Tillatelse etter forurensningsloven for Juve Pukkverk AS - pukkverk og betongblandeverk Svelvik kommune

Transkript

1 Juve Pukkverk A/S Guri Olsen Postboks SVELVIK Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/ Arkivnr: Tillatelse etter forurensningsloven for Juve Pukkverk AS - pukkverk og betongblandeverk Svelvik kommune Fylkesmannen har behandlet søknaden fra Juve Pukkverk AS om produksjon av pukk, grus, sand og singel, og m 3 fabrikkblandet betong på gbnr. 24/2 i Svelvik kommune. Vi har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Vi viser til tillatelse av og søknad om endring av tillatelse av , samt øvrige dokumenter i saken. Fylkesmannen gir Juve Pukkverk AS avdeling Svelvik (heretter Juve pukkverk) tillatelse etter forurensningsloven 1 11 og 16 til forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, og blanding av betong i Juve pukkverk, gbnr. 24/2 i Svelvik kommune. Vi har lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi vil understreke at all forurensning fra virksomheten er uønsket. Virksomheten plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter virksomheten å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven 2, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for virksomheten, viser vi til 1 Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av nr. 6 2 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av nr. 79 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Bakgrunn og søknaden Juve Pukkverk AS driver pukkverk på gbnr. 24/2 i Svelvik kommune. Pukkverksdriften er regulert i utslippstillatelse av , som er delvis erstattet av forskriftskrav i kapittel 30 i forurensningsforskriften (heretter: kap. 30). Juve pukkverk søker om produksjon av m 3 ferdigblandet betong per år, utslipp av vann fra vaskestasjon for betongbiler. I tillegg kommer pukkverksdrift som tidligere. I dag produserer Juve pukkverk ca m 3 betong i året. Juve pukkverk er innforstått med at krav i kap. 30 vil erstatte utdatert tekst i tillatelsen av Området for virksomheten er regulert til spesialområde for råstoffutvinning, landbruksområder og trafikkområder. Steinbruddet i Juve pukkverk er delt i to. I nedre del langs Svelvikveien er finknuseverket, sorteringsanlegget, verksted og betongblandeverket plassert. Her lagres ferdige steinprodukter, og det er installert transportbånd over Svelvikveien til virksomhetens kai for utskiping av produkter. I øvre del i åsen mot vest drives det aktivt steinbrudd. Flere ganger i året sprenges det stein fra bruddkanten, som senere grovknuses og fraktes videre til nedre del av pukkverket. I betongblandeverket blandes sand, sement, pukk og vann, og avhengig av årstiden noen tilsetningsstoffer, før ferdigblandet betong lastes på betongbil. Etter utført oppdrag returnerer betongbilen til Juve pukkverk, tømmer eventuelle rester og bilens trommel vaskes innvendig over et vaskeanlegg med sedimenteringsbasseng nord i pukkverket. Vann fra vaskeanlegget går ut i terrenget og ned til en liten bekk i nord som munner ut i Drammensfjorden. Overflatevann fra øvre del av pukkverket drenerer i hovedsak til samme bekk. Vann fra nedre del drener mot øst og krysser Svelvikveien i rør før det renner ut i Drammensfjorden. Saksgang Fylkesmannen ga Juve pukkverk frist til å levere en søknad om ny tillatelse etter forurensningsloven i vedtak av Søknaden er datert Tilleggsinformasjon med sikkerhetsdatablad, kart med prøvetakingspunkter og beskrivelser av prosedyrer er sendt Søknaden er sendt på høring i perioden til Varsel om gebyr av er kommentert i e-post av Tiltakets miljøpåvirkning Vann I sjøen utenfor Juve pukkverk er det registrert to forekomster av bløtbunn, en av dem som er regionalt viktig. Det er registrert et nasjonalt svært viktig ålegrassamfunn med forekomst av kransalger. Av 24 norske kransalgearter står 21 på rødlisten over truede arter. Naturtypen ålegraseng er foreslått som utvalgt naturtype fordi det er et viktig oppvekstområde for sårbare marine arter og på grunn av internasjonal vern. Ålegras er sårbar for tilslamming med partikler, som begrenser lystilgangen og reduserer plantens mulighet for fotosyntese. Databasene Vann-nett og Vannmiljø karakteriserer vannforekomsten Drammensfjorden indre ( C) som en sterk ferskvannspåvirket fjord med svak strøm. Fjorden har moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. Det er fare for at fjorden ikke når god tilstand innen 2

3 2021, som er målsettingen etter 4 i vannforskriften. Industri er oppført som en av påvirkningsfaktorene. Vann fra vask av betongbiler kan være basisk. Høy ph kan påvirke den akvatiske flora og fauna negativt. Vaskevannet kan også inneholde tungmetaller, som kan være helse- og miljøskadelige. Juve pukkverk foretar vannmålinger i to prøvepunkter der vann renner ut i Drammensfjorden. Resultater fra vannprøver tatt i 2013 viser at Juve pukkverk overholder krav i kap. 30 og overholder grenseverdier for tungmetallutslipp til vann fastsatt i tillatelser for tilsvarende betongvirksomhet. Natur Det er ikke registrert rødlistearter eller viktige naturtyper annet enn hva som er nevnt under avsnittet om vann, jf. Naturbase og Artskart. Støy Støyen kommer fra borerigg, sprengning, pigging, knuseverk, sikter, rullende materiell, dumping av stein. Støyen er delvis preget av impulsstøy. I tillegg kommer transport ut og inn av pukkverket med stein og betong. Nærmeste nabo er Svelvikveien 341 og 339 i 3161 Svelvik. På andre siden av Drammensfjorden ligger Selvik hyttefelt i Hurum kommune. Det er ikke registrert klager på støy eller støv hos Fylkesmannen de senere år. Juve pukkverk har utarbeidet en støyrapport for pukkverket i Støyrapporten viser at Juve pukkverk overholder støygrensene i kap. 30. Støv Støv vil i hovedsak komme fra knuseaktiviteten og transport. Knuseverket er utstyrt med vannpåsprøytingsanlegg og Juve pukkverk vanner veier og varelager etter behov. Støvmålinger er gjennomført og støvrapport av 2014 viser at utslippet overholder grensene i kap. 30. Transport Juve pukkverk forventer 10 ekstra utkjøringer til Fylkesvei 319 (FV 319) i løpet av en arbeidsdag på grunn av økt produksjon av betong. Uttalelser til søknaden Kommuneoverlegen i Svelvik skriver i brev av at søknaden ikke beskriver forventede endringer i støy-, støv- og trafikkbildet. Kommuneoverlegen legger vekt på trafikksikkerhet, særlig for myke trafikanter, og at grenseverdier for støy og støv i kap. 30 overholdes. Det bes om at ytterligere sikringstiltak av bruddområdet vurderes. Direktoratet for mineralforvaltning har i e-post av ingen innvendinger til at Juve pukkverk får regulert sin virksomhet etter kap. 30. Statens vegvesen har i e-post av ingen negative kommentarer til en økning på 10 utkjøringer per arbeidsdag til FV 319. Derimot er utkjørselen svært dårlig. Eier/Bruker har ansvaret for å holde avkjørsler trafikksikker, jf. vegloven 40 og 43. Det er krav til fri sikt og bilene må komme i rett vinkel på fylkesveien. Uttalelsene 1 og 2 er kommentert av Juve pukkverk i e-post av : 3

4 Produksjon av betong foregår innendørs og generer lite støy og støv. En trafikkøkning på 10 utkjøringer i løp av en dag til FV 319 tilsvarer 0,25 % av årsdøgntrafikken målt i Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen mener at Juve pukkverk trenger en ny tillatelse etter forurensningsloven. Begrunnelsen er at tillatelsen av 1999 er gammel og delvis erstattet av nytt regelverk for pukkverk. Tillatelsen av 1999 omfatter ikke betongblandeverket. I tillegg er det nødvendig å sette egne grenser for utslipp til vann. Vi har lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, og fordeler og ulemper som tiltaket forøvrig vil medføre. Kravene i vannforskriften og naturmangfoldloven 4 7 er lagt til grunn. Virksomheten har ansvar for at det utføres tiltak for å begrense skade (jf. naturmangfoldloven 12), samt å dekke kostnader ved eventuelle tiltak (jf. naturmangfoldloven 11). For å forebygge og redusere miljøulemper har vi knyttet vilkår til tillatelsen. Med kravene som er fastsatt i tillatelsen, er vår vurdering at driften vil skje innenfor en miljømessig forsvarlig ramme. Samfunnsmessige fordeler Behovet for pukk m.m. og betong i Vestfold er stor og vil sannsynligvis øke de kommende år. Juve pukkverk kan bidra til å dekke behovet for disse byggematerialene på lokalt nivå. Korte transportetapper er klimavennlig. Det er viktig at ressursene utnyttes der det allerede er etablert pukkverk og betongverk, istedenfor å beslaglegge nye arealer. Utslipp til vann og utslipp til luft Fylkesmannen baserer vilkår i tillatelsen på gjeldende krav fra kap. 30, og krav til utslipp av tungmetaller og ph fastsatt i tillatelser for tilsvarende betongvirksomhet. Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig til å konkludere med at turbiditet som skapes ved utslipp av mineralstøv i noen tilfeller kan ha en negativ effekt på økosystem i kystvann. Betong kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, som for eksempel tungmetaller. Utslippet fra Juve pukkverk har potensial til å påvirke økosystemer i kystvann og til å forurense grunnen. Vi anser det derfor ikke som nødvendig å benytte føre-var-prinsippet ( 9) i naturmangfoldloven. Fylkesmannen anser mulig forurensning av vann som den største miljøutfordringen ved Juve pukkverks aktiviteter. For å redusere mulig avrenning fra pukkverksområdet i form av støv og vaskevann fra vaskestasjonen for betongbiler, vektlegger vi at virksomheten har god kontroll på støvutslipp, avrenning og iverksetter et måleprogram for utslipp. De fastsatte krav regulerer hva og hvor mye som kan slippes ut. Vi setter krav om: Utslipp til vann: o maksimal innhold av tungmetaller o minimal/maksimal ph o maksimal innhold av suspendert stoff o oppholdstid i sedimenteringsbasseng for vaskevann Utslipp til luft: o maksimal utslipp av støv og tiltak mot støv, f. e. vanning Måleprogram 3 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av nr Lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) av nr

5 Overholdes grenseverdiene vil utslippet normalt ikke utgjøre en nevneverdig risiko for helse eller miljø. Ålegrasenger er sensibel for tilslamming. Vi har kommet frem til at utslippsgrensen på maksimalt 50 mg suspendert stoff per liter vann er strengt nok. Dette er et absolutt krav, som ikke skal overskrides på noe tidspunkt. Det betyr at man må ha god kontroll over støvmengdene i pukkverket. Vi understreker at utslippsgrensen heller ikke skal overstiges ved uvanlige forhold, som ved store nedbørsmengder. For å sikre at vilkår etterleves krever Fylkesmannen rapportering en gang i året. Med de vilkår som er fastsatt i tillatelsen er vår vurdering at kravene i vannforskriften ikke er til hinder for å gi en tillatelse etter forurensningsloven. Støy og transport Fylkesmannen setter krav til maksimalt tillatt støynivå likt med kap. 30. Støyrapport av 2012 viser at pukkverket overholder støykrav i kap. 30. Fylkesmannen mener trafikkøkningen på grunn av økt produksjon av ferdigblandet betong er liten og at avstanden til de nærmeste naboene er stor. Vi forventer et tilsvarende støynivå, selv med denne moderate økningen i produksjon av betong. Støy skal være en del av pukkverkets måleprogram. Statens vegvesen har ingen innvendinger mot 10 ekstra bevegelser per arbeidsdag på FV 319, men kommenterer at avkjørselen fra Juve pukkverk til FV 390 ikke er i henhold til krav i vegloven. Det tilligger Statens vegvesen å følge opp dette punktet, siden vi ikke har myndighet etter vegloven. Internkontroll Fylkesmannen anser en ny utslippstillatelse som en vesentlig endring ved produksjonen i Juve pukkverk. Virksomheten skal derfor tilpasse sitt internkontrollsystem til nye krav. Vi har satt frist for innlevering av ny miljørisikovurdering innen Sikring av bruddet Kommuneoverlegen i Svelvik ber om en vurdering av behovet for mer sikring av bruddkantene i Juve pukkverk. Det tilligger Direktoratet for mineralforvaltning som rette myndighet om å følge opp dette punktet. Risikoklasse Virksomheten er plassert i risikoklasse 3, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Risikoklassen gjenspeiler forurensningspotensialet til Juve pukkverk, og baserer seg på utslippets størrelse og art, potensialet for utslipp ved uhell og lignende, og forholdene i resipienten. Drammensfjorden er en svak resipient på grunn av dårlig miljøtilstand. Vi anser støyutslipp, støvnedfall og utslipp til vann som moderat. Pukkverk er en støyende industri, med stort potensiale for utslipp av støv til luft og vann. Konklusjon/vedtak Basert på en vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold, mener Fylkesmannen det er forsvarlig å gi Juve Pukkverk AS tillatelse til pukkverksdrift, samt produksjon av tonn fabrikkblandet betong per år i Juve pukkverk, gbnr. 24/2, i Svelvik kommune. Tillatelsen er 5

6 hjemlet i forurensningsloven 11 og gis med visse vilkår, jf. forurensningsloven 16. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi vurderer at den positive gevinsten for samfunnet ved at pukk, grus, sand, singel og fabrikkblandet betong produseres i Juve pukkverk veier tyngre enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensning fra anlegget. Risikoklasse settes til risikoklasse 3. For å ivareta bolighus og hytter, Drammensfjorden og grunnen i pukkverket, og for å hindre spredning av forurensning, er det satt krav og grenseverdier for utslippet fra Juve pukkverk. Frister Tema Frist Vilkår punkt Dokumentasjon på at utslipp til vann ikke er helseeller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse Miljørisikovurdering Måleprogram Årsrapport av utslippsdata for foregående år Årlig innen 1.mars 11.4 Vedtak om gebyr I henhold til forurensningsforskriftens 39 Gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven, skal Juve pukkverk betale et saksbehandlingsgebyr. Gebyret er fastsatt etter 39-4 sats 3 til kr ,-. Gebyret er varslet i brev av Juve pukkverk skriver i e-post av en klage på gebyrets størrelse. Virksomheten ønsker å bli fakturert etter 39-5 Gebyr for endring av tillatelser fordi det etter deres oppfatning dreier seg om en endring av en eksisterende tillatelse, noe som betyr mindre ressursbruk hos Fylkesmannen. Forhåndsvarsel om saksbehandlingsgebyr er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men et varsel der det gis anledning til å uttalelse seg før endelig vedtak fattes. Vi anser derfor e-posten av som en kommentar. Som vi skriver i varselet revideres gjeldende tillatelse i sin helhet. Tillatelsen er over 10 år gammel og forurensningsloven 18 3.ledd endring og omgjøring av tillatelse samt forurensningsforskriften Periodisk vurdering av tillatelsen gir Fylkesmannen muligheten til å tilbakekalle eller erstatte tillatelser med nye, når det har gått 10 år. I dette tilfelle er endringene omfattende og ikke bare av mindre karakter. Betongblandeverket er innarbeidet som ny virksomhetsområde og vi har foretatt en fullstendig oppdatering av pukkverkstillatelsen. Den nye tillatelsen gis derfor med hjemmel i 11 i forurensningsloven og hele tillatelsen blir påklagbar. Riktig hjemmel for gebyr er da 39-4 i forurensningsforskriften, som gjelder arbeid med fastsettelse av nye tillatelser. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Gebyr forfaller til innbetaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtakene om tillatelse og gebyr kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra dette brevet er mottatt, jf. forvaltningslovens 28 og forurensningslovens 85. En eventuell klage sendes 6

7 Fylkesmannen i Vestfold enten som brev til Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, 3103 Tønsberg eller på e-post til fmvepost@fylkesmannen.no. Vi ber om at klagen gjengir hva det klages på og er begrunnet. Ved en eventuell klage på gebyrets størrelse skal dere likevel innbetale gebyret. Hvis klagen imøtekommes, blir beløpet eller deler av beløpet refundert. Ta gjerne kontakt hvis det spørsmål. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Elisabet Rui fylkesmiljøvernsjef Kristina Mørk Jacobsen overingeniør Kopi til: Svelvik kommune Postboks Svelvik Ole Næss Christiansen Svelvikveien SVELVIK Drammen og Oplands Postboks 305 Bragernes 3001 DRAMMEN Turistforening Miljørettet helsevern i Postboks REVETAL Vestfold Statens vegvesen - Serviceboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Vestfold distrikt Direktoratet for Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Hurum kommune Prestegårdsalleen KLOKKARSTUA Ivar Adler Jensen Fiolveien SVELVIK Nærmiljøforum Jan Hansen Klokkarstua og Verket NJFF Vestfold Postboks Stavern Gunvor von Wolff Nelson Svelvikveien SVELVIK Ingar Christiansen Svelvikveien SVELVIK Naturvernforbundet i Nedre Fjellterrasse Barkåker Vestfold Vannområde Breiangen Vest v/ Buskerud fylkeskommune Hilde Reine Postboks DRAMMEN Vedlegg 1 Vilkårsdel - tillatelse etter forurensningsloven for Juve Pukkverk AS - pukkverk og betongblandeverk - Svelvik 7

8 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Juve Pukkverk AS avdeling Svelvik Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 10. Denne tillatelsen erstatter følgende tillatelse: Utslippstillatelse for Juve Pukkverk AS i Svelvik kommune av Tillatelsen gjelder fra dagens dato. Virksomheten må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger som ble gitt i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhet Juve Pukkverk AS Beliggenhet/gateadresse Svelvikveien Postadresse Postboks 143, 3061 Svelvik Kommune og fylke Svelvik kommune (0711) Org. nummer (virksomhet) eies av Gårds- og bruksnummer 24/2 NACE-kode og bransje Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin Produksjon av ferdigblandet betong Klima- og forurensningsdirektoratets referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Elisabet Rui fylkesmiljøvernsjef Kristina Mørk Jacobsen overingeniør 1 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

9 Side 2 av Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av Pukk, grus, sand og singel m 3 fabrikkblandet betong per år Ved vesentlige endringer skal virksomheten søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom vilkår i denne tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte, da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår av vilkårene i tillatelsen, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad, at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter virksomheten å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter virksomheten å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften) 2

10 Side 3 av 11 Virksomheten skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles til tlf. 110, jf. punkt Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Virksomheten skal ha et avvikshåndteringssystem for forhold som gjelder det ytre miljø. 3. Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger Prosess- og overflatevann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient, dersom grenseverdiene i tabellen overholdes og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i omgivelsene eller i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i Drammensfjorden, slik at tilstandsklassen endres til det negative. Følgende utslippsbegrensninger gjelder: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser Gjelder fra Maksimal konsentrasjonsgren se i utslippspunktet Suspendert stoff/ Alle aktiviteter i Juve pukkverk 50 mg/l Tillatelsen trer i kraft faststoff ph Alle aktiviteter i Juve pukkverk 5,5-7,5 Tillatelsen trer i kraft Bly (Pb) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,1 mg/l Tillatelsen trer i kraft Kadmium (Cd) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,02 mg/l Tillatelsen trer i kraft Kobber (Cu) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,2 mg/l Tillatelsen trer i kraft Krom (Cr) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,1 mg/l Tillatelsen trer i kraft Kvikksølv (Hg) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,005 mg/l Tillatelsen trer i kraft Nikkel (Ni) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,5 mg/l Tillatelsen trer i kraft Sink (Zn) Alle aktiviteter i Juve pukkverk 0,5 mg/l Tillatelsen trer i kraft 3.2 Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Vaskevann fra vask av betongbiler skal ha en tilfredsstillende oppholdstid i sedimenteringsbasseng før utslipp. Sedimenteringsbassenget skal tømmes jevnlig og sedimenter skal analyseres. Analyseresultater skal legges til grunn for avgjørelsen om massene kan benyttes i betongproduksjonen eller må leveres til godkjent avfallsmottak. Utslipp fra sedimenteringsbassenget skal ikke virke skjemmende på terrenget rundt. Hvis utslipp av vann ikke tilfredsstiller kravene i punkt 3.1, skal det gjøres rensetiltak før utslipp. Alternativt må vannet samles opp og leveres til godkjent mottak. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften) 3

11 Side 4 av Sanitæravløpsvann og annet avløpsvann Virksomhetens sanitæravløpsvann skal behandles i samsvar med krav fra kommunen. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet. 3.4 Utslippsmålinger Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann i alle utslippspunkt. Prøvetaking og analyser skal være kvalitetssikret. For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige, at utslippsgrensene overholdes og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. Nødvendig dokumentasjon skal oversendes Fylkesmannen innen Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense Gjelder fra Konsentrasjonsgrense Midlingstid: Støv/steinstøv/ partikler Alle virksomhetens aktiviteter 5 g/m 2 * 30 dager Tillatelsen trer i kraft *Gjelder mineralsk andel nedfallsstøv målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. 4.2 Støvmålinger Det skal gjennomføres støvmålinger i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare i minimum et år, og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravet overholdes og deretter i henhold til måleprogrammet, jf. punkt Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Målingene skal være representative for normal drift. 4.3 Støvdempende tiltak Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting, anlegget for blanding av betong og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Borerigg skal ha støvavsug med rensing, eller påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å dempe støving mest mulig. Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektiv støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned i -10 C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff. 4

12 Side 5 av 11 Åpne lager av pukkverksråvarer, pukkverksprodukter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen 4 /Fylkesmannen. 6. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m. m. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 5 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket. 6 4 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 5 Jf Produktkontrolloven av nr. 79 3a 6 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai

13 Side 6 av Støy 7.1 Utslippsbegrensninger Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag til fredag Kveld mandagfredag Lørdag Søndag og helligdag Natt alle døgn kl Natt alle døgn kl L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 db/5 db tillegg på natt/kveld. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 db lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L den er definert som døgnmiddel. L evening er A-veiet ekvivalent støynivå for 4-timers kveldsperiode fra kl L night er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden fra kl L AFmax er A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant Fast på 125 ms. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på virksomhetsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for ny bebyggelse av forannevnte type, som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. 7.2 Skjerming og utslippsreduserende tiltak Virksomheten skal plassere støyende aktiviteter slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. 7.3 Støy fra sprengninger Støy fra sprengninger er unntatt støygrensene i punkt 7.1. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal varsles om når sprengninger skal finne sted. 7.4 Støymålinger Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp av støy til omgivelsene, inkludert et støysonekart. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. støyretningslinjen T-1442/2012 og kap. 30) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal 6

14 Side 7 av 11 holdes oppdatert. Måling og beregning skal være kvalitetssikret og utarbeidet av uavhengig fagkonsulent. 8. Energi 8.1 Energiledelse Virksomheten skal ha et system for energiledelse for å ha kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. 8.2 Utnyttelse av overskuddsenergi Virksomheten skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Med mindre det kan godtgjøres at det ikke er teknisk eller økonomisk mulig, skal virksomheten også gjennom tiltak legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt. 8.3 Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. punkt Avfall 9.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 7. Avfall som oppstår i virksomheten, skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 9.2 Avfallshåndteringsplan for mineralavfall Dersom pukkverkets virksomhet genererer mineralavfall som lagres i mer enn 3 år eller deponeres, skal det lages en plan for håndtering av dette avfallet, jf. avfallsforskriften kapittel 17. Planen skal kunne forelegges forurensningsmyndigheten ved tilsyn. 7 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr

15 Side 8 av Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 10.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Virksomheten skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på virksomhetens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikoanalyse skal oversendes Fylkesmannen innen Forebyggende tiltak Med bakgrunn i miljørisikoanalysen skal virksomheten iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles til tlf. 110 i henhold til gjeldende forskrift 8. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 11. Utslippskontroll og rapportering Fylkesmannen 11.1 Utslippskontroll og måleprogram Virksomheten skal utarbeide og iverksette et måleprogram for støvnedfall, utslipp til vann og støy. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og beregning. Måleprogram skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes, dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. Når prøvetaking og analyse utføres av eksterne skal tjenestene være akkrediterte. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir. Når virksomheten utarbeider måleprogrammet, skal den: definere alle kjente utslippspunkter velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver vurdere relevante måleparameter, og begrunne valgte måleparameter Måleprogrammet skal oversendes Fylkesmannen innen Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr

16 Side 9 av Journalføring Virksomheten skal journalføre følgende opplysninger: Støv og vann: Opplysninger om støvnedfallsmåling og måling av utslipp til vann herunder vurderinger og eventuelle tiltak Støy: Dato og tidsrom for sprengninger, samt hvordan naboer er varslet, støymåling med vurdering Energiforbruk: Spesifikk energiforbruk per år Avvik: Dato og tidsrom for uønskede hendelser, oppfølging Opplysninger skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten Rapportering til Fylkesmannen Virksomheten skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via jf. punkt Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering, se Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 13. Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 14. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 9. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). 9 Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall 9

17 Side 10 av 11 Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 15. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. 10

18 Side 11 av 11 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser (PFOA) TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5 11