BEGRENSET BRUK AV ELVARME I NÆRINGSBYGG TEK 10: s. 2

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR 4/2010 TEK 10: BEGRENSET BRUK AV ELVARME I NÆRINGSBYGG s. 2 Høringer: Økodesignforskrift, Energimerkedirektivet, Bygningsenergidirektivet 5-6 Vikarbyrådirektivet hva innebærer dette? 4-5 Behovsstyrt ventilasjon 10 Interessegruppe for energieffektivisering 13 Integras ITB-rapport 13 Stolte NM-vinnere 14 Nytt BIM-fyrtårnmiljø 20

2 Energiforsyning I mai i år publiserte Kommunal- og regionaldepartementet nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK ). De nye kravene begrenser adgangen til tilretteleggelse for bruk av elektriske varmesystemer i bygninger. Begrenset bruk av elvarme i næringsbygg CO2-fri energibærer Dette innebærer i praksis et forbud mot elvarme i næringsbygg i motsetning til TEK 07 som åpner for unntak fra denne regelen dersom det kan dokumenteres at elvarme er den mest lønnsomme løsningen. Norsk Teknologi er opprørt over de nye energikravene og har sendt flere brev til departementet, i tillegg til å ha avholdt møte, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. - I vår høringsuttalelse og kontakt med departementet, argumenterer vi for at en regulatorisk begrensing i adgangen til bruk av elektrisitet til oppvarming ikke er i overensstemmelse med å ivareta departementets målsetning om å redusere klimagassutslipp. Vi baserer vår argumentasjon på at elektrisitet ikke genererer klimagassutslipp hos sluttbruker. Eventuelle klimagassutslipp fra kraftproduksjon reguleres i dag av utslippshandelen i EU, ETS. Dette innebærer at elektrisiteten må betraktes som en CO2-nøytral energibærer. Mange allierte Det er stor bekymring over dette i hele det elektrotekniske klusteret, samtidig som flere av høringsinstansene blant dem FAD, OED, NVE, NFO, LO, Fellesforbundet, HSH, Energi Norge og BNL var kritiske til forslaget. Blant annet reises det spørsmål om den klima- og forsyningsmessige argumentasjonen som ble ført i KRDs høringsnotat, og flere var kritiske til svake og til dels manglende vurderinger av de konkurransemessige og administrative konsekvensene av kravet. Flere ba departementet om å trekke forslaget, evt. foreta en grundigere faglig konsekvensutredning. forutsetningene som departementet la til grunn for forslaget var korrekt. Det er derfor uforståelig og utilfredsstillende at forskriften er blitt vedtatt uten at departementet tilkjennegir hvorfor man ikke tok hensyn til de vesentlige synspunkter som fremkom. Den eneste begrunnelsen for nye krav til energiforsyning som er bekjentgjort etter høringsrunden, er i pressemeldingen departementet publiserte i mai i år. Der blir kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete sitert på følgende "Vi følger opp Klimaforliket og Klimakur på byggområdet. Det innebærer å redusere bruken av elektrisitet og fossilt brensel til oppvarming og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybar energi. " Uavklart forhold til Klimaforliket og Klimakur Vår vurdering er at departementet med nye krav til energiforsyning har gått langt utover de vurderinger, anbefalinger og vedtak som er gjort i både Klimaforliket og Klimakur. Klimaforliket inneholder ingen vedtak som nødvendiggjør en generell begrensning i adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål og en dreining over til Ingen hensyn Det må fremheves at et vesentlig punkt i høringsuttalelsene var knyttet til om vannbåren varme. Den eneste relevante bestemmelsen relaterer seg utelukkende til offentlige bygg Klimakur 2020 ble etablert for å vurdere mulighetene og kostnadene knyttet til myndighetenes mål om å redusere norske innenlandske utslipp med millioner tonn innen Både i hovedrapporten og i sektoranalysen for bygg fremkommer det at bruk av elektrisitet ikke genererer utslipp av klimagasser, og det er ingen anbefalinger om å begrense adgangen til bruk av elektrisitet for å redusere utslipp. Klimakur sier faktisk at elektrifisering av samfunnet er en viktig del av klimaløsningen. Norsk Teknologis vurdering er derfor at verken Klimaforliket eller Klimakur underbygger en generell begrensning i adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål, slik statsråden påstår. Uavklarte forhold knyttet til forsyningssikkerhet Vår påstand om at Norge og Norden går inn i en situasjon med betydelig kraftoverskudd underbygges av sentrale aktører i kraftforsyningen, blant annet Statnett og Energi Norge. Samtidig fører myndighetene en offensiv politikk både for energieffektivisering og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Dette vil lede Norge inn i en fremtid med et betydelig kraftoverskudd. Også NVE og OED berørte usikkerheten knyttet til fremtidig samfunnsmessig behov for forsterket forsyningssikkerhet. OED viste blant annet til arbeidet med fornybardirektivet og arbeidet med innføring av et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet med Sverige. Lovforslaget som legger grunnlaget for dette felles sertifikatmarkedet ble lagt ut på høring 8. desember i år. NVE uttalte at det kan ligge an til betydelig norsk eksport av fornybar energi og at målet om økt Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 kraftforsyningssikkerhet gjennom å erstatte elektrisitet til oppvarming med vannbåren varme blir stadig mindre relevant. NVE kunne ikke se at KRD har gjort noen faglige vurderinger av behovet for forsterket forsyningssikkerhet som taler for redusert adgang til bruk av elektrisitet til varmeformål i bygg. Klimakonsekvenser Flere av høringsinstansene er kritiske til departementets forutsetning om at frigjort elektrisitet til varmeformål automatisk vil erstatte gasskraft med tilhørende CO2-redusjoner. NVE uttaler blant annet at økt norsk kraftuttak vil under realistiske forutsetninger ikke gi økning i den norske CO2-statistikken. Dersom fossil energi erstattes med kraft vil norske utslipp tvert om reduseres. Økt kraftuttak kan utløse økte CO2-utslipp fra den europeiske kraftproduksjonen, men de globale utslippene fra EU/ EØS vil derimot ikke påvirkes av økte kraftuttak som følge av det europeiske kvotehandelsregimet. Økonomiske forhold Norsk Teknologi mener at nye krav til energiforsyning vil medføre økonomiske kostnader som verken kan forsvares i et privat- eller samfunnsmessig perspektiv. Dette gjelder både de direkte økonomiske kostnadene knyttet til installasjon av kapitalintensive varmeløsninger, men også indirekte i form av de konkurransevridende effektene kravene vil medføre i energimarkedene. I sin høringsuttalelse viste også NVE til at vannbåren varme krever kapitalintensive installasjoner i byggene, og at disse blir mindre lønnsomme ved lavere varmebehov gjennom forskriftens krav til energieffektivitet. Det fremstår som underlig at KRD skjerper kravene til energieffektivitet, samtidig som man fjerner muligheten for næringsbygg å få unntak for krav til energiforsyning dersom det forårsaker merkostnader i et livsløpsperspektiv. Andre høringsinstanser påpekte at de økonomiske konsekvensene av forslaget ikke er tilfredsstillende utredet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet skrev blant annet følgende: "Notatet gir en lite dekkende redegjørelse for hvilke økonomiske konsekvenser de skjerpede kravene vil ha både for offentlig sektor, for næringslivet og for enkeltpersoner." Tilnærmet omsetningsforbud Den 17. mars 2010 oversendte Norsk Teknologi en EØS-rettslig vurdering av forslag til endrede energiforsyningskrav, gjennomført av professor dr. juris Erling Hjelmeng, Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Hjelmeng påpeker i sin betenkning at KRDs høringsforslag representerer en vesentlig begrensing av omsetning av elektriske produkter til oppvarming og at man her kan snakke om et tilnærmet omsetningsforbud som forutsetter en utfasing av elektriske produkter. Ifølge professor Hjelmeng råder det sterk usikkerhet knyttet til de påståtte miljøgevinstene som en vesentlig begrensing av direktevirkende elektrisitet til varmeformål vil medføre. Det kan her reises spørsmål om den eventuelle miljøgevinsten er så vidt marginal at den i den konkrete saken ikke vil kunne begrunne en restriksjon på den frie bevegelighet for varer. Som det fremgår av avsnittet om klimakonsekvenser ovenfor, mangler det en grundig og overbevisende argumentasjon for miljøgevinstene. Dette er helt avgjørende for at forskriften skal stå seg i forhold til EØS-avtalen. Konkurransevridende I sin høringsuttalelse tok også Konkurransetilsynet opp problemstillinger av konkurranserettslig karakter. Tilsynet skrev blant annet at energikravene legger begrensninger for bruken av elektrisitet, noe som vil kunne medføre en konkurransevridning bort fra elektrisitet, og dermed også bort fra elektrisitet som kommer fra vannkraft, vindkraft solenergi mv. Konkurransetilsynet anmodet derfor om at det burde vurderes å legge opp til en variant der det ikke innføres skjerpede krav som medfører et hinder for at elektrisitet produsert fra fornybare energikilder skal kunne konkurrere med andre fornybare energikilder. 3

4 Energiforsyning I denne sammenhengen er det også verdt å nevne at en barrierestudie fra Enova viser at det norske markedet for vannbåren varme er lite utviklet, preges av liten bruk av standardløsninger og liten konkurranse, og gjennomsiktighet i deler av markedet, samt mangelfull kompetanse innen planlegging og utføring. Dette understreker at det ikke er rasjonelt å tvinge forbrukerne over på disse løsningene. I strid med energiloven Forskriften må sees i lys av Arnstadutvalgets anbefalinger, som vil føre til at halvparten av elektrisitetsforbruket i bygg over tid vil fases ut. Dette vil ha betydelige konsekvenser for kraftmarkedet som allerede i dag preges Tore Strandskog av overproduksjon. Redusert etterspørsel vil utløse prisfall og økt utbygging av fornybar kraft vil bli ulønnsomt. Det er uforståelig og utilfredsstillende at forskriften er vedtatt uten at departementet i det minste har gitt til kjenne for hvorfor man ikke tok hensyn til de vesentlige synspunkter som fremkom under høringen. Vår oppfatning etter kontakt med departementet er at vi ikke når frem med våre synspunkter. Vi mener at vedtaket er i strid med Energiloven som skal sikre at elektrisiteten allokeres til de formål med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi ved bruk av markedsmekanismene. Vi har besluttet å bringe saken til ESA, avslutter Tore Strandskog. av svart arbeid. Tiltaket støttes av BA-næringen og miljøorganisasjonene. Tiltaket har vært meget vellykket i Sverige og USA. Omsorgsteknologi et lønnsomt og viktig bidrag i eldreomsorgen Norsk Teknologi i høring Norsk Teknologi var representert ved Erik Pilgaard og Oddvin Breiteig i høring i Finanskomitéen. Tiltak for energieffektivisering og omsorgsteknologi stod på agendaen. EnergiFunn 4 Det er nødvendig med nye virkemidler for å stimulere til energieffektivisering og vår anbefaling er å ta i bruk rettighetsbaserte systemer som EnergiFunn og energisparebevis, sa Erik Pilgaard. EnergiFunn er skattefradrag for energieffektivisering for husholdninger og boligselskaper. Vårt forslag innebærer at dokumenterte arbeidskostnader knyttet til energieffektiviseringstiltak, eksempelvis 50 %, trekkes fra på skatten. Tiltaket vil dessuten bidra til å styrke sysselsettingen og redusere omfanget Energisparebevis (hvite sertifikater) Energisparebevis vil stimulere energieffektivisering tilsvarende grønne sertifikater stimulerer energiproduksjon. Stadig flere land har implementert slike ordninger. Her i landet har flere fagmiljøer anbefalt forslaget; Energirådet, Grønn boks, Lavenergiutvalget, Bellona. En slik ordning belaster i liten grad offentlige budsjetter, sikrer måloppnåelse om energisparing og at de mest kostnadseffektive tiltakene gjennomføres først. Ordningen skaper dessuten nye arbeidsplasser i et marked av bedrifter som tilbyr energitjenester. Eldrebølgen krever en dramatisk omlegging av dagens omsorgstjenester. En viktig del av en bærekraftig eldreomsorgsløsning er å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme lengst mulig. De fleste eldre vil også bo hjemme så fremt det er trygt og sikkert. Danmark satser 3 milliarder på teknologi i eldreomsorgen, England og Skotland satser tilsvarende. I Norge må vi ta dette på alvor og vi foreslår at Teknologirådets anbefalinger må følges opp og Husbankens rammer må endres slik at også private kan søke om investeringstilskudd for tilpasning av egen bolig. Vi anbefaler også å yte ekstra støtte for bruk av teknologi når kommunene bygger omsorgsboliger og sykehjem, sa Pilgaard.

5 Økodesignforskrift Energimerkedirektivet NVE har nylig avsluttet høringen vedrørende ny forskrift OED har sendt ut et høringsforslag om revidert energiom økodesign som etter planen skal tre i kraft tidlig i merkedirektiv. Norsk Teknologi støtter intensjonene bak Forskriften innebærer en norsk implementering av EUs revisjonen av energimerkedirektivet. Energimerking av økodesigndirektiv som setter spesifikke miljø- og effektienergirelaterte produkter er et godt virkemiddel for å gi vitetskrav til energirelaterte produkter. Norsk Teknologi er informasjon om produktenes energimessige yteevne, og vil positiv til forslaget, så lenge det leder til hensiktsmessige bidra til at forbrukerne i større grad kan innarbeide energi produktkrav, som kan bidra til mer energieffektiv og miljøsom en del av beslutningsunderlaget ved valg av ulike vennlig produktdesign, og som stimulerer konkurransen i løsninger. Norsk Teknologi mener det er noen forutsetninger markedet for energibrukende og energirelaterte produkter. som må legges til grunn for at denne forbrukertilliten til I følge direktivet, som ble revidert i 2009, skal det i løpet merkeordningene skal ivaretas. av de neste årene utformes krav for mer enn 30 produktlevert energi som systemgrense for energikarakter grupper. Kravene utformes i form av forordninger som må Norsk Teknologi ber OED i oppfølging av Energimerkedirekfølges opp av alle land som har implementert direktivet. tivet i nasjonalt regelverk sikre at fastsetting av energimerforordninger for ni produktområder er allerede vedtatt, keskala (energikarakter - bokstav), som vi så langt kjenner blant annet gjelder dette belysningskilder i boliger. Matte fra den eksisterende merkeordglødepærer er allerede forbudt, ningen for hvitevarer, fortsatt mens det for klare glødepærer utelukkende skal basere seg på innføres skjerpede krav i flere trinn Vi jobber nå iherdig på flere levert energi. mot En annen produktgruppe arenaer sammen med en rekke Levert energi som systemsom EU nå er i sluttfasen med andre aktører for å påvirke EU og grense gir den energikarakter som å utarbeide er en forordning for nasjonale myndigheter til å se på nærmest gjenspeiler produktets varmtvannsberedere. reelle energiforbruk hos forbruker, elektrisitet som en rasjonell og Primærenergifaktor og gir dermed en god indikasjon på klimanøytral energibærer om produktet er billig eller dyrt i I forslaget til forordning for drift når det gjelder energikostnad. varmtvannsberedere er det satt Tore Strandskog, Norsk Teknologi Vi betrakter dette forholdet som krav til berederens energiytelse. særdeles viktig å ivareta. Med Ved beregning av energiytelse er levert energi som systemgrense vil fortsatt energimerket det definert en primærenergifaktor (PEF) for ulike enerfremstå som forståelig, transparent og troverdig. Det gibærere. For elektrisitet er denne faktoren satt til 2,5. er viktig for å sikre forbrukernes aksept og tilslutning til Beregningsmetodikken gjør at energiytelsen i elektriske ordningen. varmtvannsberedere på mer enn 100 liter blir så dårlig at de blir ulovlig å selge og installere i hele Europa, Norge inkluenergimerkedirektiv og Økodesigndirektiv dert, dersom dette forslaget vedtas. EU er også i gang med samordning å utarbeide krav til panelovner, komfyrer og mikrobølgenorsk Teknologi leser direktivet slik at ved utforming av ovner. Resultatet kan i verste fall bli at en rekke elektriske krav til produktgrupper som dekkes av hhv Energimerprodukter blir kraftig diskriminert, samtidig som noen blir kedirektivet og Økodesigndirektivet (2009/125/EU), skal ulovlig å selge. produktgrupper og energiberegningsmetodikk samordnes i Opplevelsen er at PEF i første rekke brukes som næringsstørst mulig grad mellom disse direktivene. politisk virkemiddel av aktører som representerer teknolodet virker å være fornuftig som utgangspunkt. Samtidig giske løsninger som baserer seg på bruk av alternative enervil vi peke på at Økodesigndirektivet, og i tilhørende forordgibærere til elektrisitet. Formålet er å gi elektrotekniske ninger som utvikles for enkelte produktgrupper, ser ut som produkter og løsninger en konkurranseulempe. Dette kan ha om sterke næringsinteresser arbeider for å introdusere negative konsekvenser av privat- og samfunnsøkonomisk primærenergifaktorer for bruk i energiytelsesberegninger, karakter, og det kan også gi insentiver til økt bruk av fossile med det formål å gi elektriske produkter en konkurranseenergibærere, noe som igjen øker klimagassutslippene. ulempe, og i enkelte tilfeller forby elektriske produkter. Vi jobber nå iherdig på flere arenaer sammen med en Norsk Teknologi tar sterk avstand fra dette. rekke andre aktører for å påvirke EU og nasjonale myndigheter til å se på elektrisitet som en rasjonell og klimanøytral energibærer, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. 5

6 Høringsuttalelse om bygningsenergidirektivet OED har også sendt ut et høringsforslag om Bygningsenergidirektivet. Norsk Teknologi mener at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig inn i norske lover og forskrifter. Den nasjonale implementeringen må også ses i sammenheng med Arnstad-utvalgets anbefalinger og konklusjoner, samt den nye stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Norsk Teknologi vil oppfordre norske myndigheter til å arbeide aktivt og raskt mot etterfølgelse av det reviderte bygningsenergidirektivet, slik at vi imøtekommer de frister for fremdrift som EU og direktivet setter. Samtidig må næringsaktørenes behov for kompetanseutvikling og etablering av ny praksis sikres med forsvarlig kvalitet. Norsk Teknologi mener milepælene og fremdriftsplanen EU har fastsatt er fullt ut forsvarlig, gitt at rammebetingelsene fra myndighetene defineres i tide. Samhandling Norsk Teknologi ser det som viktig at relevante myndigheter samhandler, også bredt med lands- og bransjeforeningene. Det reviderte direktivets forsterkede oppmerksomhet mot tekniske installasjoner i bygninger tilsier at den nasjonale reguleringen i større grad må omfatte aktive energitiltak, enn det som har vært tilfellet til nå. Norsk Teknologi vil fremheve hvordan direktivet er innrettet med et kostnadseffektivitetsperspektiv. Mange energitiltak kan virke godt i sameksistens, mens mange energitiltak vil være direkte konkurrerende. I slike tilfeller mener vi, som også direktivet i sin innretning legger opp til, at energieffektivitetsperspektivet, en kostnadseffektiv vei mot nesten null-energibygninger, må gis klar prioritet. Metodikk for beregning av bygningers energiytelse 6 Direktivet anbefaler at man fastsetter primærenergifaktor basert på årsgjennomsnittlige nasjonale eller regionale verdier. Norsk Teknologi er generelt svært kritiske til bruk av primærenergi som måleindikator i enhver regulering som er rettet mot sluttbrukermarkedet. Problemet med bruk av denne type vektingsfaktorer er at man trekker inn egenskaper ved energisystemet som forbrukerne ikke har mulighet til å påvirke, (ref høringene vedrørende Økodesignforskriften og Energimerkedirektivet). Minstekrav til energiytelse Norsk Teknologi er kritisk til de norske energikravene i byggeforskriftene som sidestiller elektrisitet med fossile energibærere og begrenser muligheten til å velge elektrisitet som energiforsyning til varme i yrkesbygg. Dersom alternativ energiforsyning medfører merkostnader over byggets levetid bør forbrukeren stå fritt til å velge elektrisitet, ettersom elektrisitet er å anse som en CO2-nøytral energibærer. Tekniske installasjoner Norsk Teknologi stiller seg svært positiv til at direktivet fremhever viktigheten av rasjonell energiforvaltning på lik linje med krav til klimaskjermens termiske egenskaper. NS 3031, energikrav i TEK10 og energimerkeordningen tar i liten grad hensyn til funksjonalitet og energieffektivitet i tekniske installasjoner, noe som vil kunne medføre store avvik mellom beregnet energibehov og faktisk forbruk. Vi mener imidlertid at det bør innføres krav til individuell måling for andre energibærere enn elektrisitet. Norsk Teknologi anbefaler derfor at det settes krav til tekniske installasjoner for automatisk temperatursenking, styring av belysning, samt integrering av kjøle-, ventilasjons- og varmeanlegg i tekniske byggeforskrifter. Slike tiltak må integreres i beregningsmetodikken i NS Nesten null-energibygg Direktivet krever også at definisjonen av nesten null-energibygg skal inkludere en numerisk indikator for primærenergi. Som nevnt er Norsk Teknologi kritiske til bruk av primærenergi som måleindikator ettersom energiytelsen da baseres på faktorer som ligger utenfor forbrukers kontroll.

7 Innleid arbeidskraft Vikarbyrådirektivet hva innebærer dette? Innenfor EU er det store forskjeller med hensyn til bruken av innleid arbeidskraft og i de innleides juridiske situasjon, status og arbeidsvilkår. Europaparlamentet og Rådet for den Europeiske Union vedtok 19. november 2008 direktiv om arbeidsleie. Implementeringsfristen er satt til 5. desember Debatter og diskusjoner om Vikarbyrådirektivet og implementeringen av dette i norsk rett verserer derfor over det ganske land for tiden. Vi i Norsk Teknologi har også våre holdninger til dette, og det vil gjenspeiles i den felles høringsuttalelsen som er arbeidet frem i NHO-fellesskapet. Nedenfor vil vi derfor konsentrere oss om å kort redegjøre, så langt det er mulig, for hva konsekvensene vil bli etter at implementeringen er et faktum. Direktivets formål Kort oppsummert kan man si at direktivets formål er å beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten av vikararbeid ved å sikre at prinsippet om likebehandling gjelder for vikaransatte, og ved å anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere. Samtidig tas det hensyn til behovet for å etablere passende rammer for anvendelsen av vikararbeid med henblikk på å bidra effektivt til å skape arbeidsplasser og til å utvikle fleksible former for arbeid. Prosessen Direktivet skal, som nevnt ovenfor, implementeres i norsk lovgivning i desember 2011, i realiteten med virkning fra Arbeidsdepartementet har for tiden et forslag på høring med vurderinger av hva som er nødvendig og hvor langt man bør gå i norsk lovgivning i forbindelse med implementeringen. Sentrale elementer i høringen Likebehandlingsprinsippet drøftes grundig i høringen. Det heter i direktivet at de innleide skal ha vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår som minst skal svare til de vilkår vedkommende ville hatt ved direkte ansettelse hos innleier. Tolkningen av begrepet vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår innebærer flere utfordringer. Det fremgår direkte av direktivet at likebehandling innebærer arbeidstidens lengde, overtidsarbeid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie og helligdager i tillegg til lønn, mens definisjonen av avlønning ikke er berørt i direktivet. Dette er overlatt til nasjonalstaten. Bare på dette punktet er det mange spørsmål som reiser seg. Det kan tenkes mange kostnadsdekningselementer som utvider begrepet lønn, for eksempel kostnader til kost, losji og arbeidstøy, uten at dette nødvendigvis er en riktig utvidelse av begrepet i denne sammenheng. Det eneste departementet er tydelig på i sin høring, er at pensjon faller utenfor likebehandlingsprinsippet. Utover dette vil nok høringsrunden innebære en del ulike synspunkt på hvor langt begrepet vesentlige arbeids- og ansettelsesvikår rekker avhengig av hvilket ståsted man har. Innleiereglenes nåværende binding til midlertidig ansettelse er også gjenstand for betydelig debatt. Per i dag er det slik at man ikke kan leie inn ansatte fra bemanningsforetak uten avtale med de tillitsvalgte utover de tilfellene der man alternativt kunne brukt midlertidig ansettelse. Dette er en streng begrensning for å kunne benytte seg av bemanningsforetak, og det er en begrensning som departementet foreslår opprettholdt. Innsynsrett for tillitsvalgte foreslås for å sikre ivaretakelse av at direktivet blir overholdt. Også dette er et punkt som det garantert vil være ulike oppfatninger av om er riktig å implementere. Unntak fra likebehandlingsprinsippet Direktivet åpner for at det kan gjøres unntak fra likebehandlingsprinsippet i visse tilfelle. Dette gjelder bl.a. for vikaransatte som har en tidsubegrenset arbeidsavtale med bemanningsbedrift, og hvor det betales lønn i periodene mellom oppdrag. Departementet foreslår i sin høring ikke å åpne for dette unntaket. Departementet foreslår imidlertid adgang til å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet der dette er basert på avtaler mellom arbeidslivets parter. Oppsummering Vi har ovenfor kun kort og nøytralt forsøkt å omtale de viktigste elementene i saken som nå er på høring og hva implementering av direktivet kan innebære. Vi må under sakens gang komme nærmere tilbake til holdninger, synspunkt og omtale av de endelige konsekvenser dette vil få for våre medlemsbedrifter. NY FAFO-RAPPORT: ARBEIDSTIDSORDNINGER SOM FRAVIKER ARBEIDSMILJØLOVENS UTVIKLING, OMFANG OG PRAKSIS Fafo-forskerne Torgeir Aarvaag Stokke, Øyvind M. Berge og Åsmund Arup Seip ser i en ny rapport på store fagforeningers adgang til å inngå tariffavtaler om arbeidstid som fraviker eller gir dårligere vern enn arbeidsmiljøloven. En slik adgang har eksistert siden 1984, og etter en lovendring i 2006 har antallet avtaler økt. Rapporten beskriver omfanget av avtaler inngått av de fire store arbeidstakerorganisasjonene Fellesforbundet, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og LO Stat. Avtalene bygger på lokale initiativ, mens det er organisasjonene sentralt som fastsetter kriteriene og betingelsene for å inngå avtaler. Til tross for at praksis fra organisasjonenes side har møtt kritikk på arbeidsgiversiden, er det relativt sjelden de undersøkte organisasjonene har avslått å inngå avtale. Rapporten kan lastes ned på 7

8 Arrangementer i februar februar Norsk Teknologis opplæringskonferanse 2011 arrangeres den 1. og 2. februar. Sett av dagene, oppfordrer fagsjef Gunnar Visnes. Konferansen har tittelen Fagutdanning - en fullendt utdanning med karrieremuligheter. Alle som jobber med fagutdanning innen tekniske fag bør ta turen til Quality Hotel Olavsgaard i februar og delta på Opplæringskonferansen. Ikke gå glipp av årets viktigste utdanningskonferanse. Last ned programmet på Byggavfallskonferansen 2011 er den tredje i rekken og arrangeres den 10. og 11. februar Også denne gangen forventes over 200 deltakere fra byggog anleggsbransjen, avfallsbransjen og myndigheter til Oslo Kongressenter Blant årets temaer er det nye regelverket om byggavfall i plan- og bygningsloven og hvilke erfaringer de ulike aktørene har med dette. Vil det nye regelverket bidra til en bedre styring av byggavfallet? Hvilke erfaringer har de med ombruk av lettere forurenset betong i Trondheim? Hva er status et år før målene i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall skal være oppfylt? Blir nanomaterialer farlig avfall i fremtiden? Dette er bare noen av spørsmålene som konferansens foredragsholdere skal besvare. Vi håper at du blir med og møter engasjerte og kunnskapsrike foredragsholdere og kollegaer fra hele landet på Byggavfallskonferansen Arrangører: Klif, BNL, NGU, RENAS, Veolia Miljø AS, NELFO, RIF, NKF og Norsas AS. Påmelding, konferansepris på: www. norsas.no Opplæringskonferansen 2011 Byggavfallskonferansen 2011

9 30. mars 1. april 6. mai mai -Vi ønsker velkommen til ny datakonferanse med nytt navn, DigitalCruise. I tidsrommet 30. mars 1. april 2011 setter vi digitale hjelpemidler på dagsorden, sier prosjektleder Thor Nilsen i Norsk Teknologi. I 2009 deltok om lag 130 tekniske entreprenører, dataleverandører og andre fagfolk på konferansen. I 2011 satser Nilsen på ytterligere økt oppslutning og frister med temaer innen nye markedsmuligheter, bedre lønnsomhet og nye energikrav. Fagdagen, i tilknytning til NELFOs generalforsamlingsarrangement, går denne gang av stabelen den 6. mai på Radisson Blu Plaza Hotel. Tema for fagdagen er Produktivitet og lønnsomhet i byggebransjen. De tekniske entreprenørene gir et viktig bidrag til moderniseringen av Norge på de aller fleste samfunnsområder. Gode installasjoner og tekniske løsninger skal bidra til god samfunnsøkonomi og god brukerøkonomi. Men samtidig er det viktig å rette et kritisk søkelys på produktivitets- og lønnsomhetsutviklingen innad i bransjen. Det er et faktum at produktiviteten i byggebransjen, herunder de tekniske entreprenørene og elektrobransjen, viser en negativ utvikling i motsetning til industrien for øvrig. Produktivitet påvirkes også i stadig større grad av offentlige regler og myndighetskrav. Vårt lønns- og tariffsystem spiller også en avgjørende rolle for produktivitetsutviklingen. Vi står foran store endringer. Fagdagen vil belyse mulige årsaksforhold rundt problemstillingen og blant annet sette fokus på hvilke tiltak som er aktuelle for å snu utviklingen. Den mai 2011 arrangeres for sjette gang den Nasjonale Elsikkerhetskonferansen på Color lines Cruise Skip Color Magic. Elsikkerhet er viktig både for samfunnet og elektrobransjen. For bransjen er det svært viktig å holde seg oppdatert og forvalte den farlige varen, som strøm er, på en forsvarlig og samfunnsnyttig måte. På konferansen vil du få høre bransjens ledende menn og kvinner foredra om aktuelle temaer. Det vil også være en utstilling i forbindelse med konferansen hvor sentrale bedrifter vil være representert. Noen av temaene blir: Brannforebygging; Her arbeides det mye med reduksjon av branner både sentralt og regionalt. Elektriske branner er et samfunnsproblem. Dette må det tas tak i. Boliginstallasjoner: Ny boliginstallasjonsnorm ble gjort gjeldende Hvilke erfaringer har bransjen med disse? Myndighetene har i både 2010 og i 2011 prioritert kontroll av nye installasjoner og installasjoner utført etter Hvilke erfaringer har myndighetene med disse kontrollene? Hvilke utfordringer har bransjen knyttet opp mot dette? Hva med fastelektrikeren? Energiøkonomisering, Energimerking, LED og Omsorgsteknologi vil også stå på dagsorden. DigitalCruise 2011 BIM i fokus -buildingsmart er et av de viktigste satsingsområdene i våre bransjer og vi setter dette temaet på dagsorden under Digitalcruiset. Videre vil det bli fokusert på bygningsinformasjonsmodell (BIM), bedre prosjektgjennomføring og økonomistyring samt nye krav til energimerking, forteller Nilsen. Program for DigitalCruise vil bli lagt ut på NELFOs websider i begynnelsen av januar. Påmelding på NELFOs fagdag Den nasjonale elsikkerhetskonferansen 9

10 VKE Behovsstyrt ventilasjon, nødvendig i Passivbygg VKE har nylig gjennomført et vellykket seminar om Behovsstyrt ventilasjon. Det pågående forskningsprosjektet reduceventilation dannet grunnlaget for seminaret som samlet over 25 deltakere fra bransjebedrifter, andre aktører i byggenæringen og fra FoU-miljøer i Norge og Danmark. Halvert energibruk Ventilasjon og kjøling bruker, i følge beregninger som ligger til grunn for rammekravene i TEK 2010, % av energibudsjettet for mange bygningskategorier. Studier tilsier at behovsstyrt ventilasjon mer enn halverer energibruken til ventilasjon sammenlignet med anlegg med fast luftmengde. For å nå målet Arnstad-utvalget foreslår, Energikrav til nybygg på passivhusnivå3 fra , kreves formålsstyrt behovsstyring av alle energikrevende installasjoner inklusiv ventilasjon. Stort energisparepotensial Prosjektet reduceventilation (Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation) skal utvikle konsepter med robust behovsstyring og spre kunnskap om energisparepotensialet i undervisningsbygg og produsere beregningsverktøy som dokumenterer energisparepotensialet tilfredsstillende i forhold til norske byggeforskrifter. Verktøyene vil bidra til bedre design, drift og vedlikehold og dermed redusere risikoen for unødvendig energibruk og driftskostnader gjennom hele levetiden til ventilasjonsanlegget. Prosjektet er finansiert av industripartnerne: VKE, Skanska, Undervisningbygg Oslo KF, Optosense og Norges forskningsråd. Øvrige forskningspartnere er SINTEF, NTNU, HiO og International Centre for Indoor Environment at the Technical University of Denmark and Energy (DTU). Prosjektet videreføres og har åpnet Prosjektleder Mads Mysen (øverst) og daglig leder i VKE, Mats Eriksson for tilknytning til flere bedrifter, enten ved deltakelse i en referansegruppe eller eventuelt ved å ta inn nye partnere. Ta kontakt med prosjektleder Mads Mysen/SINTEF (tlf / mads.mysen@sintef.no). Ny bransjesjef - Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi 10 Stig Rath (48) er ansatt i VKE med tiltredelse 1. november Han tar over stillingen som Bransjesjef Kulde når Per G Vemork etter lang og tro tjeneste fratrer stillingen i februar Stig Rath er utdannet høgskoleingeniør, med spesialisering i Kuldeteknikk. Han har allsidig erfaring fra kulde- og varmepumpebransjen, bl.a. fra entreprenør- og industrivirksomhet. Klimaanlegg (ventilasjons-, kulde- og varmepumpeanlegg inkludert automatikk og produkter) får en stadig større betydning for å løse samfunnets energi- og klimautfordringer. Behovet for, og kravene til energieffektive klimaanlegg blir stadig større så vel for bygninger som for industrielle prosesser. Jeg er overbevist om at Stig Rath vil være en utmerket representant for kulde- og varmepumpebransjen og en verdig arvtager som kan videreføre det utmerkede arbeidet Per G. Vemork har utført for bransjen gjennom mange år, sier daglig leder i VKE, Mats Eriksson.

11 HMS Strid om innsamling av EE-avfall Bakgrunnen for konflikten er at store mengder uavhentet miljøfarlig EE-avfall hopet seg opp i kommunene. Dette skyldes at flere av returselskapene, som har ansvaret for innsamlingen, innførte periodevis helt eller delvis hentestopp. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har påpekt at noen returselskaper ikke gjør jobben sin så lenge det står Eirik Remo uavhentet EE-avfall i kommunene og krevde at de aktuelle returselskapene snarlig rydder opp. Kalt inn på teppet Returselskapene ble på denne bakgrunnen kalt inn på teppet til Klif. En samlet returavfallsbransje ble enig med Klif om å snu hver stein for at innsamlingssystemene skal fungere etter hensikten. Klif var klare på at de samlet sett har en plikt til å hente inn alt EE-avfall som har hopet seg opp i de kommunale mottakene. Vi vil følge situasjonen nøye fremover for å sikre at alt EE-avfall blir innsamlet og blir håndtert på en måte som ikke blir en trussel for miljøet, sier avd.direktør Marit Kjeldby i Klif. Vil samle inn EE-avfall Klif har vært alvorlig bekymret for at returordningen for EE-avfall var i ferd med å bli skadelidende. Dette på grunn av at noen av returselskapene ikke tok sitt ansvar for at alt avfallet ble samlet inn til forsvarlig behandling. KRAV TIL RETURSELSKAPER FOR EE-AVFALL Det enkelte returselskap skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i samme geografiske område. Returselskapene skal også sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra kommuner. PRODUSENTANSVAR FOR EE-AVFALL Returordningen baserer seg på at alle produsenter og importører av EE-produkter er pliktig til å være medlem i et godkjent returselskap. Alle returselskaper skal være sertifiserte av et sertifiseringsorgan og godkjent av Klif. Returselskapene har ansvar for å samle inn og behandle EE-avfallet miljømessig forsvarlig. Oversikt over godkjente returselskaper: BASS bransjeforeningenes stoffkartoteksystem BASS er et elektronisk verktøy utviklet i samarbeid med byggenæringen for å hjelpe bedrifter til å oppfylle myndighetskrav forbundet med bruk av kjemikalier på arbeidsplassen. Siden etableringen i 2001 har BASS utviklet seg til å bli en bransjestandard i byggenæringen, og nylig ble det inngått samarbeidsavtale om bruk av BASS i bilbransjen. BASS er et system for de bedrifter som ønsker å holde orden på kjemikaliebruken, og som ønsker å samhandle med andre bedrifter om leveranse og mottak av sikkerhetsdatablader. Alle bedrifter må forholde seg til en rekke lover og forskrifter når det gjelder import, salg eller bruk av kjemikalier. Det er et krav fra myndighetene om å ha et etablert stoffkartotek som skal gi god oversikt over kjemikaliebruken i bedriften Velegnet for alle bedrifter Å basere seg på manuelle rutiner for innhenting og oppdatering av sikkerhetsdatablader kan være både arbeidskrevende og vanskelig. I dag kreves det at aktørene i næringen har stoffkartotek for prosjekter/brukersteder og for bedriften totalt sett. I tillegg skal man foreta risiko- og substitusjonvurderinger av kjemikalier som kan være skadelig for mennesker og miljø. Utviklingen av BASS har pågått siden 2001 og er nå blitt et nyttig verktøy for aktørene i byggenæringen. Systemet har i de senere årene fått mye nyttig funksjonalitet. Systemet løser en rekke lovpålagte oppgaver innenfor kjemikaliehåndtering. BASS er velegnet ikke bare for store bedrifter, men også mellomstore og små, sier Eirik Remo, HMSansvarlig i Norsk Teknologi. Systemet er utviklet i nært samarbeid med brukerne og det krever beskjedne datakunnskaper. Betalingsmodellen følger omsetningen og er gratis for alle bedrifter med en årsomsetning under 5 mill. kroner. En rekke av bransjeforeningene innenfor Bygg- og anleggsnæringen har vært med å utvikle BASS. Norsk Teknologi var en av initiativtagerne. 11

12 NELFO NELFO med i brannforebyggende utvalg Hvert år omkommer flere titalls mennesker i brann. Desember er den verste brannmåneden. For å bedre brannsikkerheten, har Regjeringen gitt DSB i oppdrag å opprette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå boligeiers forståelse og ivaretakelse av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig. Arbeidsgruppen ledes av avd.direktør Tor Terje Hanssen Suhrke i DSB. Gruppen skal vurdere ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll med brannsikkerhet i boliger. Målrettet satsing på forebyggende arbeid skal forhindre og redusere konsekvensene av branner, sier seksjonssjef Terje Hanssen, som er NELFOs representant i gruppen. Det er bred enighet i gruppen om en samstemt målsetting om høyere kontrollfrekvens av elektriske anlegg i bolig. Vi jobber med å komme frem til konkrete tiltak på dette området, forteller Terje Hanssen. Historikk Antall branner i boliger har vist en nedadgående tendens i perioden Av brannog uhellsstatistikken framgår det like fullt at mer enn 80 % av dem som har mistet livet i brann de siste ti årene har omkommet i boliger. Antall omkomne var i 2007 og 2008 det høyeste på nesten 30 år. Siden begynnelsen av 90-årene har det gjennomsnittlig omkommet 62 personer årlig på grunn av brann, og det er et klart politisk ønske om å redusere antallet omkomne. Branner medfører også tap av store materielle verdier og de siste ti årene har drøyt 70 % av de samlede erstatningsutbetalingene fra forsikringsselskapene gått til å dekke tap etter boligbranner. På denne bakgrunn reiser St.meld. nr. 35 (08-09) spørsmål ved om eiere og beboere har tilstrekkelig kunnskap om eget ansvar og risiko for brann, og om dagens brannvernkrav knyttet til boliger, samt de ordninger vi har for informasjon, tilsyn og kontroll, er hensiktsmessige. Stortingsmedling nr Stortingsmelding nr. 35 om Brannsikkerhet ( ) angir utfordringer, satsningsområder og strategiske virkemidler for å nå følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover: færre omkomne i brann, unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner, styrket beredskap og håndteringsevne og mindre tap av materielle verdier De siste par årene har vi i Norge hatt det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Denne utviklingen må vi snu, sa justisminister Knut Storberget da Stortingsmeldingen ble offentliggjort. Arbeidsgruppen skal fremlegge sin rapport i løpet av første kvartal 2011.

13 INTEGRA Interessegruppe for energieffektivisering fokus på kompetanse og markedsstøtte Interessegruppen skal spesielt å ha fokus på kompetansehevingstiltak og markedsbistand for medlemsbedriftene, mest mulig i regional regi. Her vil samarbeidet og ressursoptimaliseringen opp mot El-løftet være viktig. Fokus på kort sikt vil være utvikling av egnede verktøy og hjelpemidler for medlemsbedriftene. Mye finnes på dette området allerede. En viktig oppgave vil derfor være å kartlegge og systematisere eksisterende verktøy/ hjelpemidler, herunder kurs. Et viktig stikkord er leverandørkompetanse. På sikt ønsker Interessegruppen å kunne tilby utdanning til Energirådgiver etter Telemarksmodellen i flere deler av landet, samt implementere fagområdet i grunnutdanningen, Vg1 og Vg2. Regional aktivitet Det er ingen tvil om at NELFOs regionale apparat vil spille en viktig rolle i det videre arbeidet, og en viktig målsetting for styringsgruppen vil være å få etablert regional aktivitet, sier adm.direktør i NELFO, Jostein Skree. Interessegruppen for energieffektivisering ble formelt konstituert den 4. november. Kjell Egil Ellingsen (NELFO) ble valgt til leder for styringsgruppen som for øvrig består av Geir Ivar Pettersen (NELFO), Tom Heggum (EFO), Steinar Bakke (EFO), Gunnar Danielsen (EFO) og Geir Pedersen (NELFO). Gunnar Slotta er sekretær, og vil administrere det videre arbeidet. Tore Strandskog og Oddvin Breiteig vil delta etter behov. Alle medlemmer i NELFO og EFO vil få tilbud om å delta i interessegruppen. Det vil koste ca kr 5000,per år å være med i interessegruppen og alle som deltar må forplikte seg til å gjennomføre en minimumsskolering. Dette for å sikre et visst kvalitativt nivå på de medlemsbedrifter som skal være med, og som skal selge denne kompetansen ute i markedet. Mandat I mandatet, som er vedtatt av NELFOs hovedstyre, heter det blant annet at det skal legges til rette for en overordnet koordinering av medlemsbedriftenes markedsaktiviteter på området energieffektivisering. I første omgang skal man ha spesielt fokus på energimerkeordningen, og hvordan energimerkeordningen er døråpner for salg av elektrorelaterte produkter og tjenester. Interessegruppen skal spesielt legge til rette for markedsaktiviteter og medlemsbedriftenes kompetanseoppbygging for å utnytte mulighetene som følger av energimerkeordningen og markedets generelt økte oppmerksomhet om energieffektivisering. En sentral målsetting er å bygge opp en best mulig leverandørkompetanse og innkjøpskompetanse. Jostein Skree Integras ITB-rapport For å øke kunnskapen om fordelene ved bruk av Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner (ITB) i yrkesbygg, utarbeider Integra i disse dager en rapport som skal synliggjøre gevinstene ved bruk av ITB i yrkesbygg. Målgruppen for rapporten er byggherrer. Integras ITB-rapport vil bli lansert i forbindelse med Den Nasjonale ITB-Konferansen våren 2011, som også vil ha som bakteppe den reviderte NS 3935 ITB - Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. Store gevinster Rapporten skal gi svar på hvilke relevante tilleggskostnader som oppstår ved valg av effektive, regulerbare og funksjonelle tekniske anlegg i forbindelse med nybygg og rehabiliteringer. Har en først slike anlegg, vil det oppstå gevinster knyttet til å integrere disse på en god måte. Arbeidet med rapporten vil identifisere hvor store gevinster som utløses knyttet til bruk av ITB-relatert til bl.a. energi- og driftskostnader, færre endringer og byggefeil, økt funksjonalitet i byggene og livsløpskostnader og bedre inneklima. Erik Pilgaard Flere private og offentlige aktører stiller i dag krav om bruk av NS I samtaler med disse vil vi få svar på om det å benytte en ITB-ansvarlig er en forutsetning for å få et moderne yrkesbygg til å fungere som forutsatt. Tverrfaglig integrasjon Tall fra Prognosesenteret viser at opptil % av investeringene i et moderne yrkesbygg er knyttet til tekniske anlegg. Det er derfor ikke uvesentlig at disse fungerer som forutsatt. Med en ITBansvarlig vil byggherren bli sikret at den tverrfaglige integrasjonen blir ivaretatt. Stadig strengere krav fra myndigheter og leietakere knyttet til energi, miljø og komfort gjør det mer utfordrende for aktører i eiendomsmarkedet. Rapporten skal gi svar på hvor vidt dagens organisering av byggeprosessen gjør det krevende å oppnå et energieffektivt, funksjonelt og fremtidsrettet bygg. Integras ITB-rapport vil gi flere konkrete eksempler på de fordelene bruk av ITB gir og hvilke ulemper manglende integrasjon medfører. Med beskrivelse av fordeler ønsker Integra å vekke byggherrenes interesse for og oppmerksomhet rundt bruk av ITB. 13

14 KOMPETANSE Stolte vinnere av Yrkes-NM 2010 på Lillehammer Joachim Strømme fra Mandal Kjøleservice AS ble Norgesmester i Kulde- og varmepumpemontørfaget og er dermed uttatt til yrkeslandslaget til Yrkes-VM i London i oktober Elektriker Bernt Erlend Fridell, YIT AS, Øvre Årdal, hadde allerede tittelen inne fra konkurransen på Eliaden, men vant i landskamp mot den svenske mesteren, Andreas Holmberg, Eljao AB i elektrikerfaget. Den samme bedriften stod Fredrik Gundersen, YIT AS, Bryn Service for da han slo den svenske mesteren, Simon Hyttsten, Comel AB, i telekommunikasjonsmontørfaget. Fridell og Gundersen er regjerende norske mester og kan med denne seieren også smykke seg med tittelen best i Skandinavia. Neste gang det blir konkurranse for Fredrik Gundersen er i mai Da er det landskamp og returmøte med den svenske mesteren. Denne gangen drar svensken nok fordel av hjemmebane da konkurransen foregår på Elfack messen i Göteborg. Medaljeutdeling Fredag delte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ut medaljene til de stolte vinnerne av Yrkes-NM ulike yrkesfag ble premiert gjennom deltakelsen på Lillehammer. I alt 250 ungdommer deltok. Onsdag besøkte ministeren elektriker- og telekomstanden i Kristins hall. - Dette har vært et fantastisk mesterskap med verdige vinnere i alle fag. Vi er stolte av de dyktige deltakerne som er med på å heve statusen til yrkesfagene, sier sekretariatsleder Elisabeth over ungdommenes kunnskaper, Lange i WorldSkills Norway. systemforståelse og stayer-evne Etter åpningsseremonien møtte og at de maktet å holde hodet Kronprinsessen både en norsk og kaldt og takle tidspresset under en svensk mester i elektrikerfaget. konkurransen. Bedriftene deres og Fridell og Holmberg presenbransjen har, i likhet med oss, all terte både stand og oppgave for grunn til å være stolte av dem. Per Vemork Kronprinsessen. Hun var tydelig imponert over utforming av stand og hvor Yrkes-VM teknisk avansert elektrikerfaget begynner Joacim Strømme stakk av gårde med en premie på kr og er som årets å bli. I et intervju med NRK uttalte KronNorgesmester i kv-faget tatt ut til å prinsessen at elektrikerfaget virker spenrepresentere Norge under YrkesVM i nende og at hun godt kunne tenke seg å London oktober i Joacim vil bli elektriker. garantert få tøff konkurranse. Etter vår En suksess for kulde- og mening har han alle muligheter til å kunne varmepumpemontørfaget gå helt til topps i London. VKE stilte med 4 dyktige kandidater i Hensikten med vår deltakelse på konkurransen innen kulde- og varmeyrkesnm var først og fremst et forsøk på pumpeteknikk. Oppgaven, som var å skape økt interesse for kv-faget blant relativt krevende, gikk ut på at de skulle utdanningssøkende ungdom. Det tror bygge hver sin kompakte luft-til-vann jeg vi lyktes med, sier Per Vemork i VKE. varmepumpe med tilhørende styrings- og Kulde- og varmepumpeteknologiens rolle reguleringsteknikk. Det faglige opplegget for samfunnets funksjonalitet og utvikling var utviklet av nestorene i bransjen, Roald er udiskutabel. Spesielt for miljø, enernydal og Ragnar Dischler. Disse fungerte, gieffektivitet og fornybar energi, spiller sammen med Thomas Bergersen, vår teknologi en helt avgjørende rolle. faglærer innen kv-teknikk på Ringsaker Behovet for dyktige fagfolk med riktig vgs i Brummunddal, som dommere under kompetanse og med fokus på kvalitet er konkurransen. VKE hadde det administraderfor påkrevet. KV-faget er uten tvil et tive ansvaret. fremtidsfag som kvalifiserer til spenvi vil berømme deltakerne våre som nende, utviklende og godt betalte jobber gjorde en formidabel innsats og det ble for dem som vil satse på en karriere innen close race helt til mål. Joacim Strømme vårt fagområde. fra Mandal Kjøleservice A/S trakk til slutt Vi benytter anledningen til å takke alle det lengste strået og gikk av med seieren. sponsorene som gjorde denne konkurhan var tett fulgt av Marius H Strifeldt ransen mulig. Det hører også med til fra Kitek AS i Alta, Leif Ove Rustgaard historien at de 4 varmepumpeanleggene fra Klimanord AS i Oslo og Helge Vollan blir nå satt inn i aktivt etterbruk ved at de fra GK Norge AS i Asker. Vi er imponert skal anvendes i fagundervisningen. 14 FOTO: LAILA SANDVOLD MACDONALD Sølv til Norge i EM for elektrikerfaget Etter fire knallharde dager med montering og programmering av en KNX-installasjon i Madrid, kom Bernt Erlend Fridell fra YIT Øvre Årdal på en knallsterk andre plass og sikret dermed sølvmedaljen. Bernt Erlend ble kun slått av Markus Støger fra Østerrike, og det med knappest mulig margin. Det var så jevnt at i alle andre yrkeskonkurranser enn Europamesterskapet CYE ville de to ha delt førsteplassen. Det var i alt syv nasjoner med i mesterskapet. Bernt Erlend lå i teten hele veien, og imponerte alle med sin nøyaktighet og hurtighet samtidig som han klarte å beholde roen.

15 FOTO: PER VEMORK KOMPETANSE Fra venstre: Helge Vollan, Leif Ove Rustgaard, Marius H. Strifeldt og vinneren Joacim Strømme Prosjektet Jenter i bil og elektro har fått bevilget kr fra Utdanningsdepartementet for i større grad å kunne sikre rekruttering av jenter til bil- og elektrofagene. For å nå denne målsettingen må vi skape en holdningsendring i bedriftene, sier Knut Chr. Christensen, kompetansedirektør i Norsk Teknologi og leder av prosjektet. I tildelingen heter det at prosjektets arbeidsfelt berører tiltak i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Midlene skal anvendes til forbedring av informasjon og tiltak for å øke rekrutteringen av jenter til bil- og elektrofagene gjennom møte med rollemodeller og formidling av erfaringer og opplevelser. Jenter i Bil & Elektro er et samarbeidsprosjekt mellom ulike arbeidslivsorganisasjoner og aktører - rettet mot kvinners arbeidsliv i bil- og elektrobransjen. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle metoder for å legge grunnlag for et opplærings- og arbeidsmiljø slik at kvinner finner disse bransjene attraktive. Slik vil bedriftene klare å beholde de kvinnene som er i bransjene og kan øke andelen kvinnelige fagarbeidere i et utvalg av bedrifter i bil- og elektrobransjen. Bransjenes langsiktig mål er at kvinner skal utgjøre 20 % av arbeidsstokken Knut Chr. Christensen innen FOTO: ODDVAR LIND Nye bevilgninger til Jenter i bil og elektro 15

16 SMÅ-NYTT Panteordning for småelektronikk Et utvalg ga nylig miljø- og utviklingsminister Erik Solheim argumenter for å innføre en slik pantordning. Rapporten Et Norge uten miljøgifter sier at innføring av en panteordning overfor husholdningene kan bidra til at innsamlingsgraden øker. Dette blir særlig viktig fremover. Det kan forventes økt bruk av kvikksølvholdige sparepærer som følge av innføring av et europeisk forbud mot glødelamper fra og med 2012, heter det i rapporten. Den er skrevet av et utvalg med professor Ketil Hylland, Oslo, som leder. Utvalget peker på at panteordninger for småelektronikk og kvikksølvholdige sparepærer vil kunne møte utfordringer i forhold til utlandet. Pantebeløpet må settes så høyt at det gir forbrukerne et incentiv til å levere produktene, men ikke så høyt at det gis incentiv til å transportere slikt avfall til Norge fra våre naboland, sier utvalget. Strømforbruket øker - Norge nettoimportør av elektrisk kraft I følge ferske tall fra SSB har strømforbruket økt med 17 prosent sammenlignet med august i fjor. Økningen skyldes først og fremst den kraftkrevende industrien. Høyere forbruk og lavere produksjon bidrar til at Norge totalt sett importerer mer kraft enn vi eksporterer. Så langt i år er det produsert 77,2 TWh, syv prosent mindre enn på samme tid i fjor. Norge har hatt nettoimport i alle måneder i år, bortsett fra juli. Kutt i oljesubsidier 16 I følge det internasjonale energibyrået IEA vil kutt i subsidier til olje, gass og kull redusere etterspørselen etter fossilt brennstoff og øke konkurranseevnen for fornybar energi. Enkelte land subsidierer prisen på fossilt brennstoff med opptil 50 % som ofte medfører sløsing og overforbruk. Subsidiene utgjorde hele 1800 milliarder kroner i følge IEAs årbok, World Energy Outlook. De ikke vestlige landene vil stå for hele 93 prosent av den globale økningen av etterspørselen etter energi frem til 2035 og det er i disse landene størstedelen av subsidiene blir gitt. Avvikling av subsidiene vil i følge IEA redusere verdens energietterspørsel med 5 prosent innen 2020, samtidig som de globale CO2-utslippene vil bli redusert med 6 prosent i samme periode. IEA vil øke støtten til fornybar energi, som i dag utgjør 330 milliarder, og spår at denne vil nå 1200 milliarder i Betydelig økning i fjernvarmeforbruket Forbruket av fjernvarme var GWh i Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med Tjenesteytende næringer stod for drøyt to tredeler av fjernvarmeforbruket i Forbruket av fjernvarme innenfor tjenesteytende næringer utgjorde 68 prosent av det totale fjernvarmeforbruket i Det er tett opptil gjennomsnittet for perioden I den samme perioden økte husholdningenes andel av forbruket og lå på 21 prosent i Industriens andel har sunket siden 2000, og utgjorde 11 prosent av det totale fjernvarmeforbruket i Rekordhøye investeringer Det ble investert for 3 milliarder kroner i fjernvarmeanlegg i Det er en økning på hele 145 prosent sammenlignet med 2008, og er det høyeste investeringsnivået som noen gang er registrert. De rekordhøye investeringene kan sees i sammenheng med at NVE i perioden har gitt konsesjon til utbygging av 2,9 TWh ny fjernvarmeproduksjon, og at Enova i samme periode har gitt betydelig beløp i støtte til investeringer i ny fjernvarmeproduksjon. Det ble i 2009 investert for 2,2 milliarder kroner i produksjonsanlegg, mens 806 millioner kroner gikk til investeringer i distribusjonsanlegg. Andre investeringer utgjorde 52 millioner. Lavere pris, økte salgsinntekter Prisen på fjernvarme var i gjennomsnitt 57,5 øre/kwh eksklusive merverdiavgift i Det er en nedgang på 3 prosent sammenlignet med året før. Økt salg av fjernvarme bidro likevel til en betydelig økning i salgsinntektene. Sammenlignet med 2008 steg salgsinntektene med 11,4 prosent og var på 1,9 milliarder kroner i Mindre søppel Det ble produsert fem prosent mindre avfall i Norge i fjor enn året før. Det er første gang siden avfallsregnskapet startet i 1995 at avfallsmengden har gått ned. 78 prosent av avfallet ble gjenvunnet viser nye tall fra SSB. Husholdningene står for 21 prosent av den totale avfallsmengden.

17 SMÅ-NYTT Bygger stadig flere boliger Per utgangen av oktober er det registrert igangsatt nye boliger hittil i år i følge SSB. Dette er 4,3 prosent flere enn i de ti første månedene i fjor. Registrert igangsatt bruksareal til boliger økte tilsvarende med drøyt 7,3 prosent. Igangsettingstallene for både bolig- og næringsbygg viser en stigende trend fra et lavt nivå i fjor. Hittil i år er det påbegynt bygging av nær 3 millioner kvadratmeter bruksareal til næringsvirksomhet og aktiviteter i offentlig sektor. Det er 23 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Totalt er det satt i gang bygging av over 6,2 millioner kvadratmeter bruksareal i årets første ti måneder. Dette er en oppgang på mer enn 14 prosent, sammenlignet med samme periode i YIT AS sikrer Avinors 45 lufthavner YIT AS, Divisjon AV & Sikkerhet, har vunnet konkurransen Rammeavtale, avtale for kjøp av ID- og adgangskontrollsystem. Avtalen omfatter samtlige av Avinors 45 lufthavner. I tillegg kommer teknisk senter i Asker og kontrollsentralen i Røyken. Løsningen er basert på sikkerhetssystemet Lenel OnGuard som skal installeres ved 14 lokasjoner i Deretter skal samtlige 45 lufthavner knyttes sammen i et sentralnettverk med base ved OSL. YIT skal drifte samtlige anlegg, og anslått verdi av avtalen er over 50 millioner kroner over de neste 3-5 årene. I YIT jobber det mange og smarte hoder. Deres kombinasjon av geografisk dekning, samt evne til å dele spisskompetanse på tvers var viktige parametere for at de ble valgt, sier Avinors fagansvarlige Ole Folkestad. Prosjekter og service skal koordineres sentralt, men utføres ved lufthavnene av den nærmeste YIT-avdeling med sikkerhetskompetanse. Dette er en strategisk viktig kontrakt for YIT. Kombinasjonen av å være lokalt til stede, og gjennom et nasjonalt nettverk av sikkerhetsspesialister tilby både bredde- og dybdekompetanse, gjør oss spesielt godt rustet for å betjene store kunder med høye krav, sier divisjonssjef Gunnar Eidal. Husholdningene bruker mindre energi Energibruken i husholdningene har vist en fallende tendens helt fra 1996 og frem til i dag. I følge en undersøkelse foretatt av Prognosesenteret blir stadig flere boligeiere opptatt av energieffektivisering. Det går også frem av undersøkelsen at 89 prosent av husholdningene har elektrisitet som hovedoppvarmingskilde i dag og 52 prosent forventer samme for neste bolig. 19 prosent har varmepumpe i dag mot forventning om 59 prosent for neste bolig. Ingen oppgir sol som dagens oppvarmingskilde, men 21 prosent forventer sol for neste bolig. 17

18 SMÅ-NYTT Enova med ubrukte støttemidler Enova vil bidra til flere passivhus, men sitter på ubrukte støttemidler. Statsforetaket fikk mange tilbakemeldinger om at støtteprogrammene var kompliserte. De er nå endret og spisset, men så langt har markedet respondert med færre søknader enn ventet, uttaler avdelingsdirektør Audhild Kvam i Enova til Teknisk Ukeblad. Det er et eget program for utredning av passivhus, et program for investeringsstøtte til nybygg med passivhusstandard eller lavenergistandard og et siste program for energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg og anlegg. Vi har fortsatt midler å dele ut for 2010 og vi ønsker oss flere søknader, sier hun. På tross av at de nye programmene ble klare i juni, ligger det sannsynligvis noe treghet i systemet, tror Kvam. Vi håper at mange nå ser at våre støtteprogrammer gir en god mulighet for å realisere ambisiøse og energieffektive prosjekter, sier hun. Statusrapport om Framtidens byer Statusrapporten forteller om bakgrunnen for og hensikten med Framtidens byer, hvem som deltar og hvordan samarbeidet foregår. Den beskriver videre hovedgrepene i og smakebiter på prosjekter under følgende fire innsatsområder; Arealbruk og transport Energi og bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Halvparten av landets befolkning De 13 største byene og deres omkringliggende byregioner har om lag halvparten av landets befolkning og en betydelig del av utslippene knyttet til produksjon og forbruk. De vil stå for ca halvparten av potensialet for reduksjon av energibruk i bygg. Klimagassutslippene fra stasjonær energibruk står for ca 19 prosent av byenes samlede utslipp. Den stasjonære energibruken økte fra slutten av 90-tallet og har flatet ut den siste tiårsperioden. Forbruket av elektrisitet har økt, mens oljeforbruket har avtatt de siste 30 årene. Dette innebærer en reduksjon av klimagassutslippene, mens potensialet for energieffektivisering er stort. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte klimautslipp fra andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. En betydelig andel av tiltakene er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Utslippskutt 18 Samarbeidspartnerne er 13 byer i 9 byregioner, KS, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, NHO, HSH og Finansnæringens fellesorganisasjon. Samarbeidets fremste målsetting er å kutte byenes utslipp av klimagasser og gjøre byene bedre å leve i. Samarbeidet er inngått fordi mange av grepene hver enkelt by kan gjøre er avhengig av tett samarbeid med stat, næringsliv og andre byer og aktører. Miljøverndepartementet har ansvaret for å lede Framtidens byer og står også ansvarlig for statusrapporten Grønne elsertifikater avtalen mellom Sverige og Norge endelig i havn Etter en svært lang prosess ble endelig avtalen om et felles marked for grønne elsertifikater undertegnet den 8. desember. Systemet, som innføres 1. januar 2012, skal totalt skal gi 26,4 TWh, fordelt med 13,2 TWh i hvert land, frem til Avtalen innebærer at markedet får et større volum og flere aktører enn i nasjonale markeder. Det forventes at systemet skal bidra til økt konkurranse og mer stabile priser. Handel med elsertifikater for fornybar energi, har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind, vann og bio. Et marked for grønne sertifikater fungerer slik at produsenter av fornybar elektrisitet tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. I tillegg kan myndighetene kreve at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris. Dette gir en ekstra inntekt til produsentene av fornybar elektrisitet. Norge taper fortsatt terreng på bredbånd Norge kommer dårligere ut enn Bulgaria og Romania. De andre nordiske landene ligger helt i tet på listen over land som har godt utbygde bredbåndsnett. Bredbåndsinfrastrukturen i Norge er ikke i stand til å møte brukernes krav. Norge kommer enda dårligere ut i år enn i fjor. Kravene til hastighet øker i et voldsomt tempo i takt med enorm økning i nedlasting av filmer, bilder og dokumenter. Bedre utbygging av både faste og mobile bredbånd er derfor en nødvendighet. Det er universitetene i Oxford og spanske Oviedo som på oppdrag av nettverksgiganten Cisco har undersøkt bredbåndsutbyggingen i 72 utvalgte land over hele verden. Ca 40 millioner ytelsestester ble gjennomført. I følge undersøkelsen er 14 av disse klare til å tåle behovet, blant dem Sverige, Danmark, Finland, Island, Bulgaria, Latvia, Litauen og Romania. Sør-Korea og Japan ligger helt i tet.

19 SMÅ-NYTT Norske selskaper gjør det dårlig på klimaranking Norske Skog er det eneste norske børsnoterte selskapet som er representert på topp-20-listen over nordiske selskapers klimarapportering. Norske Skog ble nr 11 på rankingen mens de to finske selskapene Stora Enso og Nokia Group kom best ut. Selskaper på Oslo Børs kommer langt ned på en internasjonal ranking. 47 prosent av de norske selskapene besvarte undersøkelsen, mens tilsvarende i Sverige er 73 prosent. Globalt har 2500 selskaper besvart. Det er verdens største investorsamarbeid gjennom Carbon Disclosure Prosjekt som står bak rangeringen. Formålet er å kartlegge bedrifters klimautslipp og strategier for å senke utslippene. Næringslivets økonomibarometer: Endelig oppgang NoFuel skal bli størst på elektriske fremkomstmidler NoFuel skal bli Norges første og største landsdekkende forhandlerkjede på elektriske fremkomstmidler. Dette innebærer at både privat- og bedriftsmarkedet samt offentlig sektor skal få objektiv informasjon og tilbud om kjøp, leasing, finansiering og utleie på de fleste produktene som er tilgjengelige i markedet innenfor segmentene elbil, elsykkel, elmotorsykkel, elscooter og elbåt. NoFuel etablerte sin første NoFuel Concept Store i Drammen 15 nov Deretter vil det fortløpende etableres tilsvarende butikker med samme kjedeprofil i de fleste og største byene. Kjeden skal bestå av ca. 40 forhandlere innen 3 år. I tillegg vil NoFuel tilby landsdekkende serviceavtaler med eksisterende egnede verksteder. For at NoFuel skal nå sine målsetninger vil det inngås samarbeidsavtaler med aktører som ønsker å fremme miljøvennlige fremkomstmidler. Aktuelle samarbeidspartnere er energiselskaper, kommuner, leverandører, servicepartnere og miljøorganisasjoner. Endelig varsler NHO-bedriftene bedre tider. Men tross oppgang fortsetter investeringstørken og et svakt arbeidsmarked. NHO-bedriftene venter bedring i markedssituasjonen i 2011, viser Næringslivets Økonomibarometer bedrifter har svart på spørsmål om den aktuelle situasjonen og utsiktene for 2011 på områder som lønnsomhet, arbeidsmarkedet og investeringer, samt andre nøkkeltall for norsk og internasjonal økonomi. Én av tre bedrifter oppfatter markedssituasjonen som god. Neste år tror særlig bygg- og anleggsbransjen og tjenestenæringene på bedre tider. Bedriftene i NHO-næringene venter at behovet for arbeidskraft vil øke med 1,3 prosent fra 2010 til 2011, og med 1 prosent for økonomien totalt. NHO tror arbeidsstyrken vokser noe mer enn sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten vil øke fra 3 ½ prosent i år til 3 ¾ i snitt for Antallet permitteringer er sterkt fallende. Fastlandsøkonomien nærmer seg gamle høyder: - Lille julaften er vi tilbake på samme nivå som da finanskrisen inntraff for to år siden, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO. Den økonomiske oppgangen drives nå av to faktorer: Investeringene i oljesektoren vokser og privat forbruk ser igjen ut til å ta seg opp. Men Norges konkurrentland preges av lav lønns- og kostnadsvekst og lave renter. Det setter klare grenser for norsk økonomisk politikk og inntektsoppgjør, sier Steig. 19

20 BIM Nominert til årets ROSING Grønn IT Norsk Teknologi ved Agnar Holen og Thor Nilsen var blant 16 nominerte til årets ROSING Grønn IT-pris. RosingsPrisen skal bidra til å øke synligheten av ITs positive bidrag til miljøarbeid. Norsk Teknologi var nominert for nye tanker om bruk av moderne teknologi for energisparing og for å bedre miljøet, spesielt for engasjementet innen BIM og initiativ til BIMBAS, Integras initiativ for byggautomatisering med BIM. Videre for arbeidet for varedatabaser og ikke minst for lokalt engasjement av små og mellomstore bedrifter over hele landet innen dette området. Konkurransen om prisen er åpen for norske produkter, produktanvendelser samt utviklings- eller organisasjonsprosjekter, hvor IT bidrar til direkte eller indirekte miljøgevinster. Det stilles ikke krav om at alle komponenter i løsningen skal være utviklet i Norge. Løsningen vurderes ut fra prinsipper for Grønn IT. De nominerte må vise til arbeid der IKT er en viktig forutsetning for energieffektivisering, forbedring av eksisterende prosesser eller muliggjøring av nye og mer miljøvennlige forretningsmodeller eller forretningsprosesser. Juryen legger vekt på dokumenterte og potensielle miljøgevinster, samt gjenbruks- og produktifiseringsmuligheter. Det var våre allierte, Forsvarsbygg og buildingsmart Norge som vant prisen. Vi gratulerer vinnerne som vi har et utmerket samarbeid med i vårt BIMengasjement, ikke minst i våre fyrtårnprosjekter, sier Agnar Holen i Norsk Teknologi. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 1,1 milliarder kroner og har ca 950 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE, Foreningen for ventilasjon, kulde og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. Nytt fyrtårnmiljø etablert i nordregionen Etableringen av fyrtårnmiljøer i region øst og region vest har vært en ubetinget suksess. Etter samme mønster har vi nå etablert et miljø i nord, nærmere bestemt i Bodø, forteller Agnar Holen. Hensikten med å etablere disse miljøene er å gi bedriftene tilgang til relevant informasjon slik at de selv kan vurdere hvordan de effektivt kan ta i bruk buildingsmart og BIM i egen bedrift. Erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging står også sentralt. Fyrtårnprosjektene er basert på reelle prosjekter, som i nord er et nytt administrasjonsbygg for Generalinspektøren for hæren i regi av Forsvarsbygg. Det var 42 personer som representerte 20 bredrifter og kommuner til stede på det første møtet i Bodø. Hovedhensikten var å orientere om buildingsmart og BIM og hvilke dataverktøy som kreves. Videre hvilken nytte små og mellomstore bedrifter i byggenæringen kan ha ved bruk av BIM. Her ble det referert til gode eksempler. Det ble etablert en styringsgruppe bestående av Forsvarsbygg, Nordnorske entreprenører (NESO), Innovasjon Norge og Norsk Teknologi. Regionssjef Knut Wilhelmsen i NELFO er leder av gruppen som før nyttår skal utarbeide en fremdriftsplan. Thor Nilsen Agnar Holen i n te gra Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: HLF - Heisleverandørenes landsforening Svein H. Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: Mats Eriksson, daglig leder Epost: mats.eriksson@norskteknologi.no Telefon: NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: