ryggen først Inn i framtida med KRONIKK

Transkript

1 KRONIKK Inn i framtida med ryggen først H vorfor er tidsgapet mellom et nytt rusmiddel oppdages og informasjonen blir tatt i bruk av fagfolk og beslutningsmyndigheter årelangt? Dataene er gamle og tørre når de kommer fram til de som kan ta politiske beslutninger, fastslår spesialkonsulent Jane Mounteney ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hun mener at bevisst tenkning rundt ulike fremtidsscenarier, et nettverk av nøkkelinformanter og tverrfaglig samarbeid bør hjelpe forskere og fagfelt å holde bedre tritt med trendene. Av JANE MOUNTENEY Fortid London, desember 1980 «Smack in the Capital» er overskriften i utelivsbladet Time Out. Dette er den første kjente referansen til den nye trenden blant unge londonere; heroinrøyking, kjent som chasing the dragon. Tre år seinere nevner Community Drug Projects årlige rapport en økt forekomst av heroin på Londons gater og i en yngre klientgruppe. Det tar tid før de tradisjonelle tiltakene for rusmiddelbehandling blir klar over de nye brukerne, vant som de er til å arbeide med eldre injiserende heroinbrukere. I 1984 begynner «heroin-epidemi»- overskrifter å dukke opp i rikspressen. De fokuserer på problemer i Sør-London og i kommunale boligområder i Wirral. I 1985, fem år etter at trenden ble plukket opp av ungdomsmediene, lanserer den britiske regjeringen den sterkt kritiserte «Heroin Screws You Up»-kampanjen. Enda seinere, i utgis sosiologiske og etnografiske studier som beskriver den nye heroin-trenden. Hvorfor var vi så trege? Hvorfor tok det så lang tid fra et nytt rusmiddel ble identifisert eller en oppdaget en ny måte å innta et eksisterende rusmiddel, til offentligheten fikk tilgang på informasjonen? London, 1985 En artikkel kommer på trykk i The Face, et populært livsstilsblad, med tittelen «MDMA we are all crazy now». Alt blir stille i nesten to år, fram til1988 «Summer of Love». Fra da av blir «narko-gale raveparties» et tilbakevendende tema i rikspressen. Fra 1988 og utover begynner rettsmedisinske tidsskrifter å beskrive ecstasy-relaterte dødsfall. I mellomtida øker antallet toll- og politibeslag av ecstasy gjennom hele siste del av 80- tallet, men ingen omtale når ut til offentligheten. Nå har det blitt 90-åra og forskere begynner å omtale dette «nye» rusmiddelet. Ecstasy-trenden er offentlig kjent. I løpet av en periode på seks sju år hadde det britiske fagmiljøet mulighet til å få vite om disse nye trendene. Det var bare det at ingen egentlig hadde noe fullstendig bilde, ingen tok bryet med å sammenfatte alle funnene, omtalene og vurderingene. Informasjonen forble innelåst i institusjoner, etater eller sektorer og vi ventet i årevis på at de formelle systemene skulle bekrefte opplysningene. Bare tenk hva som kunne ha vært gjort i disse sju åra for å utvikle relevante forebyggings- og behandlingsstrategier for disse nye gruppene rusmiddelbrukere. Mission: Tidlig varsling? Hvorfor så trege? Hvorfor når informasjon for seint fram til forskere, politikere, planleggere og tjenesteleverandører? Vi har alltid vært avhengige av at informasjonssystemer utviklet for å overvåke rusmiddeltrender kommer tidlig ut med informasjon. Den viktigste grunnen til at det er vanskelig å oppdage nye rusmiddeltrender er at bruken finner sted utenfor et miljø som er under overvåking på det aktuelle tidspunktet. I begge eksemplene ovenfor var den nye trenden knyttet til «nye» rusmiddelbruker-grupper. Det ser ut til at vi speidet i feil retning. I begge tilfellene dukket artikler skrevet av ungdoms-, stil- eller musikkjournalister opp lenge før spesialiserte rusmiddelinformasjonskilder begynte å melde fra om trenden. I tillegg var de tilgjengelige data enten enkeltstående fenomener, ikke sammenlignbare eller «fanget» i enkelte institusjoner. Hvorfor trenger vi egentlig tidlig informasjon? Enkelt sagt gir det oss 11 rus & avhengighet - nr

2 muligheten til tidlig intervensjon. Hvis vi vet mer om spesielle bruksmønstre, kan vi utvikle mer relevante forebyggings-intervensjoner skreddersydd for spesielle behov. Vi kan også i god tid planlegge behandlingsstrategier for å hjelpe brukere med problemer. Nåtid Hva vet vi da om aktuelle trender i de unges rusmiddelbruk? Vi vet for eksempel at bruken av illegale stoffer øker over Europa sett under ett; at alderen for førstegangsbruk synker; at cannabis fortsatt er det rusmiddelet ungdommer bruker mest (etter alkohol og tobakk). Denne epidemiologiske informasjonen er nyttig, men utilstrekkelig om formålet er tidlig identifikasjon og intervensjon. For å ta behandling som eksempel, har det vært anslått at en heroinbruker som regel kommer i behandling cirka fire år etter førstegangs bruk av rusmiddelet. Derfor vil en økning i behandlingspopulasjonen snarere gjenspeile mønstre for ny rusmiddelbruk for fire år tilbake enn de nåværende mønstre. Så hvordan kan vi i dag finne ut at det er et nytt rusmiddel på gata, eller en sterk økning i bruken av et allerede kjent stoff, for eksempel at GHB oversvømmer ungdomsmarkedet? Hvordan kan vi raskt identifisere en ny mote, som ecstasyinjisering på utestedene? Det finnes en rekke tiltak over hele Europa som tar sikte på å møte problemet med for sen identifisering av nye rusmidler og nye trender for bruk. EUs «Joint Action on New Synthetic Drugs» er et eksempel på et program som hjelper oss å identifisere nye rusmidler og iverksette juridiske tiltak i medlemslandene. En noe annen innfallsvinkel er brukt for å spore nye trender. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) har sett på ungdommers kultur- og musikkmedier som en mulig nyttig indikator for nye rusmiddeltrender. 1 rus & avhengighet - nr Illustrasjonsfoto: Siri Gjølme Ved å utvikle nye indikatorer, kan følsomheten til de eksisterende informasjonssystemene økes. Heroin- og ecstasytilfellene ovenfor antyder at overvåking av ungdomskultur og media kunne være til hjelp. Aktuelle kilder ville kunne være musikk, internettsteder, motedannelse, TV-meldinger, populærlitteratur. 12 Nøkkelinformanter Å utvikle et «nettverk av nøkkelinformanter» som et supplement til de eksisterende rutinemessige overvåkingssystemene kan også være en vei å gå. Vi kan se for oss en gruppe fagfolk/rusmiddelbrukere som arbeider nær grasrota, med kontakter til aktuelle rusmiddelkulturer. At de rekker utover definerte subkulturene er svært viktig erfaring viser at nye måter å bruke rusmidler på kan utvikle seg utenfor disse. Et slikt nettverk kunne romme forskere, ungdommer, oppsøkende ungdomsarbeidere og andre feltarbeidere, politi, tollere, ansatte i ungdomsklubb, i musikk- og underholdningsbransjen eller blant rusmiddelbrukerne. Medlemmene i nettverket må velges ut fra sin evne til å fremskaffe enten forskningsbasert kunnskap eller empirisk kunnskap. Nettverkets rolle kan være å oppdage mulige nye stoffer eller trender, å være bekreftende sjekkinstans for informasjon (herunder å hanskes med de vitenskapelige vanskene forbundet med gyldigheten av «myke», lokale, kvalitative og anekdotiske data) og å formidle videre bekreftet informasjon til fagfolk og politiske beslutningstakere som har mulighet for å reagere. Et program i Berlin, etablert for å vurdere og utvikle et byomfattende tidligvarslingssystem, fant at oppfatninger og hypoteser hos sentrale ekspertinformanter var pålitelige når det gjaldt å beskrive aktuelle rusmiddeltrender da de senere ble etterprøvd ved hjelp av mer tradisjonelle kvalitative og kvantitative forskningsmetoder 2. Hvor viktig det er å også ta med injiserende rusmiddelbrukere som i et tidlig varslingssystem, kom tydelig fram i en australsk studie 3, og et nederlandsk prosjekt rekrutterte paneler av rusmid-

3 KRONIKK delbrukere til å rapportere om endringer i bruksmønstre med stor suksess. Et tysk nettsted er etablert for å tidlig å få kjennskap til nye trender og gjennomføre tidlig varsling om risikofylte stoffer. 4 Hva risikerer vi? Det ligger et spenningsfelt mellom rask informasjonsproduksjon og faren for stadige falske alarmer som kan redusere nettverkets troverdighet. Overvåking av ungdomskultur og -media kan framskaffe nyttig kildemateriale om nye trender, men disse kildene spiller også en rolle i det å initiere og utvikle trender. Vi risikerer at det å offentliggjøre et nytt rusbruksmønster kan øke sannsynligheten for at det etablerer og utvikler seg. En nettverksframtid Hvis vi ønsker å identifisere mulige trender og moter for de neste fem til ti åra, må vi finne en ny innfallsvinkel. Hvis vi vil være forberedte, proaktive og effektive trenger vi både den best mulige informasjonen så tidlig som mulig, og kreativ framtidstenkning. Altså, tenk deg at vi har etablert et velfungerende tidlig varslingssnettverk for rusmidler (Drug Early Warning DEW), bestående av nøkkelinformanter fra hele Storbritannia. 15. september 2003 Internett-fanzineoverskrift: «Sollip på gata ungdommen helt ville på nytt stoff». Denne meldingen blir plukket opp av mediaovervåkingsfunksjonen til DEWnettverket. Informasjonens troverdighet sjekkes med andre nettverksmedlemmer, og tre uavhengige kilder (en gatearbeider, en dj og en dørvakt på et utested) bekrefter samtidig en kraftig økning i bruken av dette relativt nye syntetiske stoffet på Londons utesteder. Sollip-brukere melder om enestående tripper, men er bekymret for alvorlige bivirkninger som panikkanfall og pustevansker det ser ut til å være større problemer for astmatikere. 16. september 2003 Tidlig varslingsnettverket informerer det britiske helsedepartementet om funnene. Flott. Beslutningstakerne vet om det nye stoffet og muligheten er tilstede for effektiv reaksjon og intervensjon. Så hva skjer? Scenarioplanlegging Vi har begynt å utforske og utvikle modeller som bedrer vår kjennskap til den aktuelle situasjonen. Spørsmålet er imidlertid fortsatt hvordan vi skal kunne forbedre evnen til å forutsi begynne å gjette kvalifisert og planlegge mulige framtider innen stoffmisbruksmønstre, skal vi si i 2010 eller 2020? Og kanskje enda viktigere; hvordan skal vi kunne bli bedre forberedt på å gå inn tidligere og mer effektivt når nye trender dukker opp? Både privat og offentlig sektor bruker i økende grad ulike teknikker for framtidsplanlegging og forutsigelse for å få konkurransefortrinn og forbedre effektiviteten i et sterkt svingende og konkurranseutsatt marked. En særlig teknikk, scenario-planlegging, har store muligheter på dette området. Idéen er å utvikle scenarier for mulige framtider med tanke på å se til at strategier foreligger for å takle de mest sannsynlige utfall. I siste instans er det bare et verktøy som kan gjøre fagfolk og politiske myndigheter bedre forberedt. Vi er i ferd med å sette i gang å eksperimentere med denne teknikken her ved Stiftelsen Bergensklinikkene, i tilfelle sollip skulle dukke opp! Hvilket scenario blir det denne gangen? Mulig framtid september 2003 Helsedepartementet bestiller en ekspress risikoanalyse og sammenstiller ekspertdata fra kilder over hele verden 18. september 2003 Faktaark om «sollip» (risiko og effekt) e-postes fra Helsedepartementet til alle forebyggingsog helsefagfolk over hele landet 20. september 2003 Helsedepartementet innkaller til straksmøte i tverretatlig arbeidsgruppe for forebygging, for å arbeide fram en skreddersydd forebyggingsstrategi 22. september 2003 Ulykke- og ambulansepersonell får egen «sollip-brifing». Oppsøkende enheter på utesteder blir utstyrt med brosjyrer som forteller publikum om risikoen forbundet med å ta «sollip», og så videre. Mulig framtid mars 2004 Tabloidoverskrift: «15- årig jente på sollip død av astmaanfall» 19. oktober 2005 Varmestuenes årlige rapport nevner økt «sollip»-bruk blant utestedspublikum 9. februar 2007 Den britiske misbruksdatabasen (National Drug Misuse) melder at 1 prosent av skolebarn har prøvd «sollip». Jane Mounteney har tidligere arbeidet som forskningsdirektør ved The Institute for Study of Drug Dependence, London, nå ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Oversettelse fra engelsk ved Maria Wattne 1 EMCDDA (1998) Feasibility study on detecting, tracking and understanding emerging trends in drug use, EMCDDA 2 Kraus & Domes (2000) IFT Report vol.15, Munich. 3 Hando J., et al (1998) The development of an early warning system to detect trends in illicit drug use in Australia. Addiction Research: 1998, 6 (2), p rus & avhengighet - nr

4 KRONIKK-KOMMENTAR Fotarbeidet gjøres Kronikkkommentar ved TOMMY HUSEBYE Jeg smiler mens jeg leser Jane Mounteney s kronikk. Jeg smiler fordi kronikken etter mitt syn setter fingeren på et overmodent tema for diskusjon her i Norge (og antakelig i Europa for øvrig). Hovedpoenget i kronikken er at det er vanskelig, om ikke umulig, å møte dagens og fremtidens rusbilde med gårsdagens informasjon. Jeg smiler igjen. Et ondt smil. Etter min oppfatning kan det scenariet Mounteney tegner uten videre overføres til norske forhold. Her hjemme på bjerget står vi ikke tilbake når det gjelder treghet og sendrektighet i utvikling av tiltak tilpasset nåtiden og fremtiden. Dette i grell kontrast til den hurtighet som kjennetegner ungdomspopulasjonens oppfinnsomhet og gründerarbeid på rusområdet. Noe av sendrektigheten ligger i de overvåkningsmetoder vi holder oss med. Vi bygger (i likhet med mange andre land) mye av vår rusmiddelpolitikk på kvantitative data. For så vidt ikke dumt hvis man ønsker å se endringer i en gitt populasjon over tid, men spørsmålet er om statistikken fullt ut evner å fange opp detaljene og nåtiden i forbruksbildet? For ikke å snakke om fremtiden. Favner statistikken hele virkeligheten? Gir tallene oss den kunnskap vi trenger for å kunne drive godt og innsiktsfullt rusforebyggende og rusbehandlende arbeid blant ungdom? Blir vi klokere av statistikken? Dersom vi legger til grunn at de data rus & avhengighet - nr vi har skal gjøre oss bedre i stand til å møte nye utfordringer, må svaret bli nei. Hovedårsaken ligger, som kronikken viser, i mangelen på systematiske informasjonskanaler mellom oppdagerapparatet nært tilknyttet ungdomsmiljøene, forskningsmiljøene og de politiske beslutningstakerne. Mangelen på slikt er ikke spesielt for Norge. Det som imidlertid er spesielt for Norge er at vi i langt større grad enn andre europeiske land har hatt (og har) et godt etablert oppfangerapparat spredt utover landet og med innpass i de fleste ungdomsmiljøer uten at dette har blitt benyttet systematisk. Jeg tenker på nettet av utekontakter og som frem til nå bare i begrenset grad er blitt benyttet som informasjonsleverandører. Ikke alle er klar over at Norge er relativt enestående i europeisk sammenheng når det gjelder systematisk organisert feltarbeid og dette bør kunne danne grunnlag for en vellykket tidlig-intervensjonspolitikk. Det bildet Mounteney tegner av et fremtidig overvåknings-system er spennende, dynamisk og nytenkende. I bunnen ligger at rådata/basisinformasjonen overleveres fra et nettverk av informanter som er tett tilknyttet eller en del av ungdomsmiljøene selv. Videre ser hun for seg at disse rådata kvalitetssikres for så å bringes til beslutningstakere som i løpet av få dager treffer beslutninger om iverksetting av tiltak som igjen blir satt ut i livet umiddelbart. Etter min oppfatning vil et slikt system kunne være svært virkningsfullt. Spørsmålet er bare om alle ledd innehar den nødvendige fleksibilitet og evne til omstilling som er nødvendig for at det skulle fungere? Frykten er 14 ikke først og fremst knyttet til informantene som ofte beveger seg i en lite byråkratisk kontekst, men det kan være betimelig å lure på om beslutningstakerne kan utvise den samme fleksibilitet. Dette betyr ikke at et slikt system bør avvises på pragmatisk grunnlag (tvert imot, her er det bare å kjøre på) men en slik overvåkningsordning vil kreve vilje til endring og nytenkning fra så vel politiske beslutningstakere som fra de som administrerer politikken. Fremtiden vil vise om viljen til endring er tilstede. Uansett håper jeg Jane Mounteneys kronikk kan fungere som en tankevekker for beslutningstakere i feltet. Det finnes ingen grunn til å bortforklare det scenarie hun beskriver og det er etter vårt syn ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved relevansen for Norske forhold. Etter min mening er det på sin plass å ønske Jane Monteney velkommen til Norge og håper at hun vil fortsette å bidra til å sette søkelys på Norsk rusmiddelpolitikk. Jammen måtte det en engelskmann(kvinne) til! Tommy Husebye er barnevernpedagog og har vært mangeårig leder for Landsarbeidsgruppa for utekontakter (LUK) tommy.husebye@kiof.no

5 KRONIKK-KOMMENTAR Idealer og realiteter Kronikkommentar ved ASTRID SKRETTING Hvordan skal vi bli bedre i stand til å holde oss oppdatert når det gjelder nye narkotiske stoffer som dukker opp i ungdomsmiljøene, eller så tidlig som mulig bli oppmerksom på nye inntaksmåter for substanser vi allerede kjenner? Problemstillingen er på alle måter viktig og relevant. I sin kronikk kommer Jane Mounteny med forslag til hvordan vi kan bygge opp tidlige varlingssystemer slik at vi mer eller mindre umiddelbart kan reagere. Det er åpenbart at vi trenger et bedre informasjonssystem enn det vi har i dag, for å være mest mulig à jour med den aktuelle situasjonen. Som Jane Mounteny peker på, er slik informasjon av vital betydning hvis en skal ha mulighet til å sette inn adekvate tiltak både med sikte på forebygging og behandling. De elementene hun nevner vil være viktige deler av et slikt informasjons- eller varslingssystem og en vil finne at tilsvarende elementer inngår i de lokale eller nasjonale informasjonsog varslingssystemene som de enkelte EU-landene har etablert i forbindelse med EUs «Joint Action on New Syntethic Drugs». Slik jeg ser det, er imidlertid verden noe mer komplisert enn slik Jane Mounteny framstiller den. I denne forbindelse tenker jeg ikke først og fremst på den manglende realismen i det ideelle scenariet hun trekker opp både med hensyn til å organisere risikovurdering og det å produsere informasjon til fagfolk og offentlighet i løpet av en uke. Å ha et mest mulig oppdatert bilde av situasjonen er som nevnt en nødvendig, men langt i fra tilstrekkelig betingelse for å sette i gang «mottiltak». Om en skulle få i stand et «ekspresssystem» for å framskaffe informasjon som skissert i kronikken, hvordan kan hun være så sikker på at vi da ville kunne stoppe eller bremse bruken/ inntaksmåten av det aktuelle stoffet? Er ikke ett av mange problemer når det gjelder å bekjempe uønsket bruk og misbruk av rusmidler, at de virkemidlene vi har tilrådighet ikke fungerer slik vi skulle ønske? Eksempelvis må vi vel erkjenne at den informasjonen som produseres i liten grad tas til følge i de aktuelle miljøene. Hva med egendynamikken i ulike ungdoms- /misbrukerkulturer når det gjelder bruk/bruksmåter av narkotiske stoffer? All erfaring tyder på at kreftene innad i ulike ungdomskulturelle miljøer er sterke og at det er begrenset i hvilken grad en gjennom offentlige tiltak har mulighet for å gripe inn og påvirke disse. Har vi tilstrekkelig grunnlag for å si at behandlingen vi har til rådighet gir de forventede resultater? Er ikke dagens virkelighet at vi alt for ofte ser at behandlingstiltakene kommer til kort blant annet i mangel på adekvate tilnærminger til ulike klientgrupper? Det vil således ikke være tilstrekkelig at behandlingstiltakene får informasjon om nye stoffer/bruksmåter for å sette inn adekvat behandling. Hva med mulige negative effekter av sterk fokusering på nye narkotiske stoffer/inntaksmåter? Hvordan finne balansen mellom saklig informasjon og de mange tabloide medieoppslag som langt på vei vil kunne fungere som «reklame» og/eller bidra til å alminneliggjøre et narkotisk stoff? Selv om det i ettertid er lett å se at samfunnet skulle vært tidligere ute med tiltak både når det gjaldt informasjon/forebygging og behandling for bruken av ecstasy, var det vel ingen gitt å vite hvordan bruken av stoffet ville utvikle seg. Vi vil heller aldri kunne gi noe svar på om bruken av ecstasy hadde vært mer eller mindre utbredt i 2002 om det var blitt satt inn mottiltak på et tidligere tidspunkt. Som allerede sagt, er det åpenbart at vi ikke er flinke nok når det gjelder å følge med i utviklingen av nye stoffer og nye trender i bruk/misbruk. Vi bør imidlertid ikke bli så naive at vi tror utviklingen av bedre «følehorn» vil kunne forhindre at nye stoffer eller nye bruksmåter får innpass. Det er sterke krefter som drar i andre retninger. Astrid Skretting er forsker, ansatt ved SIRUS as@sirius.no 15 rus & avhengighet - nr