Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011

Transkript

1 Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011 Grunnlag for denne rapporten er evaluering av programmet som ble foretatt det siste studieåret og rapporter fra FS. I tillegg ble de foretatt manuell telling i FS. Rapporten tar utgangspunkt i malen og punktene som HSL-fakultetet har bedt instituttene om å diskutere, samt i noen tema som Avdeling for utdanning har bedt enheten om å rapportere om. Samtidig bygger rapporten på kvalitetssikringsrapporten for visuelle kulturstudier, studieåret 2009/2010. DEL I TALL OG KOMMENTARER 1)Gjennomføring og frafall Masterprogrammet i visuelle kulturstudier har oversiktlige studentkull, og det har derfor blitt foretatt en manuell opptelling i FS, i student samlebilde. Det gir en mer nøyaktig oversikt over gjennomføring, studieprogresjon og eventuelt frafall. I tabellen er det ført opp tall fra kullene som begynte høsten 2006 til høsten 2009 og som burde ha fullført studieløpet innen våren 2011, etter normert tid. I tillegg er det notert midlertidige tall for kullene som begynte høsten 2010 og høsten Fullført normert tid Fullført etter normert tid Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008 Høst 2009 Høst 2010 Høst Ikke begynt* Sluttet 1 1 Aktiv Permisjon Begynt på studiet Totalt *ikke begynt = takket ja til plassen, men begynte ikke på programmet Tabellen viser at det er lite frafall fra programmet. I løpet av 5 år har det kun vært 2 studenter som har sluttet på programmet, og det er totalt kun 4 studenter som ikke har begynt. Ut ifra erfaringen fra opptaket de siste 2 åra, er det også svært få studenter som takker nei til studieplassen. Programmet er adgangsbegrenset med 10 studieplasser hvert år, samtidig som det er det eneste tilbudet innen visuell antropologi i Norge. Det medfører at det er forholdsvis høye opptakskrav. Søkerne må skrive et notat hvor de beskriver sin motivasjon for studiet og skisserer hvordan de ønsker å bruke visuelle kulturstudier, både i forhold til sin tidligere utdanning og i forhold til planer for framtida. Den største søkerandelen har programmet blant kvotestudentene, hvor programmet har 3 plasser, og blant internasjonale selvfinansierte søkere, hvor det er 2 plasser. Spesielt blant disse gruppene har andelen godt kvalifiserte søkere økt de siste åra. De resterende 5 plasser er for nordiske søkere. Enda det har kommet en god del kvalifiserte søkere til disse plasser, hadde det vært ønskelig å rekruttere flere nordiske søkere til programmet. Erfaringen fra opptaket for oppstart høsten 2011 viser blant annet, at det kan være vanskelig å fylle opp plassene med nordiske søkere, dersom enkelte takker nei til tilbud om studieplass. Reglementet for tildeling av kvoteplasser har medført at programmet i de siste åra har blitt pålagt å ta opp 1 søker fra øst, i tillegg til 2 fra sør. Dette har vært en utfordring, fordi partneruniversitetene til programmet ligger i land som hører inn under sør, og det har vært få kvalifiserte søknader fra 1

2 land i øst. De siste 2 åra har likevel antallet kvalifiserte søkere fra øst økt, og det har vært god mulighet til å oppfylle kravene om plassfordelingen. Det er få studenter som bruker mer enn normert tid til å fullføre programmet. Studentene får god og tett oppfølging gjennom hele studietida, og de fleste emner i programmet gis ikke parallelt gjennom hele semesteret, men etter hverandre. Emnene har en logisk rekkefølge i forhold til læringsmål og innhold, og kunnskapen som studentene har ervervet i et emne er grunnlaget for det påfølgende emnet. For eksempel tar SVF-3103 som gis i 2. semester utgangspunkt i studentenes erfaringer med team-filmen som de har laget i 1. semester. For kvotestudentene og delvis for de andre internasjonale studentene kommer i tillegg, at de kun får oppholdstillatelse (og finansiering) for studieperioden. Når studenter går utover normert studietid, er det ofte pga sykdom eller andre private forhold som gjør det vanskelig å fullføre programmet på normert tid, spesielt siden det er lagt opp til tett og intensiv undervisning. I disse tilfeller lages det avtaler med studenten hvor det settes opp en plan for hvordan og når studenten skal fullføre. 2)Eksamensresultater Karakterfordeling i emner i visuelle kulturstudier høsten 2010 og våren 2011 Emne Emnenavn Antall møtt A B C D E F snitt SVF-3103 Processing field experiences and B acquiring analytical perspectives SVF-3105* Film in cross-cultural research B SVF-3106* Film as practice led research SVF-3903 From fieldwork experience to ethnographic film and text B *Emnene SVF-3105 og SVF-3106 er åpne emner som tilbys for studenter som ikke er på programmet. Emnene konsentrerer seg rundt deler av programmets emner, og studentene følger tilsvarende deler av undervisningen, men har egen eksamen. På SVF-3106 var det registrert 1 student vår 2011, men vedkommende tok ikke eksamen. Emne Emnenavn Antall møtt Bestått Ikke bestått SVF-3101 Approaching social realities: Understanding other peoples' life-worlds SVF-3102 Conveying social realities: Exploring audio-visual narrative strategies SVF-3104 Entering the Master Research Project Themes, Problems and Strategies Karakterfordelingen gjenspeiler den gode progresjonen til studentene på programmet. Det ser ut til at karakteren F ikke regnes inn i karaktergjennomsnittet i rapporten gjennomføringsfakta emne i FS. Dersom F hadde inngått i beregning av gjennomsnittet, ville det ha vært C i emnet SVF At gjennomsnittet på emnene med karakterskala A F er forholdsvis høyt, er ikke uvanlig sammenlignet med andre masterprogram ved fakultetet (jf. utdanningsmelding for UiT 2009/2010). I fjorårets kvalitetsrapport for programmet rapporteres det om lignende karakterfordeling og gjennomsnitt. Grunnen til det kan være at programmet har strenge opptakskrav og at studentene får god oppfølging gjennom hele studieperioden. Fagmiljøet for visuelle kulturstudier beretter om problematikken i forhold til studiets krav til engelsk som akademisk språk, spesielt i forhold til kvotestudenter. Disse kommer ofte fra land, der fransk er et av hovedspråkene, siden programmet har avtaler med universitetene i disse land. Selv om søkerne må dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i engelsk for å bli tatt opp, og selv om det legges vekt på engelskkunnskaper ved opptak, er erfaringen at mange av studentene sliter med å skrive på engelsk 2

3 som akademisk språk (jf. studieprogramrapport for studieåret 2009/2010). Tidligere har studentene fått midler for språkvask av masteroppgaven før endelig innlevering, men grunnet instituttets økonomiske situasjon kunne dette tilbudet ikke opprettholdes våren Problematikken med engelskkunnskaper er imidlertid noe som også andre internasjonale program opplever. Høsten 2011 er det startet opp et skrivesenter i regi av Senter for Samiske Studier, der internasjonale studenter kan få hjelp til språkvask og til skriving av oppgaver av studenter med engelsk som morsmål eller av andre som har svært gode engelskkunnskaper. Som en del av dette tilbudet, gis det også kurs ved UB i litteratursøk, referanser etc. og det gis et heldagskurs i akademisk skriving, der det fokuseres problemstilling, forskningsspørsmål, argumentasjon, struktur etc. Dette tilbys som pilotprosjekt ved HSL-fakultetet høsten For studentene på visuelle kulturstudier kan dette tilbudet være svært nyttig i forhold til bruk av engelsk som akademisk språk. DEL II EVALUERINGER Det har ikke blitt foretatt evaluering av emner det siste studieåret, på grunn av manglende ressurser i den administrative staben ved instituttet. Det er laget en oversikt over når hvilke emner skal evalueres, som ble godkjent i programstyret for visuelle kulturstudier våren 2011, og som tilsvarer kravene i UiTs kvalitetssystem. Faglærerne står fritt til å evaluere emner utover de som er oppført i oversikten. Grunnet den tette kontakten med studentene i løpet av studietida, får faglærerne også en god del tilbakemelding utenom evalueringene. Programmet ble evaluert våren Evalueringen ble foretatt muntlig, med lederen for programstyret, en gruppe på 4 studenter fra kullet som fullførte våren 2011 og en studiekonsulent. På evalueringen ble det tatt opp følgende tema: programmets oppbygging og emnenes innhold, arbeidsbelastning for studentene, læringsmiljø og administrasjon av programmet. 1)Ekstern evaluering av programmet, høsten 2010 Høsten 2010 ble det foretatt en ekstern evaluering av programmet etter forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø, 39 2 c. Evalueringen inkluderte alle emner i visuelle kulturstudier som inngår i programmet, og den eksterne tilsynssensoren fikk tilsendt emnebeskrivelser, pensumlister, studieplanen, eksamensforskrift samt annen relevant informasjon. Mot slutten av høstsemesteret ble evalueringen oversendt fagmiljøet i form av en rapport med grundig gjennomgang av emnebeskrivelser, eksamensordninger, spesielt i forhold til læringsmål og programmets oppbygging. Evalueringen var generelt positiv, og programmet ble godkjent i henhold til evalueringens mandat. Det ble likevel påpekt noen aspekter som fagmiljøet ble bedt om å følge opp. Fagmiljøet er i gang med dette arbeidet, blant annet i forbindelse med en endring i studieplanen. 2)Revisjon av studieprogram fra høsten 2012 Fagmiljøet for visuelle kulturstudier har gjort en revisjon av studieplanen, som vil gjelde fra høsten Revisjonen innebærer en omstrukturering av innholdet i emnene SVF-3103 og SVF-3104, som gis i 2. semester. Istedenfor å ta et emne på 20 studiepoeng og et på 10, skal studentene ta 3 emner på 10 studiepoeng. SVF-3103 legges ned, og det opprettes et nytt emne på 10 studiepoeng, som fokuserer på kvalitative forskningsmetoder og metodologiske perspektiver. SVF-3104 er revidert slik at det fokuserer på antropologisk teori og epistemologiske spørsmål og skal gi studentene relevant teoretisk bakgrunn for masterprosjektene. I tillegg opprettes det et nytt emne om visuell etnografi, som ser på visuell etnografi i ulike disipliner og fokuserer på tema innen antropologisk teori, epistemologi og metodologi. Dette emnet skal være åpent for studenter fra andre masterprogram og skal også være mulig å ta som enkeltemne. Undervisningen legges opp slik at det nye emnet som erstatter SVF-3103 gis tidlig i vårsemesteret, mens de to andre settes opp parallelt etter at det første emnet er ferdig. 3

4 Endringene medfører at emnene har klarere innhold og struktur, i og med at teori og metode undervises mer atskilt enn det gjøres nå. I tillegg vil det være større fokus på det teoretiske kjerneområdet til visuelle kulturstudier, og studentene vil få et bedre teoretisk fundament for masterprosjektet sitt. Endringene ble gjort både på grunn av tilbakemeldinger fra studenter, blant annet i programevalueringen våren 2011, og fagmiljøets erfaringer. I forbindelsen med endringene i emnebeskrivelsene er det også fulgt opp av aspekter som påpekes i den eksterne evalueringen av programmet. Fagmiljøet fikk blant annet tilbakemelding på at læringsmål var formulert vagt i enkelte emnebeskrivelser og at beskrivelser av eksamen til dels var uklare. Det ble videre etterlyst en fyldigere beskrivelse av enkelte emner. Dette ble det tatt hensyn til i forbindelse med revisjon av de tre nevnte emnene. Tilbakemeldingen skal følges opp også i forhold til de resterende emnebeskrivelser, innen de vanlige fristene som fakultetet har for revisjon av emner for vår og høst. I forbindelsen med revisjon av emnene og tilsvarende endringer i studieplanen, har også beskrivelsen av opptakskravet for programmet blitt endret. Det er lagt inn et krav om at søkere må ha gjennomsnitt C eller bedre i det norske karaktersystemet. Dette har ikke stått i studieplanen hittil, men har i praksis blitt lagt vekt på ved opptak. Utover det er det lagt til en setning om at motivasjonsbrevet også skal inneholde ideer for masterprosjektet. Dette for at fagmiljøet for visuelle kulturstudier kan vurdere hvorvidt studentenes prosjekter ligger innenfor deres kompetanseområde. I den eksterne evalueringen av programmet ble det videre etterlyst en sensorveiledning for emner i visuelle kulturstudier. Det ser ikke ut til at det eksisterer en egen sensorveiledning for faget, hittil har det blitt brukt sensorveiledningen for sosialantropologi. Selv om sosialantropologi er en viktig del av faget, kan det være hensiktsmessig å utarbeide en egen sensorveiledning for visuelle kulturstudier, der blant annet relevansen av den filmfaglige komponenten framgår. Per i dag eksisterer det heller ikke en sensurprotokoll i FS, der vurderingen av filmen framkommer. I emnebeskrivelsen for SVF står det at filmen og masteroppgaven vil telle likt ved vurderingen og at muntlig eksamen kan justere karakteren. Det burde derfor være et eget felt for vurdering av filmen på sensurprotokollen. DEL III ANNET 1)Læringsmiljø På evalueringen av programmet ga studentene generelt positiv tilbakemelding på læringsmiljøet. Studentene likte den internasjonale sammensetningen av programmet, men opplevde det totale antallet med 20 studenter på programmet som ganske lite. Studentene ønsket seg større kontakt med studentene på masterprogrammet i sosialantropologi. Inntil for et år siden hadde de god kontakt med disse studentene, fordi de delte lesesal. Etter at masterstudentene i sosialantropologi fikk lesesal i Breiviklia, har den kontakten blitt borte, og studentene på visuelle kulturstudier savnet blant annet de faglige diskusjonene med sosialantropologistudentene. Studentene ønsket også å delta på felles arrangement eller ekskursjoner med studenter på andre internasjonale masterprogram ved fakultetet. Problematikken rundt lesesalsplassene har blitt diskutert ved instituttet. Utfordringen er at det ikke er tilstrekkelig plass i Breiviklia for alle studenter ved instituttets program. Siden visuelle kulturstudier har både undervisnings- og redigeringsrom i Hus 5, er det dessuten lite hensiktsmessig å flytte lesesalsplassen til studentene på programmet til Breiviklia. Det er likevel ønskelig å gi både studentene på master i sosialantropologi og visuelle kulturstudier bedre mulighet til å danne et faglig og sosialt nettverk. Høsten 2011 har det blitt opprettet et tilbud om filmseminarer for begge studentgruppene. Filmseminarene er obligatorisk for studenter på visuelle kulturstudier og valgfri for studenter på master i sosialantropologi. De er lagt til en dag, der studentene på sosialantropologi 4

5 ikke har undervisning. Det må avventes hvor vidt studentene på sosialantropologi benytter seg av muligheten for filmseminarene. I tillegg har studentene på visuelle kulturstudier deltatt i instituttets sosiale fagdager. På fagdagen høsten 2010 presenterte blant annet to studenter fra 2. studieåret sine masterprosjekt. Våren 2011 var det dessverre lite deltakelse fra studentene, selv om fagdagen var spesielt rettet mot masterstudenter og ble avholdt på engelsk. Det er et sterkt ønske fra instituttet at studentene fra visuelle kulturstudier deltar i fagdagene, ikke minst for å bli bedre kjent med de andre (master)studentene ved instituttet. Utfordringen kan være å holde dagen undervisningsfri. Instituttet har nå gått over til å sette dato for fagdagen i sammenheng med undervisningsplanlegging for det kommende semester, for å være sikker på at studentene ikke har undervisning på fagdagen. Studentene i 1. semester på visuelle kulturstudier deltar på en ekskursjon sammen med studentene på master i urfolksstudier høsten Fagmiljøet for visuelle kulturstudier har fått tildelt midler fra utdanningsfondet for denne turen, og turen er integrert i undervisningsplanen for studentene i 1. semester. Studentene ga videre tilbakemelding på at oppbygging av emnene ga noen utfordringer i forhold til læringsmiljø, spesielt i løpet av det første studieåret. Et viktig aspekt i programmet er at studentene skal jobbe sammen på tvers av faglig og kulturell bakgrunn. Enda studentene satte stor pris på det, blant annet fordi det var en god forberedelsep å senere arbeidsliv, påpekte enkelte at det kunne være en utfordring, når samarbeidet ikke fungerte som ønsket. Studentene ønsket seg en mulighet til å gi tilbakemelding på eventuelle problem med samarbeidet, helst enkeltvis i samtale med en ansatt. Det er lagt opp til at studentene som har samarbeidet om å lage team-film det første semesteret, sammen gir tilbakemelding om hvordan arbeidsprosessen har gått, i slutten av semesteret. Men studentene opplevde det ikke som mulighet til å gi tilbakemelding på aspekter som gjaldt samarbeidspartneren. På programevalueringen ble det diskutert mulige løsninger, og et forslag var å sette opp obligatorisk tilbakemelding men hver enkelt student, etter at studentene var ferdig med mini-feltarbeidet. Utfordringen med det kan være at det vil kreve ekstra ressurser fra de fagansatte. Noen studenter, spesielt de som hadde sosialantropologi i sin bachelorgrad, ønsket at de i større grad kunne bli kjent med fagmiljøet for sosialantropologi og eventuelt å kunne ta emner i faget. Generelt er det mulig å ta emner i sosialantropologi for studenter på visuelle kulturstudier, men utfordringen kan være at de fleste emner på master i sosialantropologi tilbys på norsk. Utover det kan det være vanskelig for studentene på visuelle kulturstudier å faktisk ha overskudd til å følge ekstra emner. Våren 2011 har enkelte fagansatte i sosialantropologi undervist på emner i visuelle kulturstudier, og det har blitt tatt i mot veldig godt av både studentene og faglærerne. Det er ønskelig å fortsette med det, så lenge det ressursmessig er mulig. Studentene meldte videre tilbake at de hadde savnet en administrativ ansatt å henvende seg til. Grunnet den administrative situasjonen ved instituttet, har studentene på visuelle kulturstudier i løpet av det siste studieåret sannsynligvis fått dårligere oppfølging enn studentene på de andre programmene. Studentenes arbeidsbelastning Studentene berettet om at arbeidsbelastningen på programmet var ganske stor, spesielt i første studieår. Samtidig opplevde de det som positiv å måtte forholde seg til frister, slik at de kom i gang med for eksempel skriving av prosjektbeskrivelsen, redigering av filmmaterialet og masteroppgaven etter at de hadde kommet hjem fra feltarbeidet. 5

6 Som spesielt utfordrende opplevde studentene seminarene, der de la fram prosjektene sine. Det kreves at studentene leser hverandres prosjektbeskrivelser i forkant av seminarene, og mange studenter opplevde at de tilbrakte mer tid med de andres beskrivelser enn med sitt eget prosjekt. I tillegg varte noen av seminarene hele dagen, og studentene følte at det var umulig å opprettholde konsentrasjonen gjennom hele dagen. De som la fram mot slutten av dagen, fikk derfor ofte dårligere tilbakemelding enn de som la fram i begynnelsen. En mulig løsning for dette som ble diskutert på programevalueringen var å dele studentgruppa i to. Ulempen ville være at studentene ikke fikk med progresjonen i alle sine prosjekt, men fordelen ville være at man kunne lese hverandres prosjektbeskrivelser grundigere og at mindre grupper vil medføre at hver enkelt student gir mer tilbakemelding. Fagmiljøet skal ta det i betraktning. Om gruppedeling er hensiktsmessig, vil likevel være avhengig av de enkelte studentkullene. Filmvisning Fagmiljøet for visuelle kulturstudier har en avtale med NRK2/Kunnskapskanalen om visning av studentenes eksamensfilmer. I løpet av det siste studieåret ble det vist 5 filmer. Utover det, viste studentene som fullførte programmet våren 2011 sine film på Verdensteateret, i forbindelse med Internasjonal uke, som ble arrangert i Tromsø i juni 2011, i samarbeid mellom Tromsø kommune og FN-sambandet. Visningen var en stor suksess. Målsettinger for studieåret 2011/2012 Instituttet / fagmiljøet skal jobbe med langtidsplanlegging i forhold til koordinering av undervisning og program, i samarbeid med sosialantropologi og arkeologi. Som del av det skal programstyrene / fagmiljøene se på muligheter for felles valgemner for programmene ved instituttet. Det nye emnet om visuell etnografi som startes opp våren 2013 kan være et sånt emne Anbefalingene i den eksterne evalueringen skal følges opp. Emnebeskrivelsene vil justeres etter innspillene som framkom i evalueringen, og programstyret skal jobbe med en sensorveiledning for emner i visuelle kulturstudier. Det skal videre jobbes med å ordne en egen sensurprotokoll for mastereksamen i visuelle kulturstudier, der vurdering av filmen er et eget punkt Instituttet / fagmiljøet skal undersøke muligheter for flere felles møtepunkter for masterstudenter på visuelle kulturstudier og sosialantropologi, blant annet ved å inkludere studentene på visuelle kulturstudier i større grad i instituttets sosiale fagdager Rekruttering av flere nordiske søkere skal økes. Fagmiljøet / instituttet må diskutere på hvilken måte det kan gjøres og hvordan man best kan nå ut til eventuelle søkere. 6