HVALER. FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. NR. 1/2010. Vinteren er i ferd med å slippe taket, tiden er inne for å pakke ut båten.

Transkript

1 nytt HVALER FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 15. NR. 1/2010 Vinteren er i ferd med å slippe taket, tiden er inne for å pakke ut båten.

2 2 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

3 Leder n Ny Bygdebok! Mandag, 1. mars ble Hvalers nye bygdebok «Hvaler - en samtidshistorie » lansert. En stolt bygdebokkomité og forfatter Åsmund Svendsen, kunne overlevere et prakteksemplar av en bok til sin oppdragsgiver Hvaler kommune. I møte den 17. januar 2007 gjorde Utvalget for kultur og personrettede tjenester i Hvaler kommune et på alle vis historisk vedtak da de etter anvisning fra kommunestyret opprettet en bygdebokkomité som skulle arbeide med Hvaler kommunes etterkrigshistorie ( ). Etter ca. 2-3 års arbeid med utallige møter og en særdeles arbeidsom forfatter kunne det bokstavlig talt settes punktum for et meget vellykket prosjekt. Hvaler Hytteforening var så heldig at de av kommunen ble invitert til å være med i bok-komitèen, og dette understreket for det første hyttebefolkningens sentrale rolle i etterkrigstidens Hvaler, og var for det andre nok en bekreftelse på det gode forholdet vi nå har mellom Hvaler kommune og Hvaler Hytteforening. Fraflytting! Det finnes mange ulike meninger om hyttefolket og sommergjestenes betydning for Hvalersamfunnet. Noen liker å hevde at hyttefolket kun har vært en pest og plage, mens andre bombastisk slår fast at uten hyttene hadde Hvaler i dag vært et «øde» og fraflyttet område. Det er imidlertid et historisk og uomtvistelig faktum at flere og flere fastboende valgte å flytte ut av kommunen, mens antall hytter sakte men sikkert ble flere og flere. I den nye bygdeboka skriver forfatter Åsmund Svendsen: «Hvaler var et landsens sted etter krigen, men hele tiden var Hvalersamfunnet preget av tidens utvikling. Selv om kommunikasjonene ble bedre og øyene endelig fikk elektrisk strøm i 1948 (ikke alle øyene da), hindret ikke det at mennesker flyttet bort. For hvert år etter fredssommeren 1945 ble det færre fastboende på øyene. Det var de unge som dro; de gamle ble igjen. Ikke siden begynnelsen av 1800-tallet hadde HVALER-NYTT - NR. 1/2010 3

4 folketallet vært så lavt som det var i Livet på fastlandet var bedre, ga rikere muligheter enn livet på Hvaler. I alle fall var det mange som mente det, og pakket sakene sine for godt for å slå seg ned rundt byene. Og øykommunen ble en fattig kommune som higet etter flere mennesker, flere bofaste, unge folk som kunne bygge Hvalersamfunnet videre». Vendepunktet! Mens Hvalerfolket i 10-årene etter krigen valgte å flytte ut, flyttet hyttefolket og feriegjestene inn. Da en av de ivrigste forkjemperne for fastlandsveien, Arnt Lorentzen, Rød på Asmaløy, i 1971 stolt kunne bivåne åpningen av Hvalers nye livsnerve, skulle det vise seg å bli det viktigste vendepunktet for Hvalersamfunnets videre utvikling. Med ca hytter var det økonomiske grunnlaget tilstede for å bygge en bomfinansiert Hvalervei, og noen år senere måtte alle hytteeierne sammen med de fastboende og næringslivet på Hvaler, bidra til at Hvalertunnelen så dagens lys. Det ble etter hvert også orden på avfallshåndteringen, og i det siste 10- året har hyttefolket også bidratt til et økonomisk grunnlag for ny infrastruktur med vann og avløp som det viktigste i så måte. I dag fremstår vår hyttekommune som et godt sted å være enten man er fastboende eller sommergjest. Som de fleste andre kommuner har også Hvaler sine økonomiske utfordringer, og noen rasler med eiendomsskattsablene. Foreløpig har dagens politiske flertall valgt å si nei til innføring av eiendomsskatt, og forhåpentligvis vil det bli mulig å slippe unna den mest usosiale skatt som byråkratene har funnet opp. At det er håp i hengende snøre viser en gladmelding for noen uker siden, hvor man i avisene kunne lese at skatteinngangen var blitt mye større enn forventet, og at ca. 10 millioner hadde dukket opp som troll av en eske. Da sprettet ordføreren champagne, men var raskt ute med en formaning om å sette tæring etter næring. Dårlig økonomi til tross, Hvaler kommune skal ha honnør for at de i 2007 og i vanskelige økonomiske tider, tok seg råd til å bevilge over 1 mill. kroner til prosjekt «Ny bygdebok». Vi gratulerer med et produkt som vi synes har blitt en vellykket kombinasjon av en praktbok og bygdebok. En slik bok bør få sin rettmessige plass i enhver bokhylle i hver en hytte og bolig, og vi kan anbefale Hvalers nye bygdebok på det varmeste til alle våre medlemmer og andre med tilknytning til Hvaler. Ønsker man å kjøpe boka kan dette gjøres på mange måter. I dette bladet finnes en annonse, og man kan bestille boka ved å ringe kommunens sentralbord. Boka er også lagt ut til salg i vanlig bokhandel. 4 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

5 Alle, også hakkespetten arbeider frenetisk med å gjøre husværet klart til påske - etter en lang, og kald vinter Foto: Erik Ottesen Påske! Egentlig skulle jeg nå ha skrevet at har vi lagt en laaaang vinter bak oss, men dette blir helt feil, for vinteren er her fortsatt og nekter å slippe taket. At Norge er et furet og værbitt land har vi til alle tider kjent til, men «korttidshukommelsen» kan noen ganger lure oss. I så måte kan jeg ikke la være å hente frem noe av det jeg skrev i Hvaler-nytt, påskenummeret 2008: Sitat: I dette året ( 2008) kommer påsken tidlig, og dette nummeret av Hvalernytt kommer leserne i hende ca. 1 uke før påske. Til tross for dette er jeg allerede for sent ute til å kunne ønske dere en fin vår, for den er her allerede! I skrivende stund er det midt i vintermåneden februar, men til tross for dette, har jeg nesten iakttatt alle de naturfenomener som jeg forbinder med våren. Noen av vårtegnene mangler, for blant annet har vi ikke sett noe til «kakelina» med snø og slaps. Årsak: Snømangel! Det er snart kun bjørka som holder stand og nekter å springe ut i sin grønne skrud. I disse dager viser gradestokken mellom 5 og 10 plussgrader midt på dagen og varmekabler i vann- og kloakkrør er for lengst slått av. «Jeg velger meg april» skrev Bjørnstjerne Bjørnson. «Kom mai du skjønne milde» tror jeg det var en ved HVALER-NYTT - NR. 1/2010 5

6 Hyttealarm kr. & Boligalarm Alarmoverføring kun fra kr. 179,- inkl. mva. pr. måned til FG godkjent alarmstasjon. Alarmpakken inneholder: - 1 st. FG godkjent alarmsentral. - Dørmagnet. - 1 stk. bevegelsesdetektor. - Røkvarsler. - Innvendig sirene. Leveres ferdig monteret inkl. mva. 6 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

7 navn Jæger som skrev. Ja «nå livnar det i lundar» i februar, og hvis naturen skal fortsette «å tulle» slik med oss mennesker og dyr, så må noen snart sette seg ned og skrive prosa med vårfornemmelser for månedene februar og mars også. Rett skal jo være rett, ikke sant? Det blir vår! Men været kan vi som kjent ikke gjøre noe med, påsken er like om hjørnet, og det er snart tid for å skru på vannet, såfremt sommervannledningen ikke har frosset. Vår alles kjære humorist, Rolv Wesenlund, uttalte en gang følgende: «Når skarasnøen bærer en voksen mann St. Hansaften, da blir det sen vår»! Men fortvil ikke, våren den kommer, men før vårfornemmelsen for alvor tar tak i oss skal vi nok en gang kunne glede oss til noen fine påskedager på hytta. Hvaler Hytteforening holder årsmøte lørdag 26. juni 2010 kl i Hvalerhallen, Asmaløy I følge foreningens vedtekter skal alle forslag som ønskes behandlet på årsmøtet, være styret i hende innen 6 uker før møtet avholdes. Det vil si at siste frist for innlevering av forslag til årsmøtet er 15. mai Detaljert saksliste og eventuelle forslag presenteres i neste nr. av Hvaler-nytt. Vi ønsker alle våre medlemmer og annonsører en riktig GOD PÅSKE! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 1/2010 7

8 VELKOMMEN TIL bademiljø PÅ HVaLER HVALER RØRLEGGERBEDRIFT A.S Tlf.: Fax: E-post: post@hvaler-ror.no Åpningstider: Lør HVALER-NYTT - NR. 1/2010

9 John Johansen På ski over Hvalervidda HØYFJELLSSTEMNING Nei, dette er ikke på fjellvidda. Men noen få meter over havet ved Pikesten Fyr på Brattestø Asmaløy. Foto: GEIR A. CARLSSON «Hva har du gjort i helgen?» En gammel kompis ringer. - Jeg har vært på ski, svarer jeg. - «På fjellet da eller?» - Nei hjemme. I lysløypa. «Lysløypa. I Fredrikstad-marka? Ja dere har jo en lysløype nede i Østfold Artikkelen som vi gjengir her sto på trykk i Fredriksstad Blad den 26. februar i år. At det finnes en lysløype på Hvaler er nok en nyhet for de fleste hyttebeboere. Vi tok stykket med her i bladet for å vise at vinteren også kan være et hyttebesøk verdt. En takk til journalist John Johansen og fotograf Geir A. Carlsson i Fredriksstad Blad som stilte både tekst og bilde til vår disposisisjon. også (latter)». Nei, i lysløypa på Skjærhalden. Taushet i den andre enden. Samtalen utspant seg tidligere i vinter og vedkommende som ringte tror meg fortsatt ikke. Men det fins en lysløype på Skjærhalden bare noen hundre meter fra Ytre Oslofjord. Brukbar er den også. Du får ikke Kvitfjellfornemmelser i utforkjøringene og noen tror åpenbart at løypa er bygd for bikkjer og tobente. Men det problemet har de i Nordmarka også. Vinteren 2010 har bevist at Hvaler ikke først og fremst er et sommerparadis. Om sommeren er Hvaler et sted med HVALER-NYTT - NR. 1/2010 9

10 30 10 HVALER-NYTT - NR. 2/2009 1/2010

11 dyre reker, overmodne jordbær, 7000 biler i døgnet og 3000 påhengsmotorer i timen. Stillhet er noe du får nå. Årets Hvaler-vinter har vært unik. Ta oppstilling på fastlandsveien mellom Revholmen og Dalsholmen. Mys med øynene mot nordvest. Isflaten ligger der hvit og kald. Man frem for ditt indre blikk bildet av en fjellvidde. Lera forvandles til Hardangervidda. Du er der. Ihvertfall i noen sekunder. Helt til en brølende trailer med bygningsmaterialer vipper deg over autovernet. Men mulighetene for varig ro i vinterlandskapet er absolutt til stede. Spenn på deg skiene og stak deg ut til Pikesten fyr på Brattestø. Eller noe lenger inn over jordene på Huser. De mer dristige har kunnet bane seg vei i eventyrlige ekspedisjoner over isen. Men ønsker du en møblert skitur i bearbeidede spor så finnes også den muligheten. En av Hvaler best bevarte hemligheter er lysløypa på Skjærhalden Opparbeidet av idrettslaget for 30 år siden. Anlagt på dugnad med god hjelp av Hvaler Elverk og tippemidler. Lysløypas far» Sigurd Aleksandersen sier at anlegget i starten inspirerte skiløpere fra Hvaler til deltagelse både i «Birken» og andre turrenn. Nesten to kilometer med enkelspor. Grei løype og greit kupert terreng. Gå denne løypa fem ganger så tilsvarer det Frognerseteren Ullevålseter tur retur. Med den forskjell at du slipper 1.5 time i bil i forkant, parkeringsproblemer og overfyllte skispor. Jeg er oppvokst på randen av Lillomarka. Der vår ferske OL-helt Øystein «Pølsa» Pettersen lompet seg i vei gjennom de dype skoger og la grunnen for sine solide heng på russerne. Her herjet jeg også i ungdommen. På vei til Sinober eller Kikut - hvor skoldhet solbærtoddy ventet. Alltid snø og alltid løyper. Slik var det den gang da. Blasert og arrogant var jeg derfor da jeg som ung, ufordragelig og ekstrem skifør Oslo-gutt (syns jeg selv) bivånet såkalte «skirenn» på Hvaler. Hvalerbønder som skranglet i vei på ski uten en gang antydning til Rottefellabinding eller impregnert såle. Lite skulle jeg da vite at jeg i det herrens år 2010 virkelig skulle finne vintereventyret og skigleden i en lysløype like ved Skjærhalden. Hvor mulighetene for en kokt reke er større enn en varm solbærtoddy. Lysløypa er enklest å komme til fra parkeringsplassen bak Rådhuset. Tre meter inn i skogen over snøbrøyta og du er igang. Det finnes endog en avstikker ned mot Storesand så du virkelig kan skryte av å ha gått på ski i strandsonen. - Skulle denne rundløypa bli for liten finnes det utvidelsesmuligheter i det samme området mot vest. Gå mot Ørekroken, Rødshue og «Grønne Bakke». Her er det mange stier og mye fritt terreng, ifølge kjentmann Sigurd Aleksandersen. Åtte-ni kilometersløyper. Og i fine vintere som vi har iår er det alltid noen som har gått opp spor. Den godeste Aleksandersen tilbyr seg å veilede de som ikke er lokalkjent. Du finner ham på NAV-kontoret i Rådhuset eller i et okergult hus like ved lysløypa. «Bare ta kontakt», sier han. Men det gjelder å stake på. Vinteren på Hvalervidda går mot slutten. HVALER-NYTT - NR. 1/

12 Åpningstider påsken mandag-onsdag KL skjærtorsdag-langfredag KL PÅsKaFtEn KL FørstE og annen PÅsKEdag KL Konditorier a/s KIWI Skjærhalden har post og bank i butikk 12 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

13 Sangen om snekka «Josefine» Tekst: Richard Burgess/Emmanuel Pariselle Melodi: Emmanuel Pariselle Richard Burgess møtte den franske visesangeren og toraderspilleren Emmanuel Pariselle på en fransk folkemusikkfestival i Han fikk da høre visa «La Nonchalante», som handler om en kanalbåt på Canal du Midi. Burgess likte visa og har med Pariselles tillatelse gjendiktet den og satt den inn i et lokalt Hvalermiljø. Notene er også satt på akkorder slik at de skal være lettere å spille til, også for gitar. Min ungdom er for lengst forbi. Ja,mang en bru har jeg passert. Men du har ikke havarert, du går like trygt som før i tida. Går jeg i land, hva skal jeg gjøre, annet enn finne meg en brun kafé og drikke meg til en slags fred og savne dieseldunk i øret. Refreng: Josefine, Josefine, vi kan ikke bare skilles nå, du uten styrmann, jeg uten skrog, Josefine. Josefine, Josefine, det er ikke riktig spør du meg. Vi gir pokker, vi drar i vei, Josefine. Glomma æ`kke no` Riviera, det er nok av vind og møkkavær. Og begge vet vi hvor godt det er med regn og stampesjø på Lera. Men når sola synker bakom Struten, det er blikkstilt hav og fisken napper, og skarven står på post ved Papper Sånt ville jeg ikke vært foruten. Refreng Folk sier kroken er på døra, seilaset vårt er bare å glemme, at jeg burde vært på gamlehjemmet, og du på fyllinga på Øra. Men når det går mot siste dagen, da drar vi ut mot åpent hav. Da står vi hele skiten av vi har ennå ikke vært i Skagen. Refreng HVALER-NYTT - NR. 1/

14 Byggvare Jernvare Maling Kjøkken Garderobe Nøkkelsliping Vårt nybygg finner du på Skjelsbo Industriområde ved Riksvei 108. Nye og gamle kunder ønskes hjertelig velkommen! VeSTeRøy ByGG SKJELSBO INDUSTRIOMRÅDE - Epost: info@hvaler.byggern.no Telefon: Åpningstider: Mandag-torsdag Fredag Lørdag HVALER-NYTT - NR. 1/2010

15 BÅTOPPLAG I NASJONALPARKEN Det er i utgangspunktet ikke tillatt å ha opplag av båter innenfor nasjonalparkgrensene. Mange enkeltbåter må heretter fjernes eller flyttes helt inntil hytta. Det vil bli gitt praktisk bistand til å fjerne eventuelle vrak, mot en rimelig betaling. Annet skrot skal helt bort. I første omgang ønsker myndighetene å komme i kontakt med samtlige båteiere. Verneforskriften for Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder bestemmelser om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelser til opplag av båter etter søknad, når dette er i tråd med forvaltningsplanen. I januar 2009 ble det registrert 136 båter i opplag i nasjonalparken. Mange av disse vurderes å «punktere» land- skapsbildet og «privatisere» verneområdet. Man ønsker at strandsonene i nasjonalparken skal være attraktive for alle som bruker området. Tilsvarende registrering høsten 2009 viste at antallet båter i opplag var redusert. Det er en gledelig utvikling som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp. I vurderingen av båtopplag vektlegges grad av slitasje som båthandteringen påfører naturen på disse lokalitetene, påvirkning av flora og fauna, og allmennhetens tur- og friluftsmuligheter. En lang rekke enkeltbåter vil bli krevd flyttet lengre vekk fra strandsonen, dvs. helt inn i hyttas «privatsone», eller opplagt på andre lovlige områder. Forvaltningsmyndigheten (Fylkesmannen) ønsker i første omgang å iden- HVALER-NYTT - NR. 1/

16 Ny peis på hytta! Vi leverer peis med stålpipe - levert og montert samme dag. Krever ikke brannmur! Østkilen Gressvik - Telefon: Fax: Mail: post@henriksen-brensel.no Avd. OslO: Brobekkveien Oslo - Telefon: Avd. Asker: smedsvingen Hvalstad - Telefon: HVALER-NYTT - NR. 1/ HVALER-NYTT - NR. 1/2009

17 tifisere hver enkelt båt som pr. i dag ligger i opplag inne i nasjonalparken, ved å komme i kontakt med eierne. Det er Skjærgårdstjenesten på Hvaler som vil registrere båter og eiere og informere nærmere om nødvendige endringer i båtopplaget høsten Man anmoder derfor båteiere om å ta kontakt for en samtale om framtidig båtopplag. Benytt epostadressen eibo@hvaler. kommune.no eller telefoner direkte til skjærgårdsbåtens mannskap: , , Forvaltningsmyndigheten ser fram til en praktisk og målrettet prosess som kan heve kvaliteten i deler av nasjonalparkområdet på land, og oppfordrer båteiere til å delta konstruktivt for å nå målsettingene. Referat fra årsmøte i Åsebu fellesbrygge 2009 Tid : Lørdag kl Sted: Ved brygga + Alaksrud s terrasse pga regn. Deltakere: 7 av 17 medlemmer Saksliste: 1. Konstituering Valg av møteleder og referent 2. Styrets beretning 3. Regnskap (legges fram i årsmøtet) 4. Eventuelt 5. Valg Referat 1. Konstituering. Knut Alnes ble valgt til møteleder og Eirik B Aslaksrud ble valgt til referent. 2. Styrets beretning Årsberetningen ble lest opp og godtatt av årsmøtet. 3. Regnskap Regnskapet ble gjennomgått av revisor Tore von Porat. Regnskapet viste et overskudd på kr ,11 samt en kontantbeholdning på til sammen ,34. Regnskapet ble vedtatt. 4. Eventuelt Situasjonen vedrørende fordeling av båtplasser ble gjennomgått og man var enige om at det var rimelig å ha båtplass i Åsebu fellesbrygge. Per i dag er det ingen differensiering av avgift mht båtstørrelser. Styret ble bedt om å vurdere muligheten for å øke kapasiteten og vil sjekke muligheten med kommunen. Man vil også prøve å sammenligne priser på båtplasser i tilsvarende anlegg på Hvaler. Knut Bangor satt om styrets leder fra juli 1995 til juli 2008 og fikk en påskjønnelse for sin innsats. Han fikk boken «Hvaler Et Øyrike» signert av årsmøtet samt at han i tilegg fikk en spesiell «jevning» til sauser - Knut er en flink kokk!!! 5. Valg Valgkomiteen la fram følgende forslag: Leder Knut Alnes Sekretær Eirik B Aslaksrud Kasserer Jan Nordby Bryggesjef Tore von Porat Vannsjef Erik Gabestad Revisor Tore von Porat Valgkomitee: Knut Bangor Alle ble valgt samlet og enstemmig HVALER-NYTT - NR. 1/

18 Det du trenger til tak og fasade Beslag i alle lengder og bredder Takrenner i stål og aluminium TakplaTer MonTering Det bør brukes aluminiumsrenner ved kysten De ruster ikke er like solide har samme utseende som stål og er billigere... Du finner oss i Tomteveien 47 på lisleby. Telefon: Ta med denne annonsen, så gir vi deg 10 % rabatt 18 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

19 Hvalers kompassnål svingte fra øst til nord Etterkrigens Hvaler er en suksessfortelling. Fraflytting snudd til vekst. Isolasjon snudd til kontakt. Men Hvalers skjebne kunne så lett ha blitt den som mange kyststrøk andre steder i landet har lidd. I «Hvaler - en samtidshistorie: » forteller forfatter Åsmund Svendsen den fascinerende historien om hvordan politisk handlingskraft overvant motsetninger og til slutt forente bygdene på hver sin bredd av Løperen. Artikkelen er tidligere presentert i «Demokraten», og gjengis her etter tillatelse av forfatteren, Abdrew J. Boyle. D et er en kunstig grense som tegnes opp når forfatteren (eller komiteen) bak en historisk bok slår gjerdestolpene ned i bakken og deklamerer: Her stopper vi. Tiden er allikevel riktig for å fortelle etterkrigshistorien om Hvaler. Prosessene som begynte etter krigen og som har født en moderne kommune ut av et utkantherred, de er høyst levende og virksomme ennå. Men et tidsskille har definitivt blitt passert. Det er først i de seneste årene - framtida vil kanskje tolke Nasjonalparkens stiftelse i fjor som den symbolske terskelen - at man forstår at en ny tid har demret for Hvaler. I går blir den siste bygdeboka om Hvaler lansert. For undertegnede, som har klødd seg i hue de siste 20 årene i forsøk på å forstå Hvaler-samfunnet, gir «Hvaler - en samtidshistorie: » åpenbaring på åpenbaring. Like mye til de som har kalt eller kaller Hvaler for hjemstavn, som til de mange som har forundret seg over de uransakelige veier (og tunneler) Gud og hvermann har fulgt i utvikling av dette samfunnet, har forfatter Åsmund Svendsen skjenket et referanseverk som vil bli flittig brukt i mange år. «Twin Peaks»-bygder Svendsen har en rekke dyptstikkende konflikter å skildre. Identitetskløften mellom øst og vest er bindestrek for mange av dem. Som Arne Martin Klausen uttrykte det en gang: «Løperen er dyp». Om skaperne av «Hvaler»-serien på TV2 går tomme for stoff fra nåtiden, ligger det et «spin-off»-produkt i Svendsens verk. Hvaler på 1950 til 1970-tallet: der er det mye såpeopera! Om ikke akkurat like dystert som i «Twin Peaks», så var det nok misbilligelse, misunnelse og konflikt mellom tvillingbygdene på hver sin side av Løperen til at en dramatiker kunne holdt et publikum fjetret til fortellingen med hakeslepp. HVALER-NYTT - NR. 1/

20 PumPestasjoner - Drift og vedlikehold Vi tilbyr serviceavtale for ettersyn og vedlikehold på din kloakkpumpestasjon. Fra enkelt hytter til fellesanlegg. Autorisert ABS servicepartner. Egenutviklet dataprogram for service og alarmrapportering sikrer god loggføring. Mulighet for GSM alatrmoverføring til vår vakttelefon. Egen servicebåt om pumpestasjonen igger langt fra kjørevei. Mange referanser. Vi har serviceavtale med de fleste fellesanleggene på Hvaler. AGRO & MILJØ fagfolk som gjør skittjobben Ta kontakt før driftsforstyrrelser oppstår. Da sikrer du lang levetid på ditt pumpeanlegg. AGRO & MILJØ Kongsbergveien Gressvik Service og vakttelefoner e-post: kongsberg@agro-miljo.no Lokal kunnskap Faste serviceavtaler Nærhet til kunden 20 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

21 «Skjærhalden sett fra lufta i Midt i bildet ser vi Kollen, og rett sørvest en lang strand, hvor det i dag er kommunal båthavn. I 1990-årene ble havna utvidet sørover med enda flere båtplasser. Rundt 2000 ble Skjærhalden rorbuer bygd på et par-tre grunner rett sør for Kollen.» Vi leser om SV-representanten som mottok trusler og ikke turde møte opp til den viktige voteringen over bomplassering. Om foreldre som i nesten 10 år boikottet den offentlige skolen og holdt ungene hjemme. Om et samfunn som antagelig var for engstelig for bygdesnakk til å trå utenfor de linjalrette moralske stiene (kirkens menn på Hvaler jublet da det i 1949 ikke ble født ett eneste «uekte» barn!). Svendsen forteller om konfliktene nøkternt og med stadige forsøk på å plassere kollisjoner av identiteter i sin geografisk sammenheng og i et større tidsperspektiv. Samtidig får han fram den optimistiske understrømmen av politisk handlingskraft: Det har skjedd så store omveltninger i Hvaler-samfunnet, og de har skjedd med så sterke undertoner av uharmonisk øst/vest-tuementalitet, at det nesten er et mirakel at det har gått så bra som det har gjort! De dypeste sårene av en traumatisk nedgangstid, dem ble kommunen spart. Ser mot Nedre Glomma Svendsen trekker de store linjene, skildrer de store visjonene, med en klarhet og bevissthet som aldri svikter ham. Og dette er ikke fordi denne perioden i Hvalers historie fulgte såpass klare linjer, at forfatterens jobb ble ganske enkel. Nei, klarheten som presenteres her, er privilegiet til historikeren; det er en fortolkning og forståelse av de siste 50 årene som ville ha vært umulig for de som har HVALER-NYTT - NR. 1/

22 Selge hytte: Din private eiendomsmegler står klar! Kontakt oss dersom du ønsker en uforbindtlig prisvurdering først! telefon er: Stortorvet 5-7, 1607 Fredrikstad 22 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

23 «Blomstertorget i Fredrikstad høsten Ved kai ser vi fra høyre «Akerø» og så «Hvaler». Hvalerfolk har tatt med seg frukt som de selger på torget. Vi ser også Anna Olsens Kafé, som var et populært kaffehull for hvalerfolk i byen.» levd oppe i omveltningen av øysamfunnet. Hva er disse store linjene? For det første blir det veldig klart for oss hvordan Hvaler som før krigen vendte seg mot Halden, har gradvis snudd seg mot Nedre Glomma. Selv var jeg ikke klar over at sterke ankre tidligere hadde fortøyet Kirkøy utenfor Halden. Fram til 1986 var for eksempel lensmannen underlagt Halden, bilsakkyndig også. Buskap ble gjerne fraktet til Halden for slakt. Under innrullering i marinen sognet Hvalerfolk til Halden. Sporene til masseturismen spores tilbake til tida da de kondisjonerte klassene fra Fredrikshald bygde sommervillaer på Hvaler. Rederne på Kirkøy hadde alle en fortid langs kaiene i Halden, påpeker Svendsen. I etterkrigsårene har Hvalers kompassnål svingt derimot vekk fra Halden i øst mot Nedre Glomma-byene i nord. «På 1900-tallet ble det stadig tettere bånd som knyttet Hvaler til Fredrikstad: rutebåtene, elektrisiteten, sjøfarten, fisket, skolene, boligfeltene, pendlingen, og, som en avgjørende faktor, fastlandsveien, og til slutt Hvalertunnelen.» I dag er det jo tidstypisk at både Fredrikstad og Hvaler markedsføres som turistmål av Opplev Fredrikstad; i en turistbrosjyre for et par år siden ble Hvaler beskrevet som «Fredrikstads myke elskerinne» - man lurer på hva fiskerfolket som dominerte øysamfunnet for 50 år siden ville ment om dét! De tre visjonene «Hvalers etterkrigshistorie er fortellingen om hvordan et samfunn ble reddet, men samtidig ble skapt på nytt», skriver forfatteren. Han definerer tre gigantprosjekter som både var redningsbøyer for det gamle kystsamfunnet og samtidig HVALER-NYTT - NR. 1/

24 HVALER V å r k u n n s k a p - d i n t r y g g h e t Du finner oss i Ødegårdskilen på Vesterøy Kort ventetid på resepter Faglig veiledning Gode parkeringsmuligheter Våre åpningstider er: Hverdager: Lørdager: Velkommen! Apotek 1 Hvaler Telefon Ødegårdskilen Faks: Vesterøy E-post: apotek1.hvaler@apotek.no Internett: G o d e r å d e r h a l v e k u r e n 24 HVALER-NYTT - NR. 2/2008 1/2010

25 redskapene som var med på å omforme det: * Utbyggingen av elektrisiteten på slutten av 1940-årene, «elektrifiseringen» som det ble kalt der ute på øyene. * Byggingen av fastlandsveien som startet i 1950-årene. * Den store skolesentraliseringen i årene. Politikerne som klekket ut disse prosjektene, hadde ikke noe valg. Fraflytting fra et samfunn hvor utsiktene var magre, gjorde det livsnødvendig. I 1910 bodde det over 4000 på Hvaler. I 1950 var tallet nærmere 3000 og sank videre. Rundt 1970 snudde trenden og for første gang bodde det da en større del av befolkningen på vestøyene enn i øst. Fødselsunderskuddet tok slutt først ved årtusenskiftet, påpeker Amundsen. Det ligger klart i teksten hvor sterk og viktig en visjon Hvalers politikere holdt fast ved, da de fremsatte disse planene. Men forfatteren overlater til leseren å trekke en annen underliggende konklusjon: Hvalers befolkning hadde stor flaks med de lederne som var los eller skipper ved roret i herreds- og kommunehus. Om det politiske livet før 1970 kommenterer han: «Det ser nesten ut som man opererte ut fra et ideal om harmoni og enighet». Og om de mer konfliktfylte årene etter 1970 bemerker han at splittende saker ofte gjenspeilet og ble forsterket av det geografiske skillet, som i lokaliseringsdebatter om skoler eller bommen på Hvalerveien. Allikevel forsøkte de politiske gruppene «å stå samlet som representative for hele hvalersamfunnet.» Ikke saksregister Det kan være trist lesing å registrere at klimautfordringer ødela for fruktindustrien, og at moderne vilkår førte til nedbemanningen i det tradisjonelle fiskersamfunnet. «Fisket på Hvaler var i endring. Bestandene ble mindre, fiskerne konsentrerte seg om noen få fiskerier, og det ble færre fiskere på øyene. Mens det i 1970 ble talt opp 177 fiskere, utelukkende menn, var det i fiskere igjen, deriblant fire kvinner.» Svendsen er samtidig dyktig til å veie opp med at disse forandringene også var vilkår for at en av de store, formende prosessene på Hvaler etter krigen kunne blomstre, nemlig etableringen av et ferie-, hytte- og fritidslandskap. Både forfatter og bygdbokkomité må berømmes for dette tiltalende og viktige verket. Jeg må allikevel få komme med et hjertesukk. Dette er ikke bare en bok som skal selges turister eller gis bort i gave til slektninger. Det er et vesentlig referanseverk, og burde ha blitt utstyrt med et fullstendig saksregister. Andrew J. Boyle Hvaler Fjellsplitting Fjerning av fjell uten sprengning Telefon: mobil: HVALER-NYTT - NR. 1/

26 Regnskap Lønn Økonomisk rådgivning visma.no/outsourcing Visma Services Norge, avd. Fredrikstad tlf: e-post: 26 HVALER-NYTT - NR. 1/2010

27 Hold styr på tromsøpalmen! Fra vårt medlem, Harald Emil Søreng har vi mottatt innlegg til bladet vedrørende tromsøpalmen: «Jeg så i fjor sommer 3-4 store eksemplarer i veikant ned mot Brattestø. (I svingen før stien ned til Skjellvik) Informerte grunneier om den skumle planten. (flott å se på - men farlig). Grunneieren kuttet ned plantene. Senere ble også samme type plante observert ved Kasene. Disse ble etterhvert borte. Noen har vel fjernet dem.» Vedlagt innlegget fulgte også datablad utarbeidet av Bioforsk Nord i samarbeid med Tromsø kommune. Vi har tillatt oss å gjengi et kort utdrag, bildene er fra samme kilde. Tromsøpalmen sprer seg mer og mer. Den vokser på landbruksarealer som er gått ut av bruk, langs veger og på tomtemark som sjelden slås og stelles. Planten er en fare for det biologiske mangfoldet gjennom at den danner store bestander som fortrenger andre plantearter. Både frø og røtter til tromsøpalmen inneholder giftstoffer som kan ha negativ effekt på naboplanter. Plantesafta i tromsøpalmen kan gi røde utslett og eksem med væskefylte blemmer, dersom man får plantesafta på huden i solskinn. Hvaler-nytt ønsker med denne informasjonen å gi deg som eier hage, gård eller tomtemark et bedre grunnlag for å hindre ytterligere spredning. Biologi og kjennetegn Tromsøpalmen er flerårig og hører til skjermplantefamilien. Den lager rosetter av blad som er finnete og grovtanna. Om høsten visner bladrosettene ned, men knoppene overlever like under jordoverflata. Nedre deler av stengler og bladstilker kan være grønne, eller mer eller mindre purpurrøde. Bladene kan bli opp til 2 m på skyggefulle steder. Tromsøpalmen kan bli høy, og i gjennomsnitt blir den ca. 2,5 m. Blomster produseres skjerm der hovedskjermen kan bli cm. Hver plante kan produsere tusenvis av spiredyktige frø. Planten bruker ett til flere år før den produserer blomster. Hver plante av tromsøpalmen kan blomstre flere ganger. Tromsøpalmen sprer seg ved frø og ved løsrevne stengler og rotdeler. Tromsøpalmen liker seg der det er næringsrikt, jevn fuktighet og mye lys. Beskytt deg! For å beskytte deg mot plantesaften, bør du bruke overtrekksklær og hansker når du arbeider med tromsøpalmen. I høye bestander bør du også ha jakke med hette, og helst også vernebriller eller visir. HVALER-NYTT - NR. 1/