Trygg Havn. Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 6/ årgang. Tema: Landsmøte 2014 Borgund Folkehøgskole, Ålesund Side 6 17

Transkript

1 Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 6/ årgang Tema: Landsmøte 2014 Borgund Folkehøgskole, Ålesund Side 6 17 Les også: Om ny generalsekretær Reportasjer Fritt ord Andakt

2 Innhold Den indre Sjømannsmisjon Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske fiskere og sjøfolk. Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen Betelskipet Eliser 6. Kontaktinformasjon Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Telefon: / Åpningstid: Kl Fungerende daglig leder: Ingolf Solsvik Fungerende formann: Jon Kristian Lomundal Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og sjøfolk kan sendes til kontonummer: Konto til Elieser 6: Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon Kommer ut med 12 nummer pr. år. Redaksjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Telefon: E-post: ingrid@dism.no Abonnement: astrid@dism.no Konto: Ansvarlig redaktør: Ingolf Solsvik Redaktør: Ingrid Helland Abonnementspris: Kr 350, pr. år Grafisk produksjon: Bodoni Den glade bodskapen...3 I pottemakerens hånd...4 Velkomen til landsmøtet i Ålesund...6 Program for landsmøtet...7 Toårsmelding for arbeidsåra Kandidater til Landsstyret...14 Ønsker å være en misjonsstasjon...17 Kvinner og misjon...18 Guds Ånd virksom...19 Rike på Guds velsignelser...20 Møte med...22 Kretsårsmøte i Møre og Romsdal krets...24 Emissæren...26 Gratulerer...27 Ny generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon...29 Seilingsplan...30 Reiserute...31 Forsidefoto: Forsidefoto: Oversiktsbilde Borgund Folkehøgskole. Foto: Borgund Folkehøgskole. MILJØMERKET 241 Trykksak 699

3 Spiss Av dagleg leiar Ingolf Solsvik 3 Den glade bodskapen Gled dykk alltid i Herren! Endå ein gong vil eg seia: Gled dykk! Fil 4,4 Eg har høyrt ein del forkynning den tida eg har vore tilsett i Den indre Sjømannsmisjon, og mange gonger undrar eg meg over det eg høyrer. I mi tid lærte vi at Evangeliet tyder den glade bodskap. Eg tenkte derfor at bodskapen frå Herren skulle vere ei preike som munna ut i det å vere glad for alt Herren er for oss, og for alt Jesus har gjort for oss. Eg har høyrt Bibelen er eit einaste stort epos over det store som skjedde. Gud som elska oss menneske slik at han gav sin einaste son til soning for våre synder. Jau, vi har verkeleg noko å vere glade for noko å takke for ja, noko å juble for! Av og til høyrer vi at nokre personar blir omtala som «særingar» fordi dei går rundt som vandrande «takk og jubel» fordi dei har fått Jesus på innsida; løyst og fri. Så opplever eg fleire som blir hengjande i sorg over si synd. Dei kjem ikkje lenger enn å dvele ved den skrekk og gru at mennesket er syndig. Og sanneleg er det også ei side ved saka vi ikkje kan ta lett på; vi er fødde i synd, fell i synd, og blir ikkje kvitt synda. Skrifta seier at Herren er ein fortærande eld mot all synd, og det skal vi ta på alvor! Men nokre kjem ikkje lengre enn det. Dei blir verande i den sørgjelege situasjonen å streve med å kvitte seg med sine ugjerningar. Bodskapen i Rom 8,1 blir ikkje verksam: Så finst det no inga fordømming for dei som er i Kristus Jesus. Det er ein stor bodskap vi har fått å formidle, og det er nok fleire som derfor meiner at ein har både rett og plikt å påtale forkynning som ikkje vektlegg å stogge ved kor farleg synda er. Og så brukar vi mykje energi på nettopp det. For ufrelste menneske er det noko mykje meir å «jage etter» nemleg å få tilgjeving for si synd få høyre at dine misgjerningar er sletta og betalt. Når dette går opp for den enkelte, blir ordet om korset ei Guds kraft til frelse og ei heilag glede. Derfor skulle eg ønskje at bodskapen som forkynnarane i Den indre Sjømannsmisjon vektlegg, er det frigjevande evangeliet som maktar å setje den enkelte fri, og som gjer at kvar og ein jublar: ALT ER BETALT! Sjølvsagt blir vi undrande og leie for dramaet som gjekk føre seg på Golgata, og vi opplever med gru det Jesus gjekk igjennom. Men han sigra, overvann døden, djevelen og dei vonde maktene, og opna ein veg for oss heilt fram til Herren. Det er glede. Lat oss juble og glede oss i Herren, og takke han for frelsa og fridomen! Og framfor alt: Del det med dei du møter, la kvar og ein bli velsigna av det du har opplevd. Nr

4 4 Andakt Av Paul Mattis Nørstebø I pottemakerens hånd «Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.» Jerem. 18,4 GIKK GALT. I tidens morgen begynte det så godt. Alt var «såre godt» sier Gud selv. Men det gikk galt. Adam og Eva trodde mer på det slangen sa, og fallet var en realitet. Der var en Peter det gikk galt for. Der var en David som falt så dypt. Men Herren begynte om igjen. Kanskje har det gått i stykker for deg. På tre områder kan vi mislykkes. I heimen, på arbeidsplassen og i Guds rikes sammenheng. Du ble hard og vanskelig hjemme. Du såret noen på arbeidsplassen. Det er lenge siden du vitnet, eller talte med noen om Gud. HAR REGIEN. Det er herlig og befriende dette ord. Det er Han som har regien. Han er subjektet, den som handler, og du er objektet, den det blir gjort noe med. En hjelp til å se om du er i nåden og evangeliet, eller om du strever under loven. Når du er objektet er du i evangeliet midt i alle dine nederlag. «Og han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den..» Fil. 1,6. Strever du med å lykkes? Da er du kanskje kommet under loven igjen. Du skulle jo være «hans verk», og ikke ditt eget. SJEL, ÅND OG LEGEME. Hva står det da til mennesket i denne sammenheng? Bibelen taler om sjel, ånd og legeme. Sjelen har evner på det medmenneskelige plan. Ånden skulle styre forbindelsen til Gud. Men ånden døde i syndefallet, og åndelig talt ble vi som død leire. Men Gud ville gjøre et verk slik at han kunne gi av sin Ånd til deg. «Vi har denne skatten i lerkar, for at den rike kraft skal være av Gud.» Gud har gitt oss ansvar til å fatte en avgjørelse som får evig gyldighet. Så høyt akter han oss. Med de evner vår sjel og vårt legeme har kan vi i omvendelsen velge om vi vil la oss forme og frelse. RENSELSESPROSESSEN. Den himmelske pottemaker må «mykgjøre» oss for at han kan dreie på skiven. Det er den ydmyke han kan få gi nåde. Så en dag er karet ferdig. Skiven stanser «sølvsnoren brister» og karet settes i tørkerommet. Vi dør og føres til dødsriket eller paradis. Snart kommer Jesus igjen. Da hentes leirkaret frem fra «tørkerommet». Leirkaret skal brennes vi skal frem for Kristi domstol. «Det er menneskets lodd, engang å dø, og deretter dom.» Så er pottemakeren spent. Er renselsesprosessen skikkelig gjort? Han vet at er det et sandkorn eller luftboble, vil karet sprekke i ildovnen. Har du fusket med renselsen? Er det noe som kan rense oss? Ja, Jesu Guds sønns blod renser fra all synd. De rene av hjertet må være de som ikke unnskylder eller forsvarer synden. Men sier alt som det er til Gud. SØLVSMEDEN. Noen kvinner kom sammen og talte sammen om det de leste fra Guds ord. Hos profeten Malaki leste de «Han skal sitte og smelte og rense sølvet». De ble enige om at en av dem skulle oppsøke en sølvsmed og spørre ham hvordan han renset sølvet. Han forklarte villig. «Men sitter du når du renser?» spurte hun. «Å ja, jeg må nøye ha mitt blikk festet på sølvet. For er det for lenge over ilden vil det med sikkerhet ta skade.» Tenk på dette du som er i prøvelsens ild. Den himmelske pottemaker lar deg ikke være et øyeblikk for lenge i prøvelsens ild. I det hun skulle til å gå sier han; «men du vil kanskje vite når jeg vet at sølvet er renset?» Selvfølgelig

5 5 ville hun det. «Jo,» sa han, «det er når jeg kan se mitt eget speilbilde i det.» I SENTRUM. Han vil ha deg i sentrum på dreieskiven. Hva vil det si å være i sentrum i denne sammenheng? Jo, daglig å la seg forme av de himmelske hender ved Ordet og bønnen. Tenk å skulle bli formet av disse naglemerkede hender. Så sprenges vel bildet. Du skjelver for dommen. Men bibelen sier; den som tror på Jesus «kommer ikke til doms, men er gått over fra døden til livet.» Det er en som vil svare for deg i dommen. SPRUKNE KAR. Det er sprukne kar i alle leirer, heter det. En kvinne hentet vann fra brønnen i sin sprukne krukke. Etter en tid begynte det å vokse blomster ved stien hun gikk på. Gud kan vende det vonde til noe godt i ditt liv. «Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud.» DRØMMESYN. Storslegga ble han kalt. Lærer og predikant Sandvoll hadde vel holdt som en tordentale på møtet. Om natten fikk han som et drømmesyn. Han så seg selv stå og slå på en sort skorsteinsmur. Så kommer det frem av den et nakent legeme. Det er det han har slått. Det har lenker om seg. Han hører røsten; «hvorfor slår du meg?» Han undres på hva lenkene er for, og han hører: «jeg har ikke kommet lenger med dem ennå. Det er synden som henger så fast ved dem.» Paulus skriver: «Mine barn som jeg atter føder med smerte inntil Kristus vinner skikkelse i dere.» BRUKSKAR. Så er vel karet på en måte ferdig den dag du fikk tro på Jesus. Ingen pyntekrukke kanskje, men et brukskar. «Får jeg da være kar til din ære. Ta meg ved hånden du.» Noen leirkrukker ble funnet i Israel med eldgamle skrifter i. Tenk om vi kunne få være kar som ga vår slekt Guds Ord. DET NYE JERUSALEM. Hva er så Guds store plan med sine leirkar? Apostelen Johannes får høre: «Kom, jeg vil vise deg bruden, lammets hustru.» Brudgommen er Jesus. Bruden er alle Guds barn til sammen. Han får ikke se en skjønn kvinneskikkelse, men han fikk se den Hellige stad, det nye Jerusalem stige ned fra himmelen gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og det er som denne staden Guds store mesterverk fyller hele universet. Det synges der, Gleden er så stor at den tar ikke ende. «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord hvor rettferdighet bor,» skriver Peter. BEDITSJEVER. En meget lærd mann ville en dag oppsøke den gudfryktige Berditsjever for å diskutere med ham om hans tilbakestående argumenter for troens sannhet. Da han kom til huset fikk han se Berditsjever gå ettertenksomt frem og tilbake med en bok i hånden. Han lot ikke å anmerke den nylig ankomne, men stanser omsider opp, ser på den lærde og sier; kanskje er det sant. Den lærdes argumenter faller til jorden. Den gudfryktige sier: Lovens store har kastet bort sine ord på deg. Du har ledd av dem når du gikk din vei. De har ikke kunnet legge Gud og hans rike på bordet for deg. Og det kan heller ikke jeg. Men tenk over det min sønn; kanskje er det likevel sant. Nr

6 6 Landsmøte Av Ingrid Helland Velkomen til Landsmøtet i Ålesund Foto: Odd Fremstedal, Misjonssekretæren i Møre og Romsdal vil ynskje alle Landsmøtedeltakarar hjarteleg velkomne til Landsmøtet her i kretsen vår! Landsmøtet blir på Borgund Folkehøgskule som ligg idyllisk til nær Ålesund by. Det er både praktisk og greitt å bu på skulen, der møte og forhandlingar går føre seg. Elles er det kort vei til kjøpesentra på Moa, eller du kan ta deg ein tur inn i sentrum av Ålesund. Fint er det også med ein tur til akvariet på Tueneset. I 1914 var Ålesund vert for sitt første Landsmøte i DISM. Der vart det mellom anna bestemt å bygge Titran fiskarheim og Vardø sjømannsheim. Åra har gått, og no er dette 100 år sidan. Samtidig er det 11 år sidan sist det var Landsmøte her i kretsen. Vi gler oss til å syne fram den fine naturen vi har på Sunnmøre. Difor er det også planlagt busstur til Trollstien m.m. på laurdagen. Likevel; det viktigaste er å samlast med misjonsvener frå heile landet om vår felles hjartesak: Å drive misjon og evangelisering mellom fiskarar, sjøfolk og kystbefolkninga. Landsmøter er ein særs viktig møtestad for den som er interessert i misjon, og ein reiser gjerne frå eit Landsmøte med ny glød og iver for misjonsoppgåva. Slik eg ser det, er dette eit av dei viktigaste Landsmøta for DISM i seinare tid. Det ser ut for at det opnar seg moglegheiter for nysatsing og vektlegging av nye arbeidsoppgåver for misjonen. Så er det viktig at akkurat DU kjem for å være med på å bestemme vegen vidare for DISM. DISM har mange kretsar. Dei vart stifta etter kvart som det vaks fram foreiningar utover landet. Møre og Romsdal krets var tidlegare 3 kretsar: Nordmøre og Romsdal krets, stifta , så vart Romsdal krets utskilt frå denne Sunnmøre krets vart stifta Seinare vart Nordmøre og Romsdal samanslegne att, og i 2007 vart det til Møre og Romsdal krets. Samarbeidet har gått fint mellom «fogderia», og medlemer av kretsstyret er jamt fordelte utover i området. I misjonen har vi m.a. fiskarheimar, leirstad, Betelskipet og ein stab med arbeidarar; arbeidsreiskapane. Det største er at Gud har brukt, og vil bruke dei til å fremje sitt verk. Det må også være den største gleda for alle dei trufaste venene som ber arbeidet oppe. Guds verk vert gjort både gjennom velferdsarbeid, forkynning og sjelesorg. Og når alt vert gjort i tru og i kristen kjærleik, skjer det noko som får verdi for æva. Vi får gå på Jesu Kristi oppfordring i Matt. 28,18-19: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda! Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar». Jesus vil vi skal vite at HAN går med. Så har vi fått ansvaret for å dele dette evangeliet med dei som kjem til hamnene i landet vårt, både fiskarar og andre sjøfolk. I tillegg også til dei som bur langs den langstrakte kysten vår. Velkomne til landsmøtet i Jesu namn! Havets folk er Herrens folk! Misjonssekretær André Sætre, Møre og Romsdal krets.

7 Landsmøte 7 Landsmøtet juni 2014 Borgund Folkehøgskole Program: Torsdag 26. juni Kl Ankomst registrering Kl Kveldsmat Kl Åpningsmøte med hilsener fra formann, daglig leder, lokale representanter Fredag 27. juni Kl Frokost Kl Bibelsamling v/ Arnfinn Barlaup Kl Forhandlingsmøte Kl Middag Kl Kaffi Kl Forhandlingsmøtet fortsetter Kl Kveldsmat Kl Misjonsmøte v/ Georg Kallevåg Lørdag 28. juni Kl Frokost Kl Bibelsamling v/ Arnfinn Barlaup Kl Forhandlingsmøte Kl Middag/kaffi Kl Utflukt Kl Kveldsmat Kl Misjonsfest Taler: Arne Wilhelm Haugland Egne samlinger for barna under forhandlingsmøtet fredag og lørdag (Må være påmeldt på forhånd). Søndag 29. juni Kl Frokost Kl Møter og gudstj. i kirker/bedehus Kl Middag m/avslutning Sangkrefter: Lokale sangkrefter, og sangkrefter fra misjonen Foto: Borgund Folkehøgskole Disse har stemmerett på landsmøtet: medlemmer i misjonens foreninger og regi strerte kontakter i kretsene landsstyrets medlemmer medlemmer i kretsstyrene og institusjonsstyrene registrerte og betalende medlemmer fast ansatte arbeidere Landsmøtet kan i tillegg gi talerett til observatører og gjester. Nr

8 8 Landsmøte Toårsmelding for arbeidsåra Innleiing: Den Indre Sjømannsmisjon har ein over 110-år gamal tradisjon som misjon i Noreg. Misjonen blei starta med den klare målsetting, å bringe Guds ord ut til folket, samstundes som ein såg behovet for omsorg for heile mennesket. Sentrale arbeidsreiskap i misjonen si teneste, var forkynnarar i kretsane, fiskarheimane og Elieser. Målsettinga i gjeldande lover er «å forkynne evangeliet om Jesus Kristus til fiskere, sjøfolk og kystens befolkning.» Eit innslag i misjonen sitt arbeid, eller måte å arbeide på, er også alle frivillige som saman med dei faste arbeidarane gjer ein stor innsats. Det er også gjevande å oppleve at folket ønskjer at evangeliet framleis blir forkynt til omvending og nyskaping for den enkelte. Landsmøtet Den siste toårsperioden tok til med landsmøtet på Solborg Folkehøgskole i Stavanger krets. Det var påmeldt 118 deltakarar. I tillegg var det ein del oppslutnad frå området rundt. Landsmøtet behandla toårsmelding for åra På møtet var det også sett av tid til samtale om arbeidet, der mange hadde ordet og gav uttrykk for engasjerte synspunkt til det framtidige arbeidet. I ordskiftet kom det tydeleg fram at den enkelte har stor omsorg for arbeidet i misjonen, der ein var engasjert i det store arbeidet som blir utført. Landsmøtet blei avvikla på ein god måte, til kveik og oppmuntring for vidare arbeid. Landsstyret Etter valet fekk landsstyret følgjande samansetjing: 1. Ingolf Solsvik formann Bjørgvin krets 2. Jon Kristian Lomundal nestformann Trøndelag krets 3. Eli-May Grønlund Finnmark krets. 4. Endre Stople Stavanger krets. 5. Elin Magnussen Kristiansand krets. 6. André Sætre tilsette sin representant (valet skjedde på arbeidarmøtet januar Helge Krosli var arbeidstakarrepresentant fram til denne dato). Varamedlemmer: 1. Johan Hegle Stavanger krets 2. Anton Rist Svolvær krets 3. Karsten Gjerde Møre og Romsdal krets N.B. Fordi formannen Ingolf Solsvik har fungert som dagleg leiar i perioden, har han vore friteken frå rolla som formann i landsstyret. Nestformann Jon Kristian Lomundal har fungert som formann i perioden. Kontrollkomité: Følgjande personar vart valde som kontrollkomité: 1. Nils Håkon Urangsæter, leiar, Bergen. 2. Svein Lars Ringstad, Stranda. 3. Harald Dahlstrøm, Ålgård. Valkomité: Følgjande personar vart valde som valkomité: 1. Arne Wilhelm Haugland Kristiansand 2. Nils J. Vang Frøya 3. Harald Thorsen Karmøy 4. Karin Andersen Fredrikstad. Landsstyret sitt arbeid Ved inngangen til siste toårsperiode avslutta ein forrige landsmøte med optimisme, inspirasjon og pågangsmot. Arbeidsåra sidan 2012 har vore på det jamne, der innsatsen blir imøtekome på ein positiv måte, samstundes som økonomien varierer noko i det enkelte driftsåret. Også desse siste to åra har enkelte av landsstyret sine møter vore prega av

9 9 Landsstyret økonomidrøftingar der ein har vore nøydde for å drøfta nøye bruken av midlar i misjonen. Det har vore ei stor utfordring både for leiing, tilsette og styret å oppretthalde arbeidet innanfor dei ressursar vi har til rådvelde. Stikkord for landsstyret sitt vidare arbeid er: omstrukturering og auke i aktivitet. Enno er mange med oss i offer, teneste og bøn. Landsstyremøter: 2012: 5 møter, 2013: 5 møter (inkl. telefonmøter). Økonomi Framleis er økonomien den store utfordringa. Det er dei jamne, faste gåvene som sikrar misjonen sin økonomi. I tillegg har misjonen motteke fleire større enkeltgåver frå misjonsvener, og ein del hugsar også misjonen med testamentariske gåver. I Guds rikes teneste er det også slik at ein ikkje fullt ut kan leggja «vanlege bedriftsøkonomiske prinsipp til grunn. Det som karakteriserer slik drift er at ein også kan lita på at Misjonens Herre ordnar økonomien «på sin måte» Rekneskapen for 2012 viser eit overskot på kr ,-, medan 2013 viser eit overskot på kr ,-. Overskotet for 2012 blei brukt til delvis nedbetaling av gjeld (1,3 mill.) og resten blei brukt til den daglige drifta i Årsaka til overskotet er i hovudsak testamentariske gåver. Saman med forventa testamentarisk gåve i 2013, vil denne summen blir brukt til vidare nedbetaling av gjeld i Reduksjon av kassakreditt og avdrag på langsiktige lån. Gjeld: I toårsperioden er misjonen si gjeld redusert frå 11,7 mill. kr til 9,9 mill. kr. Driftsinntektene var i 2012 kr ,- og i 2013 kr ,- Driftsutgiftene same periode var i 2012 kr ,- og i 2013 kr ,- Resultat før avskriving og finanskostnadar: 2012 kr ,- og i 2013 kr ,- Gjeld: kr , kr , kr , kr , kr ,- Foto: H. C. Hartvedt Ved ombygging av Elieser, vart det gjeve mange rente- og avdragsfrie lån, frå m.a. fiskebåtreiarar. Styreformann saman med andre har hatt kontakt med dei som gav desse låna, og fått sletta ca kr ,-. Sjølv om dette ikkje har noko med misjonen sin likviditet å gjere, vil denne summen bli bokført til reduksjon av lånesummen i Landsstyret er takksam for at det er personer som også på denne måten ser det viktig å bidra med økonomisk hjelp til drifta av Elieser. Økonomien er likevel alltid ei utfordring, sjølv om ein også kan sjå store lyspunkt i kvardagen, der store gåver saman med testamentariske gåver blir tolka som at det er personer som framleis er engasjerte for misjonen. Ved landsmøtet i 2010 drøfta ein om det var mogeleg at personar gav fast Nr

10 10 Landsmøte til nedbetaling av gjelda. Ein må nok konstatere at, som særtiltak, har ikkje dette slått til. Landsstyret vil også i framtida arbeide for å nå ut med evangeliet til «fiskarar, sjøfolk og kystens befolkning», samstundes som ein også ser viktigheten av å gje sosial omsorg ved fiskarheimane, og Elieser. Leiing Frå 1/ er det tilsett dagleg leiar for misjonen i 100% stilling. Pr. dato er det såleis fire heile stillingar som er knytt til hovudkontoret. Misjonen har relativ omfattande verksemd, spreidd utover heile landet. Skal hovudkontoret fungere som den samlande faktor som det er tenkt å vere, samstundes som dagleg leiar, saman med landsstyret skal trekkje opp strategiske liner for framtida, må arbeidsinnsatsen vere rasjonell og effektiv. Landsstyret vil difor arbeide for å vurdere om bemanninga ved hovudkontoret er rett, og at ein ikkje berre er opptatt av at ein gjer tinga rett men at ein gjer dei rette ting. Ein må i denne samanheng vurdere om det er behov for å gå tilbake til ordning med generalsekretær, slik at vi kan få auke forkynnarverksemda og dermed betra inntektene. Kretsarbeidet og forkynnartenesta Kretsane Rapportane og årsmeldingane frå den enkelte krets viser aktivitet på same nivå som tidlegare. Enkelte stader har ein ikkje hatt fast bemanning. Likevel har ein halde oppe aktiviteten då fleire frivillige medarbeidarar har teke del i arbeidet. Frivillige medarbeidarar, saman med dei fast tilsette, har derfor halde arbeidet oppe. Det er framleis mange foreiningar og Elieserlag langs kysten som inspirerer med sin innsats. Også enkelte stader har ein prøvd med forandring i arbeidet, då foreiningane opphører. Møteverksemd, innsamlingar, basarar og messer gjev framleis store bidrag til misjonen. Det gjev også inspirasjon og styrke å oppleve foreiningane si omsorg og forbøn. At enkelte kretsar brukar omtrent alt av innsamla midlar til eige arbeid er eit problem for fellesskapet og enkelte avdelingar. Skal vi oppretthalde dei samla felles avdelingar, må det vere enkelte kretsar som bidrar til drifta av dei kretsane som har svak økonomi, samt til oppretthalding av drifta av Elieser. Ein hadde som mål at 40 % av kretsane sine inntekter skulle gå vidare til finansiering av misjonen sine fellestiltak. Sjølv om det nok må seiast at dei tilsette i kretsane gjer eit stort arbeid, må ein vurdere om ein kan nå ut med Evangeliet, ved at ting blir gjort på ein annan måte enn før. Kontakt med den enkelte foreining har stor betydning, synleggjering av misjonen sitt arbeid har stor betydning, bruk av frivillige i tenesta har stor betydning og å kome ut blant folket gjev tilbakemeldingar og respons som ein har med i det vidare arbeidet. Den nye kretsen (Finnmark, Troms og Svolvær) vil ein prøve å få i verksemd frå Forkynnarverksemd I forhold til tilsette i misjonen, må ein hevde at ein framleis har eit stort antal møter og sam lingar om Guds Ord. Dei siste åra har imidlertid mi sjonen redusert antal tilsette, og berre med hjelp av frivillige har ein greidd å oppretthalde antallet møter m.m. Sjølv om vi ikkje kan melde om dei store vekkingane i denne perioden, må vi ha grunn for å tru at mange opplever å møte Evangeliet til fornying og omvending og frelse for den enkelte. Barne- og ungdomsarbeidet. Møre og Romsdal krets driv leirarbeid ved Sørheim leirstad. Aktiviteten rundt dette arbeidet, der unge deltar både som deltakarar og leiar ar, er positiv. Frå vinterleiren på Sørheim Foto: G. Eikrem

11 11 Det er viktig å prioritere arbeidet blant unge i langt større grad enn det som har vore tilfelle dei siste åra. At Elieser har blitt brukt i ungdomsarbeid må også seiast å vere positivt, og sjølv om Elieser fekk eit avbrot i 2011 bør ein prøve å kome tilbake til dette. Det var også ein leirstad i Sogn og Fjordane som heitte Dalheim. Denne bygningen har ikkje vore i bruk til leirarbeid dei siste åra, landsstyret har derfor gjort vedtak om å selje bygget. Arbeidsreiskapa Med begrepet arbeidsreiskap, tenkjer ein på eigedomane og andre driftsreiskap som misjonen har. Ved fiskarheimane ønskjer vi å tilby fiskarar og andre «ein tilfluktsstad i framand hamn» Betelskipet seglar langs heile kysten, og Oslo Sjømannskirke har vore ein trygg og god samlingsstad. Spørsmålet no er om aktiviteten ved Oslo Sjømannskirke er distansert i frå det som er Den indre Sjømannsmisjon sin mi sjonsstrategi. Våre leirstader og forsamlingslokaler er framleis viktige møteplassar. Misjonen sine arbeidarar ønskjer å møte kvar einskild fiskar, sesongarbeidarar, turist og fastbuande med ei utstrakt hand. Vitnesbyrdet om Jesus Kristus vert formidla gjennom ord og gjerning. Mange av dei vi møter på stasjonane, besøkjer sjeldan tradisjonelle misjonsmøte og gudstenester. Vi ønskjer fleire tilsette og frivillige medarbeidarar, og skulle ønskje at økonomien gav rom for dette. Dei som er i slik teneste yter stor innsats, og fortener varm takk for si teneste. Havly Røst Havly Røst har hatt heilårsåpent i perioden. Bestyrar på heimen er Harjeet Jassal. Stasjonen er godt besøkt av fiskarar, særleg i Lofotsesongen. Sjølv om det derfor har vore travelt i sesongen, har ein avvikla drifta i denne travle tida fordi frivillige medarbeidarar har gjort ein stor innsats. I tillegg til bestyrar har også Solfrid Nikolaisen vore tilsett i sesongen. Saman med frivillige har ein avvikla drifta i den mest aktive periode på ein god måte. Arbeidet med innreiing av andre etasje som tok til i 2007 var ferdigstilt i 2012, slik at ein dermed no har 15 rom for utleige, samt at ein også kan leige ut leilighet i 1. etg. Dei nye romma held god standard, samt ei fin opphaldstove /velferdsstove med Røst si finaste utsikt både til hav og fjord. Havly Stamsund Sylvi Helene Jakobsen har sitt arbeid ved Havly Stamsund og i Svolvær krets. Mange frivillige deltar også i arbeidet ved stasjonen. Besøket frå fiskarar ved heimen gjekk nedover, men då fisket i Lofotsesongen har endra seg siste året, er det grunn for å sjå om aktiviteten ved heimen vil ta seg opp. Lokalbefolkninga er imidlertid flinke til å støtte opp om heimen. Frå hausten 2009 har det og vore drive asylmottak i andre etasje av huset. Dette er ei drift som går ved sida av fiskarheimsdrifta, men som kan gje drifta av huset midlar til opprusting. Avtalen med Hero mottak går ut i mai 2014 men med høve til ytterlegare forlenging. I mellomtida blir huset rusta opp og oppgradert. Havly Vansøyvågen Havly Vansøyvågen har Gudmund Eikrem og Leif Martin Skagemo som bestyrarar i perioden. Men også her har dei med seg gode medarbeidarar som gjer ein uvurderleg innsats. Denne heimen er, ved sida av Havly Røst, ein av dei mest aktive stasjonar med svært godt besøk. På Vandsøya er det ingen fastbuande. Ein god del båtar leverer imidlertid fisk til fiskebruket på øya i sesongen. Fiskarheimen ligg like ved fiskebruket på kaikanten, og er svært godt besøkt i fiskerisesongen. Både fiskarane og leiinga på fiskebruket gjev uttrykk for stor takksemd for det tilbodet fiskarheimen representerer. Namdal krets står for meste parten av drifta av denne stasjonen. Det lokale engasjementet rundt denne fiskarheimen burde være eit ideal for andre stader. Titran fiskarheim I fiskarheimen på Titran vert det arrangert møter og foreiningskveldar. Det blir dessutan drive kafé og utleige av rom for overnatting. Lokalbefolkninga med tilsynsmann som primus motor, legg ned eit stort arbeid for å halda heimen i god stand, og det er utført større reparasjonsarbeid på heimen i Nr

12 12 Landsmøte Landsstyret har tidlegare overlate eigaransvaret for heimen til Trøndelag krets. Oslo Sjømannskirke Ved sjømannskirken er det etter måten stor aktivitet. Det blir halde gudstenester/møte fast nær kvar einaste søndag heile året. Foreininga Sjøglimt har åpne foreiningsmøte ein fredag i månaden. I tillegg vert det arrangert ulike arrangement, sjølv om hovud kontoret får ein god del merknader om at den tradisjonelle måten å drive på er forandra. Forutan eigne arrangement vert kyrkja leigd ut til bryllaup, barnedåp, konfirmasjon, gravferdssermoniar, minnesamvær, bibelsamlingar, årsmøte, personalkurs, familiesamlingar m.m. Det har vore gjort ein del vedlikehaldsarbeid på kyrkja dei siste åra, men vi reknar med at det står ein god del vedlikehaldsarbeid att. I tillegg til bestyrerparet, er det ein flott dugnadsgjeng som stiller opp med alt som trengs. Det er knytt 1,5 stillingar til drifta av kyrkja. Håkon Korsgaard har vore styreformann i kyrkja dei siste åra. Havlysenteret Trondheim Senteret inneheld møtesalar, kretskontor, hyblar og vaktmeisterleilighet. Trøndelag krets har jamn møteverksemd på senteret med mykje aktivitet, og fleire foreiningar held sine møte og tilstellingar på senteret. Forutan eigne arrangement, vert salane leigd ut til andre organisasjonar. Kontorsekretær Bjørg Olsen har sitt daglege arbeid på kretskontoret. Ho er også sentral i drifta av Havlysenteret ved sida av misjonssekretær Gudmund Eikrem. Betelskipet «Elieser 6» Båten er ein viktig faktor i misjonen sitt arbeid. Over alt der båten kjem, vekkjer den interesse, og utfordringa er å nytte dei mulighetene båten gjev til evangelisering og kontakt. Særleg gjeld dette møteframande. Elieser har i to-årsperioden besøkt alle kretsar, fungert som fiskarheim i Bodø og Ålesund, arrangert mindre turar, halde kretsmøte og stevner om bord. Fiskarheimsopphalda om vinteren er innarbeidde og lokale krefter gjer ein stor innsats for at desse opphalda skal bli vellukka. Rekruttering av mannskap, tilsette og frivillige, har til tider vist seg å vere vanskeleg, men med litt ekstra logistikk, har det gått. Kåre Undal har vore leiar av driftsstyret i heile perioden, og må få ein stor takk for den innsats han gjer. Tor Øyvind Sandaker har vore tilsett som Elieser-koordinator i 20 % stilling. Til leiinga og hovudkontoret kjem det merknad til at Elieser bør avviklast, den er for dyr, eller at den berre kan brukast som sommarbåt. Førebels har landsstyret hatt syn for at båten skal brukast som før, sjølv om også landsstyret ser at båten kanskje kan nyttast på ein annan måte en det som har vore tilfelle tidlegare. Ei rekkje næringsdrivande og privatpersonar stiller opp med støtte til drifta av båten, i form av bunkers, naturalia m.m. Landsstyret takkar for god hjelp og støtte og framfor alt takk for bøn om vidare drift av båten. Media og informasjonsarbeid Misjonen ønskjer å ha eit aktivt og godt forhold til media og informasjonsarbeid. Kontakten med lokale aviser og nærradiostasjonar er positivt då det er viktig å få synleggjort misjonens arbeid lokalt. I denne samanheng har stillinga som Elieserkoordinator også hatt betydning for å få synleggjort Betelskipet i aviser, radio og TV. kjem ut med 12 nummer i året. Bladet er godt eigna for å sikre god ballanse mellom informativt stoff om misjonen og oppbyggeleg stoff. er såleis eit viktig bindeledd og ein nødvendig informasjonskanal. Opplagstalet har gått jamt nedover. Ved årsskiftet 2012/13 var det 1634 abonnentar. Ved årsskiftet 2013/14: 1437 abonnentar. Dei fleste som seier opp abonnementet er eldre som ikkje er i stand til å lese bladet lengre, eller at abonnementet opphøyrer ved dødsfall. Håkon C. Hartvedt var redaktør ut juni Ingrid Helland tok samtidig over som redaktør etter Hartvedt.

13 13 I juleheftet legg ein vekt på forteljingar frå kvardagen, og andakter og anna stoff med ein meir direkte evangelisk bodskap. Heftet er også den informasjonskanalen misjonen har som når lengst ut i dei fleste heimar. Håkon C. Hartvedt er redaktør for «Fiskerens Venn». Heimesida (dism.no) Heimesida til Den indre Sjømannsmisjon har lagt nede mesteparten av perioden. Frå september 2013 vart det aktivert ei ny heimeside. Heimesida dekker stoff frå alt arbeid Den indre Sjømannsmisjon driv, samt opplysningar om tilsette og tillitsvalde på lands- og kretsplan. Heimesida er godt besøkt. Ingrid Helland er anvarleg for heimesida. Juleheftet «Fiskerens Venn» «Fiskerens Venn» er framleis eit av dei julehefta som sel bra og som blir etterspurd. Opplaget gjekk likevel ned frå til til jul i Takk Landsstyret ønskjer å takke alle som på sin måte bidrar i tenesta for Den Indre Sjømannsmisjon. Takk for initiativ, arbeidsinnsats, økonomiske gåver og bøn. Ved våre veners trufaste deltaking i misjonsarbeidet kjem vi vidare ut med evangeliet. Frivillige, tilsette og tillitsvalde legg ned eit stort arbeid i evangeliet si teneste. Ved at den enkelte tar medansvar har misjonen ei framtid. Derfor rettar landsstyret ein varm takk til den enkelte som tek slikt medansvar i Guds Rikes arbeid. Med løfte om Herrens rike velsigning til den enkelte. Tilsette løna arbeidarar pr Havly Røst Kretsarbeidet Harjeet Jassal 100 % Gudmund Eikrem 100 % Andre Sætre 100 % Havly Stamsund Truls Nygaard 100 % Sylvi Helen Jakobsen 50 % Sylvi Helen Jakobsen 50 % Georg Kallevåg 100 % Oslo Sjømannskirke Bjørg Olsen 50 % Lars Chr. Gjerlaug 60 % Einar Kristoffersen 80 % Anita Gjerlaug 60 % Aslaug Vinje 12,5 % Silje Jortveit 30 % Arnfinn Barlaup 100 % Samla lønskostnader for misjonen for 2013 kr ,- Bergen, den Jon Kristian Lomundal Eli May Grønlund Endre Stople Sign. Sign. Sign. Betelskipet Elieser 6 Kretsarbeidet Magne Kalstø (100 %)*) 50 % Mari Sundal Seljehaug 20 % Reidun Aspelund 100 % Forkynnerarbeidet: Liv Tone Kallevåg 100 % Paul Mattis Nørstebø 20 % Ditlef Møller 100 % Dagfinn Sandal 100 % Harald Thorsen (100 %)*) 50 % Ragnar Hansen 100 % Arne Hansen (100 %)*) 50 % Geir Magnar Edvardsen 100 % Hovudadministrasjonen: Tor Øyvind Sandaker 20 % Astrid Indrebø Greve 100 % Ingrid Helland 80 % Anne Marie Hansen 100 % Ingolf Solsvik (vikar) 40 % Jørgen Indrebø Greve 10 % Ragnhild van Doninck Vikar *) Har 100 % stilling, men tar ut 50 % løn. Elin Magnussen Johan Hegle André Sætre Ingolf Solsvik Sign. Sign. Dagleg leiar Nr

14 14 Landsmøte Kandidater til Landsstyret Formannskandidat: Ingolf Solsvik (69) Vik i Øygarden, pensjonist / fg. daglig leder i DISM Bakgrunn: Har vært i landsstyret i flere perioder. Sammen med dugnadsgjeng pusset opp 2. etg. på Havly Røst. Ønske for DISM: At misjonen fremdeles må være et talerør for Bibelens budskap, og således være til velsignelse for fiskere, sjøfolk og kystens befolkning. De andre kandidatene: Finnmark Troms Svolvær Salten Helgeland Lise Kristin Andersen (46) Indre Billefjord, er fosterhjem Bakgrunn: Aktiv når Elieser er i området, har sittet i landsstyret i Norges Samemisjon, har vært bestyrer på Karasjok Evangeliesenter. Ønske for DISM: Mitt ønske for DISM er at evangeliseringen i Finnmark fortsetter med Elieser da den betyr mye for folket her. Elieser er som en institusjon å regne her oppe. Mangt et bedehus bør også besøkes. Anton Rist (63) Laukvik, snekker Bakgrunn: Foreldre som var aktive i Den indre Sjømannsmisjon, og har dermed vokst opp med misjonen. Er nestformann i Svolvær krets. Ønske for DISM: Få orden på økonomien. Ønsker å se etter andre organisasjoner DISM kan samarbeide med.

15 15 Namdal Trøndelag Nordmøre og Romsdal Karsten Gjerde (54) Tomrefjorden, ingeniør Bakgrunn: Har vært med i Den indre Sjømannsmisjon siden Har tidligere vært 4,5 år i Lands styret. Krets styre formann de siste årene. Jobber som ingeniør i skipsbyggingsindustrien. Ønske for DISM: At vi fortsatt kan forkynne Guds ord klart og tydelig. Jon Kristian Lomundal (42) Åfjord, økonomisjef Bakgrunn: Har vært ansatt som revisor i et privat revisjonsfirma i 15 år. Begynte i ny jobb som økonomisjef i Åfjord kommune fra april i år. Kretsformann i Trøndelag krets og fungerende formann i landsstyret for DISM siste periode. Ønske for DISM: Ønsker at DISM fortsatt skal kunne drive forkynnelse og velferdsarbeid for fiskere og kystbefolkning. Da må vi også finne nye områder og måter å drive arbeidet på, samtidig som grunnlaget for misjonen som en evangelisk luthersk organisasjon står fast. Bjørgvin Karmsund Oddvar Nilsen Husa (70) Fedje, fiskeskipper Bakgrunn: Noen år som varamann i kretsstyret for Bjørgvin krets. Fra 2014 fast medlem. Har møtt Indre Sjø fra sjøsiden. Ønske for DISM: Mange utfordringer om hvordan DISM skal drives videre. Ønske om at Elieser må bli mer innbringende rent økonomisk. Forts. s. 16 Nr

16 16 Endre Stople (65) Skjold, bonde Bakgrunn: Har vært med noen perioder i kretsstyret i Karmsund. Siste periode i landsstyret. Ønske for DISM: Ser fram til fornyelse av organisasjonen der vi kan få med yngre krefter. Viktig at vi i fornyelsen ikke går vekk fra basisen vår; den evangeliske forkynnelsen. Stavanger Agder Vestviken Johan Hegle (68) Kverneland, pensjonist Bakgrunn: Drevet korvirksomhet for ungdom i Førde i flere år. Var kontaktperson for DISM i Levanger. Er kretsstyreformann i Stavanger. 1. varamann i Landsstyret siste periode. Ønske for DISM: At mennesker må bli frelst og bevart gjennom vårt arbeid. Ser store muligheter for DISM med arbeid blandt utenlandske sjøfolk (Seamans Mission). Ønsker at Elieser fortsatt skal være et bedehus for folket langs kysten. Elin Magnussen (64) Flekkerøya, husmor/skribent Bakgrunn: Vært med de siste fire årene i Landsstyret. Ellers vært med i kvinneforeningen her i ca. 30 år (dessverre lagt ned nå). Vært med i møtekomitéen, og er med og har ansvaret for den årlige basaren for Indre sjø på Flekkerøya. Styremedlem i Flekkerøy Hjertelag. Ønske for DISM: Mitt ønske for misjonen er at økonomien vil bedres betraktelig. Med flere midler kan Guds Ord nå flere mennesker. Det trengs forkynnelse langs hele vår langstrakte kyst. Tenk om vi kunne få enda et Betelskip?

17 Reportasje Av Ingrid Helland. Foto: Foto: Erik Hafnor 17 Ønsker å være en misjonsstasjon Et enstemmig landsstyre har vedtatt å selge Oslo Sjømannskirke. Jon Kristian Lomundal, formann i landsstyret, uttalte til (4/14) at vedtaket ble gjort ut fra den økonomiske situasjonen i organisasjonen. Haakon Korsgaard. Misjonen drives på «sparebluss» både når det gjelder aktiviteter og antall ansatte. Dersom Den indre Sjømannsmisjon fortsatt skal bestå som organisasjon, må det tas noen strategiske valg om hvordan vi på best mulig måte kan nå ut til fiskere og kystbefolkning i årene som kommer. Et salg av Oslo Sjømannskirke vil gi oss en handlefrihet til å gjøre disse strategiske valgene, uttalte Lomundal. På det åpne markedet Landsstyret har vedtatt at Oslo sjømannskirke skal legges ut for salg på det åpne markedet og at noe av salgssummen skal brukes til å kjøpe eller leie nytt lokale i Oslo. To parallelle spor Haakon Korsgaard har hatt tilknytning til kirken i flere år. Først som prest og forkynner, siden i styret, og nå som leder av styret i Oslo Sjømannskirke. På spørsmål fra om hva Oslo Sjømannskirke betyr for området, svarer Korsgaard at styret har en strategi der det jobbes parallelt med to spor. Det ene er å ivareta de tradisjonelle arrangementene og det andre er å bygge opp barne- og ungdomsarbeidet. Ca. 70 ungdommer samles i kirken hver lørdag. Vi ønsker å være en misjonsstasjon for Osloområdet. Ønsker nye kristne eiere Hvordan var det å få nyheten om salg av kirken? Styret i Oslo Sjømannskirke har forståelse for at Den indre Sjømannsmisjon må selge pga. økonomi, men vi har ingen forståelse for at de ikke vender blikket mot nye kristne eiere. Landsstyret burde se hvilken verdi stedet har som redskap for arbeidet i Guds rike og ikke stirre seg blinde på hvor mange millioner mer de kan få ved å rette seg mot det verdslige marked. De ser helt bort fra at de i sin tid fikk overdratt eiendommen for en symbolsk sum av en krone, nettopp på disse premisser. Men landsstyret har vedtatt å kjøpe eller leie nye lokaler? Jeg tror ikke på et videre indre Sjømannsmisjonsarbeid i Oslo når eiendommen blir solgt. Aktiviteten er knyttet til kirken, så for egen del trekker jeg meg i alle fall ut. Ikke på landsmøtet Kommer du til landsmøtet i Ålesund? Nei, jeg ser ikke noen hensikt å ta denne saken til landsmøtet, sier en ærlig og skuffet leder av Oslo Sjømannskirke. Korsgaard presiserer til slutt at den største skuffelsen er at landsstyret har valgt å selge på åpent marked og ikke primært retter blikket mot kristne organisasjoner eller grupper som ønsker å drive arbeidet videre. Nr

18 18 Betraktninger Kvinner og misjon Mye har vært skrevet om kvinners arbeid i misjonen, om hva kvinner har betydd for misjonen, både i inn- og utland. Ofte er det om hva de har gjort, ikke hva de har sagt. Misjonskvinnene har ikke vært de som har stått fremst på barrikadene for å få oppmerksomhet. Vi skal ikke gå så mange tiår tilbake for å se at kvinner ikke hadde stemmerett på bedehuset her hvor jeg bor. Selv har jeg aldri vært så opptatt av kvinnesak, feminisme og den slags ting. Jeg har aldri behøvd å kjempe «kvinnesaker» for «få noe gjennom», det har gått nokså greit uten kamp. Likevel er det en episode jeg aldri glemmer. Det må vel ha vært på 1970 tallet, da det ble snakket om at kvinner skulle få stemmerett på bedehuset her på Flekkerøya. Først må jeg fortelle litt om min morfar Petter Kristoffersen, som jeg kalte «far». For meg var han også som en far, fordi min egen far var sjømann og mye borte i min oppvekst. Jeg var utrolig glad i «mor» og «far», og var hos dem så ofte jeg kunne. «Far» lærte meg mange ting, både å fiske med garn og å kjøre båt. Jeg var nok «over snittet» glad i å være på sjøen og fiske. «Far» var den beste læremester man kunne få. Men det viktigste han lærte meg, ved å være den han var, var en urokkelig tro på Jesus. I nesten hele sitt liv var han søndagsskolelærer, og misjonen han og «mor» tilhørte og arbeidet for, var Den Indre Sjømannsmisjon. «Mor» var i mange år formann i kvinneforeningen her på Flekkerøya, og hver høst stelte foreningen i stand basar på bedehuset. «Fars» oppgave var å ønske velkommen, og lede basar og møtet. En ettermiddag jeg kom på besøk begynte vi å snakke om at det skulle avgjøres om kvinner skulle få stemmerett på bedehuset. Scenen i stua hos «mor» og «far» ser jeg levende for meg den dag i dag. «Mor» satt i sofaen med håndarbeid, som hun alltid gjorde. Det var selvfølgelig til misjonen. «Far» stod midt i stua og støttet seg på stokken. Han hadde hørt jeg kom. Jeg spurte hva de snakket om? Jo, «far» mente at det var noe tull at kvinner skulle ha stemmerett på bedehuset. Det var han ikke for! «Mor» fikk ikke sagt stort, for jeg tente på alle plugger! Og, det må jeg si, det var første gang i mitt «noenogtyveårige» liv at jeg hadde hevet røsten mot min kjære «far»! Nå må du skjerpe deg. Her står du og er i mot at kvinner skal ha stemmerett på bedehuset. Har du glemt hva kvinnene gjør der? Har du glemt hvem som lager maten, broderer og strikker til basaren, steller i stand, baker, koker kaffe, vasker og rydder her på bedehuset? Og hva gjør du når det er basar? Jo, du sitter og prater og drikker kaffe og spiser wienerbrød sammen med taleren! Så du kan bare våge å gå imot at kvinner skal få stemmerett! Nå hadde jeg fått sagt det, og «far», han bøyde hodet bakover og lo, av hjertets lyst. «Mor» hadde satt opp farten på synåla under min «utblåsing», Forts. s. 19

19 Reportasje Av Ragnar Hansen 19 og nå sa hun med fast røst, men uten å se opp: «Ja, det er akkurat sånn det er»! I ettertid har jeg tenkt, at det i grunnen var merkelig at «far» hadde denne holdninga, han som var for alle andre framskritt. Han som lærte meg å gjøre alt det som den gang var «gutteting». Men, det var nok den lærdommen jeg fikk av «far», som ga meg den ballasten jeg har fått bruk for resten av livet. På alle måter. Kvinnene fikk stemmerett på bedehuset, og fortsatte sitt utrettelige og viktige arbeid for misjonen. Etter hvert kom også kvinnene på talerstolen, uten at det ble noen brudulje av det. Man behøver ikke være noen «kvinneforkjemper», eller sloss på barrikadene, for å se at kvinnene er uvurderlige i misjonens arbeid. Både praktisk og åndelig. Men, det gjør ingenting å bli minnet om det! Jeg vil si det så sterkt, og jeg tror både menn og kvinner er enige i det, at uten kvinner hadde misjonen vært fattig, både på omtanke, medmenneskelighet og penger! Et godt samarbeid mellom kvinner og menn er viktig for at misjonen skal være levedyktig. Så må vi legge arbeidet i misjonen, og Landsmøtet i Guds hender. Han vet best! Elin Magnussen Flekkerøy Skodje Bedehus. Guds Ånd virksom «Skodje indre Sjø» hadde den tradisjonelle møteuka i Skodje Bedehus fra april Egil Viddal forkynte under møtene. Vi var takknemlige for budskapet Egil Viddal fikk bære fram. Gud med sin Ånd virket gjennom ordet både til fornyelse, frelse og legedom. Skodje musikklag, Hareid musikklag, Torstein Remme & Ragnar Hansen, Havlys og Kolbjørn Molnes & Ragnar Hansen deltok med sang. Inngang Ordet fikk inngang blant de som var samlet til møtene. Guds Ånd var nær på en spesiell måte. Vi ble stilt på valg både når det gjaldt vårt forhold til Jesus og om ting vi møter i hverdagen. Forbønn Mange ba om forbønn. Budskapet som ble forkynt, var grunnen til at flere opplevde «ettermøtene» som spesielle. Gud fikk røre ved dem gjennom fornyelse og salvelse med konkret legedom. Guds Ånd Flere ønsket at møtene skulle fortsette, for Guds Ånd var virksom. Vi trenger at Guds Ånd får virke i møtene våre. Spesielt i den tiden vi nå lever i. Så mange ting blir godtatt, ting som i mange sammenhenger vil være med og føre oss bort fra det mest sentrale. Ennå tid La oss være i bønn om at vi har «Den Kristusiboende virkelighet» i oss, slik at vi bringer Jesus med oss i vår hverdag. Gud har ennå tid, la oss bruke den til hans ære! Nr

20 20 Fritt ord Av Ivar Gjerdi Ivar Gjerdi Ivar Gjerdi er utdannet diakon. Lederstillinger i Indremisjonsselskapet, Santalmisjonen og Normisjon i 27 år. Diakon og menighetssekretær i Skien. Generalsekretær i Kristenfolkets Edruskapsråd/Rusfri i 10 år. Redaktør i flere blader. Styreleder i Oslo Sjømannskirke i 10 år. Som pensjonist fritidsforkynner og skribent. Rike på Guds velsignelser Det er viktig å merke seg visdomsordet fra Ordspråkene 10, 22: «Det er Herrens velsignelse som gjør rik!» Vi er helt avhengig av Guds velsignelse for at arbeidet skal lykkes. Jeg regner med at de som leser dette er opptatt av Guds velsignelse i livet og tjenesten for Herren. Ingen annen rikdom kan måle seg med det. Baruk var opptatt av det. Det står om ham hos Nehemja. Han var sammen med arbeidskameratene opptatt med å bygge opp igjen muren omkring Jerusalem. Dette møtte stor motstand. Det ble gjort mange forsøk på å få forhindret fullførelsen av arbeidet. Men de stod imot. «Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og bad meg komme til et møte med dem i Hakkefirim i Ono-dalen. Men de tenkte bare på å skade meg. Jeg sendte noen menn til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og drog ned til dere.» Fire ganger sendte de det samme budet til meg, og hver gang gav jeg dem det samme svar.» Nehemja 6, 2-4. Funnet sin plass Det er også interessant å lese om den enkeltes arbeidsoppgave. Om Baruk får vi også en fin tilleggsopplysning. Det står at han arbeidet med «stor iver». «Bortenfor dem arbeidet deres brødre: Bavvai, sønn av Henadad, lederen for den andre halvparten av Ke ila-området, og ved siden av ham arbeidet Eser, sønn av Jesjua, lederen for Mispa, på et annet stykke, fra plassen midt imot oppgangen til våpenhuset ved Kroken. Etter ham kom Baruk, sønn av Sakkai, som med stor iver satte i stand et annet stykke, fra Kroken til døren på øverstepresten Eljasjibs hus.» Ingen andre får en slik omtale. Det er en flott attest. Det finnes mange slike mennesker også i dag. De har funnet sin plass og sin oppgave, og ser det som en glede og velsignelse å få gjøre en innsats i Guds rike. Trofasthet og utholdenhet preger også mange. Og de går heller ikke av veien om en møter litt motgang og prøvelser, og det ikke alltid går som planlagt. Til hjelp og velsignelse Vi har mye å lære av Baruk. Navnet sier også noe. Baruk betyr «den velsignede». Selv velsignet for å være til hjelp og velsignelse for andre. Jeg tror at det er viktig å minne hverandre om den velsignelse det er å ta aktiv del i arbeidsoppgaver og givertjeneste i kristent organisasjonsarbeid og foreninger. Vi kan få være med å velsigne andre også gjennom våre økonomiske midler. Det er altfor mange som unndrar seg forpliktelser og ansvar. Jeg tenker ofte på Baruk når jeg står overfor slike situasjoner. Vi trenger mange slike som Baruk i kristen-norge.