1-98. Begredelige bommerter Tid for boblebrist Ny sjef på vei Fortidas faner Maktas seminarer Setback for set-up

Transkript

1 ORD FRA ARKIVET VÅRT er et utvalg artikler fra AS Norske ord & bilder. (Int.) - NB: Dette er ikke nyhetsstoff noe av det er snarere historisk, i hvert fall fra pre-webperioden. TVerrsyn Månedlig spalte skrevet av Øystein Hagen for fagbladet Elektronikkbransjen. Bakgrunnstoff om medier, både «gamle» og «nye» Begredelige bommerter Ingen pessimisme. Etter jubelåret 1997 går vi inn i 1998 med ryggen rak og ræva bak Tid for boblebrist All grunn til skepsis når det gjelder Microsoftguru Bill Gates, men han treffer spikeren på hodet av og til. Som da han konstaterte at vi i Norden er flinke til å konstruere prosjekter, men dårlige til å gjennomføre dem i praksis Ny sjef på vei. Den som er lei av bossete byråkrater og jappete finanshaier går gode tider i møte. For den nye sjefen, den store vinneren i kampen om makt, innflytelse og ære, er forbrukeren Fortidas faner Mai er måneden for faner og flagg, med undertoner av rødt, hvitt og blått. Da tar skolemusikere i alle aldere hornet fatt og blåser alle andre vansker en lang marsj Maktas seminarer Det er både uvant og upraktisk at Norge har blitt demokratisk igjen. Mindretallsregjeringen viser forsiktighet med hva den foreslår, fordi nå er det dagsform og luner på Stortinget som avgjør Setback for set-up NRK lyktes å samle tele- og kringkastings-norden om NORDIGstandarden for set-top bokser. Men siste ord var ikke sagt: i sommer har innvendingene mot standarden kommet tungt fra IT-miljøene TV tettere på. Internasjonalt viser Clinton/Lewinsky-saken det samme som fokus på kostnadene ved oppussingen av Slottet viser i Norge: Avisene kan grave opp sakene, men TV fører likevel dansen om hva medienes dagsorden skal være Mange om beinet Ola og Kari Nordmann har de siste ti år økt forbruket av medier med omlag to timer per dag. Nå er mange mediebransjer utmattet og lei, men ikke alle Fjes til fjes Åpningen av Gardermoen avslørte at nordmenn er langt mer voldelige av seg enn noen av oss kunne ane. Det faller vel folk naturlig å gripe fatt i skjortebrystet til personen de står ansikt til ansikt med, i stedet for å jakte på «bakmennene» som gir dem gode grunner til å bli frustrert og forbannet. Dette er en av artikkelsamlingene våre. En oversikt over de øvrige finnes på

2 1-98: Begredelige bommerter av Øystein Hagen Ingen pessimisme. Etter jubelåret 1997 går vi inn i 1998 med ryggen rak og ræva bak. En bitte liten titt over skuldra på enkelte tabber i fjoråret er likevel på sin plass.jommen sa vi jubelår! Elektronikkforbundet tabbet seg ut med prognosen at salget av mobiltelefoner ville stagnere på 96-nivå. Forklaringen på bommerten er at både Telenor og Netcom sa de ville stoppe subsidieringen av apparatsalg, men det gjorde de ikke. Absolutt tilgivelig. Ingen er vel lei seg for det? Men forbundet gjorde altså samme feil som de fleste av oss gjorde i 1997, og kommer til å gjøre igjen i 1998: Vi tror mer på hva som blir fortalt enn på tilgjengelige fakta. Ta nå diskusjonen om de høye sjefslønningene. Massivt bakket opp av skrekkhistorier i mediene om hvitsnipper som tjener millioner uten å svette en dråpe.forpostfektninger mellom NHO og LO foran lønnsoppgjøret til våren, bare. Faktum er at lønnsforskjellene mellom topp og bunn i samfunnet er halvert to ganger siden 70-tallet. Dessuten ligger det en logisk brist i hele argumentasjonen: Kan noen dokumentere om det noen gang har skjedd at hvis de høyt honorerte får mindre, får vi fattiglus mer? Helt utenfor TVerrsyns dekningsfelt, selvfølgelig, men bare for å komme innom bokmarkedet en tur, og få med at Gros ektemake leverte fjorårets dårligste egenreklame. Han hevdet at boka om Gro var skrevet på under 300 timer. Bedre argument for å la være å lese boka kunne ingen få. Fotball og fjernsyn Prisen for årets TV-tabbe for 1997 bør gå til kulturministeren. Tilforlatelig og mediavennlig å innkalle til ekstraordinær generalforsamling i NRK for å nekte NRK å eie aksjer i Nordic Shopping Channel, som Norkring distribuerer på samme frekvens som NRK TO. Dermed mister NRK medeierskap og mulighet for eiergevinst i den salgskanalen NRK Aktivum og andre NRK-entrepriser vil være mest avhengig av. TV2 tabbet seg sannsynligvis ut ved å skru opp annonseprisene langt over det realistiske. Prisene er økt med prosent. Annonsørforbundet har varslet punktstreik i mars. Viktigere er det at plateselskapene, som de tyngste innholdsleverandørene blant TV2s annonsører, nå er på vei ut av TV-reklame. Warner Music dropper, og andre plateselskaper nedprioriterer TV-reklame. De som fortsatt ønsker å reklamere på TV, går til TV Norge eller TV3 i stedet. Vi konstaterer ellers at Telenor etter nyttår bare har et monopol i gjen, nemlig eneretten til telefonnummer med bare åtte sifre. Konkurrentene er nødt til å be sine abonnenter om å slå tolv sifre når de skal ringe, når prefikset skal slås først. Mulig at TV2s kjøp av fem prosent av aksjene i fotballklubben Brann vil vise seg verdig en plass på tabbetoppen. Sammenhengen mellom TV2s kommersielle satsinger og programmene som plasseres på sendeplanen har vært der lenge. Noen større diskusjon om troverdigheten til TV2 kom likevel ikke før TV2 kjøpte aksjer i hjembyens fotballklubb. Når det gjelder fotball har TV2 atskillig å lære hos

3 TV3. TV3 gikk i balanse for første gang i 97, med en omsetning på 350 millioner. Kanalen som feiret tiårs jubileum i Norge i fjor, har økt omsetningen med 35 prosent siden Der TV2 kan frykte tap av troverdighet fordi det satses på Brann, kan TV3 først og fremst takke Rosenborg for den positive utviklingen. Uten rettighetene til Rosenborgs kamper i Premier League ville resultatet neppe blitt like bra. Den massive og felles tabben som alle TV-stasjoner gjorde i fjor, og vil gjøre igjen i år, var å satse på seere de ikke har framfor TVseere som allerede ser. Det lønner seg ikke å være trofast TV-seer. Jo eldre vi blir, jo mer ser vi på TV. Det er de eldste som gruppe som ser mest. Faktisk har ungdomskanalen NRK TO sin største seergruppe i andelen TV-seere over 65 år. Mediatabber overalt Ikke bare TV tabbet seg ut i fjor. "Seriøse kilder" spådde en reklameomsetning på Internettet på millioner. Resultatet ble millioner, trass at de mest offensive web-publikasjonene er blitt en lidelse å laste ned med all treig annonsegrafikk. Nå spår Thunderhouse, et datterselskap av reklamebyrået McCann-Ericsson, at den totale reklameomsetningen på web neste år vil ligge på omtrent 100 mill. kroner. Ennå har ingen "seriøse" pekt på det helt opplagte: Det er andre måter å finansiere web-publikasjoner på enn ved tradisjonell reklame som publikum generelt er gørr lei i alle medier. SOL - internettselskapet som Telenor og Schibsted sammen eier, gikk på en ny underskuddssmell. Nok et eksempel på at fusjon og frustrasjon kan være identisk. De to markedslederne fusjonerte, og tapte mer sammen med de hver for seg hadde klart. 97-underskuddet ble på 80 mill kroner. Nå settes tommeskruene på, og eierne Telenor og Schibsted krever at SOL må gå overskudd senest i år Innen den tid vil SOL ha et akkumulert underskudd på en kvart milliard kroner. Norsk kinopublikum sviktet de norskproduserte filmene igjen i fjor. Trass flere festivalsuksesser, og høvelig gode besøkstall for "Budbringeren" og "Salige er de som tørster" spilte de i alt 15 norske spillefilmene som det kostet omlag 250 mill. kroner å lage bare inn ca. 25 mill. kroner i billettinntekter. I det hele tatt blir det såkalte jubelåret 1997 noe avbleket av det faktum at aksjemarkedet i de første ukene av 1998 sank dobbelt så mye som under det første krakket i Asia i fjor høst. Verdensøkonomien er mer globalisert enn vi liker å tenke på, og det skal ikke mer enn noen konkurser i Indonesia, Japan og Korea til før det blir vanskelig for PCTV å få inn de ekstra millionene som skal til for å videreføre den avanserte, norske koblingen mellom Internett og TV. Julehandelen for PCTVs Pilot (Internett på TV for vel tre tusen kroner) var ikke det aller beste, forstår vi. Eller kanskje markedsdirektør Morten Rynning var ekstra uheldig med hvordan han formulerte seg

4 da han varslet at dersom ikke fikk inn 35 millioner i ny aksjekapital fra gamle og nye aksjonærer, ville PCTV gå konkurs. PCTV er et godt konsept, som utenfra sett har opptrådt både innovativt og offensivt, men hvem vil sette sparepengene sine på et selskap på randen av konkurs? Lyst i møte Allerkonsernet kvittet seg forøvrig med noen brysomme småaksjonærer i Radio 1 i årsinnspurten. Teknisk gikk Radio 1 konkurs, men Allerkonsernet kjøpte samtidig nye aksjer til fem ganger overpris. Dermed var gjelden (til andre Allerselskaper) sanert og hovedeieren kvitt alle gründere som fortsatt hadde aksjer i selskapet. Akkurat i tide til å skumme gevinsten som trolig følger når de store Radio 1- radioene får konkurrere med P4 på tilnærmet like vilkår. To dager etter aksjenullingen ga regjeringen tillatelse til samtidig-distribusjon via satelitt av nærradioenes sendinger trass P4s protester. Nå diskuterer sosialøkonomene om kriseår kommer like naturlig som årstidene. I 1978 var det krise, etter fire år med økonomisk vekst. I 1988 var det krise etter fire år med økonomisk vekst. Ved inngangen til 1998 kan vi se tilbake på fire år med økonomisk vekst Med andre ord går vi 1998 lyst i møte, overbevist om at 1998 ikke blir verre enn jubelåret Eneste bekymring er om begreper som "fordi" og logiske årsakssammenhenger i det hele tatt forsvinner for godt i Litteraturforskeren Atle Kittang trakk opp debatten i Aftenposten. Han hevdet at kommersialiseringen av fjernsynet var kommet mye lenger i Norge enn i USA, og konstaterte at selv blant mediestudenter var "fordi" et nærmest ukjent begrep. Ex-kultursjef Stein Roger Bull gratulerte med observasjonen i samme avis, og mente at det ikke var annet å gjøre enn å legge seg på været og vente på at dagens 35-åringer ble voksne. Søndag 11. januar plukket vi ned følgende melding fra NRK Tekst- TV på web: "Hvert 5. tog forsinket. Bare et av fem tog på Østlandet gikk i rute i fjor." Greit å få NSB på plass i en artikkel om tabbeåret 1997, det er klart. Likevel lurer vi på hva som skjedde med de tre togene som verken var forsinket eller gikk i rute. Gikk de før tida? Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

5 2-98: Tid for boblebrist av Øystein Hagen All grunn til skepsis når det gjelder Microsoftguru Bill Gates, men han treffer spikeren på hodet av og til. Som da han konstaterte at vi i Norden er flinke til å konstruere prosjekter, men dårlige til å gjennomføre dem i praksis. Han kjenner sikkert ikke til Nyhetskanalen, TV Romsdal og Oslo- Posten engang Eller NRK 2, NRK P3 men Scandinavia Online har han kanskje hørt om. Det har ikke manglet stormvarsler i forhold til de ambisiøse planene om å gjøre Nyhetskanalen til et norsk CNN. Akkurat som det heller ikke manglet advarsler da TV2 ble etablert. Besserwissere som undertegnede sto fram i fleng da kanalen etter et par år var på randen av konkurs og måtte tigge politikerne om penger. To love is to buy Jeg har klippetro på lokaltv fortsatt. Og jeg har urokket tro på at små, fleksible, ivrige og ansvarlige mediebedrifter som ser sammenhengen mellom jobben de gjør og pengene bedriften tjener - har framtida foran seg. Men ikke alle som prøver vil lykkes. Og at noen vil lykkes forhindrer ikke at de fem-seks mediemogulene vi har i Norden, klarer å styrke posisjonen ytterligere samtidig. Når det gjelder Nyhetskanalen, får den ros av kolleger i hovedstadsmediene. Akkurat som kollegene i Klassekampen plutselig hadde så mange venner blant Oslo-journalistene som de aldri hadde hatt før, da det virkelig begynte å blåse rundt ørene på dem. Eller som at de tre sjefene som i løpet av OsloPostens korte eksistens har valgte å gå får mer åtgaum for det enn de kollegene som blir igjen i gratisavisa for å prøve å få det til likevel. Problemet er at ingen kan betale husleia med ros fra kolleger Selv popartister, skiløpere og ex-statsministere må produsere et eller annet salgbart, som gjør dem i stand til å innkassere kjendisverdien. En CD. En merkesokk. Et par bøker i familiekretsen. Som fansen vil kjøpe selv om de ikke trenger produktet, men fordi de har en slags overtro på at ved å kjøpe produktet får de også del i kjendismagien. Sterke, religiøse overtoner her, men sånn er det bare. Utfordrer Juritzen Det meste er sagt om Nyhetskanalen. Men det fantes altså en som ville gå inn og forsøke å redde stumpene. Arve Juritzen, opprinnelig VG-journalist og dristig gründer bak Juritzen TV-produksjon AS og det prisbelønte programmet «TV2 hjelper deg», satte fram et tilbud. Forutsetningen var at TV2 sa fra seg opsjonen til å overta TV Norgenyhetene om et halvt års tid. Et rimelig krav som TV2 sa nei til. Etter at eierne A-pressen og Møller Invest hadde kjørt driften av Nyhetskanalen ettertrykkelig i grøfta ved for dårlig forberedt og gjennomført salgsarbeid i kanalen, blokkerte TV2 en mulig nyhetskonkurrent i Oslo ved å tviholde på sin opsjon til framtidig nyhetsdekning for TV Norge. Kunne Juritzen fått det til? Etter min mening kunne han det, men han kunne også ha mislyktes. Han har prøvd begge deler. Han mislyktes med å etablere et nytt studio for å produsere SitComs i stor stil for TV2 og NRK. Poenget er at han ville prøve, og at han har vært ute en vinterdag før og vet noe om hva som kreves for å få det til. Og han hadde mot til å ta fatt på oppgaven.

6 De gamle er eldst Det er få som tør, og de som gjør det møter sterk motstand særlig i Oslo. For nesten ti år siden benyttet Schibsted samme triks da Osloavisen gikk inn. Osloavisen ble etablert for å blokkere konkurrenter i å starte en lokal Osloavis som ville komme til å spise av Aftenpostens annonseinntekter. Schibsted hadde sikkert fortsatt utgivelsen hvis Osloavisen hadde tjent, ikke tapt penger. Tapet var formidabelt, og det er ikke så rart. Osloavisen kunne ikke selvfølgelig og på trass av all verdens redaktørplakat blitt noe reellt alternativ til Aftenposten. Samme taktikk ble innledningsvis forsøkt da det var aktuelt å etablere en Oslo-parallell til Stockholmsavisa Metro. Nå forsøker Metro-eier MTG samme stunt i Gøteborg. Motstanden fra den største regionsavisa der sier noe om hvor vanskelig det er å etablere nye mediebedrifter i konkurranse med gamle og veletablerte. To faktorer felte Nyhetskanalen: Eiernes tilrettelegging av salgsapparatet var elendig, og nok et bevis på at A-pressen ikke har noen heldig hånd med effektivt salg heller ikke i den delen av den helt nødvendige omstruktureringen A-pressen som fordrer en viss satsing på radio- og TV. (De er ikke så verst når det gjelder noen internett-prosjekter, men det kommer vi tilbake til en annen gang ). A- pressen har heller ikke råd til å holde et prosjekt som Nyhetskanalen i live lenge nok til å få orden på salgsarbeidet. Det apparatet må rett og slett være på plass først! Og TV2 benyttet anledningen til å klippe ned en uønsket konkurranse om nyhetsbildet. Balanserer Trass dette - trass at konkursen i Nyhetskanalen fører til at TV2 og NRK Dagsrevyen beholder sin megamakt over hva det norske folk skal mene og tro er nyheter - er det ikke bevist at lokaltv ikke har framtida foran seg. Ideen lokaltv forsøke å fremme for noen år siden Norgeskanalen med regionalt forankret nyhetsdekning fra TV-stasjoner som samarbeidet i nettverk er fortsatt en god ide. Konkursen i Nyhetskanalen gjør veien lenger å gå. De avtalene lokaltv gjorde med TV Norge har ennå ikke blitt realisert slik lokaltv ville. TV3 - som kanskje også så hva som var mulig om det ble etablert et gjensidig, strategisk samarbeid med lokaltv ble overbydd av TV Norge i konkurransen om lokaltv gunst. Det er altfor lett å være etterpåklok, men det kan hende både Kalle Lisberg i TV3 og TV Norge-gründer Erik Rynning har hatt bedre forståelse for hva som er mulig å få til. A-pressen, Schibsted og TV Norges største eier Harry Sloane i Scandinavian Broadcast System har hatt mindre vett, men mer penger. Norge er fortsatt et lite land med drygt fire millioner mennesker. Og vi ser ikke på TV hele tida her i landet heller, så det er grenser hva som er mulig å få til av TV-kanaler.

7 Men TV3 i Norge har klart å etablere seg. I fjor gikk TV3 i balanse for første gang, med en omsetning på 350 millioner. Det tok over ti år å komme dit. Etter filosofien «Tjener vi ikke penger på et halvt år, legger vi ned» skulle TV3 vært borte for lengst. Så hvem er det som egentlig tar ansvar for arbeidsplassene her? På den andre siden krever TV3 at relasjonen mellom de ansatte skal være «strictly busine ss» - og at intern kjærlighet fører til omplassering eller sparken. Er det slik at den norske TV3-sjefen mener folk skal jobbe når de er på jobb? Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

8 3-98: Ny sjef på vei av Øystein Hagen Den som er lei av bossete byråkrater og jappete finanshaier går gode tider i møte. For den nye sjefen, den store vinneren i kampen om makt, innflytelse og ære, er forbrukeren. Gradvis har makten flyttet seg fra leverandør til detaljist- og handlerledd. Neste skritt er Joda, skepsisen er forståelig. Men dette er ikke suget av eget bryst. Feedback Research & Consulting har utført en analyse for Markedstinget, der forbrukeren blir trukket fram som den stor vinneren i maktkampen i samfunnet. Storting, regjering, byråkratiet mister makt. Det samme gjør långivere og banker, den vareproduserende industrien og reklamebyråene. Varehandlenen, de som utvikler ny teknologi, medier, utdanningssektoren, EU-byråkratene og enkeltpersoner (kjendiser og doldiser) får større makt. Men først og fremst er det forbrukerne og markedet som skal bestemme mer, viser Feedback-undersøkelsen. Leseren blir produktet «Ingen eier morgendagens leser» hevdet IT-viter Johan Vern i Avatar Innovations da han presenterte framtida for kremen av landets fagpresseredaktører ( Erik Andersen var ikke til stede hadde gyldig grunn ) nylig. Han pekte på hvordan mediebrukerne bli stadig mer kravstore. De vil ikke ha én kanal, ett blad eller én avis. Tvert imot: De vil velge blant alt. Og de gidder ikke se på Dagsrevyen eller TV2-nyhetene uten at de samtidig får en «fast forward»- knapp til rådighet. Dette endrer grunnleggende måten mediene tenker på sine lesere på. Fordi de også vil bli stadig vanskeligere å få leseren til å betale abonnement og lisens, vil reklamefinansiering spille en større rolle. Men går det slik, endrer også produktet seg til det motsatte. Mens mediene før leverte informasjon til sine kunder, leverer de i framtida lesere til ine annonsører. Dermed blir det altså slik, skal vi tro Vern, at i medieproduksjon i framtida er det leserne som er selve produktet. Mens annonsørene, som tidligere har blitt set på som medfinansiering, i stigende grad vil spille den mottakerrollen leserne spilte før. Hvis vi skal tro Vern, som har atskillig dokumentasjon for å belegge sine påstander. Han peker blant annet på hvordan lokale internettleverandører med lokalguide og rubrikkannonser i USA i stigende grad tar over for lokalavisene. Nå har ikke avisene samme posisjon og status i USA som i Norge, men noen tendenser ser vi også her. Dessuten, sier Vern, vil et økende antall TV-kanaler svekke troverdigheten til de enkelte kanalene. Og det trenger vi i hvert fall ikke dra ut av Norge for å få øye på. Vekk med staten? Det har vært spekulert i om de politiske institusjonene blir så svekket at stat og myndigheter rett og slett forsvinner. Det er for mye å håpe på, påviser journalisten John Browning i Wired Magazine. Han bygger på en undersøkelse Economist har gjort om hva som særpreger økonomien i 17 rike land, de fleste i EU. Globaliseringstendensen er klar, men samtidig viser det seg at politikerne samarbeider internasjonalt. Dermed blir det flere, ikke færre, offentlige regler

9 å forholde seg til. På nasjonalt plan forsvinner den politiske makten. Internasjonalt økes den. Hvorfor dette i TVerrsyn? Jo, fordi noen av de allianser som inngås også burde interessere våre lesere. Det dreier seg om mediakjendiser som spiller en stadig viktigere diplomatisk rolle. Finansmannen George Soros gir en støttende hånd til vaklende nasjoner i Asia og Øst-Europa. Henry Kissinger blir leid inn av Disneykonsernmet for å reise til Kina og drøfte opphavsrettsproblematikk med myndighetene der. Og Bill Gates drar på offisielt statsbesøk til Jeltsin i Russland, i den type stormaktsmøte som kanskje blir dagligdags etter tusenårsskiftet. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

10 4-98: Fortidas faner av Øystein Hagen Mai er måneden for faner og flagg, med undertoner av rødt, hvitt og blått. Da tar skolemusikere i alle aldere hornet fatt og blåser alle andre vansker en lang marsj. En hyggelig tradisjon vi håper holder seg, selv om de fleste andre nasjonale trekk er i ferd med å forsvinne. Jeg feiret russetida i Bø i Telemark, og brølte med hes stemme og røde vimpler nedover Bøgata, der Centrum Elektro ligger. Nesten et kvart århundre seinere var innehaver Harald Kinck den aller første radio- og TV-forhandler i Norge som kom seg på Internettet. Han har ikke blitt rik av det ennå. Men sammen med Akers Mic har han en av de fineste, mest brødnyttige tjenestene som foreløpig er laget i denne bransjen. Og i sterk kontrast til Elkjøp-kjeden Cyberia, som har rotet seg skikkelig ut på jordet med en til-ungdommen-tjeneste som neppe fungerer for noen. At et storkonsern som Elkjøp tør å dumme seg ut på den måten de nå gjør på internettet går over min forstand. Det sier ikke så mye. Idéen om at siden det er ungdom som er målgruppa, så er det greit med lange nedlastingstider og finurlige konstruksjoner som kan ta knekken på den raskeste PC har andre internettaktører forlengst forlatt. Det er bare én ting som er dummere, og det er å betale i dyre dommer for å få etablert en internettjeneste for deretter å la den ligge brakk i måneder og år. Manglende oppdatering er massiv, negativ markedsføring, like effektivt som de angivelige "drittpakker" Geelmuyden-Kiese i følge artikler i Dagens Næringsliv lar seg engasjere til å spre om andre virksomheter. Bø goes broad La oss heller snakke om noe hyggelig nei, enda bedre la en hyggelig mann få slippe til selv med hva han brenner for: Internett er dårlig butikk foreløpig. Vi var nok for tidlig ute, innrømmer Harald Kinck. Vi har velt solgt for en knapp million på internett siden startet i juni 1996, men har investert arbeidstimer, hatt flere hundre tusen i utlegg, og har etterhvert fått en flom av epost med all slags finurlige, tekniske spørsmål som jeg må svare på aldeles gratis, sie han. Likevel angrer ikke Kinck et sekund, virker det som. I kjelleren durer og går nå sju servere i et lokalt Web-hotell drevet av Kinck. Business-to-business kundene har kommet. De to store Kinck har er Telemark Distriktshøyskole og Hydro på Notodden. Sistnevnte har proklamert at de heretter bare vil kjøpe via nettet, fordi de sparer så mye penger på å handle på den måten. Centrum Elektro på Bø er heller ikke lenger bare en lokal radio- og TV-handler. Fjernstyring av butikken Vi har hatt internasjonale forespørsler også, men de har vi måttet takke nei til, forteller han. En titt på sidene til Centrum Elektro bekrefter at butikken strekker seg langt ut over den lokale kundegruppa. Adressen er < og sidene er vel verdt et besøk. Her finner vi bl.a. en interaktiv oversikt over servicetilbudet på de produktene Kinck markedsfører, over hele Norge. Kinck er kanskje i en litt spesiell situasjon, i og med at data var et

11 sterkt interessefelt og et forretningsområde i sterkere grad enn for mange andre elektronikkhandlere. Han er ikke bare lei seg for at det blir mange forespørsler via epost, fordi det også fører til at han får informasjon inn, og blir "pisket" til å holde seg oppdatert og vite noe om hva som skjer i bransjen. At der er mulig "å være digital" har han selv et godt eksempel på: Han var på messe i Singapore, men styrte samtidig butikken med inngående og utgående epost og mobiltelefon via en Nokia Communicator. Hot sites Det vi ser nå er at mange bruker nettet for å hente ned musikk og spille inn direkte på MiniDisc. Det har gitt MiniDisc-formatet et skikkelig løft. Også NRK P3, som distribueres via nett i full CD-kvalitet, er det mange som spiller inn fra. Vi ser også på de forespørslene vi får at interessen for DVD øker kraftig, tipser han til slutt. I USA: Game Over for TV Det er nå, i år og de kommende par årene, at Internettet slår igjennom for fullt. Massemediene kommer til å ligge igjen med brukket rygg, mener styreformann David Pringle i Unilever, som erklærer: Enveis massekommunikasjon har rett og slett sine beste år bak seg. Det er en smule komisk at Kinck har fått til det svære kjeder og internasjonale leverandører ennå ikke har fått grep på. Utypisk er det ikke at det er små ivrere som lykkes best. Sannsynligvis er personlig engasjement helt avgjørende. Men Centrum Elektro er likevel helt på linje med lokale leverandører i Internettets hjemland USA som nå slår igjennom. Det er lokale byguider og bransjeguider som kommer for fullt, med blanding av annonser og redaksjonelt stoff som får en veldressert journalist til å fryse på ryggen. Samtidig har internettsalg av bruktbiler på kort tid nådd de store høyder. I stedet for å se hva den lokale bilforhandler har å tilby, sender interesserte kjøpere en beskrivelse via internettet på hva slags bil de ønsker seg. I løpet av et par dager har denne tjenesten spurt alle nettilknyttede bilforhandlere i oegnen hva de har å tilby, målt tilbudene opp mot hverandre, og sender epost tilbake med de beste tilbudene. Tjenesten koster en beskjeden provisjon, som er mer en spart inn for kjøperen ved å handle på denne måten. Helt virtuelt er det ikke. Kjøperen bestiller prøvekjøring, og selgeren kommer hjem til han med bilen. Guruer og kritikere Nylig var internett-guruen Nicholas Negroponte i Norge for andre gang på et halvår. Første gang, i januar, satt statsminister Kjell Magne Bondevik og ex-helseminister Gudmund Hernes fromt ved hans

12 føtter. Negroponte, leder for verdensberømte MIT MediaLab, mener at det er akkurat i tiåret fra 1990 til år 2000 den store endringsprosessen skjer. Forandringene i dette tiåret får større betydning enn hundre år industriell revolusjon, hevder han. Samtidig mener han at største delen av vår generasjon vil forbli "digitalt hjemløse", som vil virre like hjelpeløst i bakleksa som spinnerne da maskinspinneriet overtok. Negroponte er datanerd, og mange kimser han til side på grunn av det. Fullt så lett har forretningsfolk det ikke for år neglisjere Tom Peters, mannen som for 15 år siden skrev "In Search of Excellence" og deretter har skrevet en drøss med bestselgere innen den såkalte management-sjangeren. Jeg burde fokusert mye mer på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selv om næringslivet begynner å få øynene opp, er det fortsatt opp til 90 prosent av det som foregår i større bedrifter som er unødvendig tøv, og som vil være forsvunnet om 25 år, sier han til engelske Information Strategies. Den første informasjonsbølgen rammet industriarbeidere, etterhvert som mer og mer industriell produksjon ble automatisert. Nå mener Peters tida har kommet for hvitsnippyrkene. Det gamle spillet er rett og slett over, jo før hvitsnippene innser det, desto bedre, sier Peters. Kvinnfolka kommer Når så The Economist omtrent samtidig forteller at Unilever (som bl.a. står bak all TV-reklamen for Dove-såpe og Hele Curtis hårspray i 1998 tar ti prosent av markedsføringsbudsjettet fra TV for å bruke på Internettet, er det klart nok signal. Unilever hadde 35 kampanjer gående via Internett i februar, og satser stadig mer. Det er feminiseringen av nettet som får de store til å satse penger. Tida da internett var en gutteromsgrie later til å være over, i hvert fall i USA. Ragnar Nilsson, adm.dir. for det tyske konsernet Karlstadt, hevder overfor Economist at det vil være kvinner so fjernkjøper via Internett, akkurat som 80 prosent av kundene på postordre i dag er kvinner. Kritiske røster Samtidig har det de siste årene kommet kraftige innvendinger, også fra databransjens fremste, på at betydningen av den digitale revolusjonen og internettet blir overdrevet. Dataeksperten Peter Hidas pekte på en seminar nylig at informasjon ikke var det samme som mengder av tekst og bilder. Han oppfordret profesjonelle informasjonsmedarbeidere til å ta til motmæle mot den flommen av uvesentlig mas som nå pøses ut over nettet. Gisle Hannemyr, en av stifterne av Oslonettet (Nå Scandinavian Online, SOL) er helt på linje med sine kritisk instilte, amerikanske kolleger når han skriver i PC World:

13 Lite tyder på at intensive brukere av slik teknologi er mer tolerante, bedre informerte, eller lever rikere enn andre. Fra skolen meldes at elever som tidligere leverte tynne, men rimelig gjennomtenkte besvarelser etter å ha oppdaget Internettet og søkemaskiner nå leverer tykke bunker med vås sakset ukritisk fra de mengder med søppel og desinformasjon som finnes på nettet. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

14 5-98: Maktas seminarer av Øystein Hagen Det er både uvant og upraktisk at Norge har blitt demokratisk igjen. Mindretallsregjeringen viser forsiktighet med hva den foreslår, fordi nå er det dagsform og luner på Stortinget som avgjør, for første gang på mange år. Hvor ble det av korridorpolitikken? Er det slutt på «noen har snakket sammen»? Før fellesferien går over landet er det på sin plass å oppsummere noe av alt som ikke har skjedd. Noe av det aller siste er at Aftenposten på lederplass kommenterer konturene til den nye kalde krigen, mellom amerikanske myndigheter og Microsoft. Bedre illustrasjon på at det er typisk norsk å være liten og ubetydelig i en globalisert medieverden er det vanskelig å finne. Hvor har vi vært? Sentralisering og stadig større mediemoguler: Den nye store telefusjonen i USA, der SBA og Ameritech slo seg sammen, har slått inn med betydelig tyngde i Danmark. Ameritech har betydelige eierinteresser i TeleDanmark, og den nye telegiganten har varslet interesse for Norden. Ved halvtid i 1998-kampen kan vi konstatere mye nøling og få skudd på mål. I stedet har vi fått maktas seminarer. Her skal noen slike nevnes: En konferanse i regi av Statskonsult som handlet om statseide selskapers mulighet for å bli bedre kapitalister. Et presseseminar i regi av Statens Medieforvaltning som handlet om at lokale radio- og TV-stasjoner er over de verste vanskelighetene. Hamrin-seminaret, et medieseminar på Senter for Medieøkonomi, BI, der «lokal» som kvalitets- og sukessskriterium ble promotert. Konsernsjef Kjell Aamot sa det ga fordeler i et internasjonalt marked å være norsk med nisselue og troskyldighet. To norske møter med dataguruen Nicholas Negroponte, som posisjonerer seg som sentral rådgiver både overfor politkkere og næringslivstopper. Vil på børs På en konferanse i regi av Statskonsult i april var konserndirektører fra Telenor, Posten og NRK på plass. De diskuterte hva de offentlig eide konsernene egentlig var vedt, og hvordan verdien kunne komme konsernvirksomheten til gode. Telenor og Posten ville på børs, selvfølgelig. Telenor er bokført til 3,5 milliarder. Hadde børsen og verdien av Telenoraksjene i et fritt omsettelig marked fått bestemme, hadde Telenor vært verdt mellom 9 og 15 milliarder. Nå tar politikerne av folks skattepenger når Telenor satser internasjonalt, i stedet for å satse på at aksjeinvestorer tar risikoen på forhånd og en eventuell evinst etterpå. Konserndirektør Torstein Moland ville fått mer vann på mølla om han hadde hørt konsernsjef Kjell Aamot snakke om Schibsteds utvikling på Hamrin-seminaret. Aamot konstaterte at det var avisdriften som ga Schibsted til smør på brødet. Film- og fjernsynssatsingen i Norden og Baltiukum balanserer så vidt. Satsing på nye medier, blant annet via SOL, er pngesluk. Men Verdifastsettingen av Schib-

15 sted skjer ikke gjennom omsetning, men via forventninger på Børsen. Versdien av Schibsted i et fritt marked hadde blitt nesten halvert om konsernet ikke hadde satsetpå audiovisuelle og digitale medier. Investeringen i audiovisuelle og digitale medier utgjør nesten halvparten når utenlandske investorer vurderer hva Schibsted er verdt, og er en forutsetning for å kjøpe aksjer i Schibsted. Førde må forte seg Einar Førde har ennå ikke tatt den helt ut, og krevd NRK på børs. På Statskonsult-konferansen hadde han full medfølelse for stakkars Telenor, som måtte konkurrere med alle de store, multinasjonale telegigantene. Han og NRK hadde også sitt å stri med: Konvergensen mellom data, kringkasting og tele der Microsoft, Philips, Disney, Murdoch og Berlusconi posisjonerer seg, og møter NRK i markedet hver uke. Så NRK var nødt til å sentralisere med en sentral nyhetssjef for hele konsernet. Nå følger TV2 hakk i hæl. Med forbehold for politisk godkjenning tar TV2 over nyhetsproduksjonen i TV Norge fullt og helt. Følgen blir oppsigelser i TV Norge. TV2-avtalen om å produsere nyheter for Radio 1-kjeden vant også over fagforeningens forslag om å yte litt ekstra for å få egenproduserte nyheter. For en som synes at sentralstyring både er kjedelig og suspekt, er det så langt triste nyheter. Men et av signalene på at stort og sterkt ikke er så avgjørende lenger, er at NRK og Norkring neppe vinner fram med å få bygget ut et digitalt jordnett for skattebetalernes penger. Synspunktet som ex- TVNorgesjef Erik Rynning har stått for det er bare NRK og TV2 som tjener på utbygging av et digitalt jordnett for kringkasting - vinner fram. Under verdens mest fagmesse for kringkasterne, NAB i Las Vegas, ble det klart at de store, amerikanske kringkasterne har satt år 2006 som dødlinje for heldigitalisering av kringkasting. Denne fristen kan sees som en planlagt sluttdato for konvergensen mellom tele, data og kringkasting. Nå tyder mye på at Norge ikke har et nasjonalt, jordbundet kringkastingssystem for fjernsyn klart til det tidspunktet. Liten, men levedyktig Balansepunktet mellom monopolisering og fri konkurranse har vippet i første halvår. På Hamrinseminaret trakk avisredaktør og konsernsjef Stig Fredrikson fra Herenco-seminaret i Jønkøping fram de lokale avisgründerne fra midten av forrige årshundre som forbilde også for medieutviklingen i årene som kommer. Han var der som hovedsponsor for seminaret, men også for å ivre for det lokale medieengasjementet. Konsernets stamfar, Herman Hall, startet opp i

16 1860. I 1874 omfattet virksomheten dagsavis, ukeblad, fagblader, forlag, bokhandler, hoteller, siviltrykkerier og reisebyrå. Hall var så konservativ at han mente det var synd å gå på kino. Derfor ville heller ikke ta inn kinoannonser. Følgelig var det lagt økonomisk grunnlag for nok en lokalavis startet av Hamrins bror. Begge aviser lever i beste velgående, sammen med en rekke spinoff bedrifter i Jønkjøpingkonsernet. Hadde Hall humret i sin grav om han hadde sett at Radio 1 og TV Buskerud i fagbladet Journalisten søker etter felles nyhetsleder/vaktsjef. Orkla står bak, men i Drammen er TV Buskerud og Radio 1 samlokalisert og i lokalt samarbeid med Drammens Tidende og Buskerud Blad. I hvert fall smilte jeg da direktør Ivar Andenæs fra Statens Medieforvaltning presenterte omsetningstall for lokalradio og -TV i april. Oppsummeringsvis: I fjor var et forferdelig år, med samlet tap på 120 millioner. I år ligger det an til at såvel lokal-radio som -TV får en bærekraftig utvikling. Med Nyhetskanalen ute av bildet er det den sentraliserte Radio 1-kjeden som står for de største tapene. TV Norge er den viktigste bidragsyteren som får lokal-tv til å gjenvinne den økonomiske balansen. TV Norge bidrar, gjennom avtalene som er gjort med lokal-tv for videresending av TV Norge, med 70 mill. kroner i året. Det er den viktigste inntektskilden for lokal-tv. Hva kan monopolister gjøre for å beskytte sin markedsandel mot de små, men raske, spør det internasjonale fagbladet Information Strategy (Utgitt av The Economist). Push-teknologien, en metode for å bruke Intenettet som kringasting fra en til mange, blir nevnt. Microsoft har satset på dette. bl.a. i samarbeid med Vogue og BBC internasjonalt, og NRK og Telenor i Norge. Saken er at Push-teknologien allerede er på retur. Nå legges vekt på Pull-teknologi, der poenget er at brukeren frivillig og uten forkledd tvang i noen form, selv velger å hente det som er av interesse. Han bruker elektroniske agenter som vet hva han liker. Så da var vi der igjen - dit Nicholas Negroponte sa at vi ville komme om noen år allerede på 80-tallet. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

17 6-98: Setback for set-top av Øystein Hagen NRK lyktes å samle tele- og kringkastings- Norden om NORDIGstandarden for set-top bokser. Men siste ord var ikke sagt: i sommer har innvendingene mot standarden kommet tungt fra IT-miljøene. Europakomiteen for digitale bakkesendinger stemmer med i kritikken. Så hva nå, NORDIG? Deutschland, Deutschland über alles, mumlet kringkastingssjef Einar Førde. Det var under elektronikkbransjens pressekonferanse på IFA-messen i Berlin i fjor sommer. En veggdekorasjon løsnet og en halve vegg (virket det som) falt nesten i hodet på NRK-sjefene i panelet. Det gikk bra, heldigvis. Noen måneder senere gikk det rett vei for den satsingen Førde først og fremst var der for å fortelle om. NRK hadde tatt initiativ overfor de nordiske teleselskapene og allmennkringkasterne for å få én felles standard for set-top bokser i Norden. Det gikk bra, og nesten etter skjema. I løpet av høsten var NOR- DIG-standarden klar, med tilslutning fra alle som hadde vært med på forhandlingene. Avtaleverket for en felles dekoder for alle digitale TVtilbud, enten de blir distribuert via kabel, etersendinger eller satellitt, ble signert i København sist høst. Kort etter meldte også Canal +, knyttet til Norge via Telenor i samarbeidsprosjektet Canal Digital, sin interesse for å støtte opp om en standardisering for å viktig for norske elektronikkforhandlere. 15. mai år var den tekniske spesifikasjonen av standarden endelig klar. Alt vel så lenge det varte. Siste ord Å lokke fjernsynspublikum til å reinvestere i TV-apparater er ikke lett. Særlig ikke nå når seermålingene gir tydelige tegn om at folk flest synes de ser mer enn nok på fjernsyn. Trass økende tilbud og flere stasjoner ser folk mindre på fjernsyn enn før, selv om endringene ikke er store. Å prøve å få folk til å kjøpe seg et nytt digital-tv for hver kanal de ville ha sendinger fra som er hva manglende standard i prinsippet vil innebære kunne gjøre det helt umulig å få markedet for digital- TV til å løfte seg fra bakken. For det er hva det innebærer om multinasjonale TV-tilbydere som Canal+ og BSkyB skulle få lov til å fengsle set-top boksene til egne abonnenter. Om seerne skulle ønske å abonnere på tilbudene fra andre måtte de i prinsippet også kjøpe seg ny mottaker for å få lov. Motargumentene til NORDIG-standarden kom tungt fra IT-bransjen på forsommeren, og nå får støtte fra høyeste kringkastingshold innen bakkebasert distribusjon av digital-tv, DigiTAG. ComputerWorld konstaterer 29. juni at NORDIG-standarden er utdatert før standarden kommer på banen. NORDIG-standarden er en gammeldags løsning. Det er ikke engang gjort plass for PMCIAkort. Isteden er valgt et 14,4 bps-modem, ingen mulighet for oppgradering av RAM, ingen harddiskmulighet og uten bruk av det som på Internettet etterhvert har blitt en multimediastandard, programmeringsspråket Java. DigiTAG skeptisk I juli-utgaven av den engelskspråklige, europeiske fagavisa for TV-

18 profesjonelle, TVB Europe, slutter DigiTAG seg indirekte til kritikken av NORDIG-standarden. DigiTAG er den autoriserte aksjonskomiteen for bakkebasert distribusjon av digital-tv, Digital Terresterial Action Group. Storbritannia leder utviklingen såvel i utbygging av digitalt bakkenett for TV, som de er førende i DigiTAG. Hakk i hæl kommer Spania og Sverige, og med Norge og Finland som de to landene der det ligger nærmest til å sette i gang utbygging av digitalt bakkenett. De tre sistnevnte har, sammen med teleselskaper og allmennkringkastere i Danmark og på Island, knyttet seg til NORDIG-standarden. I Norge skal saken gjennom en politisk behandling. NRK markedsfører nå sitt standpunkt, som later til å få en viss tilslutning, om at utbyggingen av det digitale nettet er et felles samfunnsansvar. Det innebærer at NRK ikke skal betale, men skattebetalerne. DigiTAGs president Herman van Wijk, sier innledningsvis det samme som Førde begrunnet NRKs satsing på en felles nordisk set-top standard med. Han peker på at multinasjonale TV-baroner forsøker å sikre seg kontrollen over hele verdikjeden, og lukke konkurrenter ute. Men når han kritiserer Canal +s forsøk i denne retningen kommer IT-folkets innvendig mot NORDIG-standarden for fullt. Dekoderen er for enkel, og har for dårlig plass for minneoppgradering. Dette vil skape store problemer når nye tjenester blir føyd til i det digitale bakkenettet, sier han om Canal + dekoder-løsning Media Highway. Nøler med produksjon? Kritikken rammer også NORDIGs set-top boks, og kan få de store produsentene av elektronisk utstyr til å miste interessen for å masseprodusere set-top bokser etter NORDIG-spesifikasjonene. Kan hende er det for tidlig for nordiske elektronikkforhandlere å fortvile over at NORDIG-standarden ikke får produsenter som Amstrad, GI, Grundig, Hyundai, Nokia, Panasonic, Phillips, Pioneer, Sagem, Scientific Atlanta, Sony, Thomson, Uniden og Zenith til å vike tilbake. De har NORDIG-spesifikasjonene til vurdering nå. Men fortsatt stridighet om set-top standard er selvfølgelig også frustrerende for de store produsentene, som må se langt etter massemarkedet inntil brukerne kan føle seg trygge på å kjøpe kurant vare. Microsoft og Oracle, som nok gjerne vil trekke digital-tv nærmere Internett-konsepter og IT-løsninger, gnir seg trolig i hendene over de kritiske merknadene fra DigiTAG-presidenten. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil

19 7-98: TV tettere på av Øystein Hagen Det råeste tips til hva president Bill Clinton kom til å si når storjuryen igjen spurte om hans forhold til Monica Lewinsky: She did not inhale Internasjonalt viser Clinton/Lewinsky-saken det samme som fokus på kostnadene ved oppussingen av Slottet viser i Norge: Avisene kan grave opp sakene, men TV fører likevel dansen om hva medienes dagsorden skal være. TV er et tidtrøyte-medium. Nyhetsvinklingen i riksavisene er på TVformatets premisser, enten de liker det eller ikke. Ikke all TV-underholdning trenger være en fornærmelse mot menneskelig intelligens. Likevel har den som tror på TV som en vei til oppdragelse og folkeopplysning neppe forstått stort av mediet. Clintons forhold til Lewinsky og Dronning Sonjas garderobeplaner er ultimate TV-nyheter. Med fjernsyn som førende nyhetsmedium er det neppe til å unngå, uansett hvor store mengder moralsk forargelse slik nyhetsdekning møter med andre steder. Er det slik Internett som massemedium også skal bli? Ingen tvil om at Internettet i slike saker har forsterket inntrykket av å ville trenge inn på privatlivet og aksellerert tempoet i utviklingen av slike saker. Dødsulykken til prinsesse Diana viste samspillet mellom TV og Internett tydeligere enn noe. Når det fungerer slik, blir Internett ei sladrebule og et massemedium samtidig. Maktskifte Tor Nørrestranders møtte interesserte, norske tilhørere under et av seminarene arrangert av Nordiske TV Dager i Bergen i juni. Han har vært vitenskapsredaktør for Information, Weekendavisen og Politiken, og TV-vert for vitenskapsmagasinet Hvælv. Som sir David Attenburough har klart med dyre- og planteliv, har Nørrestranders fått lesere til å bry seg om samfunnsspørsmål programleder, journalist og forfatter av en rekke populære bøker. I 1992 kom en norsk versjon av «Merk verden». Hans seneste bok, «Stedet som ikke er», kom ut i fjor. I boka, og på internettstedet som følger opp boka, gir Nørrestranders en overbevisende argumentasjon for hvor innsnevrende etablerte mediekanaler som riksaviser og fjernsyn er, sammenliknet med de muligheter IT-utviklingen har lagt til rette. Massemediene ar blitt voldsomt sentralisert på 90-tallet. Spørsmålet er om vi vil ha et desentralisert og interaktivt demokrati. Eller om vi vil ha virkeligheten ferdigredigert på TV-nyhetene. De fleste politiske partiene har desentralisering på dagsordenen. Det kostet ingenting dengang det var umulig. Nå er det mulig, så nå får vi se om de mener det, sier Nørrestranders. Han konstaterer at teknologien er i ferd med å endre maktforholdet i samfunnet. Det besværlige med frihet er at det også følger ansvar med. TV eller PC? Nørrestranders vurderer gamle og nye medier opp mot hverandre med sikker argumentasjon: Fjernsynet benyttes i privatsfæren, mens nettet utfordrer til offentlig deltagelse. Fjernsynet er enveis, nettet toveis. Fjernsynet forutsetter en tidslinjær bruk, der brukeren står til rådighet når det passer avsenderen. Nettet svarer med hypertekstlig oppdagertrang når det passer brukeren.

20 Skal vi sitte passivt konsumerende å se på Web som vi i dag ser på TV som TV-slaver? Eller skal vi delta aktivt, som vi gjør når vi forholder oss til PC-skjermen? Om det blir TV-måten eller PC-måten som faller på plass til slutt avgjør etter Nørrestranders mening om IT vil vise seg å være et verktøy for mer demokrati og deltagelse i samfunnet eller for mer makt, kontroll og sentralstyring. Han kaller denne problemstillingen den aller viktigste utfordringen samfunnet står overfor før tusenårsskiftet. Mer om dette på webadressen: Nordiske TV Dager og Gullruten samlet sammen omlag 500 medieforskere, fjernsynsfolk fra alle kanaler og produsenter. Fire fagdager bød på både spennende fagseminarer og direktesendt TV-show med priser til de beste oppdragsfilmene og fjernsynsprogrammene. Nørrestranders utfordrende spørsmål ble ikke mindre aktuelt med hva som har skjedd siden. Siste ord er ikke sagt om hvordan de ulike mediene påvirker og utnytter hverandre. Når Arve Juritzen tar utgangspunkt i det populære TV-magasinet han redigerer for TV2, og lager fagmagasinet «Tettere på», flytter han en form fra fjernsynet tilbake til magasin på papir-format. Betyr det at også for etablerte fagblader tar TV over føringen? Det få kanskje vet, er at «Tettere på» også opphever et uoffisielt statsmonopol. Forbrukerrapporten eies av Forbrukerrådet en statlig forvaltningsetat og har i praksis vært alene om å lage forbrukerrrettet blad på papir. Forbrukermagasinene på NRK og TV2 har dominert dette arbeidsfeltet for journalistikken. Om vi altså ikke regner med hva Dagbladet og VG har utviklet seg til de siste årene, da. Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) nob@nob.no - Øystein Hagen mobil