Mobilen betyr 24 timers jobb. SAS i krise -likevel Europas punktligste. Fiskens vandring til spisebordet. Lam etter sykehusfeil.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobilen betyr 24 timers jobb. SAS i krise -likevel Europas punktligste. Fiskens vandring til spisebordet. Lam etter sykehusfeil."

Transkript

1 SEP Lam etter sykehusfeil SAS i krise -likevel Europas punktligste Transport: Fiskens vandring til spisebordet Mobilen betyr 24 timers jobb

2 Om Lederne Lederne er Norges ledelsesorganisasjon. Drøyt ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. Innhold 4 Leder 6 Lederne 100 år 10 Lam etter sykehusfeil ble nektet erstatning 12 Puslespilljobben i krisebransjen Lam etter sykehusfeil 10 Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. 16 Fiskens vandring fram til spisebordet 20 Mandals Karate Kid gir ut bok om Cowboy Karlsen 24 Juristen svarer: Ingenting å tape på å være ryddig Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: 26 Norsk ledelsebarometer 29 Statsministaren vitja SØRAL på Husnes 12 SAS i krise likevel Europas punktligste Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2009/10 Nr 4 uke 49, nr 1 uke 10 Opplag : Layout : Norsk Kunde og Medlemsutvikling 30 Forsikringskontoret 32 Mobillivet 40 Samvirke stabilitet og samarbeid 42 Dør norsk industri? 44 Kommunale barnehageledere i medvind uansett vær 45 Regjeringen snudde og sikrer likebehandling for private barnehager 46 Helseledere bør velge Lederne 48 Norges største leverandør av måltider 16 Fiskens vandring fram til spisebordet Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS 50 Lederne aktuelt ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) Annonser, Innstikk/bilag Lokomotiv Media AS v/kathrine Kristiansen E-post: Tlf Forsidefoto: shutterstock.com Mobillivet 32 Lederne Sep

3 LEDER Hvem setter dagsorden i norsk politikk? Vi har nettopp vært gjennom en valgkamp som nok en gang har dreid seg minimalt om næringspolitikk og verdiskapning, men desto mer om hvordan statsbudsjettet skal fordeles til oppgaver innen blant annet eldreomsorg, helse, infrastruktur, lov og orden. Dette er viktige temaer som partiene skal være opptatt av, men det virker som om at det ikke anses nødvendig å diskutere rammebetingelsene for næringslivet. De klarer seg uansett, er gjennomgangstonen. Jan Olav Brekke, forbundsleder Et godt fungerende privat næringsliv som betaler skatt og finansierer velferden er nødvendig for å skape verdiene i samfunnet. Dette har det knapt vært fokus på i valgkampen. Hva kan det skyldes? Noe av årsaken tror jeg er å finne i utsagnet fra en sentral politiker som innledet på et møte jeg deltok på i august hvor temaet var rammebetingelser for kraftkrevende industri. Han sa at det i Oslopressen ikke var interesse for temaer som hadde med næringspolitikk å gjøre. Etter min mening er det betenkelig. Det kan ikke være slik at det er pressen som setter dagsorden for den politiske debatten. Selv med fortsatt store inntekter fra olje- og gassvirksomheten er det absolutt behov for å diskutere om rammebetingelsene for en del av vår industri er gode nok sett i forhold til de vi konkurrerer med. Langsiktighet og forutsigbar pris for den kraftkrevende industrien, som den rødgrønne regjeringen lovet å finne en løsning på i den stortingsperioden vi har lagt bak oss, er fremdeles ikke på plass. Samtidig er land som Frankrike og Tyskland aktive for å finne løsninger. Dette kan medføre at investeringer i mange arbeidsplasser blir foretatt utenlands i stedet for i Norge. Regjeringen gikk 21. august ut med garantier for kraftkjøp til industrien. Forslaget gikk ut på at det i statsbudsjettet for 2010 etableres en statlig garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Den rødgrønne regjeringen ville gi garantiordningen en ramme på 20 milliarder kroner. Norsk kraftkrevende industri trenger imidlertid ikke bare en kassakreditt for å betale strømregningen. De trenger også langsiktige avtaler som gjør det mulig å drive i denne bransjen med rammebetingelser på linje med resten av aluminiumsindustrien i Europa. Det er et problem i et demokrati som vårt når mediene får så stor makt at de tar en representativ rolle som de ikke er valgt til. De jobber smalt for sin egeninteresse og tar ikke hensyn til helheten, noe politikerne skal. Vi velger politikere som skal jobbe for de saker som ligger i partiprogrammene, og de er derfor de rette til å bestemme hva som skal stå på den politiske agendaen. Journalistenes rolle må være å skrive om og kommentere det som blir satt på den politiske dagsorden. Hvis det motsatte er tilfelle er det slik at det ikke er politisk valgte som bestemmer hva som skal ha fokus. Det anser jeg for å være et demokratisk problem. FREMTIDENS LEDERE - I DAG! Med fokus på emosjonell kommunikasjon, den nye lederen og utvikling av medarbeidere. Denne lederens viktigste arbeidsoppgave er å lede, inspirere og utvikle medarbeiderne. Mennesker er den nye spisskompetansen. Dette krever at fremtidens ledere bruker mer tid til å inspirere, kommunisere, utvikle og følge opp medarbeiderne for å nå målene. Vår kommunikasjonsmodell på følelser og holdninger er et meget nyttig verktøy i så måte. Begreper som misjon, visjon og etikk blir viktige lederverktøy og ved hjelp av vår kommunikasjonsmodell kan denne lederen oppnå bedre arbeidsmiljø, reduksjon av sykemeldinger og mer motiverte medarbeidere. Kurset er meget praktisk og går over 3 x 2 dager. Sted: Oslo Oppstart: 28. og 29. oktober 2009 Deltagerpris: Kr ,- (Medlemmer av Lederne betaler kr ,-) Kursinstruktør er Bjørn Ringom, forfatter og daglig leder. Informasjon og påmelding: Tlf E-post: Web:

4 LEDERNE 100 ÅR Lederne 100 år medlemsmagasinet 98 år Forbundets første landsmøte i Bergen 10. juli 1910 samlet åtte delegater fra de lokale foreningene i Bergen, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger. Ledernes 100-årige historie speiler endringene i landets samfunns- og næringsliv, og er ivaretatt gjennom jubileumstidsskrifter og magasinet som du nå holder i hånden. Tekst: Sverre Simen Hov Allerede i 1903, om lag tre år etter dannelsen av LO, dannet formennene ved Bergens Mek. Verksted og Laksevaag Maskin- og Jernskibsbyggeri egen forening. Denne foreningen ble imidlertid oppløst i 1906, og det ble bestemt at om en ny formannsforening ble etablert i Bergen innen 1907, skulle foreningens midler tilfalle denne. Det skjedde i tolvte time, 15. desember Samme år ble det etablert forening for Fredrikstad, og i årene etter fulgte Trondheim og Stavanger. Bergen 1910 Disse fire lokale foreningene sendte 10. juli 1910 de åtte representantene O. Johnsen og O. Eggen (begge fra Trondheim), C. Jensen, N. Isdahl og N. Sletten (alle tre fra Bergen), H. Forsberg (Fredrikstad) samt Clementsen og H. M. Bakke (begge fra Stavanger) til Bergen for dannelsen av et landsforbund. Til stede var også interesserte fra Rødskog Gullistefabrik i Drammen og ytterligere to formenn fra Bergen. Organisasjonen fikk navnet De Industrielle Formænd- og Værksmesteres Landsforbund (fra 1. januar 1915 Norsk Formands- og Verksmesterforbund ), og hadde som formål å samle alle foreninger av industrielle formenn og verksmestre i Norge. Ved utgangen av 1910 hadde forbundet 131 medlemmer. Norges Arbeidslederforbund (NALF) På landsmøtet i Fredrikstad i 1911, året etter stiftelsen, ble det etter forslag fra avdelingen i Sulitjelma besluttet at organisasjonen skulle ha eget medlemsorgan. I januar 1912 utkom derfor første utgave av Industrifunktionæren, som i 1916 byttet navn til Industri-Tidende. I 1926 fikk magasinet navnet Arbeidslederen, og 1. januar 1927 skiftet organisasjonen navn til Norges Arbeidslederforbund (NALF). Begge navn ble beholdt helt til Tilsluttet LO under krigen Den første tariffavtalen mellom NALF og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nåværende NHO), kom i stand i Krigen ble en spesiell tid for forbundet, da det ble satt under administrasjon av den tyske okkupasjonsmakten som 15. desember 1941 meldte NALF kollektivt inn i LO. Dette ble opphevet etter krigen. Konkurrerende lederforbund i LO I 1951 vant LO frem med krav om forhandlingsrett for åtte formenn og tekniske funksjonærer ved Askim Gummivarefabrikk. Dette førte til den såkalte Lex Askim (retten til fri organisering for formenn og tekniske funksjonærer), og at LO stiftet den konkurrerende organisasjonen NFATF (det nåværende Forbundet for Ledelse og Teknikk - FLT ). Lederne De siste 25 årene har forbundet tatt til seg stadig nye bransjer. I 1985 besluttet landsmøtet å organisere ledende og betrodde tekniske stillinger offshore, der Lederne i dag har over yrkesaktive medlemmer. I 1995 ble det gjort landsmøtevedtak om organisering innen HSH-området, og i 1998 ble organisasjonens navn endret til Lederne mens medlemsmagasinet skiftet navn til Agenda. Dette for bedre å beskrive funksjonen til medlemsgruppene i organisasjonen, og de som skulle rekrutteres innenfor nye områder. Det ble etablert hovedavtaler og lederavtaler med en rekke arbeidsgiverorganisasjoner. I 2005 skiftet magasinet du nå holder i hånden navn til Lederne. Lederne Sep

5 LEDERNE 100 ÅR Lederne 100 år i 2010: Jubileumsbok med høyt ambisjonsnivå Det er et solid lag som i disse dager jobber med å dokumentere Ledernes 100- årige plass i norsk samfunnsliv. Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen) Eva Grinde Tekst: Sverre Simen Hov Ledernes forbundsstyre ga ved påsketider Dinamo Forlag oppdraget med å lage en jubileumsbok til Ledernes 100-årsjubileum i Dette for å fremstille Ledernes rolle i det norske samfunnet, samt beskrive de siste 100 års samfunnsmessige utvikling i Norge og konsekvensene dette har hatt for ledelse og ledelsesfilosofi. Boken presenterer personer som har bidratt til Ledernes historie, og skal være av interesse også utenfor Lederne. En bok til å bli stolt av - Ambisjonen er en flott designet jubileumsbok med betydelig informasjons-, profilerings- og underholdningsverdi. Vi legger oss på et kvalitativt høyt ambisjonsnivå for å ivareta Ledernes profil, både når det gjelder innhold, bilder og design. Dette skal bli en bok som organisasjonen kan være stolt av, og mottakerne skal få en god følelse av å lese den, forteller forlagssjef Ottar Samuelsen i Dinamo Forlag. Forlaget har tidligere utviklet bokkonsepter for eksempelvis Wilh. Wilhelmsen, Gilde, Jordmorforeningen og Nasjonalbiblioteket. Tungt forfatterlag Hovedforfatter er Eva Grinde, som har lang journalistisk erfaring fra blant annet NRK. Hun er i dag reportasjeleder i Dagens Næringsliv og styremedlem i SKUP-stiftelsen. Noen av hennes interesseområder er ledelse og arbeidsliv. Hun har syv års erfaring som mellomleder i ulike roller, samt BI-kurs i ledelse og organisasjonspsykologi. Grinde skal skrive åtte portretter av personer knyttet til Lederne, tre personer fra næringslivet samt to essays: Ett om utfordringene ved å være mellomleder og ett om lederskap generelt. Landet av melk og honning Kåre Valebrokk bidrar til jubileumsboken med innlegget Landet av melk og honning, som handler om hvordan samfunnet Lederne har operert i er utviklet de siste 100 årene. Han har vært redaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv og TV2, og spilte en avgjørende rolle i å etablere Dagens Næringsliv som den viktigste økonomiavisen i Norge. Som journalist, kommentator og bedriftsleder har han lært seg å analysere norsk næringsliv, både fra innsiden og utsiden. Valebrokk er nå fast skribent i Aftenposten og tilknyttet ukebrevet Mandag Morgen som utviklingsredaktør. Ledernes historie Yngve Nilsen, forsker ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI, skal skrive den historisk-kronologiske fremstillingen av Ledernes historie. Siden høsten 2000 har han vært tilknyttet Senter for næringslivshistorie, hvor han har arbeidet med en rekke bedrifts- og organisasjonshistoriske prosjekter innen norsk historie som treforedling, olje og gass, klimapolitikk, kraftutbygging, fagorganisasjoner og kjøttsamvirke. Ytterligere informasjon om jubileumsbokens opplag, distribusjon og lansering vil bli gitt fortløpende når denne er klar. Jubileumsfeiringen i 2010 Onsdag 15. til lørdag 18. september 2010 skal Lederne sette preg på Bergen. Organisasjonens 100 første år feires i byen der den ble grunnlagt i Tekst: Sverre Simen Hov Planleggingen av 100-årsjubileet har allerede pågått i to år, og jubileumskomiteen består av Gunnar J. Larsen, Jan Sørhus, John Eriksen, Jan Olav Brekke, Tor Hæhre, Egil Holgersen og Sverre Simen Hov. Omfattende jubileumsfeiring I samarbeid med NHO arrangeres lederkonferansen i Bergen den 15. og 16. september neste år. Så avholder Lederne sin kongress 16. og 17. september, mens selve 100-årsjubileet feires fredag 17. september med festmiddag i Håkonshallen, Bergens festsal fra 1200-tallet. Det blir i tillegg kransenedleggelse for forbundets første forbundsleder Carl Jensen, som er gravlagt i Bergen, og Ledernes avdeling i Bergen jobber med underholdningen til jubileumsarrangementet. Gjestene overnatter på Radisson SAS Royal Hotel på Bryggen, et lite steinkast fra Håkonshallen. Eget designuttrykk I forbindelse med jubileumsåret utarbeides det i disse dager et eget designuttrykk med egen logo, som skal brukes på konvolutter, brevark, medlemsblad, websider osv. Logoen blir klar til å tas i bruk allerede i høst. Det jobbes også med en jubileumsbok (se egen sak). Mer informasjon kommer når den er klar. Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosenkrantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth. Lederne Sep

6 Lam etter sykehusfeil ble nektet erstatning og advokat Helge Husebye Haugs jobb for å hjelpe meg, forteller Hanssen. Sammen med leder for Ledernes bedriftsgruppe ved arbeidsplassen PMC Servi Cylinderservice på Rissa, Geir Morten Rennan, sendte han takkebrev til Lederne da prosessen var over. - Vi vil meddele vår største takk til vår organisasjon, Lederne. Uten den bistand og velvilje som Lederne utviste, er det godt mulig at Thore ikke hadde tatt sjansen på å kjøre saken selv. Dette viser viktigheten og tryggheten ved å ha en seriøs organisasjon i ryggen, skriver de i brevet. Velvillig bedrift Hanssen er i dag 50 prosent ufør og jobber i 50 prosent stilling hos PMC Servi Cylinderservice på Rissa i Trøndelag, hvor han har arbeidet i 38 år. Bedriften har fra første dag etter operasjonen gjort en stor innsats for å tilrettelegge arbeidsplassen med blant annet egen heis, rampe og justerbar skrivepult. - Bedriften tar virkelig vare på oss ansatte, forteller Hanssen, som av felles kolleger beskrives som et viktig muntrasjonsråd på arbeidsplassen. Selv har han forsonet seg med sin helsesituasjon. - Jeg er en livat fyr. Det har berget meg. Jeg ser ikke på dette som en sykdom, men som en tilstand. Familien har dessuten vært til stor hjelp, og i tillegg trives jeg godt der jeg bor, forteller han. PMC Servi Cylinderservice PMC Servi Cylinderservice på Rissa i Trøndelag er Norges største produsent av hydraulikksylindre. De produserer alle typer sylindre, og leverer mye til innenlands offshorebedrifter samt Thore Jørgen Hanssen (56) gikk 8. november 2004 for egen maskin inn på St. Olavs hospital i Trondheim for å få utbedret mangeårige ryggplager. Siden har han vært bundet til rullestolen mens sykehuset og det statlige Norsk Pasientskadeerstatning har nektet erstatningsansvar. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Han ble lovet at operasjon skulle bedre livssituasjon, men etter operasjonen for fem år siden har han vært så å si lam fra brystet og ned og helt avhengig av rullestolen. Operasjonssåret hadde trolig blitt klemt, slik at ryggmargen fikk for lite blod. Det syntes åpenbart at sykehuset hadde begått en feil. Ansatte på sykehuset mente derfor at han hadde et sikkert erstatningskrav, og at møtet med det statlige Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) ikke ville volde ham problemer. De tok grundig feil. For å gjøre en flere år lang historie kort: Med støtte fra Lederne måtte Hanssen ta NPE inn for Borgarting lagmannsrett. 7. januar i år sa lagmannsretten at det opplagt hadde skjedd en feil under operasjonen, og at staten ved NPE var erstatningspliktig for personskadene han ble påført ved sykehuset i Måtte kjempe i retten I de fire årene mellom den fatale operasjonen og lagmannsrettens kjennelse opplevde Hanssen mange nedturer. 30. september 2005 fattet NPE vedtak om at han ikke hadde krav på erstatning. Da vedtaket ble stadfestet av Pasientskadenemnda 20. november 2006, hadde ikke Hanssen annen mulighet enn å gå rettens vei i håp om å få erstatning. Lederne ga garanti om økonomisk rettsbistand, men nedturen var stor da han tapte i Oslo tingrett 8. mai i fjor. Han anket dommen, og 7. januar i år omgjorde altså Borgarting lagmannsrett tingrettens dom. Under ankesaken argumenterte NPE med at det ikke forelå svikt i ytelsen av helsehjelp. Lagmannsretten påpekte, som Pasientskadenemnda og NPE var enige i, at det ikke krevdes at noen måtte lastes for feil for at Hanssen skulle være erstatningsberettiget. Dommerne støttet seg blant annet på NPEs sakkyndige som utdypet forklaringen han hadde gitt i tingretten, og ga Hanssen enstemmig medhold fordi det helt opplagt må ha skjedd en eller annen form for feil eller svikt under operasjonen. - Det tok et par dager før det gikk opp for meg. Jeg turte ikke håpe i frykt for å bli skuffet igjen. At operasjonen ga meg et liv i rullestol, har jeg aldri vært i tvil om, sier Hanssen som sender varme tanker til Lederne som gjorde det mulig for ham å gjennomføre rettsprosessen. Gjeldsoffer for livet Total kostnad av hans sak, som motparten nå må ta, anslås til kroner. Hadde Hanssen stått alene uten Lederne og en god advokat, måtte han trolig betalt dette selv. Da hadde han, i tillegg til å være skadet for livet som en følge av sykehusets feil, også vært gjeldsoffer for livet. Han anslår ekstrautgifter til blant annet ombygging av boligen og innkjøp av medisiner til rundt kroner. - Uten støtten fra Lederne hadde jeg aldri hatt en sjanse mot sykehuset og det statlige apparatet. Jeg er mektig imponert over Ledernes F.v. advokat Helge Husebye Haug, Geir Morten Rennan (Ledernes tillitsvalgte ved PMC Servi Cylinderservice), Thore Jørgen Hanssen og Ledernes forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen. Advokat Helge Husebye Haug hos Ledernes samarbeidspartner Norman & Co mener det er store mørketall i saker som dette, og at mange ikke tar sine saker videre av økonomiske årsaker. Advokaten kritiserer NPE Advokat Helge Husebye Haug hos Ledernes samarbeidspartner Norman & Co har arbeidet med erstatningsrett siden 1988, og representerte Thore Jørgen Hanssen. Han er svært tilfreds med at lagmannsretten skar gjennom i Hanssens sak, og varsler krav om millionerstatning. - Domstolene har hatt en lei tendens til å følge NPEs linje i disse sakene, men her har lagmannsretten brukt lovverket på riktig måte, sier Haug, som håper denne dommen fører til at det blir lettere for andre sykehusskadete å nå frem med sine krav. - Hvor mange har ikke opplevd det samme uten å kunne ta saken videre av økonomiske årsaker? Her er det store mørketall. Mange klarer ikke å ta opp kampen mot sykehuset og det statlige NPE, understreker Haug. Han forteller at Hanssen fikk for dårlig informasjon før operasjonen. Haug mener mandatene som NPE gir medisinske sakkyndige er grunnen til at så mange sykehusskadete får feilaktig avslag. - NPE skriver regelmessig til legene og ber dem vurdere om vanlige medisinskfaglige retningslinjer er fulgt. Svarer legene ja på dette, blir som regel erstatningskravet avslått, sier Haug, som betegner NPEs mandater som håpløse. Han mener NPE bør vurdere praksisen der leger vurderer feil som kolleger har utført, siden det blir som bukken som passer havresekken. til vannkraft- og vindmølleindustrien, smelteverk og generell industri. Bedriften ble startet i 1936 og begynte å produsere sylindre i NPE: - Helt klart uenig - Utspillet fra advokat Haug er vi helt klart uenig i, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) til Dagbladet.no. Jørstad er uenig i at mandatene som NPE gir medisinske sakkyndige er til hinder for erstatning i tilfeller hvor man ikke klarer å dokumentere hvilken feil sykehuset har begått. Han viser til at 37 prosent av avslagene som blir fattet av NPE blir påklaget, og at av disse blir bare 13 prosent omgjort i Pasientskadenemnda. - Av sakene som fremmes for en domstol, vinner Pasientskadenemnda frem i klart flertall. Hvis vi gjennomgående skulle ha gal innfallsvinkel i spørsmålsstillingen til legene, ville resultatet blitt helt annerledes. Det ligger i sakens natur, sier Jørstad til Dagbladet.no. Jørstad er ikke uenig i selve lovforståelsen, og understreker at en skadelidt kan ha krav på erstatning selv i tilfeller hvor det ikke kan plasseres skyld eller hvor sykehusfeilen ikke lar seg identifisere. Lederne Sep

7 TRANSPORT Puslespilljobben i krisebransjen Kriseoverskriftene florerer. SAS klarer likevel kunststykket å skape Europas punktligste flyselskap Tekst: Sverre Simen Hov Foto: SAS Lederne Sep

8 TRANSPORT F.v. Roy Petersen og Anders Jensen foran Gardermoens hvilerom for SAS flyvende personell, som deres avdeling har ansvar for å lage arbeidsprogram for. Fakta om SAS i Norge Foto: SAS Antall ansatte: (2.300 piloter og kabinansatte) i Norge. 10 millioner årlige passasjerer på 440 daglige avganger til 40 destinasjoner. Én avgang annethvert minutt, totalt flygninger årlig. Selskapet tjener mer på frakt enn passasjerer, og flyr årlig tonn frakt og post. Har 50 Boeing 737-fly og seks Fokker 50-fly. De fleste er leaset på lange kontrakter. Noen av SAS mest trafikkerte ruter finansierer ruter til mindre lønnsomme flyplasser. I Norge er Gardermoen hovedbasen til SAS. Flyplassen har med sine 20 millioner reisende for lengst passert Arlanda i Stockholm, og ligger an til å passere SAS hovedbase, Kastrup i København, om ikke lenge. Den blir da Nordens største flyplass. Idet jeg lander på Gardermoen et kvarter før tiden, annonserer en hørlig stolt kaptein at annet er ikke å vente av Europas punktligste flyselskap. Foto: SAS Foto: SAS Anders Jensen (stående) og Mette Brunæs jobber sammen med å disponere SAS Norges besetningsmedlemmer. Her i SAS operasjonssenter på Gardermoen. Foto: Sverre Simen Hov Jeg skal møte Anders Jensen og Roy Petersen, representanter for SAS livsnerve som i stor grad kan takkes for min tidlige ankomst. Deres avdeling, Planning & Production, planlegger SAS Norges operative drift. Det innebærer blant annet å planlegge 18 måneder fremover hvilke fly som skal hvor og med hvem av SAS Norges over piloter og kabinansatte. Hele tiden revideres planene. En ufattelig mengde detaljer koordineres før hvert fly kommer seg av gårde. Ikke minst skal man, i samarbeid med andre, sørge for at planene gjennomføres uten avvik slik at akkurat ditt fly er på rute. Det kan av og til være en utfordring. Evige SAS-omstillinger Dagen etter holder konsernsjef Mats Jansson tordentale i Stockholm. Selskapet tapte over én milliard svenske kroner i andre kvartal og antall passasjerer sviktet med 16,4 prosent. Jansson skal derfor kvitte seg med opptil ansatte i tillegg til de som skal bort fra før. Så langt i år har over ansatte forlatt selskapet, syv fly er tatt ut av trafikk og ytterligere 14 fly tas ut i løpet av året. Administrerende direktør Ola Strand i SAS Norge tror at rundt 500 norske ansatte vil miste jobben den nærmeste tiden, for det meste kabin- og pilotansatte. En risikabel øvelse: Om konjunkturene snur vil ny opptrening av besetning representere en kostnad man godt kunne vært foruten. Og samtidig flyr hovedkonkurrenten Norwegian høyt. Selskapet kjøper flere fly, åpner nye ruter, hadde i andre kvartal et overskudd på 215 millioner kroner og fløy i juli for første gang over én million passasjerer. Situasjonen er et være eller ikke være for SAS, som bruker punktligheten for alt det er verdt i det lukrative forretningsmarkedet. Detaljer avgjør suksess Mye ansvar for punktligheten og dermed selskapets og passasjerenes ve og vel hviler på avdelingen Jensen og Petersen representerer. Med små marginer skal deres avdeling optimere bruken av 56 fly og besetningsmedlemmer. Fly med ulike setekonfigurasjoner for forretnings- og feriereiser skal matches med reiseruter, vedlikeholdsperioder, endringer i trafikkprogram, reisemønster og hva konkurrenter finner på av sprell. - I tillegg skal flyenes besetning matches med hvor de befinner seg, overnattinger, strenge myndighets- og tariffkrav om hvile- og arbeidstid, sertifisering på ulike flytyper, deltid, sykdom, møter, et sammensurium av avtaler i SASsystemet og variabelt besetningsbehov for ulike flygninger. Langrutene til Asia og USA oppfattes som særlig lukrative, og må derfor roteres på all skandinavisk besetning. Trafikken varierer med ca. 30 prosent i løpet av årstidene. Det må også tas høyde for at generelle samfunnskonjunkturer endrer seg, forteller de to. Sikkerheten er overordnet alt Det finregnes dessuten på de ulike rutenes bagasje og frakt, siden offentlige avgifter baserer seg på flyenes totale vekt. Streik, været og problemer i flytårn, sikkerhetskontroll og bagasjebehandling gjør bildet enda mer komplisert. Punktligheten er skjør når flyet skal ta av igjen kun 25 minutter etter landing. På de minuttene skal passasjerer, bagasje og besetning av og på, drivstoff skal fylles og rengjørings- og cateringpersonale skal gjøre jobben sin. - Sikkerheten er uansett overordnet alt annet vi gjør, og vi kontrolleres kontinuerlig av tilsynsmyndigheter i både Norge og EU, forteller de. Kompliserte eierforhold - Det blir enda mer komplisert av at tre individuelle selskaper i tre land er under samme paraply, men når puslespillet fungerer så bra som det gjør nå er det utrolig artig, understreker de to. Begge er medlemmer av Lederne, som har to avdelinger i selskapet. Avdeling 172, som ledes av Harald Høier, var opprinnelig en avdeling i Braathens SAFE og har nå medlemmer blant fly- og besetningsdisponering samt salgsapparat. Avdeling 98 ledes av Jan Thoresen og består blant annet av ledere innen bagasje- og passasjerhåndtering, frakt og teknisk vedlikehold. Innen luftfarten har Lederne også medlemmer i Widerøe, Norwegian og CHC Helikopter. Forberedt på det uforberedte Stoltheten over å jobbe i SAS er tydelig, selv om de ansatte jobber under sterkt press. - Langtidsplanlegging handler ikke om fremtidige beslutninger, men om fremtiden for nåværende beslutninger. Da må vi planlegge for det optimale, og være forberedt på det uventede, forteller Jensen og Petersen. Når deres avdeling klarer å se inn i glasskulen skaper de punktlighet. De sparer samtidig selskapet for utgifter, miljøet for drivstoff og passasjerene for mye frustrasjon. Lederne Sep

9 TRANSPORT Fiskens vandring fram til spisebordet Birgit Haugen har nettopp handlet laksefilet hos Sebila Saralija i fiskedisken hos Madla handelslag i Stavanger. Coop-butikken har distriktets største ferskvaredisk, og salg av fersk fisk i alle fasonger og størrelser går unna hele uken, opplyser Gunn Egelandsdal, nestleder i fiskeavdelingen. Tekst & foto: Ragnar Åsland Illustrasjon: Kathrine Kristiansen For Birgit Haugen og ektemannen står fisk på menyen fem dager i uken. De handler fisken hos Madla handelslag og er svært godt fornøyd med kvaliteten på varen og servicen i butikken. De er veldig bevisst på at fisken skal være så fersk som mulig, og setter sin lit til at Coop-systemet har orden på systemene sine innen transport og logistikk. Men utover det har de kanskje ikke tenkt over fiskens vandring fra den blir fanget i sjøen til den ligger i steikepanna eller gryta hjemme på kjøkkenet. Viktige ledd i logistikkjeden For det går normalt ikke mange dagene fra fisken Birgit Haugen kjøper en formiddag hos Coop blir fanget og til den ligger på matbordet hennes. Men i mellomtiden har den vært ute på en liten reise og transporttiden kan variere noe, alt etter hvor den er fanget langs vår vidstrakte kyst. Logistikken rundt fisketransport er viktig og består av noen få, men sentrale ledd. Fisk fra Lofoten i Nord-Norge (for eksempel torsk eller skrei) blir gjerne fanget på torsdager eller fredager. Normalt skal den da ligge i ferskvaredisken hos Coop på mandager. I andre tilfeller trenger det ikke gå mer enn en til to dager fra fangst til fisken ligger i butikken. Fisken går normalt fra fiskerens båt via et godkjent fiskemottak til grossist og deretter som regel direkte til et Coop-lager og ut i den enkelte fiskebutikk. Vi er en mellomstasjon for fisken som vi får fra mottaksstasjonen og som vi deretter sender videre til butikken, opplyser Morten Finstad, som er ansvarlig for innkjøp og kvalitet hos NaustvikEnghav, en av de største leverandørene av fisk og sjømat til det norske markedet. Selskapet har produksjonsbedrift i Haugesund og distribusjonssentra i Oslo, Biri, Kristiansand, Stavanger, Karmøy, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Ifølge Finstad er gangen i fisketransporten slik: Fisken fra for eksempel Lofoten eller andre steder går til et godkjent fiskemottak der den blir bearbeidet og pakket. Pakkingen skjer ved at man på forhånd vet sånn noenlunde hvor mye de enkelte butikkjeder skal ha. Pakkingen blir derfor porsjonert ut fra de bestillingsopplysninger som ligger inne i datasystemet hos grossisten. All fisk blir så merket slik at den er sporbar. Informasjonen inneholder opplysninger om fangststed og tid og ikke minst holdbarhetstiden. Fisk/sjømat er en sårbar vare og man må derfor være svært nøye med disse opplysningene. Holdbarheten varierer for ulik fisk og sjømat Ifølge Finstad er det store variasjoner alt etter type fisk/ sjømat. Krabbe og østers har kun holdbarhet i to dager, mens laks og kveite kan modnes og ha en holdbarhet på henholdsvis 14 og 20 dager. NaustvikEnghav har fokus på kvalitet fra råvare til matbord. Samarbeidspartnere er sertifiserte i henhold til gjeldene krav i Norge og EU. Grossisten stiller strenge krav både til fiskere og underleverandører når det gjelder fangsmetoder, oppbevaring, hygiene og tid fra fangst til levering. NaustvikEnghav har 80 kjøretøyer til disposisjon som transporterer fisken videre fra grossistens distribusjonssentre til kunder over hele landet. Hektisk morgen når fisken skal ut til butikkene Det er en hektisk morgen hos NaustvikEnghavs distribusjonssenter i Dusavika i Randaberg utenfor Stavanger. Herfra kjører åtte biler med fisk og sjømat flere ganger hver dag til butikkjeder fra Kårstø i nordfylket til Egersund i sørfylket. Helge Egeland, driftssjef hos NaustvikEnghav er travelt opptatt i telefonen denne morgenen. Temaet er fisk, krabbe og ledige Birgit Haugen (t.v) har nettopp handlet dagens fisk, laksefilet, hos Sebila Saralija i fiskedisken til Madla handelslag. Lederne Sep

10 TRANSPORT Vareutvalget i dagens butikker fører til økte utfordringer på logistikksiden, mener informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop. (Foto: Coop) Varehåndtering er en viktig del av verdikjeden hos Coop Fristene fisketilbud hele uken hos Coop lastebiler. Via sin dataskjerm har han oversikt over fisk som er kommet inn, hvor den er fanget, og hvem den skal leveres til. All sporing legges inn på data. Laksen Birgit Haugen har handlet hos Coop er for eksempel fanget på Karmøy, men senteret i Dusavika får fisk fra mange steder i landet, selv om man satser mye på lokale leverandører. Vi får også fisk fra Nord-Norge. Skrei fra Lofoten tar gjerne to døgn minst, opplyser Egeland. Den sendes av og til med fly men mest med bil. Da går det gjerne et par dager før den er hos oss, opplyser han. Frisk som en fisk Vi kjøper alltid fisken her. Den ser veldig fersk og ordentlig ut, og det betyr mye for oss, sier Birgit Haugen. Hun tilbereder fisken enten ved å bake den i stekeovn eller koke den. Vi er opptatt av sunt kosthold, og fisk er et bedre alternativ enn kjøtt, sier Birgit Haugen. Ifølge Helge Egeland er laksefileten til Birgit Haugen blitt slaktet onsdag uken i forveien hos Marine Harvest i Ryfylke. Deretter blir den sendt til Vågen Seafood i Bergen for bearbeiding og filletering. Så mottar NaustvikEnghav laksen på fredag der den blir oppbevart i kjølerommet over helgen og sendt til Coop-butikken mandag morgen der ligger delikat i fiskedisken på Madla handelslag i påvente av at Birgit Haugen eller andre kunder skal la seg friste av agnet. Stor omsetning av fisk hos Coop Og at fisk er populært i Coop-butikken på Madla bekrefter både Gunn Egelandsdal og ferskvaresjef Reidar Vik. Coop Madla handelslag er en av landets største med en omsetning på om lag 300 millioner kroner i året, bekrefter butikksjef Geir Våge. Ferskvareomsetningen utgjør cirka 80 millioner, og fiskeandelen utgjør 4,5 prosent av ferskvareomsetningen, opplyser Reidar Vik. Kjøtt, fisk og delikatessedelen dekker det meste innen ferskvaresalget. Når det gjelder fisk går det mest i laks i forskjellige former, opplyser Gunn Egelandsdal. Men salget av fisk er også sesongbetont med makrell om sommeren og torsk om vinteren. Men utvalget av fisk stopper ikke der. Fiskeelskere kan velge i steinbit, breiflabb, ørret, Red snapper, Seabass, sverdfisk og papegøyefisk, for å ha nevnt noen av de mer eksotiske fiskeslagene. Det er alltid kunder foran fiskedisken. De tre første ukedagene går det mye i sei og torsk. Nærmere helgen vil folk gjerne ha edelfisk som breiflabb. Får inn fisk hver dag Madla handelslag får inn ny fisk hver dag via NaustvikEnghav. Merkingen som Egeland og hans kolleger i NaustvikEnghav har satt på kassen forteller hvilket fangstområde fisken Nestleder i fiskeavdelingen, Gunn Egelandsdal, ferskvaresjef Reidar Vik og butikksjef Geir Våge har mye godt å tilby Coop-kunder som finner veien til ferskvarediskene hos Madla handelslag. kommer fra, for eksempel Lofoten eller Møre og Romsdal. Grossistene henter fisken fra alle deler av landet: Sørlandet, Vestlandet, Mørekysten, Lofoten (skrei), krabbe fra Hitra, men også fra Danmark, opplyser Reidar Vik som har cirka 34 ansatte i ferskvareavdelingen. I selve fiskeavdelingen jobber nærmere 10 medarbeidere. Svært mange av medarbeiderne har fagutdanning. I tillegg til fisken som Coop-butikken får inn hver dag, lager dessuten Madla handelslag fiskesuppe og baccalao to, tre ganger i uken. Folk kjøper fisk hele dagen. Eldre kunder kjøper mye røykesild og bøkling, mens de yngre kundene stort sett bare kjøper filleter, sier Gunn Egelandsdal. Både hun og Reidar Vik spiser selv fisk. På avdelingssamlinger går det gjerne i skalldyr. Tekst: Ragnar Åsland Hver dag kjører mellom 600 og 700 lastebiler inn og ut fra Coop sine fem lagere i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. For sentrallageret i hovedstaden er varetransport og logistikken rundt varehåndtering selve kjernevirksomheten. For ikke mindre enn 1200 Coop-butikker landet over skal hver dag fylles med varer. Varehåndtering er derfor en kjerneprosess i vår virksomhet, opplyser informasjonsdirektør i Coop, Bjørn V. Kløvstad. Logistikkdelen er utfordrende med sine mange finesser. Ifølge Kløvstad er det en formidabel økning i varetilbudet sammenlignet med 1970-tallet da forbrukerne bare hadde rundt en tredel av hva de finner i dagens velfylte Coophyller. Selv de såkalte lavpriskjedene har mange ganger flere varer nå kontra 60 og 70-tallet. Det har bygd seg opp gjennom årene kombinert med stadig mer eksotiske varer. Dette er noe folk ofte glemmer i dagens fortsatte etterspørsel etter stadig større vareutvalg, understreker Kløvstad. Blant annet som en følge av denne formidable veksten blir derfor logistikken rundt varetransport i 2009 en komplisert og utfordrende del av virksomheten, mener Kløvstad. For å effektivisere dette leddet har man derfor valgt å satse på et felles distribusjonssystem med ikke mindre enn varelinjer. Egentlig har jo vårt grunnsyn om å gjøre felles det som gjøres felles kan levd siden Coop fikk sin sentrale organisasjon i 1906, påpeker han. Coop har også planer om å bygge et nytt stort sentrallager på Østlandet, og er for tiden på jakt etter en tomt ( cirka 250 mål) til dette formålet, bekrefter informasjonsdirektøren. Et slikt nytt lager vil i høy grad være automatisert og vil også kunne innebære en større grad av sentralisering av varehåndteringen, men dette er for tiden under utredning i Coop Norge. I dag leier Coop stort sett inn transporttjenestene eksternt og benytter seg av alle former for transportmidler ved siden av lastebiler/ trailere langs våre veier. Vi benytter båt, fly, jernbane og selvsagt trailere, avhengig av hvilke type produkter som skal transporteres, opplyser Kløvstad som legger til at det går på centimeteren når en trailer skal fylles. For plassen skal utnyttes maksimalt. Effektivisering i transportleddene er en forutsetning for å drive kostnadseffektivt, mener han. Kunder som besøker Coop-butikkene kan føle seg trygge på at alle varer som tilbys, og ikke minst ferskvarer, er underlagt de strenge krav til dokumentasjon og håndtering som Næringsmiddeltilsynet setter. Norge ligger helt i toppen når det gjelder krav som stilles til ferskvarer, fremholder Kløvstad. Det som er viktig for Coop er holdbarhetstiden til de enkelte produkter. Varer går derfor både direkte til butikkene eller via lager. Kort tid til forbruker blir betegnet som fra bunn til munn. Fisk er en sårbar vare, mens kjøtt og melkeprodukter kan ha noe lengre holdbarhetstid. Men hos oss skal en tredel av holdbarhetstiden være i butikken, og riktig håndtering i butikken er derfor særdeles viktig, fremholder Kløvstad. Når det gjelder fisk og sjømat kan holdbarhetstiden variere mellom ulike fiskeslag og annen sjømat fordi dette ikke er en ensartet gruppe. Men for mange fiskeslag tar det ikke mer enn én til to dager fra fangst til fisken ligger i butikken. Ved transport av fisk er vanligvis få ledd i transportkjeden involvert. Fra fisken fanges av fiskeren går den normalt via et fiskemottak til et grossistledd og deretter som regel direkte til et Coop-lager. Coop importerer også varer fra andre land og har et eget importlager. Fra dette lageret transporteres varer ut til Coops øvrige lagere. Importen utgjør 60 prosent. Men bortsett fra frukt og grønt blir ikke ferskvarer importert i noe særlig omfang fordi grensevernet av norsk landbruk står sterkt. Matvareprodukter som importeres er derfor i førte rekke produkter som ikke produseres av norsk landbruk og som omfatter hermetiske produkter ( eksempelvis mais, asparges, sopp) med lang holdbarhetstid. Trykket på logistikk- og transportdelen vil nok holde seg i tiden fremover, mener Coops informasjonsdirektør. For ikke bare øker vareutvalget. Det er også merkbart at mange leverandører av ferskvarer ( som Tine og Prior) utvikler nye produkter som husholdningene vil ha. En konsekvens av dette blir derfor at forbrukerne selv på mange måter medvirker til at logistikkdelen i verdikjeden og selve varehåndteringen blir en stadig viktigere del av den totale virksomheten. Lederne Sep

11 Mandals Karate Kid gir ut bok om Cowboy Karlsen Karate, motorsykler og Cowboy Karlsen er Det er i den svale garasjen vårt stikkord når vi skal tegne et bilde av mangfoldet møte med Yngvar Åge Nilsen og interessene til offshoreveteran Yngvar Åge finner sted en varm sommerdag i Nilsen fra Mandal. Han har tilbragt store deler av hjembyen Mandal, etter at han har sitt yrkesaktive liv på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, loset oss til villaen sin ved veien mens han på fritida skriver bøker, instruerer i til Trægde, i en knallgul Morris karate og er lidenskapelig opptatt av Triumph mini fra I garasjen står to motorsykler. Diktsamlingen The World Machine skinnende blanke Triumpher som Poems from the Garage, er selvsagt dedikert klargjøres for utstilling i England. Triumphen. Nilsen har 11 motorsykler, alle Triumpher, 650 kubikkere fra og 60-tallet. Mange timer Tekst & foto: Ragnar Åsland legges ned i pussing og flikking av syklene som han kjøper fra USA, og veggene i garasjen er dekorert med verktøy og motorsykkel-effekter. Yngvar Åge Nilsen er ansatt i firmaet Fabricom Suez som teknisk support/installasjonsleder, eller feltingeniør. Han jobber på Ekofisk-feltet, og har siden 1990 vært medlem av fagforbundet Lederne. Utdannelse fra Teknologisk institutt med to internasjonale diplomer i sveiseteknologi, tre fagbrev og arbeidslederskolen har han tatt etter hvert, i kombinasjon med praksisen han har tilegnet seg seg gjennom et langt yrkesaktivt liv og ikke minst i livets skole. Inger Lise Rypdal på jukebox i Yokohama Som rørlegger reiste unge Nilsen til sjøs i seks år fra 1980 og var blant annet ansatt i Rasmussen Rederi. I denne perioden ble han sendt til Statfjord-feltet og Statfjord A-plattformen. Det var stort å komme til Statfjord, forteller Yngvar Åge Nilsen som også erindrer gode gamle dager på sjøen, da man opplevde Inger Lise Rypdal på jukebox fra Oslo Bar i Yokohama. Men Ylla som han kalles i vennekretsen var også ansatt på cruisebåt hos Royal Caribbean Cruiseline. Gjennom 16 års arbeidsøkter for tre forskjellige firmaer på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, er det tilværelsen her som har gitt ham grunnlag til å skrive boka om John Karlsen alias Cowboy Karlsen som nettopp er utgitt på eget forlag. Boka ble lansert med brask og bram under et show i hjembyen i sommer. Forfatteren trakterte da slagverk i et band han spiller i. Allsidighet er bare fornavnet på alt det Ylla Nilsen får gjort i løpet av døgnets 24 timer. Han sysler med mange tanker i hodet sitt, innrømmer han. Selvopplevde skrøner fra Nordsjøen Det er ikke måte på hvor mange historier, løgner og fanteri vi har fått høre opp gjennom årene. Mange episoder som jeg har notert ned, er selvopplevde, men også vandrehistorier, selvopplevd av andre, er kommet med. Det er ikke få som forteller om lakser på 20 kilo som de har fisket, og mange har selvfølgelig skutt de største elgene du kan tenke deg. Konseptet bak Cowboy Karlsen er derfor likhetstrekkene som du finner med de mange cowboyer som jobber i Nordsjøen. Det begynte med amerikanerne. Vi hadde respekt for dem. De var tøffe, rett på sak og ikke bare store i kjeften, er inntrykket Ylla sitter igjen med. John Karlsen alias Cowboy Karlsen er en blanding av John Wayne og James Bond. Når han kaster terning lander den alltid på sju, og han blåser olympiske ringer når han røyker. Cowboy Karlsen tar alle utfordringer på strak arm ledsaget av en slående replikk. Hvordan fikk du ideen til boka om Cowboy Karlsen? Jeg satt en kveld hjemme og snakket med sønnen min Chaz og en av kompisene hans og fortalte historier fra min tid på Ekofisk-feltet. Smilene og latteren disse historiene fikk frem hos ungdommene den kvelden ga meg lyst til å dele dem med flere, erindrer Nilsen. Jeg forteller historiene gjennom Cowboy Karlsen. Er han en oppdiktet klovn, eller finslipt til millimeteren kald, rolig, effektiv og treffsikker som et hagleskudd? Jeg overlater til leserne å vurdere det selv. Men sønnen min spurte: Pappa, jobber han i ditt firma? De lurte på om det var sant, sier Yngvar Åge Nilsen og ler godt. Ja, finnes han i det virkelige liv? Ja, det er sikkert mange Cowboy Karlsen er i det virkelige liv, og takk for det! Er det likhetstrekk mellom forfatteren og John Karlsen og hvordan vil du beskrive figuren Cowboy Karlsen? Nei, jeg sammenligner meg ikke med han. Jeg er nok mer beskjeden, selv om jeg blir tøffere med årene, men Cowboy Karlsen er suveren. Han er bedre enn best, overhodet ikke sjenert. Han er veldig glad i kjerringa si, og god venn av lensmannen i bygda. Han er en oppdiktet person men hvis jeg skal stedfeste hvor han kommer fra, uten å fornærme noen, må det bli innerst i en trang fjord med høye fjell rundt. Han er litt innsnevret, og noen vil sikkert kjenne seg igjen! Du har lang fartstid fra oljebransjen og ulike felt i Nordsjøen. Hva er det som kjennetegner arbeidsmiljøet og det sosiale livet på plattformene? Den verden vi lever i der ute er nok ukjent for folk flest. Slik jeg selv opplever det er det nok en liten harryfaktor ute og går og litt mannssjåvinisme. Et fellestrekk er at folkene er glade i kona si! Et spesielt offshore syndrom er at ute går mye av praten rundt tema som hytte, bil, båt, kone, barn og hjem. Når vi sitter og venter på en flyplass, enten Sola eller Flesland og skal reise ut på jobb eller hjem, da prater alle arbeid. Mye av det sosiale i ferd med å forsvinne Ifølge Yngvar Åge Nilsen har verden forandret seg, også offshore, siden pionertiden tidlig på og 80-tallet. Først var det firemannslugarer, så ble det tomannslugarer. Det var ikke alltid så kjekt å komme inn på lugaren der en helt fremmed mann lå og snorket i underkøya. Lederne Sep

12 han leverer direkte til klubber på Sørlandet og i Bergen, Stavanger og Oslo. Sammen med Terje Årdal fra Vågsbygd Karateklubb, har Yngvar Åge Nilsen gitt ut syv kompendium i Shorinryu karatedo. Heftene er pensum for å sette seg inn i grunnkunnskapene om karate i kombinasjon med praktisk trening. Allsidig forfatterskap På spørsmål om det bor en forfatterspire i Yngvar Åge Nilsen svarer han slik: Jeg har riktignok veldig mange tanker oppe i hodet mitt, kanskje mer enn i forhold til andre, men jeg vil likevel ikke kalle meg forfatter, sier han beskjedent. Men produksjonen har likevel vært omfattende til nå, og reflekterer hans interesser og tanker. En av bøkene, Posten i tidligere Halse og Harkmark herred, en lokal posthistorie som er et resultat av Yllas interesse for å samle på frimerker. Gjennom boka Hilsen fra Mandalsregionen tar han leserne med på en spasertur gjennom fem kommuner. Diktsamlingen The world machine Poems from the garage er dedikert til alle Triumph entusiaster, Rockers and The wild ones all over the world. En mørkere side av Ylla Nilsens forfatterskap finner vi i diktsamlingen, kalt A Heart Full of Holes. Her møter vi Marc, kanskje forfatterens alter ego, i en vanskelig periode av sitt liv. Handlingen er lagt til Montreal. A Heart Full of Holes er skrevet på engelsk og Nilsen fikk hjelp av datteren Shekira med å bearbeide tekstene til engelsk. Det er laget musikk til tekstene og Ylla har planer om å få utgitt en CD i løpet av vinteren/våren der han selv spiller slagverk. Sjangeren er tungrock. Mange av ideéne til bøkene får Ylla Nilsen når han pusler med motorsyklene sine. Han håper det blir en oppfølger til Cowboy Karlsen også. Hvordan ser den perfekte dagen ut for Cowboy Karlsen og Yngvar Åge Nilsen? For Cowboy Karlsen må det jo være at han ønsker å få drept et eller annet oppe i skauen og hjelpe lensmannen i bygda. Når han er offshore må det selvsagt være å få skremt guttene litt og få fortalt dem om livets realiteter. For min egen del må drømmen om en perfekt start på dagen være å få servert frokost på senga av en søt kvinne. Men det som gleder meg mest å ha fornøyde mennesker rundt meg. I min jobbsituasjon er det ikke alltid like lett å unngå personalkonflikter. Rollen som arbeidsleder mellom barken og veden er en utfordring. Du høster erfaringer, og som leder tror jeg at jeg takler det godt. Som leder liker jeg folk som yter og ikke syter. Jeg tror jeg er rettferdig og setter pris på folk som leverer. I skrivende stund holder Ylla på med en en diktsamling bestående av 100 dikt om kvinnen og det du forbinder med kvinnen. Han holder også på med en bok kalt The Lost Soul, en kort fortelling på engelsk om en person som kommer feil ut i ungdommen og der livet blir uten triumfer. I Yngvar Åge Nilsens tilfelle derimot, handler det veldig mye om Triumpher, bokstavelig talt! alltid så kjekt å komme inn på lugaren der en helt fremmed mann lå og snorket i underkøya. Du ble liksom ikke særlig motivert til å ligge å lese på senga akkompagnert av diverse kroppslyder fra underkøya. Da satt vi oppe og pratet sammen en hel gjeng og det var da de gode historiene ble fortalt. I dag er det litt færre folk ute, mens det før krydde av folk. Nå har vi énmanns lugarer. I lunsjen og kaffipausene mellom arbeidsøkter går mange hver til sitt. Folk slenger seg ned på køya, de har TV på lugaren og pc er med internett. Mye av det sosiale som var før og litt av den drøsen vi hadde den gang er på vei til å forsvinne. I dag preges fritiden av at folk trener, eller spiller og chatter på pc-rom. Før samlet folk seg etter en 12 timers arbeidsøkt for å dra noen gode historier. Nå isolerer folk seg nok litt mer, mener Yngvar Åge Nilsen. Gjennom historiene om Cowboy Karlsen forsøker han å fremstille litt av særpreget, tonen og sjargongen som kjennetegner det noe mannsdominerte samfunnet på plattformene, og la andre, som ikke kjenner offshoremiljøet få en smakebit av det eksotiske miljøet. Lærer seg selv å kjenne gjennom karate Yngvar Åge Nilsen legger ikke skjul på at han hadde en tøff oppvekst, men beskriver seg selv som både snill og noe sjenert på enkelte områder. Med årene er han også blitt tøffere. Han innrømmer at andre til tider kanskje kan ha oppfattet ham som en drittsekk. Derfor har han vektlagt å lære seg selv bedre å kjenne på godt og vondt. Det har hans interesse for karate bidratt med. Ylla Nilsen driver karateklubben i Mandal, en klubb som har mellom 70 og 80 medlemmer. Jeg begynte med karate i voksen alder da jeg var 35 år. Neste år skal jeg ta 4.grad i svart belte, det vil si mastergrad, forteller han. Det er flere likhetstrekk mellom Ylla Nilsen og Karate Kid fra de populære filmene fra 1990-tallet. For eksempel har Nilsen ved flere anledninger besøkt sin læremester, karate-sensei, japanske Watanabe i Montreal i Canada. I karate er selve formen viktig. Innsatsvilje, tålmodighet og høflighet er sentrale stikkord I karate er selve formen viktig. Innsatsvilje, tålmodighet og høflighet er sentrale stikkord. Du lærer å puste riktig inn og ut. Det viktigste er likevel at du lærer deg selv å kjenne. Gjennom karate bryter du barrierer hele veien og du blir kjent med sperrene dine, mener Nilsen. Han har vært med å arrangere flere store kampsportarrangementer i hjembyen Mandal opp gjennom årene. Nilsen importerer kampsportutstyr fra Pakistan og Taiwan som Utdrag fra boka om Cowboy Karlsen Med forfatterens tillatelse gir vi noen smakebiter fra boka: Money talks, Bullshit walks Det hadde vært noen tøffe måneder for gutta. Mye arbeid, tette turer og overtid så det holdt. Sånne forhold påvirket selvsagt praten i kaffebaren, som for tiden dreide seg om ferieturer og innkjøp av alt i fra verktøy til biler og båter. Det må da være bedre å spare noen kroner enn å bruke de opp med en gang, sa Kjipe-Hansen, som mente det var kjærkomment med noen kroner ekstra på lønnskontoen. Cowboy Karlsen trakk litt på munnvikene før han sa: Penger på lønnskontoen.jeg skal si deg det at i går ringte pinadø Judith fra lønningskontoret og spurte hva hun skulle gjøre med lønna mi. Banken hadde gitt henne beskjed om at nå var det ikke plass til flere penger på kontoen min! I faksens tidsalder Cowboy Karlsen tok kveldsskyttelen over til 2/4 E-plattformen, eller Tor-plattformen som den også kalles, sammen med to andre karer. De tre skulle over for å fikse et rekkverk på pipedeck, som var blitt ødelagt av et kranhiv, og Cowboy Karlsen var bas på jobben. Neste morgen var det skikkelig surt og kaldt med sterk vind ifra nord. Cowboy Karlsen møtte de andre karene i kaffebaren før de sammen gikk ut for å se på jobben de skulle gjøre. På den tiden var det vanlig at kontraktørene brukte lugarer som kontor, og da det ikke fristet å stå ute i kulde på dekk fant han seg like godt til rette her mens jobben ble gjort. Men etter en drøy time banket det på døren, og Cowboy Karlsen, som ikke ventet besøk, spratt opp av køya for å åpne. Utenfor stod Jørgensen, som var kommet for å melde i fra om at de trengte en ekstra brannvakt tilstede mens de sveiste. Er det noen her som kan hjelpe oss? spurte han. Vel, svarte Cowboy Karlsen, tror du jeg kan trylle eller? Jeg skal ringe over til Ekofisksenteret og høre om jeg kan få over en ekstra mann med middagsskyttelen. Du skjønner, kjære Jørgensen, jeg skulle gjerne vært med ut å stå brannvakt, men jeg venter på en faks.. Lederne Sep

13 JURISTEN SVARER Flere overrumples: Ingenting å tape på å være ryddig I nedgangstider blir arbeidslivets cowboyer mer synlige. Ledernes ansatte og tillitsvalgte opplever stor økning i antall saker der medlemmer overrumples på arbeidsplassen og i drøftelsesmøter. Tekst: Sverre Simen Hov Advokat Alf Kåre Knudsen hos Ledernes samarbeidspartner Hodneland & Co har det siste halve året hatt flere vanskelige saker der arbeidsgivere forsøker å bruke overrumplingstaktikk. Den ansatte får uten forvarsel presentert arbeidsgivers eneste løsning på problemer som har oppstått på arbeidsplassen: Du må slutte! Ofte blir slike beskjeder gitt mens andre kollegaer hører på og uten at det har vært noe forutgående møte om saken. Dette er en taktikk som fører til betydelig stress for den som uforberedt får beskjeden, og som for bedriften kan føre til en langdryg og kostbar personalkonflikt. - De fleste tunge konflikter kan unngås om arbeidslivets bestemmelser følges. Ingen taper i det lange løp på at vanskelige prosesser gjennomføres ryddig og i henhold til arbeidsmiljøloven, understreker Knudsen. Han mener at Ledernes medlemmer må kjenne til dette, både fordi mange selv har personalansvar, men også fordi de selv som arbeidstakere kan havne i en slik situasjon. Arbeidsmiljølovens 15-1 Arbeidstaker skal ikke overrumples av arbeidsgiver i påhør av andre, men kalles inn til et såkalt drøftelsesmøte. Arbeidsmiljølovens paragraf 15-1 lovfester at det i forkant av dette møtet, som har som tema at arbeidstaker risikerer å miste jobben, skal opplyses om utgangspunktet for samtalen. Møteinnkallingen bør være skriftlig, og det skal opplyses om retten til å ha med tillitsvalgt eller rådgiver til møtet. Knudsen, som selv har vært med som rådgiver i slike saker, understreker at reglene er til for å skape 1) balanse i en situasjon der arbeidsgiver sees på saksbehandlingsreglene forhindret å gå til oppsi- som den sterke parten. Den ansatte skal ha tid gelse av en uskyldig ansatt. I motsatt fall reagerer til å forberede seg, og bør få oversendt relevant den ansatte som regel med sjokk. Mye av en informasjon. Hovedformålet med møtet skal persons identitet er knyttet til arbeidsplassen. være å belyse faktum i saken. Det forutsetter at Når man får beskjeden om at man ikke er ønsket arbeidsgiver, som den sterke part, går inn i møtet angripes dermed også personens identitet, med et åpent sinn. utdyper Knudsen. - Dersom arbeidsgiver har bestemt seg for Ble overrumplet i permisjon utfallet av saken I en av Knudsens saker før drøftelsesmøtet Hva sier arbeidsmiljølovens 15-1? ble medlemmet, som var er avholdt, kan det Før arbeidsgiver fatter beslutning i svangerskapspermisjon, om oppsigelse, skal spørsmålet så få betydning for bedt om å komme på en langt det er praktisk mulig drøftes sakligheten av en samtale et par måneder med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre før permisjonen var over. eventuell oppsigelse i etterkant. Jeg har arbeidstaker selv ikke ønsker det. Hun tok med barnet og var opplevd at selv innstilt på en løs prat. På arbeidsgiverorganisasjoner har varslet at hensikten med drøftel- beskjed om at stillingen hennes allerede var møtet fikk hun imidlertid sesmøtet kun er å overlevere en oppsigelse. borte og at hun enten måtte omplasseres, sies Dermed ble saksbehandlingen hovedtema i opp eller selv velge å si opp stillingen. saken, og ikke hvorvidt arbeidsgiver hadde saklig grunn for oppsigelse. Det blir som regel kostbart - Dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. for arbeidsgiver. Arbeidsgiver sådde et frø om at hun ikke var ønsket tilbake. Resultatet ble at hun sluttet, men - Om det eksempelvis er en god forklaring ikke uten å få med seg et betydelig sluttvederlag. på antatte misligheter, har man ved å følge Dette ville kanskje vært unødvendig dersom arbeidsgiver i forkant hadde gitt henne en mulighet til å diskutere endringene før de ble besluttet, samt gitt henne muligheten til å forberede seg før møtet, sier Knudsen. Både små og store bedrifter Selv om han på generelt grunnlag understreker at de fleste arbeidsgivere er flinke og ordentlige, opplever advokaten ofte at arbeidsgivere i både små og store, velkjente bedrifter ønsker å utnytte overraskelsesmomentet til sin fordel, særlig i saker der det er mistanke om noe straffbart. - Det er viktig å huske på dette: Ved mistanke om noe kriminelt skal etterforskning i form av avhør utføres av politiet. For selve personalsaken gjelder saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven fullt ut, og det skal kalles inn til drøftelsesmøte hvor den ansatte skal få tilbud om ha med seg en tillitsvalgt/rådgiver. Ved å ikke følge disse enkle prosedyrene, og heller fremprovosere egenoppsigelser avgitt under press, kan arbeidsgiver komme i stort erstatningsansvar dersom det viser seg at arbeidsgivers mistanker er grunnløse. Overrumpling medfører Hva er viktig å huske på i drøftelsesmøtet? Saksbehandling i forkant av møtet Arbeidstaker har krav på at forhold som arbeidsgiver ønsker å ta opp med vedkommende, og som kan føre til oppsigelse, avskjed, suspensjon, eller en advarsel, holdes skjult for øvrige ansatte. Arbeidsgiver bør derfor ikke komme med påstander om misligheter i påhør av andre men kalle inn vedkommende til en samtale, enten i form av et drøftelsesmøte eller en samtale forut for drøftelsesmøtet. Også det at arbeidstakeren kalles inn til slike møter bør kun være en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Selv om det ikke er et lovbestemt krav, bør innkallingen til drøftelsesmøte være skriftlig og inneholde hva som skal være tema for møtet og hvorfor arbeidsgiver vurderer oppsigelse. Innkallingen bør være gitt i god tid i forkant av møtet og opplyse om retten til å la seg bistå av en tillitsvalgt/rådgiver. Gjennom skriftlighet sikrer arbeidsgiver seg at man har fulgt saksbehandlingsreglene og arbeidstaker får tid til å forberede seg. Om arbeidstaker ber om å få oversendt informasjon i forkant av møtet, bør dette så langt det er praktisk mulig imøtekommes. ofte stressituasjoner med sykemelding og langvarige personalsaker, som tapper både arbeidstakeren og arbeidsgiveren for mye tid og ressurser, forteller han. Gi eierskap til prosessene De samme prinsippene gjelder i nedbemanningsprosesser. Ved å følge saksbehandlingsreglene, spille med åpne kort og involvere alle ansatte og tillitsvalgte i prosessen, gis det samtidig eierskap til den vanskelig situasjonen bedriften er i. - Mitt hovedbudskap er at det er en grunn til at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er såpass klare. Følges disse bestemmelsene, senkes konfliktnivået og man unngår i mye større grad saker som havner i rettsapparatet. Sørg for en åpen, klar og balansert dialog, og utvis vanlig folkeskikk, oppfordrer Alf Kåre Knudsen. 2) Formålet med drøftelsesmøtet Formålet med drøftelsesmøtet er at arbeidsgiver skal kunne foreta vurderinger i forhold til om oppsigelse av arbeidstakeren er saklig. Det innebærer at om arbeidsgiver har bestemt seg i forkant av møtet, risikerer man å overse viktige opplysninger som arbeidstaker kommer med under møtet. På samme måte er det viktig for arbeidstaker å ikke resignere når man innkalles til drøftelsesmøte, men se på det som en mulighet til å oppklare misforståelser, eventuelt få frem viktige momenter. 3) Lytt til hverandre Om begrunnelsen for en eventuell oppsigelse er virksomhetens forhold (nedbemanning etc.), er det viktig at arbeidsgiver i forkant vurderer om den ansatte kan være skikket til andre ledige stillinger i bedriften. Dette bør i så fall belyses i møtet. På samme måte er det viktig for arbeidstaker å søke informasjon om det finnes ledige stillinger andre steder i bedriften som kan være aktuelle. Som utvelgelseskriterier er det også viktig å få belyst sosiale forhold som kan ha betydning for at en oppsigelse av den aktuelle arbeidstaker vil ramme hardere enn for andre. (forsørgelsesbyrde, alder, sykdom etc.) Raskeste vei til de riktige juridiske svarene Har du som tillitsvalgt eller medlem arbeidsrettslige problemstillinger som du trenger svar på? Eller ønsker du å lese mer om de ulike rettighetene og pliktene i arbeidslivet? Da kan Compendia Personal være rette plassen å lete. På vegne av tillitsvalgte og medlemmer abonnerer Lederne på Compendia Personal. Compendia Personal er en juridisk kunnskapsbase som i hovedsak omfatter emnene arbeidsrett, folketrygd og HMS. Produktet tar for seg de lovbestemte rettighetene og pliktene i arbeidslivet. Verktøyet leder deg til essensen av all relevant kunnskap innen personalrelaterte tema. Compendia Personal er organisert etter emner og skrevet i et presist, men lett forståelig språk. I tillegg finnes alle nødvendige lover og forskrifter som benyttes i arbeidslivet. Man trenger ingen spesielle juridiske eller personalfaglige forkunnskaper for å bruke kunnskapsbasen. Søkefunksjon gjør det enkelt å søke i hele basen, og man finner dermed raskt frem til informasjon man er ute etter. Compendia Personal er alltid oppdatert. Compendia Personal innholder også: Ofte stilte spørsmål - her vil du finne svar på de mest vanlige spørsmålene under hvert emne. En omfattende artikkelsamling - skrevet av Compendias jurister. Over 100 skjemaer som oftest brukes i arbeidslivet. Ofte stilte spørsmål, Artikler og Skjema vil man finne på emnenes temaside eller på høyre side i dokumentene. Dersom du ikke finner svar på dine spørsmål i Compendia Personal, kan du sende inn spørsmålet til Spør juristen. Compendias jurister besvarer da ditt spørsmål i løpet av 24 timer. Dette er imidlertid en tjeneste for korte spørsmål og svar. Gjennom Compendia Personal kan man også melde seg på nyhetsbrev som Compendia sender ut en gang i måneden. Nyhetsbrevet informerer deg om endringer i lover, satser osv. Dette er en god måte å holde seg oppdatert på endringer i regelverket. For å få tilgang på Compendia Personal logger du deg inn på Min side på Du vil da få tilgang på dette glimrende verktøyet. Om mulig oppsigelse er begrunnet i arbeidstakers forhold (arbeidstaker har handlet kritikkverdig), er det enda mer selvsagt at arbeidsgiver bør være interessert i arbeidstakers versjon av saken. Arbeidsgiver gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å tro at møtet er en arena for å overbevise arbeidstaker om sin versjon av faktum, uten å lytte nøye etter hva som kommer fra arbeidstaker. I disse sakene er det kanskje enda viktigere for arbeidsgiver å la arbeidstaker være forberedt til møtet, slik at arbeidstaker er i stand til å forsvare seg dersom arbeidsgivers versjon av faktum viser seg å være feil. 4) Sette opp protokoll På samme måte som innkallingen til drøftelsesmøtet bør være skriftlig, bør det også settes opp en protokoll som minimum angir når møtet ble avholdt, hva som var tema for møtet og hvem som var til stede. Dersom man ønsker å protokollere faktum som ble diskutert i møtet bør hver av partene få hvert sitt avsnitt som man selv fører i pennen. For begge parter er det viktig at man ikke underskriver en protokoll som gjengir en forståelse av faktum som man er uenig i. Dette unngår man hvis man klart skiller mellom arbeidsgivers og arbeidstakers gjengivelse av faktum. Lederne Sep

14 NORSK LEDELSEBAROMETER Ulik erfaring av omstilling hos ledere Formålet med omstilling blir ikke tydelig forklart I rapporten til De Facto er det nedslående svar på spørsmål medlemmene skulle ta stilling til om formålet med omorganiseringen ble forklart på en tydelig måte. Det er overvekt av de som har krysset av for i svært liten grad, liten grad eller noen grad. Ifølge Stugu oppgir så mange som 64,5 prosent av medlemmene innen sektoren olje og gass at de i begrenset grad får informasjon om formålet med omstillingen. Det tilsvarende tallet for industri er 57,4 prosent. Ledere innen vekst og attføring jobber i et høyere tempo I løpet av det siste året har størstedelen av Ledernes medlemmer opplevd at det på deres arbeidsplass har vært gjennomført eller påbegynt omorganisering. Dette har ingen direkte sammenheng med finanskrisen, men er mer et resultat av at den globaliserte økonomi, hyppige teknologiske nyvinninger og nye markedskrav skaper et behov hos bedriftsledere for å organisere og lede sine virksomheter etter mer hensiktsmessige prinsipper. Tekst & foto: Ragnar Åsland De Facto, Kunnskapssenter for fagorganiserte, har på oppdrag fra Lederne gjennomført en lønnsundersøkelse i De Facto har også fulgt opp en undersøkelse fra i fjor knyttet til omstilling og arbeidsmarkedet generelt. Av resultatene fra denne siste undersøkelsen oppgir 68,2 prosent av Ledernes medlemmer at det har vært gjennomført/påbegynt omorganisering på deres arbeidsplass, da forstått som formelle endringer i organisasjonskartet, arbeidsoppgavene eller måten arbeidet blir ledet på. Forskerne Bitten Nordrik og Stein Stugu hos De Facto, som har bearbeidet resultatene fra undersøkelsen, konkluderer blant annet med at omstillingshyppigheten erfares ulikt av medlemmene i de respektive medlemsgrupper. Offentlig sektor blir mer lik privat virksomhet Mens for eksempel 75,8 prosent av medlemmene i olje og gass sektoren bekrefter at deres virksomhet gjennomførte en omorganisering i 2008 er de tilsvarende tallene for sektorene industri 72,4 prosent, varehandel 41,8 prosent, barnehage 48,4 prosent, vekst og attføring 73,9 prosent og andre 71,5 prosent. Det er verd å merke at medlemmene i sektoren vekst og attføring er de som har nest størst omstillingshyppighet etter olje og gass sektoren. Ifølge Bitten Nordrik tyder dette på at også denne sektoren etter hvert blir mer lik vanlige virksomheter i arbeidsmarkedet. En tendens man etter hvert ser i offentlig sektor. Mange omstillinger mislykkes En oppsiktsvekkende opplysning i De Factorapporten til Nordrik og Stugu er basert på en henvisning til Sintef-forskerne Saksvik og undersøkelser. Studiene viser for eksempel at blant det økende antall fusjoner mellom bedrifter i næringslivet, er det mellom 75 og 83 prosent av organisasjonene som mislykkes i å nå sine mål med sammenslåingen. Mål er mer eller mindre synonyme med forbedret lønnsomhet i slike sammenhenger. Tatt i betraktning det ovennevnte, og det faktum at omstillinger kan medføre en betydelig belastning for bedriftens ansatte, mener forskerne Saksvik og Tvedt at mange omstillinger kan være vanskelige å forstå. I den anledning stilte vi spørsmål om hvorvidt Ledernes medlemmer opplever at de står i fare for å miste arbeidet på grunn av nedlegging, innskrenkning eller andre årsaker. De færreste oppgir at de opplever dette som en reell trussel, opplyser Stein Stugu. Likevel er det De Facto forskerne Bitten Nordrik og Stein Stugu ikke uventet noe større bekymring blant dem som har gjennomført eller Tvedt. De hevdet i 2007 at over halvparten av påbegynt en omstillingsprosess, enn de som ikke de omstillinger som iverksettes mislykkes. Det har det. er basert både på internasjonale og nasjonale Altså synes det å være slik at de gruppene i Lederne som oftest opplever omstillinger også er de som oppgir at formålet med prosessene ikke kommuniseres tydelig, opplyser Stein Stugu. Toppstyrte omstillingsprosesser Til tross for at arbeidsmiljøloven stiller krav om involvering synes omstillingsprosessene svært toppstyrt, går det fram av resultatene fra Lederundersøkelsen. Nedslående tall bekreftes for eksempel gjennom spørsmål om de ansatte blir tatt med i forkant av beslutningen. Så mange som 50,1 prosent oppgir at ansatte i liten eller svært liten grad ble tatt med i forkant av beslutningene om omstillinger. Føyer en her til de som oppgir i noen grad, er prosenten så høy som 72,9 prosent. På spørsmål om du hadde mulighet for å påvirke omorganiseringen direkte eller gjennom tillitsvalgte er det også et klart flertall som svarer negativt. Så mange som 67,4 prosent svarer sjelden eller svært sjelden om de har hatt mulighet for å påvirke omorganiseringen direkte. Det er også oppsiktsvekkende at andelen som krysser av for de samme verdiene er ennå høyere når de spørres om de har kunnet påvirke gjennom sine tillitsvalgte. Så mange som 74,0 prosent svarer her at de i liten eller svært liten grad har kunnet påvirke omstillingene gjennom sine tillitsvalgte. I Lederundersøkelsen som De Facto har gjennomført går det frem av resultatene at alle Lederenes medlemsgrupper synes å erfare en viss intensivering av arbeidsdagen i form av at de har for mye å gjøre. Dette er en interessant tendens, og særlig hvis vi ser på hvordan ledere innen Vekst og attføring svarer i forhold til i fjor, opplyser forsker Bitten Nordrik. Dette er den gruppen som har forskjøvet seg mest i forhold til fjoråret. Vi ser for eksempel at på spørsmålet Har du for mye å gjøre? svarer 22,3 prosent ofte og 28,4 prosent svært ofte. De tilsvarende tallene i 2007 var henholdsvis 4,2 og 5,2 prosent, sier Bitten Nordrik. Hun mener dette er en utvikling som må sees på bakgrunn av omstillingene i Innen alt som går på jobbkrav ser vi at ledere i vekst- og attføringsbedrifter er blitt likere de andre gruppene enn før. De opplever betydelige omstillinger og at det innføres del privatisering og omstillinger etter vanlig næringslivsmønster. Konkurransekravene er også blitt skjerpet ettersom disse bedriftene nå selger tjenester på anbud. Vi ser derfor en klar tendens innenfor Vekst og attføring, altså tidligere kommunale virksomheter, at denne type bedrifter nå mer og mer drives etter de samme regler som gjelder for privat virksomhet og at de har en veldig lav innflytelse i omstillingsprosesser, fremholder Nordrik. Mindre makt når ledere blir plassert sentralt Før resultatene fra undersøkelsen forelå, var det en forventning om at denne gruppen skulle komme bedre ut enn det den egentlig gjorde. Et fenomen som Bitten Nordrik kaller cockpit versjonen går ut på at jo mer makt som samles sentralt fører til at mellomledere får mindre makt når de blir plassert sentralt i en organisasjon. Ifølge De Facto forskeren er pendelen i ferd med å svinge ved at man går bort fra god ledelse og tilbake til styring. De fleste omstillinger i offentlig sektor gjør at mellomledere får hverdagen mer intensivert og at terskelen for å fungere blir høyere. Det er et trykk fra arbeidsgiver om kompetansekrav og man ser klare resultatkrav også i det offentlige som en følge av dette, mener Bitten Nordrik. Lederne Sep

15 NORSK LEDELSEBAROMETER Stort omstillingstrykk innenfor olje og gass Den sektoren som har høyest omstillingstrykk er innen olje og gass. Hele 75,8 prosent av de som deltok i De Facto undersøkelsen svarer bekreftende på om det i løpet av det siste året har vært gjennomført eller påbegynt organisasjonsendringer. Dette trykket er dessuten ikke blitt mindre i årets undersøkelse sammenlignet med fjorårets, bekrefter Stein Stugu i De Facto. Det har vært stor oppmerksomhet særlig rundt omorganiseringene i StatoilHydro, fordi dette selskapet er en dominerende aktør, med kontroll over anslagsvis 80 prosent av virksomheten på norsk sokkel. Både deltakelse i omstillingen, forståelse for hvorfor de skjer og opplevelse av innflytelse på det som skjer er viktige suksesskriterier for at en omstilling skal bli vellykket. Det fremholder Stugu i rapporten Omstilling innen olje og gass. I en artikkel Omstilling og nedbemanning, hva skjer med arbeidsmiljøet? beskrives dette blant annet slik av Bjørg Aase Sørensen, professor ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI): I mer enn et tiår har vi hørt at det eneste sikre er det usikre eller at forandringer er det normale. Likevel er det kanskje slik at vi ikke helt tror på denne typen utsagn før noen på vår egen arbeidsplass blir permitterte eller blir overflødige. Da melder det seg ekstra sterke behov om å få informasjon, en av de viktigste betingelsene for å redusere stress. Å vite og å få rimelige forklaringer, forklaringer som gir mening, er ofte en forutsetning for å akseptere og endre planer, skriver Bjørg Aase Sørensen. Ble så formålet for omorganiseringen innen olje og gassektoren tydelig forklart?, var et av spørsmålene deltakerne skulle svare på. I forhold til et mål om at formålet med omstillingen skal forstås, er det bare cirka 35 prosent som oppgir at formålet ble tydelig forklart i stor eller svært stor grad. Over 30 prosent synes formålet ble forklart i liten eller svært liten grad. Foruroligende Og det er foruroligende at dette er svarene blant ledere, fordi mange ledere også vil ha et ansvar for å formidle bakgrunn for omstilling til andre ansatte, fremholder Stein Stugu. Rapporten viser også at andelen som i svært liten grad og liten grad ble tatt med i forkant av beslutningen er svært mye høyere enn andelen som følte at formålet med omorganiseringen ble dårlig forklart. Godt over halvparten (56,2 prosent) av de som har opplevd omorganiseringen siste året ble i liten eller svært liten grad tatt med i forkant. Liten mulighet å påvirke omorganisering gjennom tillitsvalgte Et stort flertall, over 70 prosent, angir at de hadde liten mulighet til å påvirke omorganiseringen gjennom tillitsvalgte. Hvis vi bruker omorganiseringen på sokkel i StatoilHydro som eksempel kan negative svar her også være et uttrykk for en følelse av at de tillitsvalgte ikke når frem, det vil si en kan ha en forståelse av at de formelle mulighetene for påvirkning er til stede, men at det er et formspørsmål uten at de tillitsvalgte reelt vinner fram med de synspunktene de har. Mange er uenige i omorganiseringene Et annet interessant funn som tallene fra undersøkelsen viser er at svært mange ikke har vært enig i omorganiseringene som skjer. Her er det forskjeller mellom ansatte på sokkelen og ansatte på land, og om ansatte som jobber på sokkelen er operatøransatte eller kontraktøransatte. Mens 43 prosent av sokkelansatte er svært uenig eller nokså uenig er det tilsvarende tallet for landansatte 25,4 prosent. Mens 48,2 prosent av sokkelansatte i operatørselskaper er svært uenig eller nokså uenig i endringene, svarer kontraktøransatte 22,4 prosent. Stein Stugu forklarer disse tallfunnene slik: Svarene viser at uenigheten med endringer som er vedtatt er klart størst hos operatøransatte og ansatte på sokkel. Dette kan klart underbygge at de endringsprosessene som har skjedd på sokkel ikke har vært godt forankret blant de ansatte. Det kan også tyde på at når det skjer endringer hos operatør så oppleves det at operatør har et større spillerom for å vedta endringer slik selskapet ønsker. I motsetning til dette kan ansatte hos kontraktør oppleve det som om selskapet i større grad må tilpasse seg endringer andre har vedtatt, noe som også kan resultere i større aksept for at de endringer som er vedtatt er nødvendige, uten derved å gi noe svar på om de er ønskelige. Statsministaren vitja SØRAL på Husnes Tysdag 9. juni vart SØRAL på Husnes vitja av statsminister Jens Stoltenberg. Alt i alt kom det ikkje fram noko særleg nytt for dei på SØRAL, men det er viktig at industrien, både på Husnes og resten av landet, får orientera den politiske leiinga om dei store utfordringane industrien står framføre. Tekst: Ragnar Vågen, Lederne Foto: Geir Berntzen, Lederne Kvinnherad Kommune var vertskap då statsminister Jens Stoltenberg vitja SØRAL. Besøket starta med eit møte der ordførar i Kvinnherad kommune, rådmann, leiing og alle fagorganisasjonane ved SØRAL var representert. Hovudtema for møtet var kraftsituasjonen for SØRAL. Pr. dato har SØRAL berre kraftkontraktar ut Rett nok har Hydro tinga fram ein avtale med svenske Vattenfall som var tenkt nytta på Husnes, men styret til SØRAL har på noverande tidspunkt ikkje godkjent denne avtalen. (SØRAL har to eigerar). Ordførar Synnøve Solbakken opna møtet, der ho mellom anna understreka SØRAL si viktige rolle som hjørnesteinsbedrift i Kvinnherad. Elles orienterte ho generelt om industrien i kommunen. Administrerande direktør Per Øyvind Sævartveit presenterte SØRAL, og la særleg vekt på den høge kompetansen til arbeidsstokken, og den rivande utviklinga SØRAL har hatt dei seinare år. Direktøren rosa også regjeringa for endring i permitteringsreglane, slik at det vert lettare å gjennomføra ei rullerande permitteringsordning som SØRAL no er inne i. Deretter orienterte Sævartveit om dei mørke skyene som ligg framføre oss i forhold til kraftkontraktar. Direktøren var også inne på CO2-avgifta som er lagt på importert kraft. På den eine sida er det bra at det er avgift på forurensande kraftproduksjon, men svært negativt for verksemder som må importere denne krafta. På vegne av alle organisasjonane på SØRAL las underteikna opp eit felles skriv som vi deretter leverte statsministeren. Dette kan lastast ned på Statsministeren hadde ingen nye lovnadar å koma med, men lytta aktivt til våre bekymringar. Han hevda at regjeringa hadde gjort ein god del i forhold til kraft, og ville følgja opp med nye tiltak. Stoltenberg understreka at finanskrisa var særleg alvorleg for vår type industri, og at prisen på aluminium var noko styresmaktene ikkje kunne gjera noko med. Dette er vi på SØRAL sjølvsagt inneforstått med. Statsministeren lyttar til direktøren ved SØRAL Husnes si orientering Med tanke på energisituasjonen lista Stoltenberg opp seks punkt som regjeringa hadde bidrege med: Langsiktige kraftavtalar med industrien: Fleire kontraktar er framforhandla, men vi må få fleire på plass. Ny ordning for hjemfall med ein verdi på omlag 15 milliardar kroner. Tredobling av støtte til Enova, som stør industrien med energisparande prosjekt. Utleigeordningar på kraft til industrien på 15 år. Statsministeren ville jobba for å få utvida denne tida. Auka tilgang på kraft til eksempelvis Mongstad, Sauda, småkraftverk og vinkraft. Regjeringa går inn for å etablere eit innkjøpskonsortium basert på den franske løysninga. Staten vil gje tilskot til eit slikt selskap. Frå venstre: Direktør Per Øyvind Sævartveit, statssekretær Per Jordal, statsminister Jens Stoltenberg, ekspedisjonssjef Ingvar Havnen og ordførar Synnøve Solbakken. Lederne Sep

16 FORSIKRINGSKONTORET Er innboforsikringen din Rita Hustad oppfordrer alle besteforeldre: - Kjøp barneforsikring til barnebarna! i orden? I 2008 var det innbrudd i private hjem i Norge. Med et åpnere europeisk arbeidsmarked også for innbruddstyver - ser det ut til å bli enda verre ut i år. Samtidig mangler hvert 10. hjem innboforsikring. Rita Hustad er et engasjert Ledernemedlem i Bodø. Hun har vært medlem i 15 år, er med i Kompetanse- og Serviceutvalget, i tillegg til utfordrende jobb i politisk-administrativ stab i Bodø Kommune. Og ikke minst er hun bestemor til lille Neo Mikal på ett år. - Han er jo verdens herligste! smiler Rita Hustad varmt. - Vi besteforeldre blir jo spesielt opptatt av barnebarna våre. For de unge i dag er barneforsikring kanskje det siste de tenker på når regningene skal betales. Men barneforsikring gir en viktig trygghet. Mange av Ledernes medlemmer er på min alder, har god økonomi og vil gjerne bidra litt. Hva med å gi barneforsikring i dåpsgave? - Jeg har selv opplevd at et barn i min nære familie ble skadet, forteller Rita. - Han hadde heldigvis barneforsikring, derfor fikk han en økonomisk støtte som gjorde livet lettere. Skulle det skje noe, er det trygt å ha en god forsikring. -Barnebarna er jo det kjæreste vi har! avslutter bestemor Rita Hustad. Det er ikke bare ferietomme leiligheter og hus som er fristende mål for innbruddstyver. Vi har fått nye profesjonelle grupper til landet, og de slår gjerne til midt på lyse dagen. Selv gode låser og alarmer stopper ikke tyver som har bestemt seg for å komme seg inn. I løpet av de 10 minuttene det tar før vaktselskapet dukker opp, er det meste av verdisaker borte. Bare forsikring som hjelper Du får ingen erstatning fra det offentlige om hjemmet ditt blir ribbet for verdisaker. Dersom du ikke har egen forsikring, må du selv ta det økonomiske tapet. Det kan svi, for det er de dyreste sakene som forsvinner ved innbrudd. Det er da det er viktig å ha forsikringen i orden. Totalskader Enda verre er det dersom hjemmet blir totalskadet ved brann. Da skal du kjøpe på nytt alt du trenger med en gang, alt som du har brukt flere år på å samle. Medlemskap i Lederne gir ikke automatisk innboforsikring, den må du bestille selv på forsikringskontoret. Men da får du en dekning på inntil kr 1,5 mill. Det holder til å møblere hjemmet på nytt for de fleste! Du eier mer enn du tror De fleste undervurderer hvor store verdier de egentlig har i hjemmet sitt. I tillegg til det du ser rundt deg, har du skuffer og skap og ofte loft og kjeller med klær og utstyr til hele familien. Har du tenåringer i huset øker verdiene kraftig: De har ofte kostbare elektroniske lekesaker, sykler og sportsutstyr som samlet utgjør store verdier. Slik kjøper du Ledernes Barneforsikring til ditt barn eller barnebarn: Gå inn på Nyttige lenker: Du kan lese mer om Ledernes forsikringskontor på Ledernes Forsikringskontor Kunde- og Skadeservice: Telefon: Ledernes Forsikringskontor Faks: Ledernes Forsikringskontor Telefon: Ledernes Skadeservice Faks: Ledernes Skadeservice E-post: Ledernes Forsikringskontor: E-post: Ledernes Skadeservice: Skaff deg orden i papirene kjøp Ledernes Klikk på Barneforsikring: Der finner du all informasjon om forsikringen: dekninger og forsikringssummer, spørsmål og svar og forsikringsvilkår. Klikk Beregn pris, legg inn barnets fødselsdato og ønsket startdato, klikk Kalkuler. Klikk Bestill forsikring Logg inn med ditt medlemsnummer og fødselsdato Klikk Send bestilling Fyll ut barnets fødselsnummer, høyde, vekt og svar på 6 enkle spørsmål. Klikk Send forespørsel. Du får tilsendt helseskjema i posten, som skal undertegnes av barnets forelder/foresatte og returneres i svarkonvolutten. - Så er barnet forsikret på beste måte! forsikringsmappe på Ledernes nettbutikk! Lederne Sep

17 MOBILLIVET Mobillivet øker Penger, jobb og nøkler på mobilen Drømmer du om mindre bruk av mobilen? Slik går det nok ikke. I hvert fall hvis NetCom og Telenor får bestemme. Tekst: Ann-Mari Gregersen Norge har alltid ligget langt fremme i mobilutviklingen. Dermed har også norske ledere vært blant de første både til å bruke moderne modeller, men også til å bruke tjenester som sms, mms, wap og mobilsekretær. Ord som var nesten ukjente for bare ti år siden. Nå jobber mange med å gi deg nye tjenester, og dermed nye ord til dagligtalen. - Utviklingen har gått raskt. Det gjelder også bedriftsmarkedet. Mobilen har gått fra å være et snakkeverktøy til et kontor du kan ha med i lommen. Mobilen kom på 1980-tallet først til bedriftene. Da var de ikke særlig mobile, men store, svarte klosser som veide mye. Men mange ledere i Norge fikk da sitt første møte med telefonen. Lengre ut på1990-tallet ble mobilen lettere og stadig flere ledere fikk dem. Det er særlig ledere som har tilpasset seg utviklingen tidlig. Fra starten på 2000 og utover ble det vanlig at alle ansatte i bedriften fikk sin egen mobil, sier informasjonsdirektør Øyvind Vederhus i NetCom. Kvitter seg med fasttelefon Stadig flere bedrifter dropper nå fastlinje. De bruker bare mobil. Det forenkler tilgangen til den enkelte medarbeider og leder, øker fleksibiliteten og gjør bedrifter mindre avhengig av kontorlokalet. Det er nettopp for sin fleksibilitet at mobilen nå er allemannseie. Du får nå gjort det samme via mobil som på pc. Øyvind Vederhus mener den viktigste utviklingen innen mobilhistorien er nettopp det at du ikke har et fast nummer på et kontor du kan nås på, men det trådløse kontoret. - På innholdssiden er det klart at wap i sin tid, og senere tilgangen til internett på mobil, nok er den viktigste nyheten til nå. Mobilt internett har bredt mer og mer om seg. Høyere hastighet i mobilnettet og større mobilskjermer som håndterer nett, vil nok gjøre at vi bare er i starten på utviklingen her, mener Øyvind Vederhus. Skreddersyr løsninger NetCom og andre er avhengig av en toveis-kommunikasjon med bedrifter. De kommer med sine innspill til NetCom på hvordan arbeidsdagen på mobil kan bli bedre. NetCom får stadig ønsker og spørsmål fra sine kunder, og legger noe av løpet opp etter dette. - Det vi ser er at det er viktig for ledere og ansatte at det lages løsninger som tar høyde for skreddersøm. Det betyr at de kan selv legge på elementer de har behov for. Integrasjon av 3.partsløsninger er sentralt. Altså at du for eksempel kan knytte til mobil til en Microsoftplattform. Det betyr at vi rett og slett åpner nettene våre. E-post-interessen øker også i omfang. - For få år siden var det ikke mange som ville ha e-post på mobil, eller at det ikke ble ansett som viktig. Dette har endret seg. Nå vil de aller fleste bedriftene ha synkronisert for eksempel Outlook med mobilen, sier Øyvind Vederhus. Raskere nett endrer mye Det virker som det kommer nye funksjoner og muligheter på mobiler hver dag. Det er nesten sant. - Der er helt klart et utviklingsløp innen trådløs bedrift. Telefonen kan nå gi beskjed om at du for eksempel er i møte, og sørger for eksempel for å rute videre til nærmeste ledige medarbeider. En enkel tjeneste, men den blir stadig utviklet. Så er det alt som er mulig gjenom nettet. Konkurransen med pc-en vil være der. For via mobilen vil flere i fremtiden få tilgang til arbeidsdokumenter og så videre. Det vil skje mye jo raskere nettet blir, sier Vederhus. De som tror på mindre mobilbruk i fremtiden bør ikke venne seg til tanken. 3 mobilråd forskningsprogrammet FutureSIM hos Telenor. FutureSIM ble startet i 2007, og utvikler nå produkter som nok vil dukke opp på SIM-kortet ditt om ikke altfor mange år. Det gjelder for eksempel bank-, buss- og gavekort. Dette gjør Telenor sammen med en rekke samarbeidspartnere. - Hva er de viktigste utviklingstrekkene innen mobilteknologi? - Det er mange. Et av områdene vi jobber med er NFC-tjenester. NFC står for Near Field Communication. Det forskes en god del på feltet, og vi driver med tidlig produktutvikling. Telenor jobber sammen med mange grupper for å få dette til. Alt fra standardiseringsorganer, leverandører, underleverandører og interesseorganisasjoner. - Hva er utfordringene? - De er både av teknologisk og forretningsmessig art. Den største utfordringen er å få alle aktørene, dette store økosystemet, til å jobbe sammen og finne forretningsmodeller som alle kan leve med. Alle vil ha sin del av kaken. Hvis en av aktørene ser at de ikke vil tjene penger, trekker de seg. For å kunne få bankkortet ditt på mobilen er vi blant annet avhengig av: Mobiltelefon som støtter teknolgien SIM-kort som støtter teknologien Tjenestetilbydere, som foreksempel DnB Nor Underleverandører, for eksempel BBS -Tror de blir skuffet. De må heller ikke glemme at fordelen 1. Ha en god personsvarbeskjed. Be de som med de mobile kontorene er at ringer, sende en sms dersom det er viktig. det går an å være utilgjengelig. Det er enkelt å ta en pause, og 2. Får du ikke tatt telefonen? Send sms med at la bedriften gå sin gang. Det du er opptatt. Fortell når de kan ringe. Det gjelder bare å ha litt selvdisiplin, mener Øyvind Vederhus. kan lette trykket. 3. Tren på selvdisiplin. Du trenger ikke sjekke eposten på telefonen hver halvtime selv om du kan. Sett heller av Vi ser i glasskulen Mobilen i arbeidslivet har en time for eksempel på kvelden. kommet for å bli. Men dersom du trodde du kunne frigjøre deg fra den i privatlivet, må vi trolig skuffe deg her. Vi har nemlig tatt en prat med Lars-Ingvard Hoff, som leder Lederne Sep

18 MOBILLIVET - Hvem er gruppen som først vil ta dette i bruk? Det å ha bankkort, bussbilletter og nøkler på mobilen vil nok være en stor fordel for de fleste i landet. Vi mener det er flere grunner til det. Mobilen har du alltid med deg. Hvis du kan ha alle kort og nøkler på et sted, har du en fordel. Mobilen har egenskaper som et plastkort ikke har, med skjerm, tastatur, radio, høyttaler. *Du kan sjekke saldo på gavekort, du kan sjekke siste bankuttak og dermed ha full kontroll. Du kan få nytt bankkort sendt direkte til mobilen. Raskere og mer sikkert enn dagens metode med å sende kortene i posten. Slår aldri av mobilen Toni Fadnes i Microsoft bytter ofte mobil, og slipper den sjelden av syne - Hva sier skeptikerne? - Mange er redde for hva som vil skje dersom de mister telefonen. Der tror vi at du er bedre stilt enn hvis du mister lommeboken din. Hvis du mister den, så har jo tyven tilgang til info og kort med en gang. Har du dette i telefonen, kan du styre tilgang med pinkoder på alle tjenestene. Du kan også sende en melding der du inaktiverer mobilen eller sletter innholdet. Som regel vil du kjappere vite at mobilen er borte, enn lommeboka. Dermed vil du også raskere kunne sperre kortene. Tekst: Ann-Mari Gregersen Hva bruker du mobilen til? For det mest til epost. Snakker litt også. Det blir vel en god nummer to. Utover det brukes mobilen til lynmeldinger, internettsøk med Bing, litt tvitring og til å spille musikk. hvem som har ringt, og ringer tilbake når jeg har ledig tid. Å skru av alle lyder utenom varsel for innkommende samtaler og sms er noe av det første jeg gjør med ny mobil. utviklingen fremover vil bli på tvers av disse skjermene. Det vil komme deg og meg til gode i form av at vi har det vi vil ha og gjør det vi vil gjøre. Uavhenging av tid, sted, og type skjerm. - Det finnes gjerne ikke så mange telefoner i dag som støtter denne teknologien? - Dette er høna og egget-tilfellet slik vi ser det. Først må det komme produkter, før mobilen kommer. Men produktene kommer ikke før mobilen er på plass. Dette er det vi må få til å fungere i økosystemet vi jobber med i dag. Alle må finne sin måte å tjene penger på. - Så når kan vi ha pengeboka på mobiltelefonen? - Det var dette med glasskula da. Det er vanskelig å si. Trolig et sted mellom ett og fem år. Telenor er avhengig av flere partnere her. I dag jobber vi blant annet med DnB Nor. Vi har også testet mobilbillletter på buss i Tromsø. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger både fra brukere og mottakere. Det er vi glade for. Vi håper jo at dette blir tjenester som kan gjøre livene til folk bedre og enklere. BIO Toni Fadnes 41 år Tittel: General manager for Consumer & Online i Microsoft Norge. Bakgrunn: Startet som markedsdirektør i Hitecgruppen i Vært ansatt i Microsoft siden september Har ledet forretningsutvikling og teknologiutvikling, samt vært Business & Marketing Officer, samt stått for salgs- og markedsføringsstrategiutvikling for forbrukermarkedet globalt. Fortell om din første mobil! Den første jeg eide var en Nokia Det var i Før det hadde jeg lånemobiler hos arbeidsgiver. Jeg husker ikke helt hva de var, men merket var nok. I sommerferien har jeg brukt HTC S740. Fremover blir det en HTC Touch Pro II. Gleder meg også til Toshibas nye Windows Phone, om de velger å ta den til Norge. Hvor mange mobiler har du hatt? Har mistet tellingen for lenge siden. Bytter et par ganger i året. Det er vel ingen som krever det, men jeg prøver ut og viser nye Windows Phone modeller. Det er bra for oss, og for leverandørene av håndsett, at jeg bruker og selger det som til enhver tid finnes i detaljvarehandelen. Hvor mye krever din arbeidsgiver at du skal være tilgjengelig? Hos Microsoft er det frihet under ansvar som gjelder. Det som kanskje kan være en utfordring er at selskapet er internasjonalt. Kommunikasjon flyter dermed til alle døgnets tider. Telefonen er derfor med meg overalt, morgen så vel som kveld. Jeg er veldig glad i jobben min, og har derfor ingenting imot det. Jeg har det utmerket på jobb, og jeg har det utmerket hjemme. Jeg tror at så lenge du har det, er tiden du bruker på jobb eller hjemme, eventuelt hvor ofte/mye du er tilgjengelig, mindre viktig. Det er også slik at min familie påpeker det når jeg IKKE har mobilen med. Så lenge du vet at mobilen er mer enn bare å være tilgjengelig, er det helt normalt at du har med musikken din, vennene dine, og muligheten til å sjekke ting og gjøre ting over internett, til enhver tid. Hva er dine gode mobilvaner? Min aller beste mobilvane er at jeg ikke lar meg forstyrre av mobilen. På samme måte som jeg forsøker å sluttføre en samtale med en jeg snakker med, selv om noen står ved siden av og vil avbryte, gjør jeg det samme når mobilen ringer. Jeg sjekker deretter svareren, eventuelt Jeg skjønner ikke selv hvorfor en innkommende mobilsamtale overstyrer alt annet, men det ser ut som at det er den nye normen Hva er dine dårlige mobilvaner? Det finnes mange som synes at vanen ovenfor ikke er så gode som jeg synes selv.jeg skjønner ikke selv hvorfor en innkommende mobilsamtale overstyrer alt annet, men det ser ut som at det er den nye normen. En annen uvane er at det første jeg ofte gjør om morgenen, er å sjekke ny innkommende epost. Jobber med å få akkurat det utsatt det til etter dusj og frokost. Hva ønsker du å bruke mobilen til i fremtiden? Utviklingen har vært så fantastisk. Det er vanskelig å si at jeg savner noe i dag. Det er vel en smule bortskjemt. Men, siden du spør, konvergens er tidens trend. Jeg tror den vil fortsette. Etter hvert vil mobilen kanskje ha lokasjons-, betalings-, fjern- og gamingkontroll- og tjenester som standard i selve håndsettet. En annen måte å se det på er at vi har i all hovedsak tre skjermer: pc, mobil og tv. Den revolusjonerende Hvor ofte er mobilen din slått helt av? Det hender at mobilen er så ny at jeg ikke helt vet hvordan jeg får satt den i flymodus. Da slår jeg den helt av. Ellers er den på. Du mister litt av poenget med en mobiltelefon når den er av. Hva sier siste måneds mobilstatistikk? At antall samtaler er ned fra foregående år for samme periode, men at datatrafikken er opp. Mobilen som telefon er stabil på vei til nedadgående. Mobilen som kommunikasjons-, underholdings-, og beslutningsdippedutt er på vei opp. Og ellers? Ellers er det vel verdt å nevne at de som har sluttet å ta med seg pc i møter, og byttet denne ut med telefon, ikke nødvendigvis har byttet til noe bedre. Så lenge mobilen benyttes i møter til det samme som en pc; sjekke mail, sende sms, tvitre, oppdatere Facebook, så har ikke alle verdens møter blitt noe særlig bedre. Da rent bortsett fra litt større plass på bordet. Lederne Sep

19 MOBILLIVET Ansatt hele døgnet? Sjekker du mail sent og tidlig? Tar du telefonen uansett tid? Pass på. Ikke alle takler den nye mobilhverdagen like godt. Tekst: Ann-Mari Gregersen Før var det slik at arbeidsgiveren satte grenser for ansattes arbeidstid. Nå som teknologien tillater det, er det ofte de ansatte selv om stadig skyver på linjen mellom jobb og fritid. Det gjelder både toppledere, mellomledere og prosjektledere. - De fleste ledere er i dag tilgjengelige på mobil hele døgnet i en eller annen form. Enten i form av en samtale, via sms eller epost. Noen liker det, og styrer dette fint. Andre liker det, men styrer det ikke like bra. De kan oppleve frustrasjoner ved å stadig stå i dilemmaet arbeidsliv eller privatliv. De blir ofte frustrerte, stresset og kjenner seg hele tiden revet mellom to verdener, sier psykolog Lene Hoset Sunde hos Bjørnson Organisasjonspsykologer i Sandnes. Hun jobber til daglig blant annet med lederveiledning- og samtaler på alle nivåer. Psykologen ser ikke sjelden at den nye teknologiske verden setter ledere på prøve. Hun vet om ledere som har sluttet fordi det ikke passet med livet deres å være så tilgjengelige. Andre igjen har etter en tid bestemt å lage et skille. De bruker en Windowsmobil på jobb, og en vanlig mobil privat. - Det jeg mener er viktig for dagens ledere, er at de må våge å kjenne på hvordan de selv har det. Hva gjør du for eksempel når du spiser middag med barna dine. Telefonen ringer. Du ser det er jobbrelatert. Tar du samtalen, eller lar du den vente til et mer passende øyeblikk? Er det greit for deg å ta samtalen, eller føler du at det går ut over familien? Det er mange som ikke gjenkjenner situasjonene der disse små valgene tas. De kjenner ikke etter på dette. De tyner seg selv, og til slutt møter de veggen. Dette kan unngås, sier Lene Hoset Sunde. Det er flere signaler du kan ta på alvor før det kommer så langt. Du bruker lang tid på å sovne Våkner uønsket tidlig Dårligere appetitt Rastløs Manglende mental tilstedeværelse i privatlivet Jevnt høy hvilepuls Humørsvingninger, som lettere irritert eller mer nervøsitet Kjenner du deg igjen i punktene? Ta tak i livet ditt. Snakk med lederen over deg. Er du en toppleder, bruk ledergruppen. Tenk over hvordan kulturen i ledergruppen er. Er det lov å si at etter klokken 18 tar jeg ikke imot telefon, med mindre det er en akutt krise? - Er det blitt godtatt at kollegaer kan ringe hverandre på kveldstid med spørsmål? Hvis kulturen er slik, kan dere komme ut av den ved å snakke om og tydeliggjøre forventningene dere har, sier Lene Hoset Sunde. - Beskriv hvilke behov du har og hvilke løsninger du ser. Det er viktig at du har tanker om løsninger. Så vil du kanskje oppleve at resten av ledergruppen har tenkt deg samme i lengre tid. De blir gjerne glade for at det endelig er noen som tar opp dette. Lene Hoset Sunde ser også for seg en mer praktisk løsning: Hvis du har en jobb som tillater det. Hvis du er impulsivt drevet. Hvis du vet at du ikke klarer å motstå å lese en sms eller en epost. Hvis du er av typen som bare må gjøre ting med en gang de oppstår, og ikke klarer å dele de inn etter nødvendighet der og da: - Gå over til en mindre moderne telefon. Legg vekk Iphonen, HTCen eller Windows-mobilen. Skjerm deg selv. De som har gjort dette, følte en viss engstelse den første tiden. Det er helt normalt. Du har gjort noe konkret for å hindre stress, for å skjerme privatlivet. Når du tar et slikt grep, er det helt normalt å føle angst. Dette går over. Mange ledere har det gjerne greit med sin situasjon, men har en kollega som kanskje bærer preg av stress eller utmattelse. Lene Hoset Sunde har gode råd dersom du skal ta dette opp med vedkommende. Vær beskrivende og ikke tolkende. Fortell hva du ser. At hun for eksempel løper forbi uten å si hei. At når hun spiser lunsj snakker hun nesten alltid i telefonen eller sender sms. At hun er på jobb både når du kommer og når du går. Beskriv nøyaktig det du ser for den du er bekymret for. Det er det beste du kan gjøre. Jeg synes det ville være mer problematisk om du går direkte med slike ting til lederen over. Vi er alle ansvarlige for våre egne liv, men som venn eller kollega kan du selvsagt bry deg. Ofte er det enkleste det beste. Beskriv hvordan du opplever henne på jobb, og spør om hun selv har det bra, råder organisasjonspsykolog Lene Hoset Sunde. Lederne Sep

20 MOBILLIVET Slik er mobilskatten Fra og med 2006 har du måttet betale skatt for å bruke mobilen. Her er de viktigste reglene. Mobilbruk går inn under begrepet elektroniske tjenester (EK). I EK-begrepet inngår fasttelefon, mobiltelefon, bredbånd, mobil tilgang til datakommunikasjon og IP/bredbåndstelefoni. Maks 6000 kroner Arbeidstakers fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester, utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, anses som skattepliktig inntekt. Beskatningen gjennomføres etter en sjablonregel. Du får et inntektstillegg på inntil 4000 kroner for én tjeneste og inntil 6000 kroner for to eller flere tjenester. Maksimumsbeløpene gjelder uavhengig av om tjenestene dekkes av én eller flere arbeidsgivere. Det er en forutsetning at du har tjenstlig behov for tjenesten. Hvis ikke, anses verdien av tjenesten skattepliktig fullt ut. Hva er ordinær arbeidssituasjon? Her menes arbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidssted eller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Tjenestereise anses som arbeidstakers normale arbeidssituasjon. Hvis arbeidstaker har tilgang til EK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertid arbeidstaker være skattepliktig etter sjablonen, med mindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang. Tidsrom hvor arbeidstaker er tilgjengelig for arbeidsgiver for eksempel med beredsskapsvakt/ hjemmevakt, anses ikke som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstaker disponerer arbeidsgiverfinansiert elektronisk tjeneste i denne perioden skal han normalt skattlegges etter sjablonen. Arbeidstaker som har med seg arbeidsgivers mobiltelefon, inkludert SIM-kort, hjem etter normal arbeidstid anses å disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om han for eksempel legger igjen telefonen i bilen. Dersom telefonen legges igjen på arbeidsstedet, anses man ikke å disponere telefonen utenfor ordinært arbeidssted. Fradrag Er bruk av tjenesten i boligen nødvendig for en forsvarlig utøvelse av yrket, vil du ha krav på fradrag for kostnadene. Det skal foretas tilbakeføring for den private bruken i samsvar med reglene om privat bruk. Dette innebærer at alle kostnadene ved EKtjenesten i utgangspunktet skal kostnadsføres, men at tilbakeføring for privat bruk skal gjøres for alle kostnader som overstiger 1000 kroner, likevel begrenset opp til 5000 kroner for én tjeneste og opp til 7000 kroner til sammen for to eller flere tjenester. Maksimal tilbakeføring for ditt privat bruk blir dermed 4000 kroner for én tjeneste og 6000 kroner for to eller flere. Noen nummer-unntak Innholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg til de rene kommunikasjonskostnadene, omfattes ikke av sjablonreglene. Kostnadene ved innholdstjenester skal derfor holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal lønnsbeskattes for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet. Det har vist seg at det har vært et stort behov for presisering av innholdstjenester. Følgende gjelder nå 4 og 5: 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) i intervallet Ved MMS gjelder også 5-sifrede numre. y820: Informasjonstjenester som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien. 829: Underholdningstjenester som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien. Går det ikke frem av regningen hva som er innholdstjenster, på verdien fastsettes skjønnsmessig. Så be alltid om spesifisert regning om du vil ha full oversikt. Har du spesielle avtaler? Betaler du noe av abonnementet selv? Mange unntak og særregler finner du mer om på skatteetaten.no. Skriv mobilskatt i søkefeltet, og all informasjon kommer i form av tre større artikler. Lederne Sep

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen 15.11.11 Ukeavisen Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen Dagslysmåne 12. november Jens-A Rotarymøte 15.11.11 President Trond Arthur Christiansen ønsket

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Bjørn Kjos. Høyt og lavt

Bjørn Kjos. Høyt og lavt Bjørn Kjos Høyt og lavt Om boken: Dette er historien om Davids kamp mot Goliat nærmere bestemt det vesle flyselskapet Norwegian Air Shuttle, som fra en bortgjemt brakketilværelse tok opp konkurransen

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap og aktivitet.

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Harstadklubben i Oslo. 10 år. Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn. Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth

Harstadklubben i Oslo. 10 år. Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn. Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth Harstadklubben i Oslo Døra er ulåst Bare kom inn Du er velkommen Til vårt hjerte og sinn 10 år Logo: Gunnar Strøm/Odd Groth Harstad-klubben i Oslo 10 år Ved et jubileum er det tid for å se seg tilbake.

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer