Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester.

Transkript

1 Desember 2009 Ny revidert fremdriftsplan Forhandlingene høsten 2009 har resultert i en revidert framdriftsplan for utrulling av nødnett. Den betydelige forsinkelsen prosjektet har i dag, skyldes i all hovedsak leverandøren NSN sine problemer med å levere enkelte av prosjektets viktigste komponenter til avtalt tid. Brannvesen og 110-sentraler i Fase 0 har hele tiden deltatt i fullt monn for å sikre prosjektet god fremdrift. Høstens forhandlinger har resultert i enighet med leverandør og underleverandører om en fremdrift for Dette medfører at 110-sentraler og brannvesen i Fase 0, vil ta det nye nødnett i bruk allerede før påsken DSB har tiltro til at den reviderte fremdriftsplan er oppnåelig og gjennomførbar. Implementation Elements Year Month Network rollout Network rollout ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: System Test System Test Common ITP and Stability Period ITP Stability Period Police: Operations All CRs Trials TP Operations Fire: CR Rollout ABØ Moss Health: CR Rollout AMK Fredrikstad ITP = Initial Trial Period SSP = Start Stability Period PAC = Preliminary Acceptance Certificate FAC = Final Acceptance Certificate TP = Traffic Police = CR Go Live = PAC Fire CRs = PAC Health CRs I korte trekk vil den reviderte fremdriftsplanen innebære at Alarmsentral Brann Øst med tilknyttede brannvesen, skal over i skarp drift i april Deretter vil Oslo brann- og redningsetat følge på som neste 110-sentral i juni Hele fase 0 skal være ferdigstilt i løpet av 2010 og Vest Viken 110-sentral vil trolig som siste 110-sentral, gå over i skarp drift rundt nyttårsskiftet. Det legges opp til en felles testperiode med alle tre etatene i februar 2010 og det vil i denne perioden (ITP) gjennomføres en rekke tester.

2 Branns innføringsprosjekt har i 2009 startet tester av radioterminaler. Det er også foretatt testinstallasjoner i kjøretøy og erfaringen etter foreløpige tester er svært positive. Talekvalitet og dekning er så langt rapportert til å være svært bra, selv om det er også innen dekning og kapasitet er utfordringer. Vi er nå kommet såpass langt at vi i løpet av det neste året vil ta et langt steg i utviklingen for å bedre mottak og respons på hendelser hvor nødstilte trenger hjelp. Ulf Sandvik er ny prosjektleder i DSB Jan Helge Kaiser gikk 1. desember ut i en åtte måneder lang permisjon og i denne perioden vil Ulf Sandvik vikariere for ham som DSBs prosjektleder for nødnettprosjektet. Ulf kom til DSB i sommer fra teknisk avdeling i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Her hadde han jobbet med radiodelen av Nødnettleveransen siden høsten 2005, da anbudene fra potensielle leverandører kom inn. Før dette har han jobbet med kringkasting og forskjellige mobile plattformer hos Telenor siden midten av 1980-tallet. Ulf føler at Nødnett er litt hans og vil veldig gjerne se det tatt i bruk. Kommunekoordinator Jan Erik Andersen, vil fra nyttår gå tilbake til sin opprinnelige jobb i Oslo brannog redningsetat, men han vil fortsette i DSB sitt prosjektteam i en 20 prosent stilling med ansvar for terminalleveransene. Jan Helge Kaiser og Ulf Sandvik. Politiet i Østfold og Follo går i gang Politiet i Østfold og Follo planlegger å ta nødnettet i bruk i operativ tjeneste fra og med uke 51 i år. Da skal mannskapene i de to distriktene etter planen begynne å bruke det nye nødnettet som primærsamband. - Vi kommer til å fokusere på at det er et nytt talesamband brukerne nå får. Det nettet vi starter med i uke 51 er ikke endelig utbygd, og brukerne vil kunne oppleve varierende talekvalitet og områder uten dekning, prosjektleder i Follo, Teith Kyrre Dalsrud. Han understreker imidlertid at både talekvalitet og dekningsgrad er bedre med det nye nettet enn det distriktet har i dag.

3 Revisjon av felles sambandsreglement Felles sambandsreglement er nå revidert. Versjon 2 ble ferdigstilt 2. november 2009 og er en forenkling av versjon 1. Mye av teksten er tatt ut av selve reglementet og lagt inn som vedlegg. Revisjonen får ikke noen innvirkninger på vårt nasjonale sambandsreglement nivå 2. Ajourført reglement vil om kort tid bli lagt ut på I forbindelse med superbrukerkurs radioterminal har vi hatt en halv dags gjennomgang av reglementet. Reglementet skal ligge til grunn i all opplæring i bruk av samband. Sambandsreglementet nivå 1, er et felles reglement for politi, helse og brann. Nivå 2 er et nasjonalt reglement for brann, hvor ansvaret for utarbeidelse ligger til DSB Sambandsreglement nivå 3 er et reglement som regulerer bruk av samband på lokalt nivå. Det er 110-sentralene som er ansvarlig for å utarbeide nivå 3. Nytt sambandsreglement er et resultat av innføringen av nytt nødnett, og det beskriver fleetmap og den funksjonalitet som ligger i TETRA-teknologien. Det er likevel mulig å implementere mesteparten av det nye reglementet der hvor det brukes analogt samband. Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet: vesenet.pdf Bestilling av nødnett-abonnement DSB sendte 12. oktober brev til alle brannsjefer i fase 0, hvor det ble oppfordret til å tegne nødnettabonnement. Det er per 27. november 2009 kun 13 brannvesen av totalt 54 brannvesener i fase 0, som har tegnet abonnement. Så lenge et område er under utbygging, skal det ikke betales abonnementsavgift. Tidspunk for bestilling av abonnement, vil derfor ikke ha noen innvirkning på når den enkelte abonnement blir belastet med brukerbetaling. Grunnen til at det nå må tegnes abonnement, henger sammen med den totale bestilling av radioterminaler fra Motorola. Antall abonnement i det enkelte brannvesen, har innvirkning på bestilling av radioterminaler hos leverandør, programmering av radioterminaler og installasjon i biler. Det planlegges å bli ferdige med installasjonen i Østfold og Follo i løpet av Installasjon i Oslo er planlagt å starte i januar 2010, deretter kommer Nedre Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud. All installasjon beregnes å være ferdig i løpet mai Bestillingsskjema for abonnement finnes på Spørsmål om bestilling av abonnement eller hjelp til utfylling av skjema kan rettes til: Jan-Erik Andersen på mobil eller på e-post jan-erik.andersen@dsb.no. Testing av TETRA-sambandet Det nye TETRA-sambandet er tatt i bruk som røykdykkersamband i Nordre Follo brannvesen IKS og Sarpsborg brann og feievesen. Begge disse brannvesen er såkalte friendly users. Hensikten med å starte opp med bruk av TETRA-røykdykkersamband er å hente inn brukererfaring. Det er kun bruk i DMO (ikke bruk av nettet) som er aktuelt nå, og dette vil gi oss en nødvendige brukeropplevd erfaring. Vi har fått inn brukererfaring som er meget nyttig, og det er med på å fastsette den endelige programmering av røykdykkerterminaler. Framtidig røykdykkersamband ønskes primært å foregå i TMO (bruk i nettet), men vi må være innstilt på at det i oppstartsfasen kan være objekter som ikke har innendørs dekning. I disse situasjonene er bruk av DMO et alternativ.

4 Det har kommet gode tilbakemeldinger fra brannvesenene på at sambandet har god rekkevidde i DMO modus. Man har blant annet erfart god kontakt mellom røykdykker i et parkeringshus på plan minus to og ut til mannskaper på gatenivå. Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen (MIB) tester bruk i TMO (bruk i nettet). Testene i MIB startet opp i uke 44, og vil i første omgang vare ut året. Testingen foregår i nært samarbeid med regional prosjektleder og branns driftsorganisasjon). Målet er å teste ut programmering av radioterminaler og samtidig få brukererfaringer fra bruk i nettet. All funksjonalitet som blant annet callout av mannskaper, kommunikasjon i ulike objekter, røykdykking, statusmeldinger med mer vil bli testet ut. Utendørsdekningen oppleves som svært god i de områder radioene har vært i bruk til nå. Dekning inne i objekter oppleves også som god, men med noen dekningshull i underjordiske anlegg (parkeringshus og kjellere). Det er viktig å merke seg at dette er i objekter hvor det normalt ikke er dekning med dagens analoge VHF-samband. I begynnelsen av desember ble det holdt en erfaringssamling med testbrukerne og deltakerne fra det første superbrukerkurset på radioterminal. Superbrukerne er ansvarlige for opplæring av sluttbrukere i eget brannvesen, og referansegruppen vil utarbeide et grunnlag for en enkel mal til bruk for instruktørene til denne oppgaven. Endelig produkt vil bli distribuert til alle superbrukere i forbindelse med innkalling til fremtidige superbrukerkurs. Generelt er brukerne godt fornøyde med sambandet og det er for det meste detaljer som blir påpekt. Det går på blant annet innfesting av garnityr, antenne på røykdykkerterminaler og tastelås. Det ble gitt tilbakemelding på at opplevd dekning er bedre enn med dagens analoge samband, men at det er oppdaget dekningshull innvendig i bygninger. Det er derfor viktig at brannvesenene selv reiser ut på objekter i eget distrikt og prøver dekningen. Ut fra dette må de selv vurdere bruk av røykdykkersamband i TMO eller DMO. Standardleveranse til brannvesen Håndholdt radioterminal av typen MTP 850 er den samme radioterminal som brukes til vanlig operativt bruk, røykdykking og utvarsling. Forskjellen er hvordan radioterminalen programmeres. Radioene har en vekt på 240 gram, og en høyde på 12,5 centimeter. Radioene er robuste. De tåler vannsprut og å bli mistet i bakken. Hver radio leveres med ett batteri og en enkel reiselader, belteklips og bærevæske til call-out terminaler. Grunninstallasjon består i montering av radioterminal i kjøretøyer. Det kan gjøres avtaler om ekstra utstyr som blant annet; ekstra høytalere, svingarm for radioterminal og demontering av gammelt VHF utstyr. Installasjon i kjøretøy utover grunninstallasjon er en avtale direkte mellom Brannvesen og installatør Ferno Norden A/S. TETRA Terminal MTP850 TETRA Terminal MTM 800 Håndholdt med reiselader Kjøretøy De brannvesen som ønsker det, kan selv bestille innenfor rammeavtalen med Motorola, og blant annet kjøpe ekstra batterier, ladestasjon for flere radioer, ladestasjon for løse batterier og handsfree sett til biler.

5 Her er eksempler på ekstra tilbehør som kan kjøpes: Lader, 6-punkt, for MTP850/CEP400 Batteri 950 mah Li-Ion Batteri 1800 mah Kontrollrommet i Stavern Nå er kontrollrommet ved JKØ Stavern snart operativt. Det er gjort mye arbeid spesielt fra BDO og Frequentis. Det er også bestilt en server for mottak av automatiske brannalarmer som skal installeres. Konfigureringen blir gjort av Kai Hagberg (OBRE), Øyvind Hansen (ABØ) og Knut Hansen (NBSK). Begge smartbordene er koblet opp, slik at man kan velge hvilken skjerm som skal vises. Skjermer i gangen er nå koblet opp, slik at observatører kan se hva operatøren gjør uten å gå inn i kontrollrommet. Her er det også headsett, slik at man kan høre hva som blir sagt inne i kontrollrommet. Kontrollpultene er utvidet med 80 centimeter, slik at det er god plass til skjermene og ICCS. Planlagt oppstart for første brukerkurs er satt til januar Da kommer Alarmsentral brann øst og gjennomfører kurs. Kai Hagberg (OBRE) ved kontrollpulten. I bakgrunnen er de nye smartbordene.

6 Nødnettopplæring i gang for brannvesenet I november startet brannvesenet opplæringen i brukerutstyr for nødnett. Superbrukere fra Oslo, Follo og Østfold var først ut. - Vi har ventet på dette, så det føles godt å komme i gang, sier Knut Hansen fra Norges Brannskole. Hansen var en av deltagerne på det første radioterminalkurset for brann, som gikk over tre dager fra 17. til 19. november. Knut Hansen fra Norges Brannskole mener det nye utstyret vil kunne bidra til å skape en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag for brukerne. I tillegg til hovedtemaet radioterminaler, inneholdt kurset innføring i TETRA-teknologien i nødnett og generell informasjon om nødnettprosjektet, teoretiske prøver og praktiske tester av de nye radioterminalene som skal tas i bruk når nettet går på luften. Det er hovedleverandøren Nokia Siemens Networks (NSN) som holder kurs for superbrukere, som igjen lærer opp brukere i sin etat og sitt distrikt. Superbrukerne får derfor en ekstra grundig innføring i både de nye terminalene og teknologien som ligger bak. Brannvesenet skal, i tillegg til lokal opplæring i bruk av nye radioer, kurse operatører i bruk av Vision og ny kontrollromsløsning på Norges Brannskole ved JKØ. Det er i første omgang brannmannskaper i de 54 Østlandskommunene i første utbyggingstrinn (fase 0), som skal læres opp. Deltagerne på kurset fikk prøve ut de nye radioterminalene; både vanlige håndholdte, eksplosjonssikre og bilmonterte radioer. Felles for alle er at de har en såkalt call-out-funksjon som gjør det mulig å nå alle brukere i en gitt gruppe ved bare å trykke på én knapp. Denne funksjonen er særlig viktig for brannvesenet, fordi medlemmene av en bestemt enhet ofte kan være spredd geografisk, for eksempel i forbindelse med vakt- og skiftordninger. De eksplosjonssikre terminalene fra Motorola, som er spesialbestilt til brannvesenet i forbindelse med innføring av nødnett, er beregnet til bruk i situasjoner med svært høy antenningsfare. - Dette var motiverende og bra. Det var nyttig å få se og prøve de forskjellige terminalene. Kursdeltakerne var motiverte, og det var god dialog mellom deltakere og instruktører, forteller Knut Hansen fra Norges Brannskole. Han mener det nye utstyret vil kunne bidra til å skape en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag for brukerne.

7 - Det nye nødnettet kommer ikke bare brannvesenet til gode. Både de øvrige nødetatene og publikum vil nyte godt av større trygghet og økt effektivitet for mennesker som arbeider med å redde liv og verdier. Med et felles nødnett vil det bli langt enklere for brannvesen, politi og ambulansepersonell å koordinere aktiviteter seg i mellom, sier Hansen. Lars Mikalsen fra Mosseregionen IK brann- og feiervesen og Lars Even Andersen fra Nordre Follo brannvesen IKS var blant deltagerne på det første radioterminalkurset for brann. Omfattende testing av kontrollrom Det blir gjort omfattende testing av utstyr og løsninger til kontrollrommene i nødnettutbyggingen før de settes i drift. Utgangspunktet for testingen er kravene i kontrakten, og alle kravene skal testes. Det utvikles testscript, som skal gjennomføres for hvert eneste krav i kontrakten. Testscriptene beskriver den praktiske gjennomføringen av testene, og hva som kreves for å godkjenne dem. Det kan også dreie seg om gjennomgang av dokumenter for å bekrefte om en leveranse tilfredsstiller en spesifikasjon eller en standard. Den første testen som gjennomføres av kontrollromsløsninger, er den såkalte fabrikktesten, også kalt FAT (Factory Acceptance Test), som gjennomføres hos leverandøren. Her testes den grunnleggende leveransen, for eksempel at den er bestykket og har det grensesnittet som er forventet, og at grensesnittet fungerer. Dette er den første bekreftelsen på at leveransen fungerer, men det er ingen test på hvordan løsningen vil fungere operativt i nødnettet. Etter fabrikktesten blir utstyret sendt til kontrollrommet der det skal installeres. Kontrollrommet er forberedt til installasjon av det nye utstyret, og det er gjennomført en inspeksjon for å bekrefte at alt er klart. Etter utpakning av utstyret gjøres det en såkalt visual inspection, hvor det gjennomgås om utstyret er levert i henhold til stykklisten. For eksempel krever et visst antall operatørplasser en viss sammensetning av hardwaren, og utstyret må være i samsvar med det. DNK og etatene inviteres til denne inspeksjonen av utstyret.

8 Så installerer leverandøren utstyret, og kjører en commissioning test. De sjekker da at utstyret fungerer, for eksempel at de ulike grensesnittene fungerer når spenningen er slått på. Med andre ord at utstyret kan fungere mot andre systemer kunden har. Deretter integreres leveransen mot annet utstyr på stedet, og det kjøres en integrasjonstest. Da sjekkes det at systemet kommuniserer med andre systemer hos kunden, men det sjekkes ikke om alt fungerer slik det skal i operativ drift. Etter integrasjonstesten forbereder leverandøren en systemakseptansetest, SAT (System Acceptance Test), som er det største og viktigste testopplegget. Når man er klar til å gjennomføre, kjører leverandøren gjennom alle testene som inngår på forhånd, så det ikke skal dukke opp overraskelser underveis. Dette kalles dry run. Når det er gjort, og det ikke er avdekket alvorlige feil, inviterer leverandøren til selve systemakseptansetesten, sammen med kunden. Representanter for etatene og DNK bivåner testingen, at den blir utført, og godkjenner deretter. Men det er leverandøren som gjør selve testingen. - Blir dette løpet gjennomført for alle kontrollrom? - Ja, men fabrikktesten kjøres bare en gang. Systemakseptansetesten gjøres for alle kontrollrom, men når man har testet noen kontrollrom og erfarer at det fungerer bra, kutter man ut testcasene for de funksjonene som erfaringsmessig fungerer. Testene beholdes der det har vist seg at det ikke nødvendigvis er 100 prosent bra. Vi må være sikre på at også dette fungerer i henhold til kravene, sier sjefingeniør Bjørn Rudberg i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Kontrollromsløsningene skal tilpasses ytterligere av etatene etter systemakseptansetesten før de tas i bruk. Når nettet er klart, blir det en såkalt prøveperiode (ITP - Initial Trial Period). Denne prøveperioden gjennomføres kun for de første kontrollromene (Fase 0A). Da skal det gjøres scenariotesting, som er en mer realistisk testing i operativ bruk av systemet, i den sammenhengen systemet skal fungere i, såkalt operational condition. Når prøveperioden er over, går man over i en stabilitetsperiode (stability period) med skarp drift. Da skal det vise seg om systemet fungerer over tid i et stabilt miljø. - Overgangen til skarp drift, med overgang fra gammelt til nytt system, kaller vi transisjon. Da skal etaten ha oppgradert omkringliggende systemer, slik at de er up to date, og vil fungere sammen med det nye systemet. Opplæring skal også være gjennomført. Transisjon er planlagt i detalj, nesten time for time, hvor du forebereder overgangen. I det øyeblikket du tar inn nødsamtaler har du gjort en transisjon, sier Rudberg. Faktaark om Nødnett DSB har til sammen laget fire faktaark om Nødnett. Disse finner du på Radioterminaler for brannvesenet Opplæring av brannvesen Nødnett - for 110-operatører Nødnett - for brannvesenet

9 Disse personene er sentrale i nødnett prosjektet: Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål. Ulf Sandvik Prosjektleder Jobbtelefon: Mobil: E-post: ulf.sandvik@dsb.no Nils Petter Bryde Prosesseier teknikk, funksjonalitet og kontrollrom Jobbtelefon: Mobil: E-post: nils.bryde@dsb.no Kristian Bording Prosessleder Jobbtelefon: Mobil: E-post: kristian.bording@dsb.no Svend Robert Berthelsen Prosesseier opplæring Jobbtelefon: Mobil: E-post: svend.berthelsen@dsb.no Jan-Erik Andersen Prosesseier kommunikasjon og koordinering Mobil: E-post: jan-erik.andersen@dsb.no Andreas Urdal Prosesseier dokumentasjon og plan Jobbtelefon: Mobil: E-post: andreas.urdal@dsb.no Magne Astrup Ribe Prosessleder avtaler Jobbtelefon: Mobil: E-post: magne.ribe@dsb.no

10 Monica J. Steen Prosessleder evaluering Jobbtelefon: Mobil: E-post: Odd Skarbomyr Prosessleder informasjon Jobbtelefon: Mobil: E-post: Jan Helge Kaiser Er i permisjon Jobbtelefon: Mobil: E-post: jan.kaiser@dsb.no Du finner mer informasjon om Nødnett på og