Konkurranseevnebarometeret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konkurranseevnebarometeret 2012"

Transkript

1 Konkurranseevnebarometeret 0 Lokalisering Norge

2 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Redaksjonen avsluttet: 0 Layout: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto ISSN 0- Kontaktperson: Aslak Larsen Molvær e-post: Rapporten er utarbeidet av Aslak Larsen Molvær og Morten Trasti, NHO, og student Annelise Østby. For mer informasjon om NHOs strategier og arbeid for konkurranseevne og økt verdiskaping i Norge:

3 0/0 Forord Dette konkurranseevnebarometeret er det ellevte i rekken som utgis av NHO siden 99 Barometeret gir en mulighet til å måle hvor godt vi som nasjon både legger til rette for å beholde de konkurranseutsatte bedriftene vi har i dag, og legger grunnlaget for etablering av nye. Store deler av Europa befinner seg nå i en ny økonomisk resesjon, kort tid etter den forrige. Dette gir lavere etterspørsel etter mange varer og tjenester, hardere konkurranse om kundene, overkapasitet og prispress. Norske eksportbedrifter har allerede et særnorsk høyt lønnsnivå å forholde seg til. De opplever nå samtidig at kronekursen målt i forhold til euroen, valutaen som brukes av mange av våre viktigste handelspartnere og konkurrentland, har blitt meget sterk. Dette gir kraftig redusert lønnsomhet og har blitt en tung utfordring for mange. Også den amerikanske økonomien sliter med forholdsvis svak økonomisk vekst og vedvarende høy arbeidsledighet. Samtidig møter norsk næringsliv på mange områder stadig sterkere konkurranse fra fremvoksende økonomier i Asia og andre deler av verden. Det er ikke på noen måte selvsagt at sentrene for verdens mest kunnskapsintensive næringer, innovasjon og forskning i hovedsak vil være lokalisert i vesten og Japan også i fremtiden. Teknologi og kunnskap kan i stor grad overføres over landegrensene. For å møte denne stadig økende konkurransen og for å klare å opprettholde Norge som et attraktivt sted å investere i både for norske og utenlandske selskaper og investorer, er det svært viktig at høykostlandet Norge ikke blir akterutseilt på viktige områder som forskning, utdanning og infrastruktur. Det er også meget viktig at rammebetingelsene bedriftene skal operere under her til lands både er konkurransedyktige, stabile og forutsigbare over tid. Sammenligninger av den typen som vises i dette dokumentet er nyttige som grunnlag for å sammenligne disse og se hva vi som nasjon kan og bør forbedre og styrke. På vår hjemmeside ligger referansedokumentene og bakgrunnsmaterialet for denne rapporten. Petter Haas Brubakk Fungerende adm. direktør

4 Klare utfordringer på enkelte områder NHOs konkurranseevnebarometer synliggjør sterke og svake sider ved rammebetingelsene for norsk næringsliv. Kunnskap om dette er viktig for å kunne føre en økonomisk politikk som styrker grunnlaget for verdiskaping i Norge. Ikke minst er dette viktig i en situasjon hvor oljeinntekter og en heldig næringsstruktur gir oss en særegen positiv økonomisk utvikling på kort sikt, samtidig som store deler av omverdenen sliter. Norge må fortsatt være et attraktivt land å investere for både utenlandske og norske bedrifter. Sammenligninger med andre land har erfaringsmessig spilt en viktig rolle for å skape endring i norsk politikk. Konkurranseevnebarometeret sammenligner et sett av økonomiske og sosiale indikatorer i Norge med elleve land. Barometeret bygger på 80 underliggende indikatorer, gruppert på ni hovedområder. Indikatorene er valgt ut fra en grundig vurdering av hva som er viktig for et lands konkurranseevne, det vil si hva som skal til for at bedriftene klarer å selge sine varer og tjenester i markeder med internasjonal konkurranse. Land som inngår i Konkurranseevnebarometeret 0 Norge NO Sverige SE Danmark DK Finland FI Tyskland DE Storbritannia UK Irland IE Nederland NL Frankrike FR USA US Tsjekkia CZ Polen PL Politikkområder Internasjonal tilpasning Arbeidsmarked og lønnskostnader Kompetanse og utdanning Forskning og innovasjon Transport IKT-infrastruktur Økonomisk stabilitet Skatter og avgifter Offentlig byråkrati NHOs konkurranseevnebarometer har fellestrekk med, og er delvis bygget på, indekser som lages av internasjonale organisasjoner, som IMD s World Competetiveness Yearbook og World Economic Forums Competetiveness Index. Omkring en tredjedel av indikatorene er basert på spørreundersøkelser, mens de resterende er hentet fra statistiske undersøkelser. Norge skårer i år som i fjor meget bra på tre områder: Økonomisk stabilitet, Internasjonal tilpasning og Offentlig byråkrati. Norge er en åpen økonomi som det er lett å drive internasjonal virksomhet fra. Mange av de øvrige landene vi sammenligner oss med i denne undersøkelsen er land som sliter tungt som følge av den økonomiske krisen i eurosonen. USA på sin side har de siste tre årene opplevd økonomisk vekst, men gjeninnhentingen etter finanskrisen har også her vært relativt svak og arbeidsledigheten har holdt seg høy. Norge tilbyr investorer på sin side en stabil makroøkonomisk situasjon, med store overskudd på både utenrikshandelen og offentlige budsjetter. Store valutakurssvingninger er en særskilt utfordring for mange bedrifter, men på de fleste øvrige økonomiske indikatorer skårer Norge meget sterkt. I tillegg har vi forholdsvis lite byråkrati og rask saksbehandling, i det minste sammenlignet med en del andre land. På fem områder ligger Norge i midtsjiktet: På områdene Arbeidsmarked og lønnskostnader, Forskning og innovasjon og Skatter og avgifter ligger vi litt under middels. Dette viser at vi har klare forbedringsmuligheter innenfor fleksibilitet i arbeidsmarkedet, for vårt utdanningssystem og når det kommer til konkurransedyktige skattesatser på arbeids- og næringsinntekter. Når det gjelder viktige områder som Kompetanse og utdanning og IKT- infrastruktur skårer vi også om lag midt på treet. Dessverre skårer Norge også i år spesielt dårlig på området Transport. Transportindikatoren viser kvaliteten på infrastrukturen sett fra næringslivet. Havnestruktur og flyplassnett skårer bra, mens alle de andre indikatorene er meget dårlige. Samlet oppnår vi en tiendeplass av tolv land, med kun de to sentraleuropeiske landene Tsjekkia og Polen bak oss. Selv om denne form for benchmark ikke gir et eksakt uttrykk for norsk konkurranseevne, er det en viktig indikasjon. Særlig er utviklingen over tid interessant, da et lands konkurranseevne gjerne forvitrer eller styrkes gradvis. Det er derfor all grunn til å merke seg de områdene hvor Norge nå ser ut til å sakke akterut. Fundamentet for også i fremtiden å ha et konkurransedyktig og solid norsk næringsliv og for å sikre norske arbeidsplasser, legges i dag.

5 0/0 Innhold Forord Klare utfordringer på enkelte områder Internasjonal tilpasning 7 Arbeidsmarked og lønnskostnader 8 Kompetanse og utdanning 9 Forskning og innovasjon 0 Transport IKT-infrastruktur Økonomisk stabilitet Skatter og avgifter Offentlig byråkrati

6 Internasjonal tilpasning FR FI UK US CZ PL DK NO IE DE NL SE Arbeidsmarked og lønnskostnader FR PL DE FI CZ NO UK NL US IE SE DK Kompetanse og utdanning Forskning og innovasjon UK FR CZ PL US IE DE NO SE NL DK FI PL CZ UK IE NO FR NL DE US SE DK FI Transport PL CZ NO UK IE SE US DE FR FI NL DK IKT-infrastruktur PL CZ DE IE FR UK NO NL US SE DK FI Økonomisk stabilitet PL FR CZ DK IE UK FI US NL SE NO DE Skatter og avgifter FR SE FI DK NO DE UK NL US PL CZ IE Offentlig byråkrati PL CZ FR DE US UK SE NL NO FI DK IE

7 0/07 Internasjonal tilpasning Norge i toppsjiktet. Dette området måler hvor godt hvert enkelt lands økonomi er integrert i den globale verdensøkonomien, og hvor godt mulighetene for handelsgevinster blir tatt vare på. For Norges del er dette området preget av vår sterke posisjon i det europeiske og internasjonale markedet. I år kommer Norge på en delt fjerdeplass, tre plasser ned fra fjor-årets topplassering, men er fortsatt i toppsjiktet. Internasjonal tilpasning Norge plasserer seg svært ulikt på de forskjellige indikatorene på dette området. Hovedgrunnen er at den norske økonomien i stor grad er preget av aktivitetene i Nordsjøen. Den sterke utviklingen i oljeprisen det siste året medfører at Norge får en suveren førsteplass når det gjelder bytteforholdet, som her er definert som pris på eksport relativt til prisen på importvarer over en tidsperiode på de foregående fem årene. I tillegg har de asiatiske landenes inntog i verdensøkonomien ført til at prisene på importerte varer har holdt seg relativt stabile over denne perioden, eller i noen tilfeller til og med falt, noe som ytterligere bedrer det norske bytteforholdet. Også de øvrige landene i undersøkelsen har hatt nytte av billigere importvarer fra ikke minst Kina, men disse landene har ikke opplevd den samme positive prisutviklingen som Norge når det gjelder egne eksportvarer og er dessuten nettoimportører av energi. Flere land i undersøkelsen har derfor opplevd et forverret bytteforhold mot utlandet de siste fem årene, der Norges er betydelig forbedret. En annen indikator hvor Norge gjør det klart best er tilgangen til kapitalmarkeder, nasjonalt og internasjonalt. Dette er heller ingen overraskelse med tanke på de urolige tidene i Europa i kjølvannet av finanskrisen. At det har blitt vanskeligere å få tilgang på kapital i Europa er godt kjent, og det er den europeiske tilbakegangen snarere enn norsk fremgang som gir en topplassering på denne indikatoren. FR FI UK US CZ PL DK NO IE DE NL SE Norge kommer dårlig ut når det gjelder eksportvekst og investeringsincentiver for utenlandske investorer. Når det gjelder eksportveksten har den det siste året vært negativ for Norges del. En lavere etterspørsel fra våre nærmeste handelspartnere kombinert med en nedgang i antall oljefat som eksporteres er nok de to hovedforklaringene på dette. Investeringsincentivene er trolig nært knyttet opp mot det norske skattenivået (se eget område om skatt). Sverige tar i år førsteplassen, etterfulgt av Nederland og Tyskland. Utenlandshandel (Eksport + Import / BNP). Eksportvekst (Varer og tjenester). Volum. Utvikling bytteforhold (eksportpriser relativt til importpriser). Spørreundersøkelser: Omdømme i utlandet. Relokalisering er en trussel mot økonomien. Investeringsincentiver for utenlandske investorer er positive. Holdninger til globalisering er generelt positive i landet. Tilgangen til innenlandske og utenlandske kapitalmarkeder er lett tilgjengelige. Utvikling i bytteforhold de siste fem årene (eksportpriser relativt til importpriser) IE FI CZ US Kilde: OECD/NHO UK DE NL FR SE PL DK NO Norges rangering på området internasjonal tilpasning Utvikling bytteforhold Eksportvekst Investeringsincentiver for utenlandske selskaper Relokalisering av produksjon Omdømme i utlandet Utenlandshandel Tilgangen til kapitalmarkeder Holdninger til globalisering

8 Arbeidsmarked og lønnskostnader Svak produktivitetsvekst og høyt lønnsnivå, men lav arbeidsledighet. Området Arbeidsmarked og lønnskostnader er basert på indikatorer som blant annet måler produktivitet, lønnskostnader, sysselsetting og deltakelse i arbeidslivet. Videre er det tatt med indikatorer for fleksibilitet i arbeidsmarkedet, som er et mål på hvor vanskelig det er for en bedrift å ansette og si opp ansatte samt mulighetene for bruk av overtid, som følge av lover og reguleringer. På de elleve indikatorene på dette området kommer Norge ut helt på toppen på sentrale arbeidsmarkedsindikatorer som arbeidsledighet, sysselsettingsandel og produktivitetsnivå. Gode relasjoner mellom partene i arbeidslivet fører Norge også høyt opp på denne indikatoren. Totalt sett kommer Norge likevel på en sjuendeplass, noe som er frem én plass i forhold til 00 og samme plass som i 0 Indikatorer som trekker plasseringen ned er lav gjennomsnittlig arbeidstid, høy lønnsvekst og høye lønnskostnader i forhold til konkurrentland, samt liten fleksibilitet i arbeidslivet. I tillegg har produktivitetsveksten vært lav i Norge de siste årene, noe som også trekker ned. Danmark kommer ut i toppen på dette området, med Sverige på andreplass. Arbeidsmarked og lønnskostnader FR PL DE FI CZ NO UK NL US IE SE Produktivitet per sysselsatt (Fastlands-Norge. USD per sysselsatt. 000). Vekst i produktivitet per timeverk. Totale lønnskostnader industriarbeidere. Vekst i timelønnskostnader i markedsrettet virksomhet. Arbeidsledighet. Sysselsatte i prosent av befolkningen, år. Gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt. Fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Forsørgelsesbyrden. Antall personer i yrkesfør alder ( ) i forhold til gamle og unge. Spørreundersøkelser: Relasjonene mellom partene på arbeidsmarkedet er produktive. Lett tilgang på kvalifisert arbeidskraft. DK Totale lønnskostnader industriarbeidere per time Norge= Kilde: TBU PL CZ UK IE US NL FI DE FR DK SE NO Norges rangering på området arbeidsmarked og lønnskostnader Produktivitet per sysselsatt Produktivitetsvekst Lønnskostnader Vekst i lønnskostnader Arbeidsledighet Sysselsatte i prosent av befolkningen Gjennomsnittlig arbeidstid Fleksibilitet i arbeidslivet Relasjonene mellom partene på arbeidsmarkedet Tilgang på kvalifisert arbeidskraft Forsørgelsesbyrden

9 08/09 Kompetanse og utdanning Stor spredning blant indikatorene. Området Kompetanse og utdanning er basert på flere resultatindikatorer for utdanningssystemet. I tillegg kommer resultater fra forskjellige spørreundersøkelser om hvordan utdanningssystemet møter behovene til næringslivet. Norge faller én plass ned fra fjorårets fjerdeplass og deler i år femteplassen med Tyskland. Dette er også én plass ned fra 00 Kompetanse og utdanning UK FR CZ PL US IE DE NO SE NL DK FI Norge har en høy andel av befolkningen med høyere utdanning og en lav ungdomsledighet. I vårt utvalg er det kun Irland som har en høyere andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er kun Nederland som har lavere ungdomsledighet enn Norge. I tillegg bruker Norge en relativ høy andel av BNP på offentlige utgifter til utdanning. På den negative siden har vi et høyt frafall i skolen, noe som på lang sikt kan føre til betydelige problemer. En svak vektlegging av naturfag er heller ikke gunstig med tanke på dagens mangel på ingeniører i det norske arbeidsmarkedet. Norden dominerer fortsatt dette området, og alle de nordiske landene er plassert blant de fem beste. Norge er lavest plassert av de nordiske landene og blir også slått av Nederland. Finland topper listen, noe landet har gjort helt siden 00 Frankrike passerer i år Storbritannia og ender dermed på sisteplass på dette område. Offentlige utdanningsutgifter. Andel av BNP. Andel av befolkningen med videregående opplæring. Andel av den unge befolkningen (0 ) som ikke er i utdanning eller arbeid. Andelen av befolkningen som har fullført høyere utdanning (0 ). Andelen ungdommer som faller ut av utdanningssystemet (8 ). Livslang læring. Andel av befolkning ( ) som deltar i undervisning eller kompetanseheving. PISA. Oppnådde resultater på realfagstester. PISA. Oppnådde resultater i lesing. Spørreundersøkelser: Vektlegging av naturfag i skolen. Utdanningssystemet møter behovene til en konkurransedyktig økonomi. Universitetsutdanningen møter behovene til en konkurransedyktig økonomi. Norges rangering på området kompetanse og utdanning PISA-resultater i realfag Vurdering av universitetsutdanningen Vurdering av utdanningssystemet Gjennomsnitlig resultat Vektlegging av naturfag i skolen Resultater lesing (PISA 009) Resultater av realfag (PISA 009) Livslang læring Ungdomsledighet Andel av befolkningen med videregående skole Andelen av befolkningen med høyere utdanning Andelen ungdommer som faller ut av skolen Offentlige utdanningsutgifter US SE CZ FR IE NO DK PL UK DE NL FI Kilde: OECD PISA-undersøkelse fra 009

10 Forskning og innovasjon Norge svakest i Norden. Området Forskning og innovasjon baseres på statistikk for andel av befolkningen med høyere utdanning, andelene ingeniører og forskere i befolkningen, ulike indikatorer for innovasjonstakt og størrelsen på FoU-investeringene i samfunn og næringsliv. Norge kommer på en åttendeplass av tolv land i årets konkurranseevnebarometer. Dette er samme plassering som i 00, men to plasser svakere enn i fjor. Norge ligger også fortsatt langt bak våre nordiske naboland både samlet sett og på de fleste underindikatorer. Mye av dette skyldes næringsstrukturen i Norge som riktignok inneholder en betydelig andel bedrifter og næringer som i stor grad er kapital- og kunnskapsintensive, men som likevel er dominert av virksomhet som også internasjonalt sett er lite FoU-intensiv. Det lave nivået på den registrerte forskningen kan også skyldes måten utgifter til forskning og innovasjon blir regnskapsført i Norge i forhold til i en del andre land. En del innovasjon på bedriftsnivå blir kanskje heller ikke regnet med i slik statistikk, men det er ingen grunn til å tro at dette gjelder så mye mer i Norge enn i de øvrige landene i undersøkelsen. Det er uansett lite grunnlag for å hevde noe annet enn at Norge som nasjon skårer ganske svakt innen forskning og utvikling generelt, spesielt hvis vi sammenligner oss med våre nærmeste naboland. Norges sjuendeplass på indikatoren totale FoU-utgifter som andel av norsk BNP understreker dette ytterligere, selv om vi bare regner som andel av fastlandsøkonomien. Vi gjør det imidlertid fortsatt sterkt på andelen nye entreprenører i befolkningen, selv om vi i år her blir forbigått av USA og Nederland. Vi har også en høy andel av befolkningen med høyere utdanning og høy publiseringshyppighet blant våre forskere og akademikere. Forskning og innovasjon PL CZ UK IE NO FR NL DE US SE DK Naturfag og ingeniørutdannede per 000 innbygger (0 9 år). Andel av befolkningen med høyere utdanning. Antall FoU-personell i næringslivet i forhold til befolkningen. Entreprenørskap (GEM). Andel SMB-bedrifter med produkt og/eller prosessinnovasjon. Andel innovative SMB-bedrifter som samarbeider med andre. Totale FoU-utgifter. Andel av BNP. FoU utført av næringslivet. Andel av total FoU. Publiseringshyppighet per 000 innbyggere, alle fagfelt. Antall patentsøknader til European Patent Office per millioner innbyggere. Spørreundersøkelse: Beskyttelse av immaterielle rettigheter. Norges rangering på området forskning og innovasjon FI Andel av BNP (prosent) FoU-utgifter som andel av BNP,,,, 0, 0 Naturfag og ingeniørutdannede Andel av befolkningen med høyere utdanning Antall FoU-personell i næringslivet Entreprenørselskap Andel av innovative bedrifter Andel innovative bedrifter som samarbeider Totale FoU-utgifter som andel av BNP FoU utført av næringslivet Beskyttelse av immaterielle rettigheter Publiseringshyppighet Antall patentsøknader PL CZ UK IE NL NO* FR DE US DK SE FI Kilde: IMD/NHO * Fastlands-Norge

11 0/ Transport Norge henger stadig lenger etter. Transport har over en lengre periode vært et av de områdene som Norge gjør det dårligst på. I år kommer Norge på en tiendeplass. Dette er to plasser ned siden 00 og én plass ned fra i fjor. Vi ligger i bunnsjiktet på fem av sju indikatorer. De to unntakene er kvaliteten på lufttransporten og på havner og infrastruktur langs kysten. Det er nå et klart skille mellom de tre nederste landene, Norge, Polen og Tsjekkia, og resten av utvalget. Når det gjelder kvalitet på både veier og jernbane er det kun Polen fra vårt utvalg som kommer dårligere ut enn Norge. Vi kommer også på en ellevteplass på indikatoren infrastruktur, vedlikehold og fremtidig planlegging, og nok engang er det bare Polen som er bak oss. Norge har den nest høyeste dieselavgiften av landene i undersøkelsen, kun bak Storbritannia. Når det gjelder utstrekningen av motorvei relativt til mengden med gods som transporteres på vei kommer Norge på en tiendeplass. Polen er igjen bak, det samme er også Tsjekkia. På den positive siden kommer Norge på en femteplass i kategoriene der det måles i hvilken grad lufttransporten og infrastrukturen langs kysten møter kravene fra næringslivet. Spesielt lufttransporten har hatt en solid fremgang siden 00, da Norge var plassert på en niendeplass i 00 I denne kategorien er det riktig nok svært jevnt. Med unntak av Polen, som kommer klart dårligst ut, er det kun marginale forskjeller mellom resten av utvalget. Næringslivet er jevnt over svært godt fornøyd med lufttransporten i hele den vestlige verden, noe som kan tyde på en godt utbygd infrastruktur. Transport PL CZ NO UK IE SE US DE FR FI NL DK Motorvei. Km per 000 mill. tonn kilometer varefrakt på vei. Særavgift på autodiesel km beregnet liter i forbruk. 000 NOK. Spørreundersøkelser: Kvalitet på veier. Kvalitet på jernbane. Infrastruktur vedlikehold og fremtidig utvikling er tilstrekkelig planlangt og finansiert. Infrastruktur langs kysten som havner, kanaler osv. møter næringslivets behov. Kvaliteten på lufttransport er en støtte for næringslivet. Vurdering av kvaliteten på veier Norges rangering på området transport 7 =mest negativ, 7=mest positiv Kvalitet på veier Kvalitet på jernbane Vedlikehold og utvikling av infrastruktur Motorveier Særavgift på autodiesel Havner og infrastruktur langs kysten Kvaliteten på lufttransport 0 PL NO CZ IE UK NL US SE FI DE DK FR Kilde: WEF

12 IKT-infrastruktur Uendret posisjon for Norge. Området IKT-infrastruktur måler utbredelse av ulike kommunikasjonsformer, investeringer og kostnader tilknyttet disse. Av de tolv land som er inkludert, kommer Norge i år som i fjor på en delt femteplass, en plassering som nok en gang deles med Nederland. På den positive siden skårer Norge høyt i kategoriene individuell IKT-bruk, tilgang på kompetanse og næringslivets tilfredshet. På individnivå, det vil si privatpersoners bruk av IKT, avanserer Norge fra fjorårets femteplass til en andreplass og blir kun slått av Sverige. Også på tilgang til IKTkompetanse avanserer Norge fra fjorårets fjerdeplass til en tredjeplass i årets undersøkelse. At Norge gjør det bra på disse områdene er ikke overraskende sett i lys av at Norge er et relativt sett rikt land, og det er store oppstartskostnader knyttet til IKT-infrastruktur som Norge allerede har tatt. På den negative siden er det mangel på nye investeringer. Når det gjelder investeringer i telekommunikasjon og informasjonsteknologi kommer Norge på henholdsvis tiende- og ellevteplass. Det betyr én plass opp for telekommunikasjon, mens informasjonsteknologi står stille sammenlignet med i fjor. Det kan imidlertid tenkes at Norge på disse områdene har et relativt lavt investeringsnivå i dag fordi det ble gjennomført større investeringer noen år tilbake, som vi fortsatt har nytte av. De stadig økende datamengdene som overføres krever imidlertid på sin side at kapasitet og hastighet på mobilnett og bredbånd også stadig utvides tilsvarende. Norge er, i likhet med resten av de nordiske landene, god til å møte kravene fra næringslivet når det gjelder kommunikasjonsteknologi. Det må bemerkes at det her kun er marginale forskjeller mellom de landene det er mest nærliggende at vi sammenligner oss med. IKT-infrastruktur PL CZ DE IE FR UK NO NL US SE DK FI Utgifter til telekommunikasjon, andel av Fastlands-BNP. Utgifter til informasjonsteknologi, andel av Fastlands- BNP. IKT-forskning og utvikling som andel av total FoU. Spørreundersøkelser: Tilgang på IKT-kompetanse. Teknologisk regulering støtter næringsutviklingen. IKT-sikkerhet. Kommunikasjonsteknologien møter kravene fra næringslivet. Samlerangeringer: Individuell IKT-bruk. Næringslivets IKT-bruk. Myndighetenes IKT-bruk. Norges rangering på området IKT-infrastruktur Indeks -0 (0 mest positivt) Kommunikasjonsteknologien møter kravene fra næringslivet PL IE CZ UK FR DE US FI NL NO DK SE Individuell IKT-bruk Næringslivets IKT-bruk Investeringer i telekommunikasjon Investeringer i informasjonsteknologi Myndighetenes IKT-bruk IKT-FoU som andel av total FoU Tilgang på IKT-kompetanse Teknologisk regulering støtter næringsutviklingen IKT-sikkerhet Næringslivets IKT-tilfredshet Kilde: IMO

13 / Økonomisk stabilitet Norge på topp, men fortsatt problemer på enkelte områder. Norge kommer på en delt førsteplass sammen med Tyskland på området Økonomisk stabilitet, fire plasser opp fra fjorårets femteplass, og to plasser opp fra tredjeplassen i 00 Norges klatring på dette området må ses i sammenheng med den økonomiske krisen i Europa, siden samtlige land i utvalget unntatt USA er europeiske. Både Norges topp- og bunnplasseringer er knyttet opp mot olje- og gassaktivitetene. En førsteplass i kategoriene finansieringskostnader, kredittrating og offentlig sparing henger sammen med at Statens pensjonsfond utland stadig vokser. Høyere formue betyr lavere finansieringskostnader, bedre kredittrating og økt offentlig sparing. Den norske stat regnes som en av de sikreste betalerne i verden, nettopp på grunn av svært sterke statsfinanser. De stadig økte offentlige inntektene har også noen mindre heldige konsekvenser. For konkurranseutsatt sektor blir det stadig vanskeligere å holde følge med den norske lønnsveksten, som i stor grad blir drevet frem av økte lønninger i oljesektoren og hos ansatte i en del andre næringer som er lite utsatt for utenlandsk konkurranse, og hvor det stramme arbeidsmarkedet gjør seg gjeldende. Videre kommer Norge dårlig ut i kategoriene rentenivå og valutakurs. Disse to kategoriene er nært knyttet til hverandre. Norge har generelt sett et høyere rentenivå enn våre handelspartnere. Dette fører til økt etterspørsel etter norsk valuta, noe som igjen styrker den norske kronen. Dette bidrar til lavere lønnsomhet i den norske eksportnæringen. Høy volatilitet i kronekursen gir også uforutsigbare fremtidsutsikter for eksportbedriftene siden de vanskeligere kan forutsi hvilke priser de må ta for å drive lønnsomt. En plutselig og uforutsett styrking av kronekursen kan påføre en eksportbedrift betydelige valutakurstap på Økonomisk stabilitet PL FR CZ DK IE UK FI US NL SE NO DE allerede inngåtte kontrakter, i tillegg til redusert konkurranseevne fremover. Valutasikring er ofte mulig på kortere sikt, men kan medføre en ekstrakostnad for bedriften som ønsker å sikre seg. Også for importbedriftene kan store valutakurssvingninger medføre utfordringer. Konsumprisindeks. Gj.snitt 00 0 Nominell effektiv valutakurs. Std. avvik Nominelle tremåneders pengemarkedsrenter. Gj.snitt Vekst i offentlig konsums andel av BNO (Fastlands-BNP). Gj.snitt Netto offentlig sparing. Gj.snitt 00 0 Spørreundersøkelser: Sentralbanken har en positiv effekt på den økonomiske utviklingen. Landets kredittverdighet. Kapitalkostnadene hindrer ikke næringsvirksomhet. Norges rangering på området økonomisk stabilitet Landets kredittrating Finansieringskostnad Landets kredittrating Skala - 00 (00 mest positiv) IE PL CZ FR UK DK US DE NL FI SE NO Sentralbank/pengepolitikk Offentlig sparing Vekst i offentlig konsum Rentenivå Valutakurs Konsumprisindeks Kilde: IMD/Institutional Investor Magazine

14 Skatter og avgifter Rykker nedover. Samlet sett kommer Norge i år på en åttendeplass på området Skatter og avgifter, ned to plasser fra fjorårets sjetteplass, og ned tre plasser sammenlignet med 00 Norge kommer jevnt over dårlig ut på de fleste indikatorene. Best ut kommer Norge i kategorien for skatt og arbeidsgiveravgift for gjennomsnittlig inntekt, med en femteplass. Dårligst er det i kategoriene selskapsskatt og totale skatteinntekter som andel av BNP, der Norge kommer på en henholdsvis niende- og ellevteplass. Norge faller fra i fjor når det gjelder incentivordningene. I spørreundersøkelsen om hvorvidt personbeskatningen gir positive incentiver til arbeidsinnsats, faller vi fra en femte- til en sjetteplass. Fallet er større blant bedriftene, der det spørres om bedriftsbeskatningen gir positive incentiver til innovasjon og nyskaping, der vi faller fra en femte- til en åttendeplass. Siden 00 har åtte av utvalgets tolv land redusert skattesatsen på bedriftenes overskudd. Av de gjenværende tre landene utenom Norge, har Irland og Polen allerede betydelig lavere bedriftsskattesatser enn Norge. Norge har derfor falt fra en delt tredjeplass til en niendeplass på denne indikatoren i løpet av denne perioden. Det er samme plasseringen som Norge hadde i fjor. De største kuttene har kommet i Tyskland, med mer enn ti prosentpoeng, og i Nederland og Tsjekkia med ni prosentpoeng hver. De nordiske landene Sverige, Danmark og Finland har også redusert skatten på bedriftenes overskudd i løpet av denne perioden. Best ut kommer nok engang Irland som holder satsen uendret på, prosent. Norge har også nest høyest totale skatteinntekter som andel av BNP, kun slått av Danmark. Norge kommer samlet sett bedre ut enn de andre nordiske landene Danmark, Sverige og Finland. Hovedgrunnen Selskapsskatt i prosent IE CZ PL FI DK NL UK SE NO DE FR US Kilde: IMD Skatter og avgifter FR SE FI DK NO DE UK NL US PL CZ til dette er at den norske stat har betydelige skatte- og avgiftsinntekter fra aktiviteten i petroleumssektoren. Skatt på oljeselskapenes overskudd, avkastning på statlig eierskap og Statens pensjonsfond utland gjør at den norske stats øvrige inntektsbehov er mindre sammenlignet med de andre tre nordiske landene. Irland topper listen også i år. Totale skatteinntekter, direkte og indirekte skatter. Andel av BNP (Fastlands-Norge). Selskapsskatteprosent, som maksimum skatterate kalkulert på profitt før skatt. Gjennomsnittlige skattesatser og arbeidsgiveravgift for gjennomsnittlig lønnsinntekt. Marginalskattesats for høytlønnede (7 prosent av gj.snitt.inntekt). Spørreundersøkelser: Personbeskatningen gir positive incentiver til arbeidsinnsats. Bedriftsbeskatningen gir positive incentiver til nyskaping og entreprenørskap. Norges rangering på området skatter og avgifter Vurdering av bedriftsbeskatningen Vurdering av personbeskatningen Marginalskattesats for høytlønnede Skatt på gjennomsnittlig lønnsinntekt Selskapsskatteprosent Totalt skattetrykk IE

15 / Offentlig byråkrati Fortsatt med i toppen. Norge henger fortsatt godt med i toppen på dette området. Totalt sett kommer Norge på en fjerdeplass, men dette er to plasser ned fra i fjor og vi er i år passert av Finland og Irland. På den andre enden av skalaen finner vi nok engang Frankrike, Polen og Tsjekkia. Disse landene blir regnet som de mest tungrodde. Norge skårer relativt bra på de fleste indikatorene på dette området. Det tar kun tre dager å starte opp en ny bedrift, og det er bare i Danmark det tar kortere tid ( dag). Vi er på andreplass også i kategoriene hvor lang tid det tar å betale skatter og avgifter, og på hvor lang tid det tar å avslutte en konkurs. For en modellbedrift med 0 ansatte tar det i gjennomsnitt 87 timer per år å betale skatter og avgifter, mens det i gjennomsnitt tar om lag ti måneder å gjennomføre en konkursbehandling. Dårligst gjør Norge det i kategorien byråkrati. Denne kategorien er basert på undersøkelser der det spørres om i hvilken grad byråkratiet står i veien for forretningsaktiviteter. På en skala fra til 0, der 0 er mest fornøyd, havner Norge på, Dette gir en sjuendeplass med vårt utvalg. Det er verdt å bemerke at alle våre nordiske naboer er betydelig mer fornøyd med hjemlig byråkrati enn det norske bedrifter er. Offentlig byråkrati PL CZ FR Antall dager å starte en bedrift. Tid det tar å stenge en bedrift. Tid brukt på å betale skatter og avgifter. Tidsbruk på eksport. Spørreundersøkelser: Legalt og regulatorisk rammeverk. Byråkrati og næringsvennlighet. Konkurranselovgivning. Byrden av offentlige reguleringer. DE US UK SE NL NO FI DK IE Indeks - 8 (8 mest positiv) Legalt og regulatorisk rammeverk støtter næringsvirksomhet FR CZ PL DE US DK NL UK NO FI IE SE Kilde: IMD Norges rangering på området offentlig byråkrati Legalt og regulatorisk rammeverk Byråkrati Konkurranselovgivning Byrden av offentlige reguleringer Antall dager å starte en bedrift Konkursbehandling Tid brukt på å betale skatter og avgifter Tidsbruk på eksport

16 Middelthuns gate 7 Postboks 0 Majorstuen 00 Oslo Telefon Telefaks

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

KONKURRANSEEVNE. Status for norsk økonomi

KONKURRANSEEVNE. Status for norsk økonomi KONKURRANSEEVNE Status for norsk økonomi Betydningen av god konkurranseevne er svært viktig i dagens globale marked. En stat som klarer seg bra på verdensmarkedet, vil ofte være en stat som sitter igjen

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Avveiinger i pengepolitikken

Avveiinger i pengepolitikken Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,

Detaljer

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer