MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: 19.35

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Slutt: Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var alle til stede. Bente Fanavoll Elverum fra kl Forfall: Jarle Martin Gundersen (SP), Gro Merete Ulstad, Kristin Kulseth (H), Kirsti Tømmervold, Lars Nordseth (AP). Varamedlemmer: Ingrid Husby (SP), Terje Ekle, Marius Loraas (H), Randi Villmo, Per Høiås (AP). Fra adm. (evt. andre): Rådmann Olaf Løberg, kommunalsjef Johnny Nilssen, økonomisjef Daniel Kvisten, plansjef Geir Magne Sund, enhetsleder Kjersti Utne, enhetsleder Britt Akslen, saksbehandler Thor Eivik, fagsjef Steinar Lianes sekr. Innkalling: Møteinnkalling av og Merknader: Ingen. Behandlede saker: 1/13 16/13 Ordfører Jarle Martin Gundersen hadde forfall til møtet. Varaordfører Lillian Waaden ledet møtet, jfr. reglement for kommunestyret i Klæbu 5 1. ledd. Samme paragraf sier: «Dersom hele møtet ledes av varaordføreren, velges en settevaraordfører». Paal Christian Bjønnes ble valgt til settevaraordfører.

2 Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at protokoll er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Klæbu, Side 2 av 18

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/11 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 2/13 12/1155 Revidert økonomi og handlingsplan 3/13 13/121 Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret og høsten /13 11/1637 Plan for fysak-arbeid 5/13 11/911 Videreføring av ungdommens kommunestyre 6/13 11/1418 Godkjenning av kommunal garanti på 20 år, og prioritering av rekkefølgen på søknadene fra Klæbu golfsenter AS. 7/13 13/60 Styrking av det kommunale barnevernet /13 11/64 Interkommunalt krisesentertilbud - godkjenning av ny samarbeidsavtale 9/13 12/1302 Utbedring av Fv /13 12/1234 Høring -Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundsbekken 11/13 11/1954 Transportplan for Sør-Trøndelag , del 1 Utfordringer - høring 12/13 11/1481 IKA-Trøndelag. Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtale 13/13 12/1437 LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - oppnevning av kommunens medlem Side 3 av 18

4 14/13 13/54 Interpellasjon til kommunestyret om skolemobbing 15/13 13/54 Interpellasjon til kommunestyret om leksehjelp 16/13 11/39 Reguleringsplan for Fv forslag til planprogram Side 4 av 18

5 1/13 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. 2/13 Revidert økonomi og handlingsplan Formannskapets innstilling Kommunestyret tar revidert økonomi og handlingsplan til orientering. Med følgende endringer: - Under pkt. 2. nest siste avsnitt erstattes: «er innføringen av eiendomsskatt på boliger». med: «at det er innarbeidet økte inntekter fra staten, alternativt inntekter fra eiendomsskatt på boliger, i perioden». - «Innledningen omformuleres slik at det kommer tydelig fram at dette er innledning til rådmannens budsjettforslag, og ikke fullt ut reflekterer kommunestyrets endelige vedtak». Kommunestyret tar revidert økonomi og handlingsplan til orientering. Med følgende endringer: - Under pkt. 2. nest siste avsnitt erstattes: «er innføringen av eiendomsskatt på boliger». med: «at det er innarbeidet økte inntekter fra staten, alternativt inntekter fra eiendomsskatt på boliger, i perioden». - «Innledningen omformuleres slik at det kommer tydelig fram at dette er innledning til rådmannens budsjettforslag, og ikke fullt ut reflekterer kommunestyrets endelige vedtak». 3/13 Side 5 av 18

6 Tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret og høsten 2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten til etterretning. Kommunestyret tar rapporten til etterretning. 4/13 Plan for fysak-arbeid Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremlagt plan for Fysak-arbeidet i Klæbu kommune. Medlem Ole Horgøien fremmet følgende tilleggsforslag: FYSAK-koordinators satsingsområder i 2013 må også omfatte den eldre befolkningen. Medlem Geir Stavik-Karlsen fremmet følgende tilleggsforslag: I arbeidet med fysakarbeidet i Klæbu, vil en legge vekt på og utnytte og utvikle nærfriluftslivet som ressurs i dette arbeidet. Ved votering ble Horgøiens forslag vedtatt med 21 mot 2 (V) stemmer. Ved votering ble Stavik-Karlsens forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyret godkjenner fremlagt plan for Fysak-arbeidet i Klæbu kommune. FYSAK-koordinators satsingsområder i 2013 må også omfatte den eldre befolkningen. I arbeidet med fysakarbeidet i Klæbu, vil en legge vekt på og utnytte og utvikle nærfriluftslivet som ressurs i dette arbeidet. Side 6 av 18

7 5/13 Videreføring av ungdommens kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Omforent forslag: Kommunestyret oppnevner en gruppe på 4 medlemmer fra kommunestyret som ser nærmere på hvordan kommunen skal videreføre ungdommens kommunestyre. Gruppen legger fram sitt forslag for behandling i april/mai. Gruppen tar med seg følgende momenter i sitt arbeid: - Kontakt til politiske ungdomsorganisasjoner - Opplæring kontaktvirksomhet til politisk nivå - Høringspart for egnede saker - Finne egnede kontaktformer - Forslagsrett til formannskap/kommunestyre - Mer formalisert opplæring - Mer formalisert samarbeid med kommunestyret - Utvikle saker som gir reell innflytelse Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Medlem i arbeidsgruppe: Bente Fanavoll Elverum. Medlem Jomar Aftret fremmet følgende forslag: Medlem i arbeidsgruppe: Paal Christian Bjønnes, Lillian Waaden. Medlem Pål Sture Nilsen fremmet følgende forslag: Medlem i arbeidsgruppe: Efia Marie Damba. Medlem Geir Stavik-Karlsen fremmet følgende forslag: Medlem i arbeidsgruppe: To fra ungdommens kommunestyre. Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Ved votering ble foreslåtte kandidater til å sitte i arbeidsgruppe enstemmig valgt. Kommunestyret oppnevner en gruppe på 4 medlemmer fra kommunestyret som ser nærmere på hvordan kommunen skal videreføre ungdommens kommunestyre. Gruppen legger fram sitt forslag for behandling i april/mai. Gruppen tar med seg følgende momenter i sitt arbeid: - Kontakt til politiske ungdomsorganisasjoner Side 7 av 18

8 - Opplæring kontaktvirksomhet til politisk nivå - Høringspart for egnede saker - Finne egnede kontaktformer - Forslagsrett til formannskap/kommunestyre - Mer formalisert opplæring - Mer formalisert samarbeid med kommunestyret - Utvikle saker som gir reell innflytelse Medlemmer i arbeidsgruppe: - Bente Fanavoll Elverum - Paal Christian Bjønnes - Lillian Waaden - Efia Marie Damba - To fra ungdommens kommunestyre 6/13 Godkjenning av kommunal garanti på 20 år, og prioritering av rekkefølgen på søknadene fra Klæbu golfsenter AS. Formannskapets innstilling A. Kommunestyret vedtar å gi Klæbu golfsenter AS en kommunal garanti på inntil ,- kroner med varighet på 20 år i forbindelse med søknad om tippemidler. Kommunestyret gir søknadene om spillemidler fra Klæbu golfsenter AS følgende prioritering: Prioritet Anleggsnr. Søknad Status Klæbu golfsenter 9 hull bane Ny søknad Planlagt/rehabilitert Klæbu golfsenter 9 hull Ny søknad Planlagt Klæbu golfsenter 9 hull Ny søknad Planlagt Driving Range Klæbu golfsenter 9 hull idretts/lagerbygg Ny søknad Planlagt Medlem Pål Sture Nilsen ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Nilsen for å være inhabil. Jfr. forvaltningsloven 6 2 ledd. Nilsen fratrådte under behandling av saken. Side 8 av 18

9 A. Kommunestyret vedtar å gi Klæbu golfsenter AS en kommunal garanti på inntil ,- kroner med varighet på 20 år i forbindelse med søknad om tippemidler. Kommunestyret gir søknadene om spillemidler fra Klæbu golfsenter AS følgende prioritering: Prioritet Anleggsnr. Søknad Status Klæbu golfsenter 9 hull bane Ny søknad Planlagt/rehabilitert Klæbu golfsenter 9 hull Ny søknad Planlagt Klæbu golfsenter 9 hull Ny søknad Planlagt Driving Range Klæbu golfsenter 9 hull idretts/lagerbygg Ny søknad Planlagt 7/13 Styrking av det kommunale barnevernet 2013 Utvalg for helse og omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar å søke Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk, samt midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. Kommunestyret vedtar å søke Fylkesmannen om midler til å styrke det kommunale barnevernet med ett årsverk, samt midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. 8/13 Interkommunalt krisesentertilbud - godkjenning av ny samarbeidsavtale Utvalg for helse og omsorgs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til ny interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune, med bakgrunn i at Midtre Gauldal kommune tiltrer samarbeidet fra Side 9 av 18

10 Klæbu kommunestyre vedtar å slutte seg til ny interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune, med bakgrunn i at Midtre Gauldal kommune tiltrer samarbeidet fra /13 Utbedring av Fv 924 Formannskapets innstilling Kommunestyret slutter seg til framlagt brev og ber om at fv 924 tas inn og prioriteres i Transportplan Sør-Trøndelag Viser til mail av : Ber om at opplysninger blir innarbeidet i brevet til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kommunestyret slutter seg til framlagt brev og ber om at fv 924 tas inn og prioriteres i Transportplan Sør-Trøndelag Viser til mail av : Ber om at opplysninger blir innarbeidet i brevet til Sør-Trøndelag fylkeskommune. 10/13 Høring -Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundsbekken Formannskapets innstilling 1. Klæbu kommunestyre har ikke merknader til framlagte forslag til sikringstiltak, men ber om at følgende tas inn i detaljplanen: - Mer detaljert framstilling av tiltak og oppfølging for å opprettholde/forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for ørret. - Tiltak for å minske risiko for forurensning ved bruk av maskinelt utstyr. 2. Kommunestyret ber om at det tas hensyn til eventuell ny avløpsledning i bekkedraget. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF-område, i samsvar med detaljplanen. Side 10 av 18

11 Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVEs planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF-formål etter relativt kort tid. 4. Kommunestyret forutsetter at Klæbu kommune ikke blir involvert i finansieringen av sikringstiltaket utover bidrag til å dekke ekstrakostnader ved eventuelt å legge en avløpsledning i bekken. 1. Klæbu kommunestyre har ikke merknader til framlagte forslag til sikringstiltak, men ber om at følgende tas inn i detaljplanen: - Mer detaljert framstilling av tiltak og oppfølging for å opprettholde/forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for ørret. - Tiltak for å minske risiko for forurensning ved bruk av maskinelt utstyr. 2. Kommunestyret ber om at det tas hensyn til eventuell ny avløpsledning i bekkedraget. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF-område, i samsvar med detaljplanen. Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVEs planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF-formål etter relativt kort tid. 4. Kommunestyret forutsetter at Klæbu kommune ikke blir involvert i finansieringen av sikringstiltaket utover bidrag til å dekke ekstrakostnader ved eventuelt å legge en avløpsledning i bekken. 11/13 Transportplan for Sør-Trøndelag , del 1 Utfordringer - høring Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret forventer at planarbeidet legger stor vekt på utfordringer knyttet til samferdselens betydning for regional og lokal utvikling, samt virkning på klima, miljø og landbruk. 2. De største konkrete utfordringene for Klæbu gjelder Fv 704, og har tilknytning til framkommelighet og trafikksikkerhet, tilrettelegging for regional og lokal utvikling, samt behovet for et effektivt kollektivtilbud og park&ride-anlegg. 3. Framkommelighet og trafikksikkerhet er sentrale utfordringer i tilknytning til Fv 921 og Fv 885, bl.a. med stort behov for gang- og sykkelveg langs Fv Fv 924 (Bostadvegen) medfører utfordringer knyttet til framkommelighet, med stort behov for forsterkning, fast dekke og eventuelt andre mindre utbedringstiltak Side 11 av 18

12 1. Kommunestyret forventer at planarbeidet legger stor vekt på utfordringer knyttet til samferdselens betydning for regional og lokal utvikling, samt virkning på klima, miljø og landbruk. 2. De største konkrete utfordringene for Klæbu gjelder Fv 704, og har tilknytning til framkommelighet og trafikksikkerhet, tilrettelegging for regional og lokal utvikling, samt behovet for et effektivt kollektivtilbud og park&ride-anlegg. 3. Framkommelighet og trafikksikkerhet er sentrale utfordringer i tilknytning til Fv 921 og Fv 885, bl.a. med stort behov for gang- og sykkelveg langs Fv Fv 924 (Bostadvegen) medfører utfordringer knyttet til framkommelighet, med stort behov for forsterkning, fast dekke og eventuelt andre mindre utbedringstiltak 12/13 IKA-Trøndelag. Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtale Rådmannens innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til godkjenning av vedlagte selskapsavtale. Kommunestyret gir sin tilslutning til godkjenning av vedlagte selskapsavtale. 13/13 LNVK - Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - oppnevning av kommunens medlem Valgnemndas innstilling Kommunestyret oppnevner Jarle Martin Gundersen som Klæbu kommunes medlem i LNVK Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner. Side 12 av 18

13 Kommunestyret oppnevner Jarle Martin Gundersen som Klæbu kommunes medlem i LNVK Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner. 14/13 Interpellasjon til kommunestyret om skolemobbing Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Interpellasjon fra Geir Stavik-Karlsen (SV) «Adresseavisen har den seinere tid hatt en prisverdig artikkelserie hvor fokuset er skolemobbing, bl.a. oppslaget 8. januar, som beskriver hvordan elever skifter skole for å unnslippe mobbing. Personlig har jeg kunnskap om familier som har flyttet fra Klæbu p.g.a. mobbing av deres barn/unge. Mitt spørsmål til ordfører er hvordan Klæbu kommune tar tak i disse problemene generelt, og mer spesifikt hvordan en har kartleggingssystem som kan avdekke mobbing som flyttegrunn. I tillegg ønskes det også en redegjørelse hvordan skolene kartlegger mobbeproblemet og hvilke tiltaksprosedyrer som er utviklet.» Ordførerens svar Interpellasjonen slik jeg oppfatter den, tar spesielt utgangspunkt i elever som skifter skole på grunn av mobbing. Mobbing slik jeg har fått det definert, er å forstå som trakassering og psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av en enkeltperson eller grupper. Ellers kan det tilføyes at styrkeforholdet er ujevnt mellom offer og plager og episodene gjentas over tid. Jeg benytter også denne anledningen til å si at jeg oppfatter grenseoppgangen mellom terging, ufine tilbakemeldinger, tydelig sjikanerende kroppsspråk, sårende tekstmeldinger osv og mobbing, som vanskelige grenseoppganger. Dette gjelder likeså mye blant oss voksne som blant barn og ungdom. Om alt kan defineres som mobbing, kan diskuteres, men at det er uheldig og uønsket i forhold til måten vi omgås hverandre på, skulle være unødvendig å si noe mer om. Jeg synes derfor det er flott at Stavik Karlsen setter fokus på problematikken. For å besvare spørsmålene og for å få mer innsikt i området, har jeg henvendt meg til rådmannen. Hvordan jobber skolene med mobbing generelt? På systemnivå har skolene en sosial læreplan som beskriver prosedyrer for hva som skal skje når ansatte eller ledelsen får melding om at noen er utsatt for mobbing, eller mistanke om mobbing. Side 13 av 18

14 Lovgrunnlaget for hvordan skolen skal gripe an i slike saker er hjemlet i opplæringslova 9a som sier at alle elever i grunnskolen og i den videregående skolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I skolenes sosiale læreplan/handlingsplan mot mobbing er det detaljert beskrevet hvem gjør hva og hvordan. Det gjelder i forhold til varsling, lærerens måte å ta tak i saken på og hvilke tiltak som iverksettes. Vel så viktig som den formelle oppfølgingen er å forebygg situasjoner hver dag med å skape et godt og trygt læringsmiljø for alle elevene. For å være konkret gjennomfører alle skolene elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn hvert år hvor mobbing er et av temaene. I tillegg gjennomfører Tanem og Sørborgen skole en egen trivselsundersøkelse for alle trinn minst annet hvert år. Høsten 2012 gjennomførte alle klasser ved Tanem skole Det er mitt valg - med tema om det å ta positive personlige valg. Sørborgen skole er inne i sitt 3. år med Bedre Læringsmiljø der fokuset er på positive holdninger. Prosjektet handler om å øke kompetansen blant de voksne som skal ta ansvar - og i den her sammenheng motarbeide mobbing. Et godt og åpent samarbeid med hjemmet er en sentral del av prosjektet. På ungdomsskolen er elevenes psykososiale miljø satsningsområde. Skolen har i mange år hatt en sosial læreplan og ei handlingsrekke mot mobbing. Forrige skoleår utvikla de i tillegg en helhetlig plan for arbeidet mot mobbing. Planene gjennomgås med personalet hvert skoleår. De er også behandla i elevråd, skolemiljøutvalg og FAU. Klæbu ungdomsskole deltar i respektprogrammet som er et forskningsbasert skoleutviklingsprogram med et mål om å redusere mobbing. Til orientering ble det inneværende skoleår gjennomført oppfølgingstilsyn fra Fylkesmannen ved to av skolene i Klæbu. Tilsynet gikk på elevenes psykososiale miljø etter Opplæringslovens 9a. En omfattende dokumentasjon ble sendt inn, blant annet en rekke anonymiserte vedtak fatta etter 9a. Skolene fikk ingen avvik og praksis var i henhold til gjeldende regelverk. Etter skolenes oppfatning jobbes det godt og kontinuerlig med å motarbeide mobbing blant elevene. Sakene er kompliserte, fordi de er sammensatte, ikke lenger kun knyttet til negativ fysisk atferd, snarere til negativ bruk av sosiale media. Skifter elever skole pga. mobbing, og eventuelt hvordan jobbes det med saken. Det flytter stadig vekk elever fra skolene i Klæbu av forskjellige årsaker. Det gjelder elever som bor i Klæbu, men skifter til private skoler i Trondheim, eller det kan være familier som flytter til andre kommuner. Det gis ingen entydige tilbakemeldinger fra skolene på at de jobber spesielt med saker som har som formål å hindre at foreldre flytter til andre kommuner, eller at elever begynner på private skoler i eksempelvis nabokommunen. Skolene har heller ikke tilbakemeldinger på at elever flytter på grunn av mobbing. Har en kartleggingssystemer som avdekker flyttegrunn? Skolene har ikke kartleggingssystemer som avdekker flyttegrunn. De er usikre på om de har hjemmel til å etterspørre grunnen til at folk flytter. Skolene har opplevd tilfeller der elever flytter fordi de har behov for spesiell tilrettelegging som i dag ikke finnes i Klæbu. Når elever Side 14 av 18

15 bor i Klæbu og går på skole i andre kommuner, er det fortsatt Klæbu kommune som har ansvaret for opplæringstilbudet. Hvordan kartlegges mobbeproblemet? Mobbeproblemet kartlegges gjennom de ulike undersøkelser som er nevnt tidligere. I tillegg gjøres det gjennom observasjon i timene, i friminuttene, og ved tilbakemeldinger fra voksne på skolen, foreldre og elever. Tiltaksprosedyrer I samsvar med opplæringsloven er det prosedyrene knyttet til 9a, som angir tiltakene i hver enkelt elevsak. Tiltakene varierer fra situasjon til situasjon. De tiltakene som iverksettes er juridisk bindene i den forstand at de må følges opp. En elev som mobbes, er en for mye. Det er viktig at skolene har null toleranse for mobbing. Det betyr ikke at det ikke er barn i Klæbuskolen som i dag blir mobbet, men at saken blir tatt på alvor og at det blir agert raskt. Foreldre skal føle trygghet for ungene sine på skolen og skolevegen. Når de opplever at så ikke er tilfelle, må skolen undersøke og handle. Det er dens plikt. I dette arbeidet er det også svært avgjørende at foreldrene er på banen med klare og entydige positive holdninger, ved å støtte opp om det arbeide som gjøres. Deretter må vi som politikere være informerte, engasjerte, og føle oss trygge på at skolene gjør en god nok jobb for at alle barn skal ha det bra på skolen. Medlem Geir Stavik-Karlsen fremmet følgende forslag: Interpellasjon oversendes utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Ved votering ble Stavik-Karlsens forslag enstemmig vedtatt. Interpellasjon oversendes utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. 15/13 Interpellasjon til kommunestyret om leksehjelp Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Interpellasjon fra Efia Marie Damba (SV) Høsten 2010 vedtok Stortinget at tilbudet om leksehjelp skulle innføres fra 1. til 4. klasse. Poenget med gratis leksehjelp for alle elevene var å utjevne sosiale forskjeller på skolen. Side 15 av 18

16 I dag er det en forutsetning at du gjør leksene dine for å lykkes på skolen. Det er vanskelig å følge med i timene uten å ha gjort lekser på forhånd. Hver elev stiller med forskjellige utgangspunkt til læring. Foreldre med høyere utdanning har et bedre utgangspunkt til å hjelpe sine barn med lekser i enkelte fag enn foreldre med lavere utdanning. Noen elever opplever å sitte alene med leksene sine fra de går i 1. klasse. Det skaper et skille mellom elevene, et kunnskapsskille. For å stoppe slike skiller er det viktig å tilby elevene like muligheter, muligheter til kunnskap og opplæring. Med leksehjelp får barna den hjelpen de trenger for å gjøre leksene sine. Det fremmer læring og mestringsfølelse. Dessverre er det ulik kvalitet på leksehjelp i de forskjellige kommunene. Noen kommuner ser nødvendigheten av å prioritere bruk av ressurser på leksehjelp. Andre kommuner er mindre opptatt av dette, og praktiserer mer leksetilsyn enn leksehjelp. Isteden for å bruke gode lærere og fagfolk velger noen SFO-ansatte eller annet personell uten relevant kompetanse. Hvordan ligger Klæbu an? Er vi en kommune for barn og unge, enn kommune i forkant, også når det gjelder leksehjelp? Klæbu SV er opptatt av et godt tilbud for elevene. Et tilbud der elevene får den hjelpen de trenger av kompetente fagfolk. Vi er opptatt at elevene får utbytte av den ekstra timen de velger å bruke på skolen. Spørsmålene vi stiller er derfor: Er leksehjelpen i Klæbu god nok? Er det lærere eller andre kompetente voksne som er der å hjelper barna? Hvor mange elever benytter seg av dette tilbudet? Hvor mange ganger i uken får elevene tilbud om leksehjelp? Hvor mye ressurser og penger bruker kommunen på dette? Ordførerens svar Kommunestyrerepresentant Efia Marie Damba har en interpellasjon om kvaliteten på, og omfanget av tilbudet om leksehjelp for elever fra klasse i Klæbu kommune. For å finne ut av dette, er det stilt noen konkrete spørsmål om hvordan dette tilbudet er organisert i Klæbu. Jeg vil gjerne først si noe om det regelverket som gjelder for leksehjelp. Retten til leksehjelp finner en i opplæringsloven 13-7a. Der står det at tilbudet skal være gratis og gjelde for elever på årstrinn. Hva som skal ligge i tilbudet finner en i Nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringsloven. Der står det at det totale omfanget av tilbudet fra trinn skal være på minimum 8 timer per uke, og at hvert årstrinn skal ha minimum en time leksehjelp per uke. Det står også at kommunen plikter å sørge for forsvarlig tilsyn med elevene når de får leksehjelp, og at dette ikke er del av opplæringstilbudet til elevene. Det er også sagt at tilbudet kan legges til SFO. Så til noen av de spørsmålene som er stilt. For å få hjelp til svarene har spørsmålene gått til Tanem og Sørborgen skoler om hvordan de gjør det. Side 16 av 18

17 Er leksehjelpen i Klæbu god nok? Tilbakemeldingen fra skolene er at Klæbu kommune følger lov og forskrift og gir et tilbud om leksehjelp slik det står i forskriften. De melder også at de kunne ønsket en større voksentetthet i leksetilbudet for å kunne gi alle god nok hjelp. Er det lærere eller andre kompetente voksne som er der og hjelper barna? På første trinn har både Tanem og Sørborgen med en pedagog. På de andre trinnene er det assistenter/fagarbeidere i SFO som yter leksehjelp. Hvor mange elever benytter seg av dette tilbudet? 1.trinn:Tanem: 22 elever Sørborgen: 39 elever 2.trinn: Tanem: 20 elever Sørborgen: 33 elever 3.trinn: Tanem: 21 elever Sørborgen: 26 elever 4.trinn: Tanem: 22 elever Sørborgen: 30 elever Det betyr at i alt 213 elever benytter seg av tilbudet om leksehjelp. Hvor mange ganger i uken får elevene tilbud om leksehjelp? 1. og 2. trinn får tilbud om to økter a 30 min. 3. og 4. trinn får tilbud om tre økter a 60 min. Hvor mye ressurser og penger bruker kommunen på dette? Jeg har ikke fått en oversikt i kroner og ører på hva hele tilbudet koster. Men jeg kan si litt om de menneskelige ressursene. På Tanem er det en voksen per gruppe i hver økt. På Sørborgen er det to voksne per gruppe i hver økt. Tanem bruker 8 timer per uke for å gjennomføre leksehjelp og Sørborgen bruker 16 timer per uke. Medlem Efia Marie Damba fremmet følgende forslag: Kommunestyret ber rådmannen utrede leksehjelp med kompetente lærere, og at saken kommer til behandling i kommunestyrets neste møte. Ved votering falt Dambas forslag med 11 mot 12 (SP/H/FrP/AP) stemmer. 16/13 Reguleringsplan for Fv forslag til planprogram Formannskapets innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 å sende framlagt forslag til planprogram for reguleringsplan for Fv 704 ut på høring, og legge det ut til offentlig ettersyn. Side 17 av 18

18 Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 å sende framlagt forslag til planprogram for reguleringsplan for Fv 704 ut på høring, og legge det ut til offentlig ettersyn. Side 18 av 18