Bærekraftige samspillsløsninger i et smartere nett Prosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftige samspillsløsninger i et smartere nett Prosjektrapport"

Transkript

1 Bærekraftige samspillsløsninger i et smartere nett Prosjektrapport Andre FLAKKE Ole Kristian Håkonsen FOSSE Håvard HANSEN Martin HÅBERG Mats-Julian Nilsen MOKSNESS Torger NORDGÅRDEN Gruppe 3 TET4850 Eksperter i Team - Smart Grid April 2014 Institutt for Elkraftteknikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

2

3 Bærekraftige samspillsløsninger i et smartere nett Prosjektrapport

4 Sammendrag Denne prosjektrapporten beskriver og oppsummerer enkelte viktige teknologiske faktorer i overgangen til et smartere og mer bærekraftig kraftsystem. Blant annet nevnes AMS, hjemmeautomasjon, fornybar oppvarming, lading av elbiler, distribuert energiproduksjon og -lagring og de framtidige betingelsene for forbrukere. På bakgrunn av dette presenteres et konseptforslag for smartere lading av elbiler som i større grad tar hensyn til forholdene i kraftnettet. I tillegg er et optimaliseringsprogram for forbrukersidestyring (DSM) basert på spillteoretiske prinsipper blitt utarbeidet og implenementert, og simuleringer med eksempeldata viser tydelig potensial for kostnadsbesparelser og reduksjon av effekttopper ved optimalisert tidsforflytning av fleksibelt forbruk. Dessuten argumenteres det for at forholdene av flere grunner ligger til rette for et pilotprosjekt for bærekraftige samspillsløsninger i tilknytning til Demo Steinkjer.

5 Innhold 1 Innledning 1 2 Bakgrunn og teknologi Fornybarskiftet og bærekraftig utvikling AMS og fremtidens forbrukere Smarte, automatiserte hjem Fornybar oppvarming Elbilrevolusjonen Distribuert energiproduksjon og -lagring Løsninger og muligheter Smartere lading Optimalisert forbrukersidestyring ved bruk av metoder inspirert av spill-teori Pilotprosjekt i Steinkjer Diskusjon Diskusjon av smartere lading Diskusjon av optimalisert forbrukersidestyring Diskusjon av pilotprosjekt i Steinkjer Konklusjon 19 Referanser 20 Vedlegg 21 A Algoritme for optimalisering av forbrukersidestyring 21 B Programkode for Matlab-implementasjon av optimalisert forbrukersidestyring 22 C Meteorologiske vinddata for Steinkjer-området 26

6 1 Innledning Denne rapporten beskriver betraktninger og resultater fra et prosjektarbeid i forbindelse med emnet TET4850 Eksperter i Team - Smart Grid på NTNU. Dette er et emne som, i tillegg til å omhandle smarte nett, legger spesiell vekt på utvikling av forståelse og samarbeidskompetanse i tverrfaglig teamarbeid. Ut fra prosjektmedlemmenes ulike faglige bakgrunner forsøker prosjektarbeidet å belyse bakgrunn og muligheter for enkelte bærekraftige samspillsløsninger i et smartere nett. Med bærekraftig menes at fornybare energikilder og lokale ressurser utnyttes, og at de bidrar til økt energieffiktitet. Med samspillsløsninger menes løsninger som fungerer eller blir attraktive ved at flere aktører er involvert. Typisk gjelder dette dimensjoneringsmessige fordeler ved utbygging av systemer som kan deles av flere, eller forbedring av nåværende situasjoner ved at forbrukere tilpasses hverandre i større grad. Med smartere nett menes de nye forholdene i kraftnettet, særlig innføringen av automatisk måling og styring og mulighetene dette åpner for. Prosjektarbeidet er utført i dialog med Ivar Blikø fra Arena Smart Grid Services og Trøndelag Forskning og Utvikling. Heller enn å forsøke å kvantifisere aspekter ved dagens eller framtidens kraftnett, søker denne rapporten å bidra med kreative forslag og innspill til forskningsmiljøene og smart gridbransjen forøvrig. Det er derfor lagt vekt på kvalitative vurderinger, heller enn på nøyaktige analyser knyttet til effektflyt og kostnader. Ikapittel2beskrivesnoenavnåtidensendringerogutfordringerikraftsystemet,sammenmeddeler av den teknologiske utviklingen som muliggjør smartere og mer bærekraftig energiløsninger. Innholdet er i hovedsak innhentet gjennom litteratursøk og informasjonsinnhenting på internett, i tillegg til noe kunnskap og erfaringer fra tidligere emner ved NTNU og andre læresteder. I kapittel 3 beskrives enkelte forslag til nye, bærekraftige løsninger og muligheter som tar utgangspunkt i dagens energisituasjon og teknologiske utvikling. Fordeler og ulemper ved de foreslåtte nye løsningene diskuteres nærmere i kapittel 4, før de viktigste momentene oppsummeres og konkluderes i kapittel 5. 1

7 2 Bakgrunn og teknologi 2.1 Fornybarskiftet og bærekraftig utvikling De globale klimautfordringene har det i løpet av de siste årene medført et økt fokus på reduksjon av utslipp av klimagasser. Ifølge FNs rapporter må en betydelig del av utslippskuttene komme fra energisektoren, blant annet gjennom energieffektivisering og omstilling til kraftproduksjon basert på en større andel fornybar energi. Særlig ambisiøse er mange av EU-landene, hvor utbygging av og produksjon av fornybar energi flere steder allerede har blitt subsidiert i årevis. EU satser og investerer mye i forskning og utvikling av smarte og bærekraftige løsninger for energisektoren. Gjennom Horizon 2020[3] søker EU pilotprosjekter som demonstrerer framtidens løsninger for secure, clean and efficient energy, blant annet innenfor kategorien smart cities and communities, det vil si prosjekter som viser helhetlige, bærekraftige og replikerbare løsninger for energi, transport og IKT. Ved hjelp av smarte løsninger og demoprosjekter ønsker EU å legge til rette for et omlegging til mer miljøvennlige og bærekraftige byer og bydeler. Energiproduksjon fra uforutsigbare energiressurser byr på nye utfordringer for kraftsystemet. Samtidig ligger det muligheter i å ta i bruk den grønne energien, blant annet innen utvikling og demonstrering av energiløsninger for nåtiden og fremtiden. Mange spennende prosjekter er allerede i gang, dette gjelder ikke minst noen av smart grid-prosjektene, særlig Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler er prosjekter hvor ny teknologi testes med mange deltakere involvert. På vei mot et smartere, sikrere og mer fleksibelt nett er slike demonstrasjonsprosjekter viktige, ikke bare for EU, men også potensielt for norsk næringsliv, industri og kompetanse. 2.2 AMS og fremtidens forbrukere Smartere nett med måling og styring Når utviklingen av smarte nett i Norge diskuteres, er det blant annet særlig interessant å gjøre distribusjonsnettet smartere. I dagens kraftnett er nettselskapene nemlig ganske uvitende om tilstandene i distibusjonsnettet. Siden denne delen av nettet ikke har noe utbredt system av sensorer og overvåkning, er nettselskapene avhengige av manuelle målinger eller estimater for å vite noe om spenningskvalitet eller belastningssituasjon i den lavspente delen av nettet. Til og med avbrudd hos sluttkunder er ukjent for nettselskapene med mindre kunder ringer inn og informerer om dette. Denne blindheten kan tyde på en litt primitiv infrastruktur, men skyldes hovedsakelig den tradisjonelle måten å bygge og drive kraftnett på. Tradisjonelt har kraftproduksjonen vært svært sentralisert, det vil si at energiflyten skjer fra store kraftverk via overføringslinjer av ulike spenningsnivåer til slutt fordeles til forbrukerne, litt som på grenene i et tre. Inntil nylig har det blitt ansett som mest interessant åmåleogovervåkehvasomskjeridestorekraftverkeneogisentralnettet,ogdennedelenavkraftsystemet kan allerede anses som intelligent. Informasjonsflyt fra den siste etappen stort sett har begrenset seg til kundenes manuelle måleravlesninger. Som et virkemiddel for å bedre tilgangen til informasjon om tilstander i distribusjonsnettet og legge til rette for distribuert energiproduksjon og riktigere prissignaler til forbrukerne, skal AMS, avanserte måle- og styresystemer, blienviktigdelavdetfremtidigekraftnettet.dissesmartemålerneskalkunne registrere bl.a. effektforbruk og avbrudd med tidsoppløsning på én time eller kortere. Systemet skal være helautomatisert og rapportere inn til nettselskapet minst en gang i døgnet. På denne måten vil nettselskapet oppnå verdifull informasjon om nettilstandene hos forbrukerne. I tillegg legger slike målere til rette for at kunder selv kan produsere strøm for salg på nettet. AMS skal være installert i alle hus inorgeinnen1.januar2019.detskalinstallereshosallesluttkundersombrukermerenn1000kwhi året, men det vurderes om denne grensen skal økes for å unngå å måtte plassere smartmålere i det store antallet hytter som bruker lite strøm 1. Det skal også være mulig å utvide funksjonaliteten til de smarte målerne ved å koble til flere måleranordninger, bl.a. fjernvarmemåler, som måler temperatur på inn- og utgående vannstrøm. 1 Brev fra NVE til OED: Vurdering av nødvendige forskriftsendringer for utsatt frist av AMS,

8 Den mest praktiske løsningen for å få informasjon fra smartmålerne og inn til nettselskapet er ved å bruke radiokommunikasjon, det kan være properitære eller åpne standarer, men de fleste nettselskapene er ute etter åpne løsninger, da dette ofte er billigere og lettere å skaffe. Alle målerpunktene i ett område sender inn informasjonen sin til en konsentrator-/masternode som skal sende inn informasjonen det siste strekket til kraftselskapet. Det siste strekket kan være ved hjelp av mobilnett (2G/3G/4G), fiber (internett) eller mobilt internett (ICE eller lignende). Av disse er bruk av mobilnett kanskje mest gunstig, hovedsakelig av økonomiske hensyn. Ettersom 2G-nettet etterhvert skal legges ned, kan det være lurt å heller satse på 3G eller 4G der det er mye større kapasitet Nye prisbetingelser for forbrukere Med installasjonen av AMS det være mulig å rapportere forbruk på times- eller kvartersbasis, og på denne måten kan prisen på levert energi gjenspeile markedsprisen på tidspunktet energien ble brukt. Markedsprisen avhenger i all hovedsak av belastningssituasjonen i kraftnettet. I perioder med lavt behov, f.eks. om natten, vil prisene være lave, mens de høyeste prisene inntreffer når nettet er tungt belastet, det vil si når behovet er størst, eller flaskehalser i nettstrukturen gjør transport av energi vanskelig. Kraftbehovet er typisk størst om morgenen når de fleste dusjer og koker kaffe, og om ettermiddagen når de fleste kommer hjem fra jobb og lager middag eller vasker klær. Forskjellen mellom høyeste og laveste kraftpriser i løpet av et døgn varierer, men kan typisk være i størrelsesorden 30 % i Norge. At pris og forbruk knyttes sammen for de ulike tidspunktene vil gjøre kraftmarkedet mer effektivt, siden også forbrukerne vil få de riktige prissignalene. Dette medfører at de som klarer å begrense forbruket i perioder med høye priser vil kunne spare penger og stimulere til lavere energiforbruk i tungt belastede perioder. Dette er særlig nyttig for nettselskapene, siden kostnadsdriveren for nettinvesteringer er installert overføringskapasitet, som igjen avhenger av maksimalt effektbehov hos forbrukerne. De nye målertypene gir også rom for nye forretningsmodeller eller abonnementstjenester. Nettselskapene kan f.eks. tilby tidsavhengige tariffer, hvor strømforbruk f.eks. er dyrere enkelte timer i døgnet, og billigere i andre. Dermed kan nettselskapene løse egne problemer gjennom et dynamisk samspill med forbrukerne Forbrukersidestyring Smartere målere og økt bevissthet rundt strømforbruk åpner for mange former for forbrukersidestyring (eng. demand side management, DSM ). Forbrukersidestyring vil typisk si at kraftbalansen påvirkes ved at forbruket aktivt endres i stedet for å endre energiproduksjonen. Det er allerede nevnt at tidsforflytning av forbruk bort fra de tyngst belastede periodene, eller load shifting, kan være gunstig for både nettselskap og forbruker, da det bidrar til sikker og stabil nettdrift og lavere strømkostnader. Load shifting er en type DSM som kalles behovsrespons. Dette vil si reaktive og/eller prevantive metoder for å redusere, jevne ut eller flytte tid for høyeste forbruk. Dette kan være reaksjoner fra forbrukersiden på forhold inni det elektriske systemet, slik som flaskehalser i nettet i effekttoppperioder, eller høye kraftpriser. Load shifting kan gjøres manuelt, men har trolig størst potensiale i samspill med smarte hjemmeautomatisjonssystemer, som nevnt i avsnitt 2.3. Et typisk eksempel er at nettselskapet ianstrengteperioderkanmidlertidigkoblebortlavtprioritertebelastningerogapparaterhosforbrukere, som varmtvannsberedere, elektrisk romoppvarming, svømmebassengpumper o.l. Et mer manuelt eksempel kan være direkte kommunikasjon (f.eks. SMS) med forbrukere med oppmuntring om å redusere forbruket i perioder med overbelastning i nettet. Goran Strbac kommenterer DSM i en britisk kontekst i Demand side management: Benefits and challenges [9]. Han peker på at DSM er et nyttig verktøy for å utnytte nettkapasiteten og fornybar energiproduksjon bedre, men peker samtidig på at verken markedsstruktur eller teknologi ligger klart for noen utrulling i det britiske markedet. I tillegg synes dessuten DSM å være dyrere og driftsmessig mer kompisert enn tradisjonelle løsninger. Andre argumenterer for at DSM er ineffektivt ved å resultere ihøyerebrukskostnaderforbrukereogmindreprofittforkraftleverandøren.etannetproblemveddsm er hensynet til personvern; forbrukerne gir fra seg informasjon om forbruk til nettselskapet eller tillater nettselskapet å påvirke eget forbruk. Dessuten kan ekstern tilgang til informasjon om og kontroll av 3

9 forbruk, f.eks. gjennom hjemmeautomasjonssystemer og nettverkstjenester, føre til økt sårbarhet mot ondsinnede angrep og overvåkning. 2.3 Smarte, automatiserte hjem Digitale verktøy som datamaskiner og smarttelefoner har blitt en naturlig del av hverdagen for mange. Kommunikasjon via internett gir muligheten til å være oppdatert på og involvert i det meste. I framtiden er det ikke usannsynlig at digitale verktøy og nettverkstjenester vil kunne bidra til styring og bevisstgjøring av energiforbruk, i tillegg til mange andre områder av hverdagen. Automatisering av boliger vil kunne hjelpe forbrukere med å regulere og optimalisere strømforbruket. Ved måling av strømforbruk gjennom AMS vil en dessuten aktivt kunne justere forbruket og se resultatet av dette. Det finnes mange måter å styre ting i hjemmet på ved bruk av teknologi: Dette kan være alt fra et enkelt system som har oversikt over lyset i hjemmet, med en av og på-knapp for de enkelte lyspunktene, til et mer avansert som lar en ha kontroll over f.eks. hvitevarer og andre husholdningsapparater. Det er f.eks. tenkelig med smarte systemer som bruker pris- og forbruksdata til å automatisk finne optimale driftsmønstre for slike apparater, uten at det trenger å medføre ulemper for forbrukeren. Det finnes ulike systemer kommersielt tilgjengelig i dag, og en del av dem fokuserer på smart regulering av temperatur, med hovedmål om å redusere energiforbruk. Det finnes også små måleinnretninger som kobles på stikkontaktene for å måle og rapportere strømforbruk fra individuelle apparater. Felles for mange av hjemmeautomasjonssystemene er at de bidrar til lavere strømregninger, men ofte ikke nok til årettferdiggjøreinnkjøps-oginstallasjonskostnadene. Utover å spare strøm kan nettbaserte hjemmeautomasjonssystemer potensielt være attraktive gjennom å tilby fleksibilitet og oversikt for forbrukere. Dette ligger i brukeropplevelsen og måten systemet styres på. F.eks. vil en enkel applikasjon på en smarttelefon, PC eller nettbrett kunne tilby full oversikt over huset og hvilke apparater som er i bruk, slått av eller som står på i lavstrømmodus. Dette kan gjøres så lenge man har internettforbindelse, også utenfor hjemmet. Mulighetene som finnes ved slike systemer er mange. Fra å slå av og på lyset i stua fra solsengen i Spania, til å få varsling når garasjeporten åpner seg, eller ta et bilde av trappen utenfor døren og sende det til mobiletelefonen hver gang det registreres bevegelse utenfor huset. Det finnes så klart en grense for hva som er en akseptabel mengde av ting å holde styr på for forskjellige mennesker. Er det for mange ting kan systemet være mer til bry enn det er til hjelp for enkelte, men potensialet for tjenester som kan leveres er enormt. Tjenestene vil i mange tilfeller måtte tilpasses den enkeltes ønsker og behov. 2.4 Fornybar oppvarming Ilangtidharnorskehusholdningerhattrikeligtilgangpåbilligstrøm.Detteharmedførtatelektrisitet har blitt en svært utbredt energikilde til oppvarming. Samtidig sørger kalde klimatiske forhold og dårlig isolasjon i mange boliger av eldre dato for et stort energibehov til romoppvarming. Ifølge en SINTEF-rapport i regi av EUs REMODECE-prosjekt går nesten 80% av alt elektrisitetsbehov i norske husholdninger til oppvarming av rom eller tappevann. Denne utstrakte bruken av høykvalitetsenergi til formål med lave kvalitetskrav stiller Norge i en særegen posisjon posisjon internasjonalt Omlegging til fornybar varme Enova tilbyr rådgivning og støtte til omlegging fra elektrisk oppvarming til bærekraftige vannbårne løsninger basert på fornybar varmeproduksjon. Slike løsninger medfører betydelige reduksjoner i elektrisitetsbehovet. En storskala omlegging av boligoppvarming fra elektrisitet til fornybar varme vil ikke bare redusere kundenes elektrisitetskostnader, men også sørge for økt fleksibilitet og forsyningssikkerhet siden faren for overbelastning i strømnettet reduseres. Den frigjorte kapasiteten i distribusjonsnettet kan eventuelt utnyttes til andre formål, som lading av elbiler eller andre kapasitetskrevende strømforbrukere. Fornybar varmeproduksjon kan skje på ulike måter. Enova nevner eksempelvis luft-vann eller væskevann varmepumpe, fjernvarme, vedkjel, pelletskjel eller vedkamin/ pelletskamin med vannkappe. I tillegg 4

10 er takmonterte solfangere et aktuelt alternativ. Systemer for produksjon og distribusjon av varme kan skje i separate boliger, eller i et større system med utveksling, ikke ulikt et fjernvarmenett Passivhus Iunderkantavtotredjedeleravdetelektriskeforbruketientypisknorskboliggårtilromoppvarming. I et smartere energisystem vil det derfor være stor gevinst i å redusere oppvarmingsbehovet i boliger og andre bygninger. Ved å benytte passivhus-standard er det mulig å redusere energibehovet til oppvarming betraktelig. Ifølge Husbankens nettsider om passivhus[4], har et passivhus blant annet strengere krav til isolasjonsmengde i gulv, vegger og tak, strengere krav til isolasjonsevnen til dører/vinduer og lufttettheten i bygningskroppen må forbedres i forhold til tidligere norm. Denne typen hus har også høye krav til ventilasjonssystemer om varmegjenvinning og lavt effektforbruk i drift. Tiltakene har som mål å redusere oppvarmingsbehovet til under 15 kwh/m 2 per år. I totalt energiforbruk vil et passivhus normalt ligge på omtrent 80 kwh/ m 2 per år, noe som tilsvarer en halvering i forhold til dagens gjennomsnittsforbruk i en bolig. Et passivhus må også tilfredsstille kravet om en installert oppvarmingseffekt på under 10 W/m 2.Iboligermedelektriskoppvarmingvildettekravethaenpositiveffektmedhensyn på å redusere effekttopper i nettet Varmedistribusjon For fordeling av varme mellom produksjonsenhet og konsumenter bruker man godt isolerte rør. Vanligvis er det vann som blir fordelt rundt i fjernvarmenettet. Det blir ofte fordelt med en temperatur på grader celsius. Varmen blir absorbert der det trengs. Det er veldig dyrt å legge ned slike rør i bakken, og legges ofte kun ved annen utgraving, både med vei eller kabel. Det er som regel fjern- eller sentralfyring av biobrensel eller søppel som blir brukt som varmekilde i Norge. Det er også mulig med bruk av solfangere og en mulig synergi mellom disse to Oppvarming med solfangere Solfangere bruker solenergi til å varme opp vann. Det finnes i dag flere typer solfangere; plane solfangere, vakumrørssolfangere, parabolsolfangere, luftsolfangere og trauformede solfangere. I følge Enovas nettsider for rådgivning[1] er de mest brukte solfangerne er de to førstnevnte. Hovedprinsippet for solfangere er at solenergien blir absorbert og varmen blir overført til væske som strømmer gjennom i rør. Væsken kan bli brukt til direkte oppvarming av tappevann eller rom. Virkningsgraden på solfangere varierer etter utetemperatur, jo kaldere det er ute desto lavere virkningsgrad. Virkningsgraden avhenger også av ønsket temperatur på væsken som kommer ut av solfangereren. Det bør nevnes at vann i varmtvannsberederen skal varmes opp til over 60 grader celcius for å drepe legionellabakterien. Plansolfangere og vakumrørsolfangere er mest interessante, da de er mest utbredt per dags dato. Dersom vi eksempelvis betrakter to eksempeldager med utetemperatur på -10 grader celsius og på 25 grader celsius og en ønsket solfangertemperatur på 75 grader celcius. Dette gir en differanse mellom solfanger og utetemperatur på henoldsvis 85 grader celsius og 50 grader celsius. For den plane solfangeren gir dette en virkningsgrad på ca 50% på det laveste og til rundt 75% på det høyeste. For vakumrørsolfangere vil vi få en virkningsgrad på ca 65-70% på det laveste og opp til 75-80% på det høyeste. Ifølge rapporten Mulighetsstudie: Solenergi i Norge [2] fra KanEnergi og SINTEF Byggforsk er solressursene egnede til solenergiformål også i Norge, men utnyttelsen av disse er fortsatt beskjeden. Rapporten slår også fast at en viktig nisje for utnyttelse av solvarme vil være i kombinasjoner med bioenergi, hvor anleggseiere slipper å fyre isommerhalvåret Oppvarming med bioenergi Midt på vinteren antas det lite mulig effektuttak fra solfangere, mens det samtidig er den tiden av året varmebehovet er størst. Det må derfor suppleres med andre varmekilder. Ut fra et ønske om å unngå elektrisk oppvarming er oppvarming med bioenergi meget aktuelt. Særlig aktuelt er er fyring av fast 5

11 biobrensel som trevirke. Dette er en ressurs som er godt tilgjengelig og forholdsvis rimelig. Det finnes flere typer prossesering av trevirke man kan bruke til oppvarming, den enkleste er vedkubber, dette er godt utbredt i norske hjem, men egner seg nødvendigvis ikke til større anlegg. Det neste er flis, dette er enkelt og rimelig og den mest utbredte løsningen for store biobrenselanlegg, og mange lokale aktører leverer fyringsflis ulike steder i landet. Pellets er den siste mulighet av trevirke som kan vært aktuelt, det begynner å bli mer utbredt i Norge, men det kan bli dyrt, selv om det er et veldig stort energiinhold. Pellets medfører også til mere forurensning, siden det stort sett må importeres. Brikketter regnes som det samme som pellets. Pellets er også litt dyrere enn flis. Det er verdt å nevne at det finne flere andre bioenergikilder. Halm, torv, naturgass/biogass (fra fyllinger etc.) er noen bioenergikilder som ikke nevnes videre i denne rapporten. De videre forklaringene dreier seg om flis, siden dette er det mest aktuelle alternativet. Iettstørreanleggerdetaktueltmedenflisfyr(sentralvarmeanleggevt.lokal).Flisenmatesinnmed skruer fra oppbevaringstanken og inn i flisfyren. Det forbrennes i ovnen med typisk virkningsgrad på over 80%. Fliskjelen varmer opp vann, som igjen brukes til videre oppvarming av rom og tappevann. Om det er ønskelig er det også mulig å installerer såkalte CHP, Combined Heat and Power, manfårda mulighet til å produsere elektrisk energi, hvor overskuddsvarmen går til oppvarming av hus. Ved fyring av flis, antar vi skogflis, det har typisk et vanninhold på 35%. Prisen på skogflis er varierende, men priser i området øre/kwh inkl mva. er realistisk 2.Sammenligningermedpellets, som estimeres til øre/kwh, viser at skogflis er det mest lønnsomme. Det er også mulig med tørr flis (12 øre/kwh). Det finnes ulemper med flisfyring. Et stort areal kreves til oppbevaring flis før det skal forbrennes. Utbyggingen er dyr, særlig for vannbårne løsninger, og det kreves pipe ved større anlegg. Mye NOx-gasser frigjøres under fyring, og det burde kontrolleres lokalt ved hvert forbrenningsanlegg. 2.5 Elbilrevolusjonen Det har de siste årene være en markant økning i antall solgte elbiler i Norge. Den viktigste årsaken har vært den svært gunstige fordelspakken fra regjeringens side, med bl.a. avgiftsfritak, gratis parkering og kjøring i kollektivfelt. I tillegg har utvikling i batteriteknologi gjort at rekkevidden på moderne elbiler er god nok for mange. Elbiler som Nissan Leaf, Tesla Model S og BMW i3 er allerede blitt svært populære i Norge. Ved utgangen av 2012 var det i underkant av elbiler på norske veier, mens det i desember 2013 var [10], og utviklingen ser ut til å akselerere. Stadig flere elbiler betyr større behov for lading og ladepunkter, og dette utgjør en stor utfordring for fremtidens kraftnett. Særlig gjelder dette hurtigladere, som trekker vesentlig høyere effekt enn trege ladere. Om alle forbrukere lader bilen når de kommer hjem fra jobb vil dette innebære en svært markant økning av forbruket på et tidspunkt hvor nettet allerede er tungt belastet. Trolig vil dette kunne føre til overbelastninger og utilfredsstillende spenningskvalitet flere steder, og dermed behov for reinvesteringer i nettet. Økningen i elbilsalget er ikke bare et problem. Elbiler drevet av strøm fra vannkraft og fornybare energikilder er praktisk talt utslippsfrie sammenlignet med konvensjonelle bensin- og dieselbiler, og bidrar dermed positivt til miljøet, både i byer og globalt. Fra et kraftperspektiv er det også interessant åbetrakteelbilersomsmåenergilagringsenheter.enstorelbilparkkanpotensieltbetystorfleksibilitet dersom kraft kan utveksles fra elbilenes batterier tilbake til kraftnettet. Denne tankegangen kalles vehicleto-grid (V2G) og anses fremdeles som relativt futuristisk. Foreløpig har det vært problematisk for nettselskapene å få tilgang til å benytte forbrukernes batterier av garantihensyn fra bilprodusentenes side. 2.6 Distribuert energiproduksjon og -lagring Småskala kraftproduksjon Solceller De siste årene har kraftproduksjon fra solceller for alvor gjort inntog på verdensbasis. Den økte bevisstheten rundt klimagassutslipp ført til økt satsing på fornybar og utslippsfri energiproduksjon. 2 Tallene er hentet fra en prisveiledning hos skogkurs.no 6

12 Subsidier i enkelte EU-land, deriblant Tyskland og Spania, har medført voldsom utbygging av solcelleanlegg, og mange av dem er relativt små, takmonterte anlegg. I Tyskland utgjorde kraft fra solceller omtrent 5% av den årlige kraftproduksjonen i 2013, og nesten en fjerdedel av den totale produksjonen kom fra fornybare energikilder 3.Etterspørselenikjølvannetavsubsidieneetablerteetreeltmarkedfor solcelleproduksjon, og forbedringer i produksjonsprosessen har ført til et betydelig prisfall på kommersielt tilgjengelige solcelleløsninger. Dette gjør at solceller allerede i dag er konkurransedyktige noen steder iverden,menslavsolinnstrålingoglavekraftprisergjøratkraftproduksjonfrasolcellerennåikkeer lønnsomt i Norge. Solceller produserer elektrisk energi ved hjelp av fotoelektrisk effekt, det vil si omdanning av energi i form av lys til energi i form av elektrisk strøm. På engelsk brukes gjerne begrepet photovoltaic om denne typen energiproduksjon, og derfor brukes ofte uttrykket PV og solceller om hverandre. Energiproduksjonen fra solcellene avhenger av flere faktorer, men noen av de viktigste er solinnstråling, virkningsgrad, temperatur og hellingsvinkel. Norge ligger langt nord og har relativt lav solinnstråling sammenlignet med mange andre land, men de lave temperaturene øker virkningsgraden til solcellene og kompenserer dermed til en viss grad for den lave solinnstrålingen. Det finnes ulike tilgjengelige PV-systemer på markedet, og mange av dem er ment for å brukes på vanlige hustak, enten som en del av byggets takstruktur eller festet på utsiden. Siden solcellene produserer likestrøm, må strømmen omformes til vekselstrøm før den kan kobles til sikringsskapet i et hus eller det eksterne kraftnettet. Dette skjer i en eller flere omformere. For et solcelleanlegg montert på et hustak kan det da være aktuelt å bruke energi fra solcellene til å dekke behovet for elektrisk energi. Dersom produksjonen er større enn behovet inne i huset, kan energien mates ut på nettet og selges. I slike tilfeller bidrar kraftproduksjonen fra solceller til å dekke kraftbehovet andre steder. I et kraftsystem med høy andel solceller vil mye av kraftbehovet på dagtid kunne dekkes av solkraft. Om natten produserer solcellene ingenting, og systemets kraftbehov må dekkes av annen produksjon, eventuelt fra lagret energi. Vindkraft Ilikhetmedsolervindenfornybarenergikilde.Elektriskkraftproduseresvedåutnytteden mekaniske energien i vinden. Vinden høstes gjerne på steder med gode vindressurser, og ofte forbindes vindkraft med enorme vindturbiner plassert i parker langs kysten eller i havet. Storskala vindkraft tiltrekker mye penger og oppmerksomhet, men vindkraft kan også være interessant i mindre skala, blant annet på steder hvor kraftbehovet er beskjedent eller tilknytning til eksternt nett ikke finnes. I tillegg kan det være interessant for små aktører å produsere elektrisitet fra vindkraft for eget forbruk eller salg på nettet. Ulike tekniske løsninger finnes, fra små takmonterte innretninger til større, frittstående turbiner. I turbiner med horisontal konfigurasjon roterer vingene rundt en horisontal akse og må rettes mot vinden for maksimal effekt. Med vertikal konfigurasjon roterer bladene rundt en vertikal akse, på denne måten er den alltid optimalt innstilt i forhold til vinden. Vertikal konfigurasjon vil også gi mindre støy enn horisontal konfigurasjon, dette kommer av at det ikke blir turbulens på masten. Det egner seg derfor med vertikal konfigurasjon i tett bebygde områder, eller i nærheten av boliger. Lønnsomheten ved utbygging av vindkraft avhenger blant annet av tilgjengelige vindressurser, investeringsog driftskostnader og kraftpriser. Til tross for gode vindressurser mange steder i Norge, er småskala vind lite utbygd, delvis på grunn av lav forventet lønnsomhet. I Norge trenger man ikke søke om konsesjon for utbygging av vindenergi når effekten er mindre enn 10 MW, og spenningene er lavere enn 1000 V. Elsertifikatordningen fra og med 2012 subsidierer kraftproduksjon fra fornybare energikilder, men gebyrene i søknadsprosessen hindrer de minste aktørene i å delta i sertifikatmarkedet 4. Wind Energy Nordic er en av leverandørene som leverer turbiner for småskala vindkraftproduksjon. De minste modellene kan monteres på hustak, og leverer 1 kw eller mindre ved nominell vindhastighet (12 m/s). Større turbinmodeller på f.eks. 4 kw og 10 kw monteres på mast, og rager henholdsvis 10 og 18 meter over bakken. Vind er en uforutsigbar energiressurs, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom når produksjonen og behovet er størst. Derfor vil det i kraftsystemer med en betydelig andel vind være nødvendig å kunne supplere med annen kraftproduksjon, eventuelt lagret energi. 3 BDEW, AG Energiebilanzen, Stand Desember Vil kopiere svensk regel, Nationen, 30. april

13 2.6.2 Småskala energilagring Med energilagring menes her løsninger som gjør det mulig å lagre og hente ut energi ved hjelp av elektrisk strøm. De mest aktuelle løsningene er batterier eller hydrogenløsninger med elektrolyse og brenselcelle. Det finnes flere andre former for energilagring, som svinghjul eller superkapasitorer, men disse er per i dag verken effektive som langsiktig lagring eller kommersielt attraktive. Det finnes i flere grunner til å vurdere energilagring i et system. Den ene er å ha en reserveforsyning itilfellenettutfall.iensliksituasjonforbrukernekunneforsynesavdenopplagredeenergienoveren periode, aller helst til nettselskapet igjen kan levere strøm. Dette kan være av stor verdi dersom kunden er kritisk avhengig av en stabil strømforsyning. En annen grunn er for å fungere som buffer i et kraftsystem med dårlig samsvar mellom produksjon og forbruk, f.eks. i et selvstendig system basert på sol- eller vindkraft. En tredje grunn er muligheten for reduserte strømkostnader. I et system med store prisvariasjoner mellom dag og natt kan det være være lønnsomt å lagre energi når strømprisen er lav, for så senere å la den lagrede energien erstatte kjøp av dyr strøm. Det må tas i betraktning at noe av den den billige energien går tapt som en konsekvens av lagringsprosessen. For batterier tapes typisk rundt 20%, mens for hydrogenløsninger kan tapene være opp mot 50%. En batteriløsning kan derfor være driftsmessig lønnsom på dager hvor prisforskjellene overstiger 25% av den laveste strømprisen. I tillegg kommer kostnader knyttet til investeringer og vedlikehold. Det kan være mer aktuelt med felles løsninger for energilagring enn å installere litt lagringskapasitet i hver bygning. Figur 1: Forenklet eksempel på en microgrid med forbrukere, energiproduksjon og -lagring Microgrids En microgrid kan ifølge R. H. Lasseter anses som en klynge laster og mikrokilder som opereres som ett enkelt, kontrollerbart system som leverer både kraft og varme til sitt lokale område. [?] Gjennombruk av smarte kontrollsystemer kan en microgrid anses som én enkelt celle som kan bidra til forbedret leveringssikkerhet og -kvalitet, og samtidig redusere tap og utnytte lokale ressurser. Microgrid-tankegangen innebærer en radikalt ny måte å tenke kraftsystemer på. Microgrids er i stand til å operere selvstendig og uavhengig, og muliggjør utbygging av små, lokale kraftsystemer på steder i verden som ikke er knyttet sammen med noe større kraftsystem. Det er også fullt mulig å koble en microgrid sammen med et ytre kraftnett, og dermed utveksle kraft på en fordelaktig måte. Et forenklet eksempel på strukturen til en microgrid vises i Figur 1. Itilleggtilstyringskomponenter,omformere,brytere,vernogandreelkraftkomponenter,beståren microgrid av relativt små energikilder som forsyner det nærliggende området med strøm og varme. Typiske bærekraftige alternativer benytter fornybare energikilder, som sol, vind, hydrogen og biobrensel. Ofte nevnes også mikroturbiner, siden disse ikke er avhengige av uforutsigbare energiressurser, men siden slike turbiner benytter fossilt brensel, kan de anses som mindre bærekraftige. Typisk inneholder 8

14 microgrids også energilagring, gjerne i form av batterier, slik at kraft kan produseres og forbrukes på ulike tidspunkt. Denne fleksibiliteten bidrar også til at en microgrid kan operere selvstendig hvis tilkobling til eksternt nett ikke er mulig. I en kontekst hvor en microgrid vanligvis er tilkoblet eksternt nett vil energilagring og -produksjon bidra til immunitet mot nettutfall. 9

15 3 Løsninger og muligheter På bakgrunn av teknologi og situasjoner nevnt i forrige del av rapporten er det som en del av prosjektarbeidet utarbeidet forslag til enkelte nye ideer som kan bidra i arbeidet med og utviklingen av helhetlige og bærekraftige løsninger for energisystemer. 3.1 Smartere lading For å redusere effekttopper og påkjenninger i kraftnettet, og samtidig strømkostnader for forbrukere, kan det være interessant å se for seg smartere, mer optimaliserte måter å lade elbiler på. Dette kan også hindre eller utsette reinvesteringer i kraftnettet (se avsnitt 2.5 for bakgrunn for problemstillingen). Et smart ladesystem kan f.eks. styre hvilke biler som skal lade og hvor mye. Hver bil trenger ikke nødvendigvis full lading hver dag og et system med kjennskap til hver bils bruksmønster og batteristand bør være i stand til å sette opp en prioriteringsliste og lade bilene på en slik måte at det til en hver tid er færrest mulig biler som lader, eller at den totale belastningen på kraftnettet begrenses. Gjennom bruk av IKT vil et slikt system være i stand til å reagere på eksterne signaler, det kan være markedspris eller det kan være fremtidige signaler om lastflyt osv., og legge den største lasten til de mest guntige timene. For at et slikt system skal være attraktivt er det nødvendig at det aldri forhindrer noen fra å bruke bilen på den måten de ønsker. Noen generelle kriterier må settes for at dette kan oppnås: Alle biler skal være tilnærmet fulladet om morgenen. Biler med lav batteristand blir prioritert. Mulighet for reservering. Dvs en måte å garantere at du har fullt batteri til et visst tidspunkt, til langturer osv. Det kan også tenkes at brukerene kan samhandle med systemet via en app. En app vil f.eks. kunne vise batteristand, når bilen er ferdig ladet og statistikk over tidligere bruk. Den vil også muliggjøre registrering av reservasjoner og gi mulighet til å ikke lade bilen fullt, mot at den kun lades på til gode priser. Ireisevaneundersøkelsenfra2009[5]kommerdetfremathverpersonbilkjører13300kmpåetår. På en dag vil hver bil da kjøre 36,5 km. Nissan Leaf har i dag en markedsandel på omtrent 50% og dens karakteristikker brukes derfor i beregningene i dette kapittelet. Med en rekkevidde på 150 km tilsvarer dette 25 % av kapasiteten og med utgangspunkt i en batterikapasitet på 24 kwh krever hver bil 6 kwh hver dag. Nissan oppgir ladetiden på sine batterier som 4 timer fra tomt batteri med en 6,6 kw lader. Med denne laderen vil det normalt ta en time å fullade bilen. Ietfellesgarasjeanleggmedladepunkterpåhverplassviletsystemsomkangarantereforatdetaldri er mer enn et visst antall biler som lader samtidig kunne redusere størrelsen på hovedsikringen og dermed inntakskabelen og videre lokale transformatorer. I dag dimensjoneres kurser med en samtidighetfaktor som ofte ligger mellom 0,6 og 0,8 avhengig av type last og antall kurser. Om et felles ladesystem kan garantere at forbruket aldri overstiger laderens e ekt antall biler samtidighet vil det kunne medføre besparelser både for utbygger og for netteier. Om hver bil i snitt trenger 1 time lading hvert døgn og gitt at hver bil er koblet til laderen i 10 timer kan dette potensielt gi en samtidighetsfaktor på 0,1. Det er mulig at denne kan settes enda lavere da noen kan lade bilen på jobb, og mange har nok også bilen stående i garasjen lenger enn 10 timer. For å realisere en løsning som dette trenger en sentral enhet å hente inn informasjon om batteristanden til hver enkelt bil. Elbiler flest er i stand til å måle dette selv og selv om det i dag ikke finnes et standarisert system for kommunikasjon mellom bil og eksterne datasystemer bør denne informasjonen kunne hentes ut, enten ved trådløs kommunikasjon eller via en signalleder i ladekabelen. Om informasjonen kan hentes ut av bilene kan dette konseptet kan realiseres med teknologi som er kommersielt tilgjengelig i dag. 10

16 3.2 Optimalisert forbrukersidestyring ved bruk av metoder inspirert av spillteori Introduksjon Iavsnitt2.2.3beskrivesenkeltegrunnleggendeaspektervedforbrukersidestyring.Vedatforbrukere regulererer eget forbruk etter priser og forhold i nettet, kan lavere effekttopper og jevnere last over hele døgnet oppnås, samt økt kunnskap og fornemmelse om strømprisen. I dette avsnittet skisseres en metode som gir kunden mulighet til å redusere strømkostnader ved å flytte tidspunkter for deler av strømbruket sitt over til andre tider av døgnet der lasten i strømnettet ikke er like kritisk, og prisene er lavere. Dette systemet tar for seg elektriske apparater som i løpet av en dag blir typisk skrudd på/av alt etter om den brukes i øyeblikket eller ikke. Et slikt system kan opereres manuelt, ved at forbrukere aktivt tar stilling til signaler og forslag om flytting av forbruk, f.eks. gjennom en applikasjon til PC eller smarttelefon. Et annet, og kanskje mer attraktivt alternativ, er at mesteparten av systemet foregår i bakgrunnen uten å kreve brukerens oppmerksomhet. Et slikt automatisk system vil selv starte og stoppe ulike apparater, som vaskemaskin og varmtvannsbereder, men samtidig ha mulighet for manuell overstyring ved behov. Systemet tar utgangspunkt i hvilke husholdsapparater man har planlagt å bruke i løpet av en dag og hvor lenge apparatet tenkes brukt til sammen den dagen, og regner ut et overslag på strømforbruket dette vil trekke fra nettet. Systemet tar i bruk informasjon om strømprisen i løpet av døgnet og data fra brukernes manuelle (eller automatiske) interaksjoner. Ved hjelp av en algoritme basert på spillteoretiske prinsipper regner systemet ut når på døgnet forbruket bør flyttes for å redusere kostnader for kunden, og ikke minst jevne ut effekttoppene i strømnettet. Det kan tenkes at med ny kommunikasjonsteknologi og hyppige strømmålinger samt tilgang til energi utenom strømnettet, kan også andre funksjoner inkorporeres i systemet beskrevet over. For eksempel kan åpent tilgjengelige værdataprognoser benyttes til bedre estimater for nødvendig forbruk til oppvarming. Denne enkle modellen kan utvides til de fleste områder av energiflyt, og kommunkasjonsteknologi gir mange spennende muligheter til å organisere og påvirke energihverdagen til enkeltindivider. Andre parametre enn kostnad kan dessuten benyttes i optimeringen uten at det krever omfattende endringer av systemet. Algoritmen antar at det totale forbruket til kundene holdes konstnant, og har ikke som mål å redusere energibruken. Hensikten med algoritmen er heller ikke å legge opp et fastlagt tidsskjema forbrukeren må følge, men heller å gi en slags idé om hvor endringer kan gjøres, om forbrukeren ønsker dette. Videre er hovedvekten lagt på hvordan den spillteoretiske algoritmen fungerer samt resultater fra simuleringer, før dette diskuteres nærmere i avsnitt 4.2. I denne artikkelen forsøkes det belyst om sammarbeid mellom "spillere" øker den totale gevinsten, og i så fall om denne er substansiell sett i lys av reelle innsparinger både for sluttbruker og leverandør Simuleringsmetoder Eksempelkode og simuleringer er selvkodet, men algoritmens fundamentale virkemåte er i hovedsak basert på artikkelen Autonomous Demand-Side Management Based on Game-Theoretic Energy Consumption Scheduling for the Future Smart Grid[7] av A. Mohsenian-Rad m.fl. I tillegg stammer enkelte av diskusjonspunktene knyttet til optimalisert forbrukersidestyring hentet fra denne artikkelen. Det er i eksempelkoden blitt gjennomført simuleringer med en tenkt populasjon på N = 10 brukere, eller spillere. Detervidereantattathverhusholdningharopptil20forskjelligehusholdsapparatersom er omskiftelige, i den forstand at de ikke trenger å stå i standby-modus eller være på over størsteparten av et helt døgn, slik som kjøleskap, lys, telefoner.. osv. De sistnevnte er eksempler på uomskiftelige husholdsapparater, da den elektriske tilstanden deres ikke nødvendigvis kan endres uten at dette medfører ulemper. Det er antatt at kraftselskapet som tilbyr tjenesten er i stand til å ta i bruk pristariffer som differensierer energiforbruk i tid og nivå. Videre antas det at kraftleverandøren gjennom smarte målesystemer har mulighet til sanntids-strømmåling for å belønne strømbruk opp mot det optimale tidskjemaet for strømforbruk. I et scenario med et stort antall spillere, presset på nettet i kritiske perioder minker, for- 11

17 utsatt at spillerne flytter forbruk, vil nødvendigvis prisen på strøm justeres justeres og lasten på nettet bli jevnere. En nærmere beskrivelse av algoritmen som er benyttet finnes i Vedlegg A. Figur 2: Beregnet kostnad for initiell last til alle individer i populasjonen Simuleringsresultater Med utgangspunkt i eksempeldata (før selve algoritmen er startet), gir simulerte data fra forbruker disse lastverdiene (jfr. definisjoner i Vedlegg A): L peak = 1424 L avg = P AR = For forbrukeren er kostfunksjonen en relevant størrelse, som ønskes lavest mulig. Energibruken, som nevnt, er konstant. Grafen i Figur 2 viser beregnet kostnad for den initielle lasten til alle individer i populasjonen. Siden det initielle, simulerte strømbruket til alle forbrukerne typisk er lagt til midten av dagen, er ikke denne situasjonen gunstig med en kostfunksjon som er høyest nettopp i disse timene av dagen. Siden PAR ikke er redusert ennå, vil kostnadene være på det høyeste nivået. Grafen i Figur 3 viser hvor mange ganger hvert enkelt individ fra populasjonen ble trukket ut tilfeldig for å generere oppdateringer til algoritmen derfra. Det ble trukket tilfeldig 100 ganger. For hver gang algoritmen gjør en av de 100 iterasjonene, beregnes nye, oppdaterte verdier for tidskjema for forbruk til hver enkelt kunde, summert over alle apparater. Figur 4 viser som eksempel et tidsskjema for forbruk før og etter optimering for forbruker 3. Figur 5 viser tilsvarende tidsskjemaer for alle forbrukere. Initielle og optimerte kostnader fordelt over døgnet vises i Figur 6. Legg merke til at de optimerte kostnadene i figuren er relativt flate over tid og kraftig reduserte i forhold til de initielle kostnadene. Nye nøkkelverdier er: L peak = L avg =

18 Figur 3: Antall tilfeldige trekninger for oppdatering fra hvert individ Figur 4: Tidsskjema for forbruk før (initielt) og etter (optimert) algoritmen kjøres for forbruker 3 Figur 5: Tidsskjema for forbruk før (initielt) og etter (optimert) algoritmen kjøres for alle forbrukere Figur 6: Initiell kostnadsfunksjon og optimerte kostnader for alle forbrukere 13

19 P AR = Legg merke til at L avg er uendret, siden lasten i det store og hele er uendret, bare tidspunktet er endret bort fra topper i last og kostnad. Dermed oppnås en reduksjon i L peak og PAR sammenlignet med initielle verdier gitt tidligere i avsnittet. I denne optimiseringen ble altså effekttoppene (og i dette tilfellet også PAR)redusert med om lag 25%.Ut fra antakelser om kostfunksjonens natur i denne simuleringen vil hver enkelt forbruker kunne spare omtrent halvparten av den initielle kostnaden. 3.3 Pilotprosjekt i Steinkjer En smart og bærekraftig bydel bør utnytte lokale ressurser og muligheter. I tillegg finnes det teknologi og løsninger som kan tas i bruk og testes omtrent overalt. Et mulig pilotprosjekt for samspillsløsninger i Steinkjer ligger godt til rette, særlig grunnet mye lokal erfaring og kompetanse. Demo Steinkjer er allerede er i gang som demonstrasjonsprosjekt med 800 måleranlegg, og Arena Smart Grid Services, en næringsklynge bestående av en stor gruppe medlemsbedrifter og -organisasjoner fra Midt-Norge, leverer tjenester og kompetanse knyttet til smarte nett. I tillegg tilbyr Steinkjer kommune rimelige og attraktive boløsninger til unge mennesker som ønsker å etablere seg gjennom Ungbo-programmet. Det er mulig å se for seg et samarbeid mellom disse tre aktørene (se Figur 7), hvor f.eks. et nytt område som bygges ut tester og demonstrerer smarte samspillsløsninger i en smart grid-kontekst. En målgruppe bestående av unge og bevisste mennesker gjennom Ungbo kan være vennlig innstilt til å forsøke nye, teknologibaserte løsninger. Et attraktivt program kan føre til økt bosetting av unge mennesker. En slik liten bydel kan ta i bruk og demonstrere helhetlige og framtidsrettede løsninger knyttet til energi, transport og IKT og dermed kunne bidra til utvikling og innovasjon. Organisasjoner som Enova, Forskningsrådet og EU kan alle være interesserte i å støtte slike prosjekter. Figur 7: Tre potensielt sentrale aktører i et mulig pilotprosjekt for samspillsløsninger i Steinkjer Omfang og innhold Omfanget av en eventuell utbygging vil i praksis være begrenset av flere faktorer, men på tankestadiet kan det være interessant å vurdere et område bestående av en del boliger og noen andre typer bygg, f.eks. barnehage eller næringsbygg. Ved å inkludere bygninger med ulike bruksprofiler i energisystemene kan overføringskapasiteten typisk dimensjoneres lavere pga. sammenlagring. Forbruksdata fra Demo Steinkjer-prosjektet 5 indikerer dessuten at det finnes relativt stor spredning i når på døgnet strømmen 5 Dette er reelle forbruksdata fra forbrukernes egne AMS-målere, anonymisert og publisert for forsknings- og analyseformål. Dataene er benyttet med tillatelse fra Demo Steinkjer. 14

20 forbrukes hos ulike kunder, selv i vanlige boliger. Prosjektområdet bør være stort nok til å skape en merkevare, samtidig er det per i dag urealistisk å se for seg et enormt utbyggingsprosjekt med hundrevis av nye boliger Hustyper og oppvarming Som et boalternativ for unge mennesker i Steinkjer er det særlig aktuelt å vurdere mindre eneboliger eller liknende. For å redusere utgiftene kan det være aktuelt å standardisere hustypene til én eller noen få ulike typer. Med grunnlag i argumentasjonen fra avsnitt 2.4 er det ønskelig å benytte bygninger av passivhusstandard for å møte ønsket om energieffektivitet og framtidige krav i tekniske forskrifter for bygninger. Som energikilde til romoppvarming og tappevann er interessant å vurdere et felles system hvor bygningene selv produserer og utveksler varmeenergi med hverandre. Et slikt system kan f.eks. være basert på takmonterte solfangere, supplert av en annen varmekilde i de kalde månedene med lite solinnstråling. Det kan være av et allerede eksisterende fjernvarmenett, eller mulig utbygging av sentralfyring av flis, pellets eller avfall Hjemmeautomasjon Som nevnt i avsnitt 2.3 vil automatisering av boliger bidra til mulighet for energisparing og forbrukerrespons. For en ung og teknologivant målgruppe vil et fleksibelt og brukervennlig hjemmeautomasjonssystem kunne anses som en attraktiv del av boopplevelsen, og dermed bidra positivt også i et markedsføringsperspektiv. Integrerte systemer kan gjøre det lett for kunden både å ha oversikt over strømforbruket, kunne redusere dette samt å gjøre hverdagen litt lettere. For eksempel skal et slikt system kunne dimme lys, slå det av eller på, sette på kaffetrakteren, starte vaskemaskinen når du vil, dra for eller fra gardinene avhengig av sol og varme i leiligheten ved bruk av sensor. Systemet vil dermed både tilby automatiske funksjoner for energisparing og manuelle funksjoner for økt fleksibilitet. Tanken er at systemet kan styres gjennom en oversiktlig og enkel applikasjon, f.eks. med et brukergrensesnitt med 3 store ruter. Den ene ruten kan vise belysning, den andre diverse apparater, den siste ruten kan vise strømforbruket akkurat nå og historisk forbruk. En slik applikasjon vil kunne bidra til en bevisst og aktiv holdning til strømforbruk og -kostnader Kraftsystem Bygningene i et pilotområde vil være konstruert for å bruke lite elektrisitet. Dette medfører ikke bare lavere investeringskostnader for nettselskapet, men muliggjør også langt på vei visjonen om å kunne overleve selvstendig en periode dersom tilkoblingen til det eksterne kraftnettet skulle falle bort. I et slikt tilfelle vil det være nødvendig med energilagring, i tillegg til et smart kontrollsystem for effektflyt. Noen av fordelene er beskrevet i avsnitt og i [6]. For å kunne overleve selvstendig på lengre sikt er det nødvendig med egen kraftproduksjon. Simuleringer i Homer med solinnstrålingsdata fra NASA SSE[8] og typiske priser på kommersielt tilgjengelig utstyr indikerer at kraftproduksjon fra solceller i Steinkjer fremdeles er ulønnsomt med god margin. Dette skyldes lav solinnstråling, prisnivået til kommersielle solcellepaneler og lave kraftpriser i det nordiske markedet. Trolig vil en investeringsstøtte i området 50% av investeringskostnadene være nødvendig for å gjøre slik produksjon lønnsomt ved dagens prisnivåer. Ifølge vinddata fra NASA SSE[8], se vedlegg C, er de gjennomsnittlige vindressursene i Steinkjer i gjennomsnitt 4.7 m/s i 10 m høyde over bakken i løpet av et år. Dette er såvidt høyere enn cut inhastighet for små vindturbiner (typisk rundt 3 m/s). Selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene, anses vindressursene i Steinkjer derfor som for beskjedne til å anse småskala vindkraft som aktuelt. Mikroturbiner anses ikke som et reelt alternativ i en lavutslippskontekst, og et CHP-kraftverk drevet med biobrensel vil trolig være ulønnsomt med mindre skalaen på prosjektet blåses opp. Uten egen energiproduksjon kan ikke et slikt system anses som selvstendig og er dermed ikke å betrakte som en fullverdig microgrid, slik Lasseter (2002), definerer det. Med energilagring vil det likevel være mulig 15

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

WES. Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN

WES. Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN WES Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN 27. JANUAR 2012 1 INNHOLD: 1.OM GRUPPEN...s. 3 2.FORRETNINGSIDÈ...s.4! 2.1 INFORMASJON...s.4! 2.2 STIKKONTAKT...s.4! 2.3 LYSBRYTER...s.5! 2.4 SIKRINGSSKAP...s.5!

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer