1.Barrierer/risikoforståelse

Transkript

1 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 1 1.Barrierer/risikoforståelse 1.1 Observere og foreslå korrigerende tiltak på Tilstand, tilløp og skade /tap Avdekke minst 2 forhold uønskede hendelser basert på svikt i barrierer Observasjonsteknikk under kurset Evne til å skifte fokus Se detaljer Tenke hva dersom Bekrefte/avkrefte barrierer Hva gjør jeg dersom jeg ser noe! If you see somthing say something or do something Hva gjør jeg dersom jeg observerer noen Stille spørsmål, gi beskjed tilstander/tilløp/skade Rapportering Bruke RUH skjema 1.2 Identifisere barrierer Organisatoriske, tekniske og menneskelige Kunne observere minst 2 barrierer 1.2.a Beskrive definisjon på risiko Sannsynlighet x konsekvens Kunne nevne minst 2 eksempler på risikoer. 1.2.b Forstå begrepet konsekvens. Konsekvens tenking. Kunne nevne minst 2 eksempler på konsekvenser. 1.3 Kjenne til mulige konsekvenser ved brudd på barrierer Brudd på barrierer Mulige konsekvenser Tilløp Tilstand Skade Storulykkerisiko Aktivt bidra i diskusjoner, refleksjoner rundt filmen Utfylle skjema Utfylle skjema Film og refleksjon Under praktiske øvelser innen alle fagområder Under praktiske øvelser innen alle fagområder Skjema som brukes av de ulike operatørselskap

2 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 2 1. Barrierer/risikoforståelse forts 1.4 Erfaringsoverføring fra hendelser offshore Årsaker til tilløp, skader og alvorlige hendelser offshore. Hva kan vi lære av disse. Fallende gjenstander Arbeid i høyden Klem,kutt og øyeskader Feilhandlinger Etterlevelse av styringssystem Risikoforståelse 1.5 Gjennomføre åpen sikkerhetssamtale 5 spørsmål som stilles: 1. Hvordan kan du og andre bli skadet? 2. Hvilken type ulykke kan oppstå? 3. Hvordan kan du og andre unngå å bli skadet? 4. Hva om noe uventet skjer? 5. Hva har du gjort for å hindre at du og dine arbeidskamerater blir skadet? Bruke n som et vertøy for å skape refleksjon rundt risiko, og hvordan man kan forebygge at uønskede hendelser skjer. Bruke n som et vertøy for å skape refleksjon rundt risiko, og hvordan man kan forebygge at uønskede hendelser skjer. øvelser Under praktiske øvelser innen alle fag områder Samarbeid for sikkerhet. Petroleum stilsynet. Rapporter fra synergi.

3 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 3 2. Førstehjelp teori/praksis 1 time 2.1 Ivareta egensikkerhet ved ulykke/ personskade. Sikring på skadested Skadested scenario personskade. 2.2 Sikre frie luftveier for bevisstløs pasient Kjeveløft Sideleie 2.3 Sikre frie luftveier for bevisstløs pasient Kjeveløft Sideleie 2.4 Forebygge sirkulasjonssvikt. Holde pasienten varm Stanse blødning Berolige pasienten. Kjeveløft på markør observere pust. Legge pasienten i sideleie. Kjeveløft på markør observere pust. Legge pasienten i sideleie. Pakke pasienten inn i tepper/ tilgjengelige klær, Legge en trykkbandasje på blødende ekstremitet. Berolige og snakke til pasienten Ha tilgjengelige tepper og bandasjeutstyr. Pasienten i utgangspunket e bevisstløs puster. Pasienten i utgangspunket e bevisstløs puster, våkner nå lagt i sideleie Pasienten har sår med blødning fra ekstremitet ligger på kaldt underlag.

4 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 4 2. Førstehjelp teori/praksis forts 2.5 Utføre HLR HLR Utføre tilfredsstillende HLR i henhold til NRR`s retningslinjer i min 10 min. Hypotermi Under Sjøøvelse/ HUET 2.6 Beskrive farene ved nedkjøling ved opphold i sjø, og hvordan en kan forebygge nedkjøling Gjenomgå farer ved nedkjøling ved opphold i sjø, og riktig bruk av redningsdrakt for å forebygge nedkjøling. Demonstrere redningsposen i flåte/ livbåt Vise riktig påkledning av redningsdrakt. Demonstrere bruk av redningsposen. HLR dukker, 1:2 veksle mellom kompresjon og innblåsninger. Slik at hver redder får veiledning og behersker BHLR I forbindelse med Sjøøvelser evt. HUET Redningsøvels er SJØ/ HUET trening. Referanse r

5 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 5 3. Helikopterevakuering teori/praksis Prosedyre time. 3.1 Riktig opptreden ved forberedt/kontrollert nødlanding på sjø. Prosedyre: Nødmelding /varsling Løse gjenstander Drakt Setebelte Re orientering Krasjstilling Kursdeltager skal gjennom praktisk øvelse vise at de er i stand til huske de 5 forberedelsespunktene: Sikre løse gjenstander Drakt (riktig antrekk) Kontrollere setebelte Re orientering Teori /demonstrasjon / praktisk trening Klasserom/ Simulator Krasjstilling 3.2 Riktig opptreden ved en uforberedt nødlanding på sjø, Prosedyre: Nødmelding /varsling Krasjstilling Kursdeltager skal gjennom praktisk øvelse vise at de er i stand til å reagere riktig ved en nødmelding; innta krasjstilling. Teori / demonstrasjon/ praktisk trening Klasserom/ Simulator 3.3 Riktig opptreden etter nødlanding på sjø når helikopter flyter rett vei. Prosedyre: Løse ut nærmeste rømningsvei Etablere pustelunge Etablere referansepunkt (vindu og ventil) Kursdeltager skal kunne gjennomføre grepene som er anbefalt etter en nødlanding på sjø (ved vindusplass). øvelser / trening Klasserom/ Simulator Bli sittende fastspent inntil ordre fra mannskap Ved evakuering, ha fokus på referanse punkter

6 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 6 3. Helikopterevakuering teori/praksis forts 3.4 Beskrive anbefalt opptreden ved evakuering fra et helikopter under vann. Prosedyre/anbefaling: Aktivering av pustelunge Referansepunkter Evakuering Kursdeltager skal kunne forklare betydningen av: Når bør man aktiverer PL Hvorfor har man referansepunkter Teori Basseng/Sjø Klasserom Hvordan man best evakuerer 3.5 Korrekt bruk av pustelunge Prosedyre: Klargjøring Pusteteknikk Begrensninger Kursdeltager skal kunne demonstrere og forklare hovedpunktene for bruk av pustelungen Praktisk trening ved utprøving av utlevert vest/lunge Basseng/Sjø Klasserom 3.6 Fortelle om farer og problemer rundt en nødlanding på sjø. Farer før en nødlanding Farer under en nødlanding Farer etter en nødlanding/evakuering Kursdeltager skal kunne fortelle om minst 3 nevnte utfordringer i fm. med en nødlanding på sjøen med helikopter Teoretisk gjennomgang Klasserom

7 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 7 3. Helikopterevakuering teori/praksis forts øvelser 3.7 Beherske bruk av pustelungen under vann. Øvelse 1. Holde pusten i 10 sekunder Øvelse 2. Puste i pustelunge med ansiktet ned i vann. Minimum 20 sek, maks 30 sek. Øvelse 3. Puste i pustelunge med ansiktet ned i vann, mans man trekker seg i et tau, minimum 10 meter 3.8 Evakuere fra helikopter/simulator under vann Øvelse 4. Puste i pustelunge mens man henger opp ned i vann, minimum 20 sek, maks 30 sek. Øvelse 1. Nødlanding på sjø. Helikopteret stopper på overflaten, vindu fjernes, pustelunge etableres. Helikopteret roterer 180 grader. (med stopp) Øvelse 2. Nødlanding på sjø. Helikopteret stopper på overflaten, vindu fjernes, pustelunge etableres. Helikopteret roterer 180 grader. (med stopp) Øvelse 3. Nødlanding på sjø. Helikopteret stopper på overflaten, pustelunge etableres. Vindu blir fjernet under vann. Helikopteret roterer 180 grader. (med stopp) Øvelse 4. Nødlanding på sjø. Helikopteret kjøres sakte når det treffer sjø. Vindu fjernes, pustelunge brukes ikke. Helikopteret roterer 180 grader. (med stopp) Kursdeltager skal vise at de er i stand til: Vanntilvenning der øvelsene 1-4 gjennomføres og bestås for å gjennomføre evakuering fra simulator Kursdeltager skal vise at de er i stand til: Evakueringsøvelser der øvelsene 1-4, som beskrevet, er et absolutt krav. øvelser / trening øvelser / trening øvelser i forbindelse med helikoptervelt: 1 instruktør pr. elev inne i helikoptersimul ator. Basseng/Sjø Basseng/Sjø Cunningham, W.F. (1978) Helicopter Underwater Escape Trainees Mills, A.M. and H. Muir (1999), Development of training standard for underwater survival. Technical report prepared for Shell Oil.

8 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 8 4. Helikopterevakuering praktiske øvelser Etter endt opplæring skal deltagerne kunne: 4.1 Evakuere fra helikopter/simulator til flåte når helikopteret flyter rett vei. Øvelse: Organisert evakuering iht. Prosedyre for nødlanding. Inkluderer evakuering til flåte. Kursdeltager skal vise at de er i stand til å gjennomføre øvelse som beskrevet. øvelser / trening Basseng/Sjø/ Land 4.2 Være i stand til å klargjøre helikopter flåte for opphold, og redegjøre for hva slags utstyr man kan finne i en slik flåte. Demonstrasjon av reising av flåtetak Gjennomgang og demonstrasjon av flåtens ustyr Klargjøre en helikopterflåte for bruk og fortelle litt om flåtens utstyr Demonstrer e kollektiv øvelse Helikopter flåte/ flåteutstyr

9 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: 9 5. Utsetting og evakuering med redningsstrømpe og davitflåte 5.1 Kunne evakuere sikkert i redningsstrømpe Evakuering ved bruk av redningstrømpe. 5.2 Beskrive korrekt opptreden ved evakuering med davitflåte Innhold utførelse Eksempel på Klemfare fra metallplatting ved utløsing av redningsstrømpe. Prinsippene og n for utsetting av davitflåte Oppblåsing klargjøring Entring vektfordeling Låring Etter 1 øvelse på redningsstrømpe skal deltakerne; Entre, evakuere ned, og tre ut av rednings strømpen på en sikker måte. Deltaker skal gå den siste cellen ned på utsiden. Deltakerne skal trenes til å være passasjerer, og er ikke den som skal på egenhånd kunne sjøsette en kranflåte Praksis Instruktør demonstrer for rask og sikker evakuering gjennom redninings strømpe Teori/demo nstrasjon Eksempel på Rednings - strømpe skal ha minimum 5 celler. Film,bilde og demonstrasjon av kranflåte Produsentens anbefalinger, for eksempel DVD fra Viking.

10 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Klargjøre flåte for opphold og for videre overlevelse. 5. Entring, opphold og snuing av flåter Innhold utførelse Eksempel på Gjennomgå Instrukser for øyeblikkelige tiltak. Punktene 1-5 skal praktiseres. Presisere tiltak for stabilitet i flåte; drivanker og plassering av personell på siden mot drivankeret. Gjennomgå Instrukser for overlevelse Gjennomgå flåteutstyr Forebygge hypotermi presisere: stenge luker, lense ut vann, luft i dobbeltbunn Korrekt for å ta om bord hjelpeløse personer fra sjøen. 5.4 Entre en flåte fra sjø. Bruk av entringsplattform og/eller entringsleider. Riktig teknikk for å ta seg om bord i flåten. 5.5 Metode for å rette opp en kantret flåte Gjennomgå for å rette opp en kantret flåte. Vise at gruppen kan: Praktisere punktene 1-5 Organisere og hente hjelpeløse personer med bruk av kastering Opphenting av personer og få dem om bord i flåten. Deltakerne skal fra liggende i sjø vise at de er i stand til å entre redningsflåten. Individuelt, eller med hjelp fra andre deltakere. Deltakerne skal forklare n for hvordan å rette opp en kantret flåte. Kollektivt snu en kantret flåte. Kollektiv øvelse Presisering av handlinger i flåten. øvelser Gruppe på max. 6 pers. Eksempel på I sjø eller basseng. Deler av flåtens nødpakning SART/VHF I sjø eller basseng I sjø eller basseng Bruk av minimum 12 pers. flåte Instrukser for øyeblikelige tiltak; referanse IMO Resolution A.657(16). Flåtestabilitet ; anbefalinger fra Viking Liferaft Equip.

11 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Overlevelse i grov sjø 6.1 Ta på redningsdrakt Understreke viktigheten av å ta på seg drakten riktig Instruksjon i draktens funksjoner Instruksjon i å iføre seg drakten Underbekledning Kontroll av drakt: glidelås, visir, hansker, kameratline. (Kontroll ved mottak av drakt på heliport og påkledning.) Kameratsjekk 6.2 Forklare hvilke faremomenter som er tilstede ved opphold i grov sjø Innhold utførelse Eksempel på Det viktige valget: 1. Komme seg ut av vannet; svømme til flåte eller lignende som er realistisk å nå 2.Vær i ro, spar energi Bølger/sjøsprøyt/skum 4 stadier av opphold i kald sjø 1. Kuldesjokk 2.Redusert svømmevne 3. Nedkjøling 4.Redningsdøden Individuelt vise at de er i stand til: Teori og Å ta på redningsdrakt og ta egen sjekk på praktiske at den er korrekt tilpasset og at de kan øvelser. bruke draktens utstyr. Minimum 1 øvelse der deltakerne skal ta på drakten i løpet av 2 minutt. Påkledning og bruk av utstyr i mørke kan være et alternativ til, eller i kombinasjon med å øve i mørket på sjøen. Minimum 3 øvelser med iføring av redningsdrakt (i løpet av GSK) med egenog kameratkontroll Kunne gjengi og forklare de 4 faremomentene. Teori Presisering av innhold til å overleve i kald/grov sjø. Fokus på tiltak dersom man faller over bord, mht kuldesjokk Eksempel på I forbindelse med sjøredningsøvelsene. Klasserom Produsentens manual/anbef alinger 2 min.: LSAkodens krav til redningsdrakt en. HSE-UK, OTO-rapport 95038,1996 Golden&Tipt on; Essentials of Sea Survival. OilComp rapport Overlevelse i grov sjø, ikke offentlig, Norsk olje og gass.

12 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Overlevelse i grov sjø forts 6.3 Entre sjøen fra høyde Gjennomgå ulike muligheter som finnes for å ta seg ned til sjøoverflaten. Rett teknikk å bruke ved å hoppe fra større høyder. 6.4 Beherske ulike teknikker for å øke muligheten for overlevelse i sjø/vann iført redningsdrakt Innhold utførelse Eksempel på Kroppskontroll i sjø med redningsdrakt. Redningsdraktens funksjoner Individuelt vise at de kan bruke rett teknikk ved hoppe i sjøen fra maks 2 meter, minimum 1 meter. Vise at de kan stå i vannet, komme seg fra mageleie og ryggleie til stående posisjon. Vise at de kan forflytte seg individuelt min 10 meter, samt endre retning. Vise at de kan bruke redningsdraktens funksjoner: - ta på og av kameratline -blåse opp flytekrave (demonstrasjon) - ta av og på hansker - med og uten spruttrekk øvelser. øvelser. (Scenarioet er kald og grov sjø) Individuelt og kollektiv. Eksempel på Sjø / basseng Sjø / basseng Vind & vannsprut (HH jobber med kraver/ventile r slik at vi kan trene med dette og rengjøre utstyret) Oil Comp; erfaringer fra Esbjerg og Vestfjorden Gjennomgang av ne/teknikken for å øke muligheten for overlevelse i grov sjø. Overlevelsesposisjoner/ formasjoner i grov sjø. Anbefalte formasjoner: 1) lenke (ligge på rekke opp mot vinden og med kameratline på og 2) slange(ro-ro) OilComp, 04-03, s.36 om spruttrekk, s.41 om behov for trening

13 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Overlevelse i grov sjø forts Innhold utførelse Eksempel på Eksempel på 6.5 Klargjøre for helikopter-redning, (pick-up) Styreline Redningsseler, enkel og dobbel. Vertikal og horisontal løfteposisjon. Festing av redningssele Redning fra sjø og flåte Vise at de kan tre redningsselen korrekt på seg. Teori og praktisk øvelser Ikke krav om heisanlegg Definisjon av realistiske forhold Bølger: Det stilles krav om ca 0,5 m bølgehøyde i basseng. Vind: 10 m/s< Vanntemperatur: Ikke krav. Vannsprut: Overrisling eller slange med spredring eller lignende

14 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Brannvern teori 7.1 Forklare hvilke forgiftningsfarer/ faremomenter som kan oppstå ved brann innendørs Innhold utførelse Eksempel på Forgiftningsfare Branngasser Ufullstendig forbrenning Gruppearb eid Eksempel på Gjengi hvilke forgiftningsfarer som kan oppstå ved Inhalering av hydrokarbon-gass 7.2 Forklare forskjellen mellom ufullstendig og Fullstendig åndedrettsbeskyttelse. Forklare bruksområden til ulik åndedrettsbeskyttelse 7.3 Gjøre rede for prioritering av tiltak ved brannoppdagelse 7.4 Gi eksempler på hvordan den enkeltes atferd har betydning for brannsikkerheten om bord. Farer Narkotisk effekt Muligheter for beskyttelse Åndedrettsbeskyttelse: pressluftapparater lukket kretsløp apparat-friskluftsmasker- fluktmaske Varsle Sikre Redde Slukke mindre branntilløp Prioritering av tiltak ved brannoppdagelse Ansvar og plikter Forklare viktigheten av årvåkenhet - vise ansvar -aksjonere - varsle om brannfarlige forhold, følge regler og instrukser. Inkluderes i praktiske øvelser på brannfelt Teori/prak tiske øvelser Inkluderes i de praktiske øvelsene Klasserom Brannfelt

15 NORSK OLJE OG GASS: FAGPLAN GRUNNLEGGENDE SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSKURS REPETISJON (GSK) Gjeldende fra dato: Side: Brannvern øvelser 7.5 Slukke mindre branner på en sikker og kontrollert måte ved hjelp av korrekt slukketeknikk 7.6 Forstå de ulike slukkemidlenes bruksområder og slukkeeffekter. Riktig bruk av håndslukkingsapparater Slukke et mindre branntilløp på en sikker og kontrollert måte Riktig bruksteknikk Apparatenes kapasitet, muligheter og begrensninger Skal korrekt kunne slukke branntilløp i brennbar veske ved bruk av Pulver CO2 Brannfelt, container, øvingsområ de. 7.7 Forstå at ulike type branner krever ulike typer slukkemidler, slukker og påføringsteknikker. Bruk av brannteppe Brann i smultgryte Demonstrasjon Elbrann Pulverapparat mot fiberbrann. Husbrannslange mot fiberbrann Skumapparat mot væskebrann 7.8 Gjennomføre kontrollert evakuering i omgivelser med dårlig sikt. Forklare grunnen til at man bør gjøre seg kjent med nødutganger, og rømningsveier på forhånd. Skal kunne evakuere på en sikker og kontrollert måte. Gjennomføre kontrollert evakuering i omgivelser med dårlig sikt over en distanse på min 20 meter med div. hindringer, dører etc. øvelser med flukthette, med blendet glass eller mørklagte omgivelser. 1 øvelse med bruk av CO2 slokker pr. elev.