Finanskrisen hvordan kunne det skje?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finanskrisen hvordan kunne det skje?"

Transkript

1 Steinar Holden Finanskrisen hvordan kunne det skje? Finanskrisen skyldes et samspill av flere faktorer. Finansmarkedene har vært preget av kraftig vekst, rask innovasjon og et sterkt ønske om profitt. En har tatt betydelig risiko, samtidig som man har undervurdert hvor stor risikoen egentlig var. Den makroøkonomiske utviklingen, med god vekst og lave renter, har også bidratt til kraftig økning i opplåning og boligpriser i mange land. Samtidig har tilsyn og regulering av finansmarkedene vært mangelfulle. Verdensøkonomien er nå kommet i den kraftigste nedgangskonjunkturen siden andre verdenskrig. Mens IMF så sent som i oktober i fjor anslo at produksjon i verden under ett ville vokse med 3 prosent i 2009, var dette anslaget i april 2009 redusert til en nedgang på over 1 prosent. For industrilandene forventet man en nedgang på nesten 4 prosent. Den økonomiske krisen gir seg også utslag i aksjemarkedene. Fra juli 2007 til november 2008 falt verdiene på aksjemarkedene over hele verden med omtrent mrd dollar (Blanchard 2008), eller grovt regnet rundt 100 ganger BNP for Fastlands-Norge. Fallet i aksjekursene er dramatisk, ikke minst sammenliknet med tapene på amerikanske subprime boliglån, som utløste det hele. I oktober 2007 ble disse anslått til 250 mrd dollar mye penger, men bare en hundredel av fallet i aksjekursene. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne bildet endres så raskt, og hvorfor greide ikke finansmarkedene, ansvarlige myndigheter eller ledende økonomer å forutse det? Disse spørsmålene er tema for denne artikkelen. Artikkelen vil fokusere på tre forhold: - makroøkonomisk politikk og utvikling - endringer og atferd i finansmarkedene - tilsyn og regulering av finansmarkedene I debatten om finanskrisen har jakten på syndebukker foregått innenfor disse områdene. Noen fremstillinger har lagt hovedansvaret på makroøkonomisk politikk (f.eks. Cooper 2008), eller på økonomisk politikk og offentlig regulering (Gustavson og Vinje 2009). Andre fordeler skylden på alle tre (Skogstad Aamo 2009, Larsen og Mjølhus 2009). I den offentlige debatten har det vært mange kritiske røster mot all økonomisk profesjon, eller i hvert fall mot mainstream økonomer. Makroøkonomisk politikk og utvikling Noen observatører har, som nevnt, lagt stor vekt på sentralbankenes ansvar for krisen. De senere år har det vært god vekst i verdensøkonomien. Likevel har sent- Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 126 Søkelys på arbeidslivet ralbankene gjennomgående holdt renten nede. Dels henger dette sammen at hovedmålet for pengepolitikken har vært lav inflasjon. Globalisering, økende konkurranse og økt import fra lavkostland som Kina har bidratt til å holde prisveksten nede, til tross for den gode økonomiske veksten. Kombinasjonen av god økonomisk vekst og lave renter har bidratt til en sterk økning i låneopptak og en sterk økning i boligprisene. Når den økonomiske veksten er god, og arbeidsledigheten lav, er det mange som ønsker å kjøpe ny eller større bolig. Med lav rente er dette mulig, og dermed har boligetterspørselen økt kraftig. I USA, Storbritannia og Danmark ble boligprisene mer enn tredoblet fra 1999 til Et annet poeng er at pengepolitikken i noen land har vært asymmetrisk. Særlig i USA har sentralbanken, Federal Reserve, senket renten raskt når økonomien er blitt svekket, men banken har ikke vært like rask til å heve renten når økonomien har vokst kraftig. I finansmarkedene i USA ble det derfor en utbredt oppfatning at hvis problemer oppstod, så ville sentralbanken redde dem ved å senke renten kraftig. Dette ble omtalt som the Greenspan put. 1 I ettertid er det klart at lave renter i en situasjon med god økonomisk vekst har bidratt til den store opplåningen og de skyhøye boligprisene, og dermed også til finanskrisen. Imidlertid kan en ikke bare gi sentralbankene ansvaret for lave renter. Også det lange rentenivået har vært lavt, noe som henger sammen med svært høy sparing i en rekke land. Kina, Japan og Tyskland, i tillegg til at en del oljeproduserende land, inklusiv Norge, har hatt store overskudd på handelsbalansen over flere år. Den høye sparingen i disse landene har bidratt til at andre land som USA, Storbritannia, Spania og Australia har kunnet låne store beløp i utlandet, uten at dette har drevet opp renten. Ironisk nok henger den høye sparingen i noen asiatiske land i noen grad sammen med Asia-krisen for drøyt ti år siden. Da var svake statsfinanser og lån i utlandet viktige faktorer bak problemene i noen av landene. For å unngå slike problemer i fremtiden økte noen av landene sin sparing. Den lave renten gjorde at det ble vanskelig å få god avkastning i finansmarkedene gjennom tradisjonell virksomhet. I finansmarkedene var det derfor jakt på nye måter å få høyere avkastning på, noe som ble omtalt som search for yield. Endringer og atferd i finansmarkedene De siste tretti årene har det skjedd dramatiske endringer i finansmarkedene verden over. Det er blitt mye lettere å få lån, og utlånsveksten har vært meget kraftig. Personer og bedrifter kan også investere i mye bredere spekter av verdiobjekter enn tidligere. Dette innebærer store fordeler. For det ene har det blitt mulig å finansiere mange investeringer som tidligere ikke kunne finansieres. For det andre er det blitt mulig å spre risiko i mye større grad enn før. Spredning av risiko er gunstig, for når tap fordeles på flere, blir belastningen på hver enkelt mindre. Dermed er det mulig å finansiere lønnsomme investeringer selv om de er meget risikable.

3 Finanskrisen hvordan kunne det skje? 127 Endringene i finansmarkedene har skjedd på flere plan. Det har vært institusjonelle endringer, blant annet ved at noen typer finansforetak som hegdefond og private equity funds har spilt en mye større rolle. Deregulering har fjernet mange lovfestede skiller, slik at det er blitt konkurranse mellom ulike typer finansforetak på nye måter. Det har skjedd omfattende teknologiske endringer. Tilgangen på informasjon, kommunikasjon og datakraft har økt dramatisk. Det har også skjedd en meget rask finansiell innovasjon, der en har utviklet stadig nye finansielle produkter. Endelig har kapitalmarkedene over hele verden blitt vevet sammen gjennom lån og investeringer. Endringene i finansmarkedene har blitt drevet fram av finansforetakene, men i all hovedsak har det også skjedd med myndighetenes velsignelse. En konsekvens har imidlertid vært et uoversiktlig finansielt system. Ikke minst viser det seg at noen av de nye finansielle produktene, delvis konstruert med sikte på å redusere eller spre risiko, i realiteten har vært mye mer risikable enn man trodde. En type finansiell innovasjon som har vært særlig viktig i forbindelse med finanskrisen, er verdipapiriseringen (securitisation) (se Mizen 2008). Dette innebærer at mange boliglån slås sammen til obligasjoner, såkalte asset based securities, ABS. ABS-ene er igjen slått sammen i collateralized debt obligations CDO, der kjøperen av en obligasjon mottar renter og avdrag på de boliglån som obligasjonen bygger på. 2 Obligasjonene ble inndelt i transjer med ulik risiko. Ved tap på boliglånene ville de mest risikable transjene bli belastet først, mens de sikreste transjene bare ble rammet dersom tapene blir mye mer omfattende. Formålet med verdipapiriseringen var først og fremst å kunne selge obligasjonene til andre finansforetak, gjerne i andre land. For å oppnå dette var man avhengig av at en stor del av obligasjonene ble ratet som sikre av kredittvurderingsselskapene, det vil si at de fikk ratingen AAA. I mange tilfeller var kredittvurderingsselskapene rådgivere under konstruksjonen av obligasjonene, slik at en sikret seg at obligasjonene akkurat tilfredsstilte minstekravet til å få den sikreste ratingen. I ettertid ser vi at risikoen ved obligasjonene ble kraftig undervurdert. Risikoen ble beregnet ved statistiske modeller med utgangspunkt i historiske tall for manglende betaling av boliglån. En la også vekt på at risikoen kunne reduseres ved å ha boliglån fra ulike deler av USA, for i de tilfeller der boligprisene har falt, har dette bare vært i avgrensede geografiske områder. En tenkte dermed at hvis låntakere for eksempel i Texas ikke kunne betale på grunn av fall i boligprisene der, ville ikke det samme skje i andre deler av USA. Det var imidlertid flere forhold en ikke tok hensyn til. Et forhold var at en stadig større del av boliglånene ble gitt til personer med svært dårlig kredittverdighet ( subprime-markedet ), ofte omtalt som NINJA-lån (No Income, No Jobs or Assets). Det var gjerne frittstående agenter med provisjonsbetaling som sto for selve utlånene, og de var ikke nøye med å sjekke kredittverdigheten til låntakerne. En annen kilde til økt usikkerhet var at boligprisene denne gang steg mye kraftigere enn i tidligere perioder, slik at risikoen for et stort fall på nasjonalt nivå følgelig ble mye større.

4 128 Søkelys på arbeidslivet Hvorfor ble usikkerheten undervurdert? Det er naturlig å se på forhistorien når en skal vurdere hva som kan skje, og denne gang gikk det helt annerledes enn før. Men denne forklaringen er ikke tilfredsstillende. Også etter andre verdenskrig har det vært mange finansielle kriser i enkeltland eller regioner, og aktørene burde tatt hensyn til risikoen for at dette kunne skje igjen. En annen forklaring ligger i aktørenes incentiver. Bankenes gode muligheter til å finansiere boliglånene gjennom å selge boliglånsobligasjoner gjorde at de ble stadig ivrigere etter å låne ut mer penger. Ledelsen og mange av de ansatte hadde avlønninger som ble knyttet opp mot den løpende inntjeningen, og de tjente dermed også på utviklingen. Kredittvurderingsselsskapene, særlig de tre store Standard & Poor, Moody s og Fitch, har også et stort ansvar for undervurderingen av risikoen. Virksomheten var meget lønnsom for kredittvurderingsselskapene, og det kan åpenbart ha bidratt til å svekke selskapenes vurderingsevne. Kjøpere av obligasjonene kunne også forsikre seg mot tap på obligasjonene gjennom kjøp av kredittforsikring Credit default swaps, CDS. Mot betaling av en fast forsikringspremie ville en da få utbetalt et større beløp dersom betalingen fra obligasjonene ble misligholdt. Omfanget av kredittforsikring vokste enormt, og anslag for 2007 lå fra til mrd dollar (Brunnermeier 2009). Denne forsikringen var imidlertid ikke så trygg som en kunne håpet, blant annet fordi selgerne av CDS-ene ikke satte av tilstrekkelige beløp i reserver. På slutten av 2006 hadde selskaper som konsentrerte seg om forsikring av en type obligasjoner, for eksempel kommuneobligasjoner, såkalte monoline insurers, bare kapital tilsvarende 34 mrd dollar, mot et forsikringsbeløp på mer enn mrd dollar (Blanchard 2008). I utgangspunktet er verdipapirisering en god idé. Som nevnt bidrar det til at risikoen blir spredd på flere investorer, slik at det mulige tapet på hver enkelt blir mindre. Dermed blir risikoen for den enkelte investor mindre, og en kan kreve mindre kompensasjon i form av høyere renter. Verdipapiriseringen førte imidlertid til stor tilgang på billig kreditt. Dette bidro til at utlånene økte, og den økende boligetterspørselen bidro til den kraftige veksten i boligprisene. De gode mulighetene for å selge boliglånene videre til andre bidro også til at aktsomheten i utlånsvirksomheten ble redusert, som beskrevet over. Indirekte bidro dermed verdipapiriseringen til økt risiko. Et annet problem var at hele systemet ble meget komplisert og uoversiktlig. Transjer av ulike CDO-obligasjoner ble satt sammen til nye CDO-obligasjoner, såkalte CDO 2. Selskaper som solgte kredittforsikring drev ofte utstrakt videreforsikring, uten at det fantes en samlet oversikt over slike salg. Disse forholdene gjorde det svært vanskelig å beregne risikoen for tap ved de ulike obligasjonene, samt vite hvilke finansinstitusjoner som ville være utsatt, når tapene på boliglånene begynte å komme. Undervurderingen av risiko ville ikke vært så alvorlig hvis det ikke hadde vært for et annet forhold, nemlig den lave egenkapitalandelen hos mange av finansforetakene. Gjennom mange år hadde banker og andre finansforetaks utlån vokst kraftig, men egenkapitalen hadde ikke vokst like mye. En viktig årsak til dette var

5 Finanskrisen hvordan kunne det skje? 129 finansforetakenes ønske om størst mulig lønnsomhet målt som avkastning på egenkapitalen. Grovt sett avhenger jo finansforetakenes overskudd av størrelsen på balansen eller utlånene, mens størrelsen på egenkapitalen bestemmer hvor mye overskuddet skal deles på. Dersom en greier å oppnå samme overskudd med halvparten så stor egenkapital, betyr det at lønnsomheten per krone egenkapital blir dobbelt så stor. Reguleringen av finansmarkedene setter naturligvis grenser for hvor lav egenkapitalen kan være for ulike typer finansforetak. Imidlertid finnes det ulike måter å omgå slike reguleringer på, og mange finansforetak var flinke til å benytte seg av slike. For eksempel kan en bank opprette datterselskaper som ikke er omfattet av kapitalkravene, og så overføre mye av utlånene til datterselskapet. Hvis datterselskapet er reelt selvstendig, behøver ikke dette være en omgåelse fordi banken da ikke har risiko knyttet til utlånene i datterselskapet. Men i mange tilfeller sto banken likevel som en garantist for datterselskapet, og banken ville dermed få mer risiko enn det som var hensikten med reguleringen. Den lave egenkapitalandelen ville heller ikke vært så alvorlig hvis det ikke hadde vært for et annet forhold, nemlig det store omfanget av kortsiktig gjeld. Utviklingen på finansmarkedene hadde over tid ført til at det ble svært lett for finansforetak på et hvilket som helst tidspunkt å låne store beløp. Ofte var det både lettere og billigere å låne for relativt korte tidsrom, som noen måneder eller et år. Mange finansforetak var derfor avhengige av å stadig låne store nye beløp for å kunne betale de lånene som hele tiden forfalt. Et annet problem er at reguleringen har virket medsyklisk. I gode tider stiger prisene på verdipapirene, og bankenes egenkapital vokser. Dermed kan de låne ut mer penger, noe som forsterker oppgangen. I dårlige tider faller verdipapirprisene, og bankenes egenkapital synker. Da blir bankene nødt til å stramme inn på utlånene, noe som forsterker nedgangen. Tilsyn og regulering av finansmarkedene Som drøftet over, har det skjedd store endringer i finansmarkedene de siste tiårene. Tilsynet og reguleringen av disse markedene har imidlertid i mange tilfeller ikke helt kunnet henge med. I USA er tilsynsmyndigheten oppsplittet på flere institusjoner. Det er to føderale banktilsyn, og delstatene har i stor grad ansvaret for forsikring og en rekke mindre banker. Finansdepartementet har ikke samordningsmyndighet for helheten. Tidligere, da banker bare drev bank og forsikringsselskaper bare drev forsikring, var oppsplittingen et mindre problem. Enda viktigere er at store deler av finansmarkedene ikke har vært underlagt kapitalkrav og tilsyn. I USA er banktilsyn og kapitalkrav knyttet til vanlige banker, det vil si slike som tar imot vanlige bankinnskudd. Investeringsbankene gjorde ikke dette, og en anså derfor at det ikke var nødvendig å stille offentlige krav om kapitalbeholdning og tilsyn til disse. Ettertiden har imidlertid vist at disse bankene var så viktige for hele det finansielle systemet at tilsyn var nødvendig.

6 130 Søkelys på arbeidslivet Et annet problem er at reguleringen har virket medsyklisk. I gode tider stiger prisene på verdipapirene, og bankenes egenkapital vokser. Dermed kan de låne ut mer penger, noe som forsterker oppgangen. I dårlige tider faller verdigpapirprisene, og bankenes egenkapital synker. Da blir bankene nødt til å stramme inn på utlånene, noe som forsterker nedgangen. Utviklingen i finanskrisen Krisen ble utløst av tap på boliglån i USA. Boligprisene i USA startet å falle på begynnelsen av 2007, og tapene på misligholdte boliglån økte. I oktober 2007 anslo IMF som nevnt at tapene på subprimelån råtne, amerikanske boliglån ville bli 250 mrd dollar, omtrent tilsvarende BNP for Fastlands-Norge. Selv om dette er et stort beløp, regnet en ikke med at det ville bli et alvorlig problem. Boliglånsobligasjonene var kjøpt av banker og finansinstitusjoner over hele verden, og tapene ville bli spredt. Imidlertid viste det seg at det finansielle systemet var mye mer sårbart enn det en hadde trodd. Sårbarheten skyldes særlig tre forhold: lav egenkapitalandel, avhengighet av kortsiktig finansiering og manglende oversikt over risiko. I mai og juni 2007 begynte kredittvurderingsselskapene å nedgradere boliglånsobligasjoner. I markedet innså en dermed at mange finansforetak som hadde investert i boliglånsobligasjoner, kunne tape betydelige beløp. Den lave egenkapitalandelen innebar jo at risikoen for at tap skulle føre til konkurs, absolutt var til stede. For å unngå å tape selv ble andre finansforetak svært forsiktige med å låne penger til foretak med problemer. I juli 2007 måtte en tysk bank, IKB, reddes fra problemer med kortsiktig finansiering. Siden det var vanskelig å ha oversikt over hvilke finansforetak som kunne bli rammet av tapene, ble finansforetakene forsiktigere med å låne ut til hverandre. Utover høsten ble det stadig vanskeligere å låne penger i pengemarkedene, og flere finansforetak fikk store likviditetsproblemer. Finansforetak som ikke får tak i den kortsiktige finansieringen de trenger, blir nødt til å selge verdipapirer i stedet for. Dette ble imidlertid også vanskelig. Mange finansforetak var i liknende situasjon og ønsket å selge liknende verdipapirer. Samtidig innebar den store usikkerheten om mulige tap på verdipapirene at svært få ønsket å kjøpe dem. Resultatet var at kursen (prisen) på verdipapirene falt kraftig, i den grad det var mulig å selge i det hele tatt. Dermed oppsto en tapsspiral for finansforetakene. Når finansforetakene måtte selge verdipapirer, falt prisen på verdipapirene, slik at foretakenes tap økte. Dermed fikk de behov for å selge enda flere papirer. I mars 2008 utløste rykter en dramatisk likviditetssituasjon i den minste amerikanske investeringsbanken, Bear Stearns. Som nevnt over var de fem store investeringsbankene, inklusiv Bear Stearns og Lehman Brothers, ikke omfattet av offentlige kapitalkrav og banktilsyn. Men da problemene oppsto, var det klart at Bear Stearns var svært viktig for stabiliteten i det internasjonale finansmarkedet, og Federal Reserve Bank i New York organiserte en avtale der JPMorgan Chase

7 Finanskrisen hvordan kunne det skje? 131 overtok Bear Stearns. Dermed roet situasjonen seg noe, og utpå våren og forsommeren 2008 var mange sentralbanker også bekymret for økende inflasjon, et klart tegn på at en ikke regnet med en forestående finanskrise og nedgangskonjunktur. I september 2008 kom krisen tilbake sterkere enn før. En annen av investeringsbankene, Lehman Brothers, fikk alvorlige problemer med kortsiktig finansiering, og aksjekursen falt dramatisk. Federal Reserve Bank i New York organiserte et møte med de store bankene, og en håpet at Barclays og Bank of America skulle overta Lehman. Bankene krevde imidlertid offentlig garanti, noe det amerikanske finansdepartementet og sentralbanken ikke ville gi. 15. september erklærte Lehman Brothers seg konkurs. Dette fikk dramatiske følger i finansmarkedene. Mange pengemarkedsfond tapte betydelige beløp, prisen på kredittforsikring føk i været, og kursen på private obligasjoner falt kraftig. Sentralbanker over hele verden måtte trå til med likviditetstilførsel, rentekutt og ulike hjelpetiltak. De akutte likviditetsproblemene ble i stor grad motvirket, men det kunne ikke forhindre at finanskrisen utviklet seg videre med stadig økende tap og nye problemer i de påfølgende månedene. Realøkonomien rammes Problemene i finansmarkedene fikk gradvis større betydning for realøkonomien. Dette skjedde gjennom flere kanaler. Bedrifter fikk vanskeligheter med å finansiere drift og investeringer og måtte følgelig redusere aktiviteten. Husholdninger hadde problemer med å finansiere boligkjøp. Importører og eksportører fikk problemer med å finansiere handel, varekreditter ble vanskelige, slik at mye utenrikshandel ble stoppet. Forventninger om en kraftig nedgang i økonomien førte til at mange bedrifter og husholdninger valgte å utsette investeringer og forbruk. Særlig rammer dette varer som en ikke behøver å kjøpe hvert år, som biler, traktorer, maskiner, eller bygging av boliger og fabrikker. Dermed ser vi at land med stor industri, som Japan, Sør-Korea, Tyskland og Sverige, er blitt kraftig rammet. Offentlig politikk En fordel ved at krisen kom så raskt og brutalt, var at offentlige myndigheter over hele verden raskt ble klar over hvor alvorlig situasjonen var. I hovedsak har myndighetene også brukt de viktigste virkemidlene en hadde til rådighet. Sentralbankene har tilført store mengder likviditet til finansmarkedene, først og fremst ved at banker har kunnet låne store beløp i sentralbankene. En har gitt statlige garantier, tilført statlig kapital, og overtatt finansforetak som har gått overende. Sentralbankene har satt ned renten, og i flere land er den nå nær null. I landene med nær null rente har myndighetene tatt i bruk nye virkemidler. Både Federal Reserve og Bank of England har brukt såkalte kvantitative lettelser, det vil si at sentralbanken kjøper statsobligasjoner eller private obligasjoner med sikte på å senke rentenivået også i tilknytning til disse obligasjonene. Dette innebærer lavere renter og bedre lånetilgang for private låntakere, samt lavere langsiktig rentenivå.

8 132 Søkelys på arbeidslivet Finanspolitikken spiller også en viktig rolle i krisen. Myndighetene i mange land har lagt om finanspolitikken i mer ekspansiv retning, gjennom redningstiltak, økte offentlige investeringer og reduserte skatter. Dette har motvirket nedgangen i økonomien. Vel så viktig er nok de automatiske stabilisatorene. Når økonomien svekkes og arbeidsledigheten øker, bærer myndighetene mye av den økonomiske belastningen ved dette i form av reduserte skatteinntekter og økte trygdeutgifter. Ledighetstrygd og andre trygder er forsikring for enkeltindividet, men demper også reduksjonen i privat forbruk, slik at nedgangen i økonomien blir motvirket. Land med stor offentlig sektor, som de nordiske landene, har større automatiske stabilisatorer, og dette innebærer isolert sett at økonomien blir mer stabil. Den kraftige svekkelsen av offentlige budsjetter kan imidlertid bli meget problematisk på lengre sikt. Underskuddene på statsbudsjettet øker kraftig i mange land, og dette vil i løpet av få år kunne gi en stor økning i offentlig gjeld. Dersom dette fører til at en må stramme inn på finanspolitikken før økonomien er kommet ut av lavkonjunkturen, vil det føre til at lavkonjunkturen forsterkes og forlenges. Det er derfor sterk beklagelig at mange land, som USA og Storbritannia, hadde betydelige underskudd på statsbudsjettet før krisen inntraff, og dermed blir særlig utsatt. Hvordan kunne det skje? I et foredrag februar 2009 oppsummerte direktør i Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, med at krisens årsaker var Bad banking, Bad policy og Bad regulation. Det er lett å være enig i dette synet. Lave renter i en situasjon med sterk vekst i økonomien har lagt et viktig grunnlag for sterk vekst i utlån og formuespriser. Tilsyn og regulering av finansmarkedene har vært mangelfulle. I mange tilfeller har en ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om eller forståelse av den næringen som en ble satt til å regulere. En kan imidlertid ikke frikjenne finanssektoren for et stort ansvar for krisen. Et moment er at den mangelfulle reguleringen også henger sammen med utstrakt lobbyvirksomhet fra finansnæringen, som ikke har ønsket streng regulering. Viktigere er at mange finansforetak har drevet en meget risikabel virksomhet, noe som har påført kunder og forretningsforbindelser store tap. En årsak er at man har undervurdert risikoen, både ved de nye finansielle produktene som er blitt utviklet, og risikoen i hele systemet. Dette reiser imidlertid et nytt spørsmål om hvorfor risikoen har vært undervurdert. Her kan en viktig faktor være incentivstrukturen i finanssektoren. Det har vært mulig å tjene svært mye penger i finansmarkedene. Avlønningssystemene har vært asymmetriske, med mulighet for god bonus dersom en investering har gått fint, men ikke tilsvarende fare for tap dersom investeringen har vært mislykket (Rajan 2005). Dette har ført til sterk vilje til å ta risiko. Også for økonomifaget kan det være grunn til selvransakelse. Våre representanter har i hovedsak støttet opp under den utviklingen som har skjedd i finanssektoren. Toneangivende økonomer har vært skeptiske til for mye regulering av finanssektoren, og en har lagt vekt på fordelene ved de nye finansielle produkte-

9 Finanskrisen hvordan kunne det skje? 133 ne. Men som påpekt av Dani Rodrik (2009), skyldes dette ikke at økonomisk teori ikke kan forklare svakheter i det finansielle systemet. Tvert om finnes det mye økonomisk teori om ustabilitet i finansielle markeder, problemer ved asymmetriske belønningssystemer og andre forhold som har bidratt til at finanskrisen har utviklet seg så dramatisk. Problemet er kanskje heller at økonomer som har gitt råd og tatt beslutninger på dette feltet, ikke har tatt nok hensyn til disse teoriene, men i større grad har lagt vekt på enklere teorier om markeders effektivitet. Noter 1. En put opsjon er en finansiell kontrakt som gir eieren av opsjonen rett til å selge f.eks. en aksje til en bestemt pris. En put gir dermed en sikkerhet mot at det går veldig galt, for hvis aksjen faller kraftig i verdi, kan en aksjeeier med en put selge til den fastsatte opsjonsprisen og dermed begrense tapet. 2. Verdipapiriseringen har også vært omfattende i Norge og en del andre land, men i mer kontrollerte former. Beskrivelsen av dette er først og fremst knyttet til USA. Referanser Blanchard, O. (2008), The Crisis: Basic Mechanisms, and Appropriate Policies. MIT Working Paper Cooper, G. (2008), The origin of financial crises. New York: Vintage Books Brunnermeier, M. (2009), Deciphering the Liquidity and Credit Crunch Journal of Economic Perspectives, 23(1): Gustavson, M. og V. Vinje (2009), Finanskrisen: Markedssvikt eller styringssvikt? Civita-rapport. Mizen, P. (2008), The Credit Crunch of : A Discussion of the Background, Market Reactions, and Policy Response. Federal Reserve Bank of St. Louis Review, september/oktober Larsen, E.R. og J. Mjølhus (2009), Finanskrise. Lånefest, boligboble og dagen derpå. Oslo: Gyldendal. Rajan, R.G. (2005), Has Financial Development Made the World Riskier? Mimeo, IMF. Rodrik, D. (2009), Økonomene har skylden. Kommentar i Aftenposten, 20. mars Skogstad Aamo, B. (2009), Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Foredrag på Samfunnsøkonomenes Valutaseminar, Lysebu 4. februar.

Finanskrisen årsaker og mekanismer *

Finanskrisen årsaker og mekanismer * TEMA FINANSKRISEN STEINAR HOLDEN 1 Økonomisk institutt, UiO Finanskrisen årsaker og mekanismer * Finanskrisen skyldes et samspill av ulike faktorer. Lave renter, høy økonomisk vekst og ubalanser i verdenshandelen

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMEN TEMA: FINANSKRISEN

SAMFUNNSØKONOMEN TEMA: FINANSKRISEN SAMFUNNSØKONOMEN NR. 4, 2009 63. årgang NR. 4 2009 63. årgang SAMFUNNSØKONOMEN TEMA: FINANSKRISEN Holden: ÅRSAKER OG MEKANISMER Bjerkan: MYNDIGHETENES HÅNDTERING Eika og Prestmo: EFFEKTER AV KRISETILTAK

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering

Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering Hva sviktet? Lærdommer for politikk og regulering Karen Helene Ulltveit-Moe Professor, UiO Partnerforums vårkonferanse 2009 Vi kan ikke legge skylden på finanskrisen alene på Finansnæringen Sentralbankene

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011 Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011 Innledning det på side 5: I Kredittilsynets rapport Tilstanden i finansmarkedet 2008

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Februar 2016 Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/08

Finansiell stabilitet 2/08 Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer