ÅRSBERETNING OG REGNSKAP NORGES FOTBALLFORBUND 2006

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP NORGES FOTBALLFORBUND 2006

2 NFFS VISJON Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. Visjonen innebærer at vår idrett skal være åpen og inkluderende, og at alle skal ha et tilbud som er tilpasset eget ferdighetsnivå, egne ambisjoner og egne behov. Ingen skal stenges ute, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, alder, seksuell orientering, eller av andre grunner. 4

3 NFFS HOVEDMÅL NFF skal ha et tilbud til alle som ønsker å spille fotball, og fotballaktivitetene skal skape trivsel og gi den enkelte utviklingsmuligheter. Toppfotballen skal utvikles slik at det oppnås resultater på internasjonalt nivå. 5

4 INNHOLDFORTEGNELSE PRESENTASJON AV NFFS KJERNEOMRÅDER Fair Play en grunnverdi i fotballen 8 Gode resultater for landslagene 12 Ny tilskuerrekord i toppfotballen 13 Norgesmesterskapets unike posisjon 14 Viktig utviklingsarena 15 Kunstgressanlegg øker aktiviteten 16 Ny rekord i antall lag 17 Over 600 klubbesøk 18 Trenerutdanningens sterke posisjon 19 Lederutvikling viktig for aktivitet 20 Spillerutvikling på dagsorden 21 Internasjonalt nivå på dommerne 22 Internasjonale prosjekter 23 Fotball for alle 24 HISTORISKE HØYDEPUNKTER 26 FOTBALLPRESIDENTENS KOMMENTAR 28 VIKTIGE HENDELSER 29 NØKKELTALL 29 FORBUNDSSTYRETS BERETNING 30 Forståelse mellom bredde og topp 30 Fotballen større enn noen gang 30 Anlegg for breddefotballen 31 Fair Play 31 Landslagene 31 Rosenborg tilbake på tronen 32 Kolbotn seriemester igjen 33 Klubbutvikling i Toppserien 33 Norgesmesterskapet 33 Europacupene 33 Klubblisens og lokalt utviklede spillere 33 Royal League divisjon, menn, og 1. divisjon, kvinner 34 Myndigheter og rammebetingelser 34 Internasjonalt arbeid - UEFA og FIFA 35 Internasjonalt bistandssamarbeid 35 Kretsutvikling 35 Interesseorganisasjoner 36 Prinsipper for ny medieavtale 36 Kommunikasjon og omdømme 37 ØKONOMI 37 NFFs resultat og økonomiske stilling 37 Avvik i forhold til budsjett Større omsetningstall (volumøkninger) 38 6

5 Større omsetningstall (volumøkninger) 38 Avvik på inntektssiden 38 Avvik på kostnadssiden 39 Kretsapparat, klubber og regioner 39 Breddeaktiviteter 39 Seriespill og NM 40 Landslagsaktivitetene 40 Landslagsspillere 40 Anlegg 41 NFFs samarbeidspartnere 41 Skrapelotteriet 41 AS Ullevaal Stadion, Ullvaal Stadion Idrett AS og UBC 41 Overslag over totaltall for norsk toppfotball 43 Norges Idrettsforbund 43 Miljømessig forhold 43 Likestilling 43 Betingede og latente forpliktelser 43 Rettvisende oversikt 43 Konsernets likviditet 43 Konsernets resultat og egenkapital 43 Forbundstyrets forslag til disponering av årets overskudd 44 REGNSKAP 46 Resultatregnskap 46 Resultatregnskap konsern 48 Balanse 50 Kontantstrømoppstilling 52 Aktivitetsregnskap 53 Oppsummering overføringer 53 NOTER TIL REGNSKAPET 54 REVISJONSBERETNING 94 KONTROLLKOMITEENS BERETNING 95 KOMMENTAR TIL BUDSJETT GENERALSEKRETÆRENS KOMMENTAR 98 ADMINISTRASJON I FORBUND OG KRETS 101 ORGANISASJONSKART 102 TINGVALGTE KOMITEER OG UTVALG 103 Kontrollkomiteen 103 Lovkomiteen 103 Doms- og sanksjonsutvalget 103 Ankeutvalget 103 Klubblisensnemda 103 Klagenemd for klubblisens 104 Valgkomiteen 104 ØVRIGE KOMITEER OG UTVALG 105 Breddekomiteen 105 Lederutvalget, bredde 106 Anleggsutvalget, bredde 106 Dommerutvalget, bredde 107 Trenerutvalget, bredde 107 Ungdomsutvalget 107 Inkluderingsutvalget 108 Toppfotballkomiteen 108 Topptrenerkomiteen 109 Toppdommerkomiteen 109 Internasjonal komitè 109 Disiplinærutvalget 109 REPRESENTASJON NFFS PARTNERE 112 LANDSLAGENE 114 LANDSLAGENES STØTTEAPPARAT 116 SPORTSLIGE RESULTATER 118 A-LANDSKAMPER, MENN A-LANDSKAMPER, KVINNER SPILLERSTATISTIKK 122 TIPPELIGAEN TOPPSERIEN TABELLER OG RESULTATER 144 NORGESMESTERSKAPET NM menn 150 NM kvinner 152 NM junior 154 NORSKE LAG I EUROPACUPENE 156 ROYAL LEAGUE 158 DOMMEROPPDRAG, INTERNASJONALE KAMPER STATISTIKK NFFS ORGANISASJON 162 7

6 8

7 NFF OG NORSK TIPPING MED OMFATTENDE FAIR PLAY-SAMARBEID FOTBALLEN SKAL VÆRE INKLUDERENDE PÅ OG UTENFOR BANEN Fotballpresident Sondre Kåfjord er glad for at Norsk Tipping har engasjert seg tungt i arbeidet med Fair Play i norsk fotball. Arbeidet har gitt synlige resultater, og i en av Norges største breddeklubber Skedsmo Fotballklubb er Fair Play grunnverdi nummer én. Norges Fotballforbund og Norsk Tipping inngikk i forkant av sesongen 2006 et omfattende samarbeid om Fair Play. Det betyr at Norges Fotballforbund og Norsk Tipping i tett samarbeid med kretser og klubber, jobber aktivt mot enhver form mobbing, vold og rasisme i fotballen, samt et sterkt fokus på at alle aktører i fotballen skal opptre fair mot hverandre. Rent konkret har dette gitt seg utslag i utarbeidelse av foreldrevettregler, holdningskontrakter for barn og ungdom, og en obligatorisk Fair Play-hilsen mellom spillerne både i forkant og etterkant av kampene. Sondre Kåfjord er ikke i tvil om at satsingen har gitt gode resultater, og mener fortsatt sterkt fokus på Fair Play for sesongen 2007 vil forsterke fotballens viktige miljøskapende rolle i lokalsamfunnene ytterligere. - I kraft av vår størrelse gjenspeiler vi samfunnet på godt og vondt, men ved at vi alle jobber aktivt for at fotballen skal være en inkluderende og god arena for alle, uavhengig av etnisk tilhørighet, religion eller seksuell orientering, så skal vi bidra til at samfunnets problemer på disse områdene minimaliseres, sier fotballpresident Sondre Kåfjord som roser samarbeidet med Norsk Tipping. 9

8 En viktig forutsetning for at fotballen skal lykkes, er at grunnverdiene som Fair Play representerer blir godt forankret i arbeidet som gjøres i klubbene. En av Norges største breddeklubber, Skedsmo Fotballklubb, har aktive fotballspillere, 110 lag som spiller kamper, og rundt 300 ledere og trenere rundt de ulike lagene. Klubben ble kåret til Årets Fair Playklubb i Akershus Fotballkrets i 2006 og det kommer ikke av seg selv. - Vi har tidligere vært involvert i episoder som ikke var spesielt bra, og derfor har vi valgt å sette et ekstra sterkt fokus på Fair Play. Vi har alltid innlegg om Fair Play når vi har presentasjoner for våre trenere de som skal sette retningslinjene om Fair Play ut i livet. Det går på hvordan vi behandler både med- og motspillere og dommere. Vi skal være en Fair Play-klubb, og vi ønsker at alle skal oppfatte oss som det, sier daglig og sportslig leder Jørn Ove Lunder i Skedsmo Fotballklubb, og forteller stolt at klubben har fl est deltakere på trenerkurs i sin krets. Dommerrekrutterning har også et sterkt fokus, og med dommerne som en integrert del av miljøet, har det også positive konsekvenser for spillernes respekt for kamplederen, ifølge Lunder. Klubben har også tilbud til fysisk og psykisk utviklingshemmede spillere, og klubben har arrangert Fargerik Fotball tre år på rad. I tillegg samarbeider klubben tett med kommunen for å inkludere fl yktninger, innvandrere og tilfl yttere i nærmiljøet. Koser seg på turnering: Jentene i Skedsmo Fotballklubb er like opptatt av å vinne som alle andre og de lærer at kampen skal vinnes på en fair måte. Foto: Arkiv. - Vi har ansvaret for aktive fotballspillere, og det er et stort ansvar. Alle kan ikke bli toppspillere, og det viktigste for oss er å sørge for å gi dem et sportslig og sosialt godt tilbud. Den største utfordringen er å beholde ungdommen lengst mulig i fotballen, og det viktigste vi kan gjøre i den sammenheng er å skape et miljø hvor alle trives. For å få til det, må vi ha noen grunnverdier som alle må følge, sier Lunder. 10

9 Han er ikke i tvil om at fotballens samarbeid med Norsk Tipping er et viktig verktøy for at fotballen skal nå sine mål, både sportslig og som en viktig samfunnsaktør i å skape gode fritidsarenaer for barn og unge. - Dersom du setter sterkt fokus på noe du mener noe med, så kan du oppnå mye, mener Lunder. Og den daglige lederen høyner ambisjonsnivået i forhold til Fair Play for sesongen Stikkordet er holdningskontrakter for ungdom. - Det virker mer forpliktende og bidrar til en sterkere bevisstgjøring. Men det skal gjøres på en skikkelig måte, og spillerne skal inkluderes i prosessen. Jeg aksepterer ikke at spillere skriver under uten å mene noe med det. Våre ungdommer må få et eierforhold til Fair Play og en følelse av stolthet over å være en del av en klubb som tar alle aspekter vedrørende Fair Play på alvor, sier Lunder. RAMBEKK OG STENSLAND GODE ROLLEMODELLER Også i toppfotballen er det sterkt fokus på Fair Play. Hver sesong kåres den mest fairspillende spiller i Tippeligaen og i Toppserien for kvinner. Det arrangeres også årlig en Fair Play-konkurranse i Tippeligaen, og vinneren kan komme med i trekningen av en plass i UEFA-cupen, dersom norske lag i internasjonale kamper scorer høyt på UEFAs Fair Play-rangering. Lillestrøms Anders Rambekk vant årets pris på herresiden, mens Kolbotns Ingvild Stensland vant prisen på kvinnesiden. Begge fremstår som gode rollemodeller for tusenvis av unge gutter og jenter som spiller fotball i Norge. Rosenborg vant Aktiv Kapitals Fair Play-konkurranse i Tippeligaen. Fotballpresident Sondre Kåfjord er full av lovord over arbeidet som gjøres i Skedsmo Fotballklubb, og ser det samtidig som en bekreftelse på at det sterke fokuset på Fair Play i sesongen 2006 gir positive ringvirkninger der det skal: I treningsmiljøene rundt omkring i de fotballklubbene som utgjør Norges Fotballforbund. - Vi må aldri ta verdiene som Fair Play representer for gitt, til det er de altfor viktige. Vi skal forsterke satsingen på Fair Play neste sesong, og med alle de dyktige og positive ildsjelene i klubbene som norsk fotball er avhengige av, føler jeg meg trygg på at vi skal klare å gjøre fotballbanen til en enda bedre og tryggere arena for tusenvis og gutter og jenter som har glede av fotballen, sier Sondre Kåfjord. Ingvild Stensland. Foto: Linn Catrin Olsen. Anders Rambekk. Foto: Tor Richardsen/SCANPIX. 11

10 GODE RESULTATER FOR LANDSLAGENE NFF har til sammen 13 landslag, der A-landslagene for menn og kvinner utgjør fl aggskipene. I følge handlingsplanen skal herrelandslaget kvalifi sere seg til sluttspill, og for kvinnelandslaget er målet å vinne medaljer. De øvrige landslagene har en sentral rolle i NFFs spillerutviklingsarbeid. A-landslaget for kvinner leverte sterke prestasjoner under VM-kvalifi seringen og kvalifi serte seg til VM-sluttspillet i Kina i Målet for kvinnelandslaget er å ta medalje. A-landslaget for menn har fått en god start på EM-kvalifi seringen med 6 poeng på 3 kamper. Laget har mange unge og spennende profi ler, samtidig som Ole Gunnar Solskjærs retur på landslaget har bidratt positivt. Laget har gode muligheter for å kvalifi sere seg til EM-sluttspillet i Målsetningen for de aldersbestemte landslagene er først og fremst å utvikle spillere til norsk og internasjonal toppklasse, samt å rekruttere nye spillere til A-landslagene. Samtidig er det satt konkrete resultatmål. Som toppspiller møter man mange utfordringer, og det jobbes systematisk med de aldersbestemte landslagene for at spillerne skal stå best mulig rustet den dagen de tar steget opp til øverste nivå. I dette arbeidet er et godt samarbeid mellom klubb og landslag avgjørende. I tillegg skal landslagene spille kamper på et utfordrende nivå, primært mot de beste nasjonene, for slik å gi spillerne det internasjonale referansenivået. Det innebærer blant annet deltakelse i alle mesterskap som arrangeres av UEFA. Mange av de aldersbestemte landslagene skal ut i viktige EM-kvalifi seringskamper i Takker for kamp: Ole Gunnar Solskjær takker publikum etter EMkvalifi seringskampen mot Moldova på Ullevaal Stadion. Norge vant 2-0. Foto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX. NFFs aldersbestemte landslag i 2006: Gutter: U21, U20, G19, G18, G17, G16, G15 Jenter: U21, J19, J17, J15 (fra 2006) 12

11 NY TILSKUERREKORD I TOPPFOTBALLEN Målet for toppfotballen er å oppnå gode internasjonale resultater, samt å fremstå som Norges beste underholdningsprodukt. Samlet sett så tilskuere kampene i Tippeligaen og Adeccoligaen i 2006, noe som er ny rekord. Toppfotball på klubbsiden er i handlingsplanen defi nert som Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien for kvinner. For klubbene i disse seriene er det innført en klubblisens som blant annet setter krav til arenaene, økonomistyring, samt sportslig og administrativ organisering. Tippeligaen hadde en liten nedgang i tilskuertallene fra Til sammen tilskuere fulgte de 182 kampene. Det gir et gjennomsnitt på tilskuere per kamp. Adeccoligaen opplevde derimot en publikumsoppgang og ble sett av tilskuere, og noe av årsaken til det er blant annet at publikumslaget Aalesund trakk mer eller mindre fulle hus hver hjemmekamp. PUBLIKUMSUTVIKLING År Tippeligaen Adeccoligaen* *1. divisjon. til 2006 Også Toppserien for kvinner har hatt en fi n utvikling. Kolbotn IL ble seriemester i 2006 etter at laget slo Trondheims-Ørn på målstreken, og klubben nådde også semifi nalen i UEFA-cupen for kvinner. NFF er overbevist om at innføring av klubblisens i kvinnefotballen i år har bidratt til å forsterke den positive utviklingen i klubbene. NFF bidrar også til å gi klubbene et organisatorisk og administrativt løft ved gi klubbene økonomisk støtte til daglig leder. Mange på kamp tilskuere fulgte de 182 kampene i Tippeligaen i Foto: Marit Hommedal / SCANPIX. 13

12 NORGESMESTERSKAPETS UNIKE POSISJON NM MENN FLEST NM-GULL Odd 11 Fredrikstad 8 Lyn, Skeid, Rosenborg NORGESMESTERE SISTE FEM ÅR 2006: Fredrikstad 2005: Molde 2004: Brann 2003: Rosenborg 2002: Vålerenga NM KVINNER FLEST NM-GULL Trondheims-Ørn 5 BUL, Asker 4 Sprint/Jeløy 2 Røa IL NORGESMESTERE SISTE FEM ÅR 2006: Røa 2005: Asker 2004: Røa 2003: Medkila 2002: Trondheims-Ørn Norgesmesterskapet har en sterk posisjon i norsk fotball, og fi nalehelgen utgjør et fl ott punktum for den nasjonale fotballsesongen. Den norske cupen skaper et unikt engasjement, og bare FA-cupen i England kan måle seg i publikumsinteresse, befolkningstallet tatt i betraktning. Her kan mindre klubber måle krefter mot de beste, og det skaper et sterkt engasjement både blant spillere og publikum. NM for menn har lange tradisjoner. Den første NM-fi nalen ble spilt allerede i 1902, i NFFs stiftelsesår, med Grane fra Nordstrand i Oslo som første norgesmester i fotball. Med unntak av krigsårene har det blitt kåret en norgesmester i fotball hvert år siden. Odd Grenland er den mestvinnende klubben på herresiden, med 12 norgesmesterskap. De vant sin siste NM-tittel i Men Fredrikstad - som slo Sandefjord Fotball i årets fi nale - er også en gullgrossist i NM-sammenheng, og ligger nå kun én kongepokal bak Odd Grenland. Det første norgesmesterskapet for kvinner ble spilt i 1978, og de senere årene har også NM-fi nalen for kvinner befestet som høydepunktet i fotballsesongen. NM-fi nalen mellom Asker og Røa gikk i år på Bislett Stadion, og til tross for debatt knyttet til banevalget i forkant av fi nalen, ble også årets fi nale en suksess, der Røa strakk det lengste strået foran rekordmange tilskuere på tribunen. Trondheim-Ørn er mestvinnende på kvinnesiden. Åtte ganger har de vunnet kongepokalen, mens BUL og Asker har vunnet NM fem ganger hver. 14

13 VIKTIG UTVIKLINGSARENA På nivået rett under toppfotballen er det et spennende utviklingsmiljø. Klubbene i 2. divisjon for menn og 1. divisjon for kvinner har i seg elementer både fra bredde- og toppfotball, og er sentrale i arbeidet med spillerutvikling og klubbutvikling. 1. divisjon for kvinner består av 10 klubber, hvor fi re klubber hadde sjansen til opprykk i 2006 på grunn av utvidelsen av Toppserien fra lag. I 2006 var det Asker, Kattem og Grand Bodø som tok steget opp i Toppserien for kvinner. De 56 klubbene i 2. divisjon for menn er delt inn i fi re avdelinger. Ved avdelingsoppsettet legges det til grunn en sportslig vurdering, for å sikre jevnest mulig konkurranse i og mellom avdelingene. I tillegg blir det lagt vekt på å holde reisekostnadene så lave som mulig. Klubbene mottar årlig reisetilskudd fra NFF. De fi re avdelingsvinnerne rykker opp i Adeccoligaen, og i 2006 var det Notodden, Mandalskameratene, Skeid og Raufoss som tok steget opp i toppfotballen. I 2006 har det vært gjennomført forskjellige kompetansehevende tiltak. Klubbene i 2. divisjon for menn følges opp gjennom et årlig seminar, og mange av klubbene har også et tett samarbeid med fotballkretsen i det daglige. 1. divisjon for kvinner får støtte til seminar i 2007, og klubbene følges også opp gjennom klubbesøk med mål om å utvikle/forbedre organisasjonen og skape varige, positive endringer på deres egne premisser. Divisjonsforeningen av 2002 (DF-02) er en interesseorganisasjon for klubbene i 2. divisjon for menn. Opprykk: Asker var ett av lagene som steg opp i Toppserien for kvinner i Her jubler Marie Olsen etter å ha scoret to mål mot Grei Lund i NM. Foto: Morten Holm/SCANPIX 15

14 KUNSTGRESSANLEGG ØKER AKTIVITETEN Nye anlegg Gode og funksjonelle anlegg er en viktig forutsetning for å kunne skape et godt aktivitetstilbud for barn og unge som ønsker å spille fotball. Ballbinger og kunstgressbaner er naturlige samlingsplasser som bidrar til å gi gode oppvekstmiljø. NFF har som målsetning at det skal bygges minimum 300 ballbinger og minimum 100 kunstgressbaner årlig for å stimulere til økt aktivitet. Totalt antall i 2006 Ballbinger Kunstgressbaner 11 er Kunstgressbaner 7 er Bygging av idrettsanlegg er resultat av lokale prioriteringer, hovedsaklig ut fra et ønske om å skape mest og best mulig aktivitet for barn og unge. NFF jobber derfor aktivt mot kommunale myndigheter for å skape forståelse for behovet for nye anlegg. I løpet av 2006 ble det bygget 90 nye kunstgressbaner i full størrelse og 15 nye kunstgressbaner for syverfotball, mot henholdsvis 92 og 13 i Cirka halvparten av kunstgressbanene bygges i kommunal regi. Totalt fi nnes det nå 428 baner i full størrelse, mens antallet kunstgressbaner for syverfotball nådde 80 ved utgangen av året. Ballbingene er et viktig ledd i målsettingen om å skape gode aktivitetstilbud der barn og unge bor. Det ble bygget 223 nye ballbinger i 2006, mot 270 i Samlet sett er det ballbinger i nærmiljøer over hele landet, noe i første rekke spillemidlene har bidratt til, men hvor også UEFA, Posten og Sparebankstiftelsen DnB NOR de siste årene har bidratt med økonomisk støtte. Ballbingeåpning: Fotballpresident Sondre Kåfjord åpnet ballbinge nummer 1000 i Steigen i Nordland høsten Foto: TinaMari Flem/Postavisen. Tilbakemeldingene fra klubber og nærmiljø som har fått kunstgressbaner og ballbinger er entydige: Aktiviteten blomstrer opp! 16

15 NY REKORD I ANTALL LAG Norges Fotballforbund er den største barne- og ungdomsorganisasjonen i Norge. Målet er at alle som ønsker å spille fotball, skal få et tilpasset tilbud. Fotballen har rundt aktive utøvere, og er landets desidert største idrettsbevegelse, både for menn og kvinner. I 2006 deltok totalt lag, noe som er ny rekord. Dette tilsvarer en vekst på tre prosent eller 764 lag i eller 88 prosent av lagene hører hjemme i barne- og ungdomsfotballen, mens voksenfotballen utgjør 12 prosent. NFF jobber kontinuerlig med å forbedre fotballtilbudet tilpasset de forskjellige målgruppene. For de yngste er femmerfotball innført som hovedaktivitet. For voksne er det blant annet utviklet tilbud for vennelag, der terskelen for å delta er så lav som mulig. Hovedtanken er å få fl est mulig i aktivitet gjennom fotballen, og målet er at gutter og jenter skal ha det så morsomt på fotballbanen at de ønsker å fortsette lengst mulig. Veksten i antall lag er størst på jentesiden, og bare innenfor barnefotballen ble det i 2006 meldt på 539 fl ere jentelag enn året før, noe som utgjør en økning på 9,1 prosent. ANTALL LAG År Totalt Gutter og menn Jenter og kvinner Ungdomsfotballen hadde omtrent like mange lag som i 2005, og NFF jobber kontinuerlig for at ungdom skal fi nne fotball attraktivt, i samarbeid med fotballkretsene som bistår klubbene i å tilby en aktivitet som er tuftet på trygghet, involvering, inkludering og trivsel. Dette skjer blant annet gjennom omfattende kursvirksomhet, som i 2006 omfattet cirka deltakere. Den frivillige innsatsen i klubbene er helt avgjørende for den store fotballaktiviteten. Den er også med på å skape samhold i lokalsamfunnene på tvers av både alder, kjønn og sosiale skillelinjer. Fotballengasjement: Fotballen er den desidert største idrettsbevegelse i Norge. Foto: Arkiv. 17

16 DELTAKERE PÅ KURS I REGI AV NFF 2006 Menn Kvinner Totalt DELTAGERE PÅ KURS I REGI AV NFF 2005 Menn Kvinner Totalt OVER 600 KLUBBESØK NFFs utdanningsstrategi er tuftet på at mest mulig skal skje i klubbmiljøene. Fotballkretsene skal derfor ut i klubbene med NFFs utdanningsopplegg. En av fotballkretsenes viktigste oppgaver er å drive utadrettet virksomhet mot klubbene. Direkte møter mellom kretser og klubber er den beste måten å iverksette gode prosesser på, enten det dreier seg om ledelse og organisering, eller spillerutvikling. De siste årene har kretsene frigjort administrative ressurser for å kunne jobbe mer aktivt ut mot klubbene. Omorganiseringen har ført til at man har fått fl ere stillinger som klubbutviklere og spillerutviklere, og i løpet av 2006 ble det engasjert 55 klubbutviklere i deltidsstillinger i soner i kretsene. Klubbutviklerne jobber konkret med utdanning i klubbene. I 2006 gjennomførte kretsene over 600 klubbesøk (ca 100 mer enn i 2005), med påfølgende kompetansehevende tiltak. Det tas tak i områder klubben selv defi nerer som viktige og som den ønsker å bli bedre på. Til sammen jobber det 19 klubbutviklere i kretsene som igjen har ansvaret for et frivillig instruktørkorps på rundt 900 personer samt klubbutviklerne i sone. Disse gjør en formidabel innsats for å gi alle de som er deltakere på kurs i NFF-regi en god kunnskapsplattform deltakere er registrert i 2006, og i løpet av tre år har utdanningsaktiviteten mer enn doblet seg. Det er verdt å merke seg at antall kvinner på kurs økte med cirka 15 prosent i Fotballutdanning på Viser alle kurs og opplæringstilbud i regi av NFF. Denne måten å drive utviklingsarbeid på er meget positivt mottatt i klubbene. Det gjør også NFF sentralt og kretsene bedre i stand til å iverksette treffsikre tiltak som dekker klubbenes behov. 18

17 TRENERUTDANNINGENS STERKE POSISJON Fotballtreneren har en sentral rolle både når det gjelder å skape trivsel og sportslig utvikling. Derfor satser NFF tungt på trenerutdanningen på ulike nivåer. Tallene holder seg på samme høye nivå som i fjor, og det stadfester at klubbene ser på kompetansehevende tiltak for trenerne som et sentralt virkemiddel for å gjøre klubben til en god sportslig og sosial arena for spillerne. Særlig har deltakelsen på trenerkursene som utdanner trenere for de aller yngste vært høy. NFF har fi re nivå i sin trenerutdanning, fra aktivitetslederkurs for de yngste, til UEFAs profftrenerlisens. Trenerne i barnefotballen har et stort ansvar i forhold til å legge til rette for fotballaktiviteten i henhold til NFFs retningslinjer. Punkt én er at alle blir tatt godt i mot og får spille like mye, og at alle får prøve seg i ulike roller på banen. Den årlige veksten i antall spillere tyder på at det gjøres en god jobb i klubbene. Risikoen for frafall i ungdomsfotballen blir betydelig redusert om vi tilrettelegger et tilbud tilpasset den enkeltes behov, utviklingsmuligheter og egne ambisjoner. UEFA har i de senere år satt i gang en harmonisering av trenerutdanningen i de ulike medlemslandene, og NFF har fått godkjent sine kursopplegg på alle UEFAs tre nivåer. For trenere i toppfotballen stilles det nå krav i NFFs klubblisens om at hovedtreneren må ha minimum Trener III-utdanning. I tillegg til grunnutdanningen i kursene I, II, III og IV, har NFF også en rekke kurs i sentrale temaer for ulike målgrupper av trenere. Dersom det differensierte utdanningstilbudet utnyttes fornuftig av alle fotballtrenere, vil det styrke fotballutviklingen i stor grad. Fotballtrening: Uten de frivillige stopper fotballen opp, og uten frivillige mister samfunnet et stort og viktig forebyggende aktivitetstilbud for barn og unge. Foto: Arkiv. 19

18 LEDERUTVIKLING VIKTIG FOR AKTIVITET NFFs lederkurs gir grunnlag for en positiv utvikling med mer og bedre aktivitet ute i klubbene. Selv om vi opplevde en liten nedgang på lederkursene i 2006, ser vi samtidig at stadig fl ere klubber, i samarbeid med kretsene, jobber godt med å utvikle organisasjonen sin. Uten frivillige stopper fotballen opp, og uten frivillige mister samfunnet et viktig forebyggende aktivitetstilbud til barn og unge. En av NFFs viktigste oppgaver er derfor å legge til rette for at frivillige motiveres til innsats, gjennom å utvikle en kultur og en organisasjon der frivillige trives og fi nner en meningsfylt rolle, samt gi skoleringstilbud som utvikler den enkelte. Nøkkelen til gode frivillige miljøer er god organisering med konkrete, avgrensede arbeidsoppgaver. Ledere 2006: Fotballen har tradisjonelt sett vært en arena for menn, særlig på trener- og ledersiden, men dette har endret seg. Stadig fl ere kvinner tar nå lederkurs i regi av NFF og kretsene, og særlig egne lederkurs for kvinner har vært populære. Jentefotballen er fortsatt den raskest voksende idretten i Norge, og derfor er det viktigere enn noen gang å sørge for å gjøre lederverv i fotballen attraktiv for kvinnene. NFF mener at en heltidsengasjert daglig leder i hver klubb vil være et viktig grep for å stimulere til økt frivillige innsats. Hovedbegrunnelsen er at frivillighet må tilrettelegges og koordineres. En utfordring er å synliggjøre hvilken enorm verdi fotballklubbene spiller i alle landets nærmiljø og slik få det offentlige med på fi nansieringen av en slik ordning. NFF er overbevist om at det er en billig investering for samfunnet. 20

19 SPILLERUTVIKLING PÅ DAGSORDEN Parallelt med NFFs overordnede mål om å rekruttere fl ere spillere, og at spillerne skal ha det gøy og trives i trygge miljøer, ligger også en klar målsetting om å utvikle fl est mulig spillere til et topp nasjonalt og internasjonalt nivå. Utfordringen vår ligger i å gi et riktig tilbud til begge grupper. NFFs spillerutviklingsmodell bygger på tre pilarer: Spillerutviklere i krets, toppspillerutviklere i toppklubb, og de aldersbestemte landslagene. NFF ønsker først og fremst å stimulere og tilrettelegge for at spillerne utvikles lengst mulig i eget klubbmiljø, hvor de har sine venner og er etablerte og trygge. Gode og utviklende klubbmiljøer lokalt er også i toppklubbenes interesse. Det er derfor viktig å utvikle og bevare så mange gode klubbmiljøer som mulig. NFF har engasjert 17 spillerutviklere, som er plassert i kretsene. Disse har bygget opp et sonekorps på ca 600 trenere som jobber ut mot klubbene. Hovedmålgruppen er både gutter og jenter i alderen år som har spesiell interesse og forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å få kompetanse ut til klubbtrenere på disse aldersnivåene. For de eldste talentene spiller toppklubbene en mer sentral rolle. 29 av klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen var med i toppspillerprosjektet i 2006, og har fått midler fra Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball til å engasjere en toppspillerutvikler med ansvar for å følge opp de beste spillerne i aldersgruppen år. De har et tett samarbeid med aldersbestemte landslagstrenere og spillerutviklerne i krets. På kvinnesiden er det et tett samarbeid mellom landslagstrenere, spillerutviklerne i krets og klubbtrenerne for å gi de beste talentene optimale utviklingsmuligheter. EM-kvalifisering: Fredrikstad-spilleren Tarik Elyounoussi i duell med Damir Memisevic og Memmadalija Covic under U21 EM-kvalifi - seringen mellom Norge og Bosnia-Herzegovina på Viking stadion 6. september Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX. 21

20 INTERNASJONALT NIVÅ PÅ DOMMERNE Dommerne har en sentral og viktig rolle i fotballen, og NFF jobber kontinuerlig med å rekruttere og utvikle et tilstrekkelig antall dommere til breddefotballen og toppfotballen. Toppdommerne Terje Hauge og Tom Henning Øvrebø er rangert blant de beste i Europa på herresiden, og Terje Hauge og hans team ble valgt til å lede fi nalekampen i Champions League i Det gror i tillegg godt bakover i rekkene både blant kvinnelige og mannlige dommere. For 2006 var det en nedgang på 47 dommere, og NFF har nå totalt registrerte dommere. Det blir derfor viktig for NFF og kretsene å ta vare på de dommere vi har, og få fl ere som deltar på klubbdommerkurs over i aktivitet som ordinære dommere etter endt kurs. NFF jobber med dommerutvikling på tre nivåer; kretser, regioner, og NFF sentralt. Det meste av arbeidet foregår i fotballkretsene, tett fulgt opp av NFFs dommerutvalg. På kretsnivå jobbes det med rekruttering, samt å gi nye dommere og kretsenes utvalgte et godt grunnlag for videre utvikling gjennom blant annet dommerkurs. Kretsene gir også de mest talentfulle et utviklende kamptilbud. NFF har fem dommerutviklere som skal følge opp regionsdommere. De mest talentfulle har egne samlinger med henblikk på rekruttering til toppfotballen. HØYDEPUNKT: Terje Hauge og hans team fi kk æren av å lede fi nalen i Champions League mellom Barcelona og Arsenal. Foto: AFP Photo Odd Andersen. NFF sentralt har det overordnende ansvaret for dommere og assistentdommere i Tippeligaen, Toppserien og Adeccoligaen. Toppdommerne blir fulgt opp gjennom spesielle fagtiltak, kombinert med profesjonaliseringsordninger. Totalt deltok personer på ulike dommerkurs i regi av NFF og kretsene i

21 INTERNASJONALE PROSJEKTER Vi bor i en fredelig del av verden hvor den materielle levestandarden generelt sett er høy. Barn og unge har gode aktivitetstilbud gjennom fotballen og idretten, men også på andre arenaer. I mange land er hverdagen en helt annen, og NFF har derfor gjennom fl ere år engasjert seg i ulike prosjekter over hele verden i troen på at fotball fremmer utvikling helsemessig, sosialt, og som en fredsskapende faktor i områder preget av krig og konfl ikter. Arbeidet med allerede eksisterende prosjekter ble videreført med uforminsket styrke i Prosjektet Fotballens barneby i Zambia er et samarbeid mellom NFF og SOS-barnebyer som ble startet i Med dugnadsinnsats fra hele fotball-norge, er det i løpet av 2006 samlet inn penger til å fi nansiere en barneby som gir en ny fremtid til 150 barn, der både aktivitets- og omsorgsdimensjonen er ivaretatt. Barnebyen skal også gjennom utdanning og medisinsk kompetanse, forbedre hverdagen til tusenvis av mennesker i et land hvor en tredjedel av barna er foreldreløse, og aids/hivutfordringene er enorme. På Balkan og i Kaukasus er NFF samarbeidspartner i Open Fun Football Schools, der målet er å bruke fotballen som et virkemiddel for å skape fred og forsoning mellom ulike befolkningsgrupper. I 2006 er det gjennomført fotballskoler for barn. NFF har mange gode samarbeidspartnere i det internasjonale arbeidet, både offentlige myndigheter, utviklingsorganisasjoner og humanitære organisasjoner. NFF er involvert i en rekke prosjekter i ulike roller, alt fra rollen som fotballfaglig konsulent til at NFF eier og drifter prosjekter selv. Barneby: Dugnadsånden ute i klubbene har bidratt til at Fotballens barneby i Zambia blir en realitet. Foto: Arkiv. 23

22 FOTBALL FOR ALLE! NFFs mål er ikke at alle skal spille fotball, men at alle som ønsker det skal ha et tilbud. Ingen skal stenges ute fra vår aktivitet, uansett alder, kjønn, kulturell eller sosial bakgrunn, funksjonshemming eller seksuell orientering. Denne grunnverdien er forankret i NFFs visjon om fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. I kraft av sin størrelse og brede appell blir fotballen et speil av samfunnet ved at generelle samfunnsproblemer også kan forekomme i vår organisasjon. NFF arbeider derfor aktivt for å unngå en hver form for diskriminering eller utestenging. NFF ønsker å fremstå som landets største antirasistiske organisasjon, og jobber med holdningsskapende arbeid på fl ere plan. NFF gjennomfører blant annet årlig turneringen Fargerik Fotball, som er en av fotballens viktigste markeringer mot vold og rasisme. Fotballen har vist seg å være et meget godt egnet verktøy for inkludering og integrering, for gjennom fotballen skapes fellesskap og sosiale arenaer. Den omfattende samarbeidsavtalen mellom NFF og Norsk Tipping om Fair Play i 2006, vil bidra til å styrke dette arbeidet ytterligere. NFF tilrettelegger også for funksjonshemmede som ønsker å delta i organisert fotball, og har en rekke tilbud til utviklingshemmede spillere. Antall turneringer og cuper som har klasse for utviklingshemmede har økt, og i 2006 har antall lag også hatt samme positive utvikling. NFF vil jobbe aktivt med å styrke tilbudet til denne gruppen. Inkludering: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. En grunnverdi for fotballen. Foto: Arkiv. Målet med NFFs avtale med døveklubbene er å bidra til en positiv utvikling for denne gruppen. Antall lag som deltar i innendørs og utendørs mesterskap for døve har økt de siste årene. 24

23 Godt fellesskap: Fotballen har vist seg å være en meget god arena for inkludering og integrering Foto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX 25

24 1902 HISTORISKE HØYDEPUNKTER

25

26 KJÆRE FOTBALLVENNER! Vi har lagt bak oss nok et godt år for norsk fotball. Stikkord er: fl ere fotballag har vært i sving enn noen gang tidligere, det er bygget over 100 nye kunstgressbaner og over 200 nye ballbinger, kvinnelandslaget er klare for VM-sluttspillet i Kina, herrelandslaget har fått en god start på sin EM-kvalifi sering, og aldri har det vært fl ere tilskuere på tribunene enn i Det har heller aldri vært vist fl ere norske fotballkamper på TV og gjennom supplerende mediekanaler. Listen kunne vært mye lengre. Jeg kunne tatt for meg punkt for punkt i NFFs handlingsplan, og sjekket ut at de aller fl este av våre ambisiøse mål er nådd. Hvordan har vi så kommet i denne fl otte posisjonen? Svaret er selvsagt sammensatt, men en ting er helt sikkert: Uten det brennende engasjementet til langt over frivillige som står på hver uke for at barn og unge skal ha et positivt aktivitetstilbud i sitt nærmiljø, hadde vi i norsk fotball ikke vært der vi er i dag. En av NFFs viktigste oppgaver er derfor å gjøre denne jobben så interessant og inspirerende som mulig. Det gjør NFF blant annet gjennom å tilby trenere, ledere og dommere utdanning. Over deltakere hadde vår organisasjon på ulike kurs i Også toppfotballen er i fi n utvikling. På anleggssiden er det stor aktivitet, og i 2007 vil Start, Odd Grenland, Sandefjord og Fredrikstad åpne nye stadionanlegg i Tippeligaen, og i tillegg åpner Brann en ny tribune. I Adeccoligaen har HamKam startet moderniseringen av sin stadion, og Hønefoss starter arbeidet med ny stadion våren I tillegg har ytterligere syv klubber i Adeccoligaen konkrete planer for nye stadionanlegg. Også i Toppserien for kvinner er arbeidet i full gang med å oppgradere stadionanleggene. Gode anlegg gir bedre klubbøkonomi, som igjen styrker grunnlaget for en positiv sportslig utvikling. Vårt A-landslag for kvinner kvalifi serte seg til VM på en overbevisende måte, og det er lagt opp til en offensiv satsing frem mot VM-sluttspillet i Kina i september. Målet er medalje, og ut fra det laget har vist så langt, har jeg godt håp om at det målet blir nådd. A-landslaget for menn startet sin EM-kvalifi sering på en god måte. Etter to seire mot henholdsvis Ungarn og Moldova, ble det et knepent tap mot Hellas borte. De to beste i gruppa går til EM-sluttspillet, og ut fra det laget har prestert så langt i kvalifi seringen er jeg optimistisk med hensyn til å nå EM. 28

27 Medieavtalen har gitt norsk fotball en medieeksponering som aldri før, i tillegg til økte inntekter. Vi har en felles utfordring i norsk fotball i å forvalte effektene av medieavtalen på en måte som sikrer langvarige verdier og en positiv sportslig utvikling. Økte inntekter kan fort skape større krav og forventninger. Jeg er derfor glad for at en samlet fotballorganisasjon står bak de prioriteringene Forbundstinget har vedtatt, som blant annet innebærer å bygge opp egenkapitalen i NFF-konsernet, slik at vi står bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. Jeg er også glad for at Forbundsstyret og Norsk Toppfotball har blitt enig om prinsipper for salg og forvaltning av medieprodukter i et langsiktig tidsperspektiv. Det betyr at vi kan forene krefter for å sikre best mulige rammebetingelser for utviklingen av norsk fotball i hele sin bredde. Jeg vil med dette takke alle som har bidratt til at norsk fotball opplever vekst og fremgang, og ønsker alle lykke til med nye utfordringer i tiden fremover. Sondre Kåfjord Fotballpresident 27. AUGUST: A-landslaget for kvinner kvalifi serer seg til VM-sluttspillet etter 1-1 borte mot Ukraina i nest siste kvalifi seringskamp 11. OKTOBER: J15-landslaget spiller sin første kamp, og vinner 3-1 over Sverige borte. 4. NOVEMBER: Start blir Norgesmester for junior etter seier 4-2 over Rosenborg. 28. OKTOBER: Kolbotn blir seriemester i Toppserien 4. OG 12. NOVEMBER Kolbotn spiller semifi nale i UEFA-cupen men må se seg slått av svenske Umeå i begge oppgjørene. 5. NOVEMBER: Rosenborg blir seriemester i Tippeligaen 11. NOVEMBER: Røa vinner NM-fi nalen for kvinner 3-2 over Asker 12. NOVEMBER: Fredrikstad vinner NM-fi nalen for menn 3-0 over Sandefjord VIKTIGE HENDELSER I MARS: NFF avholder Forbundsting i Stavanger 6. APRIL: Lillestrøm spiller fi nale i Royal League, men taper 1-0 for FC København 3. JUNI: Fargerik Fotball-turneringer arrangeres over hele landet, barn deltar. 26. JUNI: TINE Fotballskoler starter opp over hele landet, barn deltar 2. SEPTEMBER: A-landslaget åpner EM-kvalifi seringen med seier 4-1 borte mot Ungarn NØKKELTALL Finansielle hovedtall Driftsinntekter (1000 kroner): Driftskostnader (1000 kroner): Driftsresultat (1000 kroner): Årsresultat (1000 kroner): Eiendeler (1000 kroner): Egenkapitalandel (%): 48,7 50,4 Andre nøkkeltall Antall klubber: Antall lag: Antall tilskuere, Tippeligaen: Antall tilskuere, Adeccoligaen: Ansatte, sentralt: Årsverk, sentralt: Ansatte, regionalt: Årsverk, regionalt: 96,65 88,25 29

28 FORBUNDSSTYRETS BERETNING Norges Fotballforbund har lagt bak seg nok et godt fotballår. Kvinnelandslaget er klart for VM-sluttspillet i Kina, herrelandslaget har fått en god start på EM-kvalifi seringen, og de aldersbestemte landslagene leverer gode prestasjoner. På klubbsiden følger fl ere toppfotballen fra tribuneplass enn noen gang før, og organisasjonen vokser fortsatt i antall lag og aktive. FORBUNDSSTYRETS ARBEID Forbundsstyret har avholdt i alt 16 styremøter. Samtlige styremedlemmer har vært innkalt til styremøtene. Styremedlemmene har hatt oppfølgingsansvar innenfor ulike områder, komiteer og/eller datterselskap. Forbundsstyret har vært representert på fotballkretsenes ledermøter og kretsting, samt møter med interesseorganisasjonene. NFF ved Forbundsstyret har også vært representert ved kongresser, trekninger, møter og konferanser i regi av UEFA og FIFA. Forholdet mellom Forbundsstyret og administrasjonen har fungert godt gjennom året. I alt deltok lag i seriesystemet, noe som er ny rekord FORSTÅELSE MELLOM BREDDE OG TOPP Forståelsen av at det er en gjensidig avhengighet mellom topp og bredde, og en anerkjennelse av at topp og bredde har ulike behov, har i alle år vært en viktig bærebjelke for norsk fotball. Den gjensidige avhengigheten kan grovt sett beskrives ved at toppfotballen genererer interesse, bidrar til å skaffe inntekter til organisasjonen, og sender penger ned i organisasjonen når spillere kommer opp, mens breddefotballen sikrer grunnfjellet og rekrutteringen, og gjør grunnlagsarbeidet i forhold til spillerutvikling. Forbundsstyret har fokusert spesielt på arbeidet med lokalt utviklede spillere i 2006, og arbeidet med dette vil bli forsterket i årene framover. Arbeidet med spillerutvikling er limet som holder topp og bredde sammen. Gjennom kvalitet i breddeklubbene utvikles over tid også toppspillere som toppklubbene overtar for videre utvikling. I denne sammenheng spiller også landslagsaktivitetene en viktig rolle. Forståelsen av denne sammenhengen er viktig for motivasjonen for å skape et sterkt aktivitetsfokus og kvalitet i hverdagen i breddefotballen, og for den lokale og regionale identiteten hos toppklubbene. FOTBALLEN STØRRE ENN NOEN GANG I 2006 var i alt fotballklubber tilknyttet NFF, mot i Forbundsstyret registrerer med tilfredshet at fotballaktiviteten målt i antall lag, vokste også i I alt deltok lag i seriesystemet, noe som er ny rekord. Dette tilsvarer en 30

29 vekst på 764 lag eller i overkant av tre prosent sammenlignet med av lagene var jente- og kvinnelag. Det er 539 fl ere enn året før, en vekst på 9,1 prosent. Veksten i 2006 skyldes at det er fl ere lag med i aldersgruppen 6-12 år, spesielt på jentesiden. I ungdomsklassene og i voksenfotballen har antall lag holdt seg på noenlunde samme nivå som i NFFs aktiviteter er med få unntak basert på frivillig innsats. Det er beregnet at rundt personer yter frivillig innsats året igjennom. For å stimulere og motivere til frivillig innsats er det viktig at forholdene legges til rette, blant annet gjennom forskjellige utdanningsopplegg. Fra 2006 er det igangsatt et treårig prosjekt: Klubbutvikling - gjennom en sonestruktur Formålet med prosjektet er å legge til rette for økt frivillighet i kretser og klubber, og det er engasjert 55 klubbutviklere i sone på deltid, som igjen har ansvar for et frivillig instruktørkorps på rundt 900 personer. Disse gjør en formidabel innsats for å gi et kurstilbud til ledere, trenere og dommere. I 2006 hadde NFF deltakere på ulike kurs. Det vitner om at det er stor interesse for å utdanne seg innen fotballen, og at organisasjonen har funnet en god form på utdanningstilbudet. Spesielt gledelig er det høye antall kvinnelige deltakere på ulike kurs. I 2006 var hver 4. deltaker kvinne, noe som viser at arbeidet med å rekruttere kvinner er i stadig fremgang. Mange av kretsene tilbyr egne kurs spesielt for kvinner og Forbundsstyret mener at det vil bidra til at andelen kvinnelige kursdeltakere vil øke fremover. ANLEGG FOR BREDDEFOTBALLEN En annen viktig forutsetning for aktivitetsvekst er gode og funksjonelle anlegg. Bygging av anlegg er primært et kommunalt ansvar, men NFF har inntatt en rolle som pådriver og tilrettelegger, samt formidler av gode løsninger. I NFFs handlingsplan er måltallet satt til 50 nye kunstgressbaner hvert år. Dette tallet ble i 2006 oppjustert til 100. For å bistå klubbene og kretsene i arbeidet med å få bygget nye anlegg har NFF i 2006 engasjert fem regionale anleggskonsulenter Forbundsstyret konstaterer med tilfredshet at 104 nye kunstgressanlegg ble realisert i Av disse var 90 i full størrelse, og 15 såkalte syverbaner. På landsbasis var det ved årsskiftet 428 kunstgressbaner i full størrelse og 80 syverbaner med kunstgress. Også bygging av ballbinger er et satsingsområde i handlingsplanen. Ballbingene legger til rette for egenorganisert aktivitet, spesielt for barn og unge. Målet er 300 nye ballbinger hvert år. I 2005 ble det inngått landsomfattende avtaler med Sparebankstiftelsen DNB NOR og Posten Norge om fi nansiell støtte til bygging av ballbinger. Begge disse avtalene løper ut I løpet av året ble det bygget 223 nye ballbinger, mot 270 året før. Det totale antall ballbinger var ved årsskiftet FAIR PLAY Fair play er en grunnverdi i fotballen. Fair play handler om mer enn gule og røde kort. Det handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen. NFF innledet i 2006 et omfattende samarbeid med Norsk Tipping for å styrke arbeidet med fair play. På den måten skal vi være med og skape positive holdninger, basert på respekt og toleranse. Kampen mot rasisme og diskriminering er et sentralt tema. I tillegg er det lagt vekt på tiltak som kan bidra til at fotballen blir en mobbefri sone, gjennom kampanjen På lag mot mobbing, og tiltak som kan skal bidra til mer fair play, både for de ute på banen, og de som står rundt. Trenernes og spillernes, og ikke minst foreldres holdninger til medspillere, motspillere og dommere, må preges av respekt og forståelse i alle sammenhenger. Det er viktig at klubbene tar aktivt tak i dette arbeidet, slik at den positive utviklingen på dette området kan fortsette. I breddefotballen har det i løpet av sesongen vært noen tilfeller der utøvere har testet positivt på dopingmidler. Dette er i all hovedsak utslag av en usunn kroppskultur knyttet opp mot treningsstudioer, men som rammer fotballen som en følge av vår store bredde. NFF har samarbeidet med Antidoping Norge om aktiv oppfølging av hvert enkelt tilfelle, med blant annet informasjonsmøter i de aktuelle klubbene, og jobber for øvrig med forebyggende tiltak gjennom fotballkretsene. LANDSLAGENE NFFs sportslige apparat skal oppnå sportslige resultater, men har i tillegg en viktig oppgave i utviklingsarbeidet, både for unge spillere og for landslagene. Dette krever et nært samspill med toppklubbene i hverdagen. De siste årene har vi fått på plass stadig bedre strukturer for dette viktige arbeidet, og dette kommer til å gi resultater både for klubblag og landslag. A-landslaget for kvinner kvalifi serte seg til VM-sluttspillet som arrangeres i Kina i Laget gikk ubeseiret gjennom kvalifi seringen, og vant sin kvalifi seringsgruppe på en overbevisende måte foran Ukraina og Italia. Målet for VM-sluttspillet er medalje, noe Forbundsstyret har gode forhåpninger om. A-landslaget for menn har hatt en god start på sin EM-kvalifi sering. En overbevisende borteseier mot Ungarn i åpningskampen ble fulgt opp med seier mot Moldova hjemme. I tredje kamp ble det imidlertid et knepent tap til tross for at Norge hadde dominert store deler av kampen. EM-kvalifi seringen blir avgjort i 2007, og med de prestasjonene laget leverte i Forbundsstyret optimistisk med hensyn til fortsettelsen. U21-landslaget for menn har delt målsetting. På den ene siden skal de utvikle og avgi spillere til A-landslaget. På den andre si- 31

30 den skal de kvalifi sere seg til EM-sluttspill. I EM-kvalifi seringen ble laget rammet av sykdom etter å ha tapt borte mot Armenia i første kamp. Den avgjørende kampen mot Bosnia Herzegovina endte uavgjort. U21-landslaget klarte dermed ikke å kvalifi sere seg til EM-sluttspillet. Flere spillere fra U21-landslaget fi kk prøve seg på A-landslaget da en tropp hovedsakelig bestående av hjemlige spillere møtte USA og Mexico i USA i januar. Enkelte spillere ble også tatt ut i senere A-landslagstropper. Det er derfor grunnlag for å hevde at U21-landslaget oppfyller målsettingen om å være en viktig rekrutteringsarena for A- landslaget, selv om nåløyet er trangt. På kvinnesiden er det ikke etablert EM-sluttspill for U21- landslag. Målsettingen for U21-landslaget er derfor å vinne Åpent nordisk mesterskap, i tillegg til å utvikle spillere til A- landslaget. I 2006 ble det femteplass. Flere spillere fra U21- landslaget og øvrige aldersbestemte landslag har fått spilletid på A-landslaget, noe som bekrefter at etterveksten er god. NFF har prioritert å holde høy aktivitet for de aldersbestemte landslagene, da dette er en viktig utviklingsarena for unge talenter. Gjennom aldersbestemte landskamper får unge spillere en internasjonal referanse i forhold til eget ståsted. Det ble totalt spilt 76 aldersbestemte landskamper i løpet av året, noe som gir spillerne et godt grunnlag for videre utvikling. Mange spillere på de aldersbestemte landslagene har sentrale posisjoner på sine klubblag i den nasjonale toppfotballen. Et J15-landslag ble etablert i Laget imponerte stort i sin første kamp, som endte med seier 3-1 over Sverige. For å kunne fortsette den fi ne sportslige utviklingen i kvinnefotballen er det viktig med velfungerende klubber ROSENBORG TILBAKE PÅ TRONEN I klubbfotballen tok Rosenborg tilbake tronen på herresiden, da de vant Tippeligaen foran Brann og Vålerenga. I toppen var gull- og sølvmedaljene klare før siste serierunde, men i bunnstriden ble det meget spennende. Kun Molde var klar for nedrykk før siste serierunde, og ytterligere seks lag kjempet om å unngå enten direkte nedrykk eller kvalifi sering da siste serierunde ble blåst i gang. Til slutt var det HamKam som måtte ta veien ned i Adeccoligaen, mens Odd Grenland havnet på kvalifi seringsplassen. Odd Grenland vant imidlertid kvalifi seringen mot Bryne og beholdt plassen i Tippeligaen. Publikumsoppslutningen i Tippeligaen gikk noe ned fra året før. Totalt tilskuere så kampene i Tippeligaen, en nedgang på fra året før. Adeccoligaen opplevde derimot en sterk publikumsoppgang og ble sett av til sammen tilskuere, en økning på Alt i alt hadde derfor toppfotballen på herresiden en rekordstor oppslutning på til sammen tilskuere. Dette er en bekreftelse på at både det som skjer på og rundt banen oppleves positivt av stadig fl ere. Stadig bedre stadioner i Tippeligaen og Adeccoligaen har de siste årene vært en viktig årsak til å befeste klubbfotballens fantastiske 32

31 engasjement og oppslutning. I løpet av sesongen åpnet Sogndal ny stadion, og Tromsø la om til kunstgress. KOLBOTN SERIEMESTER IGJEN På kvinnesiden viste Kolbotn seg igjen som det beste laget etter hard kniving med Trondheims-Ørn og Røa helt til siste serierunde. Kolbotn avgjorde gullkampen til sin fordel da de vant over Trondheims-Ørn i siste serierunde. Trondheims-Ørn tok sølvet, og Røa havnet til slutt på bronseplass. Forbundstinget vedtok i 2006 å utvide Toppserien fra 10 til 12 lag fra Dette innebar at nummer 11 og 12 i Toppserien spilte kvalifi sering mot nummer 3 og 4 i 1. divisjon om de to nye plassene i Toppserien. Klepp fornyet kontrakten etter seier sammenlagt over to kamper mot Manglerud/Star, mens Liungen rykket ned etter to tap mot Grand Bodø som dermed er tilbake i kvinnenes øverste serie. KLUBBUTVIKLING I TOPPSERIEN For å kunne fortsette den fi ne sportslige utviklingen i kvinnefotballen er det viktig med velfungerende klubber. Forbundsstyret vedtok i 2005 at klubbene i Toppserien for kvinner skulle få økonomisk støtte til å ansette daglig leder i Målet med tiltaket er å gi klubbene et organisatorisk og administrativt løft, noe som igjen vil bidra til en positiv sportslig utvikling. I løpet av 2006 har alle klubbene i Toppserien fått på plass daglig leder. Forbundsstyret har lagt opp til en treårig fi nansiering av daglig leder-tiltaket, der 90 prosent av kostnadene dekkes første år, 60 prosent andre år og 30 prosent tredje år. Målet er at klubbene i løpet av de tre første årene har fått opp en organisering som innebærer at de kan bære kostnadene med en daglig leder selv. Klubbutviklingsprosjektet for Toppserien for kvinner ble videreført i Forbundsstyret tror at disse to tiltakene sammen med en videreutvikling av klubblisensen utvilsomt vil bidra til å utvikle Toppserieklubbene ytterligere i årene framover. Forbundsstyret uttrykker i så måte tilfredshet med at alle klubbene i Toppserien ble innvilget klubblisens for NORGESMESTERSKAPET Norgesmesterskapet har en sterk posisjon i norsk fotball, og nok en gang ble mennenes cupfi nale spilt på et fullsatt Ullevaal Stadion. Fredrikstad tok sitt ellevte NM-gull, da de vant 3-0 mot Sandefjord. Sandefjord på sin side tapte sin tredje fi nale. Basert på erfaringene fra 2005, da gressmatta på Ullevaal ble sterkt skadet på grunn av nedbør cupfi nalehelgen, og for å sikre at banen er i best mulig stand til EM-kvalifi seringskampene for A-landslaget for menn, i mars og november 2007, besluttet Forbundsstyret at kvinnenes NM-fi nale i 2006 og 2007 skulle spilles på Bislett Stadion i Oslo. Klubbene på kvinnesiden og Serieforeningen for Kvinnefotball (SKF) var uenig i beslutningen, og reagerte også på manglende involvering i forkant. SKF og NFF ble imidlertid enig om å jobbe sammen for å laget et best mulig arrangement på Bislett. Resultatet ble ny publikumsrekord tilskuere fi kk se en velspilt, målrik og til dels spennende fi nale mellom Røa og Asker, som Røa til slutt vant 3-2. EUROPACUPENE I europacupene var det Kolbotn som imponerte mest ved å spille seg frem til semifi nale i kvinnenes UEFA-cup. Der ble svenske Umeå et nummer for stort, og Kolbotn røk ut etter to klare tap. På herresiden ble Vålerenga slått ut i andre kvalifi serende runde til Champions League. I UEFA-cupen ble Lyn Oslo slått ut i første kvalifi serende runde og Brann, som fi kk plass i UEFA-cupen på fair play-kvoten, i andre kvalifi serende runde. Start og Molde ble slått ut i første ordinære runde, og Norge hadde dermed ingen lag med i gruppespillet i UEFAcupen KLUBBLISENS OG LOKALT UTVIKLEDE SPILLERE Klubblisensen er et viktig utviklingsverktøy for utviklingen av toppklubbene og det er gledelig å konstatere at samtlige klubber i Tippeligaen og Adeccoligaen fi kk klubblisens for Kriteriene for klubblisensen utvikles løpende, både hva gjelder UEFAs lisens og NFFs lisens. Fokus blir nå i stadig sterkere grad rettet på utvikling av de sportslige kriteriene, i tillegg til at økonomibestemmelsene er under justering. En konkret problemstilling som er under drøfting, er utforming av krav til toppklubbenes rolle og ansvar for spillerutvikling. I klubblisensen for 2006 ble det stilt krav til klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen om å ha en egen toppspillerutvikler. Dette har bidratt til å forsterke arbeidet med talentene i aldersgruppen år, og er et viktig virkemiddel i utvikling av egne toppspillere på sikt sesongen var en rekordsesong hva gjelder antall utlandske spillere med kontrakt i tippeligaklubber. Gode utenlandske spillere er med på å berike toppfotballen, men det er viktig å fi nne en balanse som sikrer at unge talenter har en reell mulighet til å ta steget opp i toppfotballen. UEFA innførte fra 2006-sesongen en regel om lokalt utviklede spillere hvor det er lagt opp til en progresjon som innebærer at klubbene som deltar i europacupene sesongen 2008/2009 må ha minst åtte lokalt utviklede spillere i en stall på 25. Forbundsstyret vedtok i desember 2006 å innføre et tilsvarende system i norsk fotball. Fra 1. januar 2008 må toppklubbene på herresiden ha minst åtte lokalt utviklede spillere i troppen på 25 spillere, og av disse må minst fire være utviklet i klubben. Med lokalt utviklede spillere menes i grove trekk spillere som har vært tre år i en klubb tilknyttet NFF i perioden fra de var 15 til 21 år. 33