Generasjonsskifte for toget

Transkript

1 Foto: Jernbaneverket Generasjonsskifte for toget En realistisk plan for å fornye jernbanen. SVs plan for å framskynde vedlikehold øke kapasiteten få togene i rute

2 Mer penger SV vil investere åtte ekstra milliarder i tidenes vedlikeholdsløft for norsk jernbane. for å få reparert det raskere SV vil framskynde eksisterende planer for vedlikehold og fornyelse og gjennomføre disse på seks år i stedet for ti år. Slik gjør vi det Vi ønsker å bruke mer penger for å få reparert det raskere. Ved å framskynde og fullføre Jernbaneverkets tiårsplan for vedlikehold og fornyelse er det mulig å oppnå betydelige forbedringer allerede i løpet av seks år. Dette vil gi i snitt 800 millioner kroner ekstra hvert år framover til blant annet utskifting av gamle skinner, sviller, sporveksler, kjøreledninger og signalanlegg. I tillegg vil vi øke det forebyggende vedlikeholdet med i gjennomsnitt 150 millioner kroner i året. framskynde bygging av nye kryssingsspor med i gjennomsnitt 300 millioner kroner i året for å øke linjekapasiteten. Dette vil gi 18 ekstra kryssingsspor til fram til Planen for bygging av kryssingsspor vil forsere Jernbaneverkets tiårsplan med flere år. forsere nødvendig arbeid for brofornyelse med i snitt 100 millioner kroner i året Side 2 av 12

3 Framskynde fornyelsesprosjekt: 800 mill kr ekstra / år Forebyggende vedlikehold: mill kr ekstra / år Krysningsspor: mill kr ekstra / år Brofornyelse: mill kr ekstra / år = 1,35 mrd kr pr år Totalt over 6 år: 1,35 mrd x 6 år = 8,1 mrd kroner Alle tall er gjennomsnittstall Totalt vil dette bety 1,35 milliarder kroner mer til vedlikeholdet i året, over en periode på seks år. Vi øker innsatsen til fornying av jernbanen med nær 70 prosent. Totalt vil vi investere 8,1 milliarder kroner i renovering av jernbanen de neste åra. Side 3 av 12

4 Vedlikeholdsløftet skal ikke gå ut over investeringer i nye dobbelspor og raske togforbindelser. Tidsplan og milepæler for vedlikeholdsløftet: Jernbaneverkets vedlikeholdsplan skal framskyndes. I dag foreligger det planer om fornyelse til 12 milliarder kroner, som etter dagens planer skal gjennomføres i løpet av en tiårsperiode. Dette vil vi gjennomføre innen 2016, fire år før tiden. Hele Oslo-prosjektet skal bli ferdig i Høsten 2011 åpnes det ferdige dobbeltsporet mellom Asker og Oslo. Dette vil bety ny ruteplan for NSB, blant annet med togavganger Asker Oslo Lillestrøm hvert tiende minutt. Målet: Å øke kapasiteten og få langt færre forsinkelser Vårt mål er å øke kapasiteten og samtidig å redusere antall forsinkelsestimer i et normalår fra til 5.000, i tråd med Jernbaneverkets egne mål. Vi skal få togene i rute og gjenskape troen på jernbanen. Andre land har lyktes i lignende løft, blant annet Sveits, Danmark og Sverige. Nå står Norge for tur. Hva med investeringene? Noen foreslår å ta penger fra bygging av nye toglinjer og gi til vedlikehold. For SV er dette helt uaktuelt. Hovedårsaken til problemene i norsk jernbane er mangelen på investeringer gjennom flere tiår. 100 nye tog til NSB 50 nye tog i tillegg til de 50 som allerede er under produksjon i Sveits. Vi vil også at NSB skal vurdere å bestille ytterligere 50 tog i perioden. Milliardinvesteringer i nye tog kommer i tillegg til satsingen på vedlikehold. Høyt tempo i utbyggingen av raske togforbindelser (+ 250 km/t) blant annet: Nytt dobbelspor mellom Oslo og Ski, med fullføring i 2016, 2-3 år før planlagt. Dette er den største flaskehalsen på det norske jernbanenettet. Den må fjernes. Nye linjer skal bygges for hastigheter over 250 km/t: Side 4 av 12

5 o Nye dobbelspor gjennom Vestfold og Eidangerforbindelsen mellom Larvik og Porsgrunn. o Nytt dobbelspor mellom Eidsvoll og Hamar og nytt dobbelspor Bergen Arna. 45 nye kryssingsspor på jernbanen for å øke kapasiteten både for person- og godstrafikk (inkludert i vedlikeholdsplanen). Pendlerne har krav på å få vite når moderne dobbelspor på Østlandsområdet og de andre storbyområdene er ferdigbygd. SVs ambisjon er å få bygd ferdig det aller meste av dobbelsporene i løpet av det neste tiåret. Nye dobbelspor skal inngå som lenker i raske toglinjer mellom landsdelene, til Sverige og til resten av Europa. Satsing på intercity-tog og lyntog er to sider av samme sak. Rydde opp etter Skogsholm Norsk jernbane sliter ennå med mangel på flere typer fagfolk på grunn av at Bondevik II-regjeringen ( ) sendte oppsigelser og tilbød sluttpakker til hundrevis av jernbaneansatte. For å få til tidenes vedlikeholdsløft må vi invitere internasjonal ekspertise og entreprenører til å ta del i moderniseringen av norsk jernbane. Utenlandske fagmiljøer, for eksempel Deutsche Bahn er i ferd med å etablere seg tungt innenfor vedlikehold av jernbane i Norge. Vi vil øke samarbeidet med Den internasjonale jernbaneunionen (UIC) for å få til et kompetanseløft for norsk jernbane. Samtidig må vi bygge opp nasjonal jernbanefaglig kompetanse. Norge må bli dyktigere på utbygging og drift av jernbane. Én mulighet er å se på utdanning på alle nivå og et nasjonalt forsknings-, utviklings- og kompetansemiljø innenfor jernbane- og togteknikk etter modell fra Sverige. Konsekvenser av økt vedlikehold for trafikken Økt vedlikeholdsaktivitet vil kunne bety lengre stansperioder for å kunne gjennomføre totalfornyelse av hele jernbanestrekninger. Perioder med stans og redusert trafikk i perioder, fortrinnsvis på sommeren, er nødvendig for å få gjort vedlikeholdsløftet så raskt som mulig. Det må settes inn erstatningslinjer med buss for å ta unna trafikken. Revidert nasjonalbudsjett 2010 Etter SVs første utspill om denne saken tirsdag 20. april 2010 har regjeringen signalisert at det vil settes av mer penger i revidert nasjonalbudsjett til vedlikehold, uten å spesifisere beløp. Med vår togplan har vi nå lagt et godt grunnlag for det store vedlikeholdsløftet. Side 5 av 12

6 Generasjonsskifte for toget Bakgrunn Lang tids politisk forsømmelse Kaoset kommer ikke til å gå over på noen uker eller måneder. Jeg kan ikke love betydelige forbedringer før i 2012 eller 2013 (Jernbanedirektør Elisabeth Enger til VG 6. april 2010). Dette kaoset er et resultat av lang tids politisk forsømmelse. Denne forsømmelsen ble nettopp dokumentert i Dagens Næringsliv, den 17. april, i artikkelen Det store togranet. Skiftende regjeringers forhold til toget har vært mer svikefull enn noen kjærlighetshistorie. Fra 1992 til 2007 lå Norge på bunn i Europa i jernbaneinvesteringer (se figuren under). I samme 15-årsperiode investerte svenskene dobbelt så mye, og fjellandet Sveits fire ganger så mye per innbygger, som Norge i jernbanen (se også tabell 3 side 10). Figur 1: Utviklingen i jernbaneinvesteringer per innbygger (justert for befolkningsveksten) for utvalgte land. Tall i kroner , , , , ,00 500,00 Norge Sverige Danmark Finland Portugal Østerrike Tsjekkia Sveits 0,00 (Kilde: OECD / International Transport Forum) Side 6 av 12

7 Hva er feil? 95 prosent av jernbanenettet er enkeltsporet, og bare 30 prosent av skinnegangen er tilrettelagt for hastigheter over 100 km/t. Vi kjører fortsatt på traseer fra 1800-tallet. På flere viktige strekninger er ikke massen i kjøreveien (ballast) skiftet ut siden 1950-tallet. Vi har fortsatt kontaktledningsanlegg fra 40 og 50-tallet på viktige togstrekninger. Jernbaneverket er i gang. I 2010 er budsjettet for fornyelse av jernbanenettet (1,1 mrd kr mill kr til Oslo-prosjektet) nær tredoblet sammenlignet med nivået den borgerlige regjeringens siste budsjett. Før togkrisen i vinter uttalte Jernbaneverket: Nå ser vi for første gang at vi begynner å ta inn på vedlikeholdsetterslepet. Nå når vi har fått forutsigbare rammer og vi ser at pengene virkelig kommer, da blir vi mye mer effektive også I 2009 fikk Jernbaneverket blant annet skiftet ut 83 kilometer med ballast som er viktig for hastigheten. Et stort antall kilometer med skinner og sviller er skiftet ut. Kontaktledninger og signalanlegg fornyes. Før krisen i vinter lyktes man også å redusere antall feil på nettet med 20 prosent. Vinterens togkaos har likevel avdekket at tilstanden på jernbanenettet er betydelig verre enn antatt. Mye av infrastrukturen er overmoden for utskifting og fornyelse. Dette må skje i et høyere tempo enn tidligere planlagt. For at Norge skal bli et sivilisert jernbaneland der togene går er det nå nødvendig å gjennomføre tidenes vedlikeholdsløft. Det har pendlerne og de mange andre som vil ta toget fortjent. Dette er også god klima og miljøpolitikk. Side 7 av 12

8 Vedlegg 1 Tabeller og figurer: Tabell 1: Punktlighet Hittil 2010 Nærtrafikk Oslo Nærtrafikk Bergen, Stavanger, Trondheim Flytoget Mellomdistanse Langdistanse Alle persontog (Kilde: Jernbaneverket) Mål Figur 2: Utvikling av bevilgninger til jernbanen fordelt på investering og vedlikehold (Kilde: Samferdselsdepartementet) Side 8 av 12

9 Tabell 2: Økninger i bevilgninger til fornyelse av anlegg fra Bondevik II til SVs vedlikeholdsløft Bevilgninger til fornyelse av anlegg Bondevik II Rødgrønn 2007 Rødgrønn 2008 Rødgrønn 2009 Rødgrønn 2010 SVs plan Beløp i mill kr ) Budsjettforslaget (930 mill kr), Tiltakspakken (638 mill kr) 2) Fornyelse generelt (1105 mill kr), Oslo-prosjektet (470 mill kr) 3) Dersom SVs vedlikeholdsplan blir gjennomført fullt ut. Fornyelse generelt (2000 mill kr), Oslo-prosjektet (500 mill kr). Gjennomsnitt per år i perioden Figur 3: Stolpediagram: Økninger i bevilgninger til fornyelse av anlegg fra Bondevik II til Mill. kr Side 9 av 12

10 Tabell 3: Jernbaneinvesteringer per innbygger i Norge sammenliknet med andre land i perioden Investeringer i perioden i mrd kroner* Folketall ** Investering per innbygger i kroner Sveits 201, ,54 Østerrike 129, ,40 Sverige 102, ,32 Danmark 73, ,41 Portugal 45, ,90 Tsjekkia 39, ,71 Norge 32, ,93 Finland 29, ,73 * Sammenlagte investeringer for perioden Tall i milliarder kroner. Inspirert av oppslag i Dagens Næringsliv 26. januar Tall hentet fra OECD / International Transport Forum. ** Folketall fra 2007 i antall Kilde: OECD Side 10 av 12

11 Vedlegg 2: Noen eksempler fra de siste fire månedene 1.12: En signalfeil på et spor i Oslotunnelen førte til forsinkelser på togene i hovedstaden i rushtiden. 4.12: Kabelbrudd i Oslotunnelen førte til halv kapasitet i togtrafikken i åtte timer : Feil på signalanlegget i Romeriksporten førte til forsinkelser og innstillinger i Oslo-området : Full stans mellom Vaksdal og Bergen på Bergensbanen fordi snøfall førte til at flere trær la seg over en av banens strømledninger : 350 passasjerer satt fast i iskaldt tog på Otta på grunn av strømbrudd etter problemer med strømavtakeren : Flere tusener ble rammet av togstans etter brann i Askertunnelen. 2.1: 40 passasjerer bom fast i kaldt tog på Gjøvikbanen etter problemer med strømavtakeren. 6.1: Hundrevis av pendlere ble rammet da togene på Vestfoldbanen sto bom stille en time i morgenrushet på grunn av kulda. 7.1: Flere innstillinger og forsinkelser på Trønderbanen på grunn av kulda. Blant annet frøs vannet i et togtoalett, slik at toget ble 20 minutter forsinket. 8.1: Skinnebrudd i 25 kuldegrader på Drammensbanen førte til innstillinger og forsinkelser. 9.1: Flere togproblemer i sprengkulda: skinnebrudd og problemer med sporvekslere førte til mange forsinkelser. 10.1: To tog ble evakuert etter at en ødelagt kjøreledning førte til strømbrudd. Det ga full stans og buss for tog. 11.1: Et strømløst spor på Lysaker stasjon førte til flere forsinkelser og innstilte tog i Oslo-området. 13.1: Signalfeil i Sandvika førte til innstillinger og forsinkelser på Drammensbanen. 20.1: Feil på signalanlegg førte til full stans i all togtrafikken på hele Østlandet. 21.1: Lang togtur for 250 passasjerer da et NSB-tog sto fast inne i tunnelen Romeriksporten i to timer. 25.1: Signalfeil mellom Kløfta og Gardermoen førte til at Flytoget og alle andre tog på strekningen sto stille og en rekke avganger ble kansellert. Side 11 av 12

12 23.2: Store forsinkelser i morgentrafikken da en kjøreledning falt ned mellom Oslo S og Nationaltheatret. 24.2: Tekniske problemer førte til lange forsinkelser på Vestfoldbanen. 1.3: Feil på jernbaneanlegget ved Sandnes stasjon førte til at en rekke avganger på Jærbanen var innstilt i morgenrushet. 7.3: Full stans på Sørlandsbanen etter strømstans. 200 passasjerer satt inne i et mørkt og kjølig tog ved Vennesla i tre timer. 8.3: Ras ved Kvalfors på Nordlandsbanen førte til at strekningen ble stengt i tre dager. 29.3: Alle tog i hele Norge sto stille i tre timer på grunn av at jernbanens mobilnett GSM-R var nede. 1.4: En og en halv togvogn sporet av på vei ut av Oslo S. De 75 passasjerne ble evakuert, og det jobbes fortsatt med å finne feilen til uhellet. (Kilde: Aftenposten) Side 12 av 12