- HVA SKAL TIL FOR Å KUNNE BO HJEMME? Sentrum videregående skole, Kongsvinger 3. oktober 2014
|
|
- Berit Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordring i forhold til brannsikkerhet og rømningsforhold HVERDAGSMESTRING - HVA SKAL TIL FOR Å KUNNE BO HJEMME? Sentrum videregående skole, Kongsvinger 3. oktober 2014 Refleksjon 1 Hva av det jeg nå har hørt kan jeg bruke i egen arbeidshverdag? Å legge til rette for egenmestring. Ta det med i kartleggingsbesøk. Endre fokus fra hva trenger du hjelp til til hva er viktig for deg å mestre Jobbe målrettet hver dag. bruker i fokus Opprettholde ferdigheter så lenge som mulig Fokus på hvor fort muskelmasse svinner gir godt bilde på hvorfor man skal gjøre ting selv. Holde seg i aktivitet Hverdagsmestring Ikke så aktuelt i min jobb Ha fokus på hva bruker klarer selv ikke hva jeg kan gjøre for dem Tidlig intervensjon, bygge relasjoner, bruke tid i oppstartsfasen. Kartlegge brukers mål, ressurser og motivasjon Alt av det jeg har hørt kan jeg bruke Fysisk aktivitet viktigheten av dette Hjelpefella utnytte ressurser trening Må la bruker selv sette egne mål. Påse på ikke å gå i hjelpefellene godt humør skaper en god relasjon Får pårørende god nok informasjon om hverdagsmestring? Bedret kartlegging i forkant dag 1/+2 avklare. Sykehuset må få vite om dette(medisin+ora). Forventninger bruker og pårørende Støtte i hverdagsmestring Tiltak i forhold til depresjon/psykiske lidelser Sette det på dagsordenen politisk Bedre med selvhjelp unngå pasifisering Kursing i forhold til hverdagsmestring og støttekontakter Selvstendiggjøring Frivillighetssentralen kan bidra delta på dagsenter med mer Brukerens mål Lå brukerne prøve mest mulig selv, se an brukerens funksjon(kartlegge) ressurser. Ikke overstyre bruker høre brukers ønsker. Godt samarbeide og oppmuntre/motivere bruker. Brukerens mål i fokus Tilrettelegge for bruker ikke gjøre alt for bruker Kartlegge brukerens behov og ønsker Tren og holde seg i for med små spaserturer. Søke hjelp i hjemmet på et tidlig tidspunkt. Bevisstgjøre meg selv og andre ansatte. Bevisstgjøre brukere og pårørende. Akseptere at mennesker som er lite aktive hele livet vil forbli det. Som vernepleiere gjør vi en masse av dette hver dag Etter min spesielle kontakt med eldre gjennom m lede av en pensjonistforening, fortelle om muligheten for tiltaksrettelegging for lettere å kunne bo hjemme. Hva kommunen kan hjelpe til med Unngå hjelpefella. Oppmuntring ros egenaktivitet Gi hjelp til selvhjelp Ikke gjøre oppgaver/ting for brukerne som han selv kan trene på/utføre Kartlegge jobbe målrettet. Konstruktivt samarbeid Korttidsplass sjukehjem begynne der nye brukere Bruker det stort sett hver dag. Gjøre hverandre gode 1
2 Bruke tankesettet mestring i all kontakt med brukere og pårørende. Opplyse om hverdagsrehabilitering/mestring for aktuelle brukere Inkludere mestring som tankesett uansett diagnose og alder Være pådriver ha klare målsetninger reflektere med kollegaer. Rose og oppmuntre. Se hverdagsmestring i alle deler av tjenesten og på ulike nivåer invitere til dialog, samhandling og refleksjon. Knytte fagpersoner sammen slik at de lærer av hverandre Brukermedvirkning. Livskvalitet for brukeren. Givende måte å jobbe på for ansatte. Praksisendring for alle. Be om tid for å utføre hverdagsmestring sammen med brukeren Hvordan kan jeg - i min jobb bidra til hverdagsmestring? Tilrettelegge slik at brukeren blir aktiv i eget liv og gjør oppgavene selv Informasjons til bruker og pårørende Bidra positivt til hjemmetjenestens personale Bruker i fokus. Hva mestrer den enkelte? Arbeide målrettet. Evaluere underveis Få hverdagsmestring på dagsordenen i kommunen. Bidra til info til politikere og befolkning Motivere/bistå/trene på daglige gjøremål. Ikke gjøre for men sammen med og etter hvert kan bruker utføre handlingen selv Det må være å motivere for å få til mer selv. Dele opp i delmål så det er enklere å vite hva so skal gjøres ført La bruker ha eierskap til egen handlingsplan. Velge hva som er viktig og hva som skal prioriteres ut fra eget ønske. Motivere til egeninnsats. Anerkjenne. Bidra med informasjon om muligheter og motivere til økt kunnskap Ved å henvise videre til teamet. Innvilge hverdagsrehabilitering til dem jeg tror kan ha nytte av det Femme bruk av hjelpemidler for å øke selvstendighet Oppmuntre til å være mest mulig aktiv. Oppfordre til å reflektere over hva som er viktig. For den enkelte bruker sette i gang tiltak for å trene på dette Etter hvert av erfaringsbaserte løsninger Kartlegge fysisk og psykososial helse, iverksetter tiltak/tilbud i samarbeid bruker og pårørende/øvrige tjenester Diskutere det politisk Bruke fagetater Stimulere til hverdagsmestring/tilrettelegge Gjøre støttekontaktene oppmerksom på at det er riktig at brukerne gjør mest mulig selv. At de ikke skal være for snille med brukere og gjøre for mye Se an bruker, brukers behov, kartlegge behov og interesser og ønsker. Se om bruker trenger ekstra hjelpemidler kontakte ergoterapeut og fysioterapeut hvor det trengs. Samarbeide på tvers av yrkesgrupper og enheter. Hva klarer bruker selv hva trenger bruker hjelp til Jeg som pensjonist kan bli bedre til å avhjelpe ensomheten blant enslige Være pådriver for andre ansatte. Jobbe for å snu tankeganger fra pleiekultur til mestringskultur. Være bevisst på mine oppgaver ift mine brukere. Ikke lære hjelpesløshet. Opmmuntre være positiv. Finne det enkelte mennesket der det er - først da kan man hjelpe Tenke kreativt og nytenkende om omsorg. Unngå hjelpefella Unngå hjelpefella. Følge opplegget fra teamet(hverdagsmestring) Motivere brukere, introdusere for teamet ved aktuelle case Kan se på mulighetene/ressursene hver bruker har. Tilrettelegge hjemmet med hjelpemidler. Oppmuntre og støtte selvstendighet Legge til rette for at teamet hele tiden holdes levende oppmuntre gi mulighet for kompetanse økning. Ha mot til å holde ut når de er motstand i forhold til arbeidsformen. Bidra til adferdsendring hos ansatte vi ha uante muligheter Legge til rette for at ansatte får forutsetninger for å jobbe med hverdagsmestring. Stikkord: informasjon, kompetanseheving, målsetting, oppfølging Unngå hjelpefella. Vite om mål brukeren har satt seg Refleksjon 2 Hvordan kan jeg bruke veferdsteknologi i min hverdag? Se nye muligheter Vurdere bruken av trygghetsalarmer Behov for vedtak innen en bestemt gruppe for å ta i bruk velferdsteknologi, varslingssystem 2
3 Er usikker på det, men kommer til å ha det i bakhodet Ønsker kalender og sosiale medier. Generelt nett som oppslag Tilpasse og trygge den enkelte bruker Bidra med å bruke velferdsteknologi i stedet for å innvilge tjenester Utnyttelse av teknologi i hverdagen Trekke inn fagpersoner innen dette i pasientarbeidet Sensormatte under sengen for å forhindre fall Ved hjemmebesøk hos eldre med og uten kognitiv svikt Huske det enkleste som opplæring i mobilbruk, som ved å bruke kalenderes med alarm Viktig med sengesensor: bruker får sove og nattevakten å gå inne/mange runder Hva gjøres med dårlig mobildekning/satelittbredbånd? Hjemme PC - internett Nettbrett Søke råd og hjelp tidlig for å få lærdom av kommunen. Bruke enkle telefoner og mobil Få innbyggerne i kommunen til å akseptere at teknologi skaper trygghet og at de kan fortsette å bo hjemme I visse brukergrupper er det pålagt med velferdsteknologi for å kunne bruke varslings/overvåkningssystemer Alarmer er viktig for kontakt mellom bruker og pårørende. Montere alarmer, hjelpemidler og sensorer alt for at buker kan bo lengre hjemme Å kunne vite om mulighetene og hva som finnes av teknologi og veilede deg/informere deg om det. 1. pri: Det må fungere over alt. Finne nye, effektive reiseruter i hjemmetjenestene Økt sikkerhet i hjemmet for å unngå brudd og fallskader Sikkerhet i hjemmet Mobil omsorg vil bedre og kvalitetssikre dokumentasjon og oppfølging av pasienter. Mange pasienter/brukere kan på et tidlig tidspunkt innlemmes i bruk av teknologi for å forebygge bruk av tjenester på et senere tidspunkt. Se det i sammenheng med hverdagsmestring. Brukerne kan bo lenger hjemme. Kan bidra til økt trygghet når mobildekningen er god nok. Hjelp til så man ser hvilken dag det er/tid på døgnet huske kalender minnes på. Hvilke nye muligheter ser jeg? Finne effektive reiseruter i hjemmetjenesten som frigjør tid og gir mer tid til brukeren Kan vi bruke det i andre tilfeller i forhold til de vi møter Komme tidligere inn til bruker tilrettelegge bedre for selvstendighet Bidrar til at bunkerne kan bo lenger hjemme Krever mobildekning! Eidsiva signalgenerator strømnett i stedet or mobilnett Mye vi som huseiere kan tilrettelegge for selv Nye muligheter for nytt samarbeid Informasjon til samarbeidspartnere Tryggere for bruker dersom velferdsteknologien virker og personalet kan få mer tid til annet Kan ringe lege/ansatte i kommunen med bilde av meg selv. Eldreombud Sosiale media, Skype og Facetime - opplæring og bruk! Gjøre hverdagen tryggere for brukere og pårørende Gode muligheter når telenettet er på plass og teknologien samkjørt. Viktig å samarbeide interkommunalt Jeg ser muligheter, men tenker at økonomi/tilgang stanser bruken av velferdsteknologi Ser muligheter regionalt ved å knytte prosjekt mot samhandlingsreformen blir en del ab helheten som vil skape nye og forbedrede pasientforløp. Felles hjelpemiddellager interkommunalt blir navet i teknologien ut til brukeren Dra nytte av kompetanse/erfaringer som finnes. Dette er en av fremtidens muligheter for tiltak, for at flest mulig skal kunne bo lengst mulig hjemme Trygghet, raskere hjelp Skype Refleksjon 3 Hva har jeg lært/oppdaget gjennom dagens temaer? Viktig med godt samarbeid mellom flere aktører. Nyttig informasjons fra NAV som kommunen må ta med seg. Bedre informasjon for å gjøre mulighetene kjente hos flere. 3
4 4 Spesielt viktig å få oppdatering på rehab/mestring Fint med oppdatering på hjelpemidler Mange tilskuddsordninger Den største ressursen er deg selv Viktigheten av samhandling og tverrfaglighet Det finnes midler til å få utført tiltak. Trygghet står øverst på de flestes innlegg, men sikkerhet blir gjerne en salderingspost og er borte i det ferdige prosjekt Lært mer om hverdagsmestring Div. tilskudd etc. fra Husbanken/hjelpemiddelsentralen Vi har mye å hente på å samarbeide tverrfaglig/helhetlig Lært mye om muligheter for tilpassninger av boliger og økonomisk støtte for dette Viktigheten av hverdagsrehabilitering At det ligger mange muligheter i fremtidens helsetjeneste. Grip mulighetene At det finnes mange virkemidler, mange muligheter. At det kreves samarbeid mellom flere instanser Jobbe mer på tvers se løsninger og bespar over tid At vi har mye å vinne på tverrfaglig samarbeid At det er et behov for å kommunisere hva slags tjenester som finnes til pårørende og pasienter samt ansatte i helsesektoren at det finnes mer enn sykehjem Mer informert om prosjekter til nytte for mine brukere/pårørende og kolleger Det finnes mange muligheter til økonomiske støtteordninger som mange kan benytte Enda mer fokus på at brukerne klarer mest mulig på egenhånd ikke gi bjørnetjenester Mer innfor om hjelpemiddelsentralen, NAV, Husbanken. Hverdagsrehabilitering. Hverdagsmestring Fått mye informasjon om temaer jeg ikke var klar over Det er personale og spørre men hvor treffes disse Nyttig om lover/regler/ordninger fra NAV og Husbanken Se muligheter ikke problemer. Brukermedvirkning. Der er mye ressurser/tilskudd å hente som man ikke hadde oversikt over Meget gode tilskudd og plan over tips fra hjelpemiddelsentral og Husbanken At det finnes gode hjelpemidler og nye tanker om begrepet omsorg. At det finnes støtteordninger, låneordninger, tiltak som var ukjent. At kommunen er i utvikling At vi trenger flere folk for at dette skal kunne gjennomføres, bl.a. tid til trening/oppfølging God og nyttig innføring fra eksterne forelesere Hjelpemiddelsentralen og Husbanken Sett bredde og ulik kompetanse i forhold til hverdagsmestring. Temaet ble belyst fra mange sider Dagens tema bekrefter og anerkjenner de satsningsområdene vi har i fokus. Det bekreftes også at vi er på rett vei, men samtidig har mye å hente på bedre koordinering og helhetstenkning Det er mange muligheter som kan bidra til å løse de utfordringer som finnes. Viktig med samahandling NAV Hjelpemiddelsentral hat satt fingeren på mye viktig Hvordan skal jeg bruke det jeg har oppdaget i min arbeidshverdag? Jobbe videre med bruker i sentrum Tips/veiledning Jeg har flere tanker som jeg notert ned. Dette skal jeg gruble litt mer på. Noe kommer jeg til å bruke Tipse aktuelle brukere om ordninger som finnes Formidle videre Mer informasjon og motivering om å få sikkerhet med slik at en ikke må komme i etterkant og se at sikkerhet ikke er ivaretatt Sette mer fokus på dette ved kontakt med bruker og pårørende Være mer bevisst Fasilitering av mulighetene I dette pasientarbeid refleksjon rundt brukerne. Flinkere til å trekke inn fagpersoner fra andre etater Bidra med meninger, fokusere mer på besparelser Styrke tverrfaglig samarbeid der jeg arbeider Mer fokus på organisering i samarbeid med tverrfaglige samarbeidspartnere Sette det på dagsorden i ulike fora Bedre informasjon til brukere og støttekontakter Er mer bevisst p hvis brukerne trenger hjelp til bolig/tilrettelegging. Hvor de kan henvende seg. Hjelpemidler, tilskudd/lån. Viktig å vite mer om velferdsteknologi.
5 Bringe informasjonen videre til andre ansatte Mer bevisst på hvilke ressurser/hjelpeordninger en har tilbud om. Det er mange gode muligheter Informere mitt eldreråd og pensjonistforening Bruke det aktivt i hverdagsrehabiliteringen og prøve det ut i praksis. Benytte tiltak/ordninger som finnes lete etter ordninger i NAV og Husbanken Økt mulighet ilt mulighetene som ligger der Initiere dialog på bakgrunn av dagens tema slik at vi fortsetter å utvikle hverdagsrehabilitering Videreformidle informasjonen. Jobbe videre med mulighetene/tiltakene for å nå målene. Delaktighet Være mer bevisst på brukers tilbud. Hvilken teknologi som kan være aktuell for at bruker skal kunne bo hjemme lengst mulig Hvordan merker innbyggerne at jeg har vært på konferanse i dag? Forhåpentligvis gjennom økt brukermedvirkning Kommunen må nå i gang og det vil innbyggerne merke. De får ikke hjelpepakker uten videre Antakeligvis ikke noe. Bra opplegg! Formidle videre Mer jobb og vi må samarbeide og snakke sammen og gjøre de rette beslutningene At jeg tenker mer på ressursene til brukerene og hvordan jeg kan bidra til at de blir mest mulig selvhjulpne Bidra med tilrettelegging for at de kan bo hjemme. Informasjon/henvisning til enheter som kan dette bedre enn meg Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid Enda større fokus på brukermedvirkning Jeg har fått økt kunnskap om de muligheter som finnes til bolig, hverdagsmestrin(løsningsorientering) økonomiske støtteordninger. Kan henvise videre til rette instanser der jeg ikke kan svare Skal kjempe for bygging av andelsleiligheter utenfor sentrum. Bokollektiv med mer. Flest mulig bli boende hjemme Jeg skal jobbe for heiser i blokker Har fått mer kunnskap om diverse i kommunen Sjekke nettsider om mer: NAV KOBBL Husbanken, kommunen Fått mer kunnskap om NAV Husbanken, Hjelpemiddelsentralen Holde trykket oppe på hverdagsrehabiliteringstankegangen Informere og fortelle om en del av det vi har lært Se på eventuelt utfordringer med nye øyne og nye metoder Jeg skal fortelle andre om kurset og de ordninger som allerede er tilstede Gode boliger: gå videre med lenge påtenkt samarbeid mellom teknisk, boligkontor og ergoterapeut Opplyse om hvem som er hjelpere for hverdagsmestring i teamene Får vi framleggene, kan vi også informere brukere/pårørende om det som skjer Eksemplet som ble vist fra NAV Kongsvinger kan virke gjenkjennende(naboen kunne f. eks. sitte i salen) Øker min kompetanse som kan brukes ovenfor brukere ift de ordningene som finnes. Jeg kan informere om de mulighetene som ligger ift hverdagsmestring og de økonomiske tilskuddsmuligheter som finnes Økt kunnskap om tilskuddsordninger Legges bedre til rette for hverdagsmestring. Samhandling mellom fagområdene bedres og forenkler brukerens kontakt med tjenesteapparat og kommunen betraktelig Kan videreformidle mer informasjon om hvilke muligheter som finnes Håper de merker det ved at vi vet hvilke tilbud/hjelpemidler som finnes 5
6 6
AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerVelferdsteknologi Hva kan det bidra med?
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat
DetaljerVelferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes
Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for
DetaljerNy brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende
Ny brukerrolle - ny rolle for helsepersonell Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende 1. - 3. september 2015 i Stormen kulturhus «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet»
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig
DetaljerAlle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte
Kommunestyret 9. november 2017 Alle brukerne av hjemmetjenester Møter i bofellesskapene omsorgsboligene Innbyggerne vha. internett Kommunestyret Alle ansatte INNHOLDET UTFORD- RINGER OMSTILL- ING ENDRE
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerHELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN
HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN 2017-2025 1 Aktivitet/milepæl Tid/dato Planprogram behandles i helse- og omsorgsutvalg 20.01.17 Planprogram er på høring og offentlig ettersyn 6 uker Planprogram etter høring
DetaljerHverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen
Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerProsjekt hverdagsrehabilitering
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerTilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud
«Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som
DetaljerPasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
Detaljer«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
DetaljerHverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen
DetaljerHverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Prøysenhuset 29.11.2016 Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hjemmetjenestens visjon Meningsfullt liv i eget hjem - Ansatte
DetaljerHverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14
Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til
DetaljerBRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerLindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut )
Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune Stockholm, 7.12.2015: Kari Bjørkheim (Prosjektleiar) Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut ) Tema: Litt om kommunen Lindåsprosjektet: Hva
DetaljerStøttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle
Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger
DetaljerDialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010
Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,
DetaljerKOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER
KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status
DetaljerNye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi
3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til
DetaljerOpplæringspakke- rehabilitering. Del 2
Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Brukerrolle Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Hva er en rolle?
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst
ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerHverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
DetaljerHverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune
Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal
DetaljerHverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund
Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale
DetaljerNasjonalt program for Velferdsteknologi
Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til
DetaljerTrygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
DetaljerRehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune
Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerEtablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune
Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune Hemnes midt mellom Rana og Vefsn Rana Hemnes Vefsn Hemnes kommune; 4600 innbyggere fordelt på 5 tettsteder Hemnesberget Finneidfjord Bjerka Korgen Bleikvassli
DetaljerTRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Hagen, Sønsthagen Dato: Tidspunkt: 13:
TRYSIL KOMMUNE Utvalg: Eldrerådet Møtested: Hagen, Sønsthagen Dato: 28.01.2016 Tidspunkt: 13:00 15.15 MØTEPROTOKOLL Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Parti Vara for Jan Kveen Leder Svein Andersen
DetaljerPROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium
PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"
DetaljerPROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune
PROSJEKTPLAN -2016 "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.0 FORANKRING 3.0 UTFORDRINGER 4.0 MILEPÆLSPLAN 5.0 NYTT FOKUS OG TENKESETT
DetaljerVeileder: Kartleggingsskjema del 1
Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige
DetaljerHverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15
Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt
DetaljerSaksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER
Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerHverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv. Ringsaker kommune Forebygging og mestring
Hverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv Ringsaker kommune Forebygging og mestring Hva har vi lyktes med/fått til Kommunen har vedtatt strategiplan for helse- og omsorgstjenesten som fokuserer på: Forebygging
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerNasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015
Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi
DetaljerVelferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås
Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie
Detaljer12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)
Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere
DetaljerHva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere
Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerHverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012
Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012 Tema: 4 utfordringer for kommunene Hverdagsmestring - utvikling av et forebyggende og rehabiliterende tankesett
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerINFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE
INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
DetaljerHverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering Sonvatna Stjørdal 21. januar 2016 2 3 Hverdagsmestring i Stjørdal og VR Utviklingssenter for hjemmetjenester Hverdagsmestring: Velferdsteknologi
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerHva er velferdsteknologi
Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi er teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og selvhjulpenhet. Eksempler Trygghetsalarm Sengealarm som varsler når noen ikke
DetaljerRingsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering
Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv
DetaljerHverdagsmestring Trondheim kommune
Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014
STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerKREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN
KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene
DetaljerKommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen
2153 innbyggere Offensiv og prosjektvillig sterkt lånebelastet Forvaltningskommune for Sør-samisk språk og kultur Er i en omstillingssituasjon Sørvendt Natur og fjellkommune Landbruk og primærnæring Kommunale
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerHverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.
Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring
DetaljerDemensarbeidslag i hjemmetjenesten
Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerFysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering
Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering Erfaringer fra HVR i Trondheim kommune. Tor Hoel og Mikael Olsen, fysioterapeuter i Lerkendal bydel Foto: Carl-Erik
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerHvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg
Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg Disposisjon Presentasjon av Nøtterøy, LIFT, prosjekter, velferdsteknologi De fem fundamentene:
Detaljer