INTERKOMMUNALT PROSJEKT VELFERDSTEKNOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERKOMMUNALT PROSJEKT VELFERDSTEKNOLOGI"

Transkript

1 INTERKOMMUNALT PROSJEKT VELFERDSTEKNOLOGI SLUTTRAPPORT Mennesker Kunnskap og ferdigheter Organisering og arbeidsprosesser Teknologi Malvik, 3. januar 2014 Prosjektleder 1

2 Innhold Innledning... 3 Mandat, målsetting og organisering... 3 Mandat... 3 Målsetting... 4 Organisering... 4 Erfaringer fra prosjektarbeidet... 4 Hovedaktiviteter i prosjektet... 5 Kartlegging av trygghetsalarmer... 5 Informasjon og kommunikasjon... 6 Kompetanseutvikling og deling... 7 Test og utprøving av teknologi... 8 Nettverk og samhandling Anbefalinger Kompetanse Informasjon og kommunikasjon Anskaffelser Standardisering Helsevakt Oppsummerende kommentar Vedlegg 1 - Oversikt over presentasjoner - Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi Vedlegg 2 Trygghetspakke, beskrivelse 2

3 Innledning Kommunal sektor står som vi vet overfor store utfordringer de kommende årene, med økende behov for tjenester samtidig som vi får en økende konkurranse om kvalifisert personell. I tillegg er prioritering og økonomisk bærekraft en utfordring. På tross av at Norge som nasjon forvalter store verdier og mange husholdninger har god økonomi, er mangelen på arbeidskraft et problem vi ikke kan kjøpe oss ut av. Mer bruk av velferdsteknologi kan være et viktig bidrag slik at tilgjengelig arbeidskraft kan brukes til de mest prioriterte oppgavene. Velferdsteknologi kan frigjøre mer tid til tjenesteyting, gjøre flere innbyggerne mer selvhjulpne og lette situasjon for både pårørende og ansatte. Dette gir også samfunnsøkonomiske gevinster. Som følge av Samhandlingsreformen innledet kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik et formalisert samarbeid i desember 2010, «Trondheimsområdet». Trondheim kommune var da godt i gang med en satsning innenfor dette området. Melhus, Klæbu og Malvik kommune inngikk samme år et samarbeid med Trondheim kommune om «Helse og velferdsvakta». Prosjektet omfattet å vurdere muligheten for en 24-timerstjeneste for uplanlagte behov og som har beslutningsstøtte i form av en kjernejournal. Utfordringsbildet krever en rekke tiltak i omkringliggende kommuner. Styringsgruppen for Trondheimsområdet fattet på bakgrunn av dette et vedtak den , om å lyse ut en prosjektstilling i 100% over 2 år knyttet til velferdsteknologi. Mandat, målsetting og organisering Mandat Kartlegge status i hver av kommunene innenfor området velferdsteknologi, samt sammenholde og analysere statusbeskrivelsene felles for kommunene. Med bakgrunn i dette igangsette et systematisk arbeid rundt temaet velferdsteknologi, eksempelvis utprøving av konkrete tiltak, kompetanseoppbygging internt og eksternt (i samarbeid med andre kommuner, relevante fagmiljø, frivillige lag/organisasjoner og brukerorganisasjoner) Innhente erfaringer og fra andre land og fagmiljø som kan bidra til kompetanseutvikling og samhandling for å sikre at velferdsteknologi benyttes som en planleggingsstrategi. Styrke kompetansen på velferdsteknologi slik at vi kan koble arbeidet spesielt opp mot gjeldende plan- og bygnings og ny folkehelselov. Skaffe riktig og tilstrekkelig kunnskap til å ta de rette valgene ut fra etiske hensyn (jfr. Brukere, teknologi, medarbeidere, organisasjon og økonomi). Sørge for relevant informasjon og kommunikasjon underveis i prosjektperioden, både overfor interne aktører(politikere, ledere, ansatte), brukere, lag/organisasjoner, media m.v. I tillegg ønskes det å: Hensynta velferdsteknologi i fremtidige planlegging og tjenesteutvikling i kommunene. Vurdere muligheten for å etablere et fast velferdsteknologiteam i samarbeid mellom kommunene (Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Trondheim) og NAV Hjelpemiddelsentral. Utvikle nettverk og samarbeid med relevante aktører med tanke på helhetlig kompetanseutvikling. Her kan det være aktuelt å samarbeide bl.a. med brukerorganisasjoner, NAV Hjelpemiddelsentral, SINTEF, NTNU, Sør-Trøndelag fylkeskommune, fylkesmannen, samt andre kommuner. 3

4 Målsetting Kartlagt status og iverksatt prioriterte tiltak som omhandler velferdsteknologi i kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal, samt at tiltakene er samordnet mot Helsevakt-prosjektet i Trondheim kommune Organisering Prosjektets varighet: 1. januar 2012 til 1. januar Prosjektleder ble tilsatt januar 2012 og det ble avholdt oppstartmøte-/samling den 16. februar med personer fra kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal, personer fra Helse- og velferdsvakt prosjektet i Trondheim, samt representanter fra NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Prosjektet eies av kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal og rådmennene utgjør styringsgruppen i prosjektet. Prosjektansvarlig: Rådmann Kristian Rolstad (Malvik kommune ) Prosjektleder: (Malvik kommune) Interkommunal prosjektgruppe: Grethe Haglund (Malvik kommune) Torill Moe (Klæbu kommune) Arne Løvseth (Melhus kommune) Eva Aunøien (Midtre Gauldal kommune) Tone Wiig (Brukerutvalget Malvik) I tillegg har hver av kommune opprettet egne arbeidsgrupper innenfor velferdsteknologi Erfaringer fra prosjektarbeidet Det er avholdt ca 20 prosjektgruppemøter som har gått på rundgang mellom kommunene. Prosjektleder har rapportert status for styringsgruppen og har deltatt i koordineringsgruppa for Helsevakt i Trondheim. Generelle erfaringer - Det har vært krevende å etablere vi -følelsen i prosjektet. Prosjektgruppen hadde tjent på å ha vært sammen noen dager fra starten f eks i forbindelse med en konferanse, velferdsteknologimesse eller lignende. Det ble gjort forsøk på å få til dette, men det ble ofte vanskelig å prioritere i en travel hverdag med høyt arbeidspress. Prosjektet er også blitt påvirket ved at det måtte byttes prosjektmedarbeidere i Melhus og Klæbu på grunn av sykdom og var i perioder uten representanter derfra. Prosjektmedarbeiderne fra de respektive kommunene har gitt tilbakemelding på at det har vært vanskelig å prioritere deltakelse i prosjektet i forhold til ordinære arbeidsoppgaver. Disse forholdene har ført til at gjennomsnittlig oppmøte har vært på ca 75% og kun 2 av møtene har vært fulltallige. 4

5 Hovedaktiviteter i prosjektet Kartlegging av trygghetsalarmer Det ble i løpet av 2012 gjennomført en kartlegging i hver av kommunene bl a for å få kjennskap til hvordan tjenesten knyttet til trygghetsalarmer var organisert. Denne kartleggingen er oppsummert i en egen rapport 1. Fremtidig planlegging og tjenesteutvikling Noe av det man ønsker å oppnå ved bruk av velferdsteknologi er at flere kan bo hjemme lengre, økt selvhjulpenhet, verdighet, brukerinnflytelse og reduserte bekymringer. Hvordan man lykkes avhenger av den enkelte kommunes ståsted og hva de ønsker å prioritere. Det handler om kompetanse, organisering, arbeidsprosesser og kjennskap til de muligheter, forutsetninger og begrensninger teknologien gir. Digitalisering er også en del av samfunnsutviklingen og i løpet av 2017 vil det meste av det analoge telefonnettet i Norge være erstattet av andre digitale signalbærere. I dag arbeider hver kommune med sine rutiner basert på gammel type trygghetsalarm (analogt nett). Det betyr at en teknikk som ikke lengre vil fungere tilfredsstillende fortsatt preger måten man prioriterer, organiserer og arbeider med kommunens trygghetstjenester. Etter hvert som den digitale infrastrukturen bygges ut vil det komme nye løsninger som kan knyttes opp mot fagsystemer (EPJ) på en helt ny måte. Selv om mye av dette ikke er på plass ennå så kan det være lurt å få oversikt over dagens arbeidsflyt knyttet til trygghetsalarmen og samtidig vurdere sårbarhet og risiko (ROS-analyse). Videre kan man starte med prosessen knyttet til overgangen fra vanlig trygghetsalarm til en trygghetspakke. En prosess knyttet til trygghetsalarm/-pakke kan inndeles i 4 faser (fig): Avklaring Etablering Drift Avslutning Behov meldes Kartlegging Kriterier oppfylt? Valg av løsning Anskaffelse Opplæring Programmering Montering og test Besvare Handle Service/rep. Oppfølging av endringer Behovet opphører Demontering Tilbakelevering Gjenbruk 1 Rapport Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi - Oppsummering etter kartlegging av trygghetsalarmer og utstyr, november

6 Fase 1 - Avklaring Avklaringsfasen Dette er den mest avgjørende fasen for resultatene videre i prosessen. Her bør man arbeide for å utvikle gode metoder, rutiner og verktøy slik at man får avdekket reelle behov. En god kartlegging er den beste forutsetning for å treffe med rett løsning til rett bruker. Her kan det være potensial for å tenke og handle på nye måter. Med gamle handlingsmønstre er det lett å gå rett på tiltak før brukerens og evt. pårørendes behov er godt nok avdekket. En vesentlig forutsetning for å lykkes handler om å gi bruker og evt. pårørende medbestemmelse (hånden på rattet). Fokuset må være å se etter brukers ressurser og ikke bare problemer. Hva kan bruker bli i stand til å klare selv med litt veiledning, trening og bruk av teknologi? Pårørende kan i mange kommuner være en oversett ressurs. Pårørende som kjenner brukeren kan bidra til å klargjøre behovene på en bedre måte og mange vil gjerne bidra hvis de får anledning til det. I noen sammenhenger trenger man bare råd og veiledning, eller at man blir anbefalt løsninger man selv kan anskaffe seg. Det finnes mye å få kjøpt, men det er vanskelig å få tilgang til informasjon om hva som finnes, hvilke muligheter det gir og hvor man kan skaffe det. Hva som skal ligge innenfor kommunens tjenestetilbud når det gjelder velferdsteknologi må defineres av den enkelte kommune. Her må man ta stilling til hva man ønsker å tilby i en trygghetspakke sett ut fra forutsetningene kommunen har til å håndtere dette. Fase 2 - Etablering I etableringsfasen tas det utgangspunkt i valgt løsning. Løsningen anskaffes og man sørger for opplæring av berørte parter. Så settes utstyret/løsningen opp slik at den møter behovet som ble avdekket i kartleggingen. Fase 3 Drift Hvordan driftsfasen håndteres vil i stor grad være betinget av hvordan kommunen organiserer alarmmottaket. Dette gjøres ulikt for kommunene i Trondheimsområdet i dag 2. Det handler her om å besvare trygghetsalarmer, handle riktig ut fra årsak til alarm, følge opp og håndtere servicealarmer, samt følge opp endringer knyttet til behov eller endring av bosted. Fase 4 Avslutning Her trengs det å etablere gode rutiner som sikrer at utstyr blir tilbakelevert til rett tid, og at det blir klargjort for nye behov eller at det blir faset ut. Dette for en best mulig utnyttelse av utstyret. Informasjon og kommunikasjon Tilstrekkelig informasjon og kommunikasjon er en forutsetning for å få tatt i bruk velferdsteknologi i befolkningen og i helse og velferdstjenestene. En vanlig problemstilling i dag er at de som opplever brukernes problemer og behov, ikke har kjennskap til hvilke løsninger og muligheter som finnes. Og motsatt; de som har kjennskap til løsninger og muligheter vet ikke hvor problemene og behovene befinner seg. Vi har i prosjektet bidratt til informasjonsspredning gjennom presentasjoner 3 i kommunene for ledere, politikere, ansatte innenfor helse og velferd i kommunene i tillegg til brukerutvalg, eldreråd og innbyggere, samt NAV Hjelpemiddelsentraler. Det har også vært 3-4 artikler knyttet til prosjektet i lokalavisen i Malvik. Det er laget egne hjemmesider 4 for prosjektet. 2 Rapport Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi - Oppsummering etter kartlegging av trygghetsalarmer og utstyr, november Se vedlegg

7 Økt kunnskap om velferdsteknologi hos innbyggere, politikere, brukere, pårørende, antatte og ledere innenfor helse og velferd vil bidra til å øke muligheter for mestring hos den enkelte innbygger. For å øke kunnskapen om velferdsteknologi ble det i Malvik kommune etablert et visningsrom 5 hvor det er mulig må få sett praktiske eksempler på bruk av velferdsteknologi. Kompetanseutvikling og deling Hospitering ved virksomheter Prosjektleder har hospitert ved forskjellige virksomheter i Malvik, Melhus og Midtre Gauldal for å få kjennskap til tjenestetilbudet og oppgaver samt utfordringer i arbeidshverdagen blant annet ved hjemmesykepleien, dagtilbud for eldre, fysioterapitjenesten, sykehjem og ergoterapitjenesten. Kompetansebygging i prosjektgruppa Vi har hatt gjennomgang og test av velferdsteknologi i prosjektgruppa av bl a trygghetspakke med ulike sensorer, medisindispenser, dørtaler, nettbrett med tilpasset programvare, spillteknologi og GPS-løsning. Videre har det vært oppdatering i forhold til regelverk samt møter og informasjonsutveksling med brann og redningstjenesten. Prosjektgruppen og delvis arbeidsgruppene har deltatt i workshoper med produsenter og leverandører (CTM-Lyng og Sønnico) og workshop med høyskole- og universitetsmiljø (Myldrende arena). Også der det har vært mulig har enkelte deltakere fra prosjektgruppen og arbeidsgruppene deltatt på kurs og konferanser sammen. Kompetansebygging tar tid og i dag er det begrenset tilgang til erfaringer knyttet til bruk av velferdsteknologi i Norge. Gjennom forprosjektet Trygg Heim, sammen med SINTEF og Trondheim kommune ble det testet og foretatt vurderinger knyttet til flere velferdsteknologiske løsninger. Vi har erfart at teknologien kan være noe umoden og at det er viktig å teste denne før man går til anskaffelser, både med hensyn til brukerne som skal ha teknologien og for at bestillerkompetansen økes i kommunen. Vi har også erfart at like type tilleggsutstyr fra forskjellige produsenter ikke kommuniserer med hverandres hovedenhet (Gateway), noe som vil er ønskelig da det er funksjonsforskjeller mellom enhetene. Økt brannsikkerhet i hjemmet Tverrfaglig kartlegging Vi ønsket i prosjektet å vurdere metoder for hjemmetjenesten når det gjaldt kartlegging og forebygging av brannrisiko for eldre personer som har eller har søkt om trygghetsalarm. Dette bl a for å vurdere om man skal tilby røykvarsler tilknyttet trygghetsalarmen. I tillegg ønsket vi å få fram anbefalinger til risikoreduserende tiltak. Prosjektet tok kontakt med Trøndelag brann og redningstjeneste (TBRT) for å få en presentasjon av NOU 2012:4 6. I samarbeid med Trøndelag Brann- og Redningstjeneste (TBRT) fikk vi gjennomført 4 stk kartleggingsbesøk hvor helsepersonell og brannpersonell deltok sammen. 2 besøk ble gjennomført hos brukere i Malvik kommune og 2 i Klæbu kommune. Erfaringene herfra ble oppsummert i et møte med TBRT 11. november. Disse kartleggingsbesøkene har vært en positiv opplevelse for alle parter, man lærer litt om hverandres fagområder og får en annen forståelse og refleksjon rundt problemstillingene og man øker bevisstheten rundt forskjellige risikomomenter. Slike felles besøk kan være svært nyttig, spesielt der hvor det meldes om bekymringer knyttet til brannrisiko. Momenter i oppsummeringen: 5 6 NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper 7

8 Før man knytter røykvarsler til trygghetsalarm må man ha et mottaksapparat i form av et alarmmottak som er i stand til å kunne respondere riktig på alarmer fra røykvarsleren. Det vil være uforsvarlig å pålegge ansatte i hjemmetjenesten å håndtere dette via mobiltelefon som de bærer på seg i det daglige arbeidet. Det er behov for å få laget en felles sjekkliste for hjemmetjenesten i kommunene. Det er et ønske om å lage enkle og korte undervisningsopplegg for hjemmetjenesten i samarbeid med TBRT. Utarbeidelse av brosjyremateriell Enkelt og tilgjengelig for brukere og pårørende Gå opp grenser i forhold til hva som er godt nok Få hjelp av TBRT når det er behov for vurdering av forsvarlighet Avklar hva som er kommunens rolle der det ikke er forsvarlig Avklar kommunens rolle der hvor bruker er tilknyttet et privat alarmmottak i forhold til innbrudd og brann. Avklar om, i hvilken grad og hvordan slike kartlegginger skal dokumenteres og arkiveres Test og utprøving av teknologi Jus og etikk i forbindelse med utprøving av teknologi Ved å tilby tjenester som passivt våker over bruker med selvutløsende alarmer samt bruk av varslings- og lokaliserings-teknologi i tilknytning til personer med demens, trenger man å se på hvilke etiske og juridiske konsekvenser det vil være ved å ta i bruk slike løsninger. Her bør man få klarhet i hvordan kommunens ansvar påvirkes ved å tilby en slik tjeneste og hvordan dette påvirker personvernet i forhold til overvåkning og innsyn i private rom. Som hovedregel vil det ikke være hjemmel for å installere enkelte type varslinger uten samtykke fra bruker selv. Dersom en person ikke er samtykkekompetent, har man likevel mulighet til å yte helsehjelp etter reglene i pasientrettighetsloven. GPS (pågår) Dette innebærer utprøving av lokaliseringsteknologi for personer med demens. Vi har 2 stk GPSer til utprøving i Malvik kommune. Dette gjør vi gjennom SINTEF prosjektet; Trygge Spor 7 sammen med Trondheim kommune. En av brukerne bor hjemme og den andre brukeren har fast institusjonsplass ved Malvik sykehjem. For å lykkes med bruk av GPS for personer med demens er det et poeng å komme i gang så fort og så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Dette for at man skal bli fortrolig med utstyret og etablere gode vaner. Hjemmeboende bruker - Det er pårørende som håndterer oppfølging og søk for brukeren som bor hjemme. Hjemmetjenesten sjekker at den er satt på lading om kvelden. Suksessfaktoren her har vært at pårørende har festet husnøkkelen til snora på GPSen og bruker har etablert dette som en vane og vet at husnøkkelen henger i snora rundt halsen. Slik GPSen fremstår i dag vil bruk av denne løsningen kreve at man har et system for tett oppfølging samt at det bør være et fåtall personer som kurses i å følge opp GPSen. Dette for å sikre kontinuiteten. Erfaringer så langt her er at pårørende håndterer dette greit og hjemmetjenesten har kun til oppgave å sjekke/sørge for at enheten er på lading på kvelden. Oppfølging av GPS krever ressurser, men det må avklares i den enkelte sak. Alternativet ville kanskje ha vært en plass på sykeheimen. 7 8

9 Bruker ved sykehjemmet Her er det ansatte ved sykehjemmet som håndterer oppfølging, søk og innhenting av bruker. Bruker bor på en åpen avdeling, men det hender at hun plutselig finner på å gå ut. Som et alternativ til å plassere henne på en skjermet avdeling ønsket man å erfare om GPS bidro at hun fortsatt kunne være på åpen avdeling, da hun ellers fungerte godt der. Her ble det programmert et «Geofence» - en sone rundt sykehjemmet. Det fungerer slik at når GPSen befinner seg utenfor denne sonen vil den sende en SMS til vakttelefonen om at bruker har beveget seg utenfor trygg sone. Ved en institusjon o.l. vil GPS kunne representere en ressursbesparelse for personalet og en større frihet for brukere. Spesielt ved bruk av sonevarsler (Geofence) som gjør at man får varsel når brukeren beveger seg utenfor det området som er definert som trygg sone for denne. Viktige momenter som må avklares når man vurderer bruk av GPS: Avklare pårørendes og kommunens rolle Avklare hvem trenger opplæring og i forhold til hva Sikre at løsningen er forankret i hjemmetjenesten/sykehjem Avklare rutiner for lading av GPS Finne metoder som sikrer at GPSen blir med bruker ut Avklare hvem som søker (på nettet) etter bruker og i hvilke situasjoner det kan gjøres Avklare hva som skal trigge en leteaksjon og hvem som skal lete Avklare om det skal settes opp sonevarsler (geofence), hvem som skal få varslene og hvordan de skal håndteres Nye løsninger er under utvikling og vil forhåpentligvis (når de kommer på markedet) forenkle noen av momentene over. Trygghetspakke 8 Hagen-Utvalget anbefaler en 3-trinns plan for utbredelse og praktisk bruk av velferdsteknologi, og foreslår at den inngår som en del av regjeringens Omsorgsplan 2015: Trinn 1 videreutvikler trygghetsalarmen til en trygghetspakke som inkluderer tilrettelegging for smarthus 9. En trygghetspakke er en utvidelse av dagens trygghetsalarm med arbånd-/smykkesender til bruk av flere typer selvutløsende sensorer og tilleggsutstyr som varsler via trygghetsalarmen til et alarmmottak, noen eksempel på dette er: Røykvarsler, fallsensor, sengesensor, stolsensor, dørbryter/-sensor, bevegelsessensor, lydbryter (beskrevet i forprosjektrapporten: Trygg Heim) Bruken av sensorer og tilleggsutstyr må basere seg på reelle behov hos bruker eller pårørende. En ting er mulighetene som dette representerer og hva det kan bidra med, noe annet er å vurdere om forutsetninger for bruk er tilstede. I tillegg trengs en bevissthet omkring hvilke begrensninger som ligger til både utstyr, mottaksapparat og bruker. Vi har i prosjektet testet en trygghetspakke fra CareTech 10. Malvik kommune bruker trygghetsalarmer fra denne produsenten, i tillegg bruker Klæbu noen få enheter fra CareTech basert 8 Vedlegg 2 - Trygghetspakke 9 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 10 9

10 på GSM/IP. I forbindelse med forprosjektet Trygg Heim ble det også sett på trygghetspakke fra NEAT 11 som brukes av Trondheim - og Melhus kommune. Tilleggsutstyret fra begge produsenter virker robust og det er enkelt å programmere/knytte sammen med hovedenheten. Det kreves en mer inngående kompetanse når man trenger å tilpasse programmeringen til behov rundt brukeren og vi ser forskjeller i funksjonalitet til samme type enheter fra de to produsentene. Eksempelvis gjelder dette fallsensorene. Medisindispenser Denne hjelper brukeren til å ta riktig dose til rett tid ved at den melder fra når det er på tide å ta medisin. Dosen blir da tilgjengelig for brukeren. Noen av disse er også slik at de kan varsle pårørende eller kommunen via SMS eller trygghetsalarm hvis dosen ikke blir tatt til rett tid. Vi har testet oppsett og programmering av enheten, men det gjenstår å få prøvd den ut hos en reel bruker. En slik enhet kan bidra til at noen flere brukere selv klarer å håndtere egen medisinering i tillegg til at hjemmetjenesten kan redusere ressursbruken knyttet til å kjøre hjem til bruker for å passe på at medisiner blir tatt til rett tid. Det kan være behov for opplæring for helsepersonell som skal betjene denne løsningen. Løsning for nøkkefrie besøk i hjemmet De fleste brukere av trygghetsalarm har i dag en nøkkelboks/-safe hengende på veggen hvor nøkkelen til brukers bolig ligger. Hjemmetjenesten har en Masternøkkel som gir tilgang til denne nøkkelboksen. Det er en viss sårbarhet knyttet til denne løsningen hvis man mister Masternøkkel og den kommer i feil hender. I tillegg kan det for enkelte oppleves som stigmatiserende å ha denne boksen på veggen. Det har i det siste kommet flere typer elektroniske låsekasser som kan benyttes til hjemmeboende tjenestemottakere og vi har testet Phoniro Lock System fra ASCOM AS. Denne løsningen kan monteres på innsiden av ytterdør uten inngrep på eksisterende lås. Det er en enkel installasjon og man åpner og lukker døren trådløst ved bruk av mobiltelefon eller nettbrett (Blåtannteknologi). Alle besøk registreres og dokumenteres i eget system. Dette systemet kan i følge leverandøren integreres med kommunens fagsystem (EPJ). Denne installeres nå hos et 50 talls brukere i hver av kommunene Namsos og Kristiansund. Det kan derfor være lurt å hente erfaringer derfra før man gjør egne valg. Spillteknologi Å bidra til en mer aktiv omsorg vil være et av satsningsområdene for å møte utfordringene i kommunehelsetjenesten. Her vil spillteknologi kunne bidra for flere grupper av brukere. Erfaringer fra Spelteknologiprosjektet 12 i Møre og Romsdal viser viktigheten for innføring av gode og tilpassede rutiner. Sjølv om spelteknologi i seg sjølv er ein ukomplisert aktivitet krevjast det organisering som inneber opplæring, innføring av rutinar og utarbeiding av prosedyrar for å implementere aktiviteten etter Spelteknologiprosjektet er del av det midt-norske velferdsteknologiprosjektet som er styrt av de tre fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag i samarbeid med KS 10

11 målsetjing. Implementering av ein ny aktivitet betyr kanskje omlegging, bortfall eller nytenking omkring andre aktivitetar i ulike delar av organisasjonen 13. I Malvik kommune har dette blitt utprøvd ved dagtilbud til personer med begynnende demens, utprøvd ved sykehjemmet og utprøvd i forhold til et barn med behov for aktivitetstrening/motorisk trening. Erfaringer så langt i Malvik ser ut til å stemme med Spelteknologiprosjektet. Når det gjelder plassering av utstyr og personell er det lurt å sørge for god plass foran skjermen (avstand ca 3 m) samt til sidene slik at det blir minst mulig forstyrrelser og slik at de fleste får til å se. Pass på at det er ryddig og minst mulig forstyrrende elementer i den sonen spillet foregår. Det er viktig at personalet har god kompetanse knyttet til oppsett og bruk av spill. Sett av tid til å lære dette, ha f eks et par spill kvelder for personalet. Viktig at alt utstyr er satt opp, slått på og sjekket før de som skal spille inntar rommet. Unngå for mye styr med innstilinger når de som skal spille er tilstede, det vil dempe motivasjonen og de taper interesse. Lurt å la personalet spille første gangen for å vise og innvolver de andre etter hvert. Ha tålmodighet, noen vil til å begynne med bare se på, tør ikke å være med. Engasjement, heiarop, jubel og «ojing», bidrar i sterk grad til en god opplevelse. Utstyr som brukes: XBOX Kinect med spillet Kinect Sports Ultimate Collection (Bowling/dart), videokanon eller stor flatskjerm. Nettbrett med spesiell programvare og tilpasset grensesnitt Vi har i prosjektet sett på to forskjellige nettbrettløsninger 14 (Android) som har forenklet grensesnitt tilpasset eldre brukere med begrenset eller ingen datakunnskap og personer som kan være i en tidlig fase i utvikling av demens. Begge disse løsningene kan administreres av pårørende via internett ved at det er mulig å legge inn avtaler og bilder som kommer opp på brukers nettbrett. I tillegg kan man på en enkel måte få tilgang til foretrukne aviser og radiokanaler. Vi har også testet Facetime-programmet som inngår som standard på Ipad, Iphone og IMac. Dette er lyd- og bildekommunikasjon som kan gå over nettet (WiFi, 3G eller 4G). Facetime kan på tilsvarende måte som Skype, bidra til å bryte ensomhet. 13 Spelteknologiproskjektet 14 Mylife Velvære og DORO Experience 11

12 Lydbryter Bakgrunn for denne utprøvingen var et behov for en løsning som gjør det mulig for bruker å tilkalle hjelp via trygghetsalarmen ved bruk av stemmen (rope/lage lyd). Den potensielle gevinsten for brukeren ligger i reduserte behov for tilsynsbesøk om natten. Denne løsningen er per i dag under utprøving i Klæbu kommune. Løsningen består av en Falck 5701 lydbryter (med mikrofon), et koblingsur fra Abilia og en mbox (CareTech) som overfører signalet trådløst til en trygghetsalarm (i dette tilfellet en CareIP fra produsenten CareTech i Sverige). Lydbryter er en løsning som sørger for at en definert lyd brukes til å bryte en krets, som deretter utløser trygghetsalarmen. I denne sammenhengen ble lydbryter brukt som erstatning for en bærbar løsning hvor brukeren bærer alarmenheten rundt håndleddet eller rundt halsen. For å få løsningen til å fungere ut fra behovet må lydbryteren innstilles i forhold til den lyden/ stemmen som brukeren anvender når han trenger hjelp eller assistanse. Her er det tre parametere som kan justeres; følsomhet, opphold og varighet. Dette kan være krevende å få til, og det er i tillegg lett å komme borti knappene på lydbryteren og ved uhell endre innstillingene. Derfor er det hensiktsmessig å merke på bryteren eller henge opp en oversikt på innstilte parametere. Løsningen skal bare være aktiv på natten (kl kl ). Derfor ble et koblingsur satt i serie med lydbryteren. Her må aktivt tidsrom for hver ukedag legges inn. Her vil det etter vår erfaring være nødvendig å støtte seg til bruksanvisningen. Videre må denne løsningen knyttes til en av trygghetsalarmens programmerbare innganger. Lydbryter, koblingsur og mbox er tre selvstendige enheter med hver sin strømforsyning og for å unngå kaos med mange ledninger, ble enhetene montert sammen på en plate (se figur). Mikrofonen har en klype som i denne sammenhengen festes til gardinen ved sengen. Leder i hjemmetjenesten i samarbeid med lokal installatør sørget for montering av løsningen hjemme hos bruker. En slik løsning vil i dag koste ca ,- i utstyr. I tillegg må man legge inn kostnader knyttet til installasjon, konfigurering og opplæring av personell som berøres. For kommunen vil en slik løsning kunne være ressursbesparende ved at det blir et redusert behov for tilsynsbesøk om natten. En slik løsning er krevende å få satt i drift. Flere enheter skal settes sammen og konfigureres, noe som igjen forutsetter teknisk innsikt. Her vil man sannsynligvis være avhengig av en servicepartner for å klare å håndtere dette. En lydbryter gjør at en bruker selv kan styre når han trenger hjelp på natten og ellers får sove i fred. Alternativet er en til tre tilsynsbesøk av pleiepersonell per natt, noe som man har erfart har vekket eller forstyrret bruker og bidratt til redusert søvnkvalitet. 12

13 For bruker kan dette være en god løsning. Løsningen forutsetter imidlertid at brukeren forstår hva han eller hun må gjøre for å tilkalle hjelp. For ansatte er dette potensielt en kompleks og krevende løsning å komme i gang med, men noe enklere å håndtere når den først er satt i drift. Mange enheter i serie gjør at det er større sannsynlighet for at noe vil svikte. Det har vært noen problemer knyttet til trygghetsalarmen som brukes. Den har i noen tilfeller til å begynne med blitt utløst uten at bruker har foretatt seg noe. Det antas at problemene kan relateres til bruk av IP-basert alarm. Det jobbes fortsatt med å få denne løsningen til å fungere, og man vurderer å bruke alternativ trygghetsalarm basert på GSM-nettet. Nettverk og samhandling Nettverksarbeid internt i kommunene på tvers av fagområder er i tillegg til nettverk eksternt av stor betydning når man skal starte arbeidet knyttet til ny velferdsteknologi. I prosjektet har vi oppnådd dette ved deltakelse på samlinger, samhandling i forbindelse med etablering av SeVel, nettverkssamarbeid sammen med Trondheim kommune og Midtnorsk velferdsteknologiprosjekt med deltakerkommuner fra Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Trondheim kommune Fra før har kommunene i det interkommunale samarbeidet fattet et politisk vedtak om et felles prosjekt kalt «helsetelefon» (tidligere kalt helse og velferdsvakta og nå kalt «Helsevakt», jfr felles søknad fra Trondheim kommune om samhandlingsmidler). Våren 2012 pågikk 8 delprosjekter og det interkommunale prosjektet har vært representert på koordineringsmøtene for disse prosjektene og har i tillegg deltatt på møter i noen av delprosjektene. Etablering av SeVel-nettverket Prosjektleder var våren 2012 involvert i en møteserie i regi av Trondheim Helseklynge med intensjon om å etablere et nettverk innenfor velferdsteknologi. Sommeren 2012 ble Senter for velferdsteknologi SeVel etablert. Senteret skal være navet i et nettverk mellom aktører innen praksisfeltet, næringsliv, forskning og utdanning. Ut fra dette samarbeidet skal det komme helhetlige velferdsteknologiske løsninger som er nyttig for den individuelle bruker. Senteret skal ha en langsiktig tidshorisont for å bidra til at det utvikles framtidsrettede løsninger. Sentret består av aktører innen praksisfeltet, næringsliv, forskning og utdanning. Senteret skal ha balansert fokus på systemer, tjenester og hjelpemidler med hensyn til brukerne, ytere og relatert næringsvirksomhet. NAV Hjelpemiddelsentral Vi har i prosjektperioden hatt nært samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag. De har også bidratt til at prosjektet har fått deler av en trygghetspakke 15 til disposisjon. Dette er en GSMbasert trygghetsalarm med tilhørende sensorer: Fallsensor, døralarm, røykvarsler, sengealarm, stolalarm, bevegelsessensor, mattebryter. I tillegg har vi fått låne en medisindispenser. 15 Se vedlegg 2 13

14 NAV Hjelpemiddelsentral har høy (og unik) kompetanse i grensesnittet teknologi menneske. NAV Hjelpemiddelsentral har i mange år jobbet med velferdsteknologi og drevet opplæring ovenfor kommunalt personell innenfor hjelpemiddelområdet med fokus både på behov, teknikk, funksjon og møte med bruker. Det har vært gjennomført jevnlige møter som har tatt opp tema som er aktuelle i forhold til velferdsteknologi mellom kommunene i Trondheimsområdet, SINTEF og NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag. Blant annet er det blitt avdekket et behov for økt kompetanse hos ulike teknikergrupper i kommunen og hos NAV Hjelpemiddelsentral. Det ble i Trygg Heim-prosjektet tatt initiativ til et møte mellom hjelpemiddelteknikere ved NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, trygghetsalarmteknikere og hjelpemiddelteknikere fra Trondheim kommune. Her ble man blant annet enige om å arrangere til workshop for denne gruppen, med trygghetsalarm og alle brytere som kan kobles til. SINTEF Involvering i felles prosjekter med Trondheim kommune og SINTEF har bidratt til etablering av kontakter med SINTEFs forskningsmiljø i Trondheim og Oslo. Gjennom dette har vi fått ytterligere nettverk knyttet til flere kommuner i Sør-Norge. Midtnorsk velferdsteknologiprosjekt 16 Prosjektet er i regi av fylkesmannen i Møre og Romsdal, - Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Møre og Romsdal deltar 5 kommuner med prosjekter innenfor sporingsteknologi og spillteknologi. I Sør- Trøndelag deltar 3 kommuner med prosjekter innenfor sporingsteknologi, bruk av teknologi v/medisinering og bruk av MEMO-planner. Nord-Trøndelag deltar med 7 kommuner med prosjekter knyttet til: Bruk av videokonferanse (i behandling/møte m/pas, SH, fastlege), Smarthusteknologi og bruk av velferdsteknologi i rehabiliterings arbeid, samt sporing/sikring av utvendig areal knyttet til institusjonslignende bygg. Vi har i prosjektperioden deltatt på og arrangert felles nettverksmøter og samlinger i regionen. Anbefalinger Kompetanse Behov for ny kompetanse - I NOU 2011:11 17 er utvalget av den oppfatning at kunnskapsutviklingen må foregå på måter som ikke hemmes av nedarvede forestillinger om hvilke fag og disipliner som eier de ulike delene av en sammensatt virkelighet. Etter utvalgets mening er det hensiktsmessig å gruppere kunnskapsbehovene i fem hovedkategorier: Faglig metodikk, kliniske resultater og tjenestekvalitet Organisering, yrkesutøvelse og ledelse Samspill mellom brukerressurser, behov og sosiale og fysiske omgivelser Tekniske hjelpemidler, ny teknologi og innovasjon Kunnskap om kunnskapsutvikling Det kan være krevende, spesielt for små kommuner å etablere tilstrekkelig detaljkompetanse om velferdsteknologi. Det vil også være et viktig poeng å se denne kompetansebyggingen i sammenheng med øvrig tjeneste- og kompetanseutvikling i kommunen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 14

15 Det anbefales at Kunnskap om velferdsteknologi til ansatte styrkes Man bidrar til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling gjennom SeVel 18 -nettverket v/hist Hver kommune avklarer sitt ambisjonsnivå samt hvor mye ressurser som kan avsettes til formålet Man ser på muligheten for å inngå samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral om opplæringstiltak Det samarbeides interkommunalt om å lage opplæringstiltak og informasjonspakker knyttet til velferdsteknologi for ansatte og aktuelle opplæringspakker kan være knyttet til: Generell informasjon om velferdsteknologi Behovskartlegging og funksjonsvurdering før valg av løsning Utstyr som finnes, muligheter, forutsetninger og begrensninger Produkt opplæring i konkrete tilfeller Praksisnær læring knyttet til konkrete problemstillinger. I tillegg trenger vaktmestre og teknisk personell opplæringspakker Montering/installasjon i forhold til behovene Endring/tilpasning av utstyr og brytere Produkt opplæring (Opptreden og rolleforståelse ved oppdrag hjemme hos brukere) Informasjon og kommunikasjon Både innbyggerne, brukere, pårørende, ansatte, ledere og politikere i kommunene bør ha tilgang til relevant informasjon og rådgivning om velferdsteknologi. For å få til dette anbefales følgende: Legg ut informasjon på kommunens hjemmesider om velferdsteknologi. Arranger informasjonsmøter for ansatte med forelesere fra relevante fag- og forskningsmiljø. La informasjon om velferdsteknologi gå inn som en del av introduksjonsprogrammet for alle nye medarbeidere (ikke bare innenfor helse). Etabler visningsarenaer hvor man kan få se på eksisterende og fremtidige løsninger og muligheter dette gir. Informer om velferdsteknologi ved treffpunkt og kurs for seniorer, ved pårørendeskoler og lignende. Anskaffelser Når det gjelder anskaffelse av utstyr så er det i dag en manglende bestillerkompetanse hos de fleste kommunene. Kommunene er i dag «fritt vilt» i en jungel av tilbydere. Det er nesten umulig for en kommune å inneha tilstrekkelig kunnskap til å velge riktig. Behovet for velferds-teknologiske løsninger, som for eksempel trygghetsalarmer/-pakker, så er dette i stor grad det samme for alle kommuner i Norge. Hva som vil være mest hensiktsmessig i forbindelse med anskaffelser kan sikkert variere. At flere kommuner går sammen om anskaffelser vil være mer lønnsomt og ressurssparende enn om dette skal gjøres av hver kommune. NAV har en sentral anskaffelsesenhet som bl a håndterer anbud på hjelpemiddelområdet. De har i år inngått rammeavtale knyttet til hørsel, kommunikasjon og varsling som trådte i kraft den 1. mars 18 Senter for velferdsteknologi 15

16 2013. I denne avtalen inngår også trygghetsalarmutstyr i noen grad, men da med fokus i forhold til nærvarsling. I Forskrift om hjelpemiddelsentralene står det blant annet: Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med departementets samtykke bestemme at kommunen/fylkeskommunen gjennom hjelpemiddelsentralen skal kunne få leie nødvendige hjelpemidler som omfattes av kommunens/fylkeskommunens ansvarsområde. Den avtalte leie må dekke de faktiske kostnader- ( 1. pkt 2) 19 Med bakgrunn i dette anbefales kommunene å vurdere: muligheten for å benytte NAVs anskaffelseskompetanse ved at NAV går ut med et anbud knyttet til trygghetspakke og etablerer en rammeavtale som kommunene kan gjøre avrop på om NAV Hjelpemiddelsentral kunne hatt en rolle knyttet til leasing/leie av utstyr En rammeavtale som nevnt over bør ikke være bindende. Kommunen må i tillegg ha frihet til å ta egne valg ut fra lokale behov. Standardisering Manglende standarder på området gjør at det kan være lurt å vente med de helt store investeringene knyttet til trygghetsalarmer og pakker. Et alternativ kan være å vurdere leasing av utstyr og i tillegg samarbeide om (eller kjøpe) tjenester knyttet til alarmmottak. Erfaringer fra andre land viser at det er viktig å være tidlig ute med standarder. Med standarder på plass åpnes det opp for nye muligheter med bedre produkter hvor løsninger fra ulike leverandører kommuniserer og kan byttes. 20 Helsevakt Som et første steg mot en felles Helsevakt anbefales det at man starter en prosess hvor kommunenes trygghetsalarmer tilknyttes alarmmottaket ved Trygghetspatruljen (som er et døgnbetjent alarmmottak 24/7). Man kan i første omgang starte med 1-2 kommuner f eks Malvik og Klæbu og så utvide med Midtre Gauldal og Melhus kommune. Ved å tilknyttes et døgnbetjent alarmmottak vil man kunne oppnå flere gevinster: Trente medarbeidere håndterer ulike alarmer og hendelser på en profesjonell måte. Alarmmottaket blir et filter for alarmer som ikke krever utrykning. Man får tilgang til styringsdata som gir en større forutsetning for god planlegging og riktige beslutninger Det muliggjør en utvidelse fra trygghetsalarm til en trygghetspakke 19 Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar 20 Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

17 Oppsummerende kommentar Det er besluttet å utarbeide felles mål og strategier for Trondheimsområdet(interkommunalt). Dette vil kunne bli et viktig fundament fremover. Det bør samtidig avklares hvilke ressurser som kan avsettes til formålet og hvordan arbeidet med velferdsteknologi skal følges opp i den enkelte kommune. Velferdsteknologi handler i første rekke om mennesker, organisering og arbeidsprosesser, og vil involvere mange faggrupper. Valg av riktig løsning og teknologi kommer som et resultat av god behovskartlegging. Gjennom velferdsteknologiprosjektet har vi sett på ny teknologi og nye løsninger, sett på behovet for å finne nye måter å jobbe på samt sett på behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å forenkle arbeidet. Det vil komme et teknikkskifte for dagens trygghetsalarmer. Nye roller, nye partnerskap og nye ansvarsområder bør utvikles for at alarmene skal fungere etter intensjonen samt for å utruste kommunen for fremtiden. Det handler om å skape forutsetninger for å utvikle en attraktiv kommune som er i stand til å ta vare på sine nåværende og kommende generasjoners eldre og funksjonsnedsatte på en moderne, effektiv og tidsriktig måte. 17

18 Oversikt over presentasjoner relatert til Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi Vedlegg 1 Dato: For hvem Tema Av hvem Repr. Fra kommunene (IK), brukerorg, NAV HMS ST Oppstartmøte Brukerutvalg i Malvik kommune Presentasjon av prosjektet Ledere og fagpers innenfor Helse- og velferdsområdet - Melhus kommune Ledere og fagpers innenfor Helse- og velferdsområdet - Klæbu kommune Ledere og fagpers innenfor Helse- og velferdsområdet - Midtre Gauldal Kommune Presentasjon av prosjektet Presentasjon av prosjektet Presentasjon av prosjektet Eldreråd - Malvik kommune Presentasjon av prosjektet Teknikere og logistikkpersonell ved NAV Hjelpemiddelsentral Åpent infomøte om demens for kommunens innbyggere - Malvik kommune Alle ansatte ved NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Presentasjon av prosjektet Demens og velferdsteknologi Temadag om VT ved NAV HMS NT Ansatte i helse - Malvik kommune Velferdsteknologi ifm temadag om samtykkekompetanse Ansatte i helse - Malvik kommune Velferdsteknologi ifm temadag om samtykkekompetanse Ansatte i helse og velferd i kommunene i Sør-Tr.lag, arrangert ved NAV Hjelpemiddelsentral ST Temadag VT, Presentasjon av prosjektet Ansatte i helse - Malvik kommune Velferdsteknologi ifm temadag om samtykkekompetanse Utvalg for helse og velferd - Malvik kommune Presentasjon av prosjektet Ansatte i helse i Malvik kommune Velferdsteknologi ifm temadag om samtykkekompetanse Ansatte i hjemmetjenesten - Malvik kommune Info om GPS + Oppfordring om å melde inn problemstillinger 18

19 Dato: For hvem Tema Av hvem Ledere og fagpers innenfor Helse- og velferdsområdet - Malvik kommune Politikere i Helse og omsorgsutvalg Klæbu Ansatte fra alle NAV Hjelpemiddelsentraler Presentasjon av prosjektet Info om VT og prosjektet for Helse og omsorgsutvalg Klæbu Velferdsteknologi og prosjektet 19

20 Vedlegg 2 Trygghetspakke Trygghetsalarmen er en løsning mange kjenner til og som gir brukeren anledning til å påkalle hjelp ved å trykke på armbånds-/smykkesenderen som gjør at en melding går til et vaktmottak eller lignende. De som mottar alarmen kan da etablere kontakt med bruker via trygghetsalarmen (som også er en høyttalende telefon) for å få rede på årsaken til at det ble trykket på knappen. Dagens trygghetsalarm betinger at bruker må være i stand til å forstå hva trygghetsalarmen er og hvordan den skal brukes. Bruker må også ha knappen tilgjengelig. Noen har en tendens til å legge den i en skuff eller lignende, så den ikke skal bli borte. Å være ved bevissthet har også vært en forutsetning for å kunne varsle. En trygghetspakke er en utvidelse av dagens trygghetsalarm med tilhørende sensorer og utstyr. Til nå har armbånd-/smykkesender vært mest vanlig å benytte for å få varslet, og i årene fremmover vil vi se en utvikling hvor det vil bli tatt i bruk flere typer sensorer og nytt utstyr. Hovedforskjellen fra dagens trygghetsalarm er at disse sensorene eller utstyret, selvstendig varsler når det oppstår bestemte situasjoner. Trygghetsalarmen vil da i større grad våke over bruker. Sensorer og utstyr settes opp og innstilles ut fra det aktuelle behovet. Når det oppstår en situasjon som aktiverer sensor/utstyr, sendes et signal til hovedenheten (trygghetsalarmen). Denne vil da ringe opp hjemmetjenesten, et alarmmottak eller pårørende (avhengig av organisering, ønsker og behov). De som mottar alarmen vil da kunne kommunisere med brukeren for å avgjøre om det trengs hjelp eller tilsyn. Alternativt drar man hjem til bruker hvis man ikke får kontakt. For å få trygghetsalarm har det til nå vært en betingelse at bruker trenger å ha eller må anskaffe seg analog telefonlinje. Etter hvert har det kommet nye løsninger på markedet og i dag finnes det trygghetsalarmer som kan tilknyttes mobilnettet eller internett. Da vil god mobildekning eller tilgang til internett være en forutsetning. Røykvarsler Varsler via trygghetsalarmen og kan gå til en eller flere mottakere f eks brannvesenet, nabo, pårørende og/eller et vaktmottak. Bevegelsessensor/-detektor Kan brukes til å varsle hvis det ikke har vært aktivitet i boligen eller i et bestemt rom over et gitt tidsrom. En annen funksjon kan være å varsle når bruker som trenger assistanse, står opp på natten. 20

21 Døralarm/-bryter Brukes blant annet for å hindre at personer i en forvirret tilstand går ut på natten og da kanskje med lite bekledning på kalde vinterdager. Denne kan da varsle via trygghetsalarmen om bruker er på veg ut og forebygger eventuelle uheldige situasjoner for brukeren. Fallsensor/-detektor Denne bærer bruker på seg og den vil registrere brukers bevegelser og sende varsel på bevegelser som indikerer et fall. Denne enheten vil ikke kunne hindre fall, men kan bidra til skadebegrensning ved at bruker får raskere hjelp når uhellet først har oppstått Sengealarm, stolalarm og mattebryter Sengealarmen/-sensoren kan f eks registrere at bruker har stått opp av sengen for kanskje å gå på toalettet. Hvis bruker ikke har vent tilbake til sengen innen innstilt tid, kan det tyde på at noe har skjedd og varsel blir sendt. I tillegg til sengog stolalarm finnes også en trampematte som gir en trådløs mulighet til å våke over brukeren. Dette gir en sikrere nattlig omsorg da pårørende eller helsepersonell umiddelbart blir varslet og kan være på plass om en bruker forlater sengen eller stolen eller er på veg til å forlate boligen. Temperatursensor Kan anvendes for å varsle om ekstrem høy eller lav temperatur i boligen. Eksempel på varsel ved høy temperatur kan være brann eller fare for brann og eksempel på varsel ved lav temperatur kan være at bruker har glemt å lukke vinduet på vinteren eller at sikringer har gått og boligen er uten oppvarming. 21

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

«Visningsrommet» ved HOBOS

«Visningsrommet» ved HOBOS «Visningsrommet» ved HOBOS I visningsrommet finnes det et utvalg av nye og eksisterende løsninger og teknologi som kan bidra til sosial mestring og gi bruker og pårørende bedre livskvalitet. Entre i Her

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012 Søgne kommune Arkiv: F00 Saksmappe: 2012/3493-36464/2012 Saksbehandler: John Øyvind Seland Dato: 20.11.2012 Saksframlegg Rapport fra arbeidsgruppe Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

Helse- og velferdsteknologi

Helse- og velferdsteknologi KS Nord Trøndelag ; Strategikonferansen, Steinkjer 16.02. 2011 v/ Spesialkonsulent Lars Roger Sandin, Enhet for service og internkontroll helse og velferd. Helse- og velferdsteknologi Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

FAGDAG GPS. Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15. Tone Kiperberg Kirkhorn

FAGDAG GPS. Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15. Tone Kiperberg Kirkhorn FAGDAG GPS Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15 Tone Kiperberg Kirkhorn 09.30 09.40: Velkommen 09.40 10.30: Tildeling og organisering av GPS som teneste 10.30 12.00: Presentasjon av

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Velferdsteknologi-rommet ved HOBOS

Velferdsteknologi-rommet ved HOBOS Velferdsteknologi-rommet ved HOBOS I dette rommet finnes det et utvalg av nye og eksisterende løsninger og teknologi som kan bidra til sosial mestring og gi bruker og pårørende bedre livskvalitet. i i

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Hjem Produktliste. Leilighet Kontakt oss. Treningsleiligheter ved Egge Helsetun. Spillteknologi GPS

Hjem Produktliste. Leilighet Kontakt oss. Treningsleiligheter ved Egge Helsetun. Spillteknologi GPS Velferdsteknologi Treningsleiligheter ved Spillteknologi GPS Bruk Adobe Reader til denne presentasjonen. Høyreklikk på verktøyraden og velg "Sidenavigering>Forrige visning" som vist nedenfor. Du vil da

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER

PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER SMARTBO PROSJEKTRAPPORT PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER 2013 Prosjektleder: Solrunn Hårstad Prosjektmedarbeider: Grete Skjøstad 1 Innhold Bakgrunn:... 3 Mål:... 3 Plassering:... 3 Ressurser:... 3 Planlegging

Detaljer

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Prosess og vurderinger Atle Betten, Rådgiver/Prosjektleder Kristiansund kommune Hans A Johansen IT-ingeniør

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015 Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015 v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 10.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Samhandlingsreforma Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Dette har utfordra kommunane på korleis dei arbeider Morgondagens

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi Dag Svanæs NTNU Oversikt Velferdsteknologi: Hagenutvalget (2011) Et eksempel: Falldeteksjon. Tjenestedesign: Ta utgangspunkt i tjenesten

Detaljer

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise 1 Framtidige utbyggingsplaner for helse og omsorg Agenda - med fokus på dialogfasen Bakgrunn Formål

Detaljer

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO Velferdsteknologi og digitalisering i HSO v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 26.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema velferdsteknologi for

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut )

Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut ) Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune Stockholm, 7.12.2015: Kari Bjørkheim (Prosjektleiar) Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut ) Tema: Litt om kommunen Lindåsprosjektet: Hva

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

Prosjekt Tryggere hverdag

Prosjekt Tryggere hverdag Prosjekt Tryggere hverdag Læringsarena 28. januar 2016 Skisse til kravspesifikasjon Ann-Kristin Smilden, Prosjektleder Tryggere hverdag Lisa Kristine Hagen, Prosjektleder Asker kommune Agenda Forankring

Detaljer

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Roger Nodeland Prosjektleder, Helsefremming og innovasjon Helse- og sosialsektoren, Kristiansand kommune Kort om oppdraget Helsedirektoratet

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune 24.03.2014 Erfaringer; Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

Prosjektrapport. Visningsmiljø i Trondheim kommune

Prosjektrapport. Visningsmiljø i Trondheim kommune Prosjektrapport Visningsmiljø i Trondheim kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Velferdsteknologi i Trondheim... 3 Trygge Spor... 4 Helsa Mi... 4 Trygghetspakken... 4 Kartleggingsskjema...

Detaljer

Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg

Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg Koordinator for velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Utviklingsenheten Skap gode dager 09.06.2015 1 Velferdsteknologi fra piloter til drift

Detaljer

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» «Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» KVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? «Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet,

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt

Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt Prosjekt systemverktøy i Helse- og velferdsvakt Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot kravspesifikasjon av Helse og velferdsvaktas behov for systemløsninger Pilotprosjekt

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan 2015 2018

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan 2015 2018 Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO Handlingsplan 2018 Handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi HSO Gjennomførte tiltak Fokusområde Tiltak Fremdrift Informasjon, opplæring og holdningsendring

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer