Risiko og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune"

Transkript

1 Risiko og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune Kongsberg kommunestyre

2 Side av 68

3 Side av 68 Innholdsliste Innledning...5 Bakgrunn...5 Målsetting...5 Avgrensinger...5 Kriterier for het og konsekvens...6 Organisering av arbeidet...7 Bistand i arbeidet...7 Oppfølging og rullering...7 Særtrekk ved kommunen...7 Sammendrag...7 Naturbasert sårbarhet...9 Kvikkleire, jord, stein og snøskred...9 Flom i Numedalslågen...9 Flom i sidevassdrag...10 Dambrudd i klasse -dammer og Saggrendadammen...10 Overvann...11 Klimaendringer...11 Radon...11 Virksomhetsbasert sårbarhet...1 Jernbaneulykke...1 Flyulykke...1 Stor veitrafikkulykke...1 Tankbil og farlig gods...1 Storbrann...1 Skogbrann...1 Drikkevannsforsyning...1 Tap av teletjenester...1 Strømstans...1 Akutt forurensing...15 Helseberedskap...15 Smittespredning og pandemi...15 Ulykker utenfor kommunen...15 Psykososial sårbarhet...15 Terror, sabotasje...16 Gisseltaking...16 Terror og sabotasje...16 Datasabotasje...16 Atomulykker...17 Anbefalte tiltak...17 Kilder og Henvisninger...18 Risikomatriser...19 Detaljanalyser Kvikkleire, Jord, stein og snøskred Flom i Numedalslågen Flom i sidevassdrag til Numedalslågen Dambrudd klasse -dammer og Saggrendadammen Overvann Langsiktige klimaendringer Radon...5

4 Side av Jernbaneulykke Flyulykke Stor veittrafikkulykke...1. Tankbil Farlig gods på veg.... Storbrann Skogbrann Drikkevannsforsyning Tap av samband - teletjenester Strømutfall Akutt forurensing Smittespredning - pandemi Ulykker utenfor kommunen som involverer egne innbyggere Psykososial sårbarhet Terror/sabotasje - Gisseltaking...6. Datasabotasje Atomulykke...67

5 Side 5 av 68 Innledning Bakgrunn Gjeldende Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune er fra (ROS-07). Selv om hovedtrekkene i sårbarhetsbildet er relativt stabilt medfører samfunnsutviklingen også en utvikling i sårbarhet. Denne utviklingen, sammen med de krav Plan- og bygningsloven stiller til Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) som grunnlag for planstrategien, gjør det naturlig med en revisjon av ROS for Kongsberg kommune i begynnelsen av hver valgperiode. Siden ferdigstillelse av ROS-07 er det også kommet tydelige lovkrav til ROS i kommunene. Sivilbeskyttelseloven sier i 1: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere heten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt sier i : Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Plan- og bygningslovens - gir også klare bestemmelser om at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres ved oppstart av planarbeid. Målsetting Målsettingen med Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune er å kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Avgrensinger En ROS for Kongsberg kommune skal fokusere på de samfunnssikkerhetsmessige forhold som er kommunens ansvar. I kommunen er det flere statlige og private virksomheter med viktige samfunnskritiske funksjoner. Disse er ansvarlige for egne risiko- og sårbarhetsvurderinger, og egne beredskapsplaner. De omfattes ikke av denne risiko- og sårbarhetsanalysen. I ROS 011 er oppmerksomheten spesielt rettet mot forhold som utgjør en reell risiko for kommunen. Hovedfokuset er på forhold som er av en slik karakter at det vil kreve ekstraordinær innsats, eller der det er åpenbare sårbarheter som hører med i en slik analyse. Erfaringen fra ROS-07 var at de viktige tiltakene ble borte i alle gode ideer og formål. I analysearbeidet for ROS 011 er det derfor lagt vekt på forenkling, og på å konsentrere seg om de tiltakene som reelt vil kunne påvirke risikobildet. At enkelte analyser kan derfor kunne fremstå som litt magre er således en villet handling i arbeidet, for å få fokus på det som er vesentlig.

6 Side 6 av 68 Kriterier for het og konsekvens Sannsynlighet er vurdert opp mot en femdelt skala: 1 - Lite : Sjeldnere enn 1 hendelse pr 100 år - Mindre : 1 gang pr 50 til 100 år - Sannsynlig: 1 gang pr 10 til 50 år - Meget : 1 gang pr år til 10 år 5 - Svært : Mer enn 1 gang pr år eller oftere I arbeidet med detaljanalysene er det åpnet for å modifisere hetskriteriene dersom de ikke var tjenlige for å beskrive heten. Denne muligheten er ikke tatt i bruk. Slik har vi fått en konsistent hetsvurdering gjennom alle detaljanalysene. Konsekvens er vurdert opp mot en femdelt skala for fem konsekvensområder: Person, miljø, driftsavbrudd, verdier og omdømme. Person Miljø Driftsavbrudd Verdier Omdømme Liten/ingen avbrudd inntil timer Tap/liten/ingen skade på bygg/maskin, < 50 Lite oppslag i lokalavis/minima lt negativt rykter i lokalsamfunnet Tap/mindre skader, 50-1 mill Hovedoppslag lokalavis/mindre negativt rykte i lokalsamfunnet Tap/alvorlig skade, 1 - mill Oppslag nasjonale aviser/negative rykter i lokalsamfunnet til 0 døde Meget alvorlig Produksjonsskade, stans restitusjon 1-7 døgn 1-10 år Tap/kritiske skader, - 10 mill Nasjonale aviser, lokal-tv, radio/til dels betydelig negativt rykte i lokalsamfunnet Flere enn 1 døde Fare for utryddelse, restitusjon > 10 år Hovedoppsl nasjonale aviser, Tap/fullstendig TV, radio/svært skade, betydelig > 10 mill negativt rykte i lokalsamfunnet 1 Ufarlig Minimal/ingen Liten/ingen skade miljøskade En viss fare Belastninger og skader Mindre Produksjonsmiljøsk, stans, avbrudd restitusjon max - 8 timer 1 mnd Farlig Alvorlig skade, Produksjons1 død eller utslipp, stans alvorlig skadde restitusjon 8 t - 1 døgn 1 mnd - 1år Kritisk 5 Katastrofalt Produksjonsstans > 7 døgn Omdømmevurderingene ligger i mange analyser ligger høyt. Dette skyldes i det vesentligste vurderingene rundt medietrykk i scenariene. I dagens tabloide mediebilde vurderes det å være stor het for at en krise eller større hendelse vil få hovedoppslag i nasjonale media. Utfordringene i å håndtere dette, sammen med risiko for omdømmetap, gir høye verdier.

7 Side 7 av 68 Erfaringen fra ROS-07 var at analysen hadde ikke gode nok verktøy for å skille vesentlige risikoforhold fra mindre vesentlige. Kriteriesettet er derfor utformet for å kunne tone opp de reelle risikoområdene, og tone ned de mindre viktige. Organisering av arbeidet Organisering og gjennomføring av ROS 011 er godkjent i rådmannens ledergruppe Alle analysene er gjennomført av kommunens medarbeidere, med støtte og datatilfang fra eksterne fagressurser. Detaljanalysene er gjennomlest og godkjent av fagressursene. Analysearbeidet startet med oppstartsamling for deltakerne , og ble avsluttet med sluttsamling I sluttsamlingen ble alle detaljanalysene gjennomgått og nødvendige koordineringer og avklaringer tatt i plenum. Detaljanalysene er deretter sluttført og sammenfattet i hoveddokumentet. Det er ikke gjennomført formell høring på dokumentet. Bistand i arbeidet Kommunen har innhentet ekstern bistand fra Sikkerhetsledelse AS til kvalitetssikring av arbeidet. Sikkerhetsledelse AS har levert systematikk og skjematikk, som er tilpasset i samarbeid med kommunen. Bistanden har forøvrig vært til forberedelser for analysearbeidet, til oppstart- og sluttsamlingene, og til gjennomlesing av sluttdokumentet. Oppfølging og rullering Risiko- og sårbarhetsanalysen ender opp med noen anbefalte tiltak. Ansvaret for gjennomføring av disse tiltakene vil ligget til de respektive fagavdelinger i kommunen, ettersom det i hovedsak er tiltak som må innarbeides i drift, planer og budsjetter. En ROS må rulleres med jevne mellomrom. I Plan- og bygningsloven stilles det krav om ROS ved rullering. Det er derfor naturlig å legge rulleringen til hvert. år i forbindelse med oppstart av planprosess for den aktuelle kommunestyreperioden. Særtrekk ved kommunen Kongsberg kommune dekker et areal på 79,7 kvadratkilometer. Arealet er i hovedsak skogkledt, med snaufjellsområder ved Jonsknuten og Skrimfjella. Numedal og Lågendalen er et markert dalføre som strekker seg nord-nordvest gjennom kommunen. Det er to større tettsteder i kommunen, byområdet i nordøst, og Hvittingfoss i sørøst. Numedalslågen er et større regulert vassdrag som følger Lågendalen gjennom kommunen. Gjennom byområdet er det relativt godt fall på vassdraget, og moderat oppstuvning ved middelflom. Større flommer (>ca m/s) gir oppstuvning gjennom byområdet. I landbruksområdene i Lågendalen blir det oppstuvning og oversvømmelser på en noe lavere vannføring, m/s. Innbyggertallet i Kongsberg var Befolkningen er konsentrert om byområdet, med ca innbyggere. Næringslivet i Kongsberg preges av et høyteknologisk industricluster som i stor grad arbeider internasjonalt. Det er et antall større bedrifter, og mange mindre. Lokaliseringen er konsentrert om Kongsberg Teknologipark på Lågens vestbredd i søndre del av byområdet. Kongsberg by er knutepunkt for vei og jernbane, med viktige kryssinger av Numedalslågen. Sammendrag Risikobildet Ut fra det totale risikobildet synes Kongsberg å være et trygt lokalsamfunn. Det er ingen overraskelser i risiko- og sårbarhetsanalysen som nå er gjennomført. I det totale risikobildet er det smittespredning området som får høyest risiko, mye med bakgrunn i

8 Side 8 av 68 hyppighet. Kommunens har gode systemer for slike hendelser, og konsekvensene blir da håndterlige. Psykososial sårbarhet (de behov befolkningen har for støtte i krisesituasjoner, ut over støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskolleger) kommer også høyt, med en kombinasjon av hyppighet og forventninger i samfunnet. Også her har kommunen gode systemer og rutiner, og etter hvert en bred erfaring med å håndtere ulike hendelser. Storbrann, farlig gods og vegtrafikkulykker kommer også høyt i risikobildet. Dette er kjente risikoforhold, hvor kommunen har beredskap, planer og prosedyrer innenfor lovens krav. Med hensyn til naturbaserte sårbarheter er det overvannsproblematikk som dominerer risikobildet. De siste års nedbørsintensitet har gitt oss erfaringer med underdimensjonerte anlegg. Sammen med beregnet effekt av klimaendringer gir dette kommune betydelige utfordringer med utbedring av eksisterende anlegg og dimensjonering av nye anlegg. De øvrige flomscenariene er mer kjent problematikk, men prognosene tilsier mer vann i de store flommene. Her kommer det nye flomsoneberegninger som kan danne grunnlag for en mer helhetlig gjennomgang av konsekvensreduserende tiltak. Kvikkleire og jordskred får en lav totalrisiko. Her trekker lav het ned sluttverdien i risikovurderingen. Konsekvensene av slike hendelse er imidlertid store, og kommunen har stor oppmerksomhet på temaet. En samlerapport over geotekniske undersøkelser i kommunen foreligger våren 01 og vil være en god hjelp i dette arbeidet. Kommunen følger et program for økt sikkerhet mot leirskred. Det er gjennomført omfattende arbeider innenfor dette programmet. Gjennom overvåkning og varsling er også meningen å kunne redusere konsekvensene av et eventuelt kvikkleireskred. Radon er en reell trussel i flere områder i kommunen, hvor det er het for forhøyde radonverdier. Terrorhandlinger og tilsvarende har en lav het. Samtidig har de meget alvorlige konsekvenser, og er en viktig del av kommunens beredskapsplaner. Tiltak Det er etter måten få forslag til strakstiltak i analysen. Forskjellige tiltak rundt overvann er dominerende, både i forhold til eksisterende ledningsnett og til å følge opp overvannsproblematikk i arealplanleggingen. Radonmåling og tiltak mot radon er fortsatt meget aktuelle tiltak i kommunen, både for kommunen og andre bygningseiere. Kartlegging av farlig gods gjennom Kongsberg er også et av strakstiltakene som trekkes fram som viktig. Etablering av planverk for pårørendesenter er tiltak i flere detaljanalyser. Det er derfor flyttet fra langsiktig til strakstiltak. Blant de langsiktige tiltakene må kommunens ajourhold av planer for smittevern og pandemi prioriteres, gitt at dette er det området som scorer høyest på samlet risiko. Vurdering av struktur og oppgaver for Psykososialt kriseteam er et sentralt tiltak, gitt den relativt høye scoren psykososial sårbarhet får i analysen. Arbeid rundt overvann og flom går også igjen i de langsiktige tiltakene. Her er overvannsproblematikk mest akutt. Samtidig er flomscenariene viktige, og det gjenstår viktige arbeider med flomsikring på Lågalandet. Ulykkes- og brannberedskap er sentrale berdskapselementer. Brannordningen bør rulleres med bakgrunn i den generelle samfunnsutviklingen, og at hovedtrekkene i ordningen baserer seg på arbeid gjort i 00. Revideringen er planlagt i 01.

9 Side 9 av 68 Naturbasert sårbarhet Kvikkleire, jord, stein og snøskred Jord, stein og snøskred vurderes som lite i Kongsberg. Skredproblematikk i Kongsberg er fokusert rundt kvikkleire, og det er gjennomført flere sikringstiltak. Det største enkelttiltaket er stabilisering på Fosnes i Hvittingfoss Det er også iverksatt tiltak og begrensinger i forbindelse med areal- og reguleringsplaner i de mest berørte områdene, i hovedsak i Hvittingfoss. I perioder med høy vannføring (flom) i Numedalslågen og i perioder med langvarig og intens nedbør iverksettes overvåking av rasutsatte områder. Kjente rasutsatte områder er Veungsdalen, Gomsrud, Sellikdalen og Hvittingfossområdet med vekt på Myrhaugen, Fossveien og Gullivegen/Haugen. På denne måten følger kommunen program for økt sikkerhet mot leirskred med både hetsreduserende tiltak og overvåkning. En samlerapport over geotekniske undersøkelser vil foreligg våren 01. Når denne foreligger vil kommunen på ny gjøre en overordnet vurdering av risikoforhold og tiltak vedrørende Sikringstiltak. Fossfeltet, Hvittingfoss kvikkleire. Flom i Numedalslågen Gjennom byområdet er det et etter måte godt fall på Numedalslågen. Vassdraget gir få problemer på normal- og middelflom. Det er først på større flomvannføringer vi får konsekvenser av betydning. NVE ferdigstilte i 001 flomberegninger for Numedalslågen ved Kongsberg. Denne er nå under revisjon og ny rapport med flomsonekart er planlagt ferdig sommeren 01. Kjente risikoforhold og eksisterende avbøtende tiltak er i hovedtrekk Lågalandet og idrettshallen, Nybrua, E 1 og Myntbrua, Fosseparken, parkeringsplassen ved KTP/Nedre fabrikk, KTP /Nedre fabrikk, Sellikdalen renseanlegg, vestre bredd nedstrøms Sellikdalen og landbruksområdene i Lågendalen. Når en flom er på retur øker faren for utrasning i kvikkleireområdene i Lågendalen, dette på grunn av at vanntrykket i løsmassene er i slike perioder er høyt. Kritiske områder overvåkes som del av av kommunens overvåkingsrutiner ved flomsituasjoner. Kommende vurderinger og nye avbøtende tiltak vil være konsentrert om sidedammen på Gamlebrofoss og en revidert flomberegning for Numedalslågen ved Kongsberg. Flomvannstand Lågalandet 007

10 Side 10 av 68 Flom i sidevassdrag De vesentlige sidevassdragene til Numedalslågen gjennom Kongsberg er Jondalselva, Kobberbergselva, Dalselva, Kjørstadelva, Stølelva og Reineelva. I kommunen er det også flere større bekker som omfattes av beskrivelsene vedrørende overvannsnettet. Kjente risikoforhold gjelder i hovedsak isgang i Jondalselva og at Kobberbergselva flommer over ved badedammen i Saggrenda. NVE har gjennomført tiltak i Jondalselva som har redusert isgangen og oppstuvning, og det er ikke registrert problemer vedrørende dette etter tiltakene er gjennomført. Kobberbergelva har en hyppig frekvens i forhold til flom, og når damluken i Saggrendadammen er stengt renner den over mot parkeringsplassen og kiosken. Med unntak av skader på kiosken og parkeringsplassen er erfaringen at vannes finner løp tilbake i vassdraget uten å skade annen eiendom. Dammen er nå stengt etter skader under flom i 011, og det forventes at stengning og eventuell ombygging tar bort risiko for Kobberbergelva ved Saggrendadammen, 011 oversvømmelse. Dambrudd i klasse -dammer og Saggrendadammen Risikoen for dambrudd i klasse -damer knytter seg til dammene på Tangentjern og Rundtjern. Disse representerer krisevannforsyningen for byområdet. Damene er solide og har høy vedlikeholdsgrad i samsvar med NVEs forskrifter og retningslinjer. Utløpsområdene er avgrenset til Skavanger og Kruttmølledalen. Et eventuelt dambrudd må forventes å forårsake store lokale skader, men få små konsekvenser ut over dette. Saggrendadammen eies av Statskog og drives av Kongsberg kommune. Dammen har dårlig standard, og ble stengt etter flom i 011 Risikobildet vurderes samlet sett som lite. Platedam, invendig

11 Side 11 av 68 Overvann Kommunens egen erfaring med overvannsproblematikk tilsier en økende tendens i årene Erfaringen understøttes av de studiene som er gjort med tanke på nedbør og flom. Kommunens overvannsnett, og drifts-og vedlikeholdsoppfølging som ikke takler dette omfanget, gjør at risiko for skader er stor og gjentakende Økt utbyggingsgrad medfører at det må planlegges ledningsnett og kapasiteter for å håndtere overvann og den risiko større nedbørsmengder medfører. Klimaendringer Studier som er gjort på klimaendringer indikerer av man i Kongsberg må være forberedt på litt varmere og våtere vintre, litt varmere og tørrere somre og økt en nedbørsintensitet. I sum beregnes noe økt nedbør på årsbasis. Små bratte sidevassdrag (til Numedalslågen) vil være ekstra sårbare for lokale nedbørepisoder med høy intensitet - hele året. NVE anbefaler derfor å ta høyde for 0% større 00-års flommer i alle nedbørfelt under ca 100 km. Det antydes mindre vårflommer på grunn av snøsmelting. Samtidig vil en ha økt het for høy nedbørsintensitet. Med Numedalslågens raske respons på nedbør nedenfor magasinene (Tunhovd/Pålsbu/ Sønstevann) vurderes dette til å samlet sett å gi økt risiko for stor vårflom. Effekt av klimaendringenes innvirkning på hyppighet av lyn er behandlet i detaljanalyse for strømutfall. Nybrufossen,. juli 007 Radon Kongsberg har områder hvor geologien tilsier at det er risiko for radon. Dette gjelder et alunskiferbelte fra Raje mot Eikern, samt løsmasseavsetningene langs Numedalslågen (nord for Labro). Kartlegginger som er foretatt viser at mer enn 0% av radonmålingene (i eksisterende boliger) i disse områdene er over 00 bq/m noe som betegnes som høy het for forhøyde radonkonsentrasjoner. Generelt anbefales alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen i boligen. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet, da vannet kan bidra til radon i inneluften. Ved forhøyede verdier er det grunneier som må utføre tiltak. For skoler, barnehager og utleieleiligheter skal radonnivået reduseres hvis den overstiger 100 bq/m og dette må skje innen

12 Side 1 av 68 Virksomhetsbasert sårbarhet Jernbaneulykke En større jernbaneulykke i Kongsberg vurderes som mindre. Samtidig forventes store ødeleggelser dersom en slik ulykke inntreffer. Scenariet vil utfordre nødetatene lokalt og vil fort kunne bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats. Ved ulykker med farlig gods får en i tillegg eksplosjons- og/eller forurensningsfare. Dette kan både øke de materielle skadene og vanskeliggjøre redningsarbeidet. Ved ulykker med persontog vil kommunen kunne bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter pårørendesenter. Beredskapen generelt vurderes som tilfredsstillende på dette området. Flyulykke En større flyulykke i Kongsberg vurderes som svært lite. Det er å forvente store ødeleggelser dersom en slik ulykke inntreffer. Scenariet vil utfordre nødetatene lokalt og vil bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats, og kommunen vil bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter og pårørendesenter. Beredskapen generelt vurderes som tilfredsstillende på dette området. Stor veitrafikkulykke Det er betydelig busstrafikk gjennom kommunen, og en større veitrafikkulykke i Kongsberg vurderes som. Scenariet er i hovedsak knyttet til bussulykker, og en hendelse kan utfordre nødetatene lokalt, og kan bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats. Ved ulykker med mange skadde vil kommunen kunne bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter og pårørendesenter. Beredskapen vurderes som tilfredsstillende på dette området. TAS -kurs 009: Bussulykke Tankbil og farlig gods Det er betydelig transport av farlig gods gjennom kommunen, og en større ulykke i Kongsberg vurderes som. Risikobildet er sammensatt og pr i dag uklart. Risiko ved transport av farlig gods omfatter både helseskader, miljøskader og skader på ulykkessted, kjøretøy og last. For å få avklart risikoforholdene mer tydelig er det satt i gang et arbeid med å kartlegge mengde, type og frekvens på transport av farlig gods gjennom kommunen. I påvente av resultatene fra dette arbeidet er konsekvensvurderingene satt høyt.

13 Side 1 av 68 Storbrann Risikoen for storbrann vurderes i Kongsberg å være knyttet til sykehjem, sykehus, hoteller, Kongsberg Teknologipark, blokker og større bofellesskap med hjemmeboende eldre, kirke, Sølvverket og tett trehusbebyggelse. Med så bredt mulighetsområde er både het og mulige scenarier meget bredt og variert. Konsekvensene vil kunne innebære mange døde, materielle ødeleggelse og tap av kulturhistoriske verdier. Kongsberg Brann og redningstjeneste er dimensjonert etter forskriftens minimumskrav og dekker Kongsberg, Hof og Lardal kommuner, med i alt innbyggere. Brannordningen for Kongsberg er fra 007. Det er ikke kommet nye enkeltobjekter til kommunen som direkte påvirker brannordningen. Samfunnsutviklingen påvirker risikobildet uavhengig av dette. På bakgrunn av dette bør brannordningen revideres. Utykning, januar 010 Skogbrann Sannsynligheten for skogbrann av en viss størrelse er ca en hvert 5. år. Mindre skogbranner oppstår årlig. Større, kritiske skogbranner som utfordrer den lokale kapasiteten har vesentlig lavere hyppighet. Materielle og økonomiske konsekvenser er normalt begrenset til den skogen som brenner. I en stor skogbrann kan de materielle konsekvensene bli store, alt etter hvor mye bebyggelse som blir truet. Risikobildet for skogbrann er innarbeidet i Beredskapsplan for skogbrann Kongsberg, Hof og Lardal. Beredskapen er innenfor de rammer myndighetene setter. Skogbranninnsats, juni 009 Drikkevannsforsyning Risikobeskrivelsen fokuserer på omfattende og langvarig bortfall av vannforsyning. Kommunens vannverk er av nyere dato. Kommunen har også krisevannforsyning for de sentrale områdene. Risikoen for et større og langvarig bortfall av drikkevann vurderes som relativt liten. Risikoen for mindre ledningbrudd er erfaringsmessig høy, og vil være det over år. Reparasjonstiden for mindre og moderate ledningsbrudd er på inntil ett døgn. Beredskapen i dagens drikkevannsforsyning vurderes som tilfredsstillende.

14 Side 1 av 68 Tap av teletjenester Bortfall av og begrensinger i telenettet forekommer. Dog er det almene inntrykket at teletjenestene i Norge er stabile og driftssikre. Totalt sammenbrudd i mobilnett slik Telenor hadde i pinsen 011 er sjeldent. Robustheten forventes å bli enda bedre når Telenor har sluttført moderniseringen av mobilnettet. Det er i dag ingen systemer for prioritering av samfunnskritiske brukere, og prioriteringene må gjøres i krisesituasjonen. Funksjoner uten eget radionett vil i slike situasjoner ha stor het for å stå uten sambandsløsning. I kommunen har nødetatene egen sambandsløsning. Tekniske tjenester har et begrenset radiosamband med 8 enheter. Tekniske tjenester mener å kunne klare å drive de viktigste tjenestene med dette sambandet. Kommunens kriseledelse har alternativt ledelsesrom på Kongsberg Brannstasjon. Der har en tilgang til Nødnett, og dermed kommunikasjon med andre samfunnskritiske funksjoner. Jaktradioer representerer en ressurs og kan brukes som reserveløsninger dersom det bygges opp systemer for å håndtere dette. Strømstans Et lengre strømutfall i Kongsberg er mindre Det er to uavhengige og moderniserte linjer inn til, og tre store og et mindre kraftverk nære kommunesenteret, og et kraftverk i Hvittingfoss. Skal det bli et alvorlig strømutfall knyttet til hovedtilførslene vil dette kreve ar det er problemer både i regionsnettet og i kraftverkene. Distribusjonsnettet i kommunen har normal standard, med foreskreven sikkerhet. Kongsberg teknologipark har egen strømtilførsel, utbedret 011. Forsyningsikkerhet vurderes som god. I den generelle vurderingen anses strømbrudd å kunne innebære en viss fare for mennesker, og vurderes som Gamlebrufoss kraftverk kritisk for økonomiske verdier og drift/produksjon i samfunnet. I lys av dette har EB utarbeidet grove prioriteringer som ivaretar de viktigste funksjoner for å ivareta liv/helse og andre samfunnsviktige funksjoner. Kommunen har gitt innspill til dette arbeidet. Rasjonering av elektrisk kraft kan måtte iverksettes ved alvorlige problemer i regions- og stamnettene, eller ved særlig lav fyllingsgrad i magasinene. Dette er e scenarier, magasinfyllingen var kritisk lav både i 011 og 009. En rasjoneringssituasjon må påregnes å kunne vare i uker og måneder, og innebærer en meget streng tredelt prioritering: 1. Liv og helse.. Vitale samfunnsinteresser og. Næringsliv og berørte økonomiske interesser. For helse- og omsorgstjenestene vil dette innebære utfordringer med samling av hjelpetrengende på færre institusjoner. For kommunalteknisk infrastruktur er konsekvensene mindre, da mye av denne kan drives med nødstrøm og uten strøm. For verdiskapingen i samfunnet kan en rasjoneringssituasjon innebære driftsstans i perioder, med relativt store økonomiske konsekvenser.

15 Side 15 av 68 Akutt forurensing Akutte hendelser kan oppstå i forbindelse med oppbevaring av større mengder væske og gass. I hovedsak vil dette være i forbindelse med bensinstasjoner, industribygg. Den største faren er i forbindelse med oljeholdige produkter, men det har også vært utslipp av ammoniakkgass. Akutt forurensing kan medføre behov for evakuering av store eller mindre områder. Utslipp av olje eller andre farlige væsker kan medføre miljøskade, eller skade på fauna og dyreliv. For å få avklart risikoforholdene rundt transport mer tydelig er det satt i gang et arbeid med å kartlegge mengde, type og frekvens på transport av farlig gods gjennom kommunen. Erfaringer fra reelle hendelser er at normale hendelser håndteres innenfor den daglige beredskapen. Større hendelser er den del av beredskapsarbeidet og øvelser inne IUAsamarbeidet (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing). Ulegging av lenser, 008 Beredskapen vurderes som tilstrekkelig. Helseberedskap Smittespredning og pandemi Det er svært ulik grad av sykelighet og spredningsfare hos de forskjellige smittefarlige agensene. Næringsmiddelsmitte, Influensa, NORO-virus, MRSA, Resistente bakterier, kikhoste gir alle ulike bilder og ulike intervensjonstiltak. Det er årlige tilfeller av ulike smittsomme sykdommer, mens pandemier er vesentlig mer sjeldne. Risikobildet er beskrevet med tanke på enkelttilfeller og -sykdommer, ikke pandemi. Smittebærere innenfor institusjoner vil være den viktigste målgruppen å følge opp. Samlet sett må risikoen for smittespredning anses som høy. Pandemier er sjeldnere. Kommunen har gode rutiner for å håndtere begge scenariene. Ulykker utenfor kommunen Jevnlig har vi en eller flere personer som er savnet, skadet eller forulykket i hendelser utenfor kommunen. Større hendelser har vært tsunamien i Thailand og terroranslagene Etter tsunamien ble det etablert klare rutiner fra sentrale myndigheter. Kommunens innsats vil være avhengig av varslingsmåte og scenarie. Som oftest vil oppfølging være en oppgave for fastlegen etter at nære er blitt varslet av politi eller prest. Ved involvering av barn eller ungdom vil helsesøster med nærhet involveres. Dersom skaden(e) er av stort omfang, må vurderes om psykososialt kriseteam skal aktiveres. Psykososial sårbarhet Samfunnets psykososiale sårbarhet kommer oftest til syne ved brå og uventede hendelser der personer savnes eller er døde. Hendelsene dreier seg oftest om ulykker eller selvskading med ett eller flere dødsfall. I samfunnet er det en høy grad av forventning om bistand i slike situasjoner, særlig når pressen har vært involvert. For kommunen er kompetent bistand og empatisk oppfølging viktig både for de berørte og for kommunens omdømme. Når kommunen intervenerer med psykososialt kriseteam og følger opp med tjenester fra helse og

16 Side 16 av 68 omsorg er målet at de berørte skal mestere situasjonen best mulig der og da, og at de skal håndtere framtiden uten for store følger for den enkeltes generelle funksjonsevne. Kommunen har god erfaring med bruk av psykososialt kriseteam, og reviderer nå rutinene ut fra innspill gitt i en ny veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Terror, sabotasje Gisseltaking Sannsynlige objekter for gisseltakere/kaprere kan være skoler eller barnehager, transportmidler, institusjoner, ledelsesfunksjoner, bedrifter og arrangementer. Sannsynligheten kan synes å være vurdert høyere enn historiske data for Kongsberg skulle tilsi. For 50 år siden var slike hendelser ytterst sjeldne Internasjonalt, nasjonalt og regionalt er det registrert hendelser som gjør at risikoen må vurderes høyere enn lokal statistikk skulle tilsi. Erfaring til nå tilsier at virksomhetseiere (skole, barnehager, institusjoner etc.) må påregne voldsom pågang fra pårørende og media dersom slike hendelser inntreffer. For å redusere heten kan kommune og omgivelser varsle politiet ved faresignaler som konflikter, særlige holdninger som gir grunn for uro, trusler, uttalelser om voldshandlinger eller aktivitet på Internett For å bedre beredskapen ligger ansvaret først og fremst hos Politiet. Kommunens ledelse og kriseteam er i særlig grad forberedt på å bli involvert i støttefunksjoner. Kommunen legger vekt på å være forberedt på kraftig belastning på informasjonstjenesten. Terror og sabotasje Norges politiske engasjement på den internasjonale arena er betydelig, også i områder med høyt konfliktnivå. Det kan ikke utelukkes at vårt engasjement kan framprovosere terror- eller sabotasjehandlinger på norsk område, og Kongsberg teknologipark sitt internasjonale engasjement kan ikke utelukkes som et aktuelt mål i en gitt situasjon. Andre objekt kan også være aktuelle. Det er Politiet som har ansvaret for å sikre aktuelle installasjoner, og HV er en viktig ressurs som er planlagt brukt som støtte for dette arbeidet. En terror- eller sabotasjehandling er i sin helhet en politisak, men kommunen kan i høyeste grad bli involvert, såvel i akutt-fasen som i etterdønningene slike hendelser kan skape. Skyting på skoler er et scenarie som vurderes som lite, men risikoen vurderes likevel så høy at det er gjenstand for betydelig operativ trening. For å redusere heten kan kommune og omgivelser varsle politiet ved faresignaler som konflikter, særlige holdninger som gir grunn for uro, trusler, uttalelser om voldshandlinger eller aktivitet på Internett For å bedre beredskapen ligger ansvaret først og fremst hos Politiet. Kommunens ledelse og kriseteam er i særlig grad forberedt på å bli involvert i støttefunksjoner. Kommunen legger vekt på å være forberedt på kraftig belastning på informasjonstjenesten. I forhold til skyting og trusler på skoler har kommunen spesifikt planverk og rutiner for slike hendelser, og det er gjennomgått og bearbeidet på det skoletrinn hvor dette er vurdert som aktuelt. Datasabotasje Detaljanalysen for datasabotasje gjelder kommunens datanettverk og -systemer. Risikoen vurderes å være til stede, på tross av at kommunen vurderer det meste av opplysningene i egne systemer å ha liten salgsverdi. I systemene ligger det imidlertid mye sensitive

17 Side 17 av 68 personopplysninger som i dag er på eget fysisk nettverk og på krypterte løsninger. I systemene ligger det også fortrolige og bedriftssensitive opplysninger. Sikkerhetsnivået mot innbrudd i kommunens systemer er høyt, kommunen tilfredsstiler foreskrevne krav på brannmursløsninger. De nettverkene hvor publikum har tilgang er ytterligere sikret. Risiko for tap av data ved større driftsavbrudd eller store feil på teknisk utstyr er til stede. Ny backupløsning og bygging av nytt serverrom er iverksatt og ferdigstilles i 01, såframt rådmannens budsjettforslag går gjennom. Den største risikoen vedrørende sikkerheten i kommunens datasystemer vurderes å ligge på bruk og det generelle forholdet til informasjonssikkerhet blant medarbeiderne i kommunen. Her er det et regionalt arbeid som skal bistå kommunene i regionen i å oppfylle kravene Datatilsynet og andre fagetater stiller til informasjonssikkerhet. Atomulykker Sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten. Dersom en hendelse imidlertid først inntreffer, kan konsekvensene bli svært store. Forurensning, nedfall og eksponering for ioniserende stråling kan føre til helsemessige konsekvenser for befolkningen i form av akutte stråleskader, senskader og/eller psykologiske virkninger. Scenarier med atomulykker og -forurensing er av de få scenariene hvor kommunene IKKE skal vurdere og iverksette tiltak etter egen vurdering. Kommunene skal rette seg etter de retningslinjer, ordrer og føringer som kommer fra den nasjonale beredskapsorganisasjonen. Denne består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern), Kriseutvalgets informasjonsgruppe og Fylkesmennene. Anbefalte tiltak Strakstiltak Opprettholdelse av beredskapsvakt Tekniske tjenester, med rutiner for oppfølging Følge opp detaljrapporter etter revisjon av Saggrendadammen Følge opp krav til ROS-analyse i arealplanlegging og byggesaksbehandling når det gjelder overvannskapasitet (PBL -), og sette byggestopp hvis behov Ta igjen vedlikeholdsetterslep: Drift og vedlikehold av bekkeløp, grøfter, kulverter/stikkrenner for å sikre at kapasitet opprettholdes. Behovene er beskrevet i Hovedplan Vei. Vurdere og planlegge utbedring av generell kapasitet på overvannsnett (Utarbeide Hovedplan overvann) Anbefale alle boligeiere å foreta radonmåling i sin bolig. Foreta radonmåling i skoler, kommunale barnehager og utleieboliger, samt utføre enkle tiltak der det er behov. Følge opp søknad til Jernbaneverket om skinnegående kjøretøy (8-hjuling med styreanordning) for brannvesenet Kartlegging av transport av farlig gods gjennom Kongsberg kommune med fokus på type stoffer, frekvenser og mengder, og faremomenter og konsekvenser Etablere planverk for pårørendesenter. Et pårørende senter viser seg viktig i både akutt håndtering av ulykker og kriser, og kan også i oppfølgingsarbeid av slike ulykker. Siden det er listet som tiltak i flere detaljanalyser, er tiltaket løftet til strakstiltak.

18 Side 18 av 68 Langsiktige tiltak Overordnet vurdering av samlerapport over geotekniske undersøkelser, forventet våren 01. Følge opp og få gjennomført flomsikringsarbeidene langs Lågalandet. Gjennomgå reviderte flomsonekart når det foreligger sommeren 01, og avklare eventuelle nye tiltak. Følge opp Revurdering av dammer som er under arbeid. Fortløpende følge risikoforhold knyttet til skred, flom og radon i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Blant annet gjelder dette myndighetenes krav til begrensinger på bygging i flomsoner, satt til kote for 00-års gjentakelsesintervall. Utbedre generell kapasitet på overvannsnett (Gjennomføre handlingsplan fra Hovedplan overvann) Separering av overvann avløpsvann (Fellesledninger i Hovedplan Vann og avløp) Utføre tilsyn med boliger i risikoområder som er bygd etter Plan og bygningslov av 010. Utføre dyrere tiltak i skoler, barnehager og utleieboliger innen Bevisstgjøre befolkningen så de har fokus på radon i egen bolig og spesielt ved kjøp og bygging av bolig. Revidere Brannordning for Kongsberg Opprettholde og utvikle skogbrannberedskapen Nytt høydebasseng. Dette er innarbeidet i økonomiplan, i 01 og -1, og vil gi en bedre buffer ved mindre og moderate ledningsbrudd. Etablere reserve kommunikasjonsnett basert på bruk av jaktradioer. Etablere nødstrømanlegg Kongsberg rådhus. Tiltaket er i ferd med å bli realisert ved bygging av nytt serverrom. Ivareta og utvikle IUA-samarbeidet (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing) i region (Buskerud, Sande og Svelvik). Ajourføring av planer for smittevern og pandemi, både generelle og spesifikke (sykdomsrelaterte) Vurdere struktur og oppgaver for Psykososialt kriseteam ut fra ny veileder (IS 1810). Arbeidet er startet, og ventes ferdigstilt våren 01. Aktiv oppfølging av regionsprosjekt på informasjonssikkerhet Ferdigstille ny backupløsning og bygging av nytt serverrom Kilder og Henvisninger Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) LOV nr 089: (JD) Forskrift om kommunal beredskapsplikt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud 011 Forøvrig henvises til kilder og henvisninger oppgitt i detaljanalysene

19 Side 19 av 68 Risikomatriser Snittverdier risiko Konsekvens > Sannsynlighet v 1 Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk 5 Katastrofalt 5 Svært Psykososial sårb. 0 5 Meget Smittespredning Sannsynlig 6 9 Flom, Lågen 1 Overvann Farlig gods Storbrann Strømutfall 15 Mindre Flyulykker Dambrudd Akutt forurensing 6 Atom Datasabotasje 8 10 Klimaendring Stor veitrafikkulykke Drikkevann 5 Kvikkleire-, jordskred 1 Lite 1 Jernbaneulykker Skogbrann Samband Ulykker utenfor kom. Gisseltaking Terror/sabotasje Maksimalverdier risiko Konsekvens > Sannsynlighet v 1 Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk 5 Katastrofalt 5 Svært Psykososial sårb. 0 5 Smittespredning Meget Overvann Strømutfall 0 Ulykker utenfor kom. Sannsynlig Flom, Lågen Flom, sidevassdrag Radon Klimaendringer samband 15 Stor veitrafikkulykke Farlig gods Storbrann Skogbrann Drikkevann Gisseltaking Mindre 6 8 Datasabotasje Atom 10 Jernbaneulykker Terror 1 Lite 1 5 Kvikkleire-, jordskred Dambrudd lokalt Flyulykker

20 Side 0 av 68

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra Ufarlig til Katastrofal. Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Trolldalen Utført av COWI AS. Dato: 13.12.2013 20.05.2014. Revidert: 04.06.2015 A034645 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen

Detaljer

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde 3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde SAMMENDRAG Det er identifisert 4 aktuelle hendelser Naturgitt forhold: Steinsprang - Det legges inn krav til tiltak for å unngå hendelser innenfor

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Forslag til Detaljregulering Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Nordkapp Kommune Innhold Planbeskrivelse... 2 Bakgrunn og formål... 2 Planområdet, eksisterende forhold... 2 Forhold til gjeldende

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 ROS-analyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE NYTT UTBYGGINGSOMRÅDE OVERSIDEN AV UTSIKTSVEGEN HOLTBERGVEGEN

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

NVEs bistandsordning til sikringstiltak. Stein Nordvi NVE Region Øst

NVEs bistandsordning til sikringstiltak. Stein Nordvi NVE Region Øst NVEs bistandsordning til sikringstiltak Stein Nordvi NVE Region Øst Arealbruk og sikring i flom- og rasutsatte områder Hovedregler i norsk rett Vassdragene er gjenstand for privat eiendomsrett (vassdragslovgivningen)

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 2 ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 Vedlegg til Reguleringsplan for Løvik Vest Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Etne Detaljert

Detaljer

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Utvidelse av småbåthavn

Utvidelse av småbåthavn Detaljregulering for utvidelse av småbåthavn Åmøy havn, Vestre Åmøy Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Rennesøy Detaljregulering for utvidelse

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon

Arkitektur bygg interiør landskap Regulering Prosjektadministrasjon Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for vurderinger og vurderingsgrunnlag

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) R A P P O R T Ressursavdelingen Høringsutgave Region midt Trondheim kontorsted Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 2011-09-16

Detaljer

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Røerveien 42 Risiko og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan Utgivelsesdato 16.12. 2010 Saksbehandler Helene Hyllseth Kontrollert av Per Furuseth Oppdragsgiver Linn Dammann ROS analyse, reguleringsplan K

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: Detaljregulering for Torggata 7 Sett kryss i ja eller nei -kolonnen for alle spørsmålene i listen. I kommentarfeltet redegjøres kort for

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer