Når menn får kjønn 1 ÖVERSIKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når menn får kjønn 1 ÖVERSIKT"

Transkript

1 Martin I. Blindheim ÖVERSIKT Når menn får kjønn 1 Under speilet i stuen hjemme hos meg står en gammel, brun kiste. Jeg har den etter mormor som arvet den etter sin beste venninne, tante Karen. Et ovalt messingskilt på lokket med et inngravert kvinnenavn er den eneste utsmykkingen. Selv om tante Karen døde tidlig, lenge før jeg ble født, ble hun av og til omtalt i min barndom. I ettertid husket jeg de litt dulgte ordelag; etter at mormor fortalte meg at tante Karen hadde vært narkoman. Hennes beste venninne var avhengig av morfin. Omtrent samtidig berettet mormor også at hun like etter første verdenskrig reise til Roma sammen med en ung, lovende norsk dikter. Han var meget syk, kanskje var det tuberkulose, og måtte til Syden for å komme seg. Hans foreldre var venner av familien, og mormor ble bedt om å bli med for å passe på ham. Under en overnatting i Tyskland kom mormor uanmeldt inn på dikterens hotellrom og overrasket ham i ferd med å sette en sprøyte. Men, utbrøt mormor forferdet, er det da ingen last som er deg fremmed? Nei, kjære Signe, svarte han rolig, slett ingen. Disse historiene fikk jeg høre på den tiden det nye narkotikaproblemet hadde skapt moralske panikker av uant omfang i Norge og de andre vestlige land. Bildene av en av de mest lovende dikterne tidlig i dette hundreåret og av mormors eldste venninne passet dårlig sammen med mediabildet og fiendebildet av de narkomane. Kanskje ønsket en klok mormor å si at bildet nok var mer sammensatt enn de endimensjonale mediaoppslagene? Disse to menneskene, forfattaren og tante Karen, som vandret ut og inn av min mors barndomshjem, kan stå som representanter for tidligere tiders narkomani. De kom fra overklassen, var kunstnere, kanskje litt bohemaktige. Kvinnene ble ofte avhengige gjennom bruk av opiater forskrevet av huslegene mot alt fra ubetydelige plager til alvorlige sykdommer. Mennene var gjerne i yrker med lett tilgang på opiater; ofte de samme huslegene. Vi kjenner disse tidlige narkomane særlig fra skjønnlitteraturen. I de litterære skildringene møter vi først og fremst kvinnene; vakre, ulykkelige kvinner som det er lett å føle for og med. I norsk litteratur står Jens Bjørneboes romanportrett av forfatteren Ragnhild Jølsen i en særklasse. Mest kjent er kanskje Mary Tyrone fra Eugene O Neills Lang dags ferd mot natt. De mannlige brukerne er merkelig fraværende i de litterære skildringene. De fleste var kvinner, hevder forskerne. Men det var også menn, ofte overanstrengte leger. Først prøvde de litt for å avhjelpe en stresset lege gjerning, så stadig mer, til de var hektet. Hvorfor berører særlig kvinnene oss og forfatterne? Er det fordi vi blir mer fascinert av 183

2 kvinners ulykkelige liv enn av overarbeidete legers kjedelige middelklassetilværelse. Eller er årsaken at avsløringen av leger som narkomane ville vært mer besværlig for samfunnet. Som kjent har legestanden alltid vært flink til å beskytte sine egne. I fjor var det hundre år siden George Gershwin ble født. Tre ganger så jeg hans store opera fra 1935, Porgy and Bess. Det var mange år siden sist. Jeg hadde ikke glemt hvor bra musikken er. Men at dette også er en opera om stoffbruk, hadde jeg aldri fått med meg. Bess, den prostituerte, og Crown, den voldelige kjeltringen, i ghettoen Catfish Row, er begge stoffbrukere; de sniffer kokain. Kokainet får de kjøpt av pusheren Sportin Life. Crown må flykte etter et mord, og Bess blir tatt hånd om av krøplingen Porgy. Gjennom kjærligheten til og fra ham slutter hun å bruke stoff. Når Porgy fengsles av politiet, blir Bess igjen et lett bytte for Sportin Life sitt lykkepulver til og drar med ham til New York. Gjennom kjærestparet Bess og Crown gir Gershwin en tidlig beskrivelse av narkotikaproblemet slik vi kjenner det i dag, et problem som særlig rammer de allerede underpriviligerte. Mellom Mary Tyrone og Bess, småbylegen og Crown skiller ikke bare en hel tidsepoke, men også et gap av klasseforskjeller. Og Gershwins skildring inneholder flere interessante trekk. Ett er at vi aner den amerikanske forståelsen av narkotikaavhengighet som a cronic, relapsing disease. Ett annet er hvor moderne det 60 år gamle scriptet virker; vi kjenner igjen aktørene og beskrivelsen av dem; det kunne nesten vært gjort på samme måte i dag. Mest interessant for oss er kanskje kjønnsframstillingen. De tre hovedaktørene, den mannlige og den kvinnelige stoffbruker sammen med pusheren, går igjen i de fleste senere beskrivelser av narkomiljøet; de to første stoffavhengige, den siste ikke. Mannen er en gjennomført skurk, mislikt av alle, som går under i en voldsom død. Kvinnen har en mer tosidig personlighet, vi mer enn skimter hore/madonna-bildet. Pusheren, den sleske sjarmøren som utnytter andres ulykke, også han er mann. Det er liten tvil om hvor vår sympati vil ligge, liten tvil om hvem vi skal identifisere oss med. Også i dag, mange tiår inn i det moderne narkotikaproblemet, føler vi særlig med den kvinnelige stoffbrukeren. Og det er lettere å føle empati for en hore som må selge seg selv på et kjønnsmarked, enn å få sympati for en voldelig tjuv som truer både vår helse og vår eiendom. Første gang jeg traff en junkie var i en nedlagt skole på Vaterland i Oslo i slutten av sekstiårene. Siden har det blitt mange. Men når jeg tenker tilbake, husker jeg lettest kvinnene. Med kvinnene har jeg hatt gode samtaler, de har grått på skulderen min, det er de som har husket meg med julekort. Først og fremst møtene med kvinner har fått meg til å tro at det har hatt en betydning at akkurat jeg var der. I løpet av de siste årene har mye blitt skrevet om kvinnelige rusbrukere. Gang på gang har kvinneforskere påpekt at det å være kvinne er noe mer og noe annet enn det å ikke være mann. Denne oppfatningen har etter hvert vunnet aksept. Utviklingen av en kvinnespesifikk forståelse og utvikling av kvinne spesifikke tiltak i rusmiddelsammenheng ses nå som nødvendig for å oppnå bedre resultater i behandling og forebygging. De siste stortingsmeldingene i Norge om narkotikapolitikken har da også viet kvinner og rusmiddelbruk stor oppmerksomhet. Dette er i dag så selvsagt at om kvinneperspektivet ikke hadde vært med, ville det vakt oppsikt. Noe tilsvarende har ikke skjedd når det gjel- 184

3 der mannlige rusbrukere. Få har arbeidet for å øke forståelsen for menns særegne behov innen rusfeltet. Slik har kjønn og rus blitt stående som synonymt med kvinne og rus. Søk i flere databaser viser at dette er en reell avspeiling av forsknings- og utviklingssituasjonen på rusmiddelfeltet. At det å være mann er noe annet og noe mer enn det å ikke være kvinne, burde vært selvsagt. Slik er det ikke. Årsakene til dette er mange. Jeg har pekt på en; vi identifiserer oss følelsesmessig lettere med en kvinne enn med en mann. Viktigere er den forskningsmessige reaksjonen som kom i søtti- og åttiårene på at tidligere tiders forskning særlig utenfor Skandinavia manglet et kjønnsperspektiv i den forstand at kvinner enten ble utelatt fra forskningen eller at kjønnsmessige forskjeller ble sett som uinteressante. Med framveksten av feministiske strømninger i søttiårene kom omslaget. Svært mange som har vært toneangivende i behandling og forskning på rusmiddelfeltet menn som kvinner har sin bakgrunn i radikale strømninger i søttiårene eller er påvirket av tankegang fra denne tiden. En verdifull del av dette tankegodset er kvinnesolidariteten. Den har kommet mange kvinner med rusproblemer til gode i form av spesialtiltak bygget på en dyp følt solidaritet fra kvinnelige praktikere og teoretikere i feltet, en solidaritet som også har kunnet gjenskapes innenfor kvinne- og jentegrupper i tiltaksapparatet. En tilsvarende solidaritet mellom menn har vært fraværende. Samtidig har kvinnebevegelsen hatt en sutretendens, en tendens til å si at kvinner alltid har det verst, til å framheve kvinners smerte på bekostning av menns sårbarhet og til å gjøre menn til kvinners fiender. Slikt har jeg også sett i rusfeltet. Det hører ikke til de delene av søttiåras tenkning jeg synes vi skal ta med oss i dag. Jeg ønsker selvsagt ikke å avvise det som er laget av spesialtiltak for kvinner eller den forskningen som konsentrerer seg om det særegent kvinnelige. Verken den teoretiske forståelsen av det kvinnespesifikke eller utviklingen av praktisk terapi tilpasset kvinner har kommet langt nok. Mitt hovedanliggende er at det mannsspesifikke har kommet så uendelig mye kortere både på et teoretisk og på et praktisk plan. Jeg kan, som sagt, ikke huske et eneste offentlig plandokument som nevner mannlige rusproblematikeres særegne behov. Riktignok har mange tiltak forsøkt å starte mannsgrupper. Men jeg tror mange av disse er startet nærmest som et supplement til kvinnegruppene når vi har en kvinnegruppe; må vi vel ha en mannsgruppe også og ofte som en blåkopi av disse. Forsøkene på å starte tiltak ut fra menns spesifikke behov har vært få og sporadiske og har aldri vært oppsummert verken på konferanser eller i offentlig betalte forskningsstudier. Hva sier så forskningen om kjønn og rusbruk, likheter og forskjeller mellom menn og kvinner i rusmiljøene? De epidemiologiske tallene kan oppsummeres omtrent slik: Kvinner og menn eksperimenterer i omtrent like stor grad med rusmidler, men menn utvikler i større grad et tungt misbruk. Dette gjelder Norge. Ser vi på land utenom vårt eget, blir situasjonen enda mer påfallende. I global sammenheng er rusmiddelbruk, både eksperimentering og problembruk, i all hovedsak et mannsfenomen. Menn har tradisjonelt vært brukerne av rusmidlene hva enten det har vært i religiøse sammenhenger for å komme i kontakt med gudene eller ganske enkelt for å ruse seg. Først i det moderne industrisamfunnet begynner kvinnene å bruke rusmidler i noen særlig grad. Flere forskere har pekt på det 185

4 bekymringsfulle i at kvinner nå er i ferd med å hale inn på menn. Men fortsatt er kvinnene en minoritet blant rusbrukerne i alle land i verden, også i de mest moderne vestlige land, til dels en svært liten minoritet. Gutter og jenter, kvinner og menn har til dels forskjellige karrierer inn i et tungt rusbruk, forskjeller som er betydningsfulle for hvordan vi innretter forebygging og hjelpetiltak. Men hovedspørsmålene om kjønn og rus ut fra epidemiologien blir for meg: Hvorfor er menn mer sårbare enn kvinner for bruk av rusmidler og utvikling av rusmiddelproblemer? Hva er det ved det å være kvinne som beskytter mot rusmiddelproblemer? Hva er det ved det moderne samfunn som gjør kvinner mer utsatt for rusmiddelproblemer enn i mer tradisjonelle samfunn? Når jeg går gjennom tilgjengelige data fra de tunge miljøene, finner jeg nok også viktige forskjeller på menn og kvinner, men de skjuler ikke at kvinner og menn har det stort sett like ille. De kommer fra de samme smertefulle oppvekstmiljøene. Dødeligheten er voldsomt forhøyet i forhold til normalbefolkningen. Sykeligheten er tilsvarende mye høyere enn blant vanlige folk. Riktignok dør menn og kvinner i disse miljøene av litt forskjellige år saker; men de dør i ung alder etter lange rusmiddelkarrierer og ofte av brå og voldsomme årsaker. De lider også av litt forskjellige sykdommer, men de har nesten alle en skrall helse de får lite hjelp til å gjøre noe med. Den viktigste forskjellen finner vi som kjent i ervervssituasjonen; grovt sett finansierer kvinner sin rus gjennom prostitusjon, menn gjennom kriminalitet og vold. Tilsvarende tilbringer mannlige rusbrukere mye mer tid i fengsel enn kvinner. I de tunge stoffmiljøene treffer vi Gershwins Bess og Crown i utallige variasjoner. En sentral påstand i diskusjonen rundt rus og kjønn de siste årene har vært at menn har forsket på menn og behandlingsmetodene er tilpasset menn for deretter å bruke metodene på både kvinner og menn, slik en psykolog i Norge formulerte det i et avisintervju for en tid siden. I forskjellige varianter er denne påstanden gjentatt så ofte at det etter hvert har blitt stående som en opplest sannhet. Jeg har lyst til å gå nærmere inn på påstanden fordi den har hatt og har betydning i utviklingen av tiltaksapparatene. Hvis påstanden om behandlingens mannsinnretning stemte med virkeligheten, skulle vi forvente: at kvinner søkte behandling i mindre utstrekning enn menn at kvinner falt oftere ut av behandling enn menn at kvinnenes behandlingsresultater var dårligere enn tilsvarende for menn. Slik er det ikke i Norge. Hvis vi tar utgangspunkt i at en tredel av de tunge brukerne er kvinner, slik de fleste anslag sier, tyder tallene fra behandlingsforskningen på at kvinner søker og får hjelp for sine rusproblemer litt oftere enn menn. Den viktigste forskjellen er at kvinner synes å søke seg oftere til poliklinisk behandling. For både kvinner og menn er den viktigste prediktoren for et godt utfall av behandlingen hvor lenge de blir værende i tiltaket. At svært mange kvinner og menn faller ut av behandlingsopplegg de begynner i, er derfor en av behandlingsapparatets største utfordringer. Hva sier så forskningen om hvem som blir i behandling? Gjennomgående finner forskerne at kvinner fullfører behandling oftere enn menn. I heftet Virker behandling? sammenfatter Edle Ravndal: 186

5 I behandlingsundersøkelser har kjønnsaspektet vært mer påaktet i Norden enn i internasjonale studier, hvor de fleste behandlingsundersøkelser konsentrerer seg om menn. I motsetning til internasjonale studier ser kvinner i nordiske undersøkelser ut til å profittere mer på behandling enn menn. (Ravndal 1993) Samtidig viser nyere forskning at kvinneandelen i gruppen aktive stoffbrukere synker drastisk med årene; kvinnene kommer seg ut i mye større grad enn menn (Bretteville-Jensen 1998). Disse dataene antyder at den herskende påstanden at vi har et behandlingsapparat som er tilpasset menn, ikke stemmer. Tvert i mot synes jeg den foreliggende forskningen vanskelig kan tolkes annerledes enn at Norge har et tiltaksapparat som er mer tilpasset kvinners enn menns behov. Etter mine begreper er påstanden om behandlingsapparatets mannsinnretning en ideologisk konstruksjon som har lite med virkeligheten å gjøre. Til dels er påstanden begrunnet i ikke-nordisk forskning som ligger langt tilbake i tid og sier lite om situasjonen i Norden i dag; delvis er den et uttrykk for den etter min mening underlige oppfatningen at såkalt kjønnsnøytral behandling er tilpasset menns behov. En av de alvorligste utfordringene i rusmiddelfeltet er, som sagt, knyttet til de lite oppmuntrende behandlingsresultatene generelt; en stor majoritet av de som går gjennom et behandlingsforløp forsvinner fort ut og faller relativt raskt tilbake til destruktivt rusmiddelbruk, enten de er kvinner eller menn. Hvis jeg skulle parafrere påstanden over, ville jeg derfor heller si: Vi har et behandlingsapparat som har utviklet metoder som er tilpasset et intetkjønn som deretter brukes både på kvinner og menn. En diskusjon rundt dette står for meg som mer interessant og nærmere knyttet opp til virkeligheten enn den som handler om et påstått mannstilpasset behandlingsapparat. En hovedutfordring framover må være å øke forståelsen for at det såkalt kjønnsnøytrale går ut over både kvinner og menn. Det kjønnsnøytrale er ikke, slik mange synes å mene, tilpasset menn, men et intetkjønn som ikke eksisterer. I den kjønnsnøytrale verden eksisterer verken det spesifikt mannlige eller det spesifikt kvinnelige. Tilbake står et kjønnsløst tiltaksapparat. To sentrale forskningsproblem når det gjelder behandling og kjønn burde etter min mening være: Hva er det ved det å være kvinne som gjør det lettere å komme ut av tungt rusbruk? Hvorfor blir menn værende i tungt rusbruk i større grad enn kvinner? Forskere har med jevne mellomrom pekt på at tilværelsen som rehabilitert stoffbruker ofte er trøstesløs og grå. Etter å ha fulgt stoffbrukere i Malmø i ti år, sier sosiologen Bengt Svensson: Passivitet är en vanlig reaktion för den som har lagt av. Han/hon blir en person som har blivit ofrivilligt arbetslös och som byter ett aktivt arbetsliv och en aktiv fritid mot en tillvaro som innehåller allt färre aktiva timmar. Den som lämnar narkotikan måste hitta en ny organiserande princip för sitt liv, hitta ett nytt livsinnehåll, hitta nya vänner som ersätter missbrukets alla bekanta. Om man misslyckas med det är risken stor att man återgår till det gamla livet. (Svensson 1999; jfr Svensson 1996) Mens Svensson vektlegger passivitet som et kjennetegn på livet til de som har lagt av, trekker forskerne Marie Smith-Solbakken og Else Tungland fra Rogalandsforskning fram kompetansetapet. De sammenligner livet til en person som er rehabilitert med livet hans på gata og påpeker at rehabilitering ofte innebærer en overgang fra et liv der en person har høy kompetanse og anseelse til et liv der han blir sett på som et null (Smith-Solbakken & 187

6 Tungland 1997). Disse observasjonene er utvilsomt viktige, men gjelder antakelig menn i større grad enn kvinner. Jeg tror kvinner både har mindre å miste og mer å vinne på å hoppe av narkotikahjulet enn menn. Mens menns erhverv i stoffverdenen oftest er knyttet til stoffsalg og vinningskriminalitet, kommer kvinners inntekter gjerne fra prostitusjon. Dyktige kjeltringer og pushere har høy status på gata. Ikke så en dyktig hore; hennes liv er lite verdsatt. Selv om hun skaffer mye penger, er hun tross alt bare en hore. Jo eldre hun blir, jo dårligere hore er hun også. Erhvervslivet er en avgjørende arena for å oppnå anseelse og bygge selvbilde, for stoffbrukere som andre. Her stiller de fleste rehabiliterte svakt, for å si det mildt, uansett kjønn. Deres kompetanse fra gatelivet hjelper dem lite når de skal søke jobb i en straight verden. Yrkesmessig attføring blir dermed viktig for begge kjønn, men har særlig stor betydning for menn. Menn måler seg selv og blir målt av andre i mye større grad ut fra yrkesmessig status enn det som gjelder kvinner. Uavhengig av arbeidslivet har kvinner noen unike muligheter som menn ikke har; mulighetene til å bli hustru og mor. Kan det være denne muligheten, eller drømmene rundt den, som blir det nye organiserande princip i mange rehabiliterte kvinners liv? Flere forskere har pekt på at relasjonsperspektivet er viktig for å forstå kvinners vei inn i tungt rusbruk. Kanskje dette perspektivet gir oss et inntak også til å forstå deres lettere vei ut av ruslivet? Er det slik at kvinners relasjonskompetanse setter dem i stand til å bygge sterkere behandlingsrelasjoner under rehabilitering og til å tilpasse seg et liv der de ser sin viktigste oppgave som omsorgsperson? La oss kaste et blikk tilbake til Porgy and Bess. Ingen liker Bess og Crown; når politiet kommer, må Crown flykte og alle dører er stengt for Bess. Bare Porgy tar henne inn for å skjule henne. Først når Bess bryter med Crown og blir sammen med Porgy, står resten av innbyggerne klar til å gi henne en sjanse, særlig når hun tar seg av et foreldreløst spedbarn. Som hustru og som mor kan hun integreres. Crown får ikke noen slik sjanse; ingen liker ham, ingen stoler på ham, alle er redde for ham. Når han bli drept av Porgy, er det ingen som feller en tåre. Men integreringen av Bess er midlertidig og heller ikke uten betingelser. I sluttscenen kommer Porgy tilbake til Catfish Row. Crown er død, ingen savner ham. Også Bess er borte. Men heller ikke hun er savnet. Menneskene i Catfish Row ber Porgy glemme Bess; hun var en dårlig kvinne. Bare Porgy vil ikke glemme. Han vakler på krykkene sine ut i verden på leting etter Bess: Oh Lord, I am on my way. Kanskje kan vi se dette også som et bilde på tiltaksapparatet for rusproblematikerne. Oppgaven kan synes uoverkommelig, men vi gir oss ikke: Oh Lord, it is a long, long way. La oss håpe det ikke bare er den kvinnelige rusbrukeren vi vakler etter. For en tid tilbake så jeg en oppsetning av Shakespeares Romeo og Julie der Romeo var framstilt som en skaphomse som var hemmelig forelsket i bestevennen Mercurio. Stykket fikk unektelig en annen mening gjennom denne vrien. Kjønn og rus handler ikke bare om forskjeller og likheter knyttet til biologisk kjønn, men også til kjønnsroller innen og på tvers av kjønnene. Ser vi på rusmiddelfeltet, skulle vi tro det var et felt kreert av det norske bisperådets flertall. Vel er det en åpenbar underfokusering på menn i forhold til kvinner, men når det snakkes om menn er de til gjengjeld 188

7 like bunnsolid heteroseksuelle som kvinnene. Men i motsetning til den norske kirke står vi her overfor et felt som verken er opptatt av eller preget av homofili. Inntil homoseksualitet falt ut av diagnoselisten til Verdens helseorganisasjon, var spørsmål om homoseksualitet en del av anamneseopptaket på Statens klinikk for narkomane på Hov. Da diagnosen falt, røk hele homoseksualiteten ut av tiltaksapparatet i Norge. Med aidsepidemiens økte fokus på seksualitet, har nok homoseksualiteten kommet litt ut av skapet igjen. Bortsett fra ruskapittelet i den nylig publiserte undersøkelsen av homofiles levekår fra NOVA, presset fram av homofiles organisasjoner, har homoseksualitet og rus meg bekjent aldri vært gjenstand verken for forskning eller vært tatt med i diskusjonene om metodeutvikling i Norge. Bare sporadisk har jeg hørt temaet nevnt i forbifarten på fagmøter og konferanser, og litteratursøk på temaet gir knapt et treff. Dette er noe som både rammer homofile menn og lesbiske kvinner fordi store deler av deres personlighet blir underkommunisert og til dels fortidd og tabuisert. Kanskje er situasjonen i særlig grad uheldig for homofile menn. Fordi kjønnsrollene i rusmiljøene er så karikert, er homoseksuell legning og homoseksuelle erfaringer blant menn ennå mer tabu enn i normalsamfunnet; det bryter med macho-idealet. En anekdote: I en større behandlingsstudie i Norge fant forskeren at det å være kvinne var en av de viktigste prediktorene for et godt behandlingsresultat. Særlig peker en gruppe kvinner seg ut; de som ikke gikk inn i parforhold til menn. Jeg nevnte en gang dette funnet for en av jentene som hadde vært på institusjonen, og hun bemerket tørt: Alle sammen hadde jo jentekjærester. Det hadde forskeren ikke spurt om. Jeg tror at hvis vi så mer på hvem av tiltaksapparatets brukere som var homser og lesber, ville vi kanskje finne at for dem er legningsvariabelen viktigere enn kjønnet både når det gjelder å forstå årsaker til rusproblemene og når det gjelder å finne veier ut. For er nå egentlig kjønn så viktig? Forskeren Arnhild Taksdal spør om alt handler om kjønn og kjønnsforskjeller. Og svarer at ikke alt gjør det, men nesten (Taksdal 1997). Mon det? I en artikkel i Stoffmisbruk for et par år siden skrev Mona Duckert, en av pionerene innen kvinnetenkningen på rusmiddelfeltet i Norge, følgende: Jeg ser imidlertid også en mulig fare ved å rette oppmerksomheten på de kjønns-spesifikke forskjellene nemlig faren for å gjøre disse forskjellene enda mer virkelige ved å bli oppmerksomme på dem. Vi finner jo alltid det vi leter etter... Om sin egen kliniske erfaring sier hun videre: Det var ikke vanskelig å se kjønns-spesifikke mønstre som både var interessante og nyttige... Likevel ble jeg sittende igjen med en opplevelse av at det bak disse forskjellene finnes noe likt, noe basalt og allmennmenneskelig, og at vi mister noe vesentlig dersom motsetningene mellom menn og kvinner hele tiden blir det sentrale. Og hun oppsummerer: Dermed er jeg tilbake til et sted hvor jeg igjen opplever alt det mannlige og kvinnelige stoffmisbrukere har felles som viktig. Jeg ser deres smertefulle, dramatiske og ofte korte liv. Jeg ser deres lidelse og håpløshet, og hvordan mønstre av overgrep og avvisning gjentas, både i den enkeltes liv og i generasjoner. (Duckert 1997) Å ikke se likhetene for bare forskjeller er like farlig som ikke å se forskjellene for bare likhet. Kjønn er viktig, men jeg er usikker på hvor viktig. Først og fremst er jeg sikker på at kjønn er like viktig for menn som for kvinner. 189

8 Arnhild Taksdal mener at det meste handler om kjønn. Hun har nok rett; forskningen viser viktige forskjeller på rusområdet knyttet til kjønn. Men som Taksdal legger til, det meste handler om så mye annet også. Oppvekstforhold, psykopatologi, mishandling for å nevne noe. For en tid siden besøkte jeg en liten øy ved utløpet av Cassamance-floden i Senegal. Overalt var det små velstelte parseller med cannabisplanter. Innbyggerne røyker ikke selv, men selger videre til andre som kjøper våpen for sin fortjeneste. En frigjøringsbevegelse? Terrorister? Innbyggerne på øya mener ikke så mye om det. For dem er salget av marihuana et spørsmål om å overleve eller ikke i en pengeøkonomi som har angått dem lite før de siste årene. Blant cocadyrkere i Bolivia og opiumsbønder i Burma har jeg sett det samme. Fra den fattige del av verden til Vesten går en strøm av illegale rusmidler. Den andre veien går en tilsvarende strøm av legale rusmidler alkohol og piller. Konkurransen mellom individer, mellom bedrifter og mellom land, konkurransen mellom multinasjonale giganter og mellom de store handelssammenslutningene skaper nådeløst ulikheter, utstøter nådeløst der og her og i alle land. I enden av rusmiddelstrømmene finner vi fattige mennesker som produsenter og som problembrukere. Slik er Crown og Bess i Catfish Row, fattigbøndene i Cassamance, fordrukne indianere i Andesfjellene og heroinbrukerne på gata i Oslo vevd sammen i et globalt nettverk. Der det meste handler om økonomi og om politikk. Når man tenner et lys i et dunkelt rom, virker krokene enda mørkere. Vårt rom, tiltaksapparatet for rusproblematikere, må i sannhet sies å være ganske dunkelt. Når vi så setter søkelyset på enkelte deler av rusmiddelproblemet kjønn, overdoser, dobbeltdiagnoser, eller hva det er risikerer vi å miste andre deler av rommet av syne, der det blir for mørkt til å skjelne detaljene. Ved å sette kjønnsspørsmålet i fokus, risikerer vi at andre spørsmål blir uklare og dunkle. Den som fokuserer på bare ett fenomen, risikerer å miste både oversikt og perspektiv. Min mormor pleide å si at den som har en hammer, ser spiker over alt. Når vi ser på dagens beskrivelser av rusbrukerne, skal vi huske, med sunn skepsis, at disse er farget av vår egen forståelse og vår tids forstillinger. Vi kan ta som gitt at det er mange planker vi ikke ser for bare spiker. Som Sportin Life synger i Porgy and Bess: It ain t necessarily so. The things that your liabel to read in the Bible. It ain t necessarily so. NOTER 1. Artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning holdt på Nordisk kjønnskonferanse i Bergen januar REFERANSER Bretteville-Jensen, Anne Line (1998): Hvor går kvinnene? rus & avhengighet 5/1998 Duckert, Mona (1997): Trenger stoffmisbrukere en kjønnspesifikk behandling? Stoffmisbruk 3/1997 Ravndal, Edle (1993): Virker behandling? Stockholm: Nordnark Smith-Solbakken, Marie & Tungland, Else (1997): Narkomiljøet. Oslo: Ad Notam Svensson, Bengt (1996): Pundare, jonkare och andra. Stockholm: Carlssons Svensson, Bengt (1999): Narkotikahjulet. Rus & avhengighet 3/1999 Taksdal, Arnhild (1997): Kvinnerettet rusbehandling. Oslo: Rusmiddeldirektoratet. 190

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Benken -en plass for rehumanisering

Benken -en plass for rehumanisering Trond Grønnestad Benken -en plass for rehumanisering Doktorgradsstipendiat / PhD Candidate University of Stavanger uis.no 08.05.2014 Tlf/Phone: 90888642 1 Hvordan kan vi forstå at folk blir værende i illegale

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024

NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 Samfunnsoppdrag NYORG skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Utdyping og diskusjonspunkter Mulige utviklingsmål 2024 Vi må definere vår spesielle tilnærming

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer