Tromsø Kommune. Sluttrapport forprosjekt velferdsteknologi 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø Kommune. Sluttrapport forprosjekt velferdsteknologi 2013"

Transkript

1 Tromsø Kommune - Sluttrapport forprosjekt velferdsteknologi

2 Sammendrag I forprosjektet ønsket Tromsø kommune å utrede hvordan teknologi kan benyttes til å understøtte og forsterke tjenestemottakernes opplevelse av trygghet, sikkerhet og egenmestring. Det ble etablert et ettårig forprosjekt som skulle ha stort fokus på å utrede administrative, organisatoriske og tekniske forutsetninger for å kunne ta i bruk teknologi. Aktivitetene ble organisert i fire delprosjekt: 1.kartlegging av brukerbehov og test av aktuelle løsninger, 2. trygghetsalarmer utreding av framtidig kommunikasjonsløsning, 3. infrastruktur i helse og omsorgsbygg, 4. alarmmottak og utrykking. Det ble etablert et test og utstillingsrom for velferdsteknologi på Heracleum bo og servicesenter, og det ble gjennomført en liten pilotutprøving av tilleggs sensorer til dagens trygghetsalarm. Utprøvingen har gitt oss verdifull erfaring med noen av de mulighetene og begrensningene som finnes ved dagens utstyr og mottakssystem. I utredningen om trygghetsalarmer og kommunikasjonsløsninger ble det klart for oss at selv om analog fasttelefoni vil eksistere fram til 2017 har utfasingen allerede begynt. Hvis kommunen fortsatt skal tilby trygghetsalarmer må alarmer på mobilnettet tas i bruk. I overgangen mellom gammel og ny teknologi oppstår problemer med dekning, dårlig lyd og «linjedropp» som gjør at kommunen er ukomfortabel med om teknologiskiftet foreløpig gir god nok trygghet for trygghetsalarmtjenesten. Ansvaret for å vurdere forsvarlighet ligger hos kommunen. Vi etterlyser et større nasjonalt engasjement i samarbeid med alarmleverandører og kommunikasjonsoperatører. I delprosjektet om infrastruktur i helse og omsorgsbygg, er det gjennomført kartlegging og kostnadsberegning av utbedringsbehov for å få på plass en teknisk standard som gjør det mulig å ta i bruk velferdsteknologi i byggene. Gjennomføring av utbedringer er startet og skal videreføres over flere år i økonomiplanperioden. Som grunnlag for den tekniske kartleggingen ble det utarbeidet en beskrivelse av ønsket standard for velferdsteknologiske funksjoner som skal inngå i kommunens tekniske byggeprogram. Planlagt delprosjekt for utredning av framtidig organisering av alarmmottak ble ikke igangsatt. Arbeidet ble besluttet samkjørt med kommunens behov for flere sammenfallende utredninger vedrørende framtidig organisering av legevakt, nytt nødnett og organisering av nytt tilbud om kommunale akuttsenger. 1

3 Innhold Sammendrag Innledning Mål Hovedmål og delmål Prosjektorganisering Aktiviteter og delprosjekt Organisering og deltakelse Aktiviteter og resultat Kartlegging av brukerbehov og test av aktuelle løsninger Kartlegging av brukerbehov, utprøving og resultater Teknologirommet Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning Infrastruktur i helse og omsorgsbygg Alarmmottak og utrykking Avslutning Kilder Vedlegg

4 1. Innledning Bekymring for de kommunale velferdstjenestenes langsiktige bærekraft tvinger frem et større fokus på fremtidige behov og muligheter for å ta i bruk og utvikle teknologi i den kommunale helsetjenesten. Forholdet mellom kravet og forventningene til kommunene som velferdsprodusenter og de ressursmessige forutsetninger for å innfri kravene, er et regnestykke som stiller krav til nytenkning og kreativitet. I forprosjektet ønsket Tromsø kommune å utrede hvordan teknologi kan benyttes til å understøtte og forsterke tjenestemottakernes opplevelse av trygghet, sikkerhet og egenmestring, samt til mer effektiv elektronisk samhandling mellom helsepersonell og pasienter. Det ble etablert et ett årig forprosjekt som skulle ha stort fokus på å utrede administrative, organisatoriske og tekniske forutsetninger for å kunne ta i bruk teknologi. Våre erfaringer med implementering av IKT løsninger tilsier at nye tjenester ikke kan tas i bruk uten at lokale forutsetninger både organisatorisk og teknisk er på plass. Det gjelder bl.a. datanett, alarmmottak, installasjon og vedlikehold, samt opplæring og forankring. Kommunen ønsker å være foregangskommune i vår region i et slikt arbeid og vil bidra til at utredningsarbeidet og erfaringene gjøres tilgjengelig for andre kommuner gjennom formidling i egnede kanaler, samt god dokumentasjon. Sluttrapporten har derfor to delrapporter som går mere i detalj samt flere vedlegg som kanskje kan være nyttige for andre kommuner som skal i gang med samme type arbeid. Forprosjektet var en oppfølging av kommunestyrevedtak 62/11 Teknologi en naturlig del av framtidas helse og omsorgstjenester. I følge vedtaket fra kommunestyret skulle det søkes ekstern finansiering for å komme i gang med et prosjekt. Det ble søkt om tilskudd fra flere instanser. Tilslutt fikk vi kompetansetilskudd fra Husbanken på til sammen kr til prosjektet. Mesteparten av tilskuddet gikk til å lønne prosjektleder. 3

5 2.Mål 2.1 Hovedmål og delmål Hovedmålet var å innhente kunnskap og kartlegge muligheter for økt bruk av IKT og velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten. Delmålene: 1. Det skal kartlegges og prioriteres tjenestebehov fortrinnsvis hos hjemmeboende brukere og brukere i omsorgsboliger 2. Beskrive eksisterende infrastruktur og teknologi inkludert endringsbehov, og foreslå teknologiske verktøy basert på behov 3. Bidra til å bygge kompetanse og innovasjonsnettverk mellom kommuner og kompetansemiljø regionalt 4. Det skal utvikles en strategi for innføring av velferdsteknologi i Tromsø kommune. Strategien skal inneholde forslag til prioriteringer. 3. Prosjektorganisering 3.1 Aktiviteter og delprosjekt Aktivitetene i prosjektet ble bestemt organisert i fire delprosjekt: 1. Kartlegging av brukerbehov og test av aktuelle løsninger 2. Trygghetsalarmer - utrede framtidig kommunikasjonsløsning 3. Infrastruktur i helse og omsorgsbygg 4. Alarmmottak og utrykking I tillegg var kompetanseutvikling og informasjonsarbeid gjennomgående aktiviteter i prosjektet. 3.2 Organisering og deltakelse Prosjektet var organisert med en overordnet styringsgruppe med 6 representanter og prosjektgruppe med 13 representanter, hvorav fire brukerrepresentanter. Arbeidsgrupper ble etablert i delprosjektene etter behov. 4

6 Styringsgruppe: Kristoffer Kanestrøm, Byråd for helse og omsorg Line Fusdahl, Byråd for finans (til nov. 2013) Eva T. Olsen, Kommunaldirektør for helse og omsorg Henning Augdal, IT sjef Åshild Moen, enhetsleder Tildelingskontoret Hovedtillitsvalgt, Torunn Fagerli / Mats Berntsen (fra november) Prosjektgruppe: Ingebjørg Riise, prosjektleder Torunn Johansen, Tildelingskontoret May Iren Bendiksen, Utviklingssenter for hjemmetjenester Kine Nordmo Stykket, Avd. leder i hjemmetjenesten Cathrine Kristoffersen, Lærings og mestringssenter Roar Evjen, Repr. Boligtjenesten utviklingshemmede Ann Heidi Adriansen/ Reidun Holm, Rehabiliteringstjenesten Aud Overå Fyhn, Eldrerådet Berit Kirkpatric, Eldrerådet Frode Heggelund, Rådet for funksjonshemmede Roy Samuelsen/Viggo Olsen, Nasjonalforeningen Tromsø demensforening Håvard Sandberg, Hovedverneombud Fred Magne Johansen, Hovedtillitsvalgt, (fra mai, 2 møter Linda T Norrie) Arbeidsgrupper opprettet etter behov. Gruppene har vært i virksomhet i kortere perioder av prosjektet.: Kartlegging styrkebølgen: Torunn Johansen, Catrine Kristoffersen, Ellen Thomassen Teknologirommet: Ann Heidi Adriansen, May Iren Bendiksen, Beate H Johansen Infrastruktur: Stig Ronde Johansen, Tomas Løkken, Jack Solvang Trygghetsalarmtjenesten: June Eikrem, Marit Agnarsdatter, Åsmund Nilsen I tillegg har prosjektleder deltatt i alle gruppene. Det er avholdt 6 møter i prosjektgruppa og 6 møter i styringsgruppa. 5

7 4. Aktiviteter og resultat Innledningsvis beskrives her prosess og aktiviteter som ikke tilhører et av delprosjektene spesielt. Deretter beskrives de fire delprosjektene. Delprosjekt 2 og 3 har dessuten egne delrapporter. Oppstarten for prosjektet ble gjennomført som dialogkonferanse 8.februar Konferansen samlet et 70 talls deltakere bredt sammensatt mellom ansatte, arbeidstaker og brukerorganisasjoner, kompetansemiljøer, leverandører, Husbanken, Forskningsrådet og nabokommuner. På konferansen ble skisse til prosjekt presentert, med påfølgende dialog hvor deltakeren fikk kommentere og komme med innspill til prosjektet. Forprosjektet har fått mye positiv interesse og omtale. I de sammenhenger hvor prosjektleder har presentert prosjektet har det gjennomgående vært mye positive tilbakemeldinger. Det er gjennomført presentasjoner på åtte eksterne arrangement (pensjonistforeninger, demensnettverk, KS, NHO, leverandørkonferanse, Rotary). I løpet av året har ansatte deltatt på fem konferanser (10 deltakelser fordelt på 5 personer). Dessverre foregår det meste sør i landet, slik at kostnadene ved deltakelse blir høye. Det interne opplæringstilbudet i forprosjektet har foruten det som har foregått i prosjektgruppa og arbeidsgrupper begrenset seg til konkret opplæring i Teknologirommet i hvert enkelt tilfelle hvor utstyr skulle tas i bruk. Prosjektleder har deltatt aktivt i et samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin(nst), Innomed og Universitetet i Tromsø om et innovasjonsprosjekt med mål om få etablert en arena for «Velferdsteknologiske satsinger» i regionen. I løpet av 2013 ble det arrangert tre samlinger i dette nettverket som var en møteplass mellom kommuner, leverandører og FoU miljø. Tromsø kommune deltok med 3 personer. Kommunes forprosjekt hadde god nytte av å være en del av dette nettverket. Det ble blant annet etablert kontakt med leverandøren som etter hvert er blitt vår industripartner inn i hovedprosjektet. 4.1 Kartlegging av brukerbehov og test av aktuelle løsninger Delprosjekt 1 [D 1] Utdrag fra prosjektbeskrivelsen: «Det skal kartlegges brukerbehov hvor teknologi kan anvendes for å oppnå økt trygghet og egenmestring for bruker og pårørende. Ut fra kartlagte behov skal det gjennomføres tester fortrinnsvis av de aktuelle tilleggs løsninger som finnes i tilknytning til Tromsø kommune sine trygghetsalarmer. Test av løsninger skal først foregå i samarbeid med frivillige testpersoner blant brukere og ansatte. Muligheter for etablering av «testlab» skal vurderes». 6

8 Delprosjektet fikk etter hvert to hovedaktiviteter: 1. Kartlegging og utprøving av teknologi i samarbeid med «Styrkebølgen» 2. Etablering av demo og utstillingsrom for teknologi Kartlegging av brukerbehov, utprøving og resultater Prosjektgruppa besluttet å ha fokus på sikkerhets- og trygghetsteknologi ved de utprøvinger som skulle gjennomføres i forprosjektet. Videre at vi i første omgang skulle teste tilleggsløsningene som finnes til våre trygghetsalarmer. Prosjektgruppa avgjorde videre at fall og fallforebygging skulle være et fokusområde. Fallforebygging er tema for flere tiltak i Tromsø kommune. Et av dem er tiltaket «Styrkebølgen», og utprøving av teknologi skulle gjennomføres i samarbeid med dem. En egen arbeidsgruppe ble ansvarlig, og det ble utarbeidet en beskrivelse for aktivitetens mål, metode for kartlegging, teknologbeskrivelse, framdrift og evaluering. Før sommeren ble det sendt ut en invitasjon til alle 40 deltakerne i Styrkebølgen, hvor de ble invitert til å delta i utprøvingen fra høsten Responsen var over all forventning med 16 påmeldinger. Kanskje et signal om at mange av dagens tjenestemottakere er interessert i å prøve trygghetsskapende teknologi. Forslag til trygghetspakke hos testkandidatene: Trygghetsalarm, fallalarm, lys styring, brannalarm, sengevakt (evt. enkel bevegelsessensor). Utvalg av hjelpemidler ble gjort ut fra den individuelle kartleggingen og med hovedfokus på problemstillingen falltendens. Dersom man oppdaget andre behov underveis, skulle de også ivaretas enten gjennom tilgjengelig teknologi eller ved å videreformidle behovet til andre deler av tjenesten. I tillegg til å få kunnskap om hvilke løsninger som finnes og hvordan de fungerer i bruk teknisk og funksjonelt hos brukerne, var det i denne fasen viktig å få erfaring med hvordan kartlegging av behov kan gjøres. Vi fikk blant annet tilgang på to kartleggingsverktøy som var under utvikling i «Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet». Vi brukte delvis dette og styrkebølgens eget skjema som verktøy. I ettertid har vi redigert og slått sammen punkter fra flere skjema til et kartleggingsskjema (ikke vedlagt, men kan etterspørres). Alle 16 som hadde meldt seg på fikk et tilbud om kartleggingsbesøk, noe som ga oss verdifull erfaring med kartleggingsverktøyet. Etter kartleggingen satt vi igjen med 9 kandidater hvor det ble konkludert med at utprøving av noe av den tilgjengelige teknologien var aktuelt. Alle kandidater hadde falltendens og deltok i ukentlige treninger i tiltaket Styrkebølgen. De som ikke ble med videre var enten ikke interessert lenger, eller så var behovet for aktuelle løsninger ikke reelle. 7

9 I en seinere fase ble tre andre brukere inkludert i utprøvingen. Dette var brukere med problematikk i forhold til vandring/forflytning hvor henvendelsen enten kom fra Tildelingskontoret eller hjemmetjenesten. Følgende sensorer ble installert: 5 fallalarmer, 1 brannvarsling fra hjelpemiddelsentralen, 2 døralarmer, 1 optisk sengevakt. For 3 kandidater ble vi etter nærmere vurderinger og avtale med bruker enige om at det kun var ønskelig med vanlig trygghetsalarm. Det ble gjort avtale med ergoterapiutdanningen ved Universitetet i Tromsø om at en bachelor student skulle bidra inn i prosjektet med evaluering. Dessverre ble denne avtalen sagt opp ved årsskiftet, noe som har ført til at vi ikke har fått fulgt opp og evaluert utprøvingen så godt som vi hadde ønsket. Evalueringen bygger på telefonsamtaler mellom kandidat/pårørende og prosjektleder, og på et kartleggingsskjema utfylt av alarmansvarlig/primærkontakt for de aktuelle hjemmetjenesteavdelingene. Fallalarm- erfaringene: Gjennom kontakt med flere leverandører er vi kjent med at å utvikle gode fallsensorer som varsler det de skal, og ikke mange falske alarmer er vanskelig. Den nyeste fallalarmen tilpasset trygghetsalarmen fra Vakt og Alarm har modellnavn VitalBase og var den fallalarmen vi skulle prøve ut. Alarmen festes som et armbånd rundt håndleddet, og har også en vanlig rød alarmknapp for aktiv utløsing av alarm. For at fallalarmen skal løses ut automatisk må den utsettes for et støt eller dunk kombinert med bevegelse. Deretter må sensoren ligge i ro i 20 sekunder. Det betyr at hvis bruker etter fallet beveger armen vil ikke alarmen utløses automatisk. Man må da være i stand til å trykke på knappen (fysisk og mentalt). Ved et alvorlig fall hvor man for eksempel svimer av eller blir liggende med armen fastklemt, vil den imidlertid fungere etter hensikten. Det var i utgangspunktet meningen at alle kandidater skulle prøve fallalarmen. Vi stoppet imidlertid ved 5 kandidater. Årsaken var delvis at vi snakket med andre kommuner som var kommet lengre i test (Alta og Værnes). De hadde bestemt seg for å returnere utstyret til leverandør fordi de vurderte at det ikke fungerer trygt nok for personer som f.eks. blir forvirret ved fall, og ikke er i stand til å løse ut alarmen sjøl hvis den ikke utløses automatisk. Evaluering fra våre kandidater er sprikende. To av kandidatene hadde ikke hjelp fra hjemmetjenesten fra før, men var plaget med falltendens og påfølgende utrygghet i forhold til å bevege seg innendørs og f.eks. til postkassen. Begge beskrev en opplevelse av stor lettelse og økt trygghet etter at de fikk alarmen. Ingen av dem har hatt fall i testperioden, men begge har opplevd feilutløste alarmer hvor de da har hatt kontakt med hjemmetjenesten. 8

10 For en av kandidatene er fallarmen utløst ved reelle fall svært ofte. I de fleste tilfeller har bruker selv trykt på knappen for å utløse alarmen etter fallet. I noen få tilfeller har alarmen løst seg ut selv fordi den har ligget stille og i klem. Oppsummert er erfaringen at alarmen i dette tilfellet har ført til økt trygghet. For de resterende kandidater er konklusjonen at fallsensoren mest sannsynlig ikke fungerer etter hensikten og gir ikke større trygghet enn en vanlig trygghetsalarmknapp. De andre sensorene vi testet- erfaringene Døralarm: Vi har hatt noen døralarmer til utprøving, og i alle tilfeller har utprøvingen vært samtykkebasert. Problemstillingen var i alle tilfeller å avverge farlige situasjoner ved ukontrollert vandring ut av huset. Målet har vært å øke tryggheten og muligheten for å bo lengre hjemme. Døralarmene var installert slik at de aktivt måtte slås av eller på ved behov. Som positivt ble det oppsummert at pårørende eller hjemmetjeneste ble varslet om at bruker var gått ut og har kunnet avverge uønskede hendelser. Det negative er mange falske alarmer i tilfeller der bruker bare åpnet døra for å se ut, eller bare skulle i postkassen. Besøkende eller hjemmetjeneste glemmer av og til å slå av alarmen når de kommer. Det er også erfart at bruker selv slår av alarmen. Oppsummert har alarmene vært til hjelp i en kort periode, men funksjonaliteten er for lite fleksibel. Sengevakt (optisk montert på vegg): Brukes i omsorgsbolig for å hindre fall. Personalet blir varslet om at bruker står opp og kan oppsøke bruker for å hindre fall. Utprøvingen er vellykket og har ført til større sikkerhet for bruker og ansatte. Det negative er at reaksjonstiden med varsling via trygghetsalarmen er for lang (ca. 2 min). Reaksjonstiden kan reduseres ved å koble utstyret direkte mot vakt mobil, men man mister da backup muligheten hvis vaktmobilen ikke hører alarmen. Den største hindringen i forhold til å få til en hensiktsmessig og fleksibel bruk av sensorene til dagens trygghetsalarm, er vårt analoge mottakssystem. Det finnes f.eks. ingen muligheter for å legge inn at sensoren skal være aktiv innenfor begrensede tidsperioder i løpet av et døgn. Det er heller ikke mulig å ha et oppsett med flere sensorer med innbyrdes avhengighet og samspill. Det mangler også funksjonalitet som gjør det mulig og rute ulike sensorer til ulike mottakere, for eksempel fallalarm til hjemmetjenesten og bevegelsessensor til pårørende. Med disse begrensningene tvinger et skifte av mottakssystem seg fram som en av de viktigste suksessfaktorene for å få fart på implementeringen. 9

11 4.1.2 Teknologirommet Prosjektet skulle vurdere muligheter for å etablere test og utstillingsrom for teknologi. Vi visste fra starten av at det ikke var mulig å få disponere en omsorgsleilighet eller ordinært pasientrom til formålet. Alternativet var å lete etter ledige kontor evt. deler av et fellesareal. Eldrerådets representanter i prosjektgruppa mente at utstillingen måtte være sentralt plassert helst i Heracleum bo og servicesenter, eldresenteret i sentrum hvor det er stor aktivitet og mye besøkende. Et tilbud om å disponere et kontor på 11 kvm ved senteret ble løsningen. Selv om rommet er lite, er den sentrale plasseringen svært fordelaktig i forhold til tilgjengelighet. En egen arbeidsgruppe fikk ansvar for innredning og etablering av utstilling. Vi tok kontakt med Vakt og Alarm, Nav hjelpemiddelsentral og Spider Industrier som alle var velvillige til å bidra med utstyr til rommet. Vakt og Alarm bidro med installasjon av alle tilgjengelige tilleggs sensorer til vår vanligste trygghetsalarm. Utover høsten fikk vi også opp en utstilling av utvalgte hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral gjennom en skriftlig avtale om «lokalt hjelpemiddellager». Kontakten med det Tromsøbaserte firmaet Spider Industrier AS var etablert gjennom innovasjonsnettverket nevnt foran. Firmaet hadde planer om å lage en demolab for velferdsteknologi i egne lokaler i Tromsdalen. Vi ble enige om at et samarbeid om et felles rom ville gi nytteverdi for begge parter. Firmaet har installert eget utstyr i rommet, men også bidratt til å klargjøre øvrige installasjoner i teknologirommet. Bildetekst: Teknologirommet på Heracleum,- offisielt åpnet 5.november

12 Rommet brukes til: Testlab og opplæring for ansatte inkludert test av mottakssystemer Utstillingsrom besøk, råd og veiledning for brukere, pårørende, kommuner og andre interesserte. I rommet er teknologien koblet opp mot kommunens nåværende alarmmottak, slik at vi kan vise og teste hvordan det fungerer fra det blir trykt på alarmen til mottak hos hjemmetjenesten. De første tester mot et alternativt nytt IP mottak gjøres også her. 4.2 Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning Delprosjekt 2 [D 2] Se også egen delrapport. Fra prosjektbeskrivelsen: «Det analoge telefonnettet som dagens trygghetsalarmer benytter forsvinner i løpet av 3-4 år. Mobilnett og fibernett overtar, og utviklingen av nye løsninger skjer så fort at det kan være vanskelig å få oversikt. Dette i tillegg til at kommunen har et stort antall gamle trygghetsalarmer som må skiftes ut gjør delprosjektet svært sentralt i forholdt til å planlegge framtidsrettet. Vi må kartlegge hvilke løsninger som finnes på markedet og lage beslutningsgrunnlag for utskifting og innkjøp av alarmer på kort og lang sikt». Dette delprosjektet hadde stort fokus første halvår av forprosjektet. Informasjonen ble innhentet gjennom dokumentsøk, kontakt med Telenor, leverandører og andre kommuner. Prosjektleder var også i kontakt med Post og Teletilsynet og det svenske digitaliseringsprosjektet. Vi har hatt to møter med Telenor i Tromsø. I interne møter er ulike problemstillinger kartlagt i forhold til drift av trygghetsalarmtjenesten, samt hva som bør endres i møte med framtidig økt bruk av alarmer og annen velferdsteknologi. Resultatet fra delprosjektet er behandlet i en egen delrapport. Delrapporten «Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning» behandler i tillegg til utfordringene omkring kommunikasjonsløsningene, intern organisering og ansvarsfordeling. Etter prosjektplanen skulle vi lage beslutningsgrunnlag for utskifting og innkjøp av alarmer på kort og lang sikt, og vi skulle ved hjelp av investeringsmidler starte utskiftingen. Etterhvert ble det imidlertid klart at usikkerheten i forhold til standarder og marked er så store at det ikke er hensiktsmessig eller mulig å lage et beslutningsgrunnlag nå. Når det gjelder innkjøp har vi i løpet av året kjøpt ca. 130 nye alarmer ut fra nødvendige behov for utskifting og venteliste på alarmer. Analogt fasttelefoni vil eksistere fram til 2017, men utfasingen har allerede begynt ved at f.eks. nye boligområder ikke får tilbud om analog telefoni. Kommunen har derfor i løpet av 11

13 2013 tatt i bruk ca. 45 trygghetsalarmer på mobilnettet. Selv om det stort sett fungerer bra er det registrert flere tilfeller av såkalt «linedrop» hvor alarmen ikke får linje ved første forsøk. Dårlig lyd på toveis tale på alarmene er også et problem som blant annet fører til unødige utrykninger. Problemene er rapportert fortløpende til vår leverandør som igjen har analysert sakene og hatt kontakt med Telenor. Problemene fører til at kommunen er ukomfortabel med om teknologiskiftet foreløpig gir god nok trygghet for trygghetsalarmtjenesten. Detaljene er beskrevet i delrapporten. 4.3 Infrastruktur i helse og omsorgsbygg Delprosjekt 3 [D3] Se også egen delrapport. Utdrag fra prosjektbeskrivelsen: «Kommunes helse og omsorgsbygg er viktige arenaer for å ta i bruk ulik teknologi. Bygningsmassen har et stort spenn i alder og teknisk kvalitet, og i mange bygg er data infrastrukturen mangelfull eller dårlig. Det skal derfor gjennomføres en teknisk kartlegging i det enkelte bygg. Kartleggingen skal resultere i en rapport som beskriver utbedringsbehovene, herunder spesielt hva som må til for å kunne ta i bruk hensiktsmessig teknologi for og fremme beboernes trygghet og egenmestring». For økonomiplanperioden er det budsjettert med årlige investeringsmidler for å komme i gang med en planmessig oppgradering og utvidelse av basisinfrastruktur. Utvidelsen består i hovedsak av datakabling til alle pasientrom/leiligheter. Det er ønskelig å komme bort fra egne kabler for ulike tekniske systemer til å benytte felles kabling for alle system. Delprosjektet skulle sørge for at det ble gjennomført en systematisk kartlegging og kostnadsberegning av utbedringsbehovene i helse og omsorgsbyggene, samt å levere en rapport med resultatene. Prosjektleder hadde en forståelse av at prosessen fra kartlegging til utarbeidelse av anbud ikke skulle være en del av prosjektet, men en ordinær driftsoppgave. Det viste seg imidlertid at dette ikke var godt nok forankret i ansvarlige fagenheter. Prosjektleder har derfor også deltatt i den videre framdrift med organisering av anbudsutarbeidelse og utlysning samt tilskuddssøknader til Husbanken. Som grunnlag for den tekniske kartleggingen måtte det lages en mal; hva trengte vi informasjon om? Hva skulle inn i byggene? Før vi kunne svare på det måtte vi beskrive ønsket standard mer detaljert enn det som forelå i prosjektbeskrivelsen Dette var en lærerik tverrfaglig prosess som ble mere arbeidskrevende enn antatt. Det interne samarbeidet på tvers av Eiendomsavdeling, IT-senter og prosjektgruppa har medført større bevissthet omkring konsekvenser og forutsettinger ved en større utrulling og 12

14 bruk av datanett for alarmoverføring i helse og omsorgsbyggene. Slik bruk av ny teknologi krever en helt annen sikkerhet og oppetid både i interne nett og fibernett enn det vi er vant til fra administrativ bruk. Prosjektet har avdekket at det er behov for en gjennomgang hvor man utarbeider strategier og klargjør ansvarslinjer. Resultatene fra kartlegging og kostnadsberegninger foreligger i egen delrapport «Infrastruktur i helsebygg» Alarmmottak og utrykking Delprosjekt 4 [D 4] Utdrag fra prosjektbeskrivelsen: «I 2009 omorganiserte kommunen mottak av trygghetsalarmer fra betjent mottak hos legevakta til automatisk ruting av alarmer direkte til hjemmetjenestens vaktmobiler. Legevakta fungerer fortsatt som backup dersom hjemmetjenesten ikke svarer. Hjemmetjenesten rykker ut og betjener alarmene. Økningen i antall utplasserte trygghetsalarmer har siden omorganiseringen økt med ca. 100 alarmer. Mange nye alarmer vil føre til at man må vurdere på nytt hvordan organisering av mottak og utrykning skal gjøres framover. Delprosjektet skal starte en kartlegging av forutsetninger og ulike mulige organisasjonsmodeller for framtidig mottak og utrykking. Delprosjektet skulle etter planen startes opp høsten 2013 Prosjektleder inviterte i oktober til et avklaringsmøte med enhetslederne for hjemmetjeneste og legevakt samt kommuneoverlegen. Formålet var å avklare om arbeide med å planlegge framtidig organisering av mottak av alarmtjenester kunne startes. På møtet kom det fram at byrådsavdeling for helse og omsorg var i startfasen med å utrede framtidig organisering av legevakt samt organisering av nytt tilbud om kommunale akuttsenger. Enhetslederne var enige om at det ville være lurt og få til en samordning av disse prosjektene. I ettertid ble det besluttet at delprosjekt 4 ikke skulle igangsettes i forprosjektet, men utsettes til et eventuelt hovedprosjekt eller tas inn i et større samordnet prosjekt i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Forprosjektet bidro imidlertid til at det ble gjennomført en mulighetsstudie om organisering av trygghetsalarmmottak i kommunene, en undersøkelse i kommunene i Troms og Ofoten hvor 23 av 30 kommuner svarte. Mulighetsstudien var et samarbeidstiltak fra en søkekonferanse i innovasjonsnettverket og ble finansiert av Innovasjon Norge og Tromsø kommune. Målet med undersøkelsen var å fremskaffe et grunnlag for å vurdere alternative framtidige modeller for organisering av alarmtjenesten i region nord. 13

15 Tromsø kommune hadde stor interesse i at studien ble gjennomført, tatt i betrakning at resultatet kan bli et viktig bidrag i vårt arbeid med framtidig mottaksløsning. Resultatene fra undersøkelsen foreligger i egen rapport 1. Fra sammendraget i rapporten «Organisering av trygghetsalarmmottak i kommunene»: «Trygghetsalarmtjenesten innebærer tilrettelegging for installasjoner/drift, alarmmottak og utrykning. Kommunene benytter i varierende grad eksterne leverandører til deler av disse oppgavene. Mange kommuner besørger selv alle ledd i tjenesten, men fra ulike kommunale enheter. Ekstern bistand benyttes av flere kommuner, men da i hovedsak for å håndtere alarmmottak (52%). De aller fleste kommunene er opptatt av framtidige endringer som følge av innføringen av velferdsteknologi og hvordan mottak av alarmer skal organiseres står sentralt. Hovedskillet går mellom en desentralisert modell der en spesifiserer mottaket etter et bestemt oppsett, og som kan variere fra person til person og en sentralisert modell der alle alarmer i første instans går til en definert mottakssentral». 6. Avslutning Forprosjektet har på mange måter bekreftet alle våre antakelser om at det er viktig å ha fokus på grunnleggende forutsetninger som forberedelse til en større implementering av velferdsteknologi. Ikke minst har bevisstgjøringen og kompetansebyggingen som har foregått på tvers av avdelingene eiendom, it senter og helse og omsorg vært nyttig. Det har vært stor aktivitet i prosjektet, men både framdriftsplan og plan for leveranser viste seg og være for stram og måtte justeres underveis. Årsakene er sammensatte, men vi vil trekke fram tre forhold: Interne prosesser tar tid; det skal bygges kompetanse og forståelse, prosjektdeltakerne har begrenset med tid - ingen frikjøp utenom prosjektleder, forankring på avdelingsnivå blir undervurdert. Venting på leverandører/eksterne kan være uforutsigbart. Teknologien er fortsatt umoden, markedet uoversiktlig, vår bestillerkompetanse må fortsatt bli bedre. De aktiviteter som er igangsatt men ikke fullført i forprosjektet, skal fullføres enten som aktiviteter i driftsorganisasjonen eller som aktivitet i hovedprosjektet. Det virker som at interessen for temaet velferdsteknologi har økt betydelig i befolkningen, dette i tråd med det nasjonale fokuset fra myndighetene. Forståelse og interesse er mer framtredende enn skepsis. Vi har i forprosjektet hatt god deltakelse fra eldreråd og 1 Rapporten «Organisering av trygghetsalarmmottak i kommunene» -TTC 14

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

«Trygghetspakker erfaringer med implementering» Velferdsteknologi 1 «Trygghetspakker erfaringer med implementering» 1. Om behov og erfaringer v/åshild Moen 2. Om hovedprosjektet - Nasjonalt Velferdsteknologi Program (NVP) v/ingebjørg Riise Ingebjørg

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise 1 Framtidige utbyggingsplaner for helse og omsorg Agenda - med fokus på dialogfasen Bakgrunn Formål

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene

Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene Trygghetsalarmtjenesten digitaliseringen og konsekvenser for kommunene 1. Bakgrunn 2. Erfaringer med bruk av GSM alarmer 3. Konsekvenser 1. Bakgrunn Analog telefonlinje som kriterium for å tildele tjenesten

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/2168-4 Saksbehandler: Jostein Myhr Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 20.05.2015 Kommunestyret 02.06.2015 Felles alarmsentral Værnesregionen Rådmannens

Detaljer

[Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning] Tromsø Kommune. - Delprosjekt 2 i forprosjekt velferdsteknologi 1.02.2013 1.03.

[Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning] Tromsø Kommune. - Delprosjekt 2 i forprosjekt velferdsteknologi 1.02.2013 1.03. Tromsø Kommune [Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning] - Delprosjekt 2 i forprosjekt velferdsteknologi 1.02.2013 1.03.2014 En delrapport i forprosjekt velferdsteknologi om utfordringer og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-17 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI i helse -og omsorgstjenesten

VELFERDSTEKNOLOGI i helse -og omsorgstjenesten VELFERDSTEKNOLOGI i helse -og omsorgstjenesten Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt 2014-2015 TROMSØ KOMMUNE April 4, 2014 Skrevet av: Riise, Ingebjørg Innholdsfortegnelse Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/412-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 05.05.2015 Formannskapet 11.05.2015 Kommunestyret

Detaljer

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018 Innføring velferdsteknologi Agder Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018 Nasjonalt mål: Velferdsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenesten i alle landets kommuner innen

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Velferdsteknologi. - et trygghetsskapende virkemiddel. SikkerSenior Midt Troms Ingebjørg Riise, prosjektleder Tromsø kommune

Velferdsteknologi. - et trygghetsskapende virkemiddel. SikkerSenior Midt Troms Ingebjørg Riise, prosjektleder Tromsø kommune Velferdsteknologi - et trygghetsskapende virkemiddel SikkerSenior Midt Troms 7.06.2016 Ingebjørg Riise, prosjektleder Tromsø kommune Definisjon velferdsteknologi (Personal Connected Health and Care).teknologisk

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Innføring velferdsteknologi Agder 2020

Innføring velferdsteknologi Agder 2020 Innføring velferdsteknologi Agder 2020 Kick-off 21. 22.09.2017 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre Agder deltok Gevinster:

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi

Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi 3 arenaer for vårt arbeid med velferdsteknologi Gamle Ekdals Nye Hjem kunnskapsbygging, samarbeidsarena, innovasjon og testarena Klyvetunområdet uttesting

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Innføring velferdsteknologi Agder

Innføring velferdsteknologi Agder Innføring velferdsteknologi Agder 27.11.2017 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre Agder deltok Gevinster: Økt kvalitet

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Lyngbakken bo og behandlingsenter

Lyngbakken bo og behandlingsenter Lyngbakken bo og behandlingsenter Hva er livskvalitet? Utviklingskommune i det nasjonale velferdsteknologprogrammet og derfor resurskommune i Telemark Samarbeidsprosjekter med Sintef Samarbeidsprosjekter

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune Velferdsteknologi definisjon Helsedirektoratet 2015: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet,

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE Frogn kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste Rådmannen i Frogn kommune 29.09.2017

Detaljer

Digitalt alarmanlegg Vågsbygdtunet

Digitalt alarmanlegg Vågsbygdtunet HELSE OG SOSIAL VIRKSOMHET OMSORGSSENTRE Digitalt alarmanlegg Vågsbygdtunet 01.03.2018 Status og erfaringer Oppstart 23. januar 2018 erfaringer etter 5 uker drift 2 Kartlegging og bestilling Kartlegging

Detaljer

RFI (request for information)

RFI (request for information) RFI (request for information) Forespørsel om informasjon vedrørende responssenterløsning for trygghetsskapende teknologi for kommunene i Værnesregionen og Kongsbergregionen Værnesregionen og Kongsbergregionen

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Velferdsteknologi erfaringer og utfordringer

Velferdsteknologi erfaringer og utfordringer Velferdsteknologi erfaringer og utfordringer Bredbåndsfylket Troms IKT samling 8.9.16 Ingebjørg Riise, Tromsø kommune Agenda Kort om velferdsteknologi prosjektet (alle deler) Om data infrastruktur, nettverk

Detaljer

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon

Detaljer

Prosjekt Tryggere hverdag

Prosjekt Tryggere hverdag Prosjekt Tryggere hverdag Læringsarena 28. januar 2016 Skisse til kravspesifikasjon Ann-Kristin Smilden, Prosjektleder Tryggere hverdag Lisa Kristine Hagen, Prosjektleder Asker kommune Agenda Forankring

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3 VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Skedsmo kommune Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. 02.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3

Detaljer

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-3 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Velferdsteknologi- prosjekt ved Utviklingssenter

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister

Detaljer

Kompetanseløft velferdsteknologi Agder

Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Kommunene på Agder skal bli sentrale i å prøve ut og ta i bruk verktøy og metoder som sikre effektiv kompetansebygging Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Søkt

Detaljer

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e PROSJEKTPLAN TEMA: Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e Side 1/8 Bakgrunn og mål Bakgrunn Velferdsteknologi er et nasjonalt satsningsområde, og et viktig verktøy i møte med fremtidige utfordringer

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016 v/inger Larsen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velferdsteknologiprosjekter i Bergen kommune Bergen

Detaljer

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Høstkonferansen 18.10.2016 Monica Eivik Stian Brennberg Inger Elden Eva Ripnes Kirsten Willumsen Liv-Bente Sælø Bodø Presentasjonens innhold: Bakgrunn

Detaljer

Meldal Kommune. Sluttrapport

Meldal Kommune. Sluttrapport Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Innføring velferdsteknologi Agder. Samarbeid om velferdsteknologi på Agder

Innføring velferdsteknologi Agder. Samarbeid om velferdsteknologi på Agder Innføring velferdsteknologi Agder Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 1.3.2018 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fase 1: 2013-2016 Utprøving av bruk av velferdsteknologi i 34 kommuner Lister og Østre

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi 3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til

Detaljer

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune Færder kommune Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune 2018 2021 Velferdsteknologi skal være en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. 1. Innledning Strategi for velferdsteknologi

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen Vigdis Sværen Fagskolen Oslo Akershus 16.mars 2016 EN LANDSFORENING I NHO Om Nelfo Nelfo er en landsforening i NHO Våre medlemmer leverer tekniske installasjoner

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Helsevakt telefon i Trondheim kommune

Helsevakt telefon i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Helsevakt telefon i Foto: Carl-Erik Eriksson Alta-2011 174 000 innbyggere + 30 000 studenter Unikt kompetansemiljø Langt fremme i samhandling Mange satsnings områder MÅL for velferdsteknologi

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik VELFERDSTEKNOLOGI HANDLINGSPLAN Lengst mulig i eget liv - Strategier og prioriteringer Utfordringene må møtes med nye måter å jobbe på. Øke mestring

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 29.09.2016 2009/5719-34114/2016 / 601 Saksbehandler: Kjell Pedersen-Rise Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget VIDERE ARBEID MED DET DIGITALE AGDER 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland Sluttrapport Forprosjekt DigiRogland 30.08.2018 Forprosjektets oppstart og gjennomføring 23. mai 2017 ble det avholdt oppstartmøte i forprosjektet «Samordnet regional digitalisering», senere navngitt «DigiRogaland».

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen

Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen Forprosjekt Innomed 2011-2012 Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen Dag Ausen, Silje Bøthun, Tone Øderud SINTEF 1 Innhold Kort

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012 Søgne kommune Arkiv: F00 Saksmappe: 2012/3493-36464/2012 Saksbehandler: John Øyvind Seland Dato: 20.11.2012 Saksframlegg Rapport fra arbeidsgruppe Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til

Detaljer

Innføring velferdsteknologi Agder

Innføring velferdsteknologi Agder Innføring velferdsteknologi Agder 21.06.2019 Prosjektorganisering: Styringsgruppe Regionalt sammensatt UKG «Innføring velferdsteknologi Agder 2020» Prosjektleder: Marit Svindland AU RKG Regionale fagutvalg

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Prosjektleder FoU

hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Prosjektleder FoU Velferdsteknologi for hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Dag Ausen, SINTEF IKT Prosjektleder FoU Tematisk utlysning RFF Hovedstaden Samfunnets behov for helse og omsorgstjenester og teknologi for den aldrende

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Sluttrapport Velferdsteknologi

Sluttrapport Velferdsteknologi Sluttrapport Velferdsteknologi Utarbeidet av Alta kommune Vidar Thomassen og Hege Stenbakk Husbanken Hammerfest Referanse: 2013/4773-5 536.10/16716611 Saksbehandler Torill Pettersen 1 Kort oppsummering

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

«Tildelingskriterier og egenbetaling»

«Tildelingskriterier og egenbetaling» Innføring velferdsteknologi Agder Status Delprosjekt 2 «Tjenesteinnovasjon & Forvaltning» «Tildelingskriterier og egenbetaling» 09.05.2019, Agdersamling i Lyngdal Prosjektorganisering fra aug. 2018: Styringsgruppe

Detaljer

Varsling og samhandling i morgendagens sykehjem. Underlag for innspill fra leverandører Per Tore Sandsaunet, virksomhetsleder

Varsling og samhandling i morgendagens sykehjem. Underlag for innspill fra leverandører Per Tore Sandsaunet, virksomhetsleder Varsling og samhandling i morgendagens sykehjem Underlag for innspill fra leverandører 21.11.12 Per Tore Sandsaunet, virksomhetsleder 1 2 Verdal bo og helsetun 69 individuelle beboere- 2 avdelinger Ca

Detaljer