Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar"

Transkript

1 Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar Fylkesmannen har i sitt embetsoppdrag at vi skal evaluere uønskede hendelser av regional betydning, og at dette skal gjøres i form av en evalueringsrapport. Basert på de store utfordringene som ekstremværene Hilde og Ivar ga i vårt fylke på slutten av 2013, så har vi derfor lagd denne evalueringsrapporten. Som grunnlag for utarbeidelse av rapporten så har vi gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene, samt vært på en intervjurunde hos de mest berørte kommunene i Indre Namdal og gjennomført et evalueringsmøte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar Det ble også gjennomført et møte med Nord-Trøndelag Bondelag på bakgrunn av et brev de sendte Fylkesmannen med forslag til forbedringer. Vi har også brukt egen logg for hendelsene Hilde og Ivar i DSB-CIM. Fylkesmannen har i sin evaluering fokusert mest på kommunenes håndtering, men har også i den grad det hadde betydning for kommunenes håndtering, sett på andre aktørers håndtering. 1.Innledning 1.1.Beskrivelse av ekstremværet Hilde og Fylkesmannens håndtering Hilde slo til lørdag 16.november og herjet ut over natten verst i Indre Namdal, men svært mange kommuner ble berørt. På det meste var kunder uten strøm og i kommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne og Høylandet var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannens første videresending av varsel fra Meteorologisk institutt til kommunene ble sendt torsdag kl Her så det ut til at det for vårt fylke først og fremst ville bli utfordringer i forhold til nedbør. Det ble for øvrig også samtidig sendt et varsel om gult aktsomhetsnivå i ft. jordskred. Fredag kl videresendte vi et nytt varsel fra Meteorologisk institutt til alle kommunene. Varsel til kommunene går også automatisk til Politiet, Sivilforsvaret og DSB. I dette varselet var det mer fokus på vind og bølgehøyde, og det ble meldt om lokale vindkast på m/s innover land lørdag kveld og første del av natt til søndag, samt bølgehøyde på meter. Fylkesmann Inge Ryan ble også orientert om at varsel var sendt ut. Det ble videre opprettet kontakt mellom Fylkesberedskapssjef og representant for Telenor og NTE, der varselet og forberedelser i ft dette ble drøftet. Nytt varsel ble videresendt til kommunene kl på fredag kveld. Nå ble den også sendt som SMS til rådmenn. Varselet var nokså likt det forrige, men nå med vindkast på m/s inn over land og bølgehøyde på meter. Lørdag morgen kl ble det videresendt et nytt oppdatert varsel til kommunene på epost og SMS. Denne gangen ble det også sendt til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større 1

2 uønskede hendelser. Nå ble det meldt om fare for vindkast opp mot m/s inn mot land lørdag kveld og natt til søndag. Fylkesberedskapssjef hadde ut over dagen kontakt med Fylkesmannen selv, assisterende Fylkesmann, kommunaldirektør, informasjonsansvarlig hos Fylkesmannen, Statens vegvesen, Länsstyrelsen i Jämtland, Telenor, NTE, Jernbaneverket, Fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag, NVE og flere kommuner. DSB ba om rapportering innen kl lørdag og Fylkesmannen sendte da vår første rapport. DSB iverksatte lørdag kl. 1842, i dialog med Justisdepartementet, rapportering på samordningskanal. Fylkesmannen ble da bedt om å rapportere innen kl lørdag kveld og kl søndag Søndag ble vi bedt om å rapportere innen kl 1800 og kl mandag morgen. Mandag ble vi bedt om å rapportere innen kl og så innen kl tirsdag, før rapporteringskravet så opphørte. For å få informasjon til rapportene sendte Fylkesmannen ut melding på epost og sms til kommunen og ba de om å rapportere til oss om evt. ekstraordinære hendelser i forbindelse med ekstremværet Hilde innen tidspunkter som ble satt til en time før vi skulle rapportere til DSB. På grunn av teleutfall fikk vi problemer med å få svar fra alle kommunene, men loggen viser at vi i vår rapport fra kl søndag hadde hatt kontakt med både Namsskogan, Lierne og Røyrvik, som var de kommunene som var mest rammet. Innkalling av Fylkesberedskapsrådet ble vurdert helt fra starten av, men det ble vurdert slik at alle aktørene klarte å håndtere situasjonen innenfor sitt felt og sitt område så lenge strøm- og teleutfallet ikke ble for langvarig. Det var også nokså mildt i været og vinden løyet etter hvert. Ut over søndagen ble det imidlertid klart at strøm- og teleutfallet kunne bli langvarig, og at dette ville kunne bli svært utfordrende for kommunene. Fylkesberedskapssjefen rådet derfor mandag morgen Fylkesmannen til å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Dette ble også diskutert kort på møte i Fylkesmannens ledergruppe mandag morgen. Kl ble Fylkesberedskapsrådet innkalt til møte kl 1400 samme dag. Innkallingen lød som følger: «Fylkesmannen vil med dette innkalle til møte i Fylkesberedskapsrådet i Nord-Trøndelag kl i dag mandag på møterom Bodomheimen på Statens hus i Steinkjer. Bakgrunnen er at så mange fortsatt er uten strøm- og teleforbindelse og de konsekvensene dette medfører. Viser til statusrapport utsendt i går. Ny statusrapport vil bli sendt ut ca kl i dag. Rådets medlemmer må selv vurdere hvorvidt innholdet og omfanget av krisen er slik at de ikke trenger å møte. Ønsker uansett kvittering på at meldingen er mottatt.» Møtet ble gjennomført som planlagt og orienteringer ble holdt av Politiet, Fylkesmannen, NTE og Telenor. Det ble ikke iverksatt konkrete tiltak som følge av møtet, men det ble klart at utfordringen fremover først og fremst gjaldt de tre Indre Namdal kommunene; Lierne, Namsskogan og Røyrvik. Mandag ettermiddag var strøm og teleforbindelse tilbake i kommunesentrene i Lierne og Namsskogan, og ut på kvelden mandag var den også tilbake i kommunesenteret i Røyrvik. I enkelte deler av disse kommunene tok det imidlertid fortsatt noe tid før strøm og tele var intakt. 2

3 1.2.Beskrivelse av ekstremværet Ivar og Fylkesmannens håndtering Ivar slo til med stor kraft særlig i sørdelen av fylket torsdag 12.desember og gjorde også mye skade. På det meste var ca uten strøm og i kommunene Meråker, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannen videresendte varsel fra Meteorologisk institutt kl.1749 onsdag 11.desember på epost til kommunene, og til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større uønskede hendelser. I varselet sto det at det torsdag ettermiddag og kveld var meldt kortvarig vest og nordvest sterk storm 30 m/s eller orkan 33, med vindkast m/s. Fylkesmannen, kommunaldirektør og informasjonsansvarlig ble også orientert om varselet. Kl ble det også sendt ut en SMS til kommunene der de ble bedt om å rapportere innen kl torsdag kveld og kl fredag morgen hvis det skulle oppstå konsekvenser av ekstremværet. Dette var på bakgrunn av rapporteringskrav fra DSB om rapportering innen kl torsdag kveld og kl fredag morgen. Det ble ikke etterspurt rapportering fra DSB etter dette, og Fylkesmannen så heller ikke behov for å etterspørre flere rapporter fra kommunene, men hadde telefonisk kontakt med de kommunene som var mest berørt. Politiet valgte å sette stab under håndteringen av Ivar, og innkalte i tillegg rådgivere fra Fylkesmannen, NTE, Statens vegvesen, Røde kors, Brann og Sivilforsvaret. Fylkesberedskapssjefen møtte her torsdag ettermiddag, og kunne sammen med de andre aktørene følge Ivars herjinger ut over kvelden. Politiet ledet korte jevnlige statusmøter, og rådgiverne fikk mellom møtene tildelt kontorer med nett-tilgang slik at den enkelte kunne holde seg oppdatert innenfor sitt område, og for Fylkesberedskapssjefen sin del motta rapporter og ha dialog med kommunene. Dette var etter Fylkesmannen sin mening en svært god måte å koordinere arbeidet med håndteringen av hendelsen. Det var ikke aktuelt å innkalle Fylkesberedskapsrådet torsdag ettermiddag og kveld, etter som de aktørene som det hadde kunne vært aktuelt å samle, satt sammen hos Politiet. Rapportene vi fikk fra kommunene fredag tydet på at situasjonen ble greit håndtert og at det ikke var noe behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet, selv om det tok noe tid før alle hadde fått tilbake strøm- og teleforbindelse. 1.3.Ulike aktørers rolle ved denne type hendelser Fylkesmannens rolle: I Fylkesmannens embetsoppdrag står det at vi ved ekstraordinære hendelser raskt skal etablere gjensidig kontakt med berørte parter og legge til rette for samordning. Vi skal også vurdere om det er behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Videre skal Fylkesmannen under håndtering av kriser være aktiv ved å dele informasjon og tilby veiledning og kompetanse til berørte kommuner. Fylkesmannen skal også ivareta en koordinerende rolle i forbindelse med informasjonshåndtering, herunder motta og formidle varsler. 3

4 Politiets rolle: Politiet har på sin side det operative ansvaret for å ivareta sikkerheten for liv og helse, også i ulykkesog katastrofesituasjoner. I Politilovens 27 står det at: «Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret.» Videre står det at: «I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.» Når Politiet i en slik situasjon setter stab, er det naturlig at Fylkesmannen dras inn som rådgiver. Under håndteringen av Hilde var det en aktiv dialog mellom Politiet og Fylkesmannen på telefon for gjensidig informasjon, mens under Ivar valgte Politiet å sette stab og ba Fylkesmannen sammen med andre rådgivere om å tiltre denne. Sistnevnte måte å organisere håndteringen på, bidro til at informasjonsflyten og dermed håndteringsevnen hos alle parter ble ennå bedre. Kommunens rolle: Kommunene sitt ansvar er blant annet beskrevet i veileder for forskrift til lov om kommunal beredskapsplikt. Her står det at: «Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid.» Infrastruktureiere: NTE, Telenor, Jernbaneverket og Statens vegvesen er viktige infrastruktureiere som selvfølgelig har et eget ansvar for å sikre at denne er minst mulig sårbar, og at den blir raskest mulig gjenopprettet når den skades. 4

5 1.4.Om spørreskjemaundersøkelsen Fylkesmannen sendte først ut et spørreskjema til kommunene der de ble bedt om å svare ift håndteringen av ekstremværet Hilde. Deretter sendte vi ut et identisk spørreskjema, ift håndtering av Ivar. Følgende oversikt viser hvilke kommuner som har svart, og når de oppgir å ha blitt varslet. Kommune Deltatt i spørreundersøke lse for Hilde Når ble Deltatt kommunen varslet om Hilde i spørreundersøkelse for Ivar Når ble kommunen varslet om Ivar Flatanger X 14.11, kl. 12:44. Fosnes X 15.11, kl. 13:35. Frosta X 15.11, kl. 18:35. X 11.12, kl. 17:50. Grong X 15.11, kl. 12:35. X 10.12, kl. 12:38. Inderøy X 11.12, kl. 18:26. Leka X 11.12, kl. 17:50. Levanger X 15.11, kl. 18:55. X 11.12, kl. 17:50. Lierne X 15.11, kl. 12:35. Meråker X 11.12, kl. 17:50. Namdalseid X 15.11, kl. 15:00. X 9.12, kl. 13:00. Namsos X 15.11, kl. 12:35. Overhalla X 15.11, kl. 12:35. Røyrvik X 14.11, kl. 07:49. X 11.12, kl. 17:50. Snåsa X 15.11, kl. 18:35. Steinkjer X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Stjørdal X 15.11, kl. 18:54. X 11.12, kl. 18:19. Verdal X 15.11, kl. 12:35. X 11.12, kl. 17:50. Verran X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Vikna X 15.11, kl. 12:35. Kommunene har gjennomgående ikke svart på alle spørsmålene som ble stilt. Det er totalt 16 kommuner som har svart for Hilde og 12 som har svart for Ivar. Av kommuner som var mye berørt, men som ikke har svart på spørreskjemaet er det vel Namsskogan som bør nevnes, men denne kommunen fikk vi en god innsikt i håndteringen fra, både gjennom intervjuer med rådmann og ordfører, og ved at ordføreren orienterte Fylkesberedskapsrådet om håndteringen i evalueringsmøte 17.januar. Det må også nevnes at kommunene som har deltatt i spørreundersøkelsen, i varierende grad vil være rammet av de to ekstremværene. Gjennomgangen av flere av punktene er delt mellom Hilde og Ivar, der det er funnet hensiktsmessig. 5

6 2.Resultater fra svar på spørreundersøkelse og intervjuer/samtaler 2.1.Varsling I innledningen av evalueringsrapporten er det beskrevet hvordan varslingen foregikk. Ut fra resultatene fra spørreskjemaene kan vi fastslå følgende: Kommunene ble hovedsakelig varslet om ekstremværene på e-post fra Fylkesmannen. Unntaket er Stjørdal kommune som blir direkte varslet av Meteorologisk institutt. Kommunenes svar på når de ble varsler varierer litt, men ift Hilde så oppgir ingen et senere tidspunkt enn kl Når dette varierer skyldes det at varselet først på dagen den ble sendt bare på e-post, mens det oppfølgende varselet på kvelden ble sendt på SMS, og da direkte til rådmannen, som i mange tilfeller er den som har svart på spørreskjemaet. Andre i kommunen kan derfor ha vært kjent med varselet tidligere på dagen. Samtidig viser dette at hvis noe haster, så er SMS mer effektivt enn epost. Ift Ivar varierer også tidspunktene litt på samme måte, og av samme årsaker. Det går frem av kommentarene fra en del kommuner at det er ønske om korte meldinger med lenke til informasjon. Vi ser også at det oppstår problemer når Fylkesmannen fra DSB-CIM sender epost til beredskapspostkassene til kommunene og disse videresendes direkte via kommunenes egen systemer til mobiltelefoner. Da blir ofte meldingene som blir transformert til SMSer uleselige, og dette skaper irritasjon. Fylkesmannen må fortsatt ha muligheten for å kunne sende eposter til beredskapspostkassene, men vi bør se på om det er mer fornuftig å i større grad bruke kortere meldinger med lenke til mer informasjon. Samtidig bør kommunene se på sine videresendingssystemer slik at de bedre takler å ta i mot eposter og videresende disse som SMS uten at det blir krøll med formatet. Med nye smarttelefoner er det jo også i større grad enn før mulig å lese eposter på mobilen. Oppdaterte varsel kom i hovedsak via epost, men noen oppgir også media, yr og RSS-feed fra met.no. Mange av kommunene benyttet e-post eller hjemmesiden sin som informasjonskanal mot egne ansatte. Utfall av mobiltelefoni og sentralbord skapte problemer i informasjonsarbeidet. Noen kommuner har gitt tilbakemelding at det er behov for et varslingssystem som fungerer når både strøm og telefonforbindelse faller ut samtidig. 6

7 2.2.Kriseledelse 4 av 15 kommuner som har svart at de etablerte kriseledelse under Hilde. I tillegg er vi gjennom intervjuer/samtaler kjent med at en kommune som ikke har svart også satte kriseledelse. 1 av 12 gjorde det under Ivar (Stjørdal satte kriseledelse kl ). Bare 3 av de som har svart oppgir at de ikke vurderte det under Hilde, mens 7 sier det samme i forhold til Ivar. Vanligste kommentarer til at det ikke ble satt kriseledelse var at det ikke var behov, ordinær organisasjon håndterte situasjonen, små konsekvenser, deler av kriseledelsen var samlet. De som etablerte kriseledelse under Hilde gjorde det på svært ulike tidspunkt, alt fra kl til kl De som hadde kriseledelse lengst var Røyrvik, som ikke hevet den før kl Som årsak til at kriseledelse ble satt oppgis: langvarig strøm- og teleutfall, sykehjem uten strøm, ønsket å få oversikt og koordinere. Kommunene har i liten grad svart på om andre aktører ble varslet om at de hadde etablert kriseledelse. 2.3.Beredskapsplan På spørsmål om kommunens beredskapsplan ble fulgt så har kommunene enten svart ja, eller ikke svart. Ingen har svart nei. Av de som har svart «Ja», så oppgir de fleste at den fungerte bra eller svært bra, mens en kommune oppgir middels. Av forbedringspunkter for beredskapsplan trekkes det frem; bedre forberedelse til å takle langvarig strømutfall og anskaffelse av nødstrømsløsninger, satellitttelefon, propanovn og ledlys, opprydding i ansvarsforhold, revidering av hele planen. 2.4.Strømutfall Utfall under Hilde 7 av de 16 kommunene som har deltatt i undersøkelsen for Hilde, melder at hele kommunen til tider var strømløs. Verran melder at noen deler at kommunen mistet strømmen i noen timer, mens andre deler var strømløs i to døgn. Svarene på undersøkelsen viser at utslag og varighet av strømutfall har variert - innad i - og mellom kommunene. Dette må også sees i sammenheng med kommunens lokalitet i forhold til hvor vinden var sterkest. 10 av 16 kommuner melder at de fikk strømutfall i kommunehuset. 7

8 Utfall under Ivar Det er færre som har deltatt i spørreundersøkelsen for Ivar. 9 av 12 kommuner som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar ble rammet av strømutfall. Meråker er de eneste av de som har svart på undersøkelsen, som melder strømutfall i hele kommunen, i en periode på to timer. Deler av Meråker var også uten strøm opptil 5 døgn. Levanger hadde strømutfall som varte mellom 4 til 12 timer. Steinkjer hadde i hovedsak kortvarige utfall. Stjørdal melder at store deler var rammet av strømutfall. I Verdal var Vuku bo og helsetun uten strøm gjennom natta. I Inderøy var det det strømutfall i Mosvik i ca. 7 timer, og 2 timer i Straumen. Under Ivar opplevde 4 av de 12 kommunene som har svart at de hadde strømutfall i kommunehuset. 2.5.Teleutfall Teleutfall under Hilde Teleutfall var i flere kommuner omfattende, og åtte kommuner melder at de delvis eller fullstendig mistet mobildekning over varierende perioder under Hilde. Som alternative kommunikasjonsmidler, har kommuner brukt politisamband og satellitt-telefon hvis det har vært tilgjengelig. Det kommer også fram at de kommunene som opplevde teleutfall, naturlig nok fikk påfølgende problemer med informasjon til innbyggerne. Fra Flatanger meldes det at man ikke fikk mobilforbindelse før den 21. november, og bredbåndsforbindelsen til kommunens bygninger var ute til klokka 15:00 den 18. november. Fosnes melder at problemene var omfattende, men at fasttelefon fortsatt var i drift. Flere kommuner vurderer kjøp av satellitt-telefon, mens Flatanger allerede har vedtatt innkjøp på grunn av de kommunikasjonsproblemene man opplevde. En kommune nevner at man må bedre rutiner på alternativ meldingsutveksling. Teleutfall under Ivar Kun fem av kommunene som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar, melder om problemer med teleutfall, der bare Meråker og Stjørdal beskriver disse som omfattende eller store. Av kommunene som har deltatt i undersøkelsen, så melder bare Leka at de har satellitt-telefon tilgjengelig. Stjørdal oppgir at de hadde behov for alternative samband under Ivar, hvor da politiet gjorde sitt samband tilgjengelig. Meråker og Inderøy fikk begge teleutfall i kommunehuset, hvor Meråker var uten strøm 8

9 mellom kl. 17:45 og 19:45. Verran kjørte en kontrollert stans av servere, for å unngå at strømblink skulle ødelegge utstyr. 2.6.Samarbeid med andre aktører Under Hilde Alle kommunene, som har svart på undersøkelsen rapporterer at de fikk den støtten de forventet fra Fylkesmannen. 11 av 15 kommuner opplevde også at de fikk den støtten de trengte fra andre aktører. To kommuner rapporterer at andre aktører hadde et annet situasjonsbilde under Hilde enn dem selv. Det er flere kommuner som har reagert på vansker i kommunikasjonen med NTE. Det etterspørres bedre informasjon til kommunene om strømutfall, og det etterspørres også mer nøyaktig informasjon, slik at man kan «slippe å kjøre rundt i bygda på leting etter strømbrudd». Det oppleves også som problematisk at kommunens telefonnummer til NTE er det samme som de vanlige forbrukerne, hvor dette også skaper ekstra belastning på telenettet ettersom det bygde seg opp kø. Det er i hovedsak Fylkesmannen og NTE kommunene har hatt kontakt med under ekstremværet. Fylkesmannen får tilbakemelding om at samarbeidet har vært «Godt» eller «Svært godt» Av de 10 som har svart på hvor fornøyd de har vært med kontakten med NTE så har 6 svart at de er «Godt» fornøyd. (1 kommune har svart «Svært godt, 1 «Mindre godt», 1 «Middels godt», og 1 «Nokså godt». I gjennomsnitt er de som har vært i kontakt med politiet litt over «Godt fornøyd». Størsteparten av kommunene opplevde at de fikk nok info om ekstremværet. Namdalseid fikk ikke nok informasjon grunnet utfall av mobil- og fasttelefonnett. Overhalla var fornøyd med informasjon om ekstremværet, men savnet informasjon om strømbrudd. Lierne melder at det ikke kom fram i den informasjon de fikk at uværet ville gå lengre inn i landet. Fosnes etterspør lengre backup for basestasjoner mtp. mobiltelefoni. Under Ivar De tre som har gitt tilbakemelding på samarbeidet med Politiet under Ivar, sier at det var «Svært godt». Kommunene melder i hovedsak at samarbeidet med Fylkesmannen har vært «Godt» eller «Svært godt». Når det gjelder NTE, så har fem kommuner meldt at samarbeidet var «Godt». Alternativene «Svært godt», «Middels godt» og «Mindre godt» har alle fått en hver. 9

10 En kommune etterspør at kommuner/beredskapskoordinator skal ha en direktelinje til NTE/Telenor/o.l. aktører, for å unngå å havne i den generelle forbrukerkøen. Kommunen møtte dette problemet ved strømutfall ved sykehjem under Ivar. Kommentar til kommunikasjon mellom Telenor, NTE og kommunene: Telenor ønsket at all info til og fra kommunene skulle gå via Fylkesmannen. Slik Fylkesmannen oppfattet det var det ikke rom for diskusjon om dette. Det var også i utgangspunktet et ønske fra NTE om at informasjon skulle gå via Fylkesmannen, men det viste seg etter hvert at dette ikke fungerte godt nok og at det heller ikke er hensiktsmessig. Det er Fylkesmannens vurdering at informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredksapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. 2.7.Informasjon og kommunikasjon Under Hilde De fleste kommunene som har svart på spørsmål om forholdet til media under ekstremværet, rapporterer at det var «Godt» eller «Svært godt», mens Lierne svarer at det var «Middels». Lierne oppgir at det kunne vært en fordel med en egen radiosending fra Trønderradioen, slik det senere ble gjennomført mens Ivar raste. Det er mer variasjon i hvordan kommunene er fornøyd med egen informasjon til publikum. To kommuner sier at de er «svært godt fornøyd», sju sier at de er «godt fornøyd2, to er «middels fornøyd» og en «mindre fornøyd». De som var mindre fornøyd med hvordan de nådde ut med informasjonen til innbyggere hadde gjerne problemer med internett, og kunne ikke bruke egen hjemmeside eller Facebook-side som informasjonskanal mot publikum. 9 av 15 kommuner brukte hjemmesidene sine til å informere publikum. Namsos hadde 2483 besøkende, Levanger; 1000, Steinkjer; 850, Namdalseid;

11 Under Ivar De seks kommunene som har svart på hvordan forholdet til media var under Ivar, har valgt alternativet «Godt», på en tilsvarende skala som den benyttet i tidligere avsnitt. 6 av 13 kommuner svarer at de er «Godt fornøyd» med hvordan de nådde ut med informasjon til publikum under ekstremværet. 2 av 13 melder at de er «Middels fornøyd». De som bare var «Middels fornøyde», melder at de kunne benyttet kommunens hjemmeside på en bedre måte. Fosnes var uten strøm, og fikk ikke tatt kontakt via hjemmeside/sosiale medier. Stjørdal møtte også utfordringer med tele- og strømutfall, når det kom til kontakt med publikum. 7 av 12 benyttet kommunens hjemmeside for å informere publikum under ekstremværet, hvor Steinkjer hadde 480 besøkende på nettsidene sine, mens Namdalseid hadde 200. Bruk av sosiale medier under begge ekstremværene Flertallet av kommunene har brukt Facebook-sidene i en eller annen utstrekning under ekstremværene, hvor flere har en egen side de administrer for kommunen. I Snåsa lå nettsidene nede under Hilde, men assisterende rådmann som er bosatt i en annen kommune, hadde anledning til å legge ut meldinger på kommunens Facebookside derifra. Under Ivar, melder for eksempel Levanger at alle kommunes kanaler blir benyttet i situasjoner som ekstremvær, for å gjøre publikum oppmerksom på nyhetene på hjemmesidene. Steinkjer brukte egne Facebooksider, og viste til NTE s sider der det ifølge dem var «god informasjon om strømsituasjonen». Stjørdal la ut egne pressemeldinger på Facebook, men overvåket også konstant Facebook for å fange opp eventuelle nye hendelser. Verdal melder at de brukte Facebook og Twitter til å informere om at det fantes oppdatert informasjon på hjemmesidene deres 2.8.Nødstrømsløsninger Under Hilde 6 av 14 kommuner sier at de ikke har oversikt over hvilke private firma som har aggregat. Resten svarer at de har oversikt, eller delvis oversikt over private aggregat. Snåsa kommune bemerket at denne oversikten må oppdateres etter ekstremværet. 11

12 10 av 16 kommuner opplyser at de ikke har oversikt over gårdsbruk som har aggregat. Fra Snåsa blir det kommentert at oversikten må oppdateres etter ekstremværet, og en par av de kommunene som har oversikt, sier at denne bare er delvis. 6 av 16 kommuner melder at det oppsto problemer med vannforsyning. Problemene kommunene hadde med vannforsyning skyldtes i flere tilfeller problemer med å få på plass fungerende aggregater. Vannforsyningen til jordbruk ble påvirket av strømutfall. I Snåsa har noen gårdsbruk behov for trykkforsterkning på grunn av høydeforskjeller i ledningsnettet, noe som kan løses ved hjelp av et eksternt aggregat. Utenom dette, nevnes ikke større konsekvenser av problemer med vannforsyning. Under Ivar Ingen av kommunene oppgir at de har oversikt over gårdsbruk eller private firma som har aggregat. Fire kommuner melder at de fikk problemer med kommunens vannforsyning under ekstremværet. I Levanger var noen pumpestasjoner ute av drift og i Steinkjer var vannforsyning til gårdsbruk rammet. Det var også behov for ekstra pumper noen områder i Inderøy, og områder på Skatval på Stjørdal var uten vann en kortere periode. Av miljøkonsekvenser rapporteres det bare fra Meråker at avløpsvann gikk i overløp i pumpestasjoner og renseanlegg under strømbruddet. Stjørdal nevner at et lengre strømutfall kunne ført til mer alvorlige konsekvenser ift vannforsyning. 2.9.Vegstengninger 9 av 15 kommuner melder at veier ble stengt som konsekvens av ekstremværet under Hilde. Disse stengningene blir i hovedsak beskrevet som kortvarige, og håndterbare, siden det var omkjøringsmuligheter. Samtidig påvirket dette framkommeligheten i kommunene under ekstremværet. 5 av 12 kommuner melder at veier var stengt i deres kommune under Ivar. Frosta melder for eksempel at det likevel var omkjøringsmuligheter. I Levanger ble ferga innstilt, mens det var redusert framkommelighet for hjemmetjenester i Meråker. Resten av kommunene melder at det kun var veldig korte veistengninger, som gikk raskt å håndtere. De kommunene som har deltatt i undersøkelsen rapporterer at de hadde kapasitet til å håndtere trefall etter Ivar. Stjørdal sier at de skal inngå avtale med entreprenører. 12

13 Trefall over veg medførte stor risiko for ulykker, og var ekstra farlig i kombinasjon med at mobildekning i så stor grad falt ut slik at det ville blitt vanskelig å kontaktet nødetater. Heldigvis medførte dette ikke alvorlige hendelser. Det var en trafikkulykke i Lierne, men denne skyldes ikke trefall. Området var på dette tidspunktet uten mobildekning, og dette medførte litt problemer ift håndtering av ulykken, men heldigvis ingen alvorlige konsekvenser Pleie- og omsorgsbehov Alle kommunene som har deltatt spørreundersøkelsene oppgir at de har oversikt over hvem som har trygghetsalarmer, og at denne er tilgjengelig ved strøm- og/eller teleutfall. Under begge ekstremværene så ble problematikken knyttet til pleie- og omsorg håndtert ved behov. Noen kommuner benyttet ekstra besøk/bemanning til mottakere av hjemmetjenester. Under Ivar så ble aggregatstrøm iverksatt i Meråker og Frosta. Stjørdal kommune oppgir at Skatval bosenter har eget aggregat, men at dette har for liten kapasitet. Fylkesmannen kjenner også til gjennom vår kontakt med kommunene under Hilde og Ivar at det var flere sykehjem som var uten strøm og som ikke hadde nødstrømsløsninger. Noen fikk hjelp av NTE med aggregat, mens for andre så løste det seg ved at strømmen kom tilbake. Det var også flere som hadde problemer med å få startet opp oljefyr selv om de hadde eller fikk tilgang til nødstrøm. Nødstrømsløsningene er også ofte slik at selv om et sykehjem har slik løsning, så er ikke alle rom og kontakter tilknyttet dette. Ledlys, hodelykter og propanovner viste seg å være svært nyttig å ha og vite hvor var både i kommunale bygg og andre steder når strømmen gikk. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Det ble derfor kjøpt inn hodelykter til de som jobbet på sykehjem i en av kommunene der strømmen var lenge borte. 13

14 2.11.Andre tema i spørreundersøkelsen Kommunene ble i spørreundersøkelsen spurt om prioritering av arbeidet med ROS-analyser etter ekstremværet. Svarene var som følger: Prioritering av framtidig arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Kommune Hvordan vil kommunen prioritere arbeidet med ROS-analyser i forbindelse med kommunale planer etter ekstremværet? Flatanger Frosta Har akkurat avsluttet en overordnet ROS-analyse, der ekstremvær er en viktig faktor. Har tatt høyde for ekstremvær. Kanskje å vurdere sannsynlighet. Grong Er satt på handlingsplanen for Levanger Vi tar det på egen kartlegging like over jul. Namdalseid Økt prioritering, særlig når det gjelder kommunikasjonsutfall. Namsos Kommunen prioriterer ROS og planer for ekstremvær høyt. Overhalla Ny Risiko- og Sårbarhetsanalyse med tiltak ble politisk behandlet den Røyrvik Snåsa Steinkjer Høyt. Allerede besluttet iverksatt (før Hilde). Overordnet ROS-analyse skal rulleres på nyåret. Hendelsene fra Hilde "er med oss". Stjørdal Verdal Verran Vikna Ekstremværet med etterarbeid kan ses på som en ROS-analyse. Vi prioriterer å lage gode og tilpassede planer, og tiltakskort/sjekklister. Vi er i sluttfasen med overordnet ROS. Fortsetter upåvirket. Prioriteres med tanke på strømbortfall. Ingen spesielle tiltak som følge av ekstremværet, men helhetlig ROS analyse skal utarbeides. Lierne Revidere vinteren På spørsmål om faktorer i kommunen som begrenset håndteringen av ekstremværet, kategorisert under økonomiske ressurser, personressurser, og kompetanse, så har bare to kommuner nevnt begrensende faktorer. En kommune nevner at økonomiske- og personressurser og kan bli en utfordring, og en annen kommune melder at økonomiske ressurser kan være en utfordring. En kommune bemerker at det var lover eller forskrifter som begrenset arbeidet med ekstremværet, i dette tilfellet spesifikke bestemmelser for alternative strømkilder på næringsbygg og strømnettet. 14

15 8 av 14 kommuner melder at de har hatt stor nytte av de øvelsene som Fylkesmannen har gjennomført i deres kommune. 5 av 14 sier at de har hatt noen grad av nytte, mens 1 kommune melder om liten grad av nytte. 3. Innspill fra Bondelaget med forslag til forbedring av samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag: Styrking av forsyningssikkerhet for strøm gjennom leveringssikkerhet i strømnettet, samt styrking av beredskapssystemet i NTE for å håndtere større hyppighet av ekstremvær som følge av klimaendringer i åra framover. Samfunnsviktig kommunikasjon. Myndighetene må stille langt strengere krav til operativiteten i mobilnettet, også i situasjoner med langvarig strømbrudd, og det må stilles krav om varige nødstrømsfunksjoner på nettselskapenes basestasjoner. Kommunal infrastruktur, vannforsyning. Kommunene må tidlig etablere kriseledelse og sørge for å opprettholde vannforsyning selv om strømmen er borte ved å sørge for å ha nødstrømsløsninger på viktige pumpestasjoner. Fylkesberedskapsrådet burde vært innkalt tidligere. Sivilforsvaret må settes opp med mer omfattende nødstrømskapasitet, slik at de også kan være en ressurs for landbruket i kritiske situasjoner. 4. Læringspunkter: Kommunene og de andre involverte aktørene har i hovedsak håndtert hendelsene bra, men det finnes likevel en del læringspunkter som kan bidra til å forbedre håndteringen hvis de blir fulgt opp: Kommunene bør vurdere å lage en egen plan for langvarig strømbrudd, og gjerne gjøre en Table-top øvelse på dette for kriseledelsen. Fylkesmannen har sammen med NTE, politiet og sivilforsvaret, kjørt langvarig strømbrudd som øvelsesscenario for flere kommunale kriseldelser. Flere kommuner har allerede laget en slik plan Kommunehus, sykehjem og vannforsyning bør ha nødstrømsløsninger. Kommunene bør videre ha en plan for hvordan man skal samle kriseledelsen med lensmann og kommunelege når strøm og tele er borte. Dette bør fremgå av beredskapsplanen. Terskelen for å sette kriseledelse bør være noe lavere enn den er i dag. Her er det imidlertid viktig å understreke at det kan være hensiktsmessig i mange tilfeller å bare samle deler av kriseledelsen, og at det i normal arbeidstid hvis kommunehuset selv ikke er berørt, også kan være at den normale organisasjonen kan håndtere hendelsen. 15

16 Kommunene bør ha satelitt-telefon og se på hvilke andre alternative sambandsløsninger som kan være aktuelle. Det er viktig å avklare ulike aktørers ansvar: Kommunene, infrastruktureiere, politiet, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, bedrifter, gårdsbruk og ikke minst enkeltindividets eget ansvar. Gårdsbruk og bedrifter som er avhengig av strøm bør ha nødstrømsløsninger. Mobilnett og annet telenett er svært sårbart ift. strømutfall. Dette medfører stor risiko fordi trygghetsalarmer faller ut og folk i nød får ikke ringt etter hjelp. Det er også en stor utfordring for de som skal rette feil både på strømnettet og telenettet når de mangler samband. Det er behov for bedre batterikapasitet på basestasjoner og nødstrømsopplegg til sentrale basestasjoner slik at disse kan drives og mobilsamband opprettholdes selv om strømmen er borte. Det er kontakt mellom NTE og Telenor ift dette for å se på hvordan man sammen kan få sikret sentrale basestasjoner. I tillegg bør det ses på om kravene til batterikapasitet og nødstrømsløsninger hos teleleverandører er tilstrekkelige. NTE bør i større grad vurdere bruk av jordkabel sett i lys av utsiktene til hyppigere ekstremvær i kommende år som følge av klimaendringer. Selektiv skogrydding bør også foretas. Informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen fra NTE, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredskapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. Det er ønskelig med bedre kartinformasjon som viser hvilke områder som til en hver tid er uten strøm og mobildekning under slike hendelser, og det er også ønskelig med kart som viser hvilke veger som er stengt. På øysamfunn som Leka er det viktig når fergetrafikken må innstilles at man har tilgang til ambulanse og legehjelp på øya. Ledlys, hodelykter og propanovner er det svært nyttig å ha og vite hvor er både i kommunale bygg og andre steder når strømmen går. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Radio er et ekstra viktig medium når det er strøm- og teleutfall. Mange har batteriradioer hjemme og de aller fleste har radio i bilen. Det er derfor viktig at radio benyttes til å få ut informasjon. Dette ble godt håndtert av NRK radio under Ivar, men det hadde vært ønskelig med egne sendinger også på søndagen etter Hilde, selv om det ikke normalt er sendinger fra NRK Trøndelag på søndager. Fylkesmannen og Politiet kunne også pålagt NRK å gå ut med meldinger, men det ble ikke gjort. Politiets håndtering under Ivar, der de i forkant av ekstremværet satte stab og innkalte Fylkesmannen sammen med andre rådgivere, fungerte svært godt og bør gjentas ved lignende hendelser. Varslene om ekstremvær som ble videresendt fra Fylkesmannen nådde ut til kommunene og andre relevante aktører. Kommuner som har automatisk videresending fra sine beredskapsepostkasser til mobiltelefoner som SMS, bør se på hvordan dette er satt opp slik at ikke tekst blir «ødelagt» i videresendingen. 16

17 Fylkesmannen bør vurdere å innkalle berørte kommuner til telefonmøte i forkant av ekstremvær for å sikre at alle er oppmerksomme nok på faren. 5. Implementering av læringspunkter Det er gjennomført et møte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar der en del av læringspunktene over ble fremlagt. På møtet fikk også en kommune anledning til å fortelle om sine erfaringer med håndtering og konsekvenser av Hilde, og det ble gitt orienteringer fra NTE, Telenor og Politiet om hva de har lært av hendelsen. Fylkesmannen vil distribuere denne rapporten til kommunene og Fylkesberedskapsrådet, samt invitere media til en gjennomgang av innholdet. Fylkesmannen vil bruke midler fra DSB til å arrangere en kommunesamling der det vil bli lagt vekt på å formidle disse læringspunktene og der det også vil bli lagt vekt på at kommunene som ble berørt av både ekstremværene, lyngbrann, flodbølge og evakuering fra brann i sentrumsområde, får lagt frem sine erfaringer. Strøm- og teleutfall er et scenario som kan forårsakes av andre hendelser enn ekstrem vind. Store branner som vi så i Lærdal og Flatanger slo ut strøm og tele. Det samme gjorde flommen på Østlandet våren 2013, og skred tar ofte også med seg kritisk infrastruktur. Klimaendringene er med på å høyne risikoen for både sterkere vind, tørke og mer skred og flom. Dette er derfor et scenario det er viktig å være forberedt på. 17

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 2013

Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 2013 Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 213 7. mars 214 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 35 Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 METODISK

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Kort om NTE Nett AS Erfaringer fra Hilde Ivar Lyngbrann i Flatanger Fokus på utfordringer knyttet til "kommunikasjon" når uværet

Detaljer

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Krav til organisering et samfunnssikkerhetsmessig dilemma? Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Litt om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Utsetting av tjenester, betydning for samfunnssikkerheten Differensiering

Detaljer

Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006

Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006 EVALUERINGSRAPPORT Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006 Foto: Flatanger kommune Rapporten er laget av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Juni 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning....

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? ODDA HORDALAND TROLLTUNGA RINGEDALSVATNET Odda kommune, Tekniske tjenester har kontinuerlig fokus på: Ordinære værmeldinger Nedbør over tid Snømengder Vannføring i

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem

Detaljer

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27. Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede. Utvikling av improvisasjonskompetanse

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede. Utvikling av improvisasjonskompetanse Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede Utvikling av improvisasjonskompetanse NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet: NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna.

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna. Saksbehandler: Snorre Ness E-post: snorre.ness@hint.no Telefon: 74 21 23 98 Kontoradresse: Vår dato: 9.1.2012 Vår ref.: 2010/287 Deres dato: Deres ref.: Ordførere og Rådmenn i kommunene i Region Namdal

Detaljer

Bortfall av elektronisk kommunikasjon

Bortfall av elektronisk kommunikasjon Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer

Detaljer

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket.

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket. PLUSS BOLYST HOLDER PÅ HJERNENE Kloke hoder ble i fylket: Både Preben Godø og Dina von Heimburg valgte å bosette seg i Nord-Trøndelag etter to år som trainee hos Intro Trainee. Nå har de og barna Edle

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Jan Birger Almåsbro, (jan.birger.almasbro@jbv.no) Inger Ydse, (inger.ydse@vegvesen.no) Asle Hasselvold, (asle.hasselvold@reindrift.no) Svein Nøstvold, (svein.olav.nostvold@mattilsynet.no)

Detaljer

Kommunal beredskap - Stryn Kommune - «Faren over» - rett eller galt- 08.10.2012 1

Kommunal beredskap - Stryn Kommune - «Faren over» - rett eller galt- 08.10.2012 1 «Faren over» - rett eller galt- 08.10.2012 1 08.10.2012 2 08.10.2012 3 08.10.2012 4 08.10.2012 5 Vind med Orkan styrke 08.10.2012 6 Vind med Orkan styrke Stormflo 08.10.2012 7 08.10.2012 8 Vind med Orkan

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE

REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE REFERAT FRA KONTAKTMØTE MED BEREDSKAPSANSVARLIGE Tid: torsdag 20. mars Møte innkalt av: Asbjørn Lund Sted: Statens Hus, Lillehammer Møtereferat: Lisbeth B. Huse Møtetid: 10 1430 Møteleder: Asbjørn Lund

Detaljer

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau 22.oktober «Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau Kommunen tilbød hotellrom en person tok tilbudet i to netter To personer overnattet på eiendommene

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

Extreme weather, the consequences for health. Bjørn Morten Øen Beredskapssjef Helse Førde

Extreme weather, the consequences for health. Bjørn Morten Øen Beredskapssjef Helse Førde Extreme weather, the consequences for health Bjørn Morten Øen Beredskapssjef Helse Førde Sogn og Fjordane Areal 18 623 km 2 Folketal 108 000 26 kommunar Fjellrikt Mange store og lange fjordar Liten befolkning

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Aktiviteter og strategier 2014

Aktiviteter og strategier 2014 Aktiviteter og strategier 2014 Referat fra forrige møte Rørvik 29/4-2014 Tema Informasjon om Vikna kommune v/ingunn Lysø Organisasjon Utfordringer i Vikna og Ytre Namdal Aktiviteter og strategier v/liv

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Veien blir til mens vi går.. Elin-k Meldingsløftet KOMUT Oppdraget Fase

Detaljer

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av:

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: AMBULANSEBEREDSKAP Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: Rune Modell - Klinikkleder Prehospital klinikk HNT Jens

Detaljer

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014 Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Publisert 10.10.2014 kl 12:53 Oppdatert Foto: Arild Hansen (arkiv) Flaks ingen døde. Ren skjær flaks! SKIEN: Det er ren, skjær

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Aktiviteter og strategier 2013. Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013

Aktiviteter og strategier 2013. Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013 Aktiviteter og strategier 2013 Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013 Referat fra forrige møte Tema Informasjon om NTE v/ørjan Jensen Organisasjon Programvare, system, geosynkronisering, temakart, laserdata,oppgaver

Detaljer

Avfall etter brann og flom (Fylkesmannen sin rolle) Gøsta Hagenlund byggavfallskonferansen 2015

Avfall etter brann og flom (Fylkesmannen sin rolle) Gøsta Hagenlund byggavfallskonferansen 2015 Avfall etter brann og flom (Fylkesmannen sin rolle) Gøsta Hagenlund byggavfallskonferansen 2015 Nyttårsorkanen 1992 (og 1994) Dagmar i des. 2011 Olrun 1999, Kristin 2005, Per 2007, Sondre 2008, Ulrik 2008,

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Administrativt samarbeidsutvalg 30.august 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Statistikk på http://www.hnt.no/no/fagfolk/samhandling/

Detaljer

Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon, fastnett og mobilnett samt varsling

Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon, fastnett og mobilnett samt varsling v2.2-18.03.2013 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 11/3293-20 Saksbehandler: Ivar Abusdal Swensen Dato: 29.05.2013 Beredskap mot utfall av strøm, elektroniske databehandlingssystemer, elektronisk kommunikasjon,

Detaljer

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

Aktiviteter 2014. Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen

Aktiviteter 2014. Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen Aktiviteter 2014 Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen Agenda 08.45 Åpning v/paul Arne Tilset 09.00 Presentasjon av Vikna kommune v/ingunn Lysø 09.45 Godkjenning av møtereferat og hva som er

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer