Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar"

Transkript

1 Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar Fylkesmannen har i sitt embetsoppdrag at vi skal evaluere uønskede hendelser av regional betydning, og at dette skal gjøres i form av en evalueringsrapport. Basert på de store utfordringene som ekstremværene Hilde og Ivar ga i vårt fylke på slutten av 2013, så har vi derfor lagd denne evalueringsrapporten. Som grunnlag for utarbeidelse av rapporten så har vi gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene, samt vært på en intervjurunde hos de mest berørte kommunene i Indre Namdal og gjennomført et evalueringsmøte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar Det ble også gjennomført et møte med Nord-Trøndelag Bondelag på bakgrunn av et brev de sendte Fylkesmannen med forslag til forbedringer. Vi har også brukt egen logg for hendelsene Hilde og Ivar i DSB-CIM. Fylkesmannen har i sin evaluering fokusert mest på kommunenes håndtering, men har også i den grad det hadde betydning for kommunenes håndtering, sett på andre aktørers håndtering. 1.Innledning 1.1.Beskrivelse av ekstremværet Hilde og Fylkesmannens håndtering Hilde slo til lørdag 16.november og herjet ut over natten verst i Indre Namdal, men svært mange kommuner ble berørt. På det meste var kunder uten strøm og i kommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne og Høylandet var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannens første videresending av varsel fra Meteorologisk institutt til kommunene ble sendt torsdag kl Her så det ut til at det for vårt fylke først og fremst ville bli utfordringer i forhold til nedbør. Det ble for øvrig også samtidig sendt et varsel om gult aktsomhetsnivå i ft. jordskred. Fredag kl videresendte vi et nytt varsel fra Meteorologisk institutt til alle kommunene. Varsel til kommunene går også automatisk til Politiet, Sivilforsvaret og DSB. I dette varselet var det mer fokus på vind og bølgehøyde, og det ble meldt om lokale vindkast på m/s innover land lørdag kveld og første del av natt til søndag, samt bølgehøyde på meter. Fylkesmann Inge Ryan ble også orientert om at varsel var sendt ut. Det ble videre opprettet kontakt mellom Fylkesberedskapssjef og representant for Telenor og NTE, der varselet og forberedelser i ft dette ble drøftet. Nytt varsel ble videresendt til kommunene kl på fredag kveld. Nå ble den også sendt som SMS til rådmenn. Varselet var nokså likt det forrige, men nå med vindkast på m/s inn over land og bølgehøyde på meter. Lørdag morgen kl ble det videresendt et nytt oppdatert varsel til kommunene på epost og SMS. Denne gangen ble det også sendt til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større 1

2 uønskede hendelser. Nå ble det meldt om fare for vindkast opp mot m/s inn mot land lørdag kveld og natt til søndag. Fylkesberedskapssjef hadde ut over dagen kontakt med Fylkesmannen selv, assisterende Fylkesmann, kommunaldirektør, informasjonsansvarlig hos Fylkesmannen, Statens vegvesen, Länsstyrelsen i Jämtland, Telenor, NTE, Jernbaneverket, Fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag, NVE og flere kommuner. DSB ba om rapportering innen kl lørdag og Fylkesmannen sendte da vår første rapport. DSB iverksatte lørdag kl. 1842, i dialog med Justisdepartementet, rapportering på samordningskanal. Fylkesmannen ble da bedt om å rapportere innen kl lørdag kveld og kl søndag Søndag ble vi bedt om å rapportere innen kl 1800 og kl mandag morgen. Mandag ble vi bedt om å rapportere innen kl og så innen kl tirsdag, før rapporteringskravet så opphørte. For å få informasjon til rapportene sendte Fylkesmannen ut melding på epost og sms til kommunen og ba de om å rapportere til oss om evt. ekstraordinære hendelser i forbindelse med ekstremværet Hilde innen tidspunkter som ble satt til en time før vi skulle rapportere til DSB. På grunn av teleutfall fikk vi problemer med å få svar fra alle kommunene, men loggen viser at vi i vår rapport fra kl søndag hadde hatt kontakt med både Namsskogan, Lierne og Røyrvik, som var de kommunene som var mest rammet. Innkalling av Fylkesberedskapsrådet ble vurdert helt fra starten av, men det ble vurdert slik at alle aktørene klarte å håndtere situasjonen innenfor sitt felt og sitt område så lenge strøm- og teleutfallet ikke ble for langvarig. Det var også nokså mildt i været og vinden løyet etter hvert. Ut over søndagen ble det imidlertid klart at strøm- og teleutfallet kunne bli langvarig, og at dette ville kunne bli svært utfordrende for kommunene. Fylkesberedskapssjefen rådet derfor mandag morgen Fylkesmannen til å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Dette ble også diskutert kort på møte i Fylkesmannens ledergruppe mandag morgen. Kl ble Fylkesberedskapsrådet innkalt til møte kl 1400 samme dag. Innkallingen lød som følger: «Fylkesmannen vil med dette innkalle til møte i Fylkesberedskapsrådet i Nord-Trøndelag kl i dag mandag på møterom Bodomheimen på Statens hus i Steinkjer. Bakgrunnen er at så mange fortsatt er uten strøm- og teleforbindelse og de konsekvensene dette medfører. Viser til statusrapport utsendt i går. Ny statusrapport vil bli sendt ut ca kl i dag. Rådets medlemmer må selv vurdere hvorvidt innholdet og omfanget av krisen er slik at de ikke trenger å møte. Ønsker uansett kvittering på at meldingen er mottatt.» Møtet ble gjennomført som planlagt og orienteringer ble holdt av Politiet, Fylkesmannen, NTE og Telenor. Det ble ikke iverksatt konkrete tiltak som følge av møtet, men det ble klart at utfordringen fremover først og fremst gjaldt de tre Indre Namdal kommunene; Lierne, Namsskogan og Røyrvik. Mandag ettermiddag var strøm og teleforbindelse tilbake i kommunesentrene i Lierne og Namsskogan, og ut på kvelden mandag var den også tilbake i kommunesenteret i Røyrvik. I enkelte deler av disse kommunene tok det imidlertid fortsatt noe tid før strøm og tele var intakt. 2

3 1.2.Beskrivelse av ekstremværet Ivar og Fylkesmannens håndtering Ivar slo til med stor kraft særlig i sørdelen av fylket torsdag 12.desember og gjorde også mye skade. På det meste var ca uten strøm og i kommunene Meråker, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannen videresendte varsel fra Meteorologisk institutt kl.1749 onsdag 11.desember på epost til kommunene, og til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større uønskede hendelser. I varselet sto det at det torsdag ettermiddag og kveld var meldt kortvarig vest og nordvest sterk storm 30 m/s eller orkan 33, med vindkast m/s. Fylkesmannen, kommunaldirektør og informasjonsansvarlig ble også orientert om varselet. Kl ble det også sendt ut en SMS til kommunene der de ble bedt om å rapportere innen kl torsdag kveld og kl fredag morgen hvis det skulle oppstå konsekvenser av ekstremværet. Dette var på bakgrunn av rapporteringskrav fra DSB om rapportering innen kl torsdag kveld og kl fredag morgen. Det ble ikke etterspurt rapportering fra DSB etter dette, og Fylkesmannen så heller ikke behov for å etterspørre flere rapporter fra kommunene, men hadde telefonisk kontakt med de kommunene som var mest berørt. Politiet valgte å sette stab under håndteringen av Ivar, og innkalte i tillegg rådgivere fra Fylkesmannen, NTE, Statens vegvesen, Røde kors, Brann og Sivilforsvaret. Fylkesberedskapssjefen møtte her torsdag ettermiddag, og kunne sammen med de andre aktørene følge Ivars herjinger ut over kvelden. Politiet ledet korte jevnlige statusmøter, og rådgiverne fikk mellom møtene tildelt kontorer med nett-tilgang slik at den enkelte kunne holde seg oppdatert innenfor sitt område, og for Fylkesberedskapssjefen sin del motta rapporter og ha dialog med kommunene. Dette var etter Fylkesmannen sin mening en svært god måte å koordinere arbeidet med håndteringen av hendelsen. Det var ikke aktuelt å innkalle Fylkesberedskapsrådet torsdag ettermiddag og kveld, etter som de aktørene som det hadde kunne vært aktuelt å samle, satt sammen hos Politiet. Rapportene vi fikk fra kommunene fredag tydet på at situasjonen ble greit håndtert og at det ikke var noe behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet, selv om det tok noe tid før alle hadde fått tilbake strøm- og teleforbindelse. 1.3.Ulike aktørers rolle ved denne type hendelser Fylkesmannens rolle: I Fylkesmannens embetsoppdrag står det at vi ved ekstraordinære hendelser raskt skal etablere gjensidig kontakt med berørte parter og legge til rette for samordning. Vi skal også vurdere om det er behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Videre skal Fylkesmannen under håndtering av kriser være aktiv ved å dele informasjon og tilby veiledning og kompetanse til berørte kommuner. Fylkesmannen skal også ivareta en koordinerende rolle i forbindelse med informasjonshåndtering, herunder motta og formidle varsler. 3

4 Politiets rolle: Politiet har på sin side det operative ansvaret for å ivareta sikkerheten for liv og helse, også i ulykkesog katastrofesituasjoner. I Politilovens 27 står det at: «Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret.» Videre står det at: «I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.» Når Politiet i en slik situasjon setter stab, er det naturlig at Fylkesmannen dras inn som rådgiver. Under håndteringen av Hilde var det en aktiv dialog mellom Politiet og Fylkesmannen på telefon for gjensidig informasjon, mens under Ivar valgte Politiet å sette stab og ba Fylkesmannen sammen med andre rådgivere om å tiltre denne. Sistnevnte måte å organisere håndteringen på, bidro til at informasjonsflyten og dermed håndteringsevnen hos alle parter ble ennå bedre. Kommunens rolle: Kommunene sitt ansvar er blant annet beskrevet i veileder for forskrift til lov om kommunal beredskapsplikt. Her står det at: «Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid.» Infrastruktureiere: NTE, Telenor, Jernbaneverket og Statens vegvesen er viktige infrastruktureiere som selvfølgelig har et eget ansvar for å sikre at denne er minst mulig sårbar, og at den blir raskest mulig gjenopprettet når den skades. 4

5 1.4.Om spørreskjemaundersøkelsen Fylkesmannen sendte først ut et spørreskjema til kommunene der de ble bedt om å svare ift håndteringen av ekstremværet Hilde. Deretter sendte vi ut et identisk spørreskjema, ift håndtering av Ivar. Følgende oversikt viser hvilke kommuner som har svart, og når de oppgir å ha blitt varslet. Kommune Deltatt i spørreundersøke lse for Hilde Når ble Deltatt kommunen varslet om Hilde i spørreundersøkelse for Ivar Når ble kommunen varslet om Ivar Flatanger X 14.11, kl. 12:44. Fosnes X 15.11, kl. 13:35. Frosta X 15.11, kl. 18:35. X 11.12, kl. 17:50. Grong X 15.11, kl. 12:35. X 10.12, kl. 12:38. Inderøy X 11.12, kl. 18:26. Leka X 11.12, kl. 17:50. Levanger X 15.11, kl. 18:55. X 11.12, kl. 17:50. Lierne X 15.11, kl. 12:35. Meråker X 11.12, kl. 17:50. Namdalseid X 15.11, kl. 15:00. X 9.12, kl. 13:00. Namsos X 15.11, kl. 12:35. Overhalla X 15.11, kl. 12:35. Røyrvik X 14.11, kl. 07:49. X 11.12, kl. 17:50. Snåsa X 15.11, kl. 18:35. Steinkjer X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Stjørdal X 15.11, kl. 18:54. X 11.12, kl. 18:19. Verdal X 15.11, kl. 12:35. X 11.12, kl. 17:50. Verran X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Vikna X 15.11, kl. 12:35. Kommunene har gjennomgående ikke svart på alle spørsmålene som ble stilt. Det er totalt 16 kommuner som har svart for Hilde og 12 som har svart for Ivar. Av kommuner som var mye berørt, men som ikke har svart på spørreskjemaet er det vel Namsskogan som bør nevnes, men denne kommunen fikk vi en god innsikt i håndteringen fra, både gjennom intervjuer med rådmann og ordfører, og ved at ordføreren orienterte Fylkesberedskapsrådet om håndteringen i evalueringsmøte 17.januar. Det må også nevnes at kommunene som har deltatt i spørreundersøkelsen, i varierende grad vil være rammet av de to ekstremværene. Gjennomgangen av flere av punktene er delt mellom Hilde og Ivar, der det er funnet hensiktsmessig. 5

6 2.Resultater fra svar på spørreundersøkelse og intervjuer/samtaler 2.1.Varsling I innledningen av evalueringsrapporten er det beskrevet hvordan varslingen foregikk. Ut fra resultatene fra spørreskjemaene kan vi fastslå følgende: Kommunene ble hovedsakelig varslet om ekstremværene på e-post fra Fylkesmannen. Unntaket er Stjørdal kommune som blir direkte varslet av Meteorologisk institutt. Kommunenes svar på når de ble varsler varierer litt, men ift Hilde så oppgir ingen et senere tidspunkt enn kl Når dette varierer skyldes det at varselet først på dagen den ble sendt bare på e-post, mens det oppfølgende varselet på kvelden ble sendt på SMS, og da direkte til rådmannen, som i mange tilfeller er den som har svart på spørreskjemaet. Andre i kommunen kan derfor ha vært kjent med varselet tidligere på dagen. Samtidig viser dette at hvis noe haster, så er SMS mer effektivt enn epost. Ift Ivar varierer også tidspunktene litt på samme måte, og av samme årsaker. Det går frem av kommentarene fra en del kommuner at det er ønske om korte meldinger med lenke til informasjon. Vi ser også at det oppstår problemer når Fylkesmannen fra DSB-CIM sender epost til beredskapspostkassene til kommunene og disse videresendes direkte via kommunenes egen systemer til mobiltelefoner. Da blir ofte meldingene som blir transformert til SMSer uleselige, og dette skaper irritasjon. Fylkesmannen må fortsatt ha muligheten for å kunne sende eposter til beredskapspostkassene, men vi bør se på om det er mer fornuftig å i større grad bruke kortere meldinger med lenke til mer informasjon. Samtidig bør kommunene se på sine videresendingssystemer slik at de bedre takler å ta i mot eposter og videresende disse som SMS uten at det blir krøll med formatet. Med nye smarttelefoner er det jo også i større grad enn før mulig å lese eposter på mobilen. Oppdaterte varsel kom i hovedsak via epost, men noen oppgir også media, yr og RSS-feed fra met.no. Mange av kommunene benyttet e-post eller hjemmesiden sin som informasjonskanal mot egne ansatte. Utfall av mobiltelefoni og sentralbord skapte problemer i informasjonsarbeidet. Noen kommuner har gitt tilbakemelding at det er behov for et varslingssystem som fungerer når både strøm og telefonforbindelse faller ut samtidig. 6

7 2.2.Kriseledelse 4 av 15 kommuner som har svart at de etablerte kriseledelse under Hilde. I tillegg er vi gjennom intervjuer/samtaler kjent med at en kommune som ikke har svart også satte kriseledelse. 1 av 12 gjorde det under Ivar (Stjørdal satte kriseledelse kl ). Bare 3 av de som har svart oppgir at de ikke vurderte det under Hilde, mens 7 sier det samme i forhold til Ivar. Vanligste kommentarer til at det ikke ble satt kriseledelse var at det ikke var behov, ordinær organisasjon håndterte situasjonen, små konsekvenser, deler av kriseledelsen var samlet. De som etablerte kriseledelse under Hilde gjorde det på svært ulike tidspunkt, alt fra kl til kl De som hadde kriseledelse lengst var Røyrvik, som ikke hevet den før kl Som årsak til at kriseledelse ble satt oppgis: langvarig strøm- og teleutfall, sykehjem uten strøm, ønsket å få oversikt og koordinere. Kommunene har i liten grad svart på om andre aktører ble varslet om at de hadde etablert kriseledelse. 2.3.Beredskapsplan På spørsmål om kommunens beredskapsplan ble fulgt så har kommunene enten svart ja, eller ikke svart. Ingen har svart nei. Av de som har svart «Ja», så oppgir de fleste at den fungerte bra eller svært bra, mens en kommune oppgir middels. Av forbedringspunkter for beredskapsplan trekkes det frem; bedre forberedelse til å takle langvarig strømutfall og anskaffelse av nødstrømsløsninger, satellitttelefon, propanovn og ledlys, opprydding i ansvarsforhold, revidering av hele planen. 2.4.Strømutfall Utfall under Hilde 7 av de 16 kommunene som har deltatt i undersøkelsen for Hilde, melder at hele kommunen til tider var strømløs. Verran melder at noen deler at kommunen mistet strømmen i noen timer, mens andre deler var strømløs i to døgn. Svarene på undersøkelsen viser at utslag og varighet av strømutfall har variert - innad i - og mellom kommunene. Dette må også sees i sammenheng med kommunens lokalitet i forhold til hvor vinden var sterkest. 10 av 16 kommuner melder at de fikk strømutfall i kommunehuset. 7

8 Utfall under Ivar Det er færre som har deltatt i spørreundersøkelsen for Ivar. 9 av 12 kommuner som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar ble rammet av strømutfall. Meråker er de eneste av de som har svart på undersøkelsen, som melder strømutfall i hele kommunen, i en periode på to timer. Deler av Meråker var også uten strøm opptil 5 døgn. Levanger hadde strømutfall som varte mellom 4 til 12 timer. Steinkjer hadde i hovedsak kortvarige utfall. Stjørdal melder at store deler var rammet av strømutfall. I Verdal var Vuku bo og helsetun uten strøm gjennom natta. I Inderøy var det det strømutfall i Mosvik i ca. 7 timer, og 2 timer i Straumen. Under Ivar opplevde 4 av de 12 kommunene som har svart at de hadde strømutfall i kommunehuset. 2.5.Teleutfall Teleutfall under Hilde Teleutfall var i flere kommuner omfattende, og åtte kommuner melder at de delvis eller fullstendig mistet mobildekning over varierende perioder under Hilde. Som alternative kommunikasjonsmidler, har kommuner brukt politisamband og satellitt-telefon hvis det har vært tilgjengelig. Det kommer også fram at de kommunene som opplevde teleutfall, naturlig nok fikk påfølgende problemer med informasjon til innbyggerne. Fra Flatanger meldes det at man ikke fikk mobilforbindelse før den 21. november, og bredbåndsforbindelsen til kommunens bygninger var ute til klokka 15:00 den 18. november. Fosnes melder at problemene var omfattende, men at fasttelefon fortsatt var i drift. Flere kommuner vurderer kjøp av satellitt-telefon, mens Flatanger allerede har vedtatt innkjøp på grunn av de kommunikasjonsproblemene man opplevde. En kommune nevner at man må bedre rutiner på alternativ meldingsutveksling. Teleutfall under Ivar Kun fem av kommunene som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar, melder om problemer med teleutfall, der bare Meråker og Stjørdal beskriver disse som omfattende eller store. Av kommunene som har deltatt i undersøkelsen, så melder bare Leka at de har satellitt-telefon tilgjengelig. Stjørdal oppgir at de hadde behov for alternative samband under Ivar, hvor da politiet gjorde sitt samband tilgjengelig. Meråker og Inderøy fikk begge teleutfall i kommunehuset, hvor Meråker var uten strøm 8

9 mellom kl. 17:45 og 19:45. Verran kjørte en kontrollert stans av servere, for å unngå at strømblink skulle ødelegge utstyr. 2.6.Samarbeid med andre aktører Under Hilde Alle kommunene, som har svart på undersøkelsen rapporterer at de fikk den støtten de forventet fra Fylkesmannen. 11 av 15 kommuner opplevde også at de fikk den støtten de trengte fra andre aktører. To kommuner rapporterer at andre aktører hadde et annet situasjonsbilde under Hilde enn dem selv. Det er flere kommuner som har reagert på vansker i kommunikasjonen med NTE. Det etterspørres bedre informasjon til kommunene om strømutfall, og det etterspørres også mer nøyaktig informasjon, slik at man kan «slippe å kjøre rundt i bygda på leting etter strømbrudd». Det oppleves også som problematisk at kommunens telefonnummer til NTE er det samme som de vanlige forbrukerne, hvor dette også skaper ekstra belastning på telenettet ettersom det bygde seg opp kø. Det er i hovedsak Fylkesmannen og NTE kommunene har hatt kontakt med under ekstremværet. Fylkesmannen får tilbakemelding om at samarbeidet har vært «Godt» eller «Svært godt» Av de 10 som har svart på hvor fornøyd de har vært med kontakten med NTE så har 6 svart at de er «Godt» fornøyd. (1 kommune har svart «Svært godt, 1 «Mindre godt», 1 «Middels godt», og 1 «Nokså godt». I gjennomsnitt er de som har vært i kontakt med politiet litt over «Godt fornøyd». Størsteparten av kommunene opplevde at de fikk nok info om ekstremværet. Namdalseid fikk ikke nok informasjon grunnet utfall av mobil- og fasttelefonnett. Overhalla var fornøyd med informasjon om ekstremværet, men savnet informasjon om strømbrudd. Lierne melder at det ikke kom fram i den informasjon de fikk at uværet ville gå lengre inn i landet. Fosnes etterspør lengre backup for basestasjoner mtp. mobiltelefoni. Under Ivar De tre som har gitt tilbakemelding på samarbeidet med Politiet under Ivar, sier at det var «Svært godt». Kommunene melder i hovedsak at samarbeidet med Fylkesmannen har vært «Godt» eller «Svært godt». Når det gjelder NTE, så har fem kommuner meldt at samarbeidet var «Godt». Alternativene «Svært godt», «Middels godt» og «Mindre godt» har alle fått en hver. 9

10 En kommune etterspør at kommuner/beredskapskoordinator skal ha en direktelinje til NTE/Telenor/o.l. aktører, for å unngå å havne i den generelle forbrukerkøen. Kommunen møtte dette problemet ved strømutfall ved sykehjem under Ivar. Kommentar til kommunikasjon mellom Telenor, NTE og kommunene: Telenor ønsket at all info til og fra kommunene skulle gå via Fylkesmannen. Slik Fylkesmannen oppfattet det var det ikke rom for diskusjon om dette. Det var også i utgangspunktet et ønske fra NTE om at informasjon skulle gå via Fylkesmannen, men det viste seg etter hvert at dette ikke fungerte godt nok og at det heller ikke er hensiktsmessig. Det er Fylkesmannens vurdering at informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredksapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. 2.7.Informasjon og kommunikasjon Under Hilde De fleste kommunene som har svart på spørsmål om forholdet til media under ekstremværet, rapporterer at det var «Godt» eller «Svært godt», mens Lierne svarer at det var «Middels». Lierne oppgir at det kunne vært en fordel med en egen radiosending fra Trønderradioen, slik det senere ble gjennomført mens Ivar raste. Det er mer variasjon i hvordan kommunene er fornøyd med egen informasjon til publikum. To kommuner sier at de er «svært godt fornøyd», sju sier at de er «godt fornøyd2, to er «middels fornøyd» og en «mindre fornøyd». De som var mindre fornøyd med hvordan de nådde ut med informasjonen til innbyggere hadde gjerne problemer med internett, og kunne ikke bruke egen hjemmeside eller Facebook-side som informasjonskanal mot publikum. 9 av 15 kommuner brukte hjemmesidene sine til å informere publikum. Namsos hadde 2483 besøkende, Levanger; 1000, Steinkjer; 850, Namdalseid;

11 Under Ivar De seks kommunene som har svart på hvordan forholdet til media var under Ivar, har valgt alternativet «Godt», på en tilsvarende skala som den benyttet i tidligere avsnitt. 6 av 13 kommuner svarer at de er «Godt fornøyd» med hvordan de nådde ut med informasjon til publikum under ekstremværet. 2 av 13 melder at de er «Middels fornøyd». De som bare var «Middels fornøyde», melder at de kunne benyttet kommunens hjemmeside på en bedre måte. Fosnes var uten strøm, og fikk ikke tatt kontakt via hjemmeside/sosiale medier. Stjørdal møtte også utfordringer med tele- og strømutfall, når det kom til kontakt med publikum. 7 av 12 benyttet kommunens hjemmeside for å informere publikum under ekstremværet, hvor Steinkjer hadde 480 besøkende på nettsidene sine, mens Namdalseid hadde 200. Bruk av sosiale medier under begge ekstremværene Flertallet av kommunene har brukt Facebook-sidene i en eller annen utstrekning under ekstremværene, hvor flere har en egen side de administrer for kommunen. I Snåsa lå nettsidene nede under Hilde, men assisterende rådmann som er bosatt i en annen kommune, hadde anledning til å legge ut meldinger på kommunens Facebookside derifra. Under Ivar, melder for eksempel Levanger at alle kommunes kanaler blir benyttet i situasjoner som ekstremvær, for å gjøre publikum oppmerksom på nyhetene på hjemmesidene. Steinkjer brukte egne Facebooksider, og viste til NTE s sider der det ifølge dem var «god informasjon om strømsituasjonen». Stjørdal la ut egne pressemeldinger på Facebook, men overvåket også konstant Facebook for å fange opp eventuelle nye hendelser. Verdal melder at de brukte Facebook og Twitter til å informere om at det fantes oppdatert informasjon på hjemmesidene deres 2.8.Nødstrømsløsninger Under Hilde 6 av 14 kommuner sier at de ikke har oversikt over hvilke private firma som har aggregat. Resten svarer at de har oversikt, eller delvis oversikt over private aggregat. Snåsa kommune bemerket at denne oversikten må oppdateres etter ekstremværet. 11

12 10 av 16 kommuner opplyser at de ikke har oversikt over gårdsbruk som har aggregat. Fra Snåsa blir det kommentert at oversikten må oppdateres etter ekstremværet, og en par av de kommunene som har oversikt, sier at denne bare er delvis. 6 av 16 kommuner melder at det oppsto problemer med vannforsyning. Problemene kommunene hadde med vannforsyning skyldtes i flere tilfeller problemer med å få på plass fungerende aggregater. Vannforsyningen til jordbruk ble påvirket av strømutfall. I Snåsa har noen gårdsbruk behov for trykkforsterkning på grunn av høydeforskjeller i ledningsnettet, noe som kan løses ved hjelp av et eksternt aggregat. Utenom dette, nevnes ikke større konsekvenser av problemer med vannforsyning. Under Ivar Ingen av kommunene oppgir at de har oversikt over gårdsbruk eller private firma som har aggregat. Fire kommuner melder at de fikk problemer med kommunens vannforsyning under ekstremværet. I Levanger var noen pumpestasjoner ute av drift og i Steinkjer var vannforsyning til gårdsbruk rammet. Det var også behov for ekstra pumper noen områder i Inderøy, og områder på Skatval på Stjørdal var uten vann en kortere periode. Av miljøkonsekvenser rapporteres det bare fra Meråker at avløpsvann gikk i overløp i pumpestasjoner og renseanlegg under strømbruddet. Stjørdal nevner at et lengre strømutfall kunne ført til mer alvorlige konsekvenser ift vannforsyning. 2.9.Vegstengninger 9 av 15 kommuner melder at veier ble stengt som konsekvens av ekstremværet under Hilde. Disse stengningene blir i hovedsak beskrevet som kortvarige, og håndterbare, siden det var omkjøringsmuligheter. Samtidig påvirket dette framkommeligheten i kommunene under ekstremværet. 5 av 12 kommuner melder at veier var stengt i deres kommune under Ivar. Frosta melder for eksempel at det likevel var omkjøringsmuligheter. I Levanger ble ferga innstilt, mens det var redusert framkommelighet for hjemmetjenester i Meråker. Resten av kommunene melder at det kun var veldig korte veistengninger, som gikk raskt å håndtere. De kommunene som har deltatt i undersøkelsen rapporterer at de hadde kapasitet til å håndtere trefall etter Ivar. Stjørdal sier at de skal inngå avtale med entreprenører. 12

13 Trefall over veg medførte stor risiko for ulykker, og var ekstra farlig i kombinasjon med at mobildekning i så stor grad falt ut slik at det ville blitt vanskelig å kontaktet nødetater. Heldigvis medførte dette ikke alvorlige hendelser. Det var en trafikkulykke i Lierne, men denne skyldes ikke trefall. Området var på dette tidspunktet uten mobildekning, og dette medførte litt problemer ift håndtering av ulykken, men heldigvis ingen alvorlige konsekvenser Pleie- og omsorgsbehov Alle kommunene som har deltatt spørreundersøkelsene oppgir at de har oversikt over hvem som har trygghetsalarmer, og at denne er tilgjengelig ved strøm- og/eller teleutfall. Under begge ekstremværene så ble problematikken knyttet til pleie- og omsorg håndtert ved behov. Noen kommuner benyttet ekstra besøk/bemanning til mottakere av hjemmetjenester. Under Ivar så ble aggregatstrøm iverksatt i Meråker og Frosta. Stjørdal kommune oppgir at Skatval bosenter har eget aggregat, men at dette har for liten kapasitet. Fylkesmannen kjenner også til gjennom vår kontakt med kommunene under Hilde og Ivar at det var flere sykehjem som var uten strøm og som ikke hadde nødstrømsløsninger. Noen fikk hjelp av NTE med aggregat, mens for andre så løste det seg ved at strømmen kom tilbake. Det var også flere som hadde problemer med å få startet opp oljefyr selv om de hadde eller fikk tilgang til nødstrøm. Nødstrømsløsningene er også ofte slik at selv om et sykehjem har slik løsning, så er ikke alle rom og kontakter tilknyttet dette. Ledlys, hodelykter og propanovner viste seg å være svært nyttig å ha og vite hvor var både i kommunale bygg og andre steder når strømmen gikk. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Det ble derfor kjøpt inn hodelykter til de som jobbet på sykehjem i en av kommunene der strømmen var lenge borte. 13

14 2.11.Andre tema i spørreundersøkelsen Kommunene ble i spørreundersøkelsen spurt om prioritering av arbeidet med ROS-analyser etter ekstremværet. Svarene var som følger: Prioritering av framtidig arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Kommune Hvordan vil kommunen prioritere arbeidet med ROS-analyser i forbindelse med kommunale planer etter ekstremværet? Flatanger Frosta Har akkurat avsluttet en overordnet ROS-analyse, der ekstremvær er en viktig faktor. Har tatt høyde for ekstremvær. Kanskje å vurdere sannsynlighet. Grong Er satt på handlingsplanen for Levanger Vi tar det på egen kartlegging like over jul. Namdalseid Økt prioritering, særlig når det gjelder kommunikasjonsutfall. Namsos Kommunen prioriterer ROS og planer for ekstremvær høyt. Overhalla Ny Risiko- og Sårbarhetsanalyse med tiltak ble politisk behandlet den Røyrvik Snåsa Steinkjer Høyt. Allerede besluttet iverksatt (før Hilde). Overordnet ROS-analyse skal rulleres på nyåret. Hendelsene fra Hilde "er med oss". Stjørdal Verdal Verran Vikna Ekstremværet med etterarbeid kan ses på som en ROS-analyse. Vi prioriterer å lage gode og tilpassede planer, og tiltakskort/sjekklister. Vi er i sluttfasen med overordnet ROS. Fortsetter upåvirket. Prioriteres med tanke på strømbortfall. Ingen spesielle tiltak som følge av ekstremværet, men helhetlig ROS analyse skal utarbeides. Lierne Revidere vinteren På spørsmål om faktorer i kommunen som begrenset håndteringen av ekstremværet, kategorisert under økonomiske ressurser, personressurser, og kompetanse, så har bare to kommuner nevnt begrensende faktorer. En kommune nevner at økonomiske- og personressurser og kan bli en utfordring, og en annen kommune melder at økonomiske ressurser kan være en utfordring. En kommune bemerker at det var lover eller forskrifter som begrenset arbeidet med ekstremværet, i dette tilfellet spesifikke bestemmelser for alternative strømkilder på næringsbygg og strømnettet. 14

15 8 av 14 kommuner melder at de har hatt stor nytte av de øvelsene som Fylkesmannen har gjennomført i deres kommune. 5 av 14 sier at de har hatt noen grad av nytte, mens 1 kommune melder om liten grad av nytte. 3. Innspill fra Bondelaget med forslag til forbedring av samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag: Styrking av forsyningssikkerhet for strøm gjennom leveringssikkerhet i strømnettet, samt styrking av beredskapssystemet i NTE for å håndtere større hyppighet av ekstremvær som følge av klimaendringer i åra framover. Samfunnsviktig kommunikasjon. Myndighetene må stille langt strengere krav til operativiteten i mobilnettet, også i situasjoner med langvarig strømbrudd, og det må stilles krav om varige nødstrømsfunksjoner på nettselskapenes basestasjoner. Kommunal infrastruktur, vannforsyning. Kommunene må tidlig etablere kriseledelse og sørge for å opprettholde vannforsyning selv om strømmen er borte ved å sørge for å ha nødstrømsløsninger på viktige pumpestasjoner. Fylkesberedskapsrådet burde vært innkalt tidligere. Sivilforsvaret må settes opp med mer omfattende nødstrømskapasitet, slik at de også kan være en ressurs for landbruket i kritiske situasjoner. 4. Læringspunkter: Kommunene og de andre involverte aktørene har i hovedsak håndtert hendelsene bra, men det finnes likevel en del læringspunkter som kan bidra til å forbedre håndteringen hvis de blir fulgt opp: Kommunene bør vurdere å lage en egen plan for langvarig strømbrudd, og gjerne gjøre en Table-top øvelse på dette for kriseledelsen. Fylkesmannen har sammen med NTE, politiet og sivilforsvaret, kjørt langvarig strømbrudd som øvelsesscenario for flere kommunale kriseldelser. Flere kommuner har allerede laget en slik plan Kommunehus, sykehjem og vannforsyning bør ha nødstrømsløsninger. Kommunene bør videre ha en plan for hvordan man skal samle kriseledelsen med lensmann og kommunelege når strøm og tele er borte. Dette bør fremgå av beredskapsplanen. Terskelen for å sette kriseledelse bør være noe lavere enn den er i dag. Her er det imidlertid viktig å understreke at det kan være hensiktsmessig i mange tilfeller å bare samle deler av kriseledelsen, og at det i normal arbeidstid hvis kommunehuset selv ikke er berørt, også kan være at den normale organisasjonen kan håndtere hendelsen. 15

16 Kommunene bør ha satelitt-telefon og se på hvilke andre alternative sambandsløsninger som kan være aktuelle. Det er viktig å avklare ulike aktørers ansvar: Kommunene, infrastruktureiere, politiet, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, bedrifter, gårdsbruk og ikke minst enkeltindividets eget ansvar. Gårdsbruk og bedrifter som er avhengig av strøm bør ha nødstrømsløsninger. Mobilnett og annet telenett er svært sårbart ift. strømutfall. Dette medfører stor risiko fordi trygghetsalarmer faller ut og folk i nød får ikke ringt etter hjelp. Det er også en stor utfordring for de som skal rette feil både på strømnettet og telenettet når de mangler samband. Det er behov for bedre batterikapasitet på basestasjoner og nødstrømsopplegg til sentrale basestasjoner slik at disse kan drives og mobilsamband opprettholdes selv om strømmen er borte. Det er kontakt mellom NTE og Telenor ift dette for å se på hvordan man sammen kan få sikret sentrale basestasjoner. I tillegg bør det ses på om kravene til batterikapasitet og nødstrømsløsninger hos teleleverandører er tilstrekkelige. NTE bør i større grad vurdere bruk av jordkabel sett i lys av utsiktene til hyppigere ekstremvær i kommende år som følge av klimaendringer. Selektiv skogrydding bør også foretas. Informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen fra NTE, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredskapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. Det er ønskelig med bedre kartinformasjon som viser hvilke områder som til en hver tid er uten strøm og mobildekning under slike hendelser, og det er også ønskelig med kart som viser hvilke veger som er stengt. På øysamfunn som Leka er det viktig når fergetrafikken må innstilles at man har tilgang til ambulanse og legehjelp på øya. Ledlys, hodelykter og propanovner er det svært nyttig å ha og vite hvor er både i kommunale bygg og andre steder når strømmen går. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Radio er et ekstra viktig medium når det er strøm- og teleutfall. Mange har batteriradioer hjemme og de aller fleste har radio i bilen. Det er derfor viktig at radio benyttes til å få ut informasjon. Dette ble godt håndtert av NRK radio under Ivar, men det hadde vært ønskelig med egne sendinger også på søndagen etter Hilde, selv om det ikke normalt er sendinger fra NRK Trøndelag på søndager. Fylkesmannen og Politiet kunne også pålagt NRK å gå ut med meldinger, men det ble ikke gjort. Politiets håndtering under Ivar, der de i forkant av ekstremværet satte stab og innkalte Fylkesmannen sammen med andre rådgivere, fungerte svært godt og bør gjentas ved lignende hendelser. Varslene om ekstremvær som ble videresendt fra Fylkesmannen nådde ut til kommunene og andre relevante aktører. Kommuner som har automatisk videresending fra sine beredskapsepostkasser til mobiltelefoner som SMS, bør se på hvordan dette er satt opp slik at ikke tekst blir «ødelagt» i videresendingen. 16

17 Fylkesmannen bør vurdere å innkalle berørte kommuner til telefonmøte i forkant av ekstremvær for å sikre at alle er oppmerksomme nok på faren. 5. Implementering av læringspunkter Det er gjennomført et møte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar der en del av læringspunktene over ble fremlagt. På møtet fikk også en kommune anledning til å fortelle om sine erfaringer med håndtering og konsekvenser av Hilde, og det ble gitt orienteringer fra NTE, Telenor og Politiet om hva de har lært av hendelsen. Fylkesmannen vil distribuere denne rapporten til kommunene og Fylkesberedskapsrådet, samt invitere media til en gjennomgang av innholdet. Fylkesmannen vil bruke midler fra DSB til å arrangere en kommunesamling der det vil bli lagt vekt på å formidle disse læringspunktene og der det også vil bli lagt vekt på at kommunene som ble berørt av både ekstremværene, lyngbrann, flodbølge og evakuering fra brann i sentrumsområde, får lagt frem sine erfaringer. Strøm- og teleutfall er et scenario som kan forårsakes av andre hendelser enn ekstrem vind. Store branner som vi så i Lærdal og Flatanger slo ut strøm og tele. Det samme gjorde flommen på Østlandet våren 2013, og skred tar ofte også med seg kritisk infrastruktur. Klimaendringene er med på å høyne risikoen for både sterkere vind, tørke og mer skred og flom. Dette er derfor et scenario det er viktig å være forberedt på. 17

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Hvem er vi? Dag Otto Skar, Fylkesberedskapssjef Trøndelag Henning L. Irvung Kaja Korsnes Kristensen Aleksander Skogrand Pedersen Knut Bakstad Hilde Tyldum Nordahl

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag. Mars 2017 Om tabellene

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag. Mars 2017 Om tabellene Hovedtall om arbeidsmarkedet.. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 2013

Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 2013 Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av ekstremværet Hilde i november 213 7. mars 214 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 35 Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 METODISK

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juni 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet.. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. Mars 2014

Om tabellene. Mars 2014 arbeidsmarkedet NT 201401 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

VAKKER VENNLIG VÅGAL

VAKKER VENNLIG VÅGAL VAKKER VENNLIG VÅGAL KNABEN UTSIKTEN SENTRUM og ØYE Lørdag 5.12. klokka 1400. Håper at vannet ikke stiger noe mer. Hendelse: Synne - Ekstrem vær situasjon med 20-30 års flaum i elven 1. Situasjonsbilde

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...

Detaljer

Nasjonale prøver 2012

Nasjonale prøver 2012 1 Nasjonale prøver 2012 Fakta om nasjonale prøver Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Tidsrom for tilsynet: 16. og 20. desember 2016 Kommunens adresse: Eigersund kommune, postboks 580, 4379

Detaljer

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder

Detaljer

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Statusrapportering Kommunereformen januar 2016

Statusrapportering Kommunereformen januar 2016 Statusrapportering Kommunereformen januar 2016 Hovedinntrykk statusrapportering Søknad Indre Fosen Ingen kommuner har avsluttet kommunereformprosessen. Alle kommunene har med alternativet fortsatt egen

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Kort om NTE Nett AS Erfaringer fra Hilde Ivar Lyngbrann i Flatanger Fokus på utfordringer knyttet til "kommunikasjon" når uværet

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

Varslingsøvelse Evalueringsrapport Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nord-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Ytre Namdal Felles prosessplan for Kystgruppen og Bindal, vedtatt av regionrådet og respektive kommunestyrer. Utvidet Kystgruppemøte avhold på Leka i høst. Bindal deltar i prosesser knyttet opp mot kommunene

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunereform Nord-Trøndelag. Del 2: Kommunespesifikke spørsmål Steinkjer 14. april 2015

Innbyggerundersøkelse om kommunereform Nord-Trøndelag. Del 2: Kommunespesifikke spørsmål Steinkjer 14. april 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform Nord-Trøndelag Del 2: Kommunespesifikke spørsmål Steinkjer 14. april 2015 Del 2: Kommunespesifikke spørsmål 2 22 av 25 kommuner i Nord-Trøndelag, pluss Bindal og

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred

Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mellom barken og veden Fylkesmannens fremtidige utfordringer fylkesmann Brit Skjelbred Utenriksdep. Kongehuset Arbeids- og sosialdep. Samferdselsdep. AVdir IMDI BUF dir Barne-,

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Beredskapsseminar 2014

Beredskapsseminar 2014 Beredskapsseminar 2014 Elisabeth Danielsen 12. og 13. februar Akkerhaugen Orienteringer oversikt Dag 1 Administrativt Kommuneundersøkelse «Selvangivelsen 2013» FylkesROS Handlingsplan Øvingsnettverk Krisekommunikasjonsnettverk

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Krav til organisering et samfunnssikkerhetsmessig dilemma? Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Litt om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Utsetting av tjenester, betydning for samfunnssikkerheten Differensiering

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

«En reise i Sør-Trøndelag»

«En reise i Sør-Trøndelag» Foto: Grethe Lindseth «En reise i Sør-Trøndelag» Statsbudsjettskonferansen, Steinkjer, 17. oktober Ole-Gunnar Kjøsnes, daglig leder KS Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord, Direktør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.

Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27. Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I

Detaljer

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad - Midt i Peer Gynts rike - Rune Støstad Nord-Fron kommune Utdanning Journalistikk Høgskulen i Volda Master

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006

Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006 EVALUERINGSRAPPORT Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006 Foto: Flatanger kommune Rapporten er laget av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Juni 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning....

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS)

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) 1 Selskapet KomSek Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29.01. 1999

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Knut O. Dypvik

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Knut O. Dypvik Fosnes kommune Fellesfunksjoner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Strandveien 38 7734 Steinkjer Att. Snorre Aurstad Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/9643-3 Knut O. Dypvik 74286470 15.01.2008 Interkommunalt

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv)

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) Vedlegg 1 Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) 1 Selskapet Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.

Hensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni

Detaljer

Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse

Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn tildeling Nord-Trøndelag. Tittel prosjekt Søker Beskrivelse Vedlegg: Innvilget søknader prosjektskjønn 2016 2. tildeling Nord-Trøndelag Tittel prosjekt Søker Beskrivelse Bedre å være barn i Nord-Trøndelag. KS N-T Videreutvikling av Ressursteam oppvekst Region Namdal

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Rådmannsutvalget behandlet saken i oktober og fattet følgende enstemmige vedtak:

Rådmannsutvalget behandlet saken i oktober og fattet følgende enstemmige vedtak: Sak 10/07 INTERNASJONAL KOORDINATOR. Vedlegg: Div. statistikk fra Midt-Norge kontoret i Brussel. Vedtak: Fylkesstyret anbefaler at det opprettes stilling som internasjonal koordinator med følgende rammer:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Gjesdal kommune 5. og 18. september 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Gjesdal kommune 5. og 18. september 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Gjesdal kommune 5. og 18. september 2017 Tidsrom for tilsynet: 5. og 18. september 2017 Kommunens adresse: Gjesdal kommune, Rettedalen 1, 4330 Ålgård

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nord-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid

Detaljer

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra 1.1.2018 Både Steinkjer Fo Embetetshovedstet opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embete. Hovedsete skal ligge i Steinkjer

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Oppdatering av tall for Sveinung Aune Analysesjef Data- og analyseavdelingen

Oppdatering av tall for Sveinung Aune Analysesjef Data- og analyseavdelingen Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatering av tall for 2012 07.02.2013 Sveinung Aune Analysesjef Data- og analyseavdelingen Agenda Total forbruket HNT + St. Olav Somatikk

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef

Detaljer

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? ODDA HORDALAND TROLLTUNGA RINGEDALSVATNET Odda kommune, Tekniske tjenester har kontinuerlig fokus på: Ordinære værmeldinger Nedbør over tid Snømengder Vannføring i

Detaljer

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 20.02.2017 KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA

Detaljer

KVINESDAL KOMMUNE VAKKER VENNLIG VÅGAL

KVINESDAL KOMMUNE VAKKER VENNLIG VÅGAL KVINESDAL KOMMUNE VAKKER VENNLIG VÅGAL KNABEN SENTRUM og ØYE FEDA BERDSKAPSPLANER OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN I KOMMUNEN BEREDSKAPSPLAN FOR TEKNISK DRIFT, MED TILHØRENDE ÅRLIG REVISJON AV ROS-ANALYSE. TILTAKSKORT,

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem

Detaljer

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29.01. 1999 nr. 06 om interkommunale selskaper. Selskapet

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer