lyspunktet Organisasjonsendring i TrønderEnergi TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet Revyen «Alle skal få» fikk stående applaus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lyspunktet Organisasjonsendring i TrønderEnergi TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet Revyen «Alle skal få» fikk stående applaus"

Transkript

1 lyspunktet 1_2012 bedriftsblad for trønderenergi Organisasjonsendring i TrønderEnergi side 6 TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet side 14 Revyen «Alle skal få» fikk stående applaus side 27 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 6 Organisasjonsendring s % TrønderEnergi på Lerkendal s. 10 Satser på småkraft s. 12 Montasjebase på Heggstadmoen s. 14 OWEC Tower s. 16 Berit og Dagmars herjinger s. 18 Leirskredet på Byneset s. 19 BAS papirordren forsvinner s. 20 Med TrønderEnergi på Afrikas tak s. 22 Sponsorater s. 24 Adresseavisens artikkelserie om Uganda s. 26 Volleyballcup s. 27 Revy s. 28 Vindmålinger s. 30 Statsråden på besøk 1/2012 Mars 2012_25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Loqal: Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s. 32 Brannforum samlet folk s. 33 Sikrer utbygging av ny fornybar energi s. 34 TrønderEnergi møtte folket s. 35 Glimt fra... Forsiden: Mona Helen Arntzen som Marit Bjørgen i sketsjen Hedersgjesten, hvor Marit var revyens høyeste beskytter. Foto: Svein Jarle Faret Hovet

3 REDAKTØRENS SPALTE 3 Tanker ved et veiskille Lyspunktet går inn i sin fem og tjuende årgang, og bladet du nå holder i hånda er utgave 97. Utrolig nok har to av redaksjonsmedlemmene vært med fra starten av. Det må vel kunne kalles kontinuitet og er vel også uttrykk for stabilitet i en solid bransje. At dette blir min siste leder, og at det innebærer at jeg samtidig fratrer min stilling som kommunikasjonssjef i TrønderEnergi føles selvsagt både vemodig og litt rart. Kommunikasjon i energibransjen har naturlig nok utviklet seg mye på de tjuefem årene jeg har arbeidet med dette fagfeltet i selskapet. Et raskt tilbakeblikk viser tydelig at både omfang og kvalitet har utviklet seg mye i perioden, ikke minst på grunn av at TrønderEnergi-konsernet har forandret seg kraftig i løpet av disse årene. Fra å være en ren forvaltningsbedrift før energiloven ble vedtatt tidlig på 90-tallet, framstår selskapet nå som et omfattende energikonsern med over ti datterselskap og med eierandeler i en rekke andre industriselskap. Måten å formidle informasjon og kunnskap på generelt i samfunnet har gjennomgått store endringer, og endringstakten ser ikke ut til å avta. I dag er nær sagt all formidling elektronisk, og ikke mange ville for et par tiår siden ha kunnet forutse at vi ville kommet dit vi er i dag. Som et lite resultat av dette kan jo nevnes at vi fra og med i år bare vil utgi årsrapporten for konsernet digitalt, og om ikke lang tid vil vel også Lyspunktet ikke lenger bli trykt på tradisjonell måte. Selv om vi arbeider i en bransje som nok blir betraktet som både litt tung og tradisjonell er konsernet vårt stadig i utvikling. Vi har nettopp fått ny konsernsjef, og ved slike skifter gjøres det gjerne noen organisatoriske endringer. Det er verken dramatisk eller overraskende at dette skjer, ikke minst med bakgrunn i at vår forrige konsernsjef hadde en fartstid på nærmere 20 år. Turnoveren blant topplederne i selskapet vårt er svært lav, og vi har faktisk bare hatt fire konsernsjefer i selskapets 60-årige historie, før Ståle Gjersvold nå overtok roret ved årsskiftet. Turnoveren blant kommunikasjonssjefer ligger også på samme nivå, så det er kanskje ikke så unaturlig at det også her blir en utskifting. Takk for meg!

4 4 KONSERNSJEFENS SPALTE Kjære kolleger Jeg har nå fått anledning til å bli litt bedre kjent med TrønderEnergi og bransjen generelt sett. Det mange spør meg om er hvilke inntrykk jeg har fått av organisasjonen, samt en del som lurer på hva som skal skje framover med ny leder av selskapet. Sett fra innsiden av TrønderEnergi er det lett å se at selskapet er bygd på solid fagkompetanse og gjennomgående gode verdier, men det er fortsatt for tidlig å være for bastant i min vurdering av fremtidsbildet bortsett fra at bransjen er i endring. Energibransjen er en spesiell bransje hvor tillit er avgjørende og hvis det er ett hovedinntrykk jeg har så er det at kulturen er bygd på ordentlighet og pålitelighet. I en bransje i endring er det viktig at våre opprinnelige verdier ligger i grunnmuren for alt vi gjør. Selskapet eller hele bransjen - er historisk sett bygd på to forretningsområder; vannkraftproduksjon og drift av regional- og distribusjonsnett. Disse to forretningsområdene vil også i framtida være grunnpilarene i selskapet. Bransjen var gjennom en stor endring først på 90-tallet da kraftmarkedet ble liberalisert, og mye tyder på at vi står foran et nytt veiskille igjen. Stortinget har bestemt at vi sammen med Sverige skal bygge ut 26,4 TWh med ny fornybar kraft innen 2020, sentral- og regionalnettet skal opprustes med 100 mrd. kr. over en tiårsperiode, vi får sannsynligvis i løpet av få år et nordisk sluttbrukermarked hvor sluttbrukerselskapene overtar hele kundeansvaret, vi skal investere kr. pr. abonnent i smarte målere (AMS) og bransjen blir mer og mer influert av EU/ESAs regelverk. Konsekvensen av disse endringene og den generelle samfunnsutviklingen er det ikke lett å se den fulle konsekvensen av, men det er ingen tvil om at dette vil påvirke bransjen i betydelig grad og gi muligheter for de selskapene som er i forkant av utviklingen. Gjennom fusjonen med selskapet Trondheim Energi Nett og oppkjøpet av Sarepta har TrønderEnergi sikret seg en god posisjon innen nettvirksomhet, og posisjonert seg for videre vekst innen vindkraftproduksjon. Kjøpet av Trondheim Energi Nett har medført at TrønderEnergi har fått en større regional rolle enn vi hadde tidligere. Politikerne og forbrukerne har forventninger til hvordan vi forvalter denne rollen spesielt fordi nettselskapet er en monopolvirksomhet - og det er ingen tvil om at vår økte størrelse stiller nye til krav til oss i forhold til effektivitet og pålitelighet. TrønderEnergi har sammen med Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ambisjoner om å øke sin kraftproduksjon gjennom å bygge ut 2 TWh med vind. Samarbeidet skjer gjennom Sarepta som i all hovedsak består av fire

5 KONSERNSJEFENS SPALTE 5 vindkraftverk på Fosen. Vi har de siste par månedene gjennomført en strategiprosess sammen med NTE. Den foreløpige konklusjonen er at viljen til å lykkes med Sarepta er stor i begge selskapene. Vi ser begge hvor stort løft dette er for regionen og selskapene, og at det ikke er noen hellige kyr i forhold til hvilke samarbeidsformer som vurderes. Det er mange krevende oppgaver som gjenstår før vi er sikre på at vi kommer i mål med våre ambisjoner innen vindkraft, ikke minst å sikre finansieringen av 8-10 mrd. kr. i samlede utbyggingskostnader. De største usikkerhetene er det langsiktige prisbildet i konsesjonsperioden, om sertifikatmarkedet vil fungere som forutsatt samt hvilken produksjonskostnad det enkelte vindkraftverk klarer å oppnå. Med små marginer og store usikkerheter er det en forventning fra regionale politikere at med et fortsatt stort kraftunderskudd i Midt-Norge, må myndighetene bidra til at Namsos-Storheia blir en del av sentralnettet til Statnett. Alle selskaper og industrier som skal utvikle seg trenger å vokse. Dette er viktig for å utvikle og opprettholde kompetansen, samt å forbedre seg innenfor den eksisterende virksomheten. TrønderEnergi har tatt posisjoner innen fibernett (Loqal), sluttbrukermarkedet (TEM) og investert både i selskaper innen energibransjen og regionale selskaper (TEI). Fibernettet er grunnleggende ny infrastruktur som har en lang tidshorisont i sin utnyttelse og passer derfor godt inn i et energiselskap. Sluttbrukermarkedet er et marginmarked som krever stort kundevolum for å være lønnsomt alternativt at man har stabile og lojale kunder som verdsetter å kjøpe strømmen fra sitt lokale energiverk. TrønderEnergi har en ambisjon om å bygge et tredje bein å stå på og det vil skje med utspring i disse virksomhetene, kombinert med de fortrinnene vi har i kjernevirksomheten og et sterkt merkenavn. De selskapene som best klarer å forutsi hvordan forbrukeradferden endres, sammen med en god forståelse av utviklingen i bransjen, vil ha best forutsetning i å lykkes i et konkurranseutsatt marked. Med hovedkontor i teknologihovedstaden Trondheim bør vi ha et meget godt utgangspunkt for å stake ut en tydelig kurs innenfor disse områdene. Med det framtidsbildet vi ser er det lett å glemme at grunnlaget for gode resultat er gjennom god drift. God drift oppnår vi gjennom gode arbeidsprosesser, kompetanseutvikling og ikke minst gjennom å tenke sikkerhet og kvalitet i alt vi gjør. Vi har en driftssentral på Berkåk som er kjernen i kraftproduksjonen, nettvirksomheten er spredt lokalisert utover i hele distriktet, og vi har viktige sentrale funksjoner i Trondheim. TrønderEnergi må levere strøm 24 timer i døgnet, og uten at vi har ansatte som tar det nødvendige ansvaret hver dag har vi heller ikke noe grunnlag for å utvikle oss videre. Avslutningsvis så vil jeg understreke at TrønderEnergi er et meget viktig selskap for regionen. Lokalt eierskap i et så stort energi- og industriselskap betyr at både vi som jobber i selskapet, og våre eiere, har et samfunnsansvar utover det å levere et stabilt godt resultat. Når jeg nå har overtatt stafettpinnen fra Rune Malmo, så er det med ydmykhet overfor det ansvaret jeg har fått. Mitt inntrykk er at vi har kompetente og stolte medarbeidere som vet hvilken viktig samfunnsfunksjon vi har det er kanskje den viktigste enkeltårsaken til at jeg har stor tro på framtida til TrønderEnergi.

6 6 ORGANISASJONSENDRING TrønderEnergi Nett har som uttalt målsetting å bli Norges mest effektive nettselskap. For å greie dette, kreves det god organisering, med fokus på sentrale prosesser, kompetente og motiverte ansatte og riktig nivå på den interne bemanningen. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Nettselskapet skal trimmes fram mot 2015: Bemanningstilpasning og sterkere fokus på egen nettvirksomhet En prosjektgruppe foreslår at ekstern montasjevirksomhet (ca. 20 medarbeidere) trekkes ut av nettselskapet, og at det eventuelt kan opprettes et nytt selskap i konsernet. Det foreslås også en betydelig nedbemanning innenfor nettselskapet (32,5 årsverk) fram til utgangen av Ansatte over 62 år blir nå tilbudt sluttpakker, og det skal gis studiepermisjon med 80 eller 90 % lønn til medarbeidere som satser på videreutdanning. Pensjonspakker og utdanning Sluttpakkene kunngjøres nå, og tilbudet går til alle i nettselskapet, forteller nettdirektør Knut Ivar Nyhaug: Søknadsfristen utløper ved påsketider, og rundt 1. mai skal det avgjøres hvem som får slike sluttpakker. Det innebærer førtidspensjonering av ansatte som er 62 år eller eldre, slik at arbeidsgiver dekker forskjellen mellom 75% av full lønn og AFP-beløpet. I tillegg skal det tilbys utdanning med lønn i inntil 3 år. Her kan utdanningen enten siktes mot kompetanseutvikling som er relevant for TEN, og hvor medarbeideren vender tilbake etter fullført studium en montør kan for eksempel utdanne seg til ingeniør eller man kan omskolere seg med sikte på å finne ny jobb utenfor TrønderEnergi. Anbefalinger Nyhaug ledet prosjektgruppen, som tok for seg avdelingene prosjekt og montasje. Øvrige medlemmer var Siv Ingebrigtsvoll, Hilmar Cato Fredriksen, Sigurd Aamodt og Ole Bjørn Nilsen. Gruppen ble støttet av PA Consulting Group, og rapporten med konklusjoner og anbefalinger ble behandlet i nettselskapets styre i midten av januar. Fra 147 til 95 Avdelingene Prosjekt og Montasje har i dag ca. 147 årsverk (inkludert innleie). Prosjektgruppens målbilde innebærer en reduksjon til ca. 95 årsverk (prosjektingeniører, montører, administrasjon, innleide og lærlinger som jobber som fullbårne montører). Bemanningsreduksjonen inkluderer utskillelse av eksternvirksomheten i TEN (4 årsverk i Prosjekt, 16 årsverk i Montasje). En mulig løsning er overføring til et nyetablert selskap i Knut Ivar Nyhaug, nettdirektør i TEN: Etter fusjonen, som egentlig har omfattet tre selskaper de to nettselskapene pluss elektromontasjen har vi både kartlagt en viss overtallighet og sett muligheter for en bevisst slanking og effektivisering av organisasjonen. konsern; her arbeides det nå med en forretningsplan. Prosjektgruppen foreslår at det legges opp til en anskaffelsstrategi som i større grad håndterer sesongsvingninger i aktivitetsnivået, og som utnytter det eksterne markedet for l everandør- og entreprenørtjenester. Med andre ord; toppene kan heller

7 ORGANISASJONSENDRING 7 tas ved kjøp av tjenester, noe som innebærer at TEN øker eksterne anskaffelser med rundt 30 mill. kr. årlig samtidig som bemanningen i montasje reduseres med rundt 12 montører. Avdeling prosjekt trenger, på den annen side, en viss bemanningsøkning (3 årsverk), for å kunne håndtere økte eksterne anskaffelser og prosjektlederansvar i denne sammenheng. Forbedret prosjektgjennomføring og ressursstyring, sammen med ulike effektiviseringstiltak, bør bidra til ytterligere bemanningsreduksjon i Prosjekt og Montasje henholdsvis rundt 11 og 12,5 årsverk. 140 millioner kroner Investeringsvolumet (i underkant av 140 mill. kr.) vil holde seg noenlunde konstant i årene framover (AMSutrulling kommer i tillegg). Dermed kan det estimerte behovet for arbeid i nettet og i det eksterne markedet i 2012 tjene som et godt grunnlag når man skal dimensjonere organisasjonen for framtida. Kompetansedekningen er god, både innenfor prosjekt og montasje. Og den vil være god, selv etter bemanningsjusteringen. Bemanningstilpasningen må også hensynta beredskapen: I områdene Frøya og Bessaker/Åfjord, hvor det i dag er henholdsvis 11,5 og 11 årsverk, er gjennomsnittsalderen nokså høy og bemanningen etter avgang ved 62 år vil innen 2017 være 7,5 årsverk i hvert av områdene. Det er heller ikke alle som kan gå vakt. TEN bør i tiden framover følge med på beredskapsnivået, spesielt for Frøya, heter det i prosjektrapporten. Ekstern elektromontasjevirksomhet for eksempel knyttet til gatelys og installasjonsoppdrag kan bli lagt til et nytt datterselskap i konsernet.

8 8 LERKENDAL TrønderEnergi-huset sett fra Lerkendal stadion. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Det nye hovedkvarteret tar form: Roar Aune er TrønderEnergis koordinator i forhold til nybygg og flytting. 100 % TrønderEnergi på Lerkendal Vi følger skjema. Bygget skal stå ferdig 1. oktober. Deretter er det satt av én måned til møblering, teknisk prøvekjøring og etablering av nettsentral, før den store, kollektive flyttesjauen som planlegges gjennomført i løpet av ei helg. Bygget blir 100 % TrønderEnergi. TrønderEnergi leier hele bygget, og det er ikke bestemt om vi skal leie ut til noen eksterne, forteller Roar Aune. Han har koordineringsansvaret i forbindelse med byggeprosess og flytting. Hvor mange av TrønderEnergis ansatte får sin arbeidsplass i nybygget? Konsernet har totalt ca. 500 ansatte. Oversikten fra hvert enkelt selskap, slik den foreligger pr. i dag, tilsier at litt over 300 kommer til å jobbe i TrønderEnergi-huset, som har 6 etasjer pluss to kjellerplan. Bygget blir fullsatt allerede fra starten? Morselskapet sitter ennå med ca. 450 kvm i reserveareal. Det kan være godt å ha for døtre som ekspanderer. Så man har ikke lenger en hel etasje ledig? Nei, nå ønsker også nettselskapet at man i størst mulig grad samler prosjekterings- og planleggingsmiljøet

9 LERKENDAL 9 på Lerkendal. Det omfatter også en god del medarbeidere fra Sluppenmiljøet, og fra avdelingen på Melhus. Hvem er det som ikke skal holde hus på Lerkendal? Våre montører i området praktiserer direktemønstring og blir ikke med på flyttelasset til Lerkendal. Trønder- Energi Nett planlegger dessuten flytting til en felles montørstasjon, som skal betjene både Trondheim- og Melhus-området. Hvilke forventninger har Trønder- Energis ansatte til nybygget? Hva har de vært mest opptatt av? Cellekontorer kontra åpne kontorlandskap. Pluss parkering. Kontorspørsmålet er gjennomdrøftet avdelingsvis og i en stor brukergruppe. Valget falt på en kombinasjon av cellekontor og åpne landskap, hvor kontorarbeidsplassene legges ut mot vinduene, mens grupperom, stillerom, tekniske rom og trappeløp plasseres i byggets kjerne. I valg av gulvbelegg, glasstyper, skilleveggkonstruksjoner, møbler og innredning er det lagt stor vekt på støydemping. Vi sliter jo litt med støyproblemer her på Rosten, såpass mye at noen møterom er blitt avstengt. Hva med parkeringsplasser for de ansatte? Det blir ingen utendørsparkering, men vi har 67 p-plasser i kjeller. Disse er i stor grad forbeholdt medarbeidere som trenger bilen i tjenesteoppdrag, pluss TrønderEnergis egen bilpoolpark, som kommer til å bli utvidet. I kjelleren blir det også korttids kundeparkering (maks 30 minutter). Besøkende som kommer til Lerkendal for møter etc. henvises til parkometerplasser i nærområdet, blant annet utenfor Lerkendal stadion. Nå sonderer vi terrenget for å finne aktuelle p-plasser med sikte på månedsleieavtaler. Vi er i dialog med både Trondheim Parkering og Entra, og det kan åpne seg muligheter både utenfor Lerkendal stadion/nyhotellet og ved det gamle kommunehuset i Holtermannsveien, som skal rives og erstattes av et såkalt powerbygg. Her er det, i alle fall på kort sikt, snakk om et par hundre p-plasser, hvor bedrifter eller ansatte kan leie p-plass på månedsbasis. Jeg kan ikke love noe, men vi jobber med saken, sier Roar Aune: TrønderEnergi-huset ligger for øvrig sentralt i forhold til kollektivtilbudet, både buss og tog (Trønderbanen/ Lerkendal stasjon) og det blir ca. 160 sykkelplasser, hvorav ca. 60 innendørs, i kjelleren. Under p-kjelleren får vi trimrom og garderobe/dusj. Så nå blir det fristende å sykle til jobben! SIGNALBYGG * TrønderEnergi-huset er godt synbart, vis a vis Byporten, ved hovedinnfallsåren til Trondheim sentrum. Byggteknikk AS er byggherre. TrønderEnergi har leieavtale på ti år, med opsjon på videre leie, og kjøpsrett etter fem år. * Hovedinngangen i 1 etg. leder rett inn til servicesenteret, samt kundemottaket til TE Nett og Loqal bredbånd. Derfra er det inngang til henholdsvis kantine (mot Lerkendal stadion) og kundeservice. Selskapene i TE-konsernet er lokalisert i ulike etasjer/fløyer, med konsernstaben i 6. etasje. * SiT skal bygge seks blokker med studentboliger på nabotomta. Byggestart skjer i mars, slik at det mest støyende grunnarbeidet vil være unnagjort før TrønderEnergis innflytting i november. * Bygget får meget synbar integrert utsmykning: Lokale kunstnere er invitert til å lage løsninger for en boks over to etasjer på nordvestfasaden mot Byporten, samt store veggflater ved inngangspartiet mot sør. Kunstprosjektets vinnere kåres før påske. Det blir integrert kunstnerisk utsmykning i byggets auditorium, og i tillegg er mye kunst med på flyttelasset fra Rosten og Tunga. * Bygget er i energiklasse A og skal ikke forbruke mer enn 84 kw pr. kvadratmeter. Kontorarealene nærmer seg fullførelse.

10 10 USMA TrønderEnergi har som strategi å bygge ut inntil 1 TWh fornybar energi mot Mindre vannkraftverk og større vindparker skal bidra til det. Nå starter byggingen av vannkraftverket i elva Usma. TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL OG ARILD HØYDAL Satser på småkraft

11 USMA 11 TrønderEnergi setter straks i gang byggingen av sitt neste vannkraftprosjekt i Selbu. Elva Usma blir leverandør av vann når bygginga av småkraftverket starter i april-mai. Vi har rettskraftig konsesjon fra 2008 i Usma, sier sjef for plan- og utvikling, Bernhard Kvaal. Nå venter vi bare på at de siste godkjenningsprosessene skal bli ferdig slik at vi kan starte opp. Det skjer i en av de nærmeste dagene. Medeier Årsproduksjonen blir ca 40 GWh. Selbu-prosjektet skjer på oppdrag fra, og i samarbeid med Thomas Angells Stiftelser, som er en betydelig samfunnsaktør i Selbu og Tydal. Selskapet Usma kraft AS har TrønderEnergi Kraft som hovedaksjonær med 80 prosent av aksjene, mens stiftelsen og grunneierne til sammen har de resterende 20 prosentene. Vi utreder flere mulige prosjekter rundt om i fylket, sier Kvaal. I tillegg til Usma er det Småvoll kraftverk i Sunndalen som har kommet lengst i å få godkjenning. Dette er inne til behandling i OED, og vi forventer å få svar snart. Men vi regner ikke med å få konsesjon for alle de sju prosjektsøknadene som er inne. Mindre risiko Felles for slike mindre anlegg, som ligger mellom GWh, er at de ikke Fv. byggeleder Rolf Sterten og prosjektleder Torbjørn Aadal. har noe særlig magasinkapasitet. Det er en inntaksdam, men strømmen produseres forløpende. Risikoen i slike utbygginger er dermed mindre enn ved større utbygginger, spesielt økonomisk. Konsesjonen for dette anlegget ble gitt allerede i 2008, men først i 2012 starter utbyggingen. Det som gjør at vi nå går inn i småkraft med fornyet iver er ordningen med grønne elsertifikater. Det har gitt en ny giv i vannkraft utbyggingen. Det gjør at vi kan bruke kompetansen vi allerede har, noe som gjør enda morsommere å gå på jobb fremover, sier Kvaal. Et annet prosjekt, som ligger litt lenger fram i tid er Snillfjord Kraftverk. Her planlegger vi en spennende løsning, hvor tanken er å snu vannstrømmen fra Orkdal og til Snillfjord. Dette er et prosjekt vi kjører sammen med Salvesen & Thams, avslutter Bernhard Kvaal. Rørgatetrase ned mot kraftstasjonen.

12 12 NY MONTASJELOKASJON Beslutningen er tatt: TrønderEnergi Netts montasjeavdeling får sin hovedbase på Heggstadmoen. På tomta, Terminalen 12/14, blir det prosjektert et nytt kombinasjonsbygg i stål, skreddersydd for montasjeavdelingens virksomhet. TEKST: STURE LIAN OLSEN I TEGNING: PANARK AS Montasjebase på Heggstadmoen Innearealet blir ca kvm, utearealet rundt 2500 kvm medarbeidere får Heggstadmoen som sin nye base. Hvis alt går etter planen skal bygget står klart ved påsketider i Mange tilbud En intern arbeidsgruppe har utredet spørsmålene rundt lokasjon og arealbehov, forteller Hilmar Cato Fredriksen, avdelingsleder i montasjeavdelingen: Deretter hyret vi Creto Megling AS, som sjekket markedet, både for leie av eksisterende bygg, og aktuelle tomter for nybygg. Det har ikke vært mangel på tilbydere. Vi har vurdert alternativer innenfor det aktuelle lokasjonsområdet som ligger langs aksen fra Sluppen, via Sandmoen til Klett. En beliggenhet sør for Trondheim sentrum er gunstig i forhold til Trønder- Energis virksomhetsområde; basen ligger nær E6, er lett tilgjengelig og gir de beste trafikkforhold, enten oppdragene er inne i Trondheim, eller ute i våre distrikter. Ett år å vente I siste runde av lokasjonsprosessen sto vi igjen med fire alternativer; Torgård, Heggstadmoen 4-6, Industriveien 3-5 (Mellbye-bygget like ved Adresseavisen) og Terminalen Valget falt på sistnevnte som altså innebærer nybygg og leiekontrakt. Med ukers saksbehandlingstid i kommunen bør det være mulig å gjennomføre hele byggeprosessen i løpet av ett års tid. Kostnadsmessig blir det ikke dyrere enn i dag. Tvert imot. Basen på Heggstadmoen vil gi lavere husleie enn dagens delte løsning (Sluppen/Melhus). Det ble ikke aktuelt å samle hele montasjevirksomheten på Sluppen? Nei, sier seksjonsleder Steve Halsetrønning. Det viste seg at utleieren på Sluppen, Kjeldsberg Eiendom, har andre planer for området. Sluppen skal utvikles videre, det jobbes blant annet med planer for et nytt kjøpesenter. Vår leiekontrakt på Sluppen utløper med mulighet for en viss forlengelse, slik at vi rekker å fullføre anlegget på Heggstadmoen. Montasjebasen på Heggstadmoen, fasader. Deler av bygget får mesaninetasje.

13 NY MONTASJELOKASJON 13 Melhus avvikles Montasjeavdelingen på Melhus skal avvikles. Anlegget eies av Trønder- Energi, ved morselskapet, og blir lagt ut for salg. Med sin attraktive, sentrale beliggenhet bør anlegget på Melhus være lettsolgt. Det er arkitektfirmaet Panark AS som tegner den nye basen på Heggstadmoen. Anlegget får vaskehall, lomperom, varetunnel (transportflyt gjennom bygget), ekornlager, reparasjonsverksted, garderober med dusj/skap, kjøkken, møte/undervisningsrom og noen kontorplasser, som fortrinnsvis skal disponeres av montørene. Prosjektmedarbeiderne vil bli samlet i nybygget på Lerkendal. Kommunikasjonen mellom montører og prosjektledelse vil bli en av utfordringene slik at det ikke oppstår kulturterskler. Men basen på Heggstadmoen vil først og fremst bli et stikkinnom-sted for henting og klargjøring av utstyr. Et fåtall får fast arbeidsplass på Heggstadmoen, de fleste vil ha direkte oppmøte i distriktet der hvor de daglige oppgavene skal løses. Skisse til planløsning. Utendørs blir det carport/parkering for lastebiler/gatelysbiler, scootere, sekshjulinger og hengere, lagringsplass for byggstrømskap, nettstasjoner etc, samt p-plasser, alt på inngjerdet, låst område.

14 14 OWEC TOWER

15 OWEC TOWER 15 Gjennom datterselskapet TrønderEnergi Invest har vi økt vår eierandel til 10 % i OWEC Tower. Et ledende selskap innen design og engineering av offshore vindturbinfundamenter. TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OWEC TOWER TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet Undervannstårnene OWEC Tower produserer betraktes som bransjestandard. Det sier noe om hvor langt framme bedriften er, når det gjelder fundamentering og tårnstrukturer på fire bein. Teknologien tåler nå havdyp ned til 80 meter, og er prisbelønnet både nasjonalt og internasjonalt. Trenden er at det utvikles bare større og større vindturbiner og prosjekter på dypere vann. OWEC Tower satser derfor også tungt på FoU. Hele 17 forskningsprosjekter var under utvikling i Selskapet har sitt utspring fra offshore olje- og gassindustrien. Fundamentet de nå har utviklet kalles OWEC Quattropod, og har en funksjon og design som ikke bare reduserer installasjonskostnadene, men også gir raskere prosjektlevering. Selve produktet har vært under utvikling siden 2001, og fikk sitt gjennombrudd på pilotprosjektet Beatrice i Skottland i Et stort antall offshore vindkraftverk er under prosjektering, noe som vil resultere i stor etterspørsel etter vindturbinfundamenter i årene som kommer. Hele 1600 mrd. kr. er det anslått vil bli investert i Europa alene fram til I tillegg vil asiatiske og amerikanske markeder etter hvert komme for fullt. Selskapet ønsker å vokse i takt med den økende etterspørselen, som i første omgang vil være i Europa. Nye og store byggeprosjekter krever både kapital og sterke samarbeidspartnere. Keppel Corporation har gjennom sitt datterselskap KV Ventus kjøpt 49,9 % i OWEC Tower. Keppels har bred erfaring og kompetanse som en ledende konstruktør av rigger. Og som nevnt er TrønderEnergi inne på eiersiden med 10 %. OWEC Tower styrker gjennom transaksjonen sin finansielle situasjon betraktelig, og vil nå stå godt rustet til å ta imot den økende etterspørselen i det internasjonale vindoffshore markedet. - Vi er glad for å få Keppel Ventus som investor og forretningspartner sier Bjørn Fjeld, administrerende direktør i OWEC Tower. - Når Keppel, en av verdens største offshore- og marineaktører, investerer i OWEC Tower, ser vi dette som bevis at vi har lykkes i å utvikle vår Quattropod som markedsledende innen design og konsept for offshore vindparkfundamenter. Samarbeidet med Keppel vil gjøre oss i stand til ytterligere å styrke vår posisjon som markedsleder i dette segmentet og erobre nye markeder samt øke vår virksomhet betydelig, sier Fjeld i et tidligere intervju. Tommy Olsen, investeringsdirektør i TrønderEnergi Invest sier seg godt fornøyd med avtalen, og er trygg på at TrønderEnergi, sammen med Keppel vil gi OWEC Tower den finansielle styrke selskapet trenger i åra som kommer. Han legger til at transaksjoner av en slik størrelse i en tid da kapitalinnhenting i Europa nærmest lå brakk, viser at offshore vind i Europa er et område som både vi og Keppel har stor tro på. Kanksje vil dette også være aktuelt langs norskekysten i en framtid. Aksjekjøpet var det tredje største i Norden innenfor segmentet Cleantec i Bildet viser vindturbinder på fundamenter fra OWEC Tower, her fra Ormonde Wind Farm vest for Barrow-In-Furness i Irskesjøen. Totalt 150 MW og en forventet produksjon på 500 GWh.

16 16 BERIT OG DAGMARS HERJINGER Vi fikk virkelig kjørt oss, spesielt under storstormen Dagmar, som feide inn over Trøndelag natt til 2. juledag. Det ble mange trefall og mye strømbrudd. Men TrønderEnergis beredskapsorganisasjon trådte raskt i kraft, og etter ett døgn var mesteparten under kontroll. Alt mannskap stilte opp uten protester, midt i julefeiringa. De gjorde en fantastisk innsats, spesielt montørstyrken som, tross alt, måtte ut i uværet. TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: HÅVARD HAUGSETH JENSEN, ADRESSEAVISEN Etter Berit og Dagmars herjinger: Vel blåst vi sto hainn av! Trond Rikard Olsen, avdelingssjef i TrønderEnergi Nett, oppsummerer uværsåret 2011: Stormen Dagmar var den verste siden nyttårsorkanen i Men det startet egentlig et halvår tidligere, i pinsehelga, da vi hadde uvanlig mye og kraftig tordenvær som gikk over 3-4 døgn. TrønderEnergi har aldri opplevd så mye utfall på grunn av lynet; trafoer havarerte, og det oppsto mange følgeskader. Det er dyrt å reparere trafoer, og i tillegg kommer KILE-kostnader og utbetaling til de som ble rammet av langvarig strømbrudd. Lillesøster Berit Stormen Berit, som slo inn i slutten av november med voldsom vind og uvanlig høy vannstand artet seg som et nokså uproblematisk mellomspill; Berit var en lillesøster, hun ga relativt få strømbrudd. Dagmars ankomst var meldt på forhånd. Mannskapene ble varslet på julaften. Montørene ble bedt om å lade opp VHF-radioene, og alle på nettsentralen fikk SMS-melding med beskjed om å holde seg klar. Utpå kvelden 1. juledag, da det begynte å blåse for alvor, ble nettsentralen bemannet opp med ekstra mannskap. Da uværet toppet seg utover natta var det ikke mulig å gjøre særlig feilrettingsarbeid på linjene, det var stappmørkt og altfor risikabelt. Men 2. juledag fikk vi ei luke med løyende vind og den ble utnyttet maksimalt, med full innsats både i felten og ved kundeservice, som ble bemannet og rustet til å ta imot telefonstormen fra publikum. Mye av jobben var gjort da det på nytt blåste opp til storm utover kvelden 2. juledag. Uværet sto på i to døgn. Ille på Fosen Hvilke områder ble hardest rammet? Det oppsto større skader på regionalnettet på Fosen, en stund var nesten hele Fosen ute. Men vi hadde også mye trefall på distribusjonsnettet, blant annet i området rundt Jonsvatnet. Byneset falt ut en periode, mens Hitra/ Frøya slapp lettere unna enn man kanskje kunne forvente. TENs beredskapsorganisasjon var i virksomhet ett døgn. Deretter var det meste på plass reparasjonsarbeidet gikk mer på rutine. Vurdert i etterkant syns jeg at nettselskapet håndterte situasjonen veldig bra, sier Trond Rikard Olsen. Dette er også konklusjonen i erfaringsrapporten som ble sendt til KDS (Kraftforsyningens distriktssjef) og NVE: Kundeservice spilte en viktig rolle i kommunikasjonen med publikum, og det er nå etablert en beredskapsavtale for åpning av kundesenter i ekstreme tilfeller. Medarbeiderne var positive til å bli kalt ut, og samarbeidet gikk veldig bra. Det gjaldt ikke minst samarbeidet mellom nettsentralen og kundeservice: Det var nyttig å holde kundene oppdatert via telefonsvarer og Internett, noe som reduserte antall telefonhenvendelser. Samtidig fikk nettsentralen, via kundeservice, viktige opplysninger fra kundene. I ytre område utenom Trondheim og Klæbu mistet ca kunder strømmen i løpet av Dagmarstormen. De fleste strømbrudd var relativt kortvarige; ca under én time, ca mellom 1 og 6 timer. Ingen varte over 24 timer.

17 17 Linjetraseen langs Jonsvatnet ble særlig hardt rammet. KILE-kostnadene ble i etterkant kalkulert til ca. 1,2 mill. kr. i ytre strøk. I tillegg kom Trondheim og Klæbu med knappe kr. En foreløpig rapport fra nettsentralen anslo at reparasjonskostnadene knyttet til Dagmar kom opp i 1,8 mill. kr. Selskapet hadde nok tilgjengelig mannskap, verktøy, maskiner og reservemateriell til å takle en storm som Dagmar. Nesten samtlige av selskapets montører deltok i arbeidet med å rette feil og bygge opp nett igjen i ukene etter stormen. Under selve stormen ble det brukt nærmere 60 montører, 10 medarbeidere knyttet til administrasjon, 8 planleggere/prosjektledere, 10 person tilknyttet nettsentralen, pluss et titall medarbeidere på kundesiden. Det ble også leid inn et helikopter. Man hadde ingen problemer med telekommunikasjon/mobilnett slik som i andre områder langs kysten. Men VHF-sambandet fungerte ikke optimalt. Både opplæring og dekningsgrad kan forbedres, og man vil dessuten vurdere satellitttelefon som en kriseløsning til senere bruk. Da Dagmar rammet Norge Nærmere kunder mistet strømforsyningen i mer enn en time. Over kunder var uten strøm i mer enn 24 timer. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble verst rammet. Mye skyldtes trefall over linjene, men store ledninger i sentral- og regionalnettet falt også ut på grunn av kortslutninger og annen påvirkning av uværet (sammenslag av ledninger, saltdrev, ras etc.). Energiselskapene mobiliserte over 2700 medarbeidere i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen. NVE vil, i samarbeid med andre myndigheter og kompetansemiljøer, vurdere framtidig skogrydding rundt kraftgater, vekstfart, endring av skogtype, bredden på ryddegater og avveie eventuelle målkonflikter mellom hensyn til forsyningssikkerhet og hensyn til skogrydding og miljø. NVEs konklusjon: Det er ikke mulig å garantere avbruddssikker strømforsyning, men det er like fullt viktig å gjøre investeringer og videreutvikle beredskapen i kraftforsyningen for best mulig å håndtere slike ekstraordinære situasjoner. (Kilde: NVE. Rapport. Første inntrykk)

18 18 TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN Kvikkleireskredet på Byneset: Slapp med skrekken Kvikkleireskredet på Byneset kunne fått fatale følger for to av TrønderEnergis medarbeidere. I kjølvannet av storstormen Dagmar, bare timer etter nyttårsfeiringen, ble innbyggerne på Byneset skaket opp av et stort kvikkleireskred i Mebygda kubikkmeter masse raste ut langs Ristabekken. Ingen kom til skade, men to av TrønderEnergis medarbeidere kan prise seg lykkelige; de holdt på å havne midt i skredet, men kom seg unna uten at de egentlig oppfattet hva som holdt på å skje: Natt til 1. nyttårsdag var det utløst alarm på sentralen, man registrerte sonefall ved en trafostasjon og sannsynlig brudd på en 22 kv luftlinje. De to montørene rykket ut i nattemørket, kjørte til Byneset, og oppdaget at en stolpe sto ute av stilling. Deretter dro de for å hente utstyr og bistand til graving. Da karene returnerte en stund senere, var det fullt katastrofeoppbud med blinkende blålys, avsperringer, politi, brannvesen og helikopter: Raset hadde gått lysstolpe og ledning befant seg langt ute i kvikkleiregropa. Strømbruddet hadde vært det første forvarsel om skredet, som førte til at flere gårdsbruk og boliger i området måtte evakueres. Men det endte bra. I dag har alle fått flytte tilbake igjen, og rasgropa er stabilisert. El-forsyningen i området ble sikret allerede dagen etter raset: Man brukte en vei på baksiden av rasområdet, og monterte aggregater ved tre av de fire strømløse nettstasjonene. 16 kunder var berørt av strømbruddet, de aller fleste hadde strømmen tilbake samme dag/kveld. Den fjerde nettstasjonen, som var litt vanskelig tilgjengelig, fikk aggregat kvelden etter. I løpet av februar ble det bygd en ny, permanent tilførsel, med hengekabel via en omvei utenom rasområdet. En liten hverdagsjobb for Trønder- Energi. Men en ekkel historie for det kunne jo ha gått så mye verre.

19 19 Utviklingen av nytt ordrestyringsprogram BAS, nærmer seg slutten. En ny formann i arbeidslaget, er på vei inn. TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: ÅGE HOJEM Papirordren forsvinner BAS tar over Hva står så BAS for? BAS er et datasystem som håndterer arbeidsordrer produsert i nettinformasjon (NIS) og kundesystemene (KIS). BAS gir oversikt over ressurser som er tilgjengelig, og mulighet for å allokere ressursene til arbeidsordrer. BAS vil i første rekke være et verktøy for montøren og den som har ressursoversikten. Med BAS forsvinner papirordrene. Utførende enhet (montøren) mottar arbeidsordren ved sin arbeidsstasjon, registrerer data direkte inn i BAS, og kvitterer når ordren er utført. Montørens registrerte data vil automatisk føres tilbake til de respektive datasystem for oppdatering. For eksempel vil måleravlesninger føres tilbake til KIS-systemet. Informasjon skal altså registreres kun en gang. Videre framdrift Prosjektgruppa og superbrukerne sluttfører nå de siste testene av programvaren. Denne skal deretter godkjennes, opplæring skal gjennomføres og systemet skal tas i bruk tidlig i mai. Dette vil medføre en del forandringer både for planleggere og montører i nettselskapet. Hvorfor BAS? Tidligere benyttet vi flere datasystemer som ikke kommuniserte med hverandre. Dette gjorde arbeidsprosessene knyttet til arbeidsordrehåndtering og ressursstyring tungvint, som dobbelføring av data, dårlig oversikt på arbeidsordrenes status og tilgjengelige ressurser. Med innføringen av BAS ønsket vi å oppnå: Bedre håndtering av arbeidsordreprosessen God disponering av ressurser, fra bestillingsøyeblikket til ressursoversikt God oversikt på arbeidsordrenes status og hvem som utfører dem Kommunikasjon hovedsystemene imellom Kommunikasjon med utførende enheter (montører) Forbedret kvalitet på informasjonen i datasystemene Medarbeidere som synes at de bruker arbeidsdagen fornuftig Bedret kundetilfredshet I en kommentar sier Hillmar C. Fredriksen følgende om innføringen av BAS: - Ressursstyringen vil bli sentralisert, og bli utført av Trond Foldahl og Stein Bergquist fra Lerkendal. De som vil merke størst forandring i rutinene er montører i ytre sone. For disse vil nå PC-en bli et viktig verktøy. Her føres timer, status og arbeidsrapport med mere. Montørene i indre sone, er de som vil merke minst til endringene BAS medfører. Innføringen av BAS vil også føre til at noen får andre prosjektledere å forholde seg til. Vi mener dette vil bli en bedre måte å styre ressursene på, og gi oss en vesentlig effektiviseringsgevinst. Dette vil fungere uavhengig av geografi, og bli en enhetlig måte å gjøre arbeidsordreprosessen på.

20 20 KILIMANJARO TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: ERLEND NESS OG ROBERT BENSON Med TrønderEnergi på Afrikas tak! Åtte ansatte i TrønderEnergi tok utfordringen og dro til Afrika med mål om å bestige Kilimanjaro. Sammen med ektefeller og venner var de 12 stykker og 11 av disse startet på veien til toppen av Afrikas høyeste fjell. Primus motor og initiativtagere for turen var Erlend Ness og Viggo Finset, begge ansatt i TrønderEnergi. Ness har vært i Uganda flere ganger på jobb i forbindelse med vannkraftprosjektet i Bugoyé. Jeg har også vært der på ferie og synes Afrika er et spennende kontinent. Jeg har blitt kjent med et lite familiedrevet reiseselskap, Ostrich Holidays Adventures basert i Nairobi, Kenya og vi valgte å knytte oss til dette selskapet. Å komme på toppen av Kilimanjaro er ingen søndagstur. Toppen ligger på 5895 meter over havet. I tillegg til å tåle høyden godt, er det viktig med motivasjon når det butter i mot. For det gjør det garantert. At temperaturen svingte fra +30 til 15 i løpet av turen er en utfordring som også må takles. Kansellert fly Gruppen valgte å dra den første uka i desember Det er helt på slutten av regntiden, så de håpet det meste var over. Det var det, selv om det var perioder med mye nedbør og tåke på veg opp. Likevel ble starten ganske så krevende. Istedenfor å komme frem på ettermiddagen og tilbringe første natt på et hotell i Arusha, ble flyet fra Værnes til Amsterdam kansellert og ombookinger førte til nattflyging via Doha (Qatar) og Nairobi nedover. Da de kom frem om morgenen var det bare å gå rett inn i bussen og bli kjørt opp til startstedet Marangu gate, på østsiden av fjellmassivet til Kilimanjaro. Det ble jo en helt annen oppladning enn vi hadde tenkt og planlagt, sier

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen. Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS?

TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen. Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? TrønderEnergi Entreprenør AS v/ Hilmar Fredriksen Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? Agenda Bedriftskultur i forskjellige selskap HMS arbeid organisert hos TrønderEnergi / TrønderEnergi Entreprenør

Detaljer

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo

TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover. Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo TrønderEnergi sine planer og utfordringer framover Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo 1 2 Kort om TrønderEnergi Etablert i 1950 da halvparten av innbyggerne i Trøndelag var uten strøm Hovedkontor

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

TrønderEnergi Kraft AS. VTF Regionmøte Midt Storlidalen 16. 17.09.2009

TrønderEnergi Kraft AS. VTF Regionmøte Midt Storlidalen 16. 17.09.2009 TrønderEnergi Kraft AS VTF Regionmøte Midt Storlidalen 16. 17.09.2009 Innhold TrønderEnergi konsernet TrønderEnergi Kraft AS organisasjon virksomhetsområder produksjonsanlegg Utviklingsplaner TronderPower

Detaljer

Fagdag elektro. Konsernbygget, Kokstad

Fagdag elektro. Konsernbygget, Kokstad Fagdag elektro 02.11.2011 Konsernbygget, Kokstad Program Presentasjon av BKK-konsernet Trude Kremner, Organisasjonsstab, BKK AS Elektrofaget i BKK Christian Monsen, lærlingeansvarlig og Terje Strandtun,

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet Ombygging av transformatorarrangement i mast Forventninger til markedet Tekna 5.janunar 2010 Arild Borge Markedssjef i Infratek Entreprenør Utdannelse: Ingeniørhøgskole (ØIH) og markedsøkonom (BI) Tidligere

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo

TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo 1 KLP investerer i TrønderEnergi Nett KLP investerer NOK 750mill

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon

Tilsynsrapport - revisjon Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon Revidert enhet: TrønderEnergi Nett AS, TrønderEnergi Marked AS. Revis'onsdato: 28. o 29. mars 2011 Sted: Trondheim Medvirkende fra revidert

Detaljer

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Krav til organisering et samfunnssikkerhetsmessig dilemma? Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Litt om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Utsetting av tjenester, betydning for samfunnssikkerheten Differensiering

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Agenda Om TrønderEnergi Bakgrunn for etablering av integrasjonsplattform

Detaljer

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger

Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Erfaringer fra ekstremværene Hilde og Ivar samt lyngbrannen i Flatanger Kort om NTE Nett AS Erfaringer fra Hilde Ivar Lyngbrann i Flatanger Fokus på utfordringer knyttet til "kommunikasjon" når uværet

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE?

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Vi tilbyr den tradisjonelle standardtur, samt en superutgave, hvor mat, telt etc. er av bedre kvalitet.

Vi tilbyr den tradisjonelle standardtur, samt en superutgave, hvor mat, telt etc. er av bedre kvalitet. Bestig Kilimanjaro 10 dager Fra kr. 24.000,- per person På denne vandringen får du muligheten for å oppnå det som mange drømmer om: Å bestige enestående Mount Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell og verdens

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Liten og kjapp eller stor og slapp?

Liten og kjapp eller stor og slapp? Liten og kjapp eller stor og slapp? Norske nettselskaper ved et veiskille Bernt Grimstvedt Adm dir, Fusa Kraftlag Fusa Kraftlag SA Et klassisk mindre vertikalintegrert lokalt energiselskap (+) Etablert

Detaljer

Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen. Mosjøen 1. oktober 2013. HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen.

Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen. Mosjøen 1. oktober 2013. HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen. Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen Mosjøen 1. oktober 2013 HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen. Divisjon Marked Divisjon Produksjon Divisjon Nett Selger strøm Produserer strøm Distribuerer

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET

ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET ÅRSMØTE 2012 ORKDAL IDRETTSLAG HOVEDLAGET Torsdag 12. april - kl. 19.00 Knyken skisenter 1 Årsmelding 2011 Orkdal idrettslag - Hovedlaget STYRET: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Styremedlem: Oddbjørn

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

LEVERINGSAVTALE MELLOM. Trønderkraft AS 976 530 330 heretter kalt TK. Handi-Norge AS 940 072 913 heretter kalt HN. Om levering av Bilinnredninger

LEVERINGSAVTALE MELLOM. Trønderkraft AS 976 530 330 heretter kalt TK. Handi-Norge AS 940 072 913 heretter kalt HN. Om levering av Bilinnredninger LEVERINGSAVTALE MELLOM AS 976 530 330 heretter kalt TK OG Handi-Norge AS 940 072 913 heretter kalt HN Om levering av Bilinnredninger I tidsrommet 01.06.2009 31.05.2010 AVTALENS INNHOLD: 1. Administrativ

Detaljer

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008

Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008 Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008 Drømmer du om å bestige et virkelig høyt fjell? Kunne du tenke deg å oppleve Afrikas mektige natur og fantastiske dyreliv på nært hold? Har du lyst til å bli

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS - Haugaland Kraft Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS i Haugaland Kraft INNHOLD Fakta Haugaland Kraft Innføring av AMS Omfang Muligheter Nettselskap - Kunde Regionalt samarbeid

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Åpningsinnlegg, toppidrett og utdanning Granåsen 06.03.2014 Hanne Moe Bjørnbet Kjære alle sammen! Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Idrett er en viktig del av identiteten

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

STATUS VEDRØRENDE TVANGSMULKT MURUVIK GRENDEHUS

STATUS VEDRØRENDE TVANGSMULKT MURUVIK GRENDEHUS Muruvikposten September 2009 Dette flotte bildet er tatt av Sondre Balstad og viser en av sommerens glorøde solnedganger med naustene på Flatholman i forgrunnen. Vi etterlyser fremdeles bilder som vi kan

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer