Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass

Transkript

1 Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass

2 Mål for dagen Hva ligger i assistentrollen? Relasjonsorientert ledelse av barn i skole og SFO - hva er det? Voksne som er i forkant og tilrettelegger for gode læringsmiljøer? Bruk av positive og negative sanksjoner satt i system for å fremme læring? Fokus på barn som gir oss ekstra utfordring - hva skal til for å hjelpe disse barna med å mestre skoledagen? Kollegaveiledning/kompetanseheving Hvordan sikre at vi jobber mot et felles mål i skole og SFO?

3 Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier (Sprague, oversatt av LD) 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Individuell atferdsplan - Foreldreveiledning og samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering - Voksne mentorer - Økt faglig støtte 80-85% + + Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter - Positiv, proaktiv disiplin - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin 3

4 Elementer for å skape et godt læringsmiljø Gode og støttende relasjoner mellom barn og voksne. Voksne som er forutsigbare og tydelige. Voksne som er flinke til å gi positive tilbakemeldinger, rose og oppmuntre. Klare regler og rutiner. Godt tilsyn. Klok håndtering når barn utfordrer. Tett kontakt med hjemmet.

5 Lærerpyramiden Konsekvenser Påminnelser Tegn, signal Sparsomt Klare grenser, klasseromstruktur Vær raus Ros, oppmuntring, incentiver Positive lærer-elev relasjoner Leke, lytte involvering, empati The Incredible Years Training Series

6 Hvordan skaffe seg en god relasjon?

7 De smiler ofte. De hilser. Mennesker vi liker De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler. De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)

8 Dimensjoner i voksenrollen (Thomas Nordahl 2009) Kontroll Autoritær Autorativ Varme/relasjon Forsømmende Ettergivende

9 Etablering av relasjoner Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Den voksne har hovedansvar for relasjoner til barn. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett.

10 Hva bygger tillit og autoritet Se og bli kjent med hvert enkelt barn Vise respekt og tillit gi de ansvar Involvere deg aktivt i barnas lek Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)

11 Refleksjonsoppgaver Fra heftet: Bli god på SFO Hva gjør du for å skape et godt forhold til de barna du jobber med? I hvilke situasjoner eller aktiviteter tenker du det er naturlig for deg å involvere deg aktivt i barnas lek? Hvilke ansvarsoppgaver har barna på SFO?

12 Forsterkning av positiv atferd

13 Positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring Hva gir vi oppmerksomhet til? Hva kobler vi oss på?

14 Hva er ros? En muntlig forsterkning av det barnet gjør som er bra. Kan barn få for mye ros?

15 Kan barn få for mye ros? Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger.

16 Hva gjør det med barna? Jevnlig oppmuntring og ros bygger opp barnas selvrespekt og bidrar til et tillitsfullt forhold mellom voksen og barn. Oppmerksomhet mot god oppførsel styrker barns faglige og sosiale kompetanse. Forskning viser at vi gir 3-5 ganger så mye oppmerksomhet til dårlig atferd.

17 Til drøfting Hva gjør det vanskelig å huske og rose ønsket atferd? Hvorfor får noen barn mer ros enn andre?

18 Når virker rosen? Ekte vi må mene det vi sier. Berettiget barnet må fortjene rosen. Konkret barnet må vite hva de roses for. Ren ikke blande ros og ris. Rask i dag og ikke i morgen.

19 Positiv oppmerksomhet for å fremme ønsket atferd Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Den voksnes anerkjennelse og positive bekreftelse er svært viktig for barnets selvfølelse Et mål at den voksne gir barna positiv bekreftelse på deres mestring og mestringsforsøk

20 Beskrivende kommentarer Benevner det vi ønsker å se mer av. Gir de barna som ofte glemmer seg en ekstra påminnelse.

21 Umiddelbare positiv reaksjon Være spesifikk og konkret Vise entusiasme Smile, tommelen opp (nonverbale signaler) Gi positiv reaksjon raskt Gi oppmuntring underveis Lære eleven å rose seg selv Unngå å blande positive og negative konsekvenser Anerkjenne både faglig arbeid og sosial atferd Oppmuntre barnet selv om det ikke gjør alt perfekt Bekrefte og oppmuntre små fremskritt

22 Belønningssystemer Barn som har utviklet atferdsvansker har ofte behov for et strukturert belønningssystem for å gi elevene gode mestringsopplevelser Håndfast tilbakemelding Brukes sammen med sosial bekreftelse Brukes ofte for å oppnå spesifikke mål Gi barna tid til å øve

23 Belønningsplan Planlegger sammen med barnet hvilken atferd som skal belønnes Lages som en kontrakt med spesifikke mål og ansvarsoppgaver Anbefales når du ønsker å forsterke en atferd som barnet mangler eller som er vanskelig for barnet å lære Kan gjelde både enkeltbarn og gruppe

24 Mål: Avtale Hva skal den voksne gjøre: Hva skal barnet gjøre: Positiv konsekvens: Negativ konsekvens: Dato: Dato for evaluering: Barn voksen 24

25 Når virker belønningsplanene? Når du gir belønning for en bestemt standard av aktiviteten Velger effektive belønninger Gjør opplegget enkelt og morsomt Er utholdende og følger opp planen Gjør om på planen etter hvert som atferden forandres Med jevne mellomrom skifter ut belønningene og gjør dem nye og spennende Setter faste grenser for hvilken atferd som kan motta belønning

26 Tips til belønningssystemer Lys Lodd Klistremerker/stjerner felles og individuelt Erter i en bolle Diplomer Tidtaker

27 Tips til belønning Komplimentkort Velge aktivitet Leksefri Ekstra utetid Vinne bamse

28 Hvordan være en tydelig voksen?

29 Kollektive forventninger og regler Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra barna

30 Tenk på at: Regler bør være positivt formulert. Regler bør være spesifikke for de ulike arenaene eller aktivitetene i SFO.

31 Eksempel på regler Vær presis Vis god orden Vis god arbeidsro Vis god arbeidsinnsats Vis godt samarbeid med voksne Vis godt samarbeid med andre barn

32 Eksempel: Vis god orden Vis god orden avdelingen gangen kjøkkenet Felles rom Hylla Deg selv

33 Refleksjonsoppgaver Fra heftet: Bli god på SFO Hvilke deler av dagen eller i hvilke områder har det lett for å oppstå konflikter eller uro? Hvilke regler har vi i dag? Har vi noen ikke-regler som bør omformuleres til positive regler?

34 Orden i garderoben elevstandard SFO Barna Gå rolig inn Finn plassen din Heng klærne og sekken på din knagg Sett støvlene på din hylle Ta på innesko Gå rolig inn på basen Bruk innestemme Voksne Ta imot barna i ytterdøra Ta imot barna i garderoben Gi tydelig beskjed Demonstrer for barna Barna øver Bekrefter/roser Verdsette forsøk og fremgang Ros så foreldrene hører det. Feire at vi får det til

35 Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak

36 Innsats fra de voksne Krav til barna

37 Refleksjonsoppgaver Fra heftet: Bli god på SFO Hva må vi voksne gjøre for at barna skal klare å følge reglene vi har laget? I hvilke situasjoner er det ekstra viktig at vi voksne har like rutiner?

38 Gode beskjeder Det «verktøyet» du bruker mest!! - Samle oppmerksomhet - Gi instrukser - Informasjon - Når noen må hjelpes tilbake på sporet Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.

39 Gi gode beskjeder Sikre oppmerksomheten Formuler deg kort og enkelt Vær bevisst kroppsspråk og tonefall Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist» En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden Sjekke forståelse Gi ros når barna velger å samarbeide Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil (Husk: Hvis barna ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden )

40 Gode og effektive beskjeder til Sikre oppmerksomhet. enkeltbarn Ha passe nærhet til den du gir beskjed til. Søk blikkontakt. Gjør det privat. Målet er samarbeid vær vennlig og bestemt. Si hva du vil at barnet skal gjøre, ikke hva barnet ikke skal gjøre. Unngå spørsmål Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning. Gi positiv oppmerksomhet når barnet følger beskjeden.

41 Ineffektive beskjeder Med negative følelser Med for mange ord Med argumentering og forklaringer Med for mange beskjeder på en gang Uten å sikre seg elevens oppmerksomhet Med usikkerhet Med uhøflighet Uten oppfølging av de voksne

42 Dagsplan Aktivitetsskifte Varsle at det nærmer seg Sikre oppmerksomhet Gi tydelig beskjed En ting av gangen Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den. Avslutt i tide (vis respekt, få respekt)

43 Refleksjonsoppgaver Fra heftet: Bli god på SFO Tenk gjennom hvilke oppmerksomhetssignaler du/dere kan bruke når beskjeder gis til grupper. På hvilken måte kan vi sikre oss oppmerksomheten til enkeltbarn før vi gir en beskjed? Prøv å omformulere disse stopp-beskjedene til gode gjørebeskjeder: Ikke spark ballen inne. Ikke rop Slutt å tegne på bordet. Ikke vær frekk.

44 Når det blir vanskelig å følge reglene

45 Definere problematferd Hva menes med alvorlig problematferd? Hva menes med mindre alvorlig problematferd? Kategoriser problematferd på hvert av de to nivåene (mer og mindre) Hvem håndterer problematferd på de ulike nivåene? Hvordan reageres det på problematferd på de ulike nivåene?

46 Ulike teknikker Husk de gode positive beskjedene som hjelper barn tilbake på sporet. Korriger så privat som mulig. Målet er å hjelpe elevene å lykkes Lær bort forventet atferd, gi feedback, følg opp og gjenlær Gi positiv oppmerksomhet ved fremgang

47 Bruk av problemløsningssamtale Trinn 1: Synliggjøre hva som er problemet eller utfordringen. Trinn 2: Definere hvordan vi ønsker å ha det, og hva som er målet. Trinn 3: Involvere barnet i å finne gode løsninger på problemet. Trinn 4: Velge løsning og prøve den ut. Trinn 5: Følge opp og hjelpe barnet videre.

48 Forebyggende og nedtrappende teknikker Fokuser på atferden, ikke på barnet Konsentrer deg om det aktuelle problemet Forhold deg om mulig på to-mannshånd med barnet Vær respektfull Snakk rolig Bruk få ord og vær konkret Anerkjenn samarbeid Trekk deg tilbake hvis problemene trappes opp

49 Dette bør man unngå Gå opp i barnets ansikt Dra barnet i tvil Hakke på eller gi skjennepreken Diskutere Bli med i en maktkamp Dra eller gripe etter barnet Trenge barnet opp i et hjørne Skrike eller heve stemmen

50 Refleksjonsoppgaver Fra heftet: Bli god på SFO Hvilke typer problematferd vil sannsynligvis stoppe av seg selv, dersom du retter oppmerksomheten mot de barna som tar gode valg? På hvilken måte kan du håndtere problematferd uten at andre barn legger merke til det som skjer, og blir tilskuere eller en del av konflikten? Hvilke type situasjoner tenker du det kan være aktuelt å følge opp med en problemløsningssamtale?

51 Samarbeid med hjemmet

52 Hvorfor er det viktig med samarbeid? Når foreldrene deltar aktivt i barnas skolegang har det positiv effekt på barnas faglige prestasjoner, sosial kompetanse og på undervisningskvaliteten. Når SFO og skole samarbeider med familiene om barnas læring, lykkes barna ikke bare på skolen, men de lykkes også videre i livet (Henderson og Berla 1994).

53 Summeoppgave Hvilke hindringer finnes for et godt samarbeid?

54 Hvilke hindringer finnes? De voksne har mye å gjøre nok med arbeidet på SFO. Misforståelser de voksne opplever at foreldrene ikke er interessert/foreldrene føler seg truet av skole og SFO. De voksne mangler trygghet eller de ferdighetene som skal til for å samarbeide med de ulike familiene.

55 SFO er den profesjonelle part Legge opp til samarbeid Aktiv lytting Vær høflig og positiv Respekter problemet Fokuser på realistiske forandringer Bli enige om felles mål og løsninger Gi uttrykk for trygghet

56 Det formelle samarbeidet Samtaler Foreldremøter Samarbeidsmøter

57 Det uformelle samarbeidet Levering Henting Foreldrekaffe Sosiale sammenkomster Hvordan snakker vi med foreldrene i disse uformelle situasjonene?

58 To sentrale prinsipper Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.

59 Hva med de som utfordrer litt ekstra?

60 Tredelt modell for skoleomfattende disiplinstrategier (Sprague, oversatt av LD) 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Individuell atferdsplan - Foreldreveiledning og samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering - Voksne mentorer - Økt faglig støtte 80-85% + + Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter - Positiv, proaktiv disiplin - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin 60

61 Begrepsfloraen Tilpasningsvansker Atferdsvansker Atferdsproblemer Problematferd Sosiale og emosjonelle vansker Disiplinvansker Psykiske og personlige vansker Psykososiale vansker Samhandlingsvansker Samspillsvansker 61

62 Gode råd Vær godt forberedt Sørg for at også barnet er forberedt Vær på plass fra start Ha med alt du trenger Visualiser planene dine slik at barnet kan følge med Ha alltid en plan B for hva som skal foregå hvis ufortutsette ting skjer Vær tydelig i kommunikasjonen

63 Fortsatt gode råd. Ikke prat for mye og for fort Lytt til barnet er ferdig å snakke Gi irettesettelse stille og privat Gi ros høylydt og i andre barns påhør Bruk korte beskjeder Gi en beskjed om gangen Sikre deg barnets oppmerksomhet

64 Hovedregler i arbeid med barn som utfordrer (Iglum Rønhovde) Oversikt, forutsigbarhet, trygghet: Tid: Barnet må vite når ting skal skje Sted: Barnet må vite hvor han skal være Personer: Barnet må vite hvem han skal være sammen med Aktivitet: Barnet må vite hva som skal skje Kun endre en av disse om gangen

65 Tilrettelegging, info og beskjeder Korte enkle forklaringer bedre med en forklaring mange ganger. En til en v/gjennomgang av noe nytt Støtte muntlig info med visuell støtte Ett budskap av gangen Være i forkant sveipe innom Ekstra tid

66 Samarbeid med hjemmet Hva kan vi forvente av oppfølging hjemme? Åpenhet Lage avtaler

67 Samarbeid med foreldre Gjensidig tillit Tro på at foreldre gjør så godt de kan Vise forståelse for at det er vanskelig for foreldre å ha et barn som utfordrer Respektere deres kunnskap Gi ros for det som er bra Åpenhet på det vi ikke forstår og det vi ikke får til Identifisere felles mål Løsningsfokus

68 Samarbeid i SFO

69 Utviklingsarbeid i SFO Regelmessige møter To mål: Koordinere arbeidet Sikre et systematisk utviklingsarbeid

70 Møtekultur Fordel roller Møteleder Ordstyrer Referent viddevakt Lag effektive kjøreregler

71 Eksempel på kjøreregler Kom presis, si i fra hvis du blir sen. La mobilen ligge med lyden av. Vi trenger ikke gjenta det andre har sagt. Vi ler med og ikke av hverandre. Alle har ansvar for å delta aktivt på møtene. Det er lov med humor.

72 Eksempel på møtestruktur Gjennomgang av forrige referat. Informasjonssaker. Enkeltelever status? Hva fungerer bra og hvor er det utfordringer? Hva har vi gjort og hvilke tiltak kan bedre situasjonen for barna og de voksne? Eventuelt.

73 Problemløsningsmodellen - steg for steg 1. Definer problemet 2. Beskriv målet 3. Ha en idedugnad på løsninger 4. Vurder løsninger 5. Lag en plan 6. Skriv en avtale 7. Prøv den ut

74 Idédugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser

75 En øvelse Velg en veileder, referent og viddevakt. Velg en utfordring en av dere har som assistent Definer et mål Ha en idedugnad på mulige løsninger: Vurder løsningsforslagene, hvilke har dere mest tro på? Lag en plan for gjennomføring (hva, hvem, når?) Når skal dere evaluere og hvordan vet dere om dere har lykkes?

76 Caser til diskusjon 1. Alle sitter ved bordet for å spise. Arne forstyrrer ved å synge tullesanger. Flere barn ler av han. 2. Styrer kommer på besøk om 5. min. Avdelingen må ryddes. 3. Dere skal i gymsalen. Jørgen somler og drar ut tiden. 4. Du hjelper et annet barn. Per maser og maser om hjelp fra deg. 5. Tor og Even slenger fra seg klær i garderoben. Ønsket atferd er: Jakke på knaggen og sko på hylla. 6. To gutter står ute på lekeplassen og kjefter på hverandre. De bruker mange stygge ord.

77 Systemisk arbeid Enkelt barn: Startdato for bruk av planen: Plan utarbeidet av: Dato for evaluering av planen: Beskriv utfordringen/ problemet Hvor og når oppstår utfordringen/ problemet? Hva oppnår/ unngår barna ved denne atferden? Beskrivelse av ønsket atferd (vær realistisk i forhold til forutsetninger) Hvordan kan du som voksen tilrettelegge for ønsket atferd? Hvordan kan du som voksen forsterke den ønskede atferden? Planlagte reaksjoner Uro ved mat. Ved måltider. Oppmerksomhet fra voksne. Oppmerksomhet fra barna. Får ikke spist. Sitte ved bordet i 15 minutter. Spise en brødskive. Snakke med innestemme Sitte sammen med barnet. Hjelpe barnet å finne frem maten. Pøse på med konkret ros for alt barnet mestrer. Belønningsplan for.. Spise når de andre forlater bordet.

78 Kilder Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. Universitetsforlaget Holten, S. (2011): Trygg klasseledelse i dialog med elevene. Gyldendal akademisk Pedersen M., H. Pederen og K.-A. Hansen (2011): Bli god på SFO. PedLex Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal