Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger i Sogn og Fjordane

Transkript

1 ^^. <..:.^.-. i M n Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger i Sogn og Fjordane Miljøfaglig Utredning, rapport 1999:4 Adresse: Postboks 66, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Cl 51

2 Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger i Sogn og Fjordane Miljøfaglig Utredning, rapport 1999:4

3 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 1999:4 Utførende institusjon : Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning ans Geir Gaarder Prosjektansvarlig: Finansiert av: År: Fylkesmannen i Sogn og Geir Gaarder Fjordane, miljøvernavdelinga 1999 Referanse: Gaarder G. & Hassel K Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger i Sogn og Fjodane. Miljøfaglig Utredning 1999:4. Referat: Biologiske kvaliteter er undersøkt i de skogkledte delene av nedbørfeltet til Eldeelva i Eldedalen, Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Spesielt lav- og mosefloraen, men også karplanter, vegetasjonstyper og fugl er studert. Det er lagt vekt på forekomst av truede og sårbare arter og naturtyper. Flere rødlistede og sjeldne fugler, moser, lav og sopp er påvist, og de finnes forskjellige typer verdifulle naturmiljøer i dalføret. 4 emneord: Biologisk mangfold Lav Moser Registrering Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger - 2- Miljøfaglig Utredning 1999

4 Forord Miljøfaglig Utredning har gjennomført en biologisk undersøkelse av deler av nedbørfeltet til Eldeelva i Eldedalen, Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke, med spesiell vekt på lav- og mosefloraen. Formålet med undersøkelsene har vært å skaffe en bedre oversikt over de biologiske kvalitetene til de skogldedte delene av dalføret, spesielt i forbindelse med en planlagt utbygging av nytt skogsvegnett i dalen. Oppdragsgiver har formulert problemstillingene i 4 punkt (Anonby 1998): er dalføret levested for sjeldne og sårbare arter (rødlistearter)? inneholder dalføret sjeldne eller sårbare artssamfunn eller vegetasjonstyper? =:>har dalføret verdi som referanseområde /typeområde sammenlignet med andre områder i regionen (også vurdert i forhold til graden av inngrep)? krever naturkvalitetene spesielle hensyn ved eventuell vegbygging, skogsdrift eller andre tiltak/inngrep? Oppdragsgiver har vært Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, med friluftsog naturvernkonsulent Johannes Anonby som kontaktperson. Prosjektet har blitt gjennomført av Geir Gaarder (hovedansvar for lav og vedboende sopp) og Kristian Hassel (hovedansvar for moser). Stefan Ekman og Tor Tønsberg, Universitetet i Bergen, skal ha takk for hjelpa med bestemmelse av flere lavarter, mens Hans H. Blom og Lars Soderstrom, NTNU i Trondheim, skal ha takk for hjelpa med bestemmelse av moser. Tingvoll/Trondheim, Miljøfaglig Utredning Geir Gaarder Kristian Hassel Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger - 3- Mil /faglig Utredning 1999

5 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Materiale og metoder Resultater Generelle trekk ved området Interessante delområder Ospehammaren -Korpedalen-Fossen Eldesetra-Dalesetra Nybruhaugane - Mastrehaugane Øst for Litlesætra Artskommentarer Diskusjon Forekomst av truede og sjeldne arter Forekomst av truede og sjeldne naturtyper Dalførets verdi som typeområde Behov for hensyn Referanser...15 Vedlegg 1 - artslister...16 Vedlegg 2 - kart...19 Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger - 4- Mil faglig Utredning 1999

6 Sammendrag På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har Miljøfaglig Utredning v/geir Gaarder og Kristian Hassel foretatt en biologisk inventering av Eldedalen i Bremanger kommune. Formålet med prosjektet har vært å klarlegge om dalføret er levested for sjeldne og truede arter og naturtyper, om dalføret har verdi som referanseområde/typeområde og om det er behov for spesielle hensyn for å ta vare på naturverdiene. Feltarbeidet ble gjennomført av rapportforfatterene og dalføret ble da grovt gjennomsøkt, mens det ble foretatt grundigere undersøkelser av potensielt interessante skogsmiljøer. Hovedvekten av arbeidet ble lagt på å kartlegge lav- og mosefloraen, men det ble også registrert fugl, karplanter og dels vedboende sopp. Resultatene viser at Eldedalen er et variert dalføre, med et stort mangfold av naturtyper. Klimaet er svært fuktig, samtidig som indre deler av dalen har innslag av relativt gammel og lite påvirket skog. I dette området ble det funnet flere sjeldne og truede arter og naturtyper. Ytre deler av dalen har vært sterkere påvirket av hogst og tilplanting med fremmed bartrær. Her ble det ikke funnet spesielt sjeldne eller truede arter, men ugrøftet myr og naturlig meandrerende vassdrag er to sjeldne og truede naturtyper som finnes. I indre deler av dalen var det særlig to skogsområder som pekte seg ut som interessante. Det ene var et belte fra Ospehammaren til Fossen på vestsida av dalen. Her ble bl.a. Norges andre dokumenterte funn av flikmosen «Lophozia ciliata«gjort på råteved, og også de sjeldne og dels truede råtevedmosene pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum) og roteflak (Calypogeia suecica) ble påvist her. Sistnevnte art har bare 5 tidligere funn fra Vestlandet og ingen siden Av sopp ble den hensynskrevende ospekjuka (Ceriporiopsis aneirina) funnet på en ospegadd. Av lav kan nevnes funn av den hensynskrevende skorpefiltlaven (Pannaria ignobilis) på osp og Arthonia arthonioides på bjørk. Sistnevnte er ny art for Sogn og Fjordane. I praksis omfatter dette området 3 nøkkelbiotoper (skog sør for Ospehammaren, Korpdalen og skog ved Fossen), alle med forekomst av gammel, fuktig lauvskog. Det andre skogsområdet var den nord- og østvendte lia fra Eldesetra til sørøst for Dalesetra. Her ble det ikke funnet så mange sjeldne og truede arter, men skorpelaven Strangospora delitescens ble påvist som ny for Norge på grov alm sørøst for Dalesetra. I tillegg forekom bl.a. flere fuktighetskrevende mosearter, enkelte edellauvskogstilknyttede karplanter og kvitryggspett med indikasjoner på hekking. Også dette området kan deles inn i tre ulike nøkkelbiotoper (fuktig, gammel lauvskog øst for Eldesetra, gammel dels dødvedrik ospeskog vest for Dalesetra, og frodig og fuktig gammel lauvskog sørøst for Dalesetra). Det ble gjort mange funn som underbygger dalførets naturverdi og egnethet som typeområde for utforminger av fuktige lauvskogsområder på Vestlandet. Dalføret har variert natur med godt innslag av sjeldne og truede arter og naturtyper. Negative trekk er spesielt den omfattende tilplantingen med bartrær i nedre deler av dalen, men også kraftlinjene er uheldige. For naturverdiene i dalen vil det beste være å fjerne eksisterende negative inngrep, som plantefeltene og kraftlinjene. For øvrig er det en fordel om framtidig skogsdrift blir begrenset til de nedre delen av dalføret. Spesielt uheldig vil det være å føre fram skogsveger til lauvskogen ved Eldesetra og innenfor for å hogge osp og bjørk. Det er også viktig å unngå inngrep i den naturlig meandrerende elva og de ugrøftede myrområdene. Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger - 5- Mil faglig Utredning 1999

7 1 Materiale og metoder Undersøkelsesområdet ble på forhånd angitt i grove trekk av Fylkesmannen v/johannes Anonby, men vi foretok selv en mer detaljert, praktisk avgrensning av området som ble undersøkt i felt. I praksis omfattet dette de skogkledte delene av Eldedalen fra vannskillet mot Davik og ned til brua over Eldeelva en kilometer ovenfor Elde. Det ble lagt størst vekt på å undersøke områder med sluttet naturskog, mens den glisne fjellnære skogen og plantefeltene i liten grad ble oppsøkt. Begge rapportforfatterene brukte omtrent 2 dager i felt i området (fra kvelden 7.5 til morgenen 9.5). Det kom relativt store nedbørsmenger natt til 8.5 og en del byger utover dagen, men dette hemmet bare i mindre grad feltarbeidet. Under feltarbeidet var arbeidsmetoden å foreta en grov, generell gjennomgang av skogsmiljøene i dalføret, med mere detaljerte undersøkelser av områder som ble vurdert å ha størst potensiale for sjeldne og truede arter. Foruten registreringer av lav- og mosefloraen, ble også karplanter, vedboende sopp og fugl undersøkt. Generelle krysslister for registrerte lav, moser, karplanter og fugl ble utarbeidet jfr. vedlegg 1, men disse gir bare et ufullstendig bilde av artsmangfoldet i området. De biologisk sett mest interessante skogområdene ble kartfestet og er nærmere beskrevet. Områdene er valgt ut på bakgrunn av forekomst for sjeldne og truede skoglevende arter, potensiale for slike arter på bakgrunn av skogstruktur og viktige elementer, og delvis også produksjonsevne og variasjon i naturmiljøer. Forekomst av spesielt verdifulle naturtyper eller nøkkelbiotoper er samtidig vurdert, der nøkkelbiotoper er definert som «områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet» (Haugset m.fl. 1996). Registrerte arter og naturtyper er bestemt og navnsatt særlig på bakgrunn av følgende kilder: karplanter: Lid & Lid (1994) lav: Krog m.fl. (1994) for makrolav og Purvis m.fl. (1992) for skorpelav moser: Nyholm ( ) og Smith (1978) for bladmoser, Smith (1991) og Soderstrom (1981) for levermoser. Navnsetting følger Frisvoll m.fl. (1995) sopp: Ryvarden & Gilbertson (1993) vegetasjonstyper: Fremstad (1997) Artene er i rapporten bare nevnt med norske navn (bokmålsform) i områdebeskrivelsene, med unntak av lav og moser der latinsk navn også oppgis første gangen arten omtales. I artslistene står også latinsk navn for lav og moser. De fleste artene har blitt bestemt av rapportforfatterene med unntak av enkelte skorpelav, som er bestemt av Stefan Ekman (Strangospora delitescens) og Tor Tønsberg, begge ansatt ved Universitetet i Bergen. Det er samlet inn en del interessante lav og moser. Lavene er belagt ved botanisk museum i Bergen, mens mosene er belagt ved Vitenskapsmuseet i Trondheim (arter som er belagt er merket med en hevet «0» i artslistene i vedlegget). Biologiske unden kelser i Eldedalen, Bremanger - 6- Mil øfaglig Utredning 1999

8 2 Resultater 2.1 Generelle trekk ved området Eldedalen er et ganske kort, nordvendt dalføre på sørsiden av Nordfjorden, nesten rett sør for Bryggja. Nærmeste større tettsteder er Måløy 15 km mot vest/nordvest og Svelgen 15 km mot sørvest. De undersøkte delene av dalføret omfatter de skogkledte partiene fra vel 1 km ovenfor utløpet i fjorden ved Elde og inn mot vassdragsskillet ved Daviknessætra. Dette er en rundt 3 km lang strekning der dalbunnen bare stiger sakte opp fra 120 moh. til 180 moh. I enkelte partier er det en del myr i dalbunnen, og i nedre del ligger et lite vatn på østsiden - Otravatnet. Ellers er dalføret stort sett skogkledt opp til vel 300 moh., men det er også litt åpen, fjellpreget hei sør for Dalesætrane i indre deler av dalen. Undersøkelsesområdet ligger hovedsaklig i sørboreal vegetasjonsregion, men øvre deler hører best hjemme i mellomboreal region (Moen 1998). Sørboreal region domineres normalt av barskog, men har også lokale innslag av edellauvskog. Et annet biologisk viktig trekk ved området, er at det ligger i humid underseksjon av sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998) med høy årsnedbør og relativt milde vintrer. I nærmeste målestasjon i Svelgen ligger normal årsnedbør på 2560 mm i året. Selv om det er store lokale forskjeller, er trolig ikke nedbørsmengdene langt under i Eldedalen. Berggrunnen er dominert av gneis som gir grunnlag for et næringsfattig jordsmonn, men det er også innslag av mer næringsrik og lettere forvitrbar glimmerskifer. Eldedalen ligger i en region som er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning med til dels omfattende avskoging av store områder. I de delene av regionen som ikke ble helt avskoget var gjerne uttaket av trær stort og innslaget av gamle og døde trær ble etterhvert svært dårlig. Bare på enkelte tungt tilgjengelige steder har det vært noe kontinuitet i biologisk gamle trær. Eldedalen inneholder trekk av alle disse tre hovedtypene påvirkningsgrad. I nedre deler av dalføret er skogen glissen og domineres av unge trær av furu, bjørk og osp. Skogen bærer preg av å være første generasjon og til dels holder den fortsatt på å erobre åpne heiområder. Lengre inne i dalen er det derimot mer sluttede skogbestand av bjørk, furu og osp, men med lite innslag av gamle trær og gamle læger (liggende trestammer). Enkelte skogpartier i indre deler (bl.a. sør for Ospehammaren, i Korpedalen og vest for Dalesætra) bærer preg av å ha vært lite påvirket av skogsdrift i lengere tid, med lokalt en del gamle og døde trær, spesielt av osp. Furuskogen virker derimot generelt sterkere utnyttet og gamle, morkne furulæger mangler omtrent totalt. Mens det meste av dalføret tidligere utvilsomt ble intensivt utnyttet til uttak av både tømmer og ved, samt beite og slått (det har vært flere setrer i dalen), er aktiviteten i våre dager lav. Det går fortsatt noe sau i dalen og det blir tatt ut små mengder med ved/tømmer i dalen nedenfor Eldesetra. I tillegg har det vært omfattende planting av bartrær (særlig norsk gran, men lokalt også sitkagran og hemlock) i nedre deler av dalføret. For øvrig er det mindre inngrep i form av en enkel traktorveg nesten inn til Eldesetra, rester av gamle stisystem, ei lita hytte og et par kraftlinjer som skjærer gjennom dalen. Samlet fører klima, topografi, berggrunn og kultupåvirkning til at dalføret er relativt variert med ganske stor spennvidde både i naturtyper og inngrepsstatus. Biologiske undersøkelser i Eldeåalen, Bremanger - 7- Mil.faglig Utredning 1999

9 2.2 Interessante delområder De biologisk sett mest interessante skogsområdene i dalføret ligger som brede striper litt oppe i lisidene i indre deler av dalen. Nord for Eldesetra er de biologiske kvalitetene generelt lavere, selv om det også her forekommer interessante partier både på vest - og østsiden av dalen Ospehammaren-Korpedalen-Fossen Vi fant her grunn til å utskille 3 verdifulle områder som ligger nær hverandre, og praktisk sett blir behandlet sammen. Området sør for Ospehammaren domineres av furuskog med stort innslag av osp, til dels av grove dimensjoner. I tillegg er det litt bjørk og rogn. Korpedalen har hovedsaklig lauvblandingsskog (særlig bjørk og osp) med innslag av furu, og inn mot Fossen er det nesten rein lauvskog med bjørk, rogn og selje. I alle tre delområdene er det relativt gode forekomster av grove læger i forskjellige nedbrytningsfaser. Mens lia fra Korpedalen og nordover mot Ospehammaren hadde middels rik til fattig vegetasjon med hovedsaklig blåbær-, småbregne- og dels røsslyng-blokkebærskog, var lia nærmere Fossen vesentlig frodigere. Her dominerte høgstaudevegetasjon med innslag av edellauvskogsarter som ramslauk, junkerbregne, tannrot og maigull. Rundt nedre deler av Fossen var det også tendenser til åpne fosserøykbetingede engsamfunn inntil elva. Nær Fossen og et stykke vestover forekom det enkelte kilder ved lifoten og en del bergvegger, dels overhengende. Både i dette området og i Korpedalen var det også en del til dels grove steinblokker. Alle tre delområder var gjennomskåret av bekker. I alle tre delområder knyttet naturverdiene seg hovedsaklig til lauvtrærne, og spesielt forekomsten av grove, gamle og døde lauvtrær. I en liten bekkedal i området sør for Ospehammaren ble både pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum) og roteflak (Calypogeia suecica) funnet på morkne lauvtrelæger. Førstnevnte var tidligere regnet for hensynskrevende (Frisvoll & Blom 1992), men er nå tatt ut av rødlista (Frisvoll & Blom 1997), mens sistnevnte også står på siste utgave av rødlista med status DD (data deficient). En annen moseart i området som indikerer gode fuktighetsforhold er piggknoppgullhette (Ulota phyllanta). Det er en art som vanligvis vokser på berg nær havnivå, men her vokste den epifyttisk på osp nærmere to km. fra sjøen. I området nærmere Fossen bør spesielt funnet av en flikmose («Lophozia ciliata») framheves, en råtevedmose som tidligere bare har ett kjent funn i Norge og som sannsynligvis bør plasseres på ei revidert rødliste. Det ble i alle delområder funnet kravfulle, gammelskogstilknyttede og fuktighetskrevende lavarter på levende lauvtrær. Av særlig interesse var funn av den hensynskrevende skorpefiltlaven (Pannaria ignobilis) sør for Ospehammaren, kystdoggnål (Sclerophora peronella) (aktuell kandidat for rødliste på skorpelav) og kort trollskjegg (Bryoria bicolor) i Korpedalen, og sølvnever (Lobaria amplissima) og Arthonia arthonioides (aktuell kandidat for rødliste på skorpelav) nordvest for Fossen. Sistnevnte er ny for Sogn og Fjordane. Den er nok noe oversett selv om den utvilsomt er en sjelden og kravfull art. Disse fem artene vokste på henholdsvis gamle osper (de to første), bergvegg, gammel rogn og gammel bjørk. På nordsiden av Korpedalen ble også den hensynskrevende ospekjuka (Ceriporiopsis aneirina) påvist. Biologiske undenøkelser i Eldedalen, Bremanger - 8- Mil faglig Utredning 1999

10 2.2.2 Eld esetra-d alesetra Lia fra rett øst for Eldesetra og til sørøst for Dalesetra er dominert av lauvskog med ulik rikhet. Stedvis er det mest bjørk og stedvis mest osp. I tillegg er det ofte godt innslag av rogn og selje, og lokalt forekommer også alm og hassel. Naturverdiene er varierte og knyttet både til treslagene, berg og steinblokker og marka. Spesielt i de bratte partiene øst for begge setrene er floraen relativt rik og stedvis godt innslag av edellauvskogsplanter. Her ble både tannrot, gullstjerne, vårmarihand, stornesle, skogsvinerot, kvitsoleie, myske og strutseving funnet. Lavfloraen inneholdt ikke spesielt sjeldne arter med unntak av skorpelaven Strangospora delitescens, som ble funnet på ei grov alm sørøst for Dalesetra som ny for Norge. Skorpelaven Bacidia caesiovirens ble funnet på grov osp ved Dalesetra. Arten er fuktighetskrevende og med en oseanisk utbredelse, og vokser spredt på Vestlandet. Ellers forekom typiske og utbredte arter knyttet til lungenever-samfunnet spredt og lokalt vanlig, innbefattet sølvnever og kystnever. Heller ikke mosefloraen inneholdt spesielt sjeldne arter, men den store variasjonen i eksposisjoner og habitat (flere lauvtreslag, mye død ved i ulike nedbrytningsfaser, stor variasjon i fuktighet på bergveggene og innslag av rotvelt i nedre deler av liene), fører til at området har en relativt artsrik moseflora. Av arter som indikerer et oseanisk element kan nevnes kysttvibladmose (Scapania gracilis), pelssåtemose (Campylopus atrovirens), kystsotmose (Andreaea alpina) og gullhårmose (Breutelia ehrysocoma). Vest for Dalesetra forekom et større ospebestand i sammenbruddsfase med stort innslag av grov, stående og liggende osp. Slik skogstruktur er svært sjelden å finne på ytre deler av Vestlandet, og samtidig et meget godt leveområde for bl.a. ulike insektarter og hakkespetter. Dette gjelder også utvilsomt dette området, da det her ble gjort en observasjon av kvitryggspett på matsøk og en observasjon av ubestemt spette i ferskt reirhull (ikke usannsynlig at det dreide seg om kvitryggspett) Nybruhaugane - Mastrehaugane Mens det meste av skogen på sørsida av Eldeelva domineres av furu, er det delvis dominans av osp mellom disse to områdene. Til dels dreier dette seg om uvanlig storvokst og grov osp til å være så langt vest, og disse var viktigste nøkkelelement i området. Derimot var det dårlig med læger og bergvegger, og det ble derfor heller ikke registrert spesielt interessante arter knyttet til slike substrat. Den eineste registrerte indikatoren på litt rikere skogtyper var hassel, som bare ble funnet med et par eksemplarer ett sted. Av spesiell interesse var sparsom forekomst av den hensynskrevende skorpefiltlaven på grov osp, samt en observasjon av en noe opphisset kvitryggspett. Det er sannsynlig at sistnevnte art hekker i områder. For øvrig forekom andre lavarter knyttet til lungenever-samfunnet (som lungenever (Lobaria pulmonaria), skrubbenever (L. scrobiculata), vanlig blåfiltlav (Degelia plumbea), kystfiltlav (Panparia rubiginosa) og Megalaria grossa) spredt. Biologiske unders.keker i Eldedalen, Bremanger - 9- Mil,faglig Utredning 1999

11 2.2.4 Øst for Litlesætra I den bratte lia øst for der Litlesætra har ligget, er det noe til dels frodig lauvskog inntil berghamrene. Bl.a. forekommer det her litt hassel, og jordnøtt er ganske vanlig. Av spesiell interesse er ett funn av den hensynskrevende skorpefiltlaven på ei osp. For øvrig forekom vanlige arter knyttet til lungenever-samfunnet spredt. Middels til grove osper, hasselkratt, spredte læger av ulike lauvtreslag og middels til rike, nordvestvendte berghamre er viktige nøkkelelementer som fører til at området er relativt artsrikt og har potensiale for kravfulle, fuktighetskrevende arter. 2.3 Artskommentarer Nedenfor følger kortfattede kommentarer til funn av spesielt sjeldne og/eller sårbare arter. Kvitryggspett (Dendrocopus leucotos): Arten regnes for sårbar i Norge, med hovedbestand på Vestlandet. Ut fra Norsk Fugleatlas virker arten sparsom i ytre deler av Nordfjord (Stenberg 1994), og forekomsten i Eldedalen er med sine antatt 2 par sannsynligvis en viktig, vestlig utpostlokalitet for arten i distriktet. Skorpefiltlav (Pannaria ignobilis): Arten regnes for hensynskrevende i Norge, og forekommer spredt fra Rogaland til Nordland. Den er en typisk art i velutviklede lungeneversamfunn på gammel osp i fuktige skogsmiljøer og forekommer ofte sammen med andre sjeldne og truede arter. Skorpefiltlav ble funnet sparsomt flere steder i Eldedalen på grov osp i fuktige skogsmiljøer. Kort trollskjegg (Bryoria bicolor): Arten er ikke regnet for truet i Norge, men er fuktighetskrevende og sårbar for skogsdrift. Den finnes spredt på bergvegger på Vestlandet, men er ikke vanlig og ser ut til å ha store hull i utbredelsen på Nordvestlandet. I Eldedalen ble arten bare funnet sparsomt på en steinblokk i Korpedalen, sammen med skrukkelav. Kystdoggnål (Sclerophora peronella): I likhet med andre skorpelav er arten ikke vurdert for noen rødliste i Norge, men den regnes for en aktuell kandidat. Arten finnes sparsomt og spredt i et bredt belte langs kysten nord til Nordland. Den vokser på gamle lauvtrær, bl.a. osp, bjørk og alm, noe beskyttet mot direkte nedbør. I Eldedalen ble det gjort ett funn av arten i Korpedalen på gammel bjørk. Arthonia arthonioides Dette er en sjelden skorpelav i Norge. Den har fra før vært kjent fra spredte lokaliteter i Rogaland, Hordaland (Jørgensen & Tønsberg 1988), Sør-Trøndelag (Holien 1996) og Møre og Romsdal (egne observasjoner). Funnet i Eldedalen er med andre ord det første fra Sogn og Fjordane og fyller ut ei luke i kjent utbredelse. Arten vokser godt beskyttet mot direkte nedbør, enten på berg eller gamle lauvtrær, men er vanligst ved basis av gamle bjørketrær i ulendt terreng. Det var da også på et slikt sted den ble funnet nær Fossen i indre deler av Eldedalen. Arten er fuktighetskrevende og vokser ofte i miljøer rik på andre kravfulle og truede arter. Den er en aktuell kandidat på ei rødliste for skorpelav. Biologiske underslkeker i EldeØ, Bremanger Mi jlfaglig Utredning 1999

12 Strangospora delitescens: Dette er en uanselig, liten skorpelav som vanligvis vokser på hassel (Purvis m.fl. 1992), men kan også forekomme på andre lauvtrær og på berg (Santesson 1993). Artens kjente verdensutbredelse er begrenset til sentrale og vestre deler av Europa, og den er regnet for svært sjelden i Storbrittania og bare kjent fra 3 lan i Sverige (Purvis m.fl. 1992, Santesson 1993). Funnet av arten på grov alm sør for Dalesetra i Eldedalen er det første i Norge. Hvor truet arten kan være er ukjent, men siden den ser ut til å være meget sjelden, bør alle kjente forekomster vies stor oppmerksomhet. Pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum): En sjelden og kravfull råtevedmose som tidligere ble regnet for hensynskrevende i Norge (Frisvoll & Blom 1992), men som er tatt ut av den reviderte rødlista (Frisvoll & Blom 1997). Arten er fortsatt rødlistet som hensynskrevende i Sverige (Aronsson m.fl. 1995). Vi hadde ett funn av arten på liggende død ved i en liten bekkedal sør for Ospehammaren, men den relativt gode tilgangen på egnet substrat på denne lokaliteten tilsier at arten kan forekomme på flere læger. Roteflak (Calypogeia suecica): En råtevedmose med lignende økologi som pusledraugmose. Den har både i nåværende og forrige norske rødliste status som hensynskrevende, og har samme status i Sverige. Den har sin nåværende hovedutbredelse i Trøndelag, mens den kun er registrert fem ganger tidligere fra Vestlandet (Ro: 1, Ho: 2 og SF: 2), og alle disse frem funnene er fra før 1950 (Frisvoll & Blom 1997). Frisvoll & Blom (1997) angir den som en viktig indikatorart på verdifull gammel granskog (som er dens vanligste miljø), og at hovedtrusselen er mangel på fuktig råteved etter hogst. Vi hadde ett funn av roteflak på en låg i samme bekkedal som pusledraugmose, og det er sannsynlig at også denne arten finnes flere steder her. Flikmose-art (Lophozia sp.): En nybeskrevet art som enda ikke har fått et offisielt navn, men den blir trolig hetende «Lophozia ciliata» (L. Soderstrom pers. med.). Vårt funn er det andre i Norge, men en gjennomgang av herbariemateriale vil kunne gi flere funn. I Sverige har arten først og fremst blitt forvekslet med roteflik (Lophozia ascendens), men også pusledraugmose. Begge disse artene ble betegnet som hensynskrevende av Frisvoll & Blom (1992), og det er begge gode indikatorer på gammel skog med god tilgang på død ved. Hvilken status «Lophozia ciliata» vil få i Norge er usikkert, men en mulig plassering er DD (data deficient). Inntil mer kunnskap om artens utbredelse i Norge opparbeides, er det svært viktig å ivareta den leveområder på beste måte. Ospekjuke (Ceriporiopsis aneirina): Dette er ei hvit, flattrykt kjuke som vanligvis vokser på middels til nokså grove, noe nedbrutte ospelæger. Arten er regnet for hensynskrevende i Norge og opptrer spredt over store deler av landet. På Vestlandet er den antagelig utbredt, men ikke vanlig. Den er kjent fra minst 4 funn tidligere i Sogn og Fjordane (Stokland & Ryvarden 1998). Egne erfaringer fra Møre og Romsdal tyder på at arten er forholdsvis frekvent, men finnes i første rekke i områder med ganske god tilgang på gammel og død osp. Biologiske undersøkelser i Eldedakn, Bremanger Mil,faglig Utredning 1999

13 3 Diskusjon 3.1 Forekomst av truede og sjeldne arter Det ble funnet flere arter som står på, har stått på eller vurderes for rødliste over truede arter i Norge, både av fugl, lav og moser, og det er helt tydelig at dalføret er et godt egnet leveområde for flere rødlistearter. Ingen spesielt kravfulle arter ble funnet, men en lavart (Strangospora delitescens) er tidligere ikke påvist i Norge, og for en moseart (Lophozia ciliata) er dette andre kjente funn i landet. Dette kan skyldes at disse artene tidligere i noen grad har blitt oversett eller forvekslet med andre arter, men det indikerer også klart at dalføret har et godt potensiale for nasjonalt sjeldne arter. De sjeldne og truede arter er generelt knyttet til gammel og ofte fuktig lauvskog, og de krever i første rekke gamle, levende trær og døde trær, både stående og liggende. Spesielt viktige treslag er osp og bjørk. For øvrig opptrer de sjeldne og truede arter i ulike skogtyper, fra blåbærskog til gråor-almeskog og i alle eksposisjoner. Den nord- og nordøstvendte lia fra Ospehammaren til Fossen utmerket seg likevel med funn av mange kravfulle arter knyttet til seine suksesjonsstadier av osp og bjørk. Vi påviste få spesielle verdier knyttet til furu i dalføret, noe som trolig skyldes den tidligere meget omfattende utnyttelsen av treslaget, samt at det er generelt færre arter knyttet til furu. 3.2 Forekomst av trued e og sjeldne naturtyper Eldedalen har god forekomst av sjeldne og truede naturtyper. Fra før er naturverdiene til myrområdene i dalføret kjent (Moen & Olsen 1983) og ugrøftet myr i lavlandet har som følge av omfattende grøfting i moderne tid blitt en generelt sjeldne og truet naturype. Naturlig meandrerende vassdrag i lavlandet, slik vi finner det i nedre deler av Eldedalen, har i utstrakt grad blitt ødelagt forbygninger, utrettinger og vassdragsreguleringer. Dette er derfor også en sjelden og sterkt truet naturtype, ikke minst i Sogn og Fjordane der tilsvarende urørte meandrerende vassdrag trolig er svært få. Når det gjelder skogsmiljøene så representerer sammenbruddsfasene av ospeskogen vest for Dalesetra og området sør for Ospehammaren til Fossen, samt fosserøyksamfunnet rundt Fossen, de mest truede typene. Førstnevnte naturtype er særlig truet av skogsdrift, mens sistnevnte er sterkest truet av vassdragsreguleringer og i litt mindre grad av skogsdrift. De rikeste skogspartiene i de bratte lisidene øst for Eldesetra og øst for Dalesetra må regnes for sjeldne, men er ikke av de mest truede skogsmiljøene i våre dager. Derimot representerer de osperike blandingsskogene fra Nybruhaugane og sør til Korpedalen en noe vanligere naturtype som er klart mer truet av skogsdrift. Det er gjort få generelle vurderinger av forekomst av truede og sjeldne naturtyper i Norge, men trolig er det riktig å betrakte forekomsten i Eldedalen som ganske god. Det opptrer flere ulike typer, og tettheten av truede/sjeldne områder er ganske stor. Biologiske undeni.kelser i Eldedalen, Bremanger Mil øfaglig Utredning 1999

14 Flere av områdene kan da også helt klart betraktes som gode nøkkelbiotoper: skogen sør for Ospehammaren (gammel, fuktig lauvskog) - lok. i Korpedalen (gammel, fuktig lauvskog) - lok. i skogen ved Fossen (foss med tilhørende fuktig skogsmiljø nær fosserøyksona ) - lok. i skog øst for Dalesetra (frodig gammel lauvskog på grensa mot edellauvskog) - lok. 2 skog vest for Dalesetra (gammel lauvskog) - lok. 2 skog øst for Eldesetra (gammel, fuktig lauvskog) - lok. 2 myr sør for Otervatn (ugrøftet lavlandsmyr) myr sør for Dalesetrane (ugrøftet høgmyr) Eldeelva vest for Otervatnet (lite påvirket meandrerende vassdrag) - lok. 5 Med unntak av myrområdene er alle lokalitetene avgrenset på kart i vedlegget, men der flere av skogområdene er slått sammen. Det er også avgrenset ytterligere to skogsområder (skogen mellom Nybruhaugane og Mastrehaugane - lok. 3, og skog øst for Litlesætra - lok. 4). Dette er også verdifulle miljøer, men den store tettheten av nøkkelbiotoper i dalføret, gjør det usikkert å betegne disse to områdene som nøkkelbiotoper uten grundigere undersøkelser av naturtypenes hyppighet i det omliggende landskapet. 3.3 Dalførets verdi som typeområde Eldedalen er tidligere vurdert som et egnet typeområde for oseanisk bjørkeskog på Vestlandet (jfr. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga 1998). Det er vanskelig for oss å foreta en ny vurdering av dalføret sin verdi som type- eller referanseområde. En god vurdering forutsetter sammenligninger med andre skogsområder i regionen, og vi har noe mangelfull kjennskap til disse. Vi kan likevel komme med enkelte generelle betraktninger. Positive kvaliteter ved dalføret er: god forekomst av sjeldne og truede arter god forekomst av sjeldne og truede naturtyper og nøkkelbiotoper relativt stor variasjon i naturmiljøet. For skogtypene sin del er det variasjon bl.a. i treslagssammensetning fra sterk furudominans, via bjørk- og ospeskoger med furu, reine lauvskoger med både osp og bjørk som dominerende treslag, og over til frodige lauvskoger med variert treslagssammensetning der varmekjære edellauvskogsarter spiller en vesentlig rolle. dominans av naturskog i indre deler, med stedvis storvokst og sjeldent gammel skog med mye dødt trevirke til å være en lokalitet på ytre deler av Vestlandet. god variasjon i hellningsforhold og eksposisjoner Negative kvaliteter ved dalføret er: omfattende bartreplanting i nedre deler av dalen, der det også er brukt aggressive, fremmede treslag (dette kan likevel bare tillegges begrenset vekt, da det knapt finnes dalfører med innslag av lauvskog av tilsvarende størrelse på ytre deler av Vestlandet som ikke er påvirket av treslagsskifte) Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger Millfaglig Utredning 1999

15 kraftlinjene som går gjennom dalen (sjeldne og truede fuglearter som hubro og ørn kan forulykke i dem, de er et vesentlig teknisk inngrep som fører til at heller ikke indre deler av dalføret kan regnes for urørt, og rydding av trasssene fragmenterer opp skogen) Siden grensa for plantefeltene er uvanlig skarp og nærmest deler dalføret i to, kunne det likevel virke naturlig å sette et skille mellom verdiene til ytre og indre deler av dalføret. Mens de ytre delene av dalføret både i tidligere tider og i dette århundret har vært sterkt påvirket av hogst, har inngrepene generelt vært vesentlig mindre i indre deler. Samtidig er også produktiviteten og variasjonen større i naturtypene i indre deler enn i ytre. Et slikt skille har likevel flere uheldige sider. Det fører både til at nedbørfeltet til vassdraget blir vesentlig beskåret, noen av de fineste meandrerende elvestrekningene (som dessverre er omgitt av granplantinger) faller utenfor, og det samme gjør de verdifulle myrområdene ved Otervatnet. 3.4 Behov for hensyn Hvilke hensyn som bør tas til naturverdiene i dalføret må selvsagt veies opp mot andre interesser, men for naturverdiene kan følgende hensyn tilrås: fjerning all tilplantet gran og andre innførte treslag (som sitkagran og hemlock) umiddelbart og uten større terrenginngrep er det viktigste hensynet det er en fordel om annen hogst i dalføret begrenser seg til små og lokale uttak av furu i nedre og midtre deler av dalen vanlig vedlikehold og bruk av stier, bruer og bygninger har ingen betydning for naturverdiene så langt vi kjenner til, så sant dette ikke medfører andre inngrep i dalen fjerning av kraftlinjene vil være positivt et moderat til ganske intensivt husdyrbeite, både av sau og gjerne storfe eller hest, har trolig ingen negative, men kan tvertimot være positivt for naturverdiene. unngå nye, betydelige tekniske inngrep, som skogsveger Hvis det blir aktuelt å bygge skogsveger inn i dalføret og intensivere skogsdrifta, vil naturverdiene bli minst påvirket om dette avgrenses til å gjelde de nedre delene av dalføret som er sterkest preget av plantefelt. Her vil det samtidig være viktig å unngå inngrep i ugrøftede partier med myr og myrskog, samt i og inntil elva. Det mest negative for naturverdiene i dalføret vil være å legge nye skogsveger inn til skogsområdene innenfor Eldesætra og Ospehammaren, starte hogst av bjørk og osp i dalføret og øke innslaget av fremmede treslag (inkludert norsk gran). Omfattende hogst av lauvtrær vil medføre at sjeldne og truede arter som kvitryggspett og ulike kryptogamer kan utryddes fra dalføret. Samtidig vil slike inngrep raskt føre til at dalføret helt mister sin verdi som type- og referanseområde. For øvrig vises det til vedlagte kart hvor de mest verdifulle, omtalte skogspartiene er avgrenset. Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger Mil faglig Utredning 1999

16 4 Referanser Bendiksen E., Brandrud T.E., Høiland K. & Jordal J.B Truede og sårbare sopparter i Norge - en kommentert rødliste. Fungiflora, 221 s. Den norske soppnavnkomiteen av Norske soppnavn. 2. utgave. Direktoratet for naturforvaltning 1992b. Truete arter i Norge. DN-rapport Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Frisvoll A.A. & Blom H.H Trua mosar i Noreg med Svalbard. NINA utredning s. Frisvoll A.A. & Blom H.H Trua mosar i Noreg med Svalbard. Førebelse faktaark. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Vitenskapsmuseet. Botanisk notat Frisvoll A.A., Elvebakk A., Flatberg K.I. & Økland R.H Sjekkliste over norske mosar. Vitenskapleg og norsk namnverk. NINA Temahefte 4: Førland E. & Det norske meteorologiske institutt Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartlad 3.1.1, Statens kartverk. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga EDNA. Registrerte område av naturverninteresse i Bremanger kommune. Haugset T., Alfredsen G. & Lie M.H Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Holien H Studies of Lichens in Spruce Forest of Central Norway. Dr. Scient. avh., Bot. Inst. NTNU. Krog H., Østhagen H. & Tønsberg T Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2 utgave. Universitetsforlaget. Lid J. & Lid D.T Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Moen A. & Olsen T.Ø Myrundersøkelser i Sogn og Fjordane i forbindelse med den norske myrreservatplanen. D. kgl. norske vidensk. selsk. mus. rap. bot. ser Myklebust M Truete fuglearter i Norge. Norsk Ornitologisk Forening. Rapport nr s. Nordisk Ministerråd Naturgeografisk regioninndeling i Norden - Nordiska Ministerrådet. Nyholm E Illustrated Flora of Nordic Mosses. Fasc Nordic Bryol. Soc., Copenhagen og Lund. Purvis O.W., Coppins B.J., Hawksworth D.L., james P.W. & Moore D.M The lichen flora of Great Britain and Ireland. The British Lichen Society. 710 pp. Ryvarden L. & Gilbertson R.L European Polypores Part 1. Synopsis fungorum 6. Fungiflora Santesson R The lichens and lichenicolous fungi of Sweden and Norway. Lund. 240 pp. Smith A.J.E The moss flora of Britain and Ireland. Cambridge University Press, Cambridge. 706 pp. Smith A.J.E The liverworts flora of Britain and Ireland. Cambridge University Press, Cambridge. 362 pp. Stokland J. & Ryvarden L Sjekkliste for norske poresopper. Kjukenytt nr. 1: Soderstrom L Norrlands bladlevermossor. Fåltbiologerna, Stockholm. 98 s. Tønsberg T., Gauslaa G., Haugan R., Holien H. & Timdal E The threatened macrolichens of Norway Sommerfeltia 23: Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger Mil faglig Utredning 1999

17 Vedlegg 1 -artslister Tabell 1 Registrerte karplanter i Eldedalen En «P» bak arten innebærer at den er innplantet, og en «N» at den er naturalisert. alm furu krekling rome stri kråkefot bergfrue følblom krypsoleie rosenrot strutseving bjønnkam gaukesyre kvitkløver rose ub. svartburkne bjønnskjegg geitrams kvitlyng ryllik sveltstarr blokkebær gjerdevikke kvitsoleie rød jonsokblom sveve ub. blåbær gran (N, P) kvitveis rødsildre tannrot blåklokke gråor kystmaure røsslyng teiebær blåknapp guliris legeveronika selje tepperot blåtopp gullstjerne linnea sisselrot tettegras bringebær gulsildre lundrapp sitkagran (P) torvull brunrot hassel lusegras skjørlok tunrapp dunbjørk hegg løvetann ub. skogfiol turt duskull hemlock (P) marikåpe ub. skogstjerne tyttebær einer heisiv marimjelle ub. skogstjerneblom vendelrot einstape hengeaks myrfiol skogstorkenebb vintergrønn ub. enghumleblom hengeving myrtistel skogsvinerot vivendel engsoleie hårfrytle myske sløke vårkål engsyre jordnøtt osp smyle vårmarihand finnskjegg junkerbregne perikum ub. stankstorkenebb ørevier fjellmarikåpe klokkelyng ramslauk stjernestarr fjelltistel knappsiv revebjølle storfrytle fugletelg krattmjølke rogn stornesle Biologiske undersøkelser i EldeØ, Bremanger Mil øfaglig Utredning 1999

18 Tabell 2 Registrerte mosearter i Eldedalen Bare latinsk navn er oppgitt. Anastrophyllum he1ønum Anastrophyllum minutum Andreaea rupestris Aneura pinguis Anthelia juratzkana Antitrichia curtipendula Atrichum undulatum Barbilophozia atlantica Barbilophozia attenuata Barbilophozia barbata Barbilophozia lycopodioides Bartramia ithyphylla Bartramia pomiformis Bazzania tricrenata Blepharostoma trichophyllum BlinØ acuta Bryum pseudotriquetrum Bryum sp. Calypogeia integristzpula Calypogeia muelleriana Calypogeia sueeiea Campylopus atrovirens Cephalozia bicuspidata Cephalozia eatenulata Cephalozia lunulifnlia Cephaloziella divaricata Cephaloziella rubella Ceratodon purpureus Conocephalum conicum Ctenidium molluscum Cynodontium tenellum Dichodontium pellucidum Dicranella heteromalla Dicranum fuscescens Dicranum majus Dicranum montanum Dicranum scoparium Diplophyllum albicans Ditrichum heteromallum Douinia ovata Eurhynchium praelongum Fissidens adianthoides Fissidens osmunøides Frullania dilatata Frullania fragilifolia Frullania tamarisci Grimmia sp. Grimmia torquata Gymnomitrion obtusum Herzogiella striatella Homalothecium sericeum Hookeria lucens Hylocomiastrum umbratum Hylocomnium splendens Isothecium alopecuroides Isothecium myosuroides Jungermannia exertifolia Lejeunea cavifolia Lepidozia reptans Lophoeolea heterophylla Lophozia ciliata Lophozia incisa Lophozia longidens Lophozia silvicola Lophozia ventricosa Lophozia wenzelii Marsupella emarginata Marsupella sphacelata Metzgeria furcata Mnium hornum Mylia anomala Nardia scalaris Nowellia curvifolia Odontoschisma elongatum Oligothrichum hercynicum Orthotrichum pumilum Orthotrichum sp. Orthotrichum striatum Pellia neesiana Philonotis fontana Plagiochila asplenioides Plagiochila porelloides Plagiomnium undulatum Plagiothecium laetum Plagiothecium undulatum Pleurozium schreberi Pogonatum aloides Pogonatum urnigerum Pohlia Ø Pohlia nutans Polytrichastrum formosum Polytrichum commune Polytrichum juniperinum Polytrichum piliferum Polytrichum strictum Porella cordaeana Pseudoleskeella nervosa Pterigynandrum filifnrme Ptilidium pukherrimum Ptilium erista-eastrensis Racomitrium aciculare Racomitrium ellipticum Racomitrium lanuginosum Radula complanata Rhizomnium pseudopunctatum Rhizomnium punctatum Rhytidiadelphus loreus Rhytidiadelphus subpinnatus Rbytidiadelphus triquetrus Riccardia palmata Scapania gracilis Scapania nemorea Scapania scandica Scapania umbrosa Scapania undulata Sphagnum capillifolium Sphagnum fuscum Sphagnum papillosum Sphagnum squarrosum Sphagnum tenellum Tetralophozia setiformis Tetraphis pellucida Thuidium delicatulum Thuidium tamariscinum Tortella tortuosa Tritomaria exsecta Tritomaria exsectiformis Tritomaria quinquedentata Ulota crispa Ulota drummondii Now phyllantha Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger Mil,faglig Utredning 1999

19 Tabell 3 Registrerte lavarter i Eldedalen Bare latinsk navn er oppgitt. Busk- og bladlav Skorpelav Bryoria bicolor Normandina pulchella Arthonia arthonioides Cetraria chlorophylla Pannaria conoplea Arthonia leucopellea Collema fasciculare Pannaria ignobilis Arthonia radiata Collema nigrescens Pannaria rubiginosa Arthonia vinosa Degelia plumbea Parmelia omphalodes Arthopyrenia punctiformis Hypogymnia physodes Parmelia saxatilis Bacidia caesiovirens Hypogymnia tubulosa Parmelia sulcata Chaenotheca brunneola Leptogium lichenoides Parmeliella triptopylla Chaenotheca furfuracea Leptogium saturnium Platismatia glauca Ch. chrysocephala Lobaria amplissima Platismatia norvegica Chaenothecopsis sp. Lobaria pulmonaria Pseudevernia fiirfuracea Lecanactis abietina Lobaria scrobiculata Ramalina farinacea Megalaria grossa Lobaria virens Sphaerophorus fragilis Sclerophora peronella Nephroma articum Sphaerophorus globosus Strangospora delitescens Nephroma laevigatum Usnea filipendula Thelotrema lepadinum Nephroma parile Usnea subfloridana Thelotrema suecicum Tabell 4 Registrerte fuglearter i Eldedalen blåmeis gråsisik løvmeis rødstrupe bokfink heipiplerke løvsanger stokkand fuglekonge jernspurv måltrost svarttrost gjerdesmett kjøttmeis ravn granmeis kvitryggspett rugde grønnsisik linerle rødvingetrost Biologiske undersokelser i Eldedalen, Bremanger Mil.faglig Utredning 1999

20 Vedlegg 2 - kart Nedenfor er de omtalte interessante naturområdene grovt avgrenset på økonomisk kart (jfr. omtale i kap. 2.2 og 3.2). Figur 1 Utsnitt av økonomisk kart AH i målestokk 1:5.000 som grovt viser det biologisk interessante skogområdet rundt Ospehammaren-Korpedalen-Fossen (lok. 1) i Eldedalen, Bremanger kommune. Biologiske undersøkelser i Eldedalen, Bremanger Miljofaglig Utredning 1999

21 Figur 2 Utsnitt av økonomisk kart AH og AJ i målestokk 1:5.000 som grovt viser det biologisk interessante skogområdet rundt Eldesetra og Dalesetra (lok. 2) i Eldedalen, Bremanger kommune. Biologiske undenakelser i Eldedakn, Bremanger Mi jøfaglig Utredning 1999

22 Figur 3 Utsnitt av økonomisk kart AH i målestokk 1:5.000 som grovt viser det biologisk interessante skogområdet ved Nybruhaugane og Mastrehaugane (lok. 3) i Eldedalen, Bremanger kommune. Biologiske underføkelser i Eldedalen, Bremanger Mi! øfaglig Utredning 1999

23 dstrehaliadne\ N. \ \ \ N. \ 01 Figur 4 Utsnitt av økonomisk kart AH i målestokk 1:5.000 som grovt viser det biologisk interessante skogområdet øst for Litlesetra (lok. 4) og deler av de meandrerende partiene i Eldeelva (lok. 5) i Eldedalen, Bremanger kommune. Biologiske undm keiser i Eldedalen, Bremanger Mi[ øfaglig Utredning 1999

24 ll7i jof^glig C.Ttredning ans ble etablert i 1988 som innentor miljc.>lågligc: sporsmiil. ^';irt viktigste arl^eidsfelr sidcn oppstart h <,^ 1 V l:cl reglsuyi lily og kotisc'li^cn$vlirde^ lil^ t utbyggingssal.er som beh.u^dles et^er plar.- og b^^ningslovens hcstemmekse om unedningsplikt (hap. l^' Medarbeiderne h,n- solid korr^pctanse innenfor sine spesialfelt som orrri",,,rci landsl<aps^^stetikk, i'11 lufisliv/rel:rcasjon, biologisk: mangfold, landbruk (14 vannlorurensning. Istrer flere :ir i s:u,^m virksomhet og med. utstr,ikt hauk :rv underkonsulenter, har vi også opparbeidet kompetanse i generell prosjektledelse. Mi jøfaglig Utredning ans har tre kontorsteder: Tingvoll, Nordwaor e: telefon : T elefåks: Adresse: «Betel.jen», 6630 Tingvoll 0s/O.- Telefoll: felefaks: Adresse: F^sdalsvn. 18, Oslo Borkenes, Sor -Troms: telefon: Telefaks: Adresse: Gruvevis. 5, 9410 Borkenes a