Biofokus-rapport

Transkript

1

2 Ekstakt BioFokus ha på oppdag fa Fylkesmannen i Telemak oppdatet fovaltningsplanen fo Jomfuland LVO. Veneomådet e delt inn i 6 skjøtselssone med foskjellige skjøtselsfoslag. Den støste utfodingen i veneomådet som helhet e av åpne vegetasjonstype. Nøkkelod Telemak Kageø Jomfuland Fovaltning Skjøtsel Bevaingsmål Rødlisteate Vegetasjonstype Femmede ate Hagemakseikeskog Kystnæ sandmak Landskapsvenomåde Omslag Fosidebilde Midte: Eik-hassellundene sø fo Øitangen. Nede: Sandstende og natubeitemake ved Øitangen. Øve: Knollsoleie i tø beitemak. Alle fotos: Andes Thylén Biofokus-appot Tittel Innspill til fovaltningsplan fo Jomfuland landskapsvenomåde, Kageø kommune Fofatte Andes Thylén og Sigve Reiso Dato Antall side 56 side + vedlegg Publiseingstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholde denne appoten levende linke. Oppdagsgive Fylkesmannen i Telemak Tilgjengelighet Dokumentet e offentlig tilgjengelig Layout (omslag) Blindheim Gafisk Ande BioFokus appote kan lastes ned fa: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Food Stiftelsen BioFokus ha på oppdag fa Fylkesmannen i Telemak oppdatet fovaltningsplanen fo Jomfuland landskapsvenomåde i Kageø kommune. Tond Eiik Silsand ha væt kontaktpeson hos oppdagsgive. Planen e skevet av Andes Thylén (posjektlede og BioFokus kontaktpeson mot Fylkesmannen i Telemak) og Sigve Reiso. Rune Solvang, Asplan Viak, ha bidatt ved befaing og med opplysninge om hekkende fugl. Begge fofattene ha bidatt til avgensning av skjøtselssone og utabeidelse av skjøtselstiltak. BioFokus ha valgt å fokusee på natuvediene i omådet, tusle mot dem og tiltak som kan bida til at vediene sikes og venefomålet oppfylles. Det e føst nå vediene fo et omåde e godt kjent, at det e mulig å foeslå tiltak som kan sike dem. Vi ha defo lagt vekt på å oppsummee hvilke natuvedie veneomådet huse. Unde abeidet ha BioFokus hatt løpende kontakt med oppdagsgive. Vi ette en sto takk til Fylkesmannen i Telemak, ved Tond Eiik Silsand og To Asbjøn Aslaksen Simonsen, fo et godt samabeid samt fo oppklaende tilbakemeldinge på spøsmål. Oslo, Andes Thylén

4 Sammendag På oppdag fa Fylkesmannen i Telemak, miljøvenavdelingen ved Tond Eiik Silsand, ha BioFokus laget innspill til en fovaltningsplan fo Jomfuland landskapsvenomåde i Kageø kommune. Planen ha tatt utgangspunkt i gjeldende plan, men ha innabeidet endinge og nye behov baset på dagens kunnskap. Planen oppsummee kjente natuvedie i veneomådet, buksinteesse, kjente tusle mot vediene og tiltak mot identifisete tusle. Natuvediene i omådet e i hovedsak knyttet til edelløvskog / hagemak med eik og hassel, åpne kystnæe sandmake, natubeitemak og kystnæt kantkatt. Stoe dele av omådet bestå av pioitete natutype og tuede vegetasjonstype. Det e egistet i alt 105 ødlisteate i landskapsvenomådet, heav 28 sopp, 1 lav, 14 kaplante, 7 bille, 36 sommefugle, 1 nebbmunn, 2 nettvinge, 1 spetthale, 3 veps, 2 eddekoppdy, 3 kepsdy, 2 pattedy og 5 fugle. Den viktigste identifisete tusselen mot natuvediene i veneomådet e av åpne natubeitemake og hagemaksskoge. I tillegg e slitasje på gunn av beite og fedsel en tussel lokalt. Ande tusle e femmede ate og liten nyekutteing av eik. Veneomådet e inndelt i 6 skjøtselssone. Fo hve av disse e vedie, tusle, oveodnede mål, konkete bevaingsmål og tiltak beskevet. Sonene e: Sone 1: Åpen eikeskog / eikehage Tusle i sonen e og utskygging av gamle eike, fjening av gov hassel samt dålig nyekutteing av eik. Manuell ydding av småtæ og katt, hvo gov hassel spaes, e viktigste tiltak. I tillegg skal unge plante av eik beskyttes mot beiting. Sone 2: Hassellund Tusle i sonen e i hovedsak fjening av gov hassel samt og utskygging av gamle eike og aske. Hovedtiltak e manuell ydding av småtæ og katt, men hvo gov hassel spaes. Halve sonen avsettes til fi utvikling. Sone 3: Rik edelløvskog Hogst og femmede ate e viktigste tusle i sonen. Sonen bø i hovedsak avsettes til fi utvikling. Sone 4: Eng Gjengoing, slitasje fa fedsel og beitedy, og til dels endet buksfom e viktigste tusle i sonen. I tillegg til beiting e manuell ydding av katt og småtæ viktigste tiltak. Seinee beitepåslipp skal vudees på Øitangen. Sone 5: Sanddyne Støste tusle e, slitasje fa fedsel samt femmede ate. Manuell ydding av katt og ynkeose, samt slått e viktigste tiltak. Sonen beites ikke. Sone 6: Standnæe buskkatt Engflekke i buskkattet e tuet av. Buskkattet i seg selv e lite tuet. Manuell ydding av katt skal utføes i kantsone og ved engflekke. Katlegging av femmede ate, ovevåking av slitasje samt skilting, meking av stie m.m. e tiltak som spenne ove hele veneomådet.

5 Innhold FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 INNHOLD INNLEDNING OPPDRAG BAKGRUNN MÅL OG UTFORDRINGER OMRÅDEBESKRIVELSE TOPOGRAFI OG BELIGGENHET GEOLOGI KLIMA VEGETASJON TRUEDE VEGETASJONSTYPER FREMMEDE ARTER PRIORITERTE NATURTYPER FAUNA RØDLISTEARTER I VERDIFULLE HABITATER KULTURHISTORIE OG TIDLIGERE BRUK UTVALGTE KULTURLANDSKAP EIENDOMSFORHOLD OG BRUKERINTERESSER JORDBRUK EIENDOMMER OG BYGNINGER FRILUFTSLIVSINTERESSER FORVALTNINGSMÅL OG TILTAK BIOLOGISKE VERNEVERDIER PÅ JOMFRULAND I ET REGIONALT PERSPEKTIV OVERORDNEDE BEVARINGSMÅL TRUSLER MOT VERDIENE SKJØTSELSSONER TILTAK UAVHENGIG AV SONER - OVERVÅKNING OG FERDSEL / FRILUFTSLIV TILTAKSPLAN FOR PERIODEN REFERANSER VEDLEGG

6 1 Innledning 1.1 Oppdag På oppdag fa Fylkesmannen i Telemak, miljøvenavdelingen ved Tond Eiik Silsand, ha BioFokus sommeen 2011 laget innspill til en oppdateing av gjeldende fovaltningsplan fo Jomfuland landskapsvenomåde i Kageø kommune. Planen ha tatt utgangspunkt i gjeldende plan, men ha innabeidet endinge og nye behov baset på dagens kunnskap. Som en del av oppdaget e det fomulet bevaingsmål fo viktige natukvalitete i fedningsomådet. 1.2 Bakgunn Øya Jomfuland ligge yttest i skjægåden mot sø i Kageø kommune. Fedning av den nodøste delen av øya i Jomfuland landskapsvenomåde ble fastsatt 20. apil 1978 med hjemmel i natuvenloven 5. Venefoskiften pkt IV.5 angi at det skal utabeides en skjøtselsplan som skal omfatte: Eventuelle tiltak av hensyn til natumiljøet og landskapet. Eventuelle tiltak i fobindelse med allmennhetens buk av omådet. Skjøtselen skal skje ette plan godkjent av Miljøvendepatementet, og utføes av fovaltningsmyndigheten elle den fovaltningsmyndigheten bestemme. Fovaltningen av Jomfuland landskapsvenomåde e tillagt Fylkesmannen i Telemak. Den føste fovaltningsplanen ble godkjent i 1983 (Statens natuveninspektø fo Sø- Noge 1983), og planen ble deette evidet i 2003 (Fylkesmannen i Telemak 2003). Siden 2003 e det abeidet med skjøtsel ette fovaltningsplanen, og det e gjot en del egisteinge som ha gitt ny kunnskap. Økt buk av omådet til filuftsfomål ha også bidatt til endede foutsetninge. Skjøtsel fam til i dag e næmee beskevet i Mål og utfodinge I omåde venet ette natuvenloven e det venefoskiften som spesifisee hvilke natuvedie som ligge til gunn fo venet. Alle aktuelle tiltak i fobindelse med skjøtsel og vedlikehold må defo ta utgangspunkt i venefomålet, og væe i samsva med dette. Fomålet med landskapsvenomådet e: å bevae ike og til dels sjeldne foekomste av edelløvskog med tilhøende dyeliv, egenatede kvatægeologiske foekomste og et vakket kultulandskap. Hele venefoskiften fo fedningsomådet ligge i vedlegg 1. Venefomen landskapsvenomåde e i utgangspunkt en mild venefom, men ha fått en elativt steng utfoming på Jomfuland. I venefoskiften hete det at omådet skal bevaes noenlunde i sin nåvæende tilstand, og at det ikke e tillatt å bygge flee bygninge, vege etc., elle gjøe ande tekniske elle kjemiske inngep i teenget som kan ende dette elle som kan skade vegetasjon elle geologiske foekomste. Fedningen e ikke til hinde fo fotsatt tadisjonell buk av beite, uttak av bensel til eget hus elle bæplukking. Elles e tiltak i liten gad tillatt, unntatt i medhold av en skjøtselsplan. Filuftslivet e i liten gad begenset, utove at motofedsel ikke e tillatt, og at det helle ikke e tillatt å skade tæ og buske elle gave opp plante med ot. Fovaltningsmyndigheten ha også mulighet til å foby fedsel i spesielt vedifulle elle såbae dele av omådet (pkt IV). Jomfuland e et gammelt kultulandskap i ending. Fom og omfang av essusutnyttelse e ikke den samme som fo 50 å siden, og den støste tusselen fo natuvediene i - BioFokus-appot , side 6 -

7 omådet e. Jomfuland e også et viktig omåde fo filuftsliv, og ha mange besøkende om sommeen. Fedsel se geneelt ikke ut til å væe en sto tussel, men kan væe det enkelte stede. Slik sett e det pe i dag ikke stoe konflikte mellom buk av omådet til filuftsfomål og bevaing av biologisk mangfold, dvs. oppfyllelse av landskapsveneomådets venefomål. Fedselen innen omådet kan imidletid komme til å øke. I tillegg vaiee effektene av filuftsliv innenfo veneomådet, og det e defo behov fo ovevåking og en del tiltak. Figu 1:Veien gjennom eikeskogen på Jomfuland. Foto Sigve Reiso. - BioFokus-appot , side 7 -

8 2 Omådebeskivelse Jomfuland landskapsvenomåde (figu 3) ha identitetsnumme VV i Diektoatet fo natufovaltnings Natubase (Diektoatet fo natufovaltning 2011b) og database fo økologiske fohold i veneomåde (Diektoatet fo natufovaltning 2011a). 2.1 Topogafi og beliggenhet Øya Jomfuland på daa ligge yttest i skjægåden mot sø i Kageø kommune. Øya utgjøes av en lav ygg med lengdeutstekning nodøst/søvest, og e 7,5 km lang og 1 km bed på det bedeste. Ryggen e 15 m på det høyeste og ha slake hellinge mot havet både i øst og vest. Landskapsvenomådet omfatte den nodøste delen av øya, og ha et landaeal på 560 deka. 2.2 Geologi Begunnen på Jomfuland bestå hovedsakelig av gneis/båndgneis, øyegneis og pegmatitt. I nodenden fa Øitangen og opp mot Kåka finnes amfibolitt (NGU 2011a). Beggunnen komme bae til syne ved Djupodden, Saltstein og Kåka. Fo øvig e Jomfuland en lang, flat yggfom av løsmasse, og den e en del av det å gamle kystaet (NGU 2011b). Oppinnelig va Jomfuland en ygg av moeneleie og govee mateiale skjøvet sammen av innlandsisen på havbunnen. Ved fytånet e det femdeles «bløt-leie» til 40 m dyp. Fo ca å siden steg Jomfuland opp av havet. Bølgene vasket ut leia, slik at det ble dannet en 1-2 m (lokalt 5 m) tykk kappe av vasket standmateiale som ligge ove leia. Dette govee mateialet dominee oveflaten i dag. På den utsatte yttesiden av øya ligge gove ullesteinstende og makete standvolle, mens den lune, olige innesiden dominees av slakee skånende sandstende. He finnes også vindavsetninge i fom av tidligee aktive sanddyne (mellom Øste Hasselgåd og Øitangen). De fossile standvollene (skapt da øya steg opp av havet) danne et kaakteistisk yggmønste ove stoe dele av øya. Systemet av standvolle e det støste på nosk side av Skageak. På ullesteinstendene finnes mange foskjellige begatsfagmente tanspotet av isen fa stoe dele av Sø-Noge (Telemak, Oslofeltet) og Danmak. Figu 2: V: Stot ullesteinsfelt i kanten av landskapsveneomådet i sø. H: Fossile standvolle e synlige som ygge mange stede i skogen på Jomfuland. Fotos: Andes Thylén. - BioFokus-appot , side 8 -

9 - BioFokus-appot , side 9 -

10 Figu 3, foige side: Ovesiktskat ove Jomfuland landskapsvenomåde. På vestsiden av øya, tett inntil landskapsvenomådet, ligge også Sandbakken natuesevat. 2.3 Klima Gjennomsnittlig julitempeatu (vameste måned) e 16,5 o C, og fo febua (kaldeste måned) -2,1.). Gjennomsnittlig åsnedbø e 952 mm ved Jomfuland målestasjon, med apil som tøeste måned (49 mm) og oktobe som våteste (125 mm) (Meteoologisk institutt ) dage ha minst 0,1 mm nedbø. Vekstsesongen e lang, med døgn med gjennomsnittstempeatu 5 C (Moen 1998). I døgn e me enn halvpaten av bakken dekket med snø (Moen 1998). 2.4 Vegetasjon Jomfuland befinne seg i boeonemoal vegetasjonssone og vegetasjonsseksjon O2, klat oseanisk seksjon (Moen 1998). Kalkik jodsmonn, gi sammen med elativt høye tempeatue i en lang vekstsesong, et godt gunnlag fo ike vegetasjonstype med et stot mangfold av kaplante, hvoav en del e kevende ate med begenset utbedelse og foekomst i Noge. Landskapsvenomådet e kaakteiset med sto vaiasjon i vegetasjonsbildet, en vaiasjon som skyldes både økologiske og kultuhistoiske fohold. Senee tids endinge i vegetasjonen i landskapsvenomådet, hovedsakelig pga. endet og eduset kultupåvikning, e godt dokumentet gjennom vegetasjonskatlegginge hhv. i 1980, 1993 (Hjeltnes 1994) og 2003 (Heggland & Olsen 2003). Tabell 1 samt kat i vedlegg 2 vise hovedtekkene i vegetasjonen i landskapsvenomådet i Vegetasjonskatleggingen fa 2003 ha tatt utgangspunkt i Femstads vegetasjonstype (Femstad 1997), men fo å kunne følge utviklingen fa de tidligee katleggingene e det valgt å buke samme betegnelse som de. I beskivelsen nedenfo e det gjot en tolkning av tidligee vegetasjonskatlegginge, og pøvd å beskive vegetasjonen ette Femstad. Det e ingen stoe topogafiske foskjelle i omådet. Faktoe som e utslagsgivende fo vegetasjonen e helle foskjelle i jodsmonn, makfuktighet og kultupåvikning. Spesielt på østsiden e vind- og saltpåvikning tolig også viktige faktoe. Det e tydelige soneinge i vegetasjonen fa helt åpent og fuktig nedest i standsonen, ove tøee ullesteinsstand elle sandmak, via katt og lavee skog til høyvokst skog inne på øya. Løvskog dekke nesten halvpaten av aealet i landskapsvenomådet. Hassel- eikedelløvskog dominee, men med sto vaiasjon i teslag. Det e geneelt mye ask, alm, moell, fuu og boeale løvtæ. Gan finnes spedt. Hassel dominee busksjiktet, men geitved og hagton foekomme også. Lågut-eikeskog (B2a) e klat domineende vegetasjonstype, og omfatte også mye av aealet som tidligee e beskevet som askedelløvskog. Typiske ate e hassel, vivendel, kossved, hvitveis, blåveis, maia nøkleblom, lekespoe, gjøksye, maiblom, nyesoleie og våkål. Sanikkel finnes elativt ikelig mens moskusut e funnet et sted. Disse hassel-eikeskogene e kultupåviket, men e i dag til dels natuskogspeget og med stot innslag av død ved. I fuktigee patie finnes noe o-askeskog (D6) og svatosumpskog (E4). Våkål og nyesoleie dominee i o-askeskogen, mens det i den våtee svatosumpskogen e støe innslag av begne som hengeving og skogbukne samt bl.a. fiblad, mjødut og skjoldbæe. - BioFokus-appot , side 10 -

11 Tabell 1: Fodeling av de ulike hovedguppene vegetasjon innenfo Jomfuland landskapsvenomåde i 2003 og Fa Heggland & Olsen (2003). Guppe av vegetasjon 2003 aeal (daa) - BioFokus-appot , side % 1993 aeal (daa) 1993 (%) Sandstand Rullestein Fjell i dagen Havstand Sandkystsamfunn Begknappsamfunn Kultupåvika engsamfunn Fuktenge Tøenge Kattsamfunn Kantskoge, m. defomet kone Lågutskog og høgstaudeskog Eikeskoge (inkludet hagemak) Hasselskoge Ask-edelløvskog Svatosumpskog Fulldyka mak Tun/pak Standbeg Feskvann Ande/ikke klassifiset Hagemakspeget og stekt kultupåviket eikeskog foekomme midt på øya, til dels på aeale med elativt dypt jodsmonn. He e det til dels godt om gamle og gove eike og gove hasselkatt. Det e he en finne våens tykkeste hvitveisteppe. Øst fo Øitangen e det stoe aeale med ikt hasselkatt (D2d), med et begenset øve tesjikt av spesielt eik og ask. Hasselkattene e kultupåvikede og vil på sikt gå ove til eikedominet skog om de ikke bli skjøttet. Mange av hasselkjeene e gove, med vid basis, gove stamme og mye død ved, og e tolig svæt gamle. Stikkelsbæ e spedt i et lavee busksjikt, mens skogfiol, stankstokenebb og katthumleblom dominee feltsjiktet. Fo øvig e feltsjiktet i sto gad det samme som i hassel-eikeskogen. Mellom edelløvskogen og standvollene i øst samt helt i nod e det aeale med kattsamfunn og vind- og saltstenkpåvikede kantskoge. Mot øst e dette tolig stabile vegetasjonssamfunn, mens det i nod e støe gad av gunnet eduset beitetykk (Fylkesmannen i Telemak 2003). Vegetasjonskatleggingen fa 2003 vise imidletid ikke noen vesentlig økning i aealet med kattsamfunn og kantskog sammenlignet med 10 å fø (Heggland & Olsen 2003). Flyfoto fa 1950-tallet vise også at kattvegetasjonen på nodspissen ha omtent den samme utbedelsen som i dag, se figu 20. Lokalt e det en god del fuu med defomet kone, kypgan og hassel. Fo øvig bestå kattsamfunnene til sto del av kantkatt av vekselvis slåpeton-hagtonutfoming (F5b) og eine-ose-utfoming (F5d). Slåpeton, eine og steinnype dominee, mens det i feltsjiktet bl.a. foekomme vivendel, maia nøkleblom og blodstokenebb. Enkelttæ/buske av balind () og liguste (NT) e funnet i kattene nod på øya (Silsand & Solvang 2002). Ved Saltstein ha katt og kantskoge utvidet aealet på bekostning av åpne engsamfunn. De ene kultumakene e i dag alle husdybeita. Tidligee fulldykede aeale e i vegetasjonskatet fa 2003 oveføt til kultupåvika engsamfunn (Heggland & Olsen 2003). De e nå blitt bukt til beite i hvet fall de siste 15 åene, og vise kaakteistisk vegetasjon fo kultubetinget engvegetasjon (Femstad 1997). Disse aealene kan i dag

12 i sto gad føes til fisk fattigeng (G4) dominet av bl.a. yllik, engkvein og engsye, våt/fuktig middels næingsik eng (G12) dominet av mjødut elle me tydelig gjødselpåvikede enge i ovegangen mellom kultumaksvegetasjon på fostyet mak (I) og fisk næingsik gammeleng (G14). Ate i sistnevnte e bl.a. byhøymol, stonesle, fikantpeikum og sibibjønekjeks. Figu 4: V: Hassellund med ik våfloa sø fo Øitangen. H: Baseik eng med bl.a. kattefot og flekkmue ved Saltstein. Fotos Andes Thylén. Stoe aeale, bl.a. nod fo Øitangen og ved Saltstein, ha ove lang tid væt bukt som ugjødsla slåtte- elle beitemake. Mye av dette e på sandik gunn, og he finnes famfo alt fiske - tøe engtype som fattig sauesvingeleng (G5c) og (på me baseik gunn) fisk/tø middels baseik eng i lavlandet (G7). I de fattigee engene dominee sauesvingel og mattesveve mens gulaks, gulmaue, smalkjempe, vill-løk, makfytle, makmalut, flekkmue og nyesilde e kaakteistiske ate i de ikee typene. Knollsoleie () foekomme på mange av de tøe natubeitemakene i omådet, og ha flee stede (sammen med ande natubeitemaksate) også spedt seg i kantene av tidligee dyket mak. Ved bl.a. Kåka og Saltstein finnes fuktigee engtype (G12) med ate som hanekam, blåkoll, ulike staate, vill-lin og hjetegas. På tidligee slåttemak nod fo Øitangen vokste tidligee kammaimjelle og våvikke (begge EN). På flyfoto fa 1950-tallet kan en se at hele engaealet ved Øitangen ble slått, se kap. 4, figu 20. Ut mot havet i nod og øst dominee ullesteinstende med usammenhengende vegetasjonsdekke. He foekomme lokalt havstandvegetasjon med salteng (U5), med ate som standkyp, saltsiv og gåsemue og diftvolle (V3), dominet av vassave og kushøymol samt standbeg (X1a) med bittebegknapp og smøbukk. Noen av standengene e atsike og med foekomst av bl.a. jodbækløve og bukkebeinut (begge EN). På vestsiden nod og syd fo Øitangen e det sandkystvegetasjon med ulike type sanddyne (V6/V7) og bakenfoliggende tøeng/dyneeng (W2b). I ustabil sandvegetasjon yttest foekomme bl.a. sodaut (EN), standton (EN) og standave. Lenge inn på dynene vokse sandsta, standskolm, maehalm og standug. I tøengene i bakkant vokse bl.a. fageknopput, engknopput, blodstokenebb, begøkvein og østesjøø (hybid mellom begøkvein og maehalm). Ved katleggingen i 2003 e det egistet i alt 234 ulike taksa (Heggland & Olsen 2003). Lundbeg & Rydgen (1993) vudee sandkystvegetasjonen som meget venevedig og av nasjonal vedi. Omådene ved Sandbakken sø fo Øitangen (utenfo landskapsvenomådet) e venet som natuesevat fo å ivaeta dette. Ødegaad et al. (2006) vudee Øitangen-omådet som kanskje det fineste og best bevate omådet i - BioFokus-appot , side 12 -

13 kyststøk m.h.p. gammel eik-hasselskog og gamle eikekjempe. Gaade & Solvang (2006) vudee at nodlige dele av Jomfuland (inkludet landskapsvenomådet) ha sto egional vedi m.h.p. natubeitemake, og bø betaktes som et nasjonalt vedifullt kultulandskap. Endinge i vegetasjon e famfo alt noe (økning av kantkatt/kantskog) ved nodenden samt (tydeligee) ved Saltstein. Ved Kåka e det skapt nye aeale med ullesteinstand ved at havet ha kastet opp en voll og avsnøt en dam. Som tidligee nevnt e fulldyka aeale nå gått ove til kultueng. I et litt lenge pespektiv ha eik en del stede tolig tatt ove i tidligee hasseldominet skog (Hjeltnes 1994). Reduset beitetykk ha også føt til at skogen e blitt tettee, og i feltsjiktet ha skogate (ute) tatt ove fo beitemaksate (gess). Figu 5: Tuede vegetasjonstype. Til venste dyneeng sø fo Øitangen, og til høye ik sumpskog sentalt i veneomådet. Fotos Andes Thylén. 2.5 Tuede vegetasjonstype Tabell 2: Tuede vegetasjonstype i henhold til Femstad og Moen Vegetasjonsbetegnelsene følge Femstad Sone henvise til i hvilke(n) sone() vegetasjonstypene i støst gad ble påvist. Vegetasjonstype Utfoming Kode Status Sone Lavut-edelløvskog Lavut-eikeskog D2a 1, 3 Lavut-edelløvskog Rike hasselkatt, østlig D2d EN 2 O-askeskog Svato-ask D6b 1, 3 Rik sumpskog E4 EN 1, 3 Rikt kantkatt Slåpeton-hagtonkatt F5b 6 Rikt kantkatt Eine-ose-utfoming F5d 6 Lavuteng Dunhaveeng G7b EN 4 Hagemak Eikehage 1 Salteng Øve salteng U5 4 Feskvannspåviket diftvoll V3 4, 5 Sanddyne V6, V7, W2 5 I henhold til Femstads og Moens typifiseing av tuede vegetasjonstype (Femstad og Moen 2001), e det flee tuede type innenfo veneomådet. Da vegetasjonskatlegging på Jomfuland i hovedsak ikke e utføt ette Femstads system fo vegetasjonstype (Femstad 1997), finnes det ingen fullstendig ovesikt ove tuede vegetasjonstype innenfo veneomådet. Katleggingen fa 2003 (Heggland & Olsen 2003) vise imidletid til dels til Femstads vegetasjonstype. Ovesikten i tabell 2 e defo baset på tolkninge - BioFokus-appot , side 13 -

14 av tidligee egisteinge og BioFokus egne feltbefainge i 2011 sammenstilt med gjeldende beskivelse av tuede vegetasjonstype (Femstad og Moen 2001). Stoe dele av aealet i landskapsvenomådet utgjøes av tuede vegetasjonstype. De domineende skogtypene lågut-eikeskog og eikehage vudees som noe tuet (), mens ikt hasselkatt og ik sumpskog vudees som stekt tuet (EN). De ulike sanddynetypene samt standvegetasjon som øve salteng og feskvannspåviket diftvoll vudees som noe tuet (). Kantkattene vudees også som noe tuet (), mens natubetemakene til dels bestå av lavuteng (tø ikeng i lavlandet) som vudees som stekt tuet. 2.6 Femmede ate En håndfull femmede ate e egistet innenfo elle inntil landskapsvenomådet (tabell 3). Ettesom det ikke e søkt spesifikt ette femmede ate, må dette antallet egnes som et minimum. Av de egistete atene e ynkeose og klistesvineblom isikovudet, dvs. vudet i fohold til om de kan ha en negativ effekt på stedegent mangfold (Gedeaas et al. 2007). De øvige atene e ikke isikovudet. Tabell 3: Påviste femmede ate med status i henhold til Gedeaas (2007). Risikokategoie e: IV = ikke vudet, HR = høy isiko, UR = ukjent isiko (Atsdatabanken og GBIF-Noge 2011). Funnå angi seneste dokumentete funn. Vitenskapelig navn Nosk navn Risiko Funnå ub. Abies / Picea ub. femmed gan IV 2011 Bebeis vulgais Bebeis IV 2011 Caagana aboescens Sibietebusk IV 2011 Descuainia sophia Hundesennep IV 2003 Diplotaxis mualis Musennep IV 2010 Fagus sylvatica Bøk 2011 Glebionis segetum Gullkage IV 1983 Ribes uva-cispa Stikkelsbæ IV 2011 Rosa ugosa Rynkeose HR 2011 Senecio viscosus Klistesvineblom UR 2003 Rynkeose e vudet som en høyisiko-at som kan invadee og konkuee ut stedegen vegetasjon på kystnæ sand- og gusmak (Fylkesmannen i Oslo & Akeshus 2010). Aten e egistet ved bygga på Øitangen i en ganske sto bestand ved båthuset, og spedte individe finnes videe på sandmakene søove. Rynkeose finnes også ved Sandbakken utenfo landskapsvenomådet. Det vudees at aten utgjø en elativt sto isiko fo atsmangfoldet i sandomådene ved Øitangen, og den bø bekjempes fø den spe seg ytteligee. Klistesvineblom kan vokse på alle type skotemak, i asmake og på stende (gusstende og tangvolle). Den vudees geneelt å ha få negative effekte fo ande ate (Atsdatabanken 2011). Små plante av bøk e funnet i eikeskogen sø i omådet. Bøk e ikke natulig foekommende på Jomfuland, og det vil væe uheldig med spedning i eikelundene. Femmede batæ (edelgan/sitkagan) kan medføe negative konsekvense hvis de spe seg i skogmiljøe sø i omådet. Sibietebusk som vokse på engene ved Øitangen kan også isikee å spe seg i dette omådet. Bebeis og stikkelsbæ e innføt fø å 1800 og egnes som natualiset i Noge, men bebeis kan medføe pobleme med spedning i natubeitemake og ande åpne omåde. Øvige ate antas å væe me - BioFokus-appot , side 14 -

15 tilfeldige elle knyttet til bebyggelse, og vudees ikke medføe noen isiko som det se ut i dag. Figu 6: Femmede ate ved Øitangen. Til venste ynkeose, til høye sibietebusk. Fotos Andes Thylén 2.7 Pioitete natutype Katlegging av natutype i henhold til DN-håndbok 13 (Diektoatet fo natufovaltning 2007a) e aldi gjennomføt innenfo landskapsvenomådet. Det e imidletid helt klat at flee av de 56 pioitete natutypene som e beskevet i håndboka finnes innenfo veneomådets gense, og at dette utgjø en sto del av aealet i landskapsvenomådet. Aktuelle pioitete natutype e kantkatt, slåttemak, natubeitemak, hagemak, ik edelløvskog, ik sumpskog, sanddyne, sand- og gusstand, standeng og standsump, samt tangvoll. Det ha ikke væt innenfo foeliggende posjekts amme å avgense og vedisette disse lokalitetene. Inntil veneomådet e Sandbakken (som deette e blitt venet som natuesevat) egistet som en svæt viktig sand- og gusstand. I henhold til DN-håndbok 19 fo katlegging av maine natutype (Diektoatet fo natufovaltning 2007b) så e bløtbunnsomådene som omgi node Jomfuland i sin helhet egistet som en natutype med vedi som svæt viktig. 2.8 Fauna Fugl Jomfuland ha et uvanlig ikt fugleliv. Dette gjelde spesielt i tekktiden vå og høst, da stoe mengde fugl passee øya og buke den som asteplass. Favannene undt øya e dessuten et meget viktig aste- og ovevintingsomåde fo lomme, dykkee, ande- og alkefugle. Inventeinge av fuglelivet begynte med Jomfuland fuglestasjon i Siden 1981, da fuglestasjonen ble flyttet til Øitangen, ha den hve sesong væt kontinuelig bemannet medio febua til pimo novembe (Solvang 1997). Daglig gjøes en elativt enkel datainnsamling ved å egistee fugl i sone fodelt utove øya, hvo alle fugleates foekomst bli notet (samme utine siden 1981). Disse data e i fed med å bli systematiset. Siden 1990 gjøes det også i peioden og daglig fangst på 10 faste nettplasse i landskapsvenomådet (nodøst fo Øitangen), som et ledd i bestandsovevåking hos utvalgte ate (Jomfuland fuglestasjon 2011). Det e elles noe mangelfullt med systematiske hekkeegisteinge i landskapsvenomådet. I ble det ålig gjennomføt takseing i 13 punkte innenfo omådet (Solvang 1997). I 1995 og/elle1996 hekket 47 ate innenfo landskapsvenomådet. - BioFokus-appot , side 15 -

16 Følgende omåde vudees som spesielt inteessante fo fuglelivet (Solvang, pes. med.): Kåka/Kåkepytten helt nod e hekkeomåde fo noe sjøfugl. He hekke ca 2 pa sandlo (et av få stede i Telemaksskjægåden), 3 pa fiskemåke (NT) og 2-3 pa tjeld. I 2011 hekket gågås he fo føste gang. Hekkesuksessen e svæt vaieende på gunn av mye fedsel ut på Kåka. Fo øvig e omådet et svæt viktig næings og asteomåde fo vadefugl vå og høst. På de beste dagene kan mange hunde vadefugl bli egistet i omådet samtidig. Kantkattet og skogen på nodenden (nod fo fugletånet) e et viktig hekkeomåde fo nattegal (NT) (2-3 pa). Det hekke også noen pa toniisk (NT), og til og fa osenfink (NT). Tidligee va det også hekkeomåde fo tonskate () som nok kan hekke enkelte å enda, samt hauksange (CR) som e en av Noges mest sjeldne hekkefugle. Sistnevnte e dessvee bote som hekkefugl, og e ikke egistet hekkende på mange å. Et eks. ble imidletid egistet i 2011 i hekketiden. Fo øvig hekke tonsange, heipipleke m.fl. Kantkattet på utsiden mot ullesteinsstanda fa fugletånet og søove e hekkeomåde fo toniisk (NT), samt enkelte å nattegal (NT). Engene på nodenden e vedifulle som aste og næingsomåde fo både hekkefugle og unde tekket, fo eksempel fo stæ (NT), heilo, spove, gågås, ele, pipleke m.m.. Sangleka hekket tidligee, men e nå bote. Musvåk og tånfalk buke de åpne omådene i veneomådet som jaktomåde. Dette gjelde spesielt tånfalken, som daglig ses jaktende ove gas- og kattomådene på øyas nodende. Begge e etablet som hekkende på øya ette Edelløvskogen i øst fa patiet med de stoe hagemakseikene i nod og langs hele østsiden ned til filuftskika e flesjiktet og i patie død-ved-ikt, og ha høy atsmangfold og tetthet av hekkende fugl. Kattugle, ugde, gulsange, gjedesmett, gåfluesnappe og tekype hekke he, sammen med mange ande ate. Dvegspett (tidligee ødlistet) hekke he enkelte å. Aten ha etablet seg ette 1999, kanskje på gunn av at mengden død ved og antall døde tæ ha økt. Vendehals ha hekket he tidligee, og synge fotsatt ålig i kantene av veneomådet. Flee pa med stæ (NT) hekke i natulige hulom. Hagemakseikeskogen og hasselskogen ha lavee tetthet av hekkende fugl, og i hovedsak odinæe hekkefuglate. Piol synge enkelte å i eikeskogen, og gulsange hekke i hasselskogen. Fo piol ha Jomfuland væt den eneste lokaliteten i Noge hvo aten obsevees ålig. Fo øvig hekke låvesvale på låven og elle bygga på Øitangen, spedt med linele knyttet til bebyggelse/steingjede og flee pa med stæ unde husmøne og i fuglekasse. Jomfuland ha en stategisk beliggenhet fo tekkfugl som komme til/folate Noge. Det e føst og femst mange ate av tekkfugl som gjø at Jomfuland (og Ståholmen) e en av de lokalitete i Noge de flest fugleate e obsevet, i alt 315 ate p. juni 2011 (Jomfuland fuglestasjon 2011). - BioFokus-appot , side 16 -

17 Figu 7: V: Hauksange ha hatt en av sine få noske hekkeplasse i kantkattene nod på Jomfuland. Foto Tond Eiik Silsand. H: Rastende lappspove på Jomfuland unde høsttekket Foto Andes Thylén. Pattedy og amfibie Pattedyfaunaen e delvis undesøkt (Fylkesmannen i Telemak 2003). Ekon e tallik i hasselskogen. Av smågnagee e det påvist liten skogmus og vånd. Snømus og øyskatt foekomme enkelte å, men ha neppe faste bestande på øya. Rødeven e tidvis ganske tallik, men bestanden ha fluktuet kaftig i seinee å, bl.a. som følge av jakt. Hae fosvant fa øya på 80-tallet. Rådy og elg foekomme å om annet. Minst fie flaggemusate e påvist: skjegg-/skogflaggemus (usikke bestemmelse, den føstnevnte ødlistet som DD), nodflaggemus, dvegflaggemus og langøeflaggemus. Av amfibie og kypdy foekomme padde i stot antall og stålom fåtallig. Insekte Insektfaunaen innenfo landskapsvenomådet e elativt godt undesøkt, spesielt fo guppene bille og sommefugle. NINA ha undesøkt bille i hassellunde og natubeitemak på sand i 2004 (Ødegaad et al. 2006) og 2009 (ef). Fo sommefugle e det gjot egisteinge i omådet i fobindelse med Lepidoptea-abeidsguppens abeid, bl.a. i Det e gjot en del elde egisteinge av insekte som e oppsummet av Hanssen & Hansen (1998) samt Hansen & Aavik (2000). Det e påvist flee sjeldne billeate knyttet til gamle og / elle døde tæ. Døde geine og hulom i gamle eike, samt døde og døende stamme og geine av hassel e de viktigste substatene fo televende insektate. I hassellundene ha man funnet billeatene Acalles misellus (), Enedeytes sepicola (), Mesosa nebulosa (), Anisoxya fuscula (), Ochesia fasciata (NT) og Phloeophagus lignaius (), i tillegg til flee ande elativt sjeldne ate. I fobindelse med utsivende tesaft på gamle eiketæ ha man bl.a. funnet kotvingen Thamiaaea hospita (NT), samt glansbillene Epuaea guttata, Cyptacha stigata og C. undata (alle NT) (Hanssen & Hansen 1998). Flee av disse atene ha få kjente foekomste i Noge (Atsdatabanken 2011). Av sommefugle e bl.a. Aplota palpellus (EN), som e knyttet til gamle løvtæ, funnet i hasselskogen. Denne aten ha kun to kjente foekomste i Noge. I tøenge med sandbunn (spesielt Øitangen-omådet) foekomme også flee sjeldne insektate, blant annet standmauløve (EN) (Fjellbeg 2001), samt billen Aiaphilus elongatus (EN) som ikke e funnet ande stede i Noge (Atsdatabanken 2011). Insektfaunaen knyttet til husdygjødsel, såkalte kopofile insekte, e svæt ik. Bl.a. e atene Onthophagus nuchiconis (EN), O. facticonis (EN), Aphodius icteicus () og A. paykulli () funnet i omådet (Hanssen & Hansen 1998, Ødegaad et al. 2006). Videe i disse tøe sandomådene e det funnet et stot antall ødlistede sommefugle, bl.a. - BioFokus-appot , side 17 -

18 sandvoksmott (EN), standengmåle (EN), standmåle () og Byotopha desetella. På ullesteinstendene på utsiden av øya e det også funnet flee sjeldne og spesialisete sommefugle, som Coleophoa bevipalpella og C. conspicuella (begge CR). Begge disse leve på engknopput i øve del av standsonen, og ha kun to kjente foekomste hve i Noge (Atsdatabanken 2011). Sommefuglene slåpetonsigdvinge og Stigmella hybneella (begge EN) leve i kattene nodøst fo Øitangen. Noddelen av Jomfuland med både eik-hasselskog og åpne sandmake vudees av Hanssen & Hansen (1998) å ha meget høy venevedi som biotop fo insekte, og flee ate ha he sine eneste kjente noske levestede. 2.9 Rødlisteate i vedifulle habitate Jomfuland vudees som et hotspot-omåde fo mange atsguppe knyttet til kystnæ sandmak, natubeitemak og eik-hasselskog, og det e gjot mange katlegginge og funn av ødlisteate i landskapsvenomådet. Gjennom ARKO-posjektet (Aeale fo Rødlisteate Katlegging og Ovevåking) som ledes av Nosk Institutt fo Natufoskning (NINA) e det gjot undesøkelse av både vedlevende insekte og insekte på sandmak samt ved- og jodlevende sopp (bl.a. Ødegaad et al og 2009, Svedup-Thygeson et al. 2009). Makboende sopp e i tillegg godt dokumentet ved flee ande undesøkelse (Gaade & Solvang 2006, Hanssen 2010, samt Bandud 2010). Sommefugle e samlet av mange enkeltpesone og i fobindelse med Lepidoptea-abeidsguppens abeid, og funn e oppsummet av Hansen & Aavik (2000). Det e egistet i alt 105 ødlisteate i landskapsvenomådet, heav 28 sopp, 1 lav, 14 kaplante, 7 bille, 36 sommefugle, 1 nebbmunn, 2 nettvinge, 1 spetthale, 3 veps, 2 eddekoppdy, 3 kepsdy, 2 pattedy og 5 fugle, se tabell 4. Av tabellen famgå at kystnæe sandmake (sandstende, dyne og natubeitemak på sandgunn), natubeitemak/tidligee slåttemak og edelløvskog med gammel eik og hassel se ut til å væe de viktigste habitatene fo ødlisteate innenfo landskapsvenomådet. Figu 8: Rødlisteate. V: Kystgaffel () foekomme flee stede i sanddyne og på gunnlendt mak ved stendene undt Øitangen. Foto (fa annen lokalitet) Sigve Reiso. H: Knollsoleie () vokse i tø natubeitemak undt om i landskapsvenomådet. Foto Andes Thylén. De åpne, kystnæe sandmakene på Jomfuland oppvise et stot mangfold av ate av sopp, insekte og kaplante. Dette gjelde både de natulig vegetasjonsfattige sandstendene og sanddynene samt de ove lang tid hevdede og ugjødsla natubeitemakene på sandgunn. På node Jomfuland e det funnet et stot antall ødlisteate av sommefugle, bille og veps knyttet til denne type miljø. Møkkbille e en spesiell guppe som e knyttet til husdymøkk. Det solike, vame og tøe/sandige miljøet i kombinasjon med beitende dy gi et godt gunnlag fo møkkbille (Ødegaad et - BioFokus-appot , side 18 -

19 al. 2011), og det e funnet flee ødlisteate i omådet. Møkkbillene e avhengige av at det finnes fesk husdymøkk i fobindelse med peioden fo lavenes utvikling på fosommeen (Olbeg pes. med). Av beitemakssopp e det funnet 14 ødlisteate, hvilket gjø node Jomfuland til det ikeste omådet fo beitemakssopp i Telemak (Bandud 2010). På selve stendene vokse ødlistede havstandplante som sodaut og standton (begge EN). Figu 9: Micoglossum fuscoubens () i natubeitemak på Jomfuland. Foto Sigve Reiso. Kystgaffel () e en lavat som foekomme sjeldent langs kysten i Sø-Noge på åpen sandmak. Den ble oppdaget på Jomfuland i 2005 av Reida Haugan (Atsdatabanken 2011), og ble ved åets befaing funnet flee nye stede undt nodspissen av øya (egne obs.). På natubeitemak som tidligee ha væt gammel slåtteng ved Øitangen ha både kammaimjelle og våvikke (begge EN) hatt gode bestande. Kammaimjelle ha aldi hatt mange foekomste i Noge, men e gått klat tilbake og e nå en av Noges mest sjeldne plante, med kun 5 intakte lokalitete (Gulbandsen 2010). Bestanden på Øitangen talte i 1978 flee hunde individ, men den e likevel ikke egistet ette 1982 (Silsand & Solvang 2002). Det e antydet at ovegang fa slått til beite elle fo hadt beitetykk ha bidatt til at aten nå e utgått. Våvikke ha tidligee væt noe me vanlig, men ha tolig hatt en enda me damatisk eduksjon de siste åtie (Atsdatabanken 2010). Aten ble funnet i stoe mengde så seint som i å 2000, men e helle ikke funnet siden. Våvikke kan oppte noe uegelmessig, og det e usikket om den e definitivt utgått. Den e tolig me beite- og tåkktoleant enn kammaimjellen (Ekstam & Foshed 1986), og det e usikket hvofo den e blitt bote. Den hassel- og eikedominete edelløvskogen oppvise et stot mangfold av mak- og vedlevende sopp og vedlevende bille. Den ike soppfloaen av bl.a. sjeldne øsoppe som blekkøsopp og gul øsopp (begge ) e spesielt knyttet til eik og hassel. De - BioFokus-appot , side 19 -

20 fleste funnene av ødlistede elle sjeldne jodboende sopp e gjot i elativt tette hasselbestand (Bandud 2010). Død ved av eik og hassel e også et viktig substat både fo insekte (bille, m.fl.) og vedboende sopp. På en gammel, tidligee lauvet ask i eikelunden (sone 1) e det funnet pelskjuke (EN), som he ha sin eneste kjente foekomst på Østlandet. Aten finnes elles i et begenset omåde i Sogn, og det e gjot et funn i Rogaland. I edelløvskogen e det også gjot enkelte funn av lavate knyttet til lungenevesamfunnet, bl.a. to funn av blåfiltlav og tidligee også lungeneve. De vind- og saltpåvikede buskkattene på østsiden av øya ha også en del ødlisteate, både av hekkende fugl og sommefugle. Tabell 4. Påviste ødlisteate i og næ Jomfuland landskapsvenomåde. Rød = ødlistekategoi i henhold til Nosk Rødliste (Kålås et al. 2010): NT=næ tuet, =såba, EN=stekt tuet, DD=datamangel, CR=kitisk tuet. Habitat, substat og tusle e hentet fa Rødlistebasen (Atsdatabanken 2010). Oganisme Rød Navn Nosk navn Funndato (seneste) Habitat Sub stat Tusle Boletus Sopp pulveulentus Blekkøsopp Eik-hassellund Hogst Cateellus Svatnende Sopp NT melanoxeos tompetsopp 2009 Eik-hassellund Hogst Entoloma Ravneødski Minsket beite, Sopp NT covinum vesopp Natubeitemak Entoloma Minsket beite, Sopp dichoum Natubeitemak Entoloma Lillagå Minsket beite, Sopp giseocyaneum ødskivesopp Natubeitemak Entoloma Minsket beite, Sopp kevenii Natubeitemak Entoloma Fageødskiv Minsket beite, Sopp NT queletii esopp Natubeitemak Sopp NT Fistulina hepatica Oksetungeso pp Eikeskog Eik Hogst Geoglossum Tolljodtung Minsket beite, Sopp NT simile e Natubeitemak Sopp Gifola fondosa Koallkjuke Eikeskog Eik Hogst Sopp NT Gyopous castaneus Kastanjeøs opp Edelløvskog Hogst Hygocybe Bun Minsket beite, Sopp colemanniana engvokssopp Natubeitemak Hygocybe Minsket beite, Sopp NT fonicata 2006 Natubeitemak Hygocybe Rødnende Minsket beite, Sopp ingata lutvokssopp Natubeitemak Sopp Hygocybe ovina Sauevokssop p Natubeitemak Minsket beite, Sopp Hygocybe ussocoiacea Russelævok ssopp Natubeitemak Minsket beite, Sopp Hygocybe tuunda Møkskjellet vokssopp Natubeitemak/ Hasselskog Minsket beite, Sopp EN Inonotus hispidus Pelskjuke Hagemak/edellø vskog Gammel ask Hogst Sopp NT Lactaius luidus Dysteiske 2009 Eik-hassellund Minsket beite, - BioFokus-appot , side 20 -

21 Sopp Lepiota oeadifomis Sopp NT Lepista luscina Blek paasollsopp 2009 Sandtøeng Gjengoing Engiddehat t Natubeitemak Minsket beite, Gjengoing Sopp Micoglossum atopupueum 2006 Natubeitemak Minsket beite, Sopp Micoglossum fuscoubens 2006 Natubeitemak Minsket beite, Pachykytospo a tubeculosa Eikegeinkju ke Eikeskog Eik Hogst Sopp NT Pophyellus pophyospou Falsk Sopp NT s bunskubb Hasselkatt Hogst Ramaia Minsket beite, Sopp boomei Hasselkatt Liten Xeocomus foekomst, Sopp impolitus Gul øsopp Eik-hassellund aealpåv. Xylobolus Minsket beite, Sopp NT fustulatus Ruteskope Eikeskog Eik Cladonia Rikt standbeg, Slitasje, Lav subangifomis Kystgaffel tøeng aealpåvikning Intensivt Baseike enge jodbuk, Kaplante NT Calina vulgais Stjenetistel og tøbakke Eyngium Slitasje, Kaplante EN maitimum Standton Sandstand aealpåvikning Faxinus Kaplante NT excelsio Ask Edelløvskog Patogene Ligustum Aealpåviknin Kaplante NT vulgae Liguste 2002 Kantkatt g Intensivt jodbuk, Kammaimjel Baseike enge aealpåvikning Kaplante EN le 1982 og tøbakke, Melampyum cistatum Ononis avensis Bukkebeinut Standeng Pesicaia mino Småsliekne Standeng Minsket beite, Kaplante NT Deneing, Kaplante NT minsket beite Intensivt Ranunculus Baseike enge jodbuk, Kaplante bulbosus Knollsoleie og tøbakke Slitasje, Kaplante EN Salsola kali Sodaut Sandstand aealpåvikning Baseike enge Kaplante NT Silene nutans Nikkesmelle og tøbakke Gjengoing Kaplante Taxus baccata Balind 2002 Kantkatt Beite, hogst Tifolium Jodbækløv Minsket beite, Kaplante EN fagifeum e Standeng Kaplante NT Ulmus glaba Alm Edelløvskog Patogene Intensivt jodbuk, Kaplante EN Bille Bille Bille Vicia Baseike enge lathyoides Våvikke 2000 og tøbakke Acalles misellus Edelløvskog Anisoxya fuscula Aphodius icteicus Gulgjødselbill e Edelløvskog Natubeitemak - BioFokus-appot , side 21 - Død løvved Død løvved Dyemøk k Hogst Aealpåviknin g, hogst Opphø beite, av

22 Bille Aphodius paykulli Høstgjødselb ille Natubeitemak Dyemøk k Opphø beite, av Bille Enedeytes sepicola 2004 Edelløvskog Død løvved Hogst Bille Bille Bille Bille NT EN EN Licinus depessus Mesosa nebulosa Onthophagus facticonis Onthophagus nuchiconis Sandgjødsel gave Kystnæe enge og tøbakke Edelløvskog Natubeitemak Natubeitemak Død løvved Dyemøk k Dyemøk k Opphø beite, Hogst Opphø beite, Opphø beite, av av av Bille NT Ochesia fasciata Edelløvskog Død løvved Hogst Bille Phloeophagus lignaius Hasselskog Død løvved Hogst Sommefugle NT Apamea lithoxylaea Hvitt standengfly 1984 Kystnæ sandmak Gess Slitasje, Sommefugle EN Aphomia zellei Sandvoksmo tt Kystnæ sandmak Vepsebol Slitasje,, Sommefugle EN Aplota palpellus Gammel løvskog Mose Hogst Sommefugle NT Agyesthia ivella Hagemak, fukthage Eple Fjening epletæ av Sommefugle NT Byotopha desetella Kystnæ sandmak Mose Slitasje, Sommefugle Bucculatix bechsteinella Kystnæt buskkatt Hagton Aealpåviknin g, fjening av katt Sommefugle Calamotopha paludella Dunkjevlene bbmott Sumpe damme og Dunkjevl e Aealpåviknin g, deneing Sommefugle CR Calyciphoa albodactylus Hvitbladtistel fjæmøll Åpne skoglysninge Hvitbladt istel Aealpåviknin g, Sommefugle EN Sommefugle EN Cilix glaucata Chionodes ignoantella Oesumpskog Mose Slåpetonsig dvinge Slåpetonkatt Slåpeto n Hogst, deneing Fjening katt av Sommefugle Sommefugle Sommefugle EN Cleoodes Gønn Åpen løvskog, lichenaia bakmåle katt Lav Clepsis Sumpbladvik Sumpe og våte spectana le enge Coleophoa adspesella Havstand Melde Aealpåviknin g, hogst Aealpåviknin g, deneing Aealpåviknin g - BioFokus-appot , side 22 -

23 Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle Sommefugle CR CR EN EN NT EN EN NT EN NT Coleophoa bevipalpella Rullesteinstand Engknop put Aealpåviknin g Coleophoa Standsone med Engknop Aealpåviknin conspicuella gus / ullestein put g Coleophoa Baseike enge Makmal Aealp., slitasje ganulatella og tøbakke ut, Coleophoa Aealpåviknin kuehnella Eikeskog Eik g, hogst Coleophoa Kystnæe Slåpeto Hogst, punifoliae slåpetonkatt n deneing Combugghia Haukeskjegg Haukesk distans fjæmøll Tøenge jegg Gjengoing Depessaia Baseike enge Vill Aealpåviknin depessana og tøbakke gulot? g, Elachista Damme og Aealpåviknin pomeana bekke Gess g, deneing Eupithecia Malutdveg Baseike enge Makmal Aealp. slitasje, innotata måle og tøbakke ut Hadena Rullestein- og Nikkesm Aealp. slitasje, albimacula Kystnellikfly sandstende elle Hypecallia Gjengoing, citinalis Enge Blåfjæ gjødsling Aealpåviknin Idaea Standengm Tøe g, slitasje, humiliata åle standenge Kasholtia Sopp på Aealpåviknin maianii Hasselkatt hassel g, hogst Metzneia Baseike enge Knoppu Slitasje, neuopteella og tøbakke t Monochoa Gunne Aealpåviknin lucidella kystvike Sivaks g, utfylling Notocelia Møk Åpen kystnæ Aealpåviknin timaculana osevikle mak Hagton g, Pediasia Stipenebbm Tøeng og fascelinella ott sandstand Gess Tåkk, slitasje Phiais Mosepydvikl auofasciana e Åpen løvskog Mose Hogst Aealpåviknin Phibalapteyx Maue, g, slitasje, vigata Standmåle timjan Sommefugle Tøe standenge Mosaikkmake Sommefugle Phileeme Lys med åpen mak, Aealpåviknin NT vetulata geitvedmåle katt og skog Geitved g Sommefugle Platytes Dvegnebbm Kystnæe Aealp. slitasje, NT ceussella ott tøenge Sommefugle Rhigognostis Skjøbuk NT annulatella Kystnæt beg sut aealpåvikning Sommefugle Stigmella Fjening av EN hybneella Kystnæt katt Hagton katt Nebbmunne Aneuus laevis Løvflattege Edelløvskog Hogst Aealpåviknin Cassagnaudiell Baseike enge g, slitasje, Spetthale EN a puinosa og tøbakke Nettvinge Nettvinge Veps Veps EN DD Aealpåviknin Mymeleon Standmaul Kystnæ g, slitasje, boe øve sandmak Nineta inpunctata 1992 Usikket Usikket Evagetes Aealpåviknin pectinipes Kystnæ g, slitasje, sandmak Lasioglossum nitidiusculum Kystjodbie Veps NT Pompilus cineeus Eddekoppdy Actosa peita Kystnæ sandmak Kystnæ sandmak Kystnæ sandmak - BioFokus-appot , side 23 - Aealpåviknin g, slitasje, Aealpåviknin g, slitasje, Aealpåviknin g, slitasje,

24 Eddekoppdy Kepsdy Kepsdy Pattedy Pattedy Fugl Fugl NT DD DD NT Mapissa mucosa Edelløvskog Eik Få foekomste Haplophthalmu Aealpåviknin s mengii Fuktig steinmak g Platochestia platensis Steinstand Usikket Nyctalus Stoflaggem noctula us Liten bestand Myotis Skjeggflagge mystacinos mus Usikket Intenst Caduelis jodbuk, cannabina Toniisk 2011 Kystnæt katt Capodacus eythinus Rosenfink 2011 Katt, våtmak Fugl NT Lanius colluio Tonskate 2011 Luscinia Fugl NT luscinia Nattegal 2011 Katt, natubeitemak Kantkatt, våtmak Fugl CR Sylvia nisoia Hauksange 2011 Kystnæt katt Intenst jodbuk, Intenst jodbuk, Liten bestand Liten bestand, 2.10 Kultuhistoie og tidligee buk De føste spo ette menneske på Jomfuland e to flintedskape (øks, meisel), ca å gamle. Synlige fonminne e «kjempeøysa» fa bonsealdeen fo ca å siden (ødelagt unde og ette siste kig, men femdeles synlig), og en liten jenaldegavøys, ca å gammel (Statens natuveninspektø fo Sø-Noge 1983). Ved efomasjonen i 1536 va Jomfuland et botbygslet kongods. Midt på 1600-tallet va Jomfuland femdeles en eneste gåd, men med pesone boende på øya (Mykland 1993). Gåden ble delt i te undt 1710 og bygslet bot til lose. Øya ha tolig væt betydelig påviket av beite og slått alleede på denne tiden. Husdyholdet va allsidig, og det meste av joda ble bukt til fópoduksjon. I 1804 fikk Jomfuland ny eie som delte gåden (og øya) mellom bana sine. På denne tiden opphøte også losviksomheten. Dette føte tolig til en betydelig intensiveing av jodbuket som viktig levevei. Samtidig økte befolkningen (Aasland 1991). Stofeholdet økte på bekostning av me allsidig husdyhold. Fiske og sjøfat va ande inntektskilde. Rundt åhundeskiftet va tolig folketallet på sitt høyeste (Aasland 1991), anslagsvis 120 pesone, og beite- og slåttebuken defo på sitt mest intensive. Landskapet va da tolig svæt åpent og næmest snaut. Denne mest kultupåvikede peioden fa ca vate fam til de stoe omveltningene i jodbuket omking Nye diftsmetode og maskine føte så til intensiveing og spesialiseing av åkediften, mens den me ekstensive beite- og slåttepåvikningen ble betydelig minde. Gådsbukene ble fæe og støe. I dag e det 4 gåde i dift på Jomfuland. Antallet beitedy på øya e i dag altfo lavt til å vedlikeholde det åpne beitelandskapet fa åhundeskiftet. Kultupåvikningen e eduset, og dele av landskapet e i dag på veg tilbake mot en me natustyt tilstand. Dette ate seg delvis som av landskapet. Landskapet på Jomfuland ha således væt kultupåviket i flee hunde å, og kultulandskapet på øya, som bl.a. ble venet i landskapsvenomådet i 1978, va et podukt av denne til dels svæt intensive utnyttelsen. Aktivt landbuk ha væt og e delvis femdeles en viktig fakto fo landskapsutfomingen på Jomfuland. Beite og slått, og demed tåkkpåvikning fa både dy og menneske, ha - BioFokus-appot , side 24 -

25 skapt et åpent kultulandskap med åke, enge og hagemak. Selv om beiting femdeles pågå i landskapsvenomådet, e beiteintensiteten langt minde enn fo noen tiå siden. Kultulandskapet e i hovedsak et podukt av betydelig me beite og slått enn i dag. Defo e dele av landskapet påviket av. Antall dy på beite i landskapsvenomådet i de senee å (siden 1990), ha væt elativt konstant på ca. 20 stofe. Beitelaget på Jomfuland ha i en avtale med fovaltningsmyndigheten (Fylkesmannen) fopliktet seg til å ha minimum 20 stofe på beite. Alde og kjønn e ikke spesifiset. Det e ingen øve gense fo antall dy. Enkelte å ha dyene føt til beite- og tåkkskade på de tøe standengomådene på nodenden. Dette synes å ha sammenheng med tøe some. Noen å ha beitelaget, ette muntlig pålegg fa oppsynsmannen, tatt ut dyene fa beite en peiode pga. fo stot beitetykk. Ande å kan det bl.a. på gunn av god tilvekst bli fo lavt beitetykk, f eks i De gamle slåtteengene i landskapsvenomådet bli ikke lenge slått, men beites isteden. Annen skjøtsel i landskapsvenomådet ette venetidspunktet ha i hovedsak væt uttak av gan fo å oppettholde edelløvskogen. En del hasselkje ha også blitt yddet, det e yddet en del unge løvtæ fo å femme hassel, og enkelte støe eike e fistilt. I dele av veneomådet e det ikke gjot noen fom fo skjøtsel, og det gjelde i sto gad skogen mot utsiden av øya. Eng- og beiteaeale e tadisjonelt oppdelt av steingjede. Gjenoppbygging av slike steingjede e oppmuntet gjennom dagens skjøtsel i landskapsvenomådet. Det ha ikke væt gunnlag fo egulæt skogbuk på øya, men spoadiske hogste ha foekommet. Ved til husbuk ha jevnlig væt hentet i skogene, og det e femdeles begenset anledning til dette i landskapsvenomådet1. Det ha væt noe uttak av unge aske- og eiketæ blant annet til aie til gjede og stolpe. Unde abeidet med skjøtselsplanen i 1983 ble det påpekt at landskapsvenomådet va utsatt fo økende fedsel, og at det va en tiltagende pga. eduset husdybeite i dele av omådet (Fylkesmannen i Telemak 2003). Skjøtselsplanen tok utgangspunkt i venebestemmelsene som sie at Omådet skal bevaes noenlunde i sin nåvæende tilstand, dvs. ca (venefoskiften pkt. IV, 1), og undesteket at vegetasjonen stedvis va i ask ending (suksesjon) pga. eduset beitetykk. Planen va imidletid lite konket mht. hvilke endinge som hadde funnet sted. Tolig va denne konklusjonen i hovedsak baset på visuelle inntykk av en tettee vegetasjon og me undevegetasjon. Alm-lindeskogene ble deimot antatt å væe i et stabilt klimaksstadium. Det ble videe påpekt at vegetasjon på sandomådene va utsatt fo tåkkslitasje pga. fedsel. Foeslåtte skjøtselsinngep va geneelt økt beitetykk evt. slått (ikke kvantifiset), men planen va noe ukla mht. hvo mye beite (evt. slått) som va ønskelig elle hvofo. Fo dele av edelløvskogen (alm-lindeskog og svatosumpskog) ble annen skjøtsel ikke ansett som aktuelt. Det ble videe foeslått noe tynning (evt. hogst) av eikeskogene, kattydding samt gjeding i tilknytning til engene og sandstandomådene, fouten noe bede tilettelegging fo filuftslivet (enovasjon, toalette, stiydding, infomasjon). I peioden ble det utføt et omfattende abeid med å følge opp de foeslåtte tiltakene i skjøtselsplanen. Den paktiske gjennomføingen av dette abeidet, samt oppsynsansvaet fo omådet va tillagt jomfulandsboeen Fants Gundesen. Skjøtselen av landskapsvenomådet utgjode 40 % av en stilling. I tillegg va det i mye av peioden ansatt én - to sivilabeidee. Fovaltningsplanen ble evidet i 2003, 20 å ette den føste planen. Målet va å fange opp ny kunnskap og endede foutsetninge som økt fedsel, aske vegetasjonsendinge, og eduset oppsyn og budsjett fo tiltak (Fylkesmannen i Telemak 2003). Mangel på bevilgninge ha gjot at tiltak ikke fullt ut e gjennomføt ette planen. De siste pa åene e det imidletid med økende budsjette laget ålige tiltaksplane med detaljet - BioFokus-appot , side 25 -