Milliardavtale med energikrav og e- auksjoner

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 37/2007 Fredag 9. november 1. Milliardavtale med energikrav og e-auksjoner 2. Miljøkrav i kommuneinnkjøp lågt prioriterte 3. KOFA-seminar, spesialkurs og gassferjer 4. Framlegg om like vilkår skapar storm 5. Vegvesenet kapret gjev miljøpris 6. Egen innkjøpslov for helse og omsorg? 7. KOFA: Avlys hele konkurransen! 8. Mer effektivt med færre små gjenkjøpsavtaler Milliardavtale med energikrav og e- auksjoner En nyetablert milliardavtale for pc-kjøp for Kommune- Danmark er ikke bare politisk korrekt når det gjelder å stille miljø- og energikrav, men den inviterer også til bruk av moderne innkjøpsmetoder, som e-auksjoner og minikonkurranser. Ingen leverandør kom med på avtalen hvis tilbudet ikke inneholdt energibesparende produkter, og økonomien er vurdert på grunnlag av livsløpskostnadene. Både miljøet og budsjettet vil tjene på at kommunene gjør pc-kjøp som kutter energiforbruket, heter det. Foreløpig er det planlagt fire elektroniske auksjoner knyttet til avtalen. Rammeavtalen er inngått av Statens og Kommunernes Indkøbsservice (SKI), og det er i første rekke kommunene, regionene og halvoffentlige virksomheter som kan benytte seg av den. Det er en fireårig avtale, og SKI anslår omsetningen i den samlede avtaleperioden til å ligge på mellom fire og åtte milliarder danske kroner. SKI kan imidlertid velge å konkurranseutsette den allerede etter to år. Avtalen omfatter pc-er, servere, lagring og back-up, og det er 13 leverandører de fleste totalleverandører, som er på avtalen. I tillegg er nærmere 40 landsdekkende forhandlere med. Hovedoppmerksomheten ved anbudskonkurransen denne gangen har vært livsløpskostnader og miljø- og energikrav. Livsløp og energi Målet har vært å få på plass en avtale som reduserer IKT-kostnadene sett over investeringens samlede levetid. Det betyr at ikke bare var hva det koster å kjøpe, men også drift- og avhendingsutgiftene som var med i vurderingen. I tillegg er det lagt vekt på at nye innkjøp skal kunne passe inn i kundenes eksisterende IKT-strategi og dermed de produkter og vilkår som allerede er til stede hos dem. Når det gjelder energikravene, la SKI til grunn at hvis en leverandør overhodet ønsket å komme med i betraktningen som avtalepartner, måtte det tilbys energibesparende

2 produkter. I Danmark har Elsparefonden utviklet energisparekrav, som gir støtte til arbeidet i kommunene med å effektivisere energibruk. Det er disse kravene som er stilt til leverandørene, og som dessuten bidrar til en positiv utvikling av bunnlinjen i livsløpsregnskapet for produktene. E-auksjoner I tillegg til de nevnte kravene skal SKI benytte denne avtalen til å gjennomføre e- auksjoner på kjøp av standard pc-er. Første auksjon skal etter planen foregå i månedsskiftet februar/mars neste år. I alt er det planlagt gjennomført fire slike auksjoner. Leverandørene har tilbudt et priskonsept som går ut på at de til enhver tid laveste ukepris skal gjelde, og formålet med e-auksjonene er å presse disse prisene ytterligere ved å konkurranseutsette produktområdet innenfor rammeavtalen. I tillegg vil det bli lagt vekt på leveringssikkerhet. I en pressemelding opplyser SKI at de i løpet av 2007 har vunnet en god del positive erfaringer med bruk av elektroniske auksjoner. Ved større nyinnkjøp kan også den enkelte oppdragsgiver som er på avtalen, selv gjennomføre en såkalt minikonkurranse for å konkurranseutsette ytterligere. I de tilfellene tilbyr SKI hjelp og veiledning. Miljøkrav i kommuneinnkjøp lågt prioriterte Det er dei store kommunane saman med landstinga (fylkeskommunane) som er dei flinkaste når det gjeld å stille miljøkrav ved offentlege innkjøp. Det syner ei svensk undersøking, og desse resultata stadfester at det er dei største organisasjonane i det offentlege som har den beste kunnskapen på miljøområdet. Mellom kommunane er det å stille slike miljøkrav eitt av dei tiltaka i klimaarbeidet der aktiviteten er lågast. Undersøkinga vart gjord av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) sist sommar, og føremålet var å få eit oversyn over korleis det stod til i Kommune-Sverige når det gjaldt klimaarbeidet. SKL var mellom anna interessert i å få greie på om kommunane og landstinga (fylkeskommunane) stilte miljøkrav når dei kjøpte varer og tenester. Alle landstinga og noko over 80 prosent av kommunane tek særlege miljøkrav med når dei skal kjøpe noko, men det er store skilnader. Til dømes er dei største kommunane mykje meir aktive når det gjeld å stille miljøkrav enn dei mindre. Dei kommunane som SKL kallar pendlarkommunar, grisgrendte kommunar og vareproduserande kommunar, ligg nedst på denne statistikken. I det heile er det å stille miljøkrav når dei kjøper, det miljøtiltaket som syner lågast aktivitet i kommunesektoren av dei ti tiltaka det vart spurt om. Dei er mykje flinkare når det gjeld energitiltak i sine eigne lokale eller i bustadene. Miljøbilar og miljøkrav I gjennomsnitt er det berre kjøp og bruk av miljøbilar som ligg dårlegare til i kommunesektoren enn miljøkrav i innkjøp. Og det å stille miljøkrav i innkjøp ligg ein god del lågare enn gjennomsnittet for dei ti aktivitetane som kommunane vart spurde om. Annleis er det i landstinga. Her finn vi miljøkrav ved innkjøp som eit tiltak der det er meir aktivitet enn gjennomsnittet av alle dei åtte aktivitetane som landstinga vart spurde om. Miljøkrav i innkjøp ligg òg mellom dei aktivitetane der det er størst avstand mellom Side 2

3 landstinga og kommunane. Det å lage handlingsplanar og ta miljøomsyn i eigne reiser er òg noko som landstinga er mykje flinkare til enn kommunane.. Topp og botn Når det gjeld å stille miljøkrav ved innkjøp, er det landstinga i Stockholm, Uppsala, Örebro og Västra Götaland som ligg på topp. På indeksen som er lagd til grunn i undersøkinga, får desse fire god karakter miljøaktiviteten på dette området tilsvarar karakteren i høg grad. Nedst på lista finn vi Dalarna og Norrbotten. Spørsmåla om miljøkrav gjaldt kjøp av bilar, transporttenester som varetransport, reiser som det offentlege betalar (skolekøyring, pasientreiser osb.) og varer og tenester elles. Kvar femte av dei spurde kommunane kjende ikkje til korleis det var med miljøkrav på anna enn bilkjøp. Der var det på den andre sida berre seks prosent av dei som ikkje visste. I ei viss utstrekning stilte prosent av dei miljøkrav på alle dei områda dei vart spurde om, syner resultata av undersøkinga, medan i høg grad ikkje vert nytta av så mange unnateke bilkjøp, der nærare 40 prosent kunne fortelje at dei i høg grad stilte miljøkrav. Om lag same biletet får ein frå undersøkinga i landstinga på dette punktet. KOFA-seminar, spesialkurs og gassferjer KOFA inviterer til seminar, NIMA tilbyr kurs i spesialtemaer innenfor offentlige innkjøp, mens Statens vegvesen fortsetter med anbudskonkurranser som krever gassdrevne ferjer som nylig gav dem den gjeve miljøprisen Glassbjørnen. Dette er noen av nyhetene fra den offentlige innkjøpsarenaen i disse dager. Danskene utsetter dessuten kontrakttildelinger på grunn av nyvalget, mens man i Sverige gjennomfører rundebordssamtaler med lokale offentlige innkjøpere og leverandører. I tillegg er det uro i Sverige etter at Myntverket der mistet kontrakten på myntproduksjonen. KOFA inviterer til seminar KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) inviterer til ettermiddagsseminar torsdag 15. november. Offentlige oppdragsgivere og deres rådgivere ønskes velkommen, og seminaret, som er gratis, gjennomføres i Konkurransetilsynets lokaler i Telegrafen, Olav Kyrresgate 8 i Bergen. Sekretariatsleder Anneline Vingsgård skal ta for seg sanksjoner med utgangspunkt i en konkret sak, mens rådgiver Linn Tordal Halvorsen, KOFA, gjennomgår en høyesterettsdom med vekt på vilkår for erstatning. Andre temaer er vilkår for midlertidig forføyning og en gjennomgang av relevant KOFA-praksis. Påmelding til bete@kt.no innen 12. november. Mer info, klikk her. Anbudsinnspurt om gassferjer Statens vegvesen fortsetter å skaffe til veie såkalte gassferjer i sambandene langs kysten. Innsatsen skaffet dem nylig Glassbjørnen-prisen i klassen for innkjøp. Nå gjelder det Statens vegvesen Region midt, som har hatt ferjesambandet Flakk - Rørvik ute på anbud. Tilbudsfristen er satt til i dag, 9. november, og det vil ventelig bli tatt en avgjørelse i begynnelsen av Sambandet er ett av de tre største sambandene i Midt-Norge og en del av riksvei 715. Ferjene i sambandet skal bygges for 100 % LNG som drivstoff (gassdrift). Kontraktperioden for sambandet er 8 år, fra til Side 3

4 Kapasiteten i sambandet vil bli økt ved at dagens to ferjer blir erstattet med tre ferjer. NIMA-kurs om spesialtemaer NIMA gjennomfører november et kurs i innkjøp i offentlig sektor, der oppmerksomheten er rettet mot en rekke spesialtemaer. Målet med kurset er å gi en god forståelse for de mer spesielle områdene som er aktuelle innenfor offentlig innkjøp, og særlig mulighetene som følger av det nye regelverket. Kurset foregår på Thon Hotell Triaden i Lørenskog, Blant temaene er tjenestekjøp, kontraktstrategier og kontraktsstandarder, dynamiske innkjøpsordninger, offentlig-privat samarbeid, konkurransepreget dialog og hvordan ivareta samfunnsmessige hensyn. Mer info, klikk her. Dansk nyvalg gir kontraktutsettelse Muligheten for å skrive ut nyvalg kan skape spesielle utfordringer for statlige oppdragsgivere. Den danske stat ved sitt innkjøpssekretariat sto foran kontrakttildeling på en rekke produktområder da det ble kjent at regjeringen ønsket nyvalg. Dermed varslet innkjøpssekretariatet at kontrakttildelingen måtte utsettes. Det ventes at kontraktene kan undertegnes i løpet av desember, heter det. Rundebordssamtaler om innkjøp Konkurrensverket i Sverige har innledet en serie møter med offentlige innkjøpere og leverandører. Konkurransemyndighetene, som nå har ansvaret for tilsyn med innkjøpspraksisen i det offentlige, har invitert leverandører og offentlige innkjøpere i kommuner, landsting (fylkeskommuner) og statlige virksomheter til rundebordssamtaler. Formålet er å åpne en dialog med dem som har sitt virke i de lokale markedene, samtidig som Konkurrensverket ønsker å informere om sitt arbeid. Første møtet er allerede avviklet. Det var i Göteborg nå planlegges møter i blant annat Falun, Umeå, Linköping og Lund. Myntkrøll i Sverige Og apropos Sverige, en helt spesiell situasjon er oppstått etter at den svenske statlige Riksbanken har gjennomført en anbudsrunde for myntproduksjonen. Dagens myntprodusent, Myntverket i Eskilstuna, tapte konkurransen, og for første gang på 1012 år skal denne institusjonen ikke lenger prege de svenske myntene. Ikke bare det, myntproduksjonen går til utlandet, ettersom vinneren er finske Rahapaja Oy. Men kontrakttildelingen kan få etterspill. Myntverket tapte konkurransen fordi de ikke oppfylte skal -kravet på miljøpolicy. På sin hjemmeside flagger de imidlertid for all verden at miljøpolicy, det har de! Ligger det an til en klage? Framlegg om like vilkår skapar storm Resultatet av ein høyringsrunde syner at lovframlegget frå den danske regjeringa om like vilkår når det offentlege og det private skal tevle om dei same kontraktane, har vekt storm. Næringslivet er positivt til at Side 4

5 sentralstyresmaktene skal gje reglar for korleis ein kommune skal lage eit såkalla kontrollbod, medan fagrørsla og dei kommunale oppdragsgjevarane protesterer mot ei rekkje punkt i lovframlegget. Eit kontrollbod skal syne kor mykje løysing av ei oppgåve kjem til å koste dersom kommunen skal gjere jobben sjølv. På same måten som her heime er danskane opptekne av like vilkår når det offentlege og det private skal tevle om dei same oppgåvene på den same marknaden. Like eins er dei danske styresmaktene interesserte i at kommunane og regionane ikkje skal nytte meir pengar enn det som er naudsynt, og dei ønskjer meir tevling om løysinga av offentlege oppgåver. Dette er grunnane til at regjeringa i Danmark er komen med eit lovframlegg om såkalla kontrollbod. Framlegget er for tida til handsaming i Folketinget, dit òg resultata av ein høyringsrunde i samband med framlegget er sendte. Fagrørsla seier nei til ein lov der sentralstyresmaktene skal kunne lage bindande reglar for å rekne ut og leggje fram desse kontrollboda. Ei slik detaljstyring av kommunane og regionane er i strid med dei prinsippa som gjeld for det kommunale sjølvstyret, meiner dei. Næringslivet seier på si side ja til det nye framlegget, medan dei kommunale og regionale oppdragsgjevarane er allment positive til innhaldet i dei nye reglane. Meir tevling Regjeringa meiner på si side at det er viktig med meir bruk av tevling i dei marknadene der det offentlege kjøper, og at det vert verkelege og gjennomskinlege tevlingar når det private og det offentlege kjempar om dei same kontraktane. Auka tevlingsutsetjing er eit instrument, heiter det, som kan gje meir for pengane i den offentlege sektoren. Det som er avgjerande, er ikkje om leverandøren er offentleg eller privat, men at oppgåvene vert løyste på best mogeleg måte, strekar regjeringa under. Kommunernes Landsforening (KL), som er systerorganisasjonen til vårt eige KS, likar ikkje at sentralstyresmaktene skal fortelje kommunane korleis dei skal gå fram når dei lagar kontrollbod. Organisasjonen til dei nye danske regionane, Danske Regioner, er samd med KL, og peikar på at det å fastsetje slike prosedyrereglar kan føre med seg byråkratiske kostnader dersom kontrollbod skal lagast på same måten og fremjast på like vilkår som eksterne bod. Dersom eit kontrollbod av formelle eller tekniske grunnar då vert forkasta, kan ressursbruken syne seg å vere meiningslaus ettersom føremålet med eit kontrollbod er at det skal nyttast til å vurdere om ei oppgåve skal tevlingsutsetjast eller ikkje, heiter det. Næringslivet er positivt til framlegget også på dette punktet, og dei peikar på at det kvar gong ein kommune planlegg å lage eit kontrollbod, må kommunen gjere merksam på det i tevlingsunderlaget. Meir uro Uro er det òg når det gjeld framlegget om å trekkje skiljeliner mellom dei som skal lage eit kontrollbod, og dei som skal vurdere dei tilboda som kjem inn i tevlinga. Frå næringslivssida er det streka under kor viktig dette er, medan ein i Kommune-Danmark ikkje vil godta slik innblanding. Heller ikkje fagrørsla likar at sentralstyresmaktene skal gje reglar for dette, og det vert peika på at det må vere opp til kvar kommune å organisere arbeidet med å lage kontrollbod. Regjeringa finn her grunn til å justere noko på lovframlegget sitt, og dei strekar under at skiljelinene gjeld personar og ikkje avdelingar. Heller ikkje framlegget om å gje tilsynsstyresmaktene høve til å klage ein kommune inn for Klagenævnet for Udbud dersom dei meiner at utarbeidinga av kontrollbodet ikkje er Side 5

6 rett, slepp unna protestar. Det er fagrørsla som ikkje ønskjer ein slik heimel, fordi dei meiner det er i strid med dei allmenne prinsippa for kommunale tilsyn. Næringslivet på si side er samd i framlegget. Vegvesenet kapret gjev miljøpris Statens vegvesen Vegdirektoratet kapret den gjeve Glassbjørnen-prisen for innkjøp under årets GRIP-forum. Det var inngåelsen av avtalen om gassdrift for to ferjesamband som gjorde at vegmyndighetene vant konkurransen. Gevinstene ved bruk av slike ferjer er påtakelige, ifølge prisjuryen: Reduserte klimagassutslipp for sammenlignbare ferjer vil ligge i størrelsesorden tonn CO2-ekvivalenter per år. Denne reduksjonen tilsvarer utslippet til ca personbiler i året. I tillegg vil reduksjonen av NOx-utslipp være om lag 90 prosent per år. I tilegg til vinneren kom også Bergen kommune og GRID Arendal til finalen i klassen for innkjøp. Det var HKH Kronprins Haakon som delte ut prisene. Juryen peker på at Statens vegvesen Vegdirektoratet i konkurransegrunnlaget til Kjøp av driftstjenester gassdrevne ferger satte som vilkår at de nye ferjene skulle benytte flytende naturgass (LNG) som drivstoff. Anskaffelsen har gitt en netto økning av statens utgifter, men samtidig er kapasiteten i begge sambandene økt kraftig. I tillegg er overfartstiden redusert. Gassfergene går nå på naturgass, men kan alternativt drives med biogass i fremtiden. Løyvehaveren fokuserer på krav om kildesortering, renhold av ferge, bruk av kjemikalier og spillvann. Bergen kommune Bergen kommune kom til finalen med rammeavtalen møbler, herunder kontorinstitusjons-, skole- og barnehagemøbler. Anskaffelsen omfatter bl.a. krav til samfunnsansvar, miljø og omdømme. Produktene skulle oppfylle strenge krav når det gjelder miljøbelastning, skriver juryen, og det er også lagt vekt på lang levetid, noe som vil redusere miljøbelastningene over tid. Anskaffelsen er gjort etter prinsippene for universell utforming, og det er stilt krav til ivaretakelse av arbeidstaker- og menneskerettigheter. Miljø og etiske hensyn finnes både i kvalifikasjonskravene, spesifikasjonen, tildelingskriteriene og kontraktsvilkårene. Metodikken har stor overføringsverdi, heter det, siden møbler er noe som mange virksomheter kjøper inn. Bergen kommune anslår at anskaffelsen vil gi en prisreduksjon på 2-5 prosent i forhold til tidligere rammeavtale. GRID Arendal GRID Arendal kom òg til finalen med et prosjekt som gikk ut på å rehabilitere FN-huset i byen. Det hadde et meget høyt energiforbruk til et moderne høyprofilert miljøbygg å være. GRID hadde gjennom hele prosessen lagt vekt betydningen av at bygget skulle ha en høy miljøprofil både nasjonalt og internasjonalt, skriver juryen. Målinger viser et meget lavt energiforbruk med 106Kwh/m2/år, mens byggteknisk norm for nybygg er 200. Dessuten er det tatt i bruk solcellepanel, dobbel glassfasade samt varmepumpe med bruk av sjøvann. Bygget gir ikke en kortsiktig økonomisk gevinst, men en forventning om høyere energipriser i fremtiden gjør at investeringen blir lønnsom. Side 6

7 Øvrige vinnere De øvrige vinnere av Glassbjørnen-prisen ble: Lofoten Kajakk (reiseliv), Posten Norge AS (produkt), GASA AS (åpen klasse) og Yara International ASA, som fikk hederprisen. Alle de nominerte til Glassbjørnen-prisen får mulighet til å bli med i konkurransen om «EEP Award», som deles ut av den europeiske miljøpressen. Egen innkjøpslov for helse og omsorg? En egen lov for offentlige innkjøp som gjelder for helse- og omsorgssektoren spesielt, er en tanke som luftes i en prosjektrapport som nå er lagt fram i Sverige. Det er mange ulike og spesielle forhold som gjelder for denne bransjen, heter det i rapporten, og slik den gjeldende innkjøpslovgivningen er, ivaretas hverken aktørene på dette markedet eller de forholdene som råder i bransjen. Rapportskriverne peker for øvrig på at erfaringene fra for eksempel eldreomsorgen er at bruk av konkurranse i markedet har vært kvalitetsfremmende, bl.a. som følge av at bestillerne tvinges til å bli tydelige på hva de vil ha utført, ifølge Socialstyrelsen. Underveis i arbeidet er det kommet flere rapporter fra prosjektet, men nå foreligger altså sluttrapporten ( Vård och omsorg en framtidsbranch ). Det er Nutek (Verket för näringslivsutveckling) og Almega (arbeidsgiverorganisasjonen for tjenestebedrifter i Sverige) som i samarbeid har stått for prosjektet. Formålet med utredningen er ikke bare å se på konkurranseutsetting og like konkurransevilkår mellom det offentlige og det private, men derimot fremtidens satsinger for en bedre helse- og omsorgstjenesten i sin helhet. Blant sju oppfordringer fra prosjektgruppen til beslutningstakerne fins så vel konkurranseutsett helse og omsorg og likestill konkurransevilkårene mellom offentlige og private alternativer. Der det ikke er grunnlag for kundevalgmodeller, heter det, men der det er forutsetninger for konkurranse, bør regelen være å konkurranseutsette. Det kan også vise seg å være et virkemiddel for å skape et marked med flere aktører som i neste omgang kan utvikles til et kundevalgsystem. Balansegang Rett nok kan det vise seg å være et problem for mange småaktører å måtte sette seg inn i og følge reglene for offentlige anskaffelser, og det er en balansegang mellom relativt korte kontrakter etter denne loven og behovet for kontinuitet. Lange kontrakter er dessuten til beste for oppdragstakere som må gjøre investeringer og skrive disse av, men samtidig kan lange kontraktperioder bidra til å hindre at nye aktører kommer på banen. Også med hensyn til behovet for nytenkning er det utfordringer konkurransegrunnlagene er ofte omfattende og detaljerte, og de er utformet slik at nye eller alternative løsninger kan vise seg vanskelige å evaluere med mindre slike ettertrykkelig etterspørres. Spørsmålet er så om det trengs en egen anskaffelseslov tilpasset aktørene på dette markedet og de forholdene som råder i bransjen. Alternativt, poengteres det i prosjektrapporten, kan det være aktuelt å utarbeide policies og retningslinjer for hvorledes gjeldende innkjøpsregler kan tilpasses de nevnte behovene. Side 7

8 Like konkurransevilkår Når det gjelder like konkurransevilkår, pekes det i rapporten på fire viktige punkter: Still krav til åpenhet i de offentlige alternativene når det skal konkurranseutsettes Skap likeverdige momsregler Etabler en nasjonal, uavhengig og enhetlig kvalitetskontroll og oppfølging av all virksomhet innenfor helse og omsorg Gi spesielle tilskudd til utførere som tar ansvar for utdanningstiltak. KOFA: Avlys hele konkurransen! Avlys hele konkurransen! Denne konklusjonen kommer Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) til i en klagesak mot Helse Sør-Øst RHF om anskaffelse av forsikringsmeklertjenester. Altfor sen avvisning av et tilbud som inneholdt et regelstridig og vesentlig forbehold, og et tildelingskriterium som var både uklart og uforsigbart er bakgrunnen for at KOFA kommer til denne konklusjonen. Det regionale helseforetaket var imidlertid klar for kontraktundertegning, men ville vente med det til KOFA ferdigbehandlet klagesaken. Det var daværende Helse Sør RHF, nå en del av Helse Sør-Øst RHF, som tidlig i år kunngjorde en begrenset anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for forsikringsmeklertjenester på områdene person- og skadeforsikringer i tillegg til rådgivningstjenester for forsikringsspørsmål. På to punkter kom klagenemnda til at helseforetaket hadde begått brudd på anskaffelsesreglene. Det ene gjaldt avvisning av et tilbud som følge av et forbehold, som KOFA fant var vesentlig. Normalt skulle forbeholdet vært avdekket ved anbudskontrollen som ble gjennomført i første fase av konkurransen. Det utgjør en feil, skriver nemnda, at oppdragsgiveren først etter sammenslåingen av helseforetakene ble klar over et meget tydelig og presist forbehold i det aktuelle tilbudet. Derved er det skjedd et brudd på regelverket, som pålegger oppdragsgiveren å ta stilling til avvisningsspørsmålet snarest mulig. Uklart og uforutsigbart Det andre punktet dreier seg om et anskaffelseskriterium som KOFA karakteriserer som uklart og uforutsigbart, og som av den grunn representerer et brudd på reglene. Tildelingskriteriene skal oppfylle de generelle kravene i lov om offentlige anskaffelser ( 5), som i nærværende sak betyr et krav til klarhet og forutsigbarhet, skriver klagenemnda. I dette tilfellet var estimat over fremtidig forsikringspremieutvikling blant tildelingskriteriene. Nemnda påpeker at leverandørene manglet svært mange opplysninger for å kunne gi et noenlunde riktig estimat over fremtidige forsikringspremie. Likeledes var det uklart hvordan oppdragsgiveren ved evalueringen ville bruke opplysningene som var oppgitt i kolonnene for best case og worst case for premieutviklingen, og hvilken tidshorisont som vil bli lagt til grunn. Side 8

9 I strid med reglene - Dette tildelingskriteriet er derfor, på bakgrunn de mangelfulle opplysningene i konkurransegrunnlag, etter KOFAs oppfatning både uklart og uforutsigbart og dermed i strid med forskriften til lov om offentlige anskaffelser. Den naturlige konsekvensen av dette er at konkurransen avlyses. I august i år foretok helseforetaket tildeling av kontrakt, men Helse Sør-Øst RHF har meddelt KOFA at selve kontraktinngåelsen avventes inntil klagenemnda har behandlet saken ferdig. Mer effektivt med færre små gjenkjøpsavtaler Forsvarets behov må ligge til grunn ved enhver anskaffelse av materiell og utstyr til Forsvaret, og det er store muligheter for å skape synergi mellom Forsvaret og norsk forsvarsindustri. Norge bør samtidig delta i det internasjonale arbeidet for å skape et mer åpent forsvarsmarked. Dette er de strategiske veivalgene i innstillingen fra det forsvarspolitiske utvalget når det gjelder Forsvarets materiellkjøp. Bruken av gjenkjøp bør fortsette, fastslår utvalget, men ved å inngå større kontrakter kan mengden av mindre gjenkjøpsavtaler begrenses, og dermed bidra til et mer effektivt anskaffelsessystem. Det forsvarspolitiske utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon i august 2006, og har hatt divisjonsdirektør Siri Bjerke som leder. I innstillingen som nylig er avgitt, behandler utvalget også Forsvarets materiellkjøp. Det er kjøp som i de fleste tilfellene går inn under unntakene i regelverket for offentlige anskaffelser, fordi de er følsomme av hensyn til rikets sikkerhet etc. Utvalget er i første rekke opptatt av disse kjøpene på grunn av deres betydning for norsk forsvarsindustri. Forsvarets anskaffelser fra norsk forsvarsindustri anslås til omtrent seks milliarder kroner årlig, hvilket utgjør 2/3 av norsk forsvarsindustris totale omsetning. Forsvarets valg av leverandører av materiell og utstyr har derfor stor betydning for norsk forsvarsindustri, både direkte og indirekte, heter det. Samarbeid over landegrensene Forsvarsindustrien har, i likhet med militære styrker, hatt behov for restrukturering som følge av endrede sikkerhets- og trusselbilder etter Større grad av samarbeid, sammenslåing og endring i eierstrukturer på tvers av landegrenser har bidratt til at antall tilbydere har gått ned, men at disse samtidig har fått større markedstilgang. I EU er en rekke prosesser iverksatt for å skape samarbeid på tvers av landegrenser og utvikle et åpnere marked som på sikt kan bli et felles europeisk forsvarsmarked. Norge har inngått en samarbeidsavtale med European Defence Agency om Norges deltagelse i denne utviklingen. - Likevel er forsvarsmarkedene fortsatt preget av nasjonal proteksjonisme og begrenset markedsadgang, skriver utvalget i sin innstilling. I de fleste land er forsvarsmarkedet fortsatt underlagt sterk statlig kontroll, og krav om gjenkjøp praktiseres som et virkemiddel for å gi egen forsvarsindustri adgang til utenlandske markeder. Side 9

10 Gjenkjøpspraksis kan i tillegg ha en fordyrende og forsinkende effekt på anskaffelsesprosesser og produkt. Kompetanse og kostnader Utvikling av militært utstyr er både kompetanse- og kostnadskrevende. Flere, særlig små stater, ser det som formålstjenlig å etablere større flernasjonale utviklingsprosjekter i forbindelse med anskaffelse av nytt materiell og utstyr. Det forsvarspolitiske utvalget påpeker at utviklingen i forsvarsindustrien går mot færre, men mer høyteknologiske bedrifter. På samme måte som nedbemanningen har bidratt til at enkelte av Forsvarets kompetansemiljøer forvitrer, vil restruktureringen i forsvarsindustrien innebære tap av kompetanse. For Norge er det derfor særlig viktig å finne gode samarbeidsløsninger til gjensidig nytte for både Forsvaret og spesialiserte kompetansemiljøer utenfor Forsvaret. Veien videre Utvalget slår fast at Forsvarets behov må ligge til grunn ved enhver anskaffelse av materiell og utstyr til Forsvaret, og mener at det er store muligheter for å skape synergi mellom Forsvaret og norsk forsvarsindustri. Dette betyr at samarbeid kan ivareta Forsvarets behov og samtidig bidra til en positiv utvikling i norsk forsvarsindustri. Utvalget mener at disse mulighetene må utnyttes, samtidig som det poengterer at Norge bør delta i det internasjonale arbeidet for å skape et mer åpent forsvarsmarked. På sikt vil både Forsvaret og forsvarsindustrien være tjent med dette, fordi det blir en bedre konkurransemessig balanse mellom tilbydere og kjøpere. Utvalget mener at god dialog og samarbeid mellom Forsvaret og den norske forsvarsindustrien kan gi kompetansemessige fordeler for begge parter. - Norge er en del av den internasjonale gjenkjøpspraksis og bør derfor søke å utnytte dette til det beste for Forsvaret, heter det i utvalgsinnstillingen. Dette kan innebære at Forsvaret bør søke å inngå større systemkontrakter eller relasjons- og samarbeidskontrakter. På denne måten kan mengden av mindre gjenkjøpsavtaler begrenses, og dermed bidra til et mer effektivt anskaffelsessystem. Side 10