Rektor- og leiarmøte Karriere Oppland Fylkeshuset, 17. desember 2014

Transkript

1 Rektor- og leiarmøte Karriere Oppland Fylkeshuset, 17. desember 2014 VELKOMEN!

2 AGENDA Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Kvalitetsarbeid i videregående opplæring Innledning, Velkommen og orientering om aktuelle saker fra Fylkestinget v/inge Myklebust Statusorientering kvalitetsgrupper, Raufoss og Valle vgs. Overganger for bedre gjennomføring v/lotte Wevelstad og Liv-Kari Ringen Oppfølgingstjenesten Karriere Oppland Gruppearbeid med utgangspunkt i innledningene til Lotte og Liv-Kari Nord-Gudbrandsdal vgs, Vinstra vgs og KO Nord-Gudbrandsdal og Midt-Gudbrandsdal Lillehammer vgs, Gausdal vgs og KO Lillehammer Valdres vgs, Hadeland vgs og KO Valdres og Hadeland Gjøvik vgs, Raufoss vgs, Valle vgs, Lena vgs, Dokka vgs og KO Gjøvik Inge Myklebust Kjersti Nørstebø og Morten Kleven Lotte Wevelstad, Bjørg Hauger og Liv-Kari Ringen Alle Oppsummering av gruppearbeid i plenum

3 Forts. Agenda Julelunsj på Galleriet (utenfor møterommet) Beredskapsplaner i videregående skoler Innledning v/jørgen Richenberg, Erland Sandvik og Torfinn Overn. Erfaringsdeling Kaffe/te og frukt Orienteringssaker FDV-prosjektet ved prosessleder Håkon Kvåle Gissinger, Rambøll Norge AS, Lync til alle og innføring av LAO Lærers administrative oppgaver ved Øystein Windingstad, Den nye «merarbeidsregelen» v/stefanie Gesierich, Eventuelt Orientering om opplegg for skolebesøk og styringsdialog 2015 v/terje Storbakken

4 Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Fylkestinget desember 2014

5 Fylkeskommunen skal ha: Eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte

6 Melding om kvalitet og aktivitet i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø." Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )

7 Tall fra SSB Historisk oversikt over relevante kvalitetsindikatorer fra SSB og endringer over tid.

8 Fullføringsgrad for 2008-kullet etter bostedskommune 100 % Fullført utdanning ila. 5 år, kull % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis

9 Forts. gjennomføringstall fra SSB

10 Påbygg, Oppland 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad , , ,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.

11 Tall fra lokal Vigo-database

12 Fullføringsgrad siste skoleår

13 Siste skoleår: Fullføring per skole

14 Fullføringsgrad VG1 Opplæringsloven 13-3c

15 Fullføringsgrad Vg pr region 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Private Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Oppland Sluttet 5% 1% 3% 1% 4% 3% 4% 3% Mangler grunnlag for vurdering 5% 0% 3% 3% 3% 4% 1% 3% Fullført ikke bestått 14% 3% 6% 6% 9% 4% 5% 6% Fullført og bestått 62% 93% 82% 87% 82% 85% 89% 85% Alternativ plan 14% 3% 6% 3% 2% 3% 1% 3%

16 Gjennomsnittskarakter pr. utdanningsprogram i Oppland

17 Resultat - sentralgitt eksamen

18 Fravær og avbrudd Fravær: Reduksjon fra tidligere år. Skolerapporter i kap. 15 viser variasjon innen ulike utdanningsprogram og skoler. Elever som avbryter opplæringen: Svak økning I forhold til elevtallet per : 4,3 % har avbrutt opplæringen. Andelen er størst innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

19

20 Mer om overgang Vg2 yrkesfag til lærekontrakt påfølgende år Positiv utvikling sett i forhold til i fjor, fra 31 % til 38 % Overgang per skole viser variasjoner mellom utdanningsprogram og skoler (kap. 15)

21 Andel søkere som får læreplass Tabellen viser en tilbakegang fra i fjor fra 85 % til 81%, MEN vi har mange flere søkere og mange flere som har fått læreplass! Per 1. desember har antallet som fikk læreplass økt til 814 (inkl. lærekandidater). Dvs. at 88 % av de reelle søkerne er formidlet.

22 Stor økning i søkere til læreplass i 2014 Per 5. november var det registrert 1081 søkere til læreplass i Oppland, 736 med ungdomsrett og 345 uten rett. Dette er det høyeste tallet søkere vi har registrert Av de 1081 er det 107 som per i dag regnes som ikke-reelle søkere (har fått seg skoleplass, jobb, praksisplass, militærtjeneste eller av andre årsaker ikke ønsker å stå som søker lenger). Det gir en rest på 974 reelle søkere. Ved avslutningen av formidlingen i desember 2013 var tallet på reelle søkere 793 Sannsynlig årsak til økningen i antall søkere: Bedre rådgiving og mer fokus på fag- og yrkesopplæring (færre går PB) Gode elevvalg/mer styring av tilbudet - økt gjennomføring!

23 Kvalitet: Læringsutbyte for alle og høg gjennomføring Vi legg no mykje ressursar i å vere: Tett på elevane Byggje opp gode rutinar og system for: 1. Gode overgangar - Tidleg identifisering/vere observante tidleg tiltak 2. Handlekraft og tiltak for elevar med IV/IB etter 1. termin 3. Elevtiltak etter ferdig skulegang (VG2 YF/VG3 St.spes) «Reperasjonstiltak» - som er sett i system krev at vi: 1. Har ressursar og rutinar klare gjennom heile skuleåret 2. Har bygd opp metodikk og opplegg som «treff» denne elevgruppa Samtidig skal vi ha fokus på «god» undervisning og alle elevane si læring i skulen Vi skal ha læringstrykk og tydelege forventingar til både elevar, lærarar og leiarar Tilbodsstruktur/dimensjonering økonomisk fleksibilitet Struktur og dimensjonering må gjere skulane og lærarane våre i stand til å levere denne kvaliteten

24 LITT FRÅ FFU: Møte med K-dep og U-dir..

25 Modeller for kvalifisering mellom Vg2 og Vg3 Sammen med representanter fra forskjellige fylkeskommuner har vi utviklet modeller som grunnlag for å kvalifisere elever mellom Vg2 og Vg3. Dette gjelder elever som ikke får læreplass eller mangler forutsetninger for påbygging til generell studiekompetanse slik at de kan fullføre et ordinært opplæringsløp, enten ved å gå ut i lære eller ved å gjennomføre påbygging. Målet med kvalifiseringen skal være å gjøre elevene mer attraktive for lærebedrifter eller å styrke elevenes forutsetninger for å gjennomføre påbygging. Det er totalt utarbeidet fire modeller; to modeller for å forbedre overgangen til Vg3 påbygg, og to modeller for å forbedre overgangen til læreplass. Felles for modellene er at tiltakene påbegynnes etter at elevene har avsluttet Vg2. 18 fylker deltar i utprøvingen som følges av Fafo. Følgeevalueringen hadde oppstart 15. oktober, og sluttrapport vil foreligge september Det er nå blitt klart at utprøvingen skal videreføres for skoleåret Ny utlysning vil komme i løpet av våren. Vi vil også vurdere forlengelse av evalueringsoppdraget til FAFO

26 Statistikk Læreplasskurs 2014 Region Startet 1.sept Sluttet underveis Fullført u/lærepl. Fått læreplass Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres

27 Alternativ Vg3 for de som ikke får læreplass Det foregår også en utprøving av alternativer på Vg3-nivå for de som ikke får læreplass. At elever ikke får læreplass etter Vg2 er en av de store utfordringene i fag- og yrkesopplæringen. Med denne utprøvingen ønsker man å bedre tilbudet for de som ikke får læreplass, og gjennom dette å øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen. Tiltaket ses i sammenheng med de andre tiltakene i Samfunnskontrakten og i sammenheng med utvikling av modeller som grunnlag for å kvalifisere elever mellom Vg2 og Vg3. Fem fylkeskommuner prøver ut et forsterket alternativt Vg3 med minst et halvt år ekstra tid. Dette gjøres i samarbeid mellom skole og arbeidsliv Arbeidet med tiltaket er i rute. De deltakende fylkeskommunene uttrykker at det er flere utfordringer ved utprøvingen, men utveksler erfaringer og mulige løsninger i nettverksmøtene. Det er for tidlig å si om flere vil gjennomføre som følge av tiltaket. En bieffekt ser ut til å være at flere får læreplass i løpet av utprøvingen. Dette kan anses som positivt, gitt at de også fullfører.

28 Gjennomgang av tilbudsstrukturen og fordypningstiltak Som en del av arbeidet med Meld. St.20 skal Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet, gjennomgå og foreslå endringer i tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Hensikten med gjennomgangen er blant annet å bidra til mer relevante opplæringstilbud, etter kriterier som rekruttering, gjennomføring med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse og verdsetting på arbeidsmarkedet. Målet er en tilbudsstruktur som i større grad reflekterer kompetansebehovene i arbeidslivet. Oppdraget inkluderer også en gjennomgang av små verneverdige fag.

29 Fleksibel fag og timefordeling Veiledende fag- og timefordeling BUSK, HASK osv Fag- og timefordeling skal gjøres veiledende på trinn innenfor rammen av totaltimetallet. Hensikten med dette er å øke fleksibiliteten både for opplæring i skole og bedrift gjennom å legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Fleksibiliteten vil gi skoleeier mulighet til å tilby alternative løp uten å måtte gå veien via forsøk. I dag må skoler søke om forsøk dersom de ønsker å fravike fag- og timefordelingen for grupper av elever. For å ivareta elevenes rettigheter i en slik ordning, foreslår vi at skoleeier må fastsette en alternativ fag- og timefordeling som lokal forskrift. Forslaget ble sendt på høring 28. april 2014 med høringsfrist 10. august, og det er planlagt at implementeringen av ordningen skal gjennomføres vinteren Dette skal gjøres gjennom samlinger i fylkene. Det vil bli utarbeidet en veiledning til fleksibilitet i fag- og timefordelingen hvor det vil bli gitt flere eksempler på hvordan ordningen kan brukes både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Ordningen skal tre i kraft fra

30 Fylkestinget desember 2014 Eit godt skuleting mykje ros til VGO i Oppland Meldinga Ungdoms-OL 3,5 mill Utdanningsprisar Investeringar i nye skulebygg på Vinstra og Lhmr Påbyggsaka komitésak RHP-2015: kr 2,5 mill. til «TETT PÅ-tiltak» i VGO

31 Budsjett VGO 31

32 ENDRING AV RAMMER RHP 2015 (i forhold til 2014) Tall er i mill kr Rammeområde Opplæring Beløp Opprinnelig budsjett Prisvekst Rammejustering fra Sparte lønnsutgifter etter lønnsoppgjør Reduksjon pensjonspremie SPK Økning pensjonspremie KLP 560 Rammejustering faktisk endring elevtall (- 153) Fagskolen Innlandet - økning SB ut over prisvekst Økt lærlingetilskudd Midler til tettere oppfølging Rammeområde VGO - Budsjett

33 Fordeling av driftsramme VGO Beskrivelse Beløp Sentrale poster Videregående skoler Karriere Oppland, uten om administrasjon Fagskolen Innlandet Folkehøgskoler Større vedlikehold - Eiendom Sum

34 Sentrale poster består av: Administrasjon Fylkeskommunale lærlinger Fagopplæring Karriere Oppland, administrasjon Opplæring i barneverninstitusjoner Midler til fordeling/overføring til skolene PP-tjeneste Ordinært- og individuelt inntak Sum

35 Forutsetninger som er lagt til grunn i vgs budsjett for 2015 Deles i 6 hoveddeler: 1. Bygningsrelaterte kostnader (FDV-kostnader) Vaktmesters- og renholdsstillinger, energi, komm.avg., vedlikehold, renholdsmatr. Og husleie (innt./utg.) 2. Tilskudd per elev KOSTRA-tall satser 3. Korrigeringstilskudd 4. Spesialundervisning (Tilrettelagt opplæring) 5. Oppfølgingstjenesten Finansieres særskilt 6. Div. korrigeringer Differensiert arb.g.avg. 35

36 Driftsenhet Skole Budsjett 2015 D200 Sentrale poster D230 Nord-Gudbrandsdal D250 Vinstra D260 Lillehammer, avd. Sør D260 Lillehammer, avd. Mesna D260 Lillehammer, avd. Nord D300 Gausdal D330 Gjøvik D360 Lena D370 Valle D380 Raufoss D400 Dokka D420 Hadeland D450 Valdres D460 Fagskolen Innlandet D480 Ringebu Folkehøgskole D490 Toten Folkehøgskole D500 Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal D500 Karriere Oppland Midt-gudbrandsdal D500 Karriere Oppland Lillehammer D500 Karriere Oppland region Gjøvik D500 Karriere Oppland Hadeland D500 Karriere Oppland Valdres D772 Innkjøp og eiendom Sum rammeområde Opplæring

37 SLUTT

38 Statuspresentasjon kvalitetsgrupper I dag: Raufoss og Valle «Spisset» bestilling: Resultat fra Elevundersøkelsen høst 2014 hvilken rolle har- /eller er det tenkt at kvalitetsgruppa skal ha i bearbeidelse av resultatene? Elever som ikke bestod våren 2014 hvilken oppfølging har de fått i høst, og har de vært oppe til eksamen?

39 F O R E B Y G G I N G Overganger for bedre gjennomføring - OT og Karriere Opplands rolle - Karriere Overgang fra grunnskolen: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg2. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. Overgang Vg2 Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse. Karriere Oppland - Unge voksne i vgo - Oppland: UoYkoord Oppfølgingstjenesten - OT Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring T I L B A K E F Ø R I N G Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Kunnskapsdepartementet

40 Karriere Oppland og individuelt inntak Overganger for bedre gjennomføring Rektormøte 17. desember 2014

41 Oppfølgingstjenesten v/lotte Wevelstad, rådgiver OT og institusjon

42 Program for bedre gjennomføring

43 Erfaringer Engasjement! Hvordan jobber OT i Oppland? Hvordan er samarbeid med skolen? Hvilke tiltak har OT i Oppland?

44 Budsjett Oversikt over Oppfølgingstjeneste Driftsenhet Skole Regnskap oppr. budsj. Budsjett inkl. endring Avvik i kr Forbruk i % D230 NORD-GUDBRANDSDAL VGS ,06 D250 VINSTRA VGS ,71 D260 LILLEHAMMER VGS ,74 D330 GJØVIK VGS ,65 D360 LENA VGS D380 RAUFOSS VGS ,59 D400 DOKKA VGS ,54 D420 HADELAND VGS ,35 D450 VALDRES VGS ,11 Sum ,99

45 Rådgivingstjenesten og rådgiverkoordinatorenes rolle v/bjørg Hauger

46 Where your talents and the needs of the world your cross; there lies your vocation». (Aristoteles) Lykkelig er den som har en vanskelig oppgave i en interessant tid

47 Plattform for karriereveiledning Styrke individets kompetanse til å foreta karrierevalg og bidra til at den enkelte ungdom utvikler spesifikke ferdigheter i å håndtere framtidens kompliserte arbeidsliv. Career Management Skills (CMS) skal være grunnleggende prinsipper for all karriereveiledning i Oppland.

48 Innholdet i rådgivingen Fokus på tilpasset veiledning (CMS): smarte valgstrategier valgkompetanse relasjonsbygging og ikke minst på læringsutbyttet av karriereveiledningen som i andre fag!

49 Rådgiverrollen Vi er gode på struktur og systemer Veiledningen skal være individrettet Karriereveiledning er hele skolens ansvar tilgjengelige rådgivere som er oppdatert på utdanning og arbeidsmarked nasjonalt og internasjonalt. Rådgivingstjenesten må prioriteres og ha gode nok arbeidsforhold god rådgiving kan gjøre stor forskjell for enkelteleven!

50 Overgang grunnskole VG1 Systematisk samarbeid med kommunene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. Rådgiverkoordinatorene har en veldig viktig funksjon; ett bein i kommunene, ett i OFK og samarbeider tett med arbeidslivet. De skaper gode arenaer for samarbeid. Hvordan/hva ønsker dere at koordinatorene skal bistå dere med i bl.a. overgangene?

51 Dette er gode tiltak Overgangsskjemaer gode rutiner Samarbeidsmøter godt innarbeidet Hospitering må videreutvikle innhold Tilbud om utvidet hospitering i arbeidslivsfaget Åpne dager på vgs Tilpassede tiltak ved overganger Samkjørt elevtjeneste - egen avdelingsleder for elevtjenesten? Forsering av fag

52 CMS Dersom vi legger CMS-perspektivet til grunn for hvordan vi ønsker at karriereveiledningstilbudet i Oppland skal utformes, så går vi Fra Karriereveiledning leveres separat i hver sektor Til En kjede av tilbud som følger personen gjennom både utdanning og arbeidsliv Hver tilbyder gjør det på sin måte Fokus på valget knyttet til neste skritt Tilbudene bygger på og utfyller hverandre Fokus på læringsutbytte i et livslangt perspektiv Liten bevissthet rundt felles tenkning om hensikten med karriereveiledningen Utformet for å øke befolkningens ferdigheter i å håndtere egen karriere (CMS)

53

54 Karriere Oppland Fra melding om aktivitet og kvalitet 2014 Tall fra meldinga Aldersgruppa 24 år og yngre hvem er de?

55 Opplæring Regional utvikling/ sysselsetting Vg.skole/ karriere veiledning Høyere utdanning Arbeidsliv/ næringsliv Ivareta og utvikle nettverk Yrkes- og utdanningsrådgivning Fokus på overganger og økt samarbeid mellom ungdomsskoler og vg.sk. Drifte tilbud - vg.sk. for voksne (inkl. i institusjoner for voksne) Karriereveiledning for voksne/bevisste valg Studie-/karriere- veiledning. Rekruttere/ tilrettelegge for desentrale høyskolestudier Kartlegge behov Gjennomføre oppdrag Kompetanseveiviser Karriereveiledning på arbeidsplass BKA Være proaktive samarbeidspartnere og tilbydere Ivareta og utvikle partnerskap og nettverk internt og eksternt Karrieresentrene

56 Karriere Oppland en «stor skole» 812 personer totalt i opplæring i yrkesfag i telleperioden 57 % av deltakerne opplæring i helse- og oppvekstfag (467) 14 % av deltakerne Bygg- og anleggsteknikk (101) Teknikk og industriell produksjon og voksenagronom andre «store» fag Ca. 500 i opplæring i fag til generell studiekompetanse 234 avlagte fagprøver kan knyttes til opplæring i Karriere Oppland, 113 i HO Ble tilrettelagt for ca. 400 registrerte studenter som tok høyskolefag, inkl. fagskole (Sykepleie, vernepleier, grunnskolelærer, matematikk, regnskapsfag, organisasjon og ledelse, rådgiver 2 mm.) Det ble gjennomført ca karriereveiledningssamtaler, 271 av veisøkerne var 24 år og yngre. KO har god kompetanse på karriereveiledning, også for minoritetsspråklige etter hvert, kan bistå skolene må drøftes regionalt. Opplæring for døgnpasienter i rusomsorg og psykisk helsevern i skoleåret 2013/2014; 77 i videregående opplæring og 64 personer i grunnleggende ferdigheter og grunnskole.

57 Med rett: 24 år og yngre hvem er de? Deltakere som av ulike årsaker ikke har tatt ut ungdomsretten. Frafalls elever og minoritetsspråklige Tar ett eller flere fellesfag dette er hovedgruppa Opplæring for voksne som ønsker fagbrev. Kan starte i opplæring som praksiskandidat med to år i godkjent i praksis/opplæring (eks. helse- og oppvekstfag) Opplæringstilbudet til voksne pasienter innlagt i institusjoner innen psykisk helsevern og rusomsorg Uten rett: Tar opp igjen fag som ikke er bestått fyller opp eksisterende gruppe Ønsker å forbedre karakterer fyller opp eksisterende grupper Voksne som har fullført videregående opplæring, men ønsker fagbrev, evt. i nytt fag (praksiskandidater) Minoritetsspråklige deltakere som har høyskoleutdanning fra hjemlandet, men mangler engelsk for å komme inn på høyere utdanning i Norge. Enkelte studieretninger ved universitet eller høyskoler har spesielle krav for opptak innenfor realfag. Tilbyr undervisning i disse fagene. Fysikk 1 og Matematikk R1 og R2.

58 Slutt på Opus-tida Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal Karriere Oppland Lillehammer Karriere Oppland Gjøvikregionen Karriere Oppland Valdres Karriere Oppland Hadeland Heretter er OPUS en kafe

59 Gruppeinndeling Gruppe 1: Ingvild Rønn Sætre, Kristin Undseth, Lars Nyhus, Svanhild Krukhaug Vatn og Jørgen Richenberg Gruppe 2: Erland Sandvik, Torbjørn Ljones, Aril Bjørkøy og Elisabeth Berg-Olsen Gruppe 3: Morten Kleven, Aase Sletten, Kjersti Nørstebø, Tone Myren, Torfinn Overn Torunn Dotseth og Svein Thore Jensen Gruppe 4: Soon Øhrling, Kari Rustad, John Kristiansen, Inger Line Haraldsen og Else Marie Bjørnstad Bergum

60 Til forberedelse fra rektormøte : Reflekter over skolens samarbeid med lokal OTkoordinator og Karrieresenter Gruppeoppgaver : 1) Hva får vi til i samarbeidet mellom de videregående skolene, OT-koordinator og Karrieresenter i vår(e) region(er)? (fokus gjennomføring i videregående opplæring) 2) Hvordan kan vi konkret styrke samarbeidet med tanke på overganger og oppfølging for bedre gjennomføring?

61 Skolebesøk og styringsdialog 2015

62 Rammer Datoplan for skolebesøk sendt ut. Gjennomføres i perioden 19.januar 20.februar Rammer for skolebesøk endret som følge av satsingen på kvalitetsgrupper Møte med elevrådet (som før) Møte med medlemmene i kvalitetsgruppene Møte med ledergruppa (som før)

63 Fokus i skolebesøk/styringsdialog Grunnlag for dialog er skolenes mål og resultatoppnåelse skoleåret 2013/2014 (grunnlag; melding om aktivitet/kvalitet 2014) status for tiltak og måloppnåelse i handlingsplan skoleåret 2014/2015 (grunnlag; Elevundersøkelsen 2014 og halvårsvurdering første halvår 2014/2015) Framoverfokus på resultater styrker og utfordringer i arbeidet hittil. Gjensidig oppfølgingsavtale mellom skoleeier og skole i forhold til støtte skolen trenger og utfordringer/forventninger skoleeier gir

64 Innhold i skolebesøket Møte med elevrådet (1 t) Trygghet og trivsel: Hvordan opplever elevene skolemiljøet? - Hva er bra/ hva kan bli bedre? Hvordan involveres elevene i skolens arbeid med godt psykososialt skolemiljø ihht 9a i Opplæringslova? Læringsarbeid og -utbytte: Hvordan opplever elevene dette? Hva er bra/hva kan bli bedre? Stikkord til hjelp: Elevenes medvirkning i læringsarbeidet, felles regelhåndtering/klasseledelse, vurderingspraksis og læringstrykk. Spesielt for yrkesfagelever: Yrkesretting av fellesfag og PTF (prosjekt til fordypning) Ble det under skolebesøket i fjor løftet fram noen problemstillinger som skulle jobbes med framover og har det eventuelt skjedd noen endringer? Hvilke? Andre ting elevene ønsker å formidle til fylkesopplæringssjefen?

65 Innhold i skolebesøket forts. Møte med kvalitetsgruppa (1,5 t) foreløpig status/evaluering av kvalitetsgruppe som arbeidsform Presentasjon og drøfting rundt skolens styrker og utfordringer når det gjelder resultatoppnåelse (ihht måleindikatorer/utsjekkspunkt) Møte med ledergruppa (1,5 t) Tilbakemelding fra møtene med elevråd og kvalitetsgrupper Refleksjon og prosess Avtale felles forpliktende oppfølgings-/støttetiltak mellom skoleeier v. FOS og skolens ledergruppe (tiltak våren 2015 og tiltak som prioriteres i handlingsplan 2015/2016) Avtale dato for oppfølgingsmøte med ledergruppa

66 Forberedelse til skolebesøk «Oversiktsbilde» sendes til skolene som grunnlag til forberedelse fokusområder og måleindikatorer/utsjekk (hentet fra FR gjennomføringsdokument 2014 og mal for skolenes handlingsplaner 2014/2015) resultat skoleåret 2013/2014 (ihht til måleindikatorer/utsjekk. Hentes fra Melding om kvalitet/aktivitet 2014) skolens mål i handlingsplanen 2014/2015 (der dette er angitt) status for tiltak og måloppnåelse i handlingsplan skoleåret 2014/2015 (grunnlag; Elevundersøkelsen 2014 og halvårsvurdering første halvår 2014/2015) Noe utfylt på forhånd, noe bes skolene om å fylle ut. Skolen må forberede seg på å gå «bak» tallene/resultatene Spørsmål til refleksjon sendes også ut sammen med «oversiktsbildet»

67 Styringsdialog og oppfølging ellers i 2015 Videreføring og oppfølging av kvalitetsgrupper Foreløpig status og evaluering i skolebesøkene Fag- og erfaringssamling 25. og 26.mars Helhetlig evaluering og evt justeringer for skoleåret 2015/2016 Felles «årsoppstart» skoleåret 2015/2016 Tema på rektormøtene som reflekterer satsingsområdene i skoleeiers styringsdokument og oppfølging av nasjonale satsingsområder Januar: Mandatsaken Februar: Fokus på yrkesfag og relevans Mars: Søkertall og inntak