Politisk nyhetsbrev. Utdanning for alle? s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2012 Tema Utdanning. Leder Utdanning for alle.

Transkript

1 Politisk nyhetsbrev Februar 2012 Tema Utdanning Utdanning for alle? Ansvarleg redaktør Martin Kaasgaard Nielsen. skribentar Anne Kathrine Wexels Wold, Torunn Berg, Erlend Sand Bruer, Maren Rognaldsen, Tore Syvert Haga, Martin Kaasgaard Nielsen. foto Shutterstock, Martin K. Nielsen, NOVA, Tore S. Haga, Ollivia Salles, Kunnskapsdep. Mariboes gate 13, 0183 Oslo Leder Utdanning for alle. ny giv mot fråfall? Elevorganisajonen meiner det blir gjort for lite, for seint. Kampen for tilrettelegging Ny rapport om unge funksjonshemmedes skolehverdag. skole og fritid henger sammen! Skolen er bedre på integrering enn inkludering, sier NOVA-forsker. nytt om tilrettelegging Kva gjerast for studentar på tilretteleggingsfronten? hva må gjøres? s løsninger. s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 7 s. 8

2 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Utdanning for alle Anne Kathrine Wexels Wold Styreleder i Unge funksjonshemmede Alle liker å lykkes. Ingen liker å mislykkes. Det man mislykkes med, unngår man. Derfor må skole og høyere utdanning tilrettelegges bedre for alle. Dette er hovedprinsippet bak Unge funksjonshemmedes arbeid med utdanning. Vi ser at mange unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom sliter med å gjennomføre utdanningsløpet sitt. Mange faller utenfor i løpet av ungdoms- og videregående skole. Det reduserer sjansene for å komme i arbeid, og kan føre til økonomisk og sosial marginalisering. Nylig fikk gjennomslag for en egen studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Ordningen vil gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. Utfordringen nå blir å sikre at utdanningsinstitusjonene blir mer tilrettelagte. Det handler om fysisk tilgjengelighet, og om tilpasninger når det gjelder for eksempel læremidler og eksamen. Det er god samfunnsøkonomi i å gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. I dagens arbeidsmarked er det, særlig for folk med fysiske funksjonsnedsettelser, krevende å finne passende jobber uten høyere utdanning. Så er det selvsagt ikke alle som skal ta høyere utdanning. Samfunnet trenger også mange arbeidstakere med fagbrev. At så mange som har fullført yrkesfaglige linjer ikke får lærlingplass er en skam. Disse får en vanskeligere vei inn i arbeidslivet, og samfunnet mister viktig kompetanse. Unge funksjonshemmede frykter at mange av dem som ikke får lærlingplass er unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Vi krever offensive tiltak for flere lærlingplasser. Det er krevende å tilpasse utdanningssystemet, fra start til slutt, til alle. Likevel må det gjøres. Reelle muligheter til å ta utdanning er viktig for å komme i jobb. Dessuten er det jo ingen som liker å mislykkes. Anne Kathrine Wexels Wold styreleder i Unge Funksjonshemmede. ak_wold@ungefunksjonshemmede.no 2 er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner som organiserer unge med forskjellige funksjonshemninger og diagnoser. s overordnede mål er deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom.

3 Ny GIV mot fråfall? Tema Utdanning Regjeringa jobbar for å redusera fråfallet i den vidaregåande skulen. Elevorganisasjonen meiner at det blir gjort for lite, for seint. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle (SV) meiner at arbeidet mot fråfall må starta tidleg. Det viktigaste me kan gjera er å betra elevane sine faglege føresetnadar før dei kjem inn i vidaregåande skule. På spørsmål om kva som er det viktigaste tiltaket regjeringa har satt i verk for å redusera fråfallet svarar Dahle Ny GIV. Dette er eit samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Målet for prosjektet er å auka gjennomføringa frå 69% til 75% innan For å nå målet, må dei elevane som ligg i faresona for å falla frå fyljast tettare opp. Våren 2011 fekk difor 2300 tiandeklassingar tilbod om forsterka opplæring for å styrka sine grunnleggande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Dahle fortel vidare at elevane avtala med skulen og foreldra at dei skulle gjera ein ekstra innsats det siste semesteret på ungdomsskulen mot at dei fekk tett oppfyljing frå lærarar som hadde fått ekstra skulering i å gje dei tilpassa opplæring. Statssekretæren meiner at prosjektet så langt har vore ein suksess. Fleire elevar har hatt formidabel framgang berre på få månadar. Mange føler at dei har fått ein ny sjanse. Målet er å få med alle ungdomsskular og vidaregåande skuler i prosjektet før prosjektperioden sluttar i Elevorganisasjonen representerer dei fleste elevane innanfor vidaregåande utdanning. Leiar Andreas Borud er ikkje veldig imponert over regjeringa sin innsats mot fråfall. - Regjeringa har sett i gang ein del gode tiltak mot fråfall, men mykje av arbeidet er kortsiktig og kjem for seint i skuleløpet. I Ny GIV, f.eks., satsar ein på å styrka dei grunnleggande ferdigheitene til nokre Elisabeth Dahle Statssekretær i Kunnskapsdepartementet få elevar i siste halvdel av tiande klasse, når hjelpa burde kome mykje tidligare. Borud meiner òg at viktige tema manglar i regjeringa sitt arbeid: - Regjeringa klarer ikkje å møta dei massive utfordringane med feilval og mangel på læreplassar. Elevorganisasjon meiner at å styrka motivasjon er avgjerande for å få ned fråfallet. Da må elevane få reell tilpassa opplæring frå dag éin ved å satsa på etter- og vidareutdanning av lærarar, seier Borud. Han er òg oppteken av feilval, altså at elevar startar på feil linjer innanfor vidaregåande opplæring. Å styrka rådgjevingstenesta gjennom kompetansekrav for rådgjevarar og aukte ressursar gjer elevane betre rusta til å velja rett, avsluttar Borud. Tore Syvert Haga tore.syvert@ungefunksjonshemmede.no 3

4 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Kampen for tilrettelegging lanserte i høst en rapport om ungdom med funksjonshemningers egen opplevelse av skolehverdagen i videregående opplæring. Rapporten går gjennom den nyeste forskningen på frafall og presenterer resultatene fra en undersøkelse foretatt av Unge funksjonshemmede. Rapporten «Kampen for tilrettelegging» ble lansert i høst. En tredjedel av alle som begynner på videregående, fullfører ikke. Dette frafallet fra videregående har fått stor politisk oppmerksomhet de siste årene, og regjeringen har erklært at de vil gjøre mye for å få flere til å gjennomføre. har sett nærmere på hvordan ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom opplever skolehverdagen. Vi har gjennomført intervjuer med 14 ungdommer med ulike funksjonshemninger, og sendt ut en spørreundersøkelse som fikk omtrent 60 svar. Vi fant at over 70 % av de som svarte på vår undersøkelse mener det er vanskeligere for elever med funksjonshemninger å gjennomføre videregående enn det er for andre elever. Hull i kunnskapen Dette er noe tidligere forskning ikke har fanget opp. Det har blitt gjennomført flere store forskningsprosjekter om frafall, men ingen av dem sett systematisk på hva det å ha en funksjonshemning har å si for gjennomføringen av videregående. Når vi vet at utdanning er desto viktigere for at funksjonshemmede skal kunne skaffe seg arbeid, ser vi at dette er et kunnskapshull man må tette. Unge funksjonshemmede har blant annet foreslått å legge til spørsmål om funksjonshemning i den årlige Elevundersøkelsen, og er i dialog med Utdanningsdirektoratet om dette. Rapporten viser også at mange skoler ikke er flinke nok til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger. Vi har ikke spurt Hvor god mener du tilretteleggingen din er? 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 4 0,0 % Får all tilrettelegging jeg trenger Får noe av tilretteleggingen jeg trenger Får ingen av tilretteleggingen jeg trenger Vet ikke

5 Tema Utdanning 60,0 % JEG må gi samme informasjon om funksjonsnedsettelsen min flere ganger til forskjellige lærere på samme skole 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Helt / litt uenig Hverken eller Helt / litt enig Vet ikke 50,0 % Jeg har måttet kjempe med skolen for å få den tilretteleggingen jeg har behov for 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Helt / litt uenig Hverken eller Helt / litt enig om pedagogisk tilpasning, men om sosial trivsel og tilrettelegging. Mange elever med funksjonshemninger har behov for tilrettelegging som god fysisk adkomst til skolen, godt opplegg i gymtimen eller muligheten til å ta seg en hvil i løpet av skoledagen. Det kan også være hjelpemidler, som en teleslynge eller en datamaskin med spesiell programvare. Smått og stort Enkelte av elevene vi intervjuet fortalte at de manglet noe så enkelt som å sitte ekstra nær tavla, eller en litt romslig krok i klasserommet. I spørreundersøkelsen vår var det kun en tredjedel som sa de fikk all tilretteleggingen de trengte. Når vi analyserte svarene fra spørreundersøkelsen så vi også at de som hadde svart på vår undersøkelse i snitt trivdes mindre og opplevde mer mobbing enn andre elever. I intervjuene var det mange som fortalte at de opplevde det som vanskelig å få tilrettelegging. Noen sa at det føltes som en kamp mot skolen. I spørreundersøkelsen svarte nesten halvparten at de var litt eller helt enige i utsagnet «Jeg har måttet kjempe med skolen for å få den tilretteleggingen jeg har behov for.» Gjentakelser Undersøkelsene våre viste at mange elever med funksjonshemninger opplever å måtte gi samme informasjon flere ganger til ulike lærere, og at de mente dette var slitsomt. Basert på dette har vi igangsatt en intervjuundersøkelse hvor vi intervjuer lærere fra hele landet om informasjonsflyten innad i skolene. Erlend Sand Bruer erlend@ungefunksjonshemmede.no 5

6 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Skole og fritid henger sammen! «Skolen er nok bedre på integrering enn inkludering», sier Lars Grue. Han er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Lars Grue Forsker ved NOVA Grue forsker på hvordan personer med funksjonshemninger opplever ulike sider ved livet, og har gitt ut en rekke rapporter og bøker om dette. Han fremhever at skolen ikke bare er en arena hvor man skal tilegne seg kunnskap, men også den viktigste sosiale arenaen for barn og unge. For ungdom med funksjonshemninger kan skolen oppleves litt annerledes enn for andre. De fleste ungdommer med funksjonshemninger fungerer bra i den faglige delen av skolehverdagen. Men på den sosiale delen fungerer de kanskje dårligere, det er her forskjelligheten kommer frem. På skolen snakker man jo ikke bare med hverandre om fag, men også om hva man gjorde i helga og ulike aktiviteter man skal delta på. Dette kan være ekskluderende for unge som har funksjonshemninger som gjør at de ikke kan delta like fritt som andre, særlig på aktiviteter som krever mye av kroppen. styrke og mobilitet. På barneskolen er ikke dette noen fordel, og kan gjøre at man faller ennå mer utenfor. Når man kan velge venner i større grad får mange ungdommer mulighet til å velge seg arenaer man vet man mestrer, og dette hjelper på selvfølelsen. Mitt inntrykk er også at den kunnskapsmessige siden av skolen blir viktigere på videregående. Mange forteller at det å komme til videregående er en positiv overgang, sosialt sett. Ungdomslivet er en sammenhengende størrelse, sier Grue. Han mener det burde vært tettere samarbeid mellom de ulike sektorene ungdom er i kontakt med. - Det man gjør på skolen og på fritiden henger sammen, men nå er det lite samhandling mellom de ulike arenaene. Grue fremhever likevel at dette er vanskelig å si noe endelig om. Verst på barneskolen Grue forteller at hans forskning tyder på at dette endrer seg noe etter hvert som man blir eldre. På barneskolen er det mange av de samme aktivitetene som preger hverdagen, gjerne fysiske aktiviteter som idrett. Guttene gjør gjerne «gutteting», og jentene gjør «jenteting». Når man begynner på videregående blir det en større differensiering av hva man gjør på fritiden sin. Det blir inntrykk, vi vet jo ikke hvor vanlige de ulike opplevelsene er. Men noen kloke psykologer har sagt at det som er viktig for selvbildet er å se på forholdet mellom hvordan man ønsker å være og hvordan man faktisk er på områder man selv mener er viktige. Når man kan plukke livsområdene man er flink i selv, så blir det lettere å ha et godt selvbilde. 6 Påfallende mange ungdom med funksjonshemninger er opptatt av litteratur, film eller andre aktiviteter som ikke krever fysisk Erlend Sand Bruer erlend@ungefunksjonshemmede.no

7 Nytt om tilrettelegging Tema Utdanning Frå den eine til den andre? 26. august 2011 lanserte rapporten «Kampen for tilrettelegging - En kartlegging av vanlige utfordringer for funksjonshemmede i videregående opplæring». Ein viktig konklusjon her var at det ser ut til å vera utfordringar knytt til informasjonsflyt ved tilrettelegging i vidaregåande opplæring. I praksis går dette ut på at elevane, saman med sine foreldre, sjølv blir ei viktig informasjonskjelde for lærarane når det gjeld tilrettelegging. I tillegg opplevde elevane at dei måtte gje same informasjon til ulike lærarar om att og om att. Me ser på det som problematisk at eleven heile vegen ser ut til å bli ansvarleg for å informera og passa på at tilrettelegginga går som ho skal. Tilrettelegging bør ikkje vera avhengig av at eleven heile vegen er i stand til å formidla sine behov gjentekne gonger. Dette temaet blir no sett på i eit oppfølgingsprosjekt der me intervjuar lærarar i vidaregåande skule om informasjonsinnhenting og informasjonsflyt kring elevar med tilretteleggingsbehov. jobbar med ein eigen rapport om dette temaet. Maren Rognaldsen maren.rognaldsen@ungefunksjonshemmede.no Maren Rognaldsen Prosjektmedarbeidar i Ny stipendordning er i gang Fra i år kan studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan arbeide ved siden av studiene, få ekstrastipend på 3200 kroner, og studiestøtte i 12 måneder. Dette er et resultat av lang tids politisk påvirkningsarbeid fra. Hvorfor? Hensikten med ordningen er å gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. Ungdom med nedsatt funksjonsevne som har høyere utdanning har langt større sjanse for å komme i arbeid enn de som ikke har det. Bedre studiefinansiering er derfor bra både for studentene og for samfunnsøkonomien. Per september 2011 var det 34 studenter som nøt godt av ordningen. Etter hvert som den blir bedre kjent, vil antallet øke. I Danmark, som har hatt tilsvarende ordning lenge, er det 3000 mottakere. Les mer på: lanekassen.no/nedsattfunksjonsevne. Tilrettelagt høyere utdanning Tilretteleggingstjenesten bistår alle studenter på UiO som har behov for ekstra hjelp for å fungere i studiehverdagen. Om lag 130 nye studenter oppsøker tilretteleggingstjenesten årlig. Pilotprosjekt Tilretteleggingstjenesten har et eget prosjekt for å hjelpe studenter med Asperger og ADHD med å strukturere hverdagen. Studentene får utdelt data og mobiltelefon, og møter på et oppfølgingsmøte hver måned. Studenten legger i samarbeid med prosjektansvarlig inn informasjon om frister for oppmelding i fag, tidspunkt for forelesninger, innleveringsfrister o.l. Data og mobil synkroniseres og studenten får automatiske varslinger som hjelper dem å strukturere studiehverdagen. Prosjektet er treårig og har så langt ført til svært gode resultater. Mål for prosjektet er å vinne erfaring med nye hjelpemidler. Artiklene er skrevet av Torunn Berg torunn@ungefunksjonshemmede.no 7

8 returadresse Mariboes gate 13, 0183 Oslo Hva må gjøres? s kartlegging av vanlige utfordringer for funksjonshemmede i videregående opplæring peker på en rekke problemer. Hva bør myndighetene gjøre for å løse disse? Bedre informasjonsflyt Mange funksjonshemmede og kroniske syke ungdommer oppgir at de selv må påta seg rollen som informasjonsbærer. De må gi samme beskjed til flere ulike lærere, og det finnes ikke noe naturlig samarbeid mellom helsevesen og utdanningsinstitusjonene. Skolene må bli bedre til å møte elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. For å få til dette mener at: Rådgiverrollen må styrkes både kompetanse- og ressursmessig. Det må opprettes en egen rådgiverutdannelse, som sikrer det faglig nivået i rådgivningen elvene mottar. Tilrettelagt skolehverdag Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt skolemiljø. Skolene er imidlertid ikke forpliktet til å rapportere om hvilke aktiviteter de gjennomfører for å sikre dette. mener at en slik rapportering er essensiell for at myndighetene kan følge opp skoler som ikke har et aktivt arbeid for å bedre tilretteleggingen. Videre bør man vurdere om det kan innføres en tilretteleggingsgaranti innenfor videregående utdanning på lik linje med tilretteleggingsgarantien som gjelder i arbeidslivet. For å sikre bedre tilrettelegging mener at det må gjøres følgende grep: Skolene bør rapportere om hvilke aktiviteter de gjør for å bedre tilretteleggingen, på lik linje med store arbeidsgivere. Det må settes i gang målrettet forskning for å finne ut hvor mye god tilrettelegging har å si for gjennomføring av videregående. Det bør vurderes å innføre en tilretteleggingsgaranti. FAKTA Du kan lese mer om hva mener må gjøres for å sikre ungdommer lik rett til utdanning på Her kan du også laste ned vår kartlegging.