Politisk nyhetsbrev. Utdanning for alle? s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2012 Tema Utdanning. Leder Utdanning for alle.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk nyhetsbrev. Utdanning for alle? s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2012 Tema Utdanning. Leder Utdanning for alle."

Transkript

1 Politisk nyhetsbrev Februar 2012 Tema Utdanning Utdanning for alle? Ansvarleg redaktør Martin Kaasgaard Nielsen. skribentar Anne Kathrine Wexels Wold, Torunn Berg, Erlend Sand Bruer, Maren Rognaldsen, Tore Syvert Haga, Martin Kaasgaard Nielsen. foto Shutterstock, Martin K. Nielsen, NOVA, Tore S. Haga, Ollivia Salles, Kunnskapsdep. Mariboes gate 13, 0183 Oslo Leder Utdanning for alle. ny giv mot fråfall? Elevorganisajonen meiner det blir gjort for lite, for seint. Kampen for tilrettelegging Ny rapport om unge funksjonshemmedes skolehverdag. skole og fritid henger sammen! Skolen er bedre på integrering enn inkludering, sier NOVA-forsker. nytt om tilrettelegging Kva gjerast for studentar på tilretteleggingsfronten? hva må gjøres? s løsninger. s. 2 s. 3 s. 4 s. 6 s. 7 s. 8

2 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Utdanning for alle Anne Kathrine Wexels Wold Styreleder i Unge funksjonshemmede Alle liker å lykkes. Ingen liker å mislykkes. Det man mislykkes med, unngår man. Derfor må skole og høyere utdanning tilrettelegges bedre for alle. Dette er hovedprinsippet bak Unge funksjonshemmedes arbeid med utdanning. Vi ser at mange unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom sliter med å gjennomføre utdanningsløpet sitt. Mange faller utenfor i løpet av ungdoms- og videregående skole. Det reduserer sjansene for å komme i arbeid, og kan føre til økonomisk og sosial marginalisering. Nylig fikk gjennomslag for en egen studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Ordningen vil gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. Utfordringen nå blir å sikre at utdanningsinstitusjonene blir mer tilrettelagte. Det handler om fysisk tilgjengelighet, og om tilpasninger når det gjelder for eksempel læremidler og eksamen. Det er god samfunnsøkonomi i å gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. I dagens arbeidsmarked er det, særlig for folk med fysiske funksjonsnedsettelser, krevende å finne passende jobber uten høyere utdanning. Så er det selvsagt ikke alle som skal ta høyere utdanning. Samfunnet trenger også mange arbeidstakere med fagbrev. At så mange som har fullført yrkesfaglige linjer ikke får lærlingplass er en skam. Disse får en vanskeligere vei inn i arbeidslivet, og samfunnet mister viktig kompetanse. Unge funksjonshemmede frykter at mange av dem som ikke får lærlingplass er unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Vi krever offensive tiltak for flere lærlingplasser. Det er krevende å tilpasse utdanningssystemet, fra start til slutt, til alle. Likevel må det gjøres. Reelle muligheter til å ta utdanning er viktig for å komme i jobb. Dessuten er det jo ingen som liker å mislykkes. Anne Kathrine Wexels Wold styreleder i Unge Funksjonshemmede. 2 er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner som organiserer unge med forskjellige funksjonshemninger og diagnoser. s overordnede mål er deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom.

3 Ny GIV mot fråfall? Tema Utdanning Regjeringa jobbar for å redusera fråfallet i den vidaregåande skulen. Elevorganisasjonen meiner at det blir gjort for lite, for seint. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle (SV) meiner at arbeidet mot fråfall må starta tidleg. Det viktigaste me kan gjera er å betra elevane sine faglege føresetnadar før dei kjem inn i vidaregåande skule. På spørsmål om kva som er det viktigaste tiltaket regjeringa har satt i verk for å redusera fråfallet svarar Dahle Ny GIV. Dette er eit samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Målet for prosjektet er å auka gjennomføringa frå 69% til 75% innan For å nå målet, må dei elevane som ligg i faresona for å falla frå fyljast tettare opp. Våren 2011 fekk difor 2300 tiandeklassingar tilbod om forsterka opplæring for å styrka sine grunnleggande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Dahle fortel vidare at elevane avtala med skulen og foreldra at dei skulle gjera ein ekstra innsats det siste semesteret på ungdomsskulen mot at dei fekk tett oppfyljing frå lærarar som hadde fått ekstra skulering i å gje dei tilpassa opplæring. Statssekretæren meiner at prosjektet så langt har vore ein suksess. Fleire elevar har hatt formidabel framgang berre på få månadar. Mange føler at dei har fått ein ny sjanse. Målet er å få med alle ungdomsskular og vidaregåande skuler i prosjektet før prosjektperioden sluttar i Elevorganisasjonen representerer dei fleste elevane innanfor vidaregåande utdanning. Leiar Andreas Borud er ikkje veldig imponert over regjeringa sin innsats mot fråfall. - Regjeringa har sett i gang ein del gode tiltak mot fråfall, men mykje av arbeidet er kortsiktig og kjem for seint i skuleløpet. I Ny GIV, f.eks., satsar ein på å styrka dei grunnleggande ferdigheitene til nokre Elisabeth Dahle Statssekretær i Kunnskapsdepartementet få elevar i siste halvdel av tiande klasse, når hjelpa burde kome mykje tidligare. Borud meiner òg at viktige tema manglar i regjeringa sitt arbeid: - Regjeringa klarer ikkje å møta dei massive utfordringane med feilval og mangel på læreplassar. Elevorganisasjon meiner at å styrka motivasjon er avgjerande for å få ned fråfallet. Da må elevane få reell tilpassa opplæring frå dag éin ved å satsa på etter- og vidareutdanning av lærarar, seier Borud. Han er òg oppteken av feilval, altså at elevar startar på feil linjer innanfor vidaregåande opplæring. Å styrka rådgjevingstenesta gjennom kompetansekrav for rådgjevarar og aukte ressursar gjer elevane betre rusta til å velja rett, avsluttar Borud. Tore Syvert Haga 3

4 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Kampen for tilrettelegging lanserte i høst en rapport om ungdom med funksjonshemningers egen opplevelse av skolehverdagen i videregående opplæring. Rapporten går gjennom den nyeste forskningen på frafall og presenterer resultatene fra en undersøkelse foretatt av Unge funksjonshemmede. Rapporten «Kampen for tilrettelegging» ble lansert i høst. En tredjedel av alle som begynner på videregående, fullfører ikke. Dette frafallet fra videregående har fått stor politisk oppmerksomhet de siste årene, og regjeringen har erklært at de vil gjøre mye for å få flere til å gjennomføre. har sett nærmere på hvordan ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom opplever skolehverdagen. Vi har gjennomført intervjuer med 14 ungdommer med ulike funksjonshemninger, og sendt ut en spørreundersøkelse som fikk omtrent 60 svar. Vi fant at over 70 % av de som svarte på vår undersøkelse mener det er vanskeligere for elever med funksjonshemninger å gjennomføre videregående enn det er for andre elever. Hull i kunnskapen Dette er noe tidligere forskning ikke har fanget opp. Det har blitt gjennomført flere store forskningsprosjekter om frafall, men ingen av dem sett systematisk på hva det å ha en funksjonshemning har å si for gjennomføringen av videregående. Når vi vet at utdanning er desto viktigere for at funksjonshemmede skal kunne skaffe seg arbeid, ser vi at dette er et kunnskapshull man må tette. Unge funksjonshemmede har blant annet foreslått å legge til spørsmål om funksjonshemning i den årlige Elevundersøkelsen, og er i dialog med Utdanningsdirektoratet om dette. Rapporten viser også at mange skoler ikke er flinke nok til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger. Vi har ikke spurt Hvor god mener du tilretteleggingen din er? 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 4 0,0 % Får all tilrettelegging jeg trenger Får noe av tilretteleggingen jeg trenger Får ingen av tilretteleggingen jeg trenger Vet ikke

5 Tema Utdanning 60,0 % JEG må gi samme informasjon om funksjonsnedsettelsen min flere ganger til forskjellige lærere på samme skole 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Helt / litt uenig Hverken eller Helt / litt enig Vet ikke 50,0 % Jeg har måttet kjempe med skolen for å få den tilretteleggingen jeg har behov for 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Helt / litt uenig Hverken eller Helt / litt enig om pedagogisk tilpasning, men om sosial trivsel og tilrettelegging. Mange elever med funksjonshemninger har behov for tilrettelegging som god fysisk adkomst til skolen, godt opplegg i gymtimen eller muligheten til å ta seg en hvil i løpet av skoledagen. Det kan også være hjelpemidler, som en teleslynge eller en datamaskin med spesiell programvare. Smått og stort Enkelte av elevene vi intervjuet fortalte at de manglet noe så enkelt som å sitte ekstra nær tavla, eller en litt romslig krok i klasserommet. I spørreundersøkelsen vår var det kun en tredjedel som sa de fikk all tilretteleggingen de trengte. Når vi analyserte svarene fra spørreundersøkelsen så vi også at de som hadde svart på vår undersøkelse i snitt trivdes mindre og opplevde mer mobbing enn andre elever. I intervjuene var det mange som fortalte at de opplevde det som vanskelig å få tilrettelegging. Noen sa at det føltes som en kamp mot skolen. I spørreundersøkelsen svarte nesten halvparten at de var litt eller helt enige i utsagnet «Jeg har måttet kjempe med skolen for å få den tilretteleggingen jeg har behov for.» Gjentakelser Undersøkelsene våre viste at mange elever med funksjonshemninger opplever å måtte gi samme informasjon flere ganger til ulike lærere, og at de mente dette var slitsomt. Basert på dette har vi igangsatt en intervjuundersøkelse hvor vi intervjuer lærere fra hele landet om informasjonsflyten innad i skolene. Erlend Sand Bruer 5

6 Politisk nyhetsbrev Januar 2012 Skole og fritid henger sammen! «Skolen er nok bedre på integrering enn inkludering», sier Lars Grue. Han er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Lars Grue Forsker ved NOVA Grue forsker på hvordan personer med funksjonshemninger opplever ulike sider ved livet, og har gitt ut en rekke rapporter og bøker om dette. Han fremhever at skolen ikke bare er en arena hvor man skal tilegne seg kunnskap, men også den viktigste sosiale arenaen for barn og unge. For ungdom med funksjonshemninger kan skolen oppleves litt annerledes enn for andre. De fleste ungdommer med funksjonshemninger fungerer bra i den faglige delen av skolehverdagen. Men på den sosiale delen fungerer de kanskje dårligere, det er her forskjelligheten kommer frem. På skolen snakker man jo ikke bare med hverandre om fag, men også om hva man gjorde i helga og ulike aktiviteter man skal delta på. Dette kan være ekskluderende for unge som har funksjonshemninger som gjør at de ikke kan delta like fritt som andre, særlig på aktiviteter som krever mye av kroppen. styrke og mobilitet. På barneskolen er ikke dette noen fordel, og kan gjøre at man faller ennå mer utenfor. Når man kan velge venner i større grad får mange ungdommer mulighet til å velge seg arenaer man vet man mestrer, og dette hjelper på selvfølelsen. Mitt inntrykk er også at den kunnskapsmessige siden av skolen blir viktigere på videregående. Mange forteller at det å komme til videregående er en positiv overgang, sosialt sett. Ungdomslivet er en sammenhengende størrelse, sier Grue. Han mener det burde vært tettere samarbeid mellom de ulike sektorene ungdom er i kontakt med. - Det man gjør på skolen og på fritiden henger sammen, men nå er det lite samhandling mellom de ulike arenaene. Grue fremhever likevel at dette er vanskelig å si noe endelig om. Verst på barneskolen Grue forteller at hans forskning tyder på at dette endrer seg noe etter hvert som man blir eldre. På barneskolen er det mange av de samme aktivitetene som preger hverdagen, gjerne fysiske aktiviteter som idrett. Guttene gjør gjerne «gutteting», og jentene gjør «jenteting». Når man begynner på videregående blir det en større differensiering av hva man gjør på fritiden sin. Det blir inntrykk, vi vet jo ikke hvor vanlige de ulike opplevelsene er. Men noen kloke psykologer har sagt at det som er viktig for selvbildet er å se på forholdet mellom hvordan man ønsker å være og hvordan man faktisk er på områder man selv mener er viktige. Når man kan plukke livsområdene man er flink i selv, så blir det lettere å ha et godt selvbilde. 6 Påfallende mange ungdom med funksjonshemninger er opptatt av litteratur, film eller andre aktiviteter som ikke krever fysisk Erlend Sand Bruer

7 Nytt om tilrettelegging Tema Utdanning Frå den eine til den andre? 26. august 2011 lanserte rapporten «Kampen for tilrettelegging - En kartlegging av vanlige utfordringer for funksjonshemmede i videregående opplæring». Ein viktig konklusjon her var at det ser ut til å vera utfordringar knytt til informasjonsflyt ved tilrettelegging i vidaregåande opplæring. I praksis går dette ut på at elevane, saman med sine foreldre, sjølv blir ei viktig informasjonskjelde for lærarane når det gjeld tilrettelegging. I tillegg opplevde elevane at dei måtte gje same informasjon til ulike lærarar om att og om att. Me ser på det som problematisk at eleven heile vegen ser ut til å bli ansvarleg for å informera og passa på at tilrettelegginga går som ho skal. Tilrettelegging bør ikkje vera avhengig av at eleven heile vegen er i stand til å formidla sine behov gjentekne gonger. Dette temaet blir no sett på i eit oppfølgingsprosjekt der me intervjuar lærarar i vidaregåande skule om informasjonsinnhenting og informasjonsflyt kring elevar med tilretteleggingsbehov. jobbar med ein eigen rapport om dette temaet. Maren Rognaldsen Maren Rognaldsen Prosjektmedarbeidar i Ny stipendordning er i gang Fra i år kan studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan arbeide ved siden av studiene, få ekstrastipend på 3200 kroner, og studiestøtte i 12 måneder. Dette er et resultat av lang tids politisk påvirkningsarbeid fra. Hvorfor? Hensikten med ordningen er å gjøre det mulig for flere å ta høyere utdanning. Ungdom med nedsatt funksjonsevne som har høyere utdanning har langt større sjanse for å komme i arbeid enn de som ikke har det. Bedre studiefinansiering er derfor bra både for studentene og for samfunnsøkonomien. Per september 2011 var det 34 studenter som nøt godt av ordningen. Etter hvert som den blir bedre kjent, vil antallet øke. I Danmark, som har hatt tilsvarende ordning lenge, er det 3000 mottakere. Les mer på: lanekassen.no/nedsattfunksjonsevne. Tilrettelagt høyere utdanning Tilretteleggingstjenesten bistår alle studenter på UiO som har behov for ekstra hjelp for å fungere i studiehverdagen. Om lag 130 nye studenter oppsøker tilretteleggingstjenesten årlig. Pilotprosjekt Tilretteleggingstjenesten har et eget prosjekt for å hjelpe studenter med Asperger og ADHD med å strukturere hverdagen. Studentene får utdelt data og mobiltelefon, og møter på et oppfølgingsmøte hver måned. Studenten legger i samarbeid med prosjektansvarlig inn informasjon om frister for oppmelding i fag, tidspunkt for forelesninger, innleveringsfrister o.l. Data og mobil synkroniseres og studenten får automatiske varslinger som hjelper dem å strukturere studiehverdagen. Prosjektet er treårig og har så langt ført til svært gode resultater. Mål for prosjektet er å vinne erfaring med nye hjelpemidler. Artiklene er skrevet av Torunn Berg 7

8 returadresse Mariboes gate 13, 0183 Oslo Hva må gjøres? s kartlegging av vanlige utfordringer for funksjonshemmede i videregående opplæring peker på en rekke problemer. Hva bør myndighetene gjøre for å løse disse? Bedre informasjonsflyt Mange funksjonshemmede og kroniske syke ungdommer oppgir at de selv må påta seg rollen som informasjonsbærer. De må gi samme beskjed til flere ulike lærere, og det finnes ikke noe naturlig samarbeid mellom helsevesen og utdanningsinstitusjonene. Skolene må bli bedre til å møte elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. For å få til dette mener at: Rådgiverrollen må styrkes både kompetanse- og ressursmessig. Det må opprettes en egen rådgiverutdannelse, som sikrer det faglig nivået i rådgivningen elvene mottar. Tilrettelagt skolehverdag Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt skolemiljø. Skolene er imidlertid ikke forpliktet til å rapportere om hvilke aktiviteter de gjennomfører for å sikre dette. mener at en slik rapportering er essensiell for at myndighetene kan følge opp skoler som ikke har et aktivt arbeid for å bedre tilretteleggingen. Videre bør man vurdere om det kan innføres en tilretteleggingsgaranti innenfor videregående utdanning på lik linje med tilretteleggingsgarantien som gjelder i arbeidslivet. For å sikre bedre tilrettelegging mener at det må gjøres følgende grep: Skolene bør rapportere om hvilke aktiviteter de gjør for å bedre tilretteleggingen, på lik linje med store arbeidsgivere. Det må settes i gang målrettet forskning for å finne ut hvor mye god tilrettelegging har å si for gjennomføring av videregående. Det bør vurderes å innføre en tilretteleggingsgaranti. FAKTA Du kan lese mer om hva mener må gjøres for å sikre ungdommer lik rett til utdanning på Her kan du også laste ned vår kartlegging.

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Ungdom og rehabilitering. Hva sier ungdom selv er viktig?

Ungdom og rehabilitering. Hva sier ungdom selv er viktig? Ungdom og rehabilitering Hva sier ungdom selv er viktig? Om unge funksjonshemmede Vi er en paraplyorganisasjon med 31 brukerorganisasjoner for ungdom som medlemmer. Vårt mål er full deltakelse og likestilling

Detaljer

Tilrettelagt for tilrettelegging? Lærarar sitt syn på informasjon om tilrettelegging i vidaregåande opplæring.

Tilrettelagt for tilrettelegging? Lærarar sitt syn på informasjon om tilrettelegging i vidaregåande opplæring. Tilrettelagt for tilrettelegging? Lærarar sitt syn på informasjon om tilrettelegging i vidaregåande opplæring. Oppsummering av rapporten apporten er tufta på samtalar med ti lærarar i vidaregåande skule

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Kampen for tilrettelegging

Kampen for tilrettelegging Kampen for tilrettelegging En kartlegging av vanlige utfordringer for funksjonshemmede i videregående opplæring INNHOLD: Oppsummering og konklusjoner: s. 2, Om rapporten: s. 3, Tidligere forskning på frafall:

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Politisk nyhetsbrev. Ungdoms helse mellom to stolar? s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2011 Tema Ungdomshelse

Politisk nyhetsbrev. Ungdoms helse mellom to stolar? s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2011 Tema Ungdomshelse Politisk nyhetsbrev Februar 2011 Ungdoms helse mellom to stolar? Ansvarleg redaktør Martin Kaasgaard Nielsen Skribentar Tore Syvert Haga, Torunn Berg, Mona Wærnes, Martin Kaasgaard Nielsen. Foto Martin

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom

Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom Et notat fra Unge funksjonshemmede 2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer