Tilstandsrapport 2013

Transkript

1 Tilstandsrapport 2013 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

2 Forsidebilde: I "kråkereiret". Elever fra Innsmøla skole. Foto: Dagrun Hatmosø. Side 2

3 Innhold 1. Forord Innledning Organisering og mål Organisering Overordna utviklingsmål Voksenopplæring Skolebygningene IKT-satsing Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Tilpassa opplæring og spesialundervisning Læringsmiljø Mobbing Vurdering for læring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn - sammenliknet med andre Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Side 3

4 5.5.1 Overgangen fra grunnskole til VGO Skolevurdering System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Forord Opplæringslovens pålegger skoleeier å ha et helhetlig kvalitetssikringssystem som sikrer at skolen oppfyller de krava til undervisning som blir gitt i opplæringslova. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er en skolefaglig rapport som i hovedsak bygger på data fra nasjonale kvalitetsundersøkelser. Den omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem/årsrapport. Dette er femte året det legges fram en tilstandsrapport for grunnskolen i Smøla kommune. Rapporten skal gi øverste skoleeier, kommunestyret, tilgang til viktige data og målinger slik at en vurdering av kvaliteten i Smølaskolen skal være mulig. Samtidig er det viktig å bruke prosessen rundt denne rapporten som et grunnlag for refleksjon i skolesamfunnet som kan være med på å heve kvaliteten i den opplæring som blir gitt. Det har de seinere årene vært lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultater og til læringsmiljøet, og Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for å gjøre disse målingene mer helhetlige og mer tilgjengelige for skoleeier. Målingene er tenkt som et viktig redskap for å få et grunnlag for kvalitetsvurdering av skolen, og derigjennom være et verktøy for å forbedre skolen som læringsarena. Det har vært store diskusjoner om dette redskapet tar fokuset for mye mot den faglige utviklinga til eleven, og bort fra lærerplanens generelle del der det også legges vekt på en del ikkemålbare oppgaver som skolen har: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og sikre at skolen ivaretar hele mennesket. Derfor finner vi grunn til igjen å minne om dette todelte mandatet som skolen har, nemlig å legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Vi må ikke stille disse mandatene opp mot hverandre. Vi ønsker å skape en god skole for elevene på Smøla, og å gi dem basisferdigheter og kunnskaper som de kan ta med seg ut i den store verden, hvor det enn måtte være. Samtidig vil vi at våre elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø, der det er rom for utfoldelse, lek og personlig utvikling på alle plan i den tida vi har ansvaret for dem. Barndommen må ikke kun bli sett på som et sted for den framtidige voksne, men som en tid som er viktig i seg selv. Dette er ei målsetting som alle ansatte i skolen på Smøla samarbeider for å oppfylle. Magne Gjernes rådgiver/skolefaglig ansvarlig Side 4

5 2. Innledning De resultatene som presenteres er kommuneresultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentliggjøre resultater uten at disse kan spores til enkeltelever. Vi ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamaterialet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkelsene drøftes ved den enkelte skole, i tillegg til at de drøftes mellom skolefaglig ansvarlig og enhetsleder i rektormøter. Det er rektor som har ansvaret på den enkelte skole, mens skolefaglig ansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Hver skole har en egen ressursgruppe som støtter rektor i arbeidet med analysen, og som er viktige medspillere i skolenes systemiske utviklingsarbeid. Også PPT Ytre Nordmøre er en støttespiller i dette arbeidet. Smøla kommune har som en del av sitt kvalitetsvurderingsarbeid laget en rutine for utviklingsarbeid, der rådgiver og rektor drøfter skolenes satsingsområder. Tiltakene på den enkelte skole skal gå inn som satsinger i skolens virksomhetsplan. I tillegg til de undersøkelsene som presenteres her, gjennomfører skolene et betydelig kartleggingsarbeid på flere årstrinn og fag. Blant annet gjennomføres årlig obligatoriske nasjonale kartlegginger i lesing trinn og i regning og tallforståelse trinn. Disse kartleggingene vurderes og drøftes etter egen fastsatt mal i ressursgruppene. Det er imidlertid viktig at skolene har et helhetlig utviklingsarbeid også tuftet på lærerplanens generelle del, og ikke låser sin innsats ensidig mot resultater av nasjonale målinger. Det gjennomføres nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener til ulike tider i kalenderåret slik: Type tester, eksamener, kartlegginger, undersøkelser JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Elevundersøkelsen 7. og 10 trinn Foreldreundersøkelsen (hvert 2. år) Nasjonal kartlegging i leseferdighet årstrinn, 5. trinn og 7. trinn Nasjonal kartlegging tall- og regneforståelse 2. og 3. trinn Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning 5., 8. og 9. trinn Eksamen for elever på 10. trinn Nasjonal kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet trinn Side 5

6 Nasjonale prøver i tallforståelse og regneferdighet 2. og 3. trinn 3 Organisering og mål 3.1 Organisering Fra og med 1. august 2009 fikk Smøla ny skolestruktur. Alle barneskolene i Smøla ble organisert som en enhet, enheten Barneskoler, med en felles enhetsleder/rektor med kontorsted i hovedsak på Nordsmøla skole. I k-sak 13/09 ble det vedtatt at Nordsmøla skole skal være felles skolested for Veiholmen og Nordsmøla skolekretser. Smøla Ungdomsskole ble fra samme dato etablert som egen enhet med enhetsleder/rektor i nybygget på Bakkamyra. 3.2 Overordna utviklingsmål Overordna utviklingsmål for grunnskolene i Smøla Utviklingsmåla skal legge føringer på de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Måla vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Hvert hovedmål vil ha sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer bryte ned delmålene og definere sine tegn på god praksis innafor valgte tiltak. Side 6

7 Utviklingsmål 1 - Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø - Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: elevene har innflytelse på utarbeiding av egen læringsplan, gjennomføring og evaluering skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper skolen legger til rette for elevrådsarbeid og nyttiggjøre seg elevrådets innspill Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: det er uttrykt at skolen i stor grad har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving skolens ansatte utviser god og tydelig klasseledelse skolen setter av ressurser til erfaringsutveksling, refleksjon og skoleutvikling Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga Utviklingsmål 2 - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Side 7

8 Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål det kan dokumenteres at eleven lærer dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god PPT og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Utviklingsmål 3 - I stor grad benytte digitale hjelpemidler i undervisninga Delmål 1: Dataverktøyet skal være et naturlig hjelpemiddel i opplæringa for alle elever Tegn på god praksis: elevene følger opplæringa i henhold til Plan for bygging av digital kompetanse. dataverktøyet er en naturlig og integrert del i alle fag valgt pedagogisk plattform omfatter alle elever 3.3 Voksenopplæring Smøla kommune har lagt all voksenopplæring under Smøla Nærings- og kultursenter KF. Nærings- og kultursenteret gir opplæring på følgende lovpålagte oppgaver: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og norskopplæring for voksne innvandrere med rett og plikt (familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett (arbeidsinnvandrere) og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-kurs). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven, kap. 4A, mens norskopplæring reguleres av Introduksjonsloven. Per dato er det ikke undervisning på grunnskolenivå. Det har tidligere gjennomført grunnskoleopplæring i engelsk. Dette skoleåret er det fattet vedtak om spesialundervisning. Side 8

9 4 Skolebygningene Nordsmøla skole: Nordsmøla skole ble bygget i Høsten 2008 ble barnehagen samlokalisert med skolen, og skole og barnehage fikk felles personalrom. Samtidig ble administrasjonens kontorer flyttet slik at administrasjonen har nær tilknytning til personalrom, møterom og barnehagens administrasjon. Høsten 2009 ble deler av skolebygningen renovert, med ny SFO-avdeling, renovering av skolekjøkken og formingsavdeling, samt utvidelse og renovering av arbeidsrommene til personalet. Skolen har fire ganske store klasserom, stor gymsal som også har fungert som samfunnshus med anretningskjøkken, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst og håndverk, skolekjøkken som også brukes som klasserom, og tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov. Skolebygningen bærer preg av å være fra midten av 1970-tallet, selv om skolen har vært godt tatt vare på. Det ble montert nytt ventilasjonsanlegg i deler av bygget i Det har vært gjennomført en del tiltak gjennom kommunens vedlikeholdsplan, bl.a. skifte av vinduer med solavskjerming. Renholdet har vært, og er, svært godt. Uterarealet er stort og variert, men har stort behov for opprustning. Deler av utearealet er avskjermet med eget gjerde for sambruk for barnehage, skole og SFO. Utearealet ved barnehagen/sfo er drenert og utbedret. En stor fotballbane ble opprustet av FAU rundt Uteområdet er for det meste tilrettelagt for ballspill, med egen fotballbane. Det kunne med fordel ha vært et mer variert uteleketilbud. Innsmøla skole: Den eldste delen av Innsmøla skole er fra 1980, den nyeste fra I den eldste delen er det gymsal, kunst- og håndverksrom, bibliotek og ett klasserom. Klasserommene (tre på ca. 50 m 2 og ett på omlag 90 m 2 ) er lyse og trivelige, og ventilasjonen fungerer godt. Skolen har tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov, et bra SFO-rom og et romslig og funksjonelt bibliotek. Uteområdet er variert, med mulighet for ulike aktiviteter. Renholdet er bra. I forbindelse med at barnehagen ble samlokalisert med skolen høsten 2007, ble antall rom redusert, men med en ny, lys korridor. Klasserommet i gammelfløya ble koplet til ventilasjonsanlegget i bygget fra 1997, og biblioteket ble rusta opp. Det ble også montert varmepumper i en del større rom. Det siste året er det gjennomført ei oppgradering av lekeområdet, delvis utført på dugnad sammen med FAU. Det er også skiftet tak på deler av bygninga og deler av skoleplassen er asfaltert. Bakkamyra skole: Skolen er bygd i to etapper. Den eldste sto ferdig i 1959, og neste byggetrinn er fra I 1991 ble det påbygd ny fløy i flukt med den gamle bygningen der biblioteket er i dag. Etter en vannlekkasje ble første etasje utbedret, og Brattvær barnehage ble samlokalisert med skolen. I dag bruker barneskolen et klasserom i den gamle fløya, samt bibliotek og skolekjøkken. Resten av klasseromma er i det som tidligere var administrasjonsbygningen. Denne delen av bygningen har et ganske stort renoveringsbehov. I forbindelse med omorganisering av grunnskolen i Smøla ble det pusset opp Side 9

10 kontor for avdelingsleder/enhetsleder. Dette skoleåret har skolen gjennomgått sin romplan, og bl.a. skiftet personalrom, og flyttet klasser til bedre klasserom med ventilasjon. Bakkamyra skole har fem klasserom, datarom, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst- og håndverk sammen med ungdomsskolen, skolekjøkken sammen med ungdomsskolen, ett grupperom og stor gymsal og svømmehall. Skolen har også SFO-avdeling som brukes som grupperom. Det er også tatt i bruk nok et rom i gammelbygninga til musikkrom. Bakkamyra skole har den eldste bygningsmassen, og det er et stort behov for vedlikeholdsarbeid på det meste av bygningsmassen. Behova er beskrevet i forbindelse med revidering av vedlikeholdsplana. Det er vedtatt å sette inn nytt ventilasjonsanlegg tilknyttet en stor del av klasseromm Smøla ungdomsskole Ungdomsskolen holder til i det som tidligere var lokalene til Smøla videregående skole. Dette bygget ble ferdigstilt i Bygningsmassen holder god standard, og står ikke forean store vedlikeholdsoppgaver. Skolen ble i sin tid bygd for færre elever enn det ungdomsskolen har i dag. Det innebærer at ungdomsskolen har hatt en noe trangbodd tilværelse, med klasserom som ikke var tiltenkt såpass store elevgrupper. Kroppsøvingsavdelinga funger godt, med gymsal og svømmehall som brukes sammen med barneskolen. Når det gjelder kunst- og håndverksavdelinga, ser en at det vil være et visst behov for oppgradering. 5 IKT-satsing Det har de siste årene vært ei omfattende satsing på IKT i grunnskolen i Smøla, både i forhold til utstyr og til programvare. Alle lærere fikk høsten 2013 nye bærbare PC-er, og alle assistenter har tilgang til PC på sin arbeidsplass. Gjennom ei satsing over flere år har det vært utviklet ei fellesløsning for elever med tynnklienter, flatskjermer og felles server i fellespunktet på rådhuset. De 234 elevene disponerer nå en PC-park på rundt 145 PC-er, eller 0,62 PC pr. elev! Gjennom fellesprosjekt i IKT Orkide oppvekst har grunnskolen innført ei felles, digital IKT-plan for hele Nordmøre, gjennomført FEIDE-prosjekt og innført læringsplattformen Fronter som erstatning for PedIT. Det arbeides nå ved alle skolene i kommunene for å utvikle gode digitale undervisningsmetoder, som er tilpassa den nye digitale verden som elevene er og skal bli en del av. Dette arbeidet videreføres i tett samarbeid med de andre kommunene som er med i IKT Orkide Oppvekst. Side 10

11 6 Hovedområder og indikatorer 5.1 Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Fra og med 1. august 2009 ble grunnskolen i Smøla organisert i to enheter, enheten barneskoler, og enheten ungdomsskole. Enheten barneskoler består av Bakkamyra skole, Innsmøla skole og Nordsmøla skole, som er 1-7- skoler. Enheten ungdomsskole er Smøla ungdomsskole, som er en 8-10-skole. Bakkamyra skole er en tredelt barneskole med 40 elever og 4.90 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs klasse med 11 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 6 timer. 3. og 4. klasse med 12 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 4 timer og 7. klasse med 17 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 6 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Bakkamyra skole administrerer også minoritetsspråkopplæringa for alle elevene i grunnskolen i Smøla. Nordsmøla skole er en femdelt barneskole med 90 elever med 9,61 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. kl. er egen klasse med 12 elever, uten styrking/tolærer. 2. og 3. kl. med 19 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 9 timer. 4.kl. med 10 elever er egen klasse, uten styrking/tolærer. 5. og 6. kl. er sammenholdt med 26 elever, med styrking/tolærer i 4 timer. 6. kl. er egen klasse med 23 elever, med styrking/tolærer i 11 timer. 7. kl. er egen klasse med 23 elever, med styrking/tolærern i 6 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Innsmøla skole er en tredelt barneskole med 33 elever og 4,64 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. klasse med 11 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 7 timer. 3. og 4. klasse med 9 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 2 timer. 5., 6. og 7. klasse med 13 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 11 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Smøla barneskole har skoleåret 2013/14 enkeltvedtak på totalt 77 lærertimer (296 % lærerstilling) og 572 % assistentstillinger. Side 11

12 Skole/år 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år Bakkamyra 11 elever 12 elever 17 elever Innsmøla 11 elever 9 elever 13 elever Nordsmøla 12 elever 19 elever 10 elever 26 elever 23 elever Tabell 1 Dagens organisering i barneskolen Smøla ungdomsskole Smøla ungdomsskole er fulldelt med 74 elever og 8,35 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. Skolen er fulldelt med slik fordeling: 8. klasse: 18 elever. Klassen er delt/styrket i 4 t/u. 9. klasse: 29 elever. Klassen er delt/styrket i 9 t/u. 10. klasse: 27 elever. Klassen er delt/styrket i 8 t/u. Smøla Ungdomsskole har skoleåret 2013/14 enkeltvedtak på totalt 50 t/u, tilsvarende ca. 217 % lærerstilling og med en assistentressurs på 202 %. I deler av disse timene undervises det i grupper. Side 12

13 5.1.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 27,7 26,8 27,2 28,0 28,5 Vurdering Elevtallet har hatt noen svingninger de siste årene, og viser en nedgang dette året. Dette er en nedgang som en kan anta vil fortsette noe, selv om elevtallsberegninger er noe usikre. Antall årsverk for undervisningspersonalet har de siste tre årene vist ei jevn økning Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på Side 13

14 undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", og klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". Opplæringsloven 8-2 sier det slik: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Hva som er "pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg", er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er en forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presiserte imidlertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsform som benyttes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderinga vil derfor kunne variere over tid. Smøla kommune legger som hovedregel - til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever, og 30 elever i ungdomsskolen. Side 14

15 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Smøla kommune har litt bedre lærerdekning i skoleåret som året før, og der bedringa er størst på ungdomstrinnet. Det viser at kommunen fortsatt har god lærerdekning. Dette kan ha sammenheng med at vi har små skoler, med mange sammenholdte klasser, men også med at det er politisk vilje til å sikre en rimelig god ressurstilgang til skolen i Smøla. Gjennom sentrale føringer ligger det ei utfordring om at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette er muliggjort gjennom en bedre lærertetthet i barneskolen enn i ungdomsskolen. Vi ser også at barneskolen har "flyttet" mer av sine ressurser til de laveste trinnene. En ressursbruk med mange enkletvedtak vil kunne "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for elevene. I denne rapporten ser vi at barneskolen har redusert sine enkeltvedtak noe, men har opprettholdt sin lærertetthet. For ungdomsskolen er lærertettheten mindre, tett oppunder det nasjonale nivået. Side 15

16 5.2 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Tilpassa opplæring gjelder alle elever. Retten til tilpassa opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne som har behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpassa opplæring lagt til grunn som overordna prinsipp for opplæringa. I Opplæringsloven står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpassa opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Det krever at alle sidene ved opplæringa, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringa. En viss tilpasning av undervisninga må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasning av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringa som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringslovens 1-3 gir ikke elevene rett til tilpassa opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en individuell rettighet knytta til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. (Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT Ytre Nordmøre har Smøla kommune vært med i et prosjekt som skulle se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT Ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet hadde navnet Rett diagnose, feil medisin?, med utgangspunkt i at det i medlemskommunene har vært en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning i de seineste årene. Prosjektet ønsket å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringa, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Side 16

17 Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisninga og den tilpassa opplæringa i skolen. I Smøla og gjennom PPT-prosjektet har vi derfor de seineste åra arbeidet med å forbedre kvaliteten både på de enkeltvedtakene som blir fattet, og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Videre har vi gått grundigere inn i drøftinga av innholdet i halvårsrapportene som utarbeides med grunnlag i IOP, og det er etablert en veiledningsdatabase i PPT som skal sikre en bedre kvalitet på det skriftlige materiellet knyttet til spesialundervisning. I forbindelse med prosjektet er det også satt søkelys på kompetansen til lærerne som underviser elever som er tildelt spesialundervisning, og det viser seg at ca. 50 % av spesialundervisninga i kommunene blir gitt av lærere uten formell kompetanse i spesialundervisning. Smøla mangler spesped-kompetanse og har derfor gjennom videreutdanningssystemet "Kompetanse for kvalitet" hatt en lærer på videreutdanning i spesialpedagogikk. Det tas sikte på at denne læreren kan fortsette studiet også kommende skoleår. Samtidig er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpassa opplæring. Historisk oversikt over lærertimer pr. uke til spesialpedagogiske tiltak: Uketimer til styrking/deling Uketimer til spesialundervisning Side 17

18 Vurdering Diagrammene over viser at det er en ganske stor bruk av assistenter ved noen av skolene i Smøla, selv om timetallet er redusert noe ved både Nordsmøla skole og Smøla ungdomsskole, som har den største assistentbruken. Det er derfor fortsatt grunn til å arbeide for å kvalitetssikre arbeidet med å ha optimal bruk av assistenter i skolen. Det er kjent at bruken av assistenter har økt over hele landet de siste årene. Viktige spørsmål knyttet til assistentbruken vil være: - Brukes assistentene i samsvar med intensjonen i det spesialpedagogiske vetaket? - Brukes assistentene til elever med fysisk funksjonshemming, til å skape struktur rundt barn med konsentrasjonsvansker og/eller til tett oppfølging av elever med atferdsvansker? - Gir assistentbruken god nok pedagogisk kvalitet? Disse og andre viktige spørsmål knyttet til spesialundervisninga har vært gjenstand for drøfting og gjennomgang i et fellesprosjekt i regi av PPT Ytre Nordmøre. Det er nå en gjennomgang av bruk av spesialpedagogiske tiltak ved alle skolene i Smøla for å sikre at en har en riktig bruk. I forbindelse med prosjektet "Rett diagnose, men feil medisin?" er det også satt søkelys på kompetansen til lærerne som underviser elever som er tildelt spesialundervisning. Det viser seg at ca. 50 % av spesialundervisninga i kommunene blir gitt av lærere uten formell kompetanse i spesialundervisning. Smøla mangler spesped-kompetanse og har derfor gjennom videreutdanningssystemet "Kompetanse for kvalitet" en lærer på videreutdanning i spesialpedagogikk dette skoleåret. Det tas sikte på at denne læreren kan fortsette studiet også kommende skoleår. Side 18

19 5.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Undersøkelsen ble revidert høsten 2013, og elevene fra Smøla deltok i den nye undersøkelsen. Pga. dataproblemer i Utdanningsdirektoratet er resultatene fra elevundersøkelsen ikke lagt ut på skoleporten før denne grunnskolerapporten skal legges fram til politisk behandling. Det blir derfor ingen direkte rapportering på dette området i denne grunnskolerapporten! Det rapporteres derfor på noen tiltak innenfor visse områder, uten at en kan dokumentere effekt gjennom elevundersøkelsen Mobbing Dette er et område som det er viktig å følge tett opp. Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og som er rettet mot noen som ikke kan forsvare seg, og kan skje i form av fysisk plaging, utestenging eller erting. Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MMS, SMS, blogger osv. brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende, og kan blant annet føre til store problemer med depresjon, angst, frykt og lav selvfølelse. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er altså svært alvorlige. Det var noen år foruroligende tall for barneskolen, og skolene har vært utfordret til å gripe fatt i mobbeproblematikken. Temaet har vært tatt opp på rektormøter, og det har vært igangsatt tiltak for å bedre elevmiljøet, og for å sikre elevene en trygg skolegang. Skolene er også utfordret på å gjøre helhetlige og systematiske tiltak for å skape et godt læringsmiljø. Mobbing kan være katastrofalt for de som blir utsatt for det, og det er derfor svært viktig at det blir arbeidet målbevisst både med å forebygge mobbing, og avdekke og sette inn gode tiltak når det blir avdekket. Alle skolene har nulltoleranse for mobbing, og personalet er pålagt å gripe raskt inn med tiltak når mobbing blir avdekket. Alle skolene arbeider for et godt samarbeid mellom skole og hjem og gode relasjoner mellom elever og lærere og positive relasjoner mellom elevene. Her blir det viktig å videreføre god kompetanse i klasseledelse. Barneskolene har gjenopptatt nettverkssamarbeidet seg imellom. Flere tiltak igangsatt: BARNESKOLEN: Prosjektet "Ta Grep", trivselsledere, de eldste elevene støtter de yngre, fokusområde i forhold til atferd. UNGDOMSSKOLEN: MOT, økt fokus på god klasseledelse og musikkprosjekt. Side 19

20 5.3.2 Vurdering for læring Ei god faglig veiledning er ei nødvendig forutsetning for god læring. Dette er skolens viktigste mandat. Det har vært arbeidet for å bedre kvaliteten på underveisvurderinga både i barneskolen og ungdomsskolen, men det er behov for ytterligere satsing på dette. Ungdomsskolen skal fra og med høsten 2014 være med i den nasjonale storsatsinga Ungdomstrinn i utvikling, mens barneskolen skal delta i den nasjonale satsinga på Vurdering for læring, som er initiert av Utdanningsdirektoratet. Begge satsingene har ekstern veiledning. 5.4 Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk. Pga. en datateknisk feil i Udir er ikke resultatet i engelsk på 5. trinn tatt med. grunnskolepoeng Vi har valgt å vurdere alle resultatene samlet i denne rapporten. Vi legger også inn resultatet av de nasjonale prøvene i engelsk på 5. og 8. trinn. Etter ønske fra kommunestyret som kom fram under behandlinga av grunnskolerapporten i fjor, har vi i år også laget ei sammenstilling av de nasjonale målingene i forhold til fylke og nasjon Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20

21 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre 2,5 2 Nasjonale prøver lesing 5. trinn 1,9 1,9 2 1,5 1 0,5 0 Smøla Fylke Nasjon Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 21

22 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre 2,5 Nasjonale prøver regning 5. trinn 2 1,5 1, ,5 0 Smøla Fylke Nasjon Side 22

23 5.4.3 Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i enkle tekster 3. forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid 4. forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i 5. bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 2,5 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet med andre Nasjonale prøver engelsk 5. trinn 2 1,9 2 1,5 1,5 1 0,5 0 Smøla Fylke Nasjon Lokale mål Side 23

24 Smøla kommune har i 2013 hatt som samla mål for de nasjonale prøvene for grunnskolens 5. trinn: - Under 15 % av elevene er på nivå 1 - Over 20 % av elevene er på nivå 3 Vurdering Barneskolen i Smøla ligger langt unna å oppnå de målene som er satt for barneskolen i forhold til de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk for 5. trinn. Elevene skårer best i lesing også dette året, der de ligger oppunder det nasjonale nivået og på linje med gjennomsnittet i fylket. Det er også et lyspunkt at elevene i årets måling skårer bedre enn i fjor på både nivå 1 og nivå 3. Når det gjelder regning og engelsk er det spesielt urovekkende at så mange elever skårer på det laveste nivået, og at dette har pågått over år. Også dette året har det vært gjennomført flere drøftingsrunder med skolene for å se på hvordan en kan ta skikkelig tak i utfordringene rundt de nasjonale prøvene på 5. trinn. Det som kommer fram i disse drøftingsrundene, er at skolene tar dette på alvor, men at det vil ta tid å snu en slik tendens. Skolene opprettholder sine satsinger fra i fjor på de fleste områder, samtidig som en ser at det er grunn til å vurdere ny kurs på andre felt. 1. Læringstrykket må fortsatt økes på alle nivåer: Skolene må tydeliggjøre sin forventning om bedre resultater både blant lærerne og elevene, og sørge for at en har passelige utfordringer for barna på deres nivå. Videre ønsker skolen å få et økt læringstrykk blant foreldre/foresatte ved at skole og heim samarbeider om å bevisstgjøre elevene på at skolearbeidet er viktig og positivt. Ved flere skoler drøfter en nå hvordan en kan forbedre samarbeidet mellom skole og heim, og komme fram til gode vurderingsformer i samarbeidet med heimen. 2. Ha bedre rutiner rundt organisering og avvikling av de nasjonale prøvene. 3. Presisere for elevene og foresatte viktigheten av de nasjonale prøver som "måleinstrumenter" på hvor eleven står faglig etter en nasjonal standard. 4. Bedre forberedelser i forkant av prøvene, og finne en god systematikk på å gi elevene konkrete råd i læringsarbeidet. Dette vil inngå i satsinga vurdering for læring, der barneskolen skal delta fra og med høsten Bedre kartlegging av hva elevene har vanskeligheter med, både ved å bruke egne analyseverktøy, og det analyseverktøyet som ligger i analyseverktøyet til de nasjonale prøvene. Ved å gå konkret inn i bruken av dette analyseverktøyet kan en frigjøre seg fra læreboka og arbeide med elevenes læring i stedet for med det som oppleves som "pensum". 6. Involvere alle lærerne i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Arbeide med konkrete kompetansemål, og gjøre læringsmåla kjent for elevene. 7. Fortsatt fokus på et godt læringsmiljø og en god læringsledelse i klasserommet, der motivasjon for læring er sentralt! 8. Oppjustering/systematisering av konkretiseringsmateriellet. Få dette ut i klasserommene og i bruk når det er behov for det. Side 24

25 I tillegg til at skolene har tatt opp igjen arbeidet med egne lesekurs, er en i gang med å utvikle også regnekurs for elevene, der de som strever, kan bli "fanget opp" på et så tidlig stadium som mulig. Dette forutsetter at skolene har en "fleksibel" ressurs som kan brukes så snart utfordringer oppstår Nasjonale prøver i lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 25

26 Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 26

27 Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 27

28 5.4.6 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: 1. finne informasjon 2. forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere 3. beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner 4. forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i 5. forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på mestringsnivå og periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 28

29 5.4.7 Nasjonale prøver ungdomstrinn - sammenliknet med andre 8. trinn - sammenliknet med andre: 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 3,3 3,3 3 3,1 3,1 3,1 2,9 2,9 3 Smøla Fylke Nasjon Lesing Regning Engelsk 9. trinn - sammenliknet med andre 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Smøla Fylke Nasjon Lesing Regning Lokale mål Smøla kommune har satt som mål for det samla resultatet av de nasjonale prøvene for 8. trinn: - Under 15 % av elevene skal være på nivå 1 og 2 - Over 25 % av elevene er på nivå 4 og 5. Vurdering Årets resultater for ungdomstrinnet må betegnes som svært godt, selv om en ikke oppnår målene om at under 15 % av elevene skal skåre på de to laveste trinnene. Det som er svært gledelig, er at elevene på begge trinnene i gjennomsnittet skårer høyt på trinn 4 og 5, altså de to høyeste trinnene. Som det går fram av diagrammene skårer elevene i 8. trinn i år svært godt på de nasjonale prøvene og ligger langt over gjennomsnittet både i fylke og nasjon i lesing og engelsk. I regning ligger 8. trinn tett oppunder det nasjonale nivået. De nasjonale prøvene er tatt høsten i 8. trinn, og dette er resultat av Side 29

30 det arbeidet som er gjort i barneskolen. Barneskolen kan derfor være svært fornøyd med dette resultatet. Det er også svært gledelig at elevene i 9. trinn i år skårer helt på nasjonalt nivå i både lesing og regning. Elevene har "løftet seg" i forhold til fjorårets resultater i 8. trinn, særlig i regning, der de i år ligger helt på linje med fylket og nasjonen. Smøla har "strevd" med å få gode resultater i regning, og det er derfor god grunn til å bygge videre på det gode resultatet i ungdomsskolen for å sikre gode resultater framover også! Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Smøla kommune skoleeier - eksamensresultat 10. trinn Sammenliknet med andre Side 30

31 Smøla kommune skoleeier - eksamensresultat norsk Sammenliknet med andre Vurdering Elevene var oppe til skriftlig eksamen i norsk våren Dette resultatet viser at elevene skårer noe under landsgjennomsnittet i norsk hovedmål, mens de skårer på linje med fylke og nasjon i sidemål. Dette samsvarer med det som har vært situasjonen tidligere ved eksamen i norsk. Det er fortsatt grunn til å påpeke at det er noe stor avstand mellom elevenes standpunktkarakter og den karakteren elevene får til eksamen. Fra og med høsten 2014 vil Smøla kommune intensivere arbeidet med vurderingskriteriene gjennom systemet Vurdering for læring Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med Side 31

32 karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Oversikter viser at elevene fra Smøla ligger litt over landsgjennomsnittet, og på fylkessnittet denne gangen. Dette er et godt resultat. Det vises også til neste kapittel, gjennomføring. 5.5 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Side 32

33 Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Frafallproblematikken i videregående opplæring har vært gjenstand for diskusjon over mange år. Dagens utdanningssystem legger opp til at alle elever, som er i stand til det, skal ta videregående utdanning etter endt grunnskole. Indikatoren over gjelder for perioden Det er ei gjennomgående utfordring for elevene fra Smøla at de må bo på hybel for å ta videregående utdanning, de aller fleste i Kristiansund. En forholdsvis lang reiseavstand gjør det vanskelig med dagpendling. Hybellivet har vist seg å være utfordrende for flere av elevene, og Smøla ungdomsskole har derfor bevisst arbeidet med tanke på å "oppdra" de unge til en framtidig hybeltilværelse. Temaet frafall i videregående opplæring er et tema som har opptatt mange på Smøla lenge, og vi har derfor innhentet tall fra fylkeskommunen på frafallproblematikken i etterkant av at Smøla ble med i NyGiv-prosjektet, som Smøla ble en del av fra og med Tallene fra NyGiv-prosjektet viser faktisk at elevene fra Smøla har lavere frafall enn de omliggende kommunene. For inneværende skoleår er det ingen som har slutta i videregående skole. Det er likevel grunn til å følge utviklinga tett framover. Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Målet med prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. På både nasjonalt og lokalt nivå er det satt i verk tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. I tillegg til det arbeidet som er gjort gjennom Ny GIV, har ungdomsskolen iverksatt flere andre tiltak for å sikre en bedre overgang til videregående skole: - Gjort elevene kjent med ulike veier i det videregående løpet, og da spesielt fram mot fagbrevet. - Elevene får møte næringsliv og videregående skole flere ganger for å gjøre elevene mest mulig forberedt. - Hver høst arrangerer videregående skole i Kristiansund i samarbeid med næringslivet en "karrieredag" for ungdomsskole-elevene. Side 33