Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet"

Transkript

1 Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal Oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjektperiode: Mai 2010 februar 2011 Prosjektleder: Tor Borgar Hansen Forfattere: Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik, Bjørn Brastad og Rune Røiseland Oxford Research AS 3

4 Forord Oxford Research har hatt gleden av å evaluere Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er første gang Brukertilfredshetsundersøkelsen gjennomføres og resultatene fra denne undersøkelsen er tenkt å være et grunnlag for å utvikle og implementere et helhetlig system for brukerundersøkelser. Tor Borgar Hansen har vært prosjektleder og hatt ansvar for undersøkelsene sammen med Rune Røiseland i Ordkraft. Stine Meltevik og Bjørn Brastad i Oxford Research har bidratt i dataanalysen og i utarbeidelsen av rapporten. Vi vil med dette takke May-Britt Roald i Møre og Romsdal fylkeskommune for et godt samarbeid og god hjelp i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av intervjuer og spørreskjemaundersøkelsene. I tillegg vil vi takke eierne og medlemmene av styringsgruppen for hoppid.no-programmet for konstruktive og verdifulle innspill i evalueringsprosessen. Sist, men ikke minst vil vi takke hoppid.no-kontorene for tålmodig samarbeid i forbindelse med kvalitetssikring av respondentlister og for bidrag med verdifull informasjon i spørreskjemaundersøkelsen. Endelig vil vi rette en spesiell takk til alle etablererne og kursdeltakerne i hoppid.no regi som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen, og samtidig rette en takk til Møre og Romsdal fylkeskommune for oppdraget. Kristiansand, 18. februar 2011 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Bakgrunn, formål og problemstillinger Entreprenørskap i Møre og Romsdal NIFU STEP/Møreforsking-rapporten Bakgrunn for Entreprenørskapsprogrammet Beskrivelse av Entreprenørskapsprogrammet Evalueringens formål og problemstillinger Utdyping av problemstillingene Kapittel 2. Teoretisk fundament Etableringsprosessen Rammebetingelser Personer Forretningsideer En modell for etableringsprosessen...13 Kapittel 3. Metode Dokumentstudier Kvalitative intervjuer Kvantitative data Survey til hoppid.no-kontorene Survey til kommunene i Møre og Romsdal Survey til etablerere i Møre og Romsdal Styrker og svakheter i datamaterialet Utvalgets representativitet Bortfallsanalyse...18 Kapittel 4. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no? Nyetableringer og overlevelsesrater i Møre og Romsdal Kommunenes og hoppid.no-kontorenes vurderinger ift. overordnet målsetting Konklusjon Kapittel 5. Har hoppid.no blitt et navn som etablerere forbinder med kvalitet? Kjennskap til hoppid.no Assosiasjoner knyttet til hoppid.no Hoppid.no som merkevare Hoppid.no og bruk av kommunikasjonskanaler Konklusjon Oxford Research AS 5

6 Kapittel 6. Har hoppid.no ført til en bedre førstelinjetjeneste og et mer oversiktlig virkemiddelapparat i Møre og Romsdal? Bedre førstelinjetjeneste? Status før/etter hoppid.no Hoppid.no-kontorenes arbeid Hoppid.no-kontorenes forhold til det øvrige virkemiddelapparatet Mer oversiktelig virkemiddelapparat? Verktøy og sertifisering Konklusjon Kapittel 7. Er etablereropplæringen i hoppid.no-regi tilpasset etablerernes behov? Deltakelse i etablereropplæringen Tilfredshet med etablereropplæringen Kontakt mellom etablerer og hoppid.no-kontor Er kurstilbudet tilpasset etablerernes behov? Konklusjon Kapittel 8. Konklusjon og anbefalinger Kapittel 9. Vedlegg Spørreskjema til etablerere i Møre og Romsdal Spørreskjema til hoppid.no-kontorene Spørreskjema til kommuner med hoppid.no-kontor Oxford Research AS

7 Tabelliste Tabell 1: Antall nyetablerte foretak i Norge Tabell 2: Antall ansatte i nyetablerte foretak i Norge Tabell 3: Overlevelsesrater for bedrifter etablert i Tabell 4: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel foretak 23 Tabell 5: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel sysselsatte i overlevelsesåret Tabell 6: I hvilken grad forbinder du hoppid.no med Tabell 7: Etablereres vurdering av kvaliteten på det offentlige tilbudet til etablerere før og etter hoppid.no etter kontorenes kapasitet (N=52) Tabell 8: Sammenligning av etablereres vurdering av kvalitetskjennetegn ved det offentlige virkemiddelapparatet før og etter hoppid.no (n- 183) Tabell 9:Oversikt over kurstilbudet i hoppid.no sin regi Tabell 10: Hvor fornøyd er du med tjenesten du har mottatt? Andel Tabell 11: I hvilken grad var etablereropplæringen tilpasset ditt behov? Andel Tabell 12: Hoppid.no-kontorenes tilbakemelding på om tjenestetilbudet er tilpasset etablerernes behov Tabell 13: Utvalgte tilbakemeldinger i forhold til hva etablererne savner i opplæringstilbudet fra hoppid.no Figurliste Figur 1: Etableringsprosessen Figur 2: Nyetablerte foretak i Norge , etter fylke unntatt Oslo Figur 3: Har du kjennskap til hoppid no? Figur 4: Hvilke umiddelbare assosiasjoner får du når du ser/hører hoppid.no? Figur 5: Kvalitetsdimensjoner Figur 6: Kommunenes oppfatning av hoppid.nos omdømme Figur 7: Kommunenes oppfatning av hoppid.no logo og merke Figur 8: Kommunenes vurdering av hvorvidt hoppid.no forbindes med kvalitet blant etablerere Figur 9: Kommunenes vurdering av merkenavnets bidrag til økt oppsøking av offentlig etablererhjelp Figur 10: Hvordan fikk du kjennskap til hoppid.no? (n=896) Figur 11: Har du vært inne på hjemmesiden hoppid.no? Figur 12: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av etablerernes største utfordringer Figur 13: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av hva de kan bidra med overfor etablerere Figur 14: hoppid.no-kontorenes kontakt med andre aktører Figur 15: Hensiktsmessig utøvelse av roller/oppgaver (n-21) Figur 16: I hvilken grad mener du det er behov for at den offentlige bistanden for etablerere forbedrer seg på følgende områder? Etablerere som har hatt kontakt med virkemiddelapparatet før etableringen av hoppid.no Figur 17: I hvilken grad mener du det er behov for at den offentlige bistanden for etablerere forbedrer seg på følgende områder? Etablerere som har hatt kontakt med virkemiddelapparatet etter etableringen av hoppid.no Figur 18: Kommunenes tilfredshet med eget hoppid.no-kontor (n-21) Figur 19: Andel som mener kvaliteten på verktøyene er tilstrekkelig for å gjøre en god jobb Figur 20: Andel som mener at sertifiseringsordningen og verktøykassa er nyttig Figur 21: Kommunenes vurdering av hvorvidt hoppid.no har bidratt til bedre standard og kvalitet på førstelinja og etablererveiledning Figur 22: Deltakelse på kurs. Antall Figur 23: Deltakelse på kurs, sett i forhold til kjønn. Andel Figur 24: Deltakelse på kurs, sett i forhold til hovednæring. Andel Figur 25: Etablerernes vurderinger av hva hoppid.no-kontorene hjelper dem med Figur 26: Vurdering av kurstilbudet Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Bakgrunn, formål og problemstillinger 1.1 Entreprenørskap i Møre og Romsdal Møre og Romsdal, og spesielt Sunnmøre, blir ofte trukket fram som et sterkt industri- og gründerfylke, et fylke der assosiasjonene gjerne har vært der ideene blir skapt. Fra begynnelsen av dette årtusenet har imidlertid ulike undersøkelser og statistikk vist at denne hedersbetegnelsen ikke lenger kan rettferdiggjøres i like stor grad som tidligere. Næringsaktører i fylket har vært bevisst på denne utviklingen og flere uttrykker at posisjonen som gründerfylke ble en sovepute og at man hvilte på mytene. høyest mulig antall nyetableringer. Det viktigste er selvsagt hvilken kvalitet det er på de som starter, og hvilket bidrag disse gir til verdiskaping i næringslivet. NIFU STEP, Arbeidsnotat 33/2005 I tekstboksen under gjengis hovedfunnene i rapporten. Når det gjelder virkemiddelapparatet, var den generelle oppfatningen at dette var uoversiktlig og at gründere fikk dårlig oppfølging. Virkemiddelapparat var preget av dårlig samhandling og posisjonering blant aktørene. Mange hadde i den aktuelle perioden ønsker om å være navnet i hjulet og kommuniserte i sine omgivelser med seg selv som sentrum og alle andre omkring. Det ble initiert et arbeid for å få et tydeligere bilde av status og utfordringer i fylket. Derfor ble NIFU STEP i samarbeid med Møreforsking i 2005 engasjert til å gjøre en kartlegging og analyse av entreprenørskap i fylket. 1.2 NIFU STEP/Møreforsking-rapporten Rapporten fra NIFU STEP og Møreforsking skulle bidra til å blant annet skape en felles forståelse for situasjonen, samt gi retningslinjer for hvordan en i fremtiden kunne jobbe for bedre å legge til rette for og utvikle entreprenørskapssatsingen i Møre og Romsdal. Analysen baserte seg primært på statistisk data, noe som kan ha bidratt til at enkelte sider ved situasjonen ikke kom frem. Generelt konkluderte rapporten med at fylket er inne i en relativt positiv utvikling, og fremstår med både sterke og svake sider når det gjelder entreprenørskap. Det vektlegges særlig to forhold i analysen: Det ene gjelder spørsmålet om hvordan nyskaping foregår, og hvilket forhold det er mellom den nyskapingen som skjer ved innovasjon i bestående foretak, og den nyskaping som skjer ved at nye foretak etableres. (...) Det andre gjelder kvaliteten på nyetableringer. Det er ikke nødvendigvis interessant å ha et 8 Oxford Research AS

9 Hovedfunn i NIFU STEP/Møreforsking-rapporten (NIFU STEP Arbeidsnotat 33/2005) Innovasjon og forskning Innovasjonsaktiviteten i fylket synes å ligge på et gjennomsnittlig nivå sammenliknet med andre deler av landet. Næringslivets bruk av ressurser på innovasjon ligger lavere enn gjennomsnittet, mens resultater i form av salg av nye eller forbedrede produkter ligger over gjennomsnittet. Næringslivet i fylket har tradisjonelt vært relativt lite forskningsorientert. Nyere data i forbindelse med den nye Skattefunnordningen viser imidlertid at fylkets næringsliv skårer relativt høyt i forhold til denne ordningen. Totalt sett ligger fylkets næringsliv på et middels nivå i samlet forskningsaktivitet. Nye foretak Årlig registreres det i gjennomsnitt over 1600 nye foretak i fylket. I forhold til folketallet har fylket likevel et relativt lavt antall nyregistreringer, og kommer på fjerde siste plass blant landets fylker. Det er imidlertid store variasjoner mellom næringer. Fylket ligger på topp for maskin-, utstyrs- og verftsindustrien, det ligger over middels for teko- og møbelindustri, mens det ligger svakt an når det gjelder nye foretak i reiseliv og i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Utdanningsnivået blant de som starter nye foretak er noe lavere enn gjennomsnittet for landet. Det er ganske sterk ubalanse mellom kjønnene når det gjelder start av nye foretak. Sammenliknet med resten av landet ligger Møre og Romsdal på bunn med hensyn til kvinneandelen blant etablerere. Kvinneandelen er særlig lav på Sunnmøre der man har de sterkeste entreprenørskapstradisjonene. Dette har trolig sammenheng med næringsstrukturen og at entreprenørskapstradisjonene er relativt mannsdominerte. En undersøkelse av foretak startet på siste del av 1990-tallet tyder på at nye foretak i Møre og Romsdal har en høyere overlevelsesrate enn resten av landet, og at andelen som vokser, er større. Risikokapital I fylket er det ca 35 investeringsselskap/forvaltningsselskap med en samlet egenkapital på 1,3 mrd. kr. Det er grunn til å tro at disse selskapene også investerer i nyetableringer og nyskaping, men omfanget er ikke kjent. I tillegg er det tunge investorer i industri og eiendom som også kan gå inn i nyetableringer eller nyskapingstiltak. Det er ingen såkorn- eller ventureselskaper i fylket, men risikolån og tilskudd fra Innovasjon Norge vil ha en lignende effekt overfor nyetablerere og nyskaping. En gjennomgang av den tidligere SNDs portefølje i perioden hvor det er gitt støtte til slike prosjekter, viser at en samlet støtte på 48 mill. kr i risikolån og 41 mill. kr i tilskudd har ført til (i 2003) 52 aktive bedrifter med en omsetning på over 300 mill. kr og en sysselsetting på ca 270 ansatte. Effekten har vært størst innen industri, i mindre grad har man lykkes innen tjenesteytende næringer, spesielt de kunnskapsintensive. Virkemiddelapparatet Dagens organisering av virkemidler for nyskaping og entreprenørskap synes å være relativt uoversiktlig: det er mange forskjellige aktører som delvis overlapper med hverandre, og rollefordelingen mellom flere av aktørene kan være uklar. Midlene til tiltak er relativt begrenset, flere av aktørene må bruke mye tid på å skaffe finansiering til sin aktivitet. Det er de senere årene utviklet en infrastruktur med kunnskapsparker, næringshager, inkubatorer og Center of Expertice. I tilknytning til disse er det nødvendig å utvikle finansieringsordninger med risikovillig kapital. Foruten såkorn- og risikokapital er det nødvendig å utvikle de parallelle offentlige finansieringsordningene i Innovasjon Norge med risikolån, tilskudd og etablererstipend mer mot kunnskapsintensive vekstnæringer. Oxford Research AS 9

10 I tillegg identifiserte Spilling-rapporten følgende utfordringer: Utfordringer Den største utfordringen knyttet til entreprenørskap i Møre og Romsdal gjelder å øke tilgangen på gode entreprenører og prosjekter med stort nyskapings- og vekstpotensial. For å møte dette synes det på den ene siden riktig å arbeide mer i bredden for å øke interessen for entreprenørskap gjennom utdanningssystemet og andre motiverings- og skoleringstiltak. På den annen side må det arbeides mer i dybden med å velge ut og følge opp prosjekter med et særlig stort potensial. Som ledd i dette er det viktig å utvikle virkemiddelapparatet ved å få en klarere funksjonsdeling og samspill mellom de ulike delene av det. Følelsen og kunnskapen om at ting ikke var som det burde var til stede før rapporten i 2005, men rapporten systematiserte situasjonen på en nøytral måte og ble den bekreftelsen det var behov for. Mange aktører i virkemiddelapparatet brukte mye krefter på å bortforklare en vanskelig situasjon og rapporten ble i så måte et vesentlig bidrag til en konstruktiv og opplyst debatt basert på en felles kunnskapsplattform. På bakgrunn av rapporten ble behovet for revitalisering av gründerkulturen i fylket tydeliggjort. 1.3 Bakgrunn for Entreprenørskapsprogrammet Vi vil ha fleire nyetableringar i fylket. Og vi vil at dei nyetablerte bedriftene skal overleve. Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som eit gründerfylke. Fra nettsiden 1 Spilling-rapporten og de resultatene og spørsmålene som ble fremhevet fremstår dermed som et viktig grunnlag for etableringen av det fireårige program- met for entreprenørskap i Møre og Romsdal: hoppid.no. Programmet har en årlig ramme på omlag fem millioner kroner. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge, i samarbeid med kommunene, som står bak og som har drevet prosjektet fra oppstart i 2006 og frem til i dag. Hovedformålet med programmet er å få flere og bedre etableringer i fylket. Det er satt ned en bredt sammensatt styringsgruppe som har det overordnede styringsansvaret, mens det for hver av de fem satsingsområdene er etablert egne prosjektgrupper. 1.4 Beskrivelse av Entreprenørskapsprogrammet Entreprenørskapsprogrammet er satt i gang av Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge. Det fireårige programmet ( ) er utviklet i samarbeid med kommunene i Møre og Romsdal gjennom en forpliktende partnerskapsavtale mellom disse aktørene. Denne avtalen regulerer den enkelte part sitt bidrag inn i samarbeidet. Prosjektets organisatoriske rammer ligger innenfor en prosjektplan som gjennomføres i regi av programeierne og en styringsgruppe. Det er én prosjektleder for programmet som helhet og én for hvert enkelt satsingsområde. Styringsgruppen er sammensatt av aktører fra det private næringsliv, det offentlige og utdanningssektoren. Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal har satt sine mål etter en visjon om at Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som et gründerfylke. Fra programmets mål er det utledet fem distinkte satsingsområder: Satsing på topp-/vekstetablerarar Satsing på idéfangst og knoppskyting Småsamfunnssatsinga Satsing på entreprenørskap i utdanning / Ungt Entreprenørskap Satsing på førstelinjetenesta (FT) og etableraropplæring (EO) Delprosjektene har klare avgrensninger for å konsentrere arbeidet. Både effekt- og resultatmål er klart definert, og i stor grad direkte målbare. Satsingsområdene er organisert med egne prosjektgrupper. Disse er godt beskrevet på programmets hjemmeside; Oxford Research AS

11 1.5 Evalueringens formål og problemstillinger Denne evalueringen retter søkelyset mot mål- og resultatoppnåelsen innenfor delprosjektene, utformingen av prosjektet samt vurderer resultatene med kommunikasjon og merkevarebygging knyttet til dette. Formålet med evalueringen er å kunne bidra til læring på programnivå (regionalt), samt gi oppdragsgiver innspill på mål-, effekt- og resultatoppnåelse. Følgende seks problemstillinger ligger til grunn for evalueringen: 1. Er hoppid.no utformet på en hensiktsmessig måte? 2. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no? 3. Har hoppid.no ført til et mer oversiktlig virkemiddelapparat i Møre og Romsdal? 4. Har hoppid.no ført til en bedre førstelinjetjeneste? 5. Er etablereropplæringen i hoppid.no-regi tilpasset etablerernes behov? 6. Har hoppid.no blitt et navn som etablerere forbinder med kvalitet? 1.6 Utdyping av problemstillingene Evalueringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal har oppnådd resultat- og effektmålene i programmet. Programmet har klare og konkrete målsettinger, samt planer for gjennomføring av aktiviteter. I denne evalueringen har vi - i overensstemmelse med oppdragsgiver i første rekke konsentrert oss om satsingsområdet førstelinjetjenesten og etablereropplæring. Evalueringen vil belyse innretningen og organiseringen av programmet og vurdere om denne er hensiktsmessig i forhold til programmets definerte målsetninger. De elementene som i konkurransegrunnlaget blir presentert som sentrale problemstillinger, henger sammen og er alle relevante i forhold til hvor hensiktsmessig programmets innretning og organisering har vært. De to første problemstillingene (1 2) må tolkes dit hen at det etterspørres en vurdering av programmets oppnåelse av de mål for resultater og effekter som er satt, spesielt innenfor de fem valgte satsingsområdene. Under hvert enkelt satsingsområde er det definert klare mål for hvilke effekter man ønsker å oppnå, samt hvilke konkrete resultatmål som settes. Vi kan, ved å gå inn i hvert enkelt prosjekt, studere grad av oppnåelse under hvert enkelt resultatmål. Resultatmålene er tydelige og er til en viss grad målbare ved bruk av tilgjengelige registerdata, og sammenligning med den kartleggingen og analysen som ble foretatt av NIFU STEP i Også en dokumentstudie av relevante rapporter eller lignende fra programmets fem satsingsområder, vil gi nyttig informasjon for å vurdere oppnåelse av de konkrete resultatmålene. Det samme vil intervjuer med sentrale aktører gjøre. I de tre neste (3 5) problemstillingene etterspørres det i større grad en vurdering av programmets effekt på systemnivå. Det stilles blant annet spørsmål ved virkemiddelapparatets oversiktlighet, hvor hensiktsmessig rolle- og funksjonsfordelingen er, standard og kvalitet på førstelinjetjenesten og etablererrettledningen i kommunene, og etablereropplæringens tilpassning til etablerernes behov. Det er nærliggende å anta at programmets oppfyllelse av resultat- og effektmålene i de fem satsingsområdene også henger sammen med hvor vellykket programmet har vært i forbedre/etablere støttefunksjoner for entreprenørskap, slik det etterspørres i disse tre problemstillingene. Samtidig som deler av dette vil kunne avspeiles i den måloppnåelsen som vises i hvert enkelt satsingsområde, vil det spesielt være intervjuer med aktører i programmet og representanter fra kommunene i fylket, samt resultater fra en spørreundersøkelse til de aktørene som har deltatt i programmets ulike deler, som vil gi nyttig informasjon for å vurdere disse problemstillingene. Det vil være hensiktsmessig å foreta intervjuer med personer og representanter for kommuner som har deltatt i mobiliserings- og opplæringstiltakene. Kriterier og system for tildeling av midler i de respektive prosjektene (fokusområdene), samt rutiner for oppfølging, vil være viktig grunnlagsdokumentasjon. Den siste problemstillingen (6) er spørsmål knyttet til effekter av arbeidet med kommunikasjon og merkevarebygging for hoppid.no og i hvilken grad merkevarestrategien har bidratt til å styrke identitet, samhørighet og stolthet blant aktørene i programmet. Konkret skal det også evalueres i hvilken grad hoppid.no er blitt et merkenavn som forbindes med etablererhjelp og kvalitet. Oxford Research AS 11

12 Kapittel 2. Teoretisk fundament I evalueringen av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal er det sentralt å ha en forståelse og innsikt i bedriftsutvikling og innovasjon. Bedriftsutvikling er ikke et velavgrenset forskningsfelt, det kan snarere karakteriseres som et empirisk avgrenset område der det dras veksler på teorier og perspektiver fra organisasjonsendring og- utvikling (Foss og Nordhaug, 2005). Med begrepet bedriftsutvikling forstås alle former for planlagte endringer av menneskelig adferd som foregår i bedrifter. Siktemålet er å forandre og forbedre organisasjonens resultater gjennom å endre medarbeidernes og arbeidsgruppers adferd på jobb (Rørvik, 1992:20). 2.1 Etableringsprosessen Det å etablere en bedrift kan sees på som en prosess som strekker seg fra de første famlende tankene om en mulig etablering til virksomheten er etablert og i drift. I entreprenørskapslitteraturen har etableringsprosessen blitt beskrevet på mange måter. Prosessen handler dels om at en forretningsmulighet utvikles fra den første vage ideen til et konkret forretningskonsept, og dels om at en eller flere personer går fra intensjon om å etablere en virksomhet til å etablere en levedyktig bedrift. For at nyskapning skal finne sted, må både mulighet for og evne til entreprenørskap og innovasjon være til stede. Ulike sosioøkonomiske rammebetingelser kan i løpet av hele prosessen derfor også være med å påvirke etableringen Rammebetingelser På et overordnet nivå er det ulike rammebetingelser som er med på å påvirke og tilrettelegge for bedriftsetablering og entreprenørskap (Porter 2008 og Garnes 2010 m.fl.). Betingelsene gjør seg gjeldende gjennom hele etableringsprosessen, også i levedyktige bedrifter, og inkluderer: Den fysiske infrastrukturen for entreprenørskap er med på å tilrettelegge for nyskapning og bedriftsetablering. Viktigheten av tilgang på kommunikasjonsteknologi, lokaler, transportmuligheter, ikke-korrupt byråkrati, et fungerende rettsvesen og et fungerende serviceapparat er faktorer som er sentrale her. De formelle og uformelle reglene omhandler institusjonelle forhold som påvirker etableringen. Det er viktig både å kjenne til regler og lover, for eksempel selskapsloven, aksjeloven og bokføringsloven, men også de ulike spillereglene for hva man må, ikke må og kan gjøre. Her er det også avgjørende å se på holdninger, normer og åpenhet knyttet til entreprenørskap, både personlig og eksternt. Hvordan er mulighetene i mitt nærområde til å starte opp? Hvordan er de lokale spillereglene i næringslivet? Blir det å starte en bedrift oppfattet som positivt? Har jeg nok evner og ressurser til å etablere en bedrift? Hva er risikoen ved etablering? Påvirkning fra eksterne aktører er videre svært sentralt ved etablering av virksomhet og i innovasjonsprosessen. Disse omfatter offentlig støtte og tilskuddsordninger, utdanningssystem, tilgang på kapital og FoU, nærvær av store selskap med høy forskningskompetanse, klynger og innovasjonssentre. Medias holdninger og eventuelle dekning av entreprenøriell virksomhet vil også kunne påvirke prosessen. Det er videre brukere og kunder som er de avgjørende aktørene når det gjelder kommersiell suksess/fiasko. Samhandling med disse og forhold til distributører, konkurrenter og andre i produksjonssystemet kan bidra både positivt og negativt i entreprenørskapsprosessen. Sosiale nettverk er videre et sentralt element. Både formelle og uformell tilgang til mennesker, ideer og teknologi kan bidra positivt til innovasjon og ved etablering av bedrift. De ulike rammebetingelsene både påvirker og kan forsterke hverandre. Dersom en person oppfatter sine egne evner og ressurser å starte en bedrift i sitt nærområde som positiv, kan dette forsterkes av gode tilskuddsordninger og tilgang på kapital. Dette kan igjen forsterkes av nasjonale utviklingstrekk som økonomisk vekst, befolkningsvekst og kultur. Infrastruktur Formelle og uformelle regler Eksterne aktører I en global kontekst, er rammebetingelsene spesielt viktige i rike land med høye arbeidskostnader der den økonomiske utviklingen i stor grad er drevet av 12 Oxford Research AS

13 innovasjon. Utfordringene vil være å fokusere på nye kombinasjoner av produkter og markeder Personer På individnivå kan etableringsprosessen beskrives ved hjelp av fire milepæler på veien fra intensjon om bedriftsetablering til en veletablert bedrift: Personen ønsker å etablere næringsvirksomhet (intensjon) Personen starter arbeidet med å forberede etableringen (utvikling) Personen etablerer virksomheten (etablering) Virksomheten går over fra etableringsfasen til å bli en levedyktig bedrift Noen personer har ønske og intensjoner om å etablere en bedrift. Av disse er det bare en andel som går fra tanke til handling og omsetter intensjonene i praksis ved å gå i gang med en etableringsprosess og starte utviklingsarbeidet. Resultatet av utviklingsfasen kan være etablering av en ny bedrift. I etableringsfasen testes forretningsideen ut i praksis. Avhengig av hvor realistisk planene er og hvordan utfordringer løses underveis, skapes det etter hvert en levedyktig, etablert bedrift. Gjennom visjon og virkemidlene i Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal, skal de bidra i alle fasene, men hovedfokuset ligger på de tre siste Forretningsideer For å kunne gjennomføre prosessen med etableringen av en ny virksomhet, trengs det forretningsideer. Nyere entreprenørskapsteori vektlegger forretningsmulighetene som det fundamentale aspektet ved entreprenørskapsprosessen. Entreprenørielle aktiviteter blir ofte forstått gjennom koblingen mellom forretningsmuligheter og gründere. Forretningsmuligheter kan identifiseres/skapes før eller etter intensjonen om etablering. En forretningsmulighet kan betraktes som en kobling mellom et problem eller et behov hos potensielle kunder og et produkt eller en tjeneste som løser problemet eller dekker behovet. En forretningsidé er en ide om hvordan en slik kobling kan skapes. Den konkrete prosessen fra en forretningsmulighet oppstår til et produkt/tjeneste er kommersialisert i et marked kan også beskrives ved hjelp av følgende milepæler: Forretningsmuligheten oppstår på grunn av en ny oppfinnelse, endringer i kundepreferanser, e.l. Forretningsideen identifiseres av en person eller en bedrift som vil utnytte den kommersielt, og utviklingsarbeidet starter Kommersialisering: Produktet/tjenesten er klar til utprøving i markedet Vellykket produktlansering fører til en levedyktig virksomhet Tar en utgangspunkt i forretningsideer, er resultatet av prosessen ikke nødvendigvis en ny bedrift. Kommersialisering kan skje gjennom nye virksomhetsområder i eksisterende bedrifter, f.eks. ved at ideen selges eller lisensieres til en eksisterende bedrift. Dette betyr at etableringsprosessen ikke bare handler om nyetableringer, men også om realisering av ideer i etablerte organisasjoner En modell for etableringsprosessen Dersom en ser prosessen med utgangspunkt i etablereren og i forretningsideen under ett, kan en etableringsprosess illustreres som i figuren under. Personens prosess fra intensjon og planlegging av en etablering og forretningsmulighetens prosess fra den blir identifisert og utviklet, forenes i etablering av en ny virksomhet. Det er viktig å være klar over at dette ikke er noen lineær prosess. Både personens prosess og forretningsideenes prosess påvirker hverandre gjensidig hele veien, samtidig som rammebetingelsene vil innvirke på alle stadier i prosessen. Entreprenørskapsprogrammet vil bidra på ulike måter og i ulik grad i forhold til de ulike fasene som illustreres i figuren under. Oxford Research AS 13

14 Figur 1: Etableringsprosessen Kilde: Oxford Research AS basert på NF-rapport 11/ Oxford Research AS

15 Kapittel 3. Metode I evalueringen er både kvalitative og kvantitative data samlet inn og analysert gjennom en helhetlig prosess. På denne måten har de ulike datakildene supplert hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger i forhold til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som kan utdype og konkretisere disse fenomenene. Totalt vil dette bidra til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen. 3.1 Dokumentstudier Evaluator har analysert en betydelig mengde dokumenter. Både på strategisk nivå og omhandlende de ulike fokusområdene og verktøyene. Kommunikasjonsplaner Beskrivelse av satsingsområdet Beskrivelse av tjenestetilbudet Avtaleverk Til sammen inngår disse kildene i en omfattende dokumentstudie som i evalueringen er brukt i sammenheng med intervjumaterialet. 3.2 Kvalitative intervjuer For blant annet å få innsikt i hoppid.nos innretning og gjennomføring av aktiviteter, samt opplevelsen av dette på ulike strategiske nivå, har vi gjennomført intervjuer med en rekke aktører, herunder: Programmets eiere Programmets styringsgruppe Prosjektledere Intervjuet med styringsgruppen ble gjennomført som et fokusgruppeintervju. Intervjuene er gjennomført på bakgrunn av en intervjuguide, basert på problemstillingene som ligger til grunn for evalueringen og informasjonen som er fremkommet av dokumentstudien. 3.3 Kvantitative data Det er gjennomført tre webbaserte spørreundersøkelser i forbindelse med denne evalueringen, henholdsvis rettet mot: Hoppid.no-kontorene Kommunene i Møre og Romsdal Etablerere og kursdeltakere i Møre og Romsdal Vi har gjennomgående benyttet oss av en 5-punkts skala i alle spørreskjemaene. Denne baserer seg på en standard som benyttes i mange andre sammenhenger, for eksempel Oxford Research sine kundeeffektundersøkelser fra Innovasjon Norge og av Møreforsking i deres arbeid med brukerstyrt forskning for NFR, for å nevne noen få. Tolkningen av denne skalaen er slik at verdiene 4 og 5 betegnes som Høy eller lignende, i tilfellene skalaen har et naturlig midtpunkt Survey til hoppid.no-kontorene Det finnes 24 hoppid.no-kontorer som betjener 30 kommuner i Møre og Romsdal. Alle disse ble kontaktet med forespørsel om å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Forut for spørreskjemaundersøkelsen ble det foretatt kvalitative intervjuer med enkelte av kontaktpersonene for hoppid.no-kontorene. I alt mottok vi besvarelser fra 23 av 24 kontor, som gir en svarprosent på 96 prosent. Fra et av kontorene mottok vi to besvarelser Survey til kommunene i Møre og Romsdal Samtlige 30 kommuner i Møre og Romsdal som er involvert i hoppid.no-programmet ble forespurt om å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Både ordfører, rådmann og økonomiansvarlig ble kontaktet. Vi mottok besvarelser fra 17 av de 30 kommunene. Dette gir en svarprosent på 57 prosent. Oxford Research AS 15

16 3.3.3 Survey til etablerere i Møre og Romsdal Utgangspunktet for spørreskjemaundersøkelsen har vært samtlige etablerere i Møre og Romsdal som har blitt registrert som kontaktpersoner for en bedrift i Brønnøysundregistrene fra 1. januar 2000 til og med juni For bedrifter registrert frem til har vi selv hentet ut informasjonen fra Brønnøysundregistrene via Profforvalt. Lister over etablerere i Møre og Romsdal siden 2005 er hentet ut av Brønnøysundregistrene via EtablererLink. Grunnlaget for denne populasjonen er rundt bedrifter. Etter å ha organisert listen etter etablerere (kontaktperson) og slettet etablerere som ikke hadde oppgitt noen e-postadresse, sto vi igjen med 4259 personer som har etablert til sammen 5510 bedrifter i Møre og Romsdal i perioden 1. januar 2000 til og med juni Årsaken til at personer som har etablert bedrifter i perioden før hoppid.no-programmet har blitt valgt ut til å delta i undersøkelsen, er at disse vil kunne være i stand til å vurdere kvaliteten på det offentlige tilbudet til etablerere både før og etter programmet (se kapittel 6). Dette gjelder spesielt dersom de har etablerererfaring både før og etter programmet og om de har hatt kontakt med det offentlige tjenestetilbudet i disse etableringsprosessene. I utvalget finner vi at 229 personer (herav 23 kvinner) har etablert bedrifter både før og etter hoppid.no. Av disse, har 144 besvart undersøkelsen (svarprosent på 63 %). I tillegg har 845 personer som har blitt registrert som kursdeltagere i hoppid.no-regi fra november 2007 til juni 2010 (av i alt 1084 deltagere på 79 ulike kurs) blitt inkludert i utvalget. Kun kursdeltagere med e- postadresser ble valgt ut til å delta i undersøkelsen. Denne respondentgruppen er også inkludert i undersøkelsen fordi disse vil kunne være i stand til å vurdere ulike sider ved kurstilbudet i hoppid.no-regi. Da flere av kursdeltagerne også befinner seg i utvalget av etablerere (196 stykker), gir dette et utvalg på til sammen personer som danner grunnlaget for spørreskjemaundersøkelsen. Av disse 4 908, har: 868 ugyldige e-postadresser eller blitt lagt i kø på sine e-postservere, slik at disse ikke har mottatt undersøkelsen 42 personer meddelt oss per mail at e-posten har kommet frem til feil kontaktperson 22 personer meddelt oss per mail at de ikke ønsker å delta i undersøkelsen 9 personer meddelt oss per mail at kontaktpersonen har sluttet i bedriften Basert på dette, kunne til sammen personer besvare undersøkelsen. Vi har mottatt fullstendige besvarelser fra i alt personer, som tilsvarer en svarprosent på 25,36 prosent. I tillegg har 168 personer levert ufullstendige besvarelser. Dette betyr at nærmere 30 prosent av alle inviterte personer har klikket seg inn i undersøkelsen. Bakgrunnsvariabler Basert på informasjonen hentet ut fra Brønnøysundregistrene samt informasjon om kursdeltakerne har vi hatt tilgang til følgende bakgrunnsinformasjon om respondentene: Type (kursdeltaker, etablerer eller begge deler) Kjønn (kun for listene vi mottok via Etablererlink) Alder (kun for listene vi mottok via Etablererlink) Når bedriften er stiftet og dermed Etablerer før eller etter hoppid.no Næringskode (kun etablerere) Hvilken kommune etablereren/kursdeltakeren er bosatt i og dermed Hvilket hoppid.no-kontor etablereren sogner til Hvorvidt personen har blitt fulgt opp av sitt lokale hoppid.no-kontor eller ei Når det gjelder respondentenes alder, er denne altså kun tilgjengelig for listene over etablerere i perioden , og ikke for etablerere før denne perioden samt kursdeltagere. Ser vi nærmere på aldersfordelingen til de etablererne vi kjenner alderen til, viser analyser at litt i underkant av 37 prosent av etablererne i Møre og Romsdal i perioden er i aldersgruppen 18 til 35 år, men denne er ikke likt fordelt mellom kvinner og menn. I denne gruppen er det relativt flere kvinner enn menn. Dette betyr at aldersgruppen er godt representert blant etablererne og spesielt blant kvinnene. Dette er en av målgruppene for hoppid.no-programmet. Vi vil allikevel påpeke at akkurat denne gruppen, etablerere, ikke nødvendigvis er den beste i forhold til å kartlegge kjennskapen til hoppid.no da det med stor sannsynlighet vil være en skjevhet i denne gruppen i forhold til holdninger til entreprenørskap. For å måle kjennskap og merkevarestyrken til hoppid.no, ville det vært mer naturlig å tatt utgangspunkt i et tilfel- 16 Oxford Research AS

17 dig utvalg innbyggere i Møre og Romsdal, men det har ikke vært mulig å gjennomføre innenfor rammene av denne evalueringen. Når det gjelder hvorvidt en person har blitt fulgt opp av sitt lokale hoppid.no-kontor eller ei, er dette fremkommet ved at listene over etablerere i Møre og Romsdal siden 2005 (hentet ut av Brønnøysundregistrene via EtablererLink) ble splittet opp i kommuner og deretter sendt til de ulike hoppid.nokontorene for behandling. I denne prosessen ble kontorene bedt om å oppgi hvorvidt de hadde hatt kontakt med/fulgt opp etablereren eller ikke. Dernest ble hoppid.no-kontorene bedt om å legge til ytterligere bedrifter og spesielt personer de har hatt kontakt med i listen. I alt ble det sendt slike lister til 24 hoppid.no-kontor, mens det ble mottatt bearbeidede og oppdaterte lister fra i alt 19 hoppid.nokontor. I alt rapporterte 11 hoppid.no-kontor om til sammen rundt 200 ytterligere personer de hadde hatt kontakt med. En stor andel av disse personene hadde etablert en bedrift. For de fem hoppid.no-kontorene som ikke returnerte listene, ble den opprinnelige listen benyttet. Dette betyr at det er sannsynlig at enda flere personer og etablerere er blitt fulgt opp av hoppid.no-kontorene enn det som fremkommer i våre analyser. Av denne grunn har vi også valgt å stille spørsmål om kontakt med hoppid.no-kontor direkte til respondentene i spørreskjemaet. 3.4 Styrker og svakheter i datamaterialet For å kunne belyse styrker og svakheter ved datamaterialet, er det nødvendig en nærmere diskusjon av hvor reliable og valide resultatene fra undersøkelsen blant etablererne er. Dette handler i stor grad om to forhold: I hvilken grad er utvalget representativt for populasjonen? I hvilken grad er det systematiske forskjeller mellom utvalget og de som har svart? Utvalgets representativitet En kan skille mellom tre forskjellige typer av entreprenørskap: (1) Forsøk på oppstart av bedrifter, (2) nye bedrifter (som er yngre enn 42 måneder), og (3) etablerte bedrifter (som er eldre enn 42 måneder). I forbindelse med evalueringen av hoppid.no har vi forsøkt å dekke personer innen for alle disse gruppene. Som nevnt over var det ikke mulig å gjennomføre en undersøkelse blant et tilfeldig utvalg innbyggere i Møre og Romsdal, derfor har vi forsøkt å komme i kontakt med ikke bare de som har etablert enn bedrift, men også andre som har vært i kontakt med hoppid.no. I utgangspunktet skulle som nevnt hoppid.no- kontorene gi oss en oversikt over personene i den sistnevnte gruppen, men det er kun noen kontorer som har gjort dette og disse har rapportert for få personer til at disse kunne behandles som en separat gruppe. Vi måtte dermed ta utgangspunkt i de som ble rapportert inn samt alle de som har etablert bedrifter og som vi fikk oversikt over gjennom å bruke EtablererLink/Brønnøysund. En svakhet ved dette utvalget er at vi ikke får en fullstendig dekning av de som har forsøkt å starte opp en bedrift. Også de som har etablert en bedrift har imidlertid vært inne i denne gruppen tidligere. Dette gjør at noe som gjør at vi også får dekket gruppen som har forsøkt å starte en bedrift i en viss grad. Det er imidlertid grunn til å tro at det er en del forskjeller mellom de personene som har forsøkt å starte opp og de som faktisk har gjort det. Som nevnt har hoppid.no-kontorene ikke foretatt noe systematisk registrering av alle som har vært i kontakt med dem, og vi er dermed ikke i stand til å teste om det er systematiske forskjeller mellom personene i de to gruppene. Dette innebærer at det kan være en viss skjevhet i forhold til å dekke opp mobiliseringsaktivitetene. Et annet forhold som det må tas hensyn til ved vurderingen av utvalget, er etablerernes erfaringsbakgrunn. De som faktisk har etablert en bedrift kan deles inn i tre kategorier; noviser, serielle og portefølje etablerere. De som er noviser har ikke etablert en bedrift før, mens etablererne i de to resterende har det. Forskjellen mellom serielle- og portefølje etablererne er at porteføljeetablererne allerede eier og driver en eller flere bedrifter, mens de serielle ikke gjør det. Som følge av ulik erfaringsbakgrunn, har etablererne i de forskjellige kategoriene ulikt behov for kompetansepåfyll. I utgangspunktet vil novisene ha behov for kompetanse på et bredere område og de vil ofte ha behov for mindre spesialisert kompetanse enn de som har erfaring fra før. Dette innebærer at det vil lettere å tilfredse behovet til novisene, og de vil sannsynligvis også være mer fornøyde med den hjelpen som de får. Dette hadde dermed vært ønskelig å kunne sammenligne andelen etablerer i de tre kategoriene mellom populasjonen i Møre og Oxford Research AS 17

18 Romsdal og utvalget. Det eksisterer imidlertid ikke lett tilgjengelig statistikk for dette, noe som gjør at vi ikke har kunnet gjennomføre en slik analyse Bortfallsanalyse Selv om utvalget er representativt for populasjonen i utgangspunkt, er det slik at det kan oppstå skjevheter som følge av hvem som svarer og ikke svarer. Vi har derfor gjennomført en bortfallsanalyse. Gjennom denne har vi testet om det er systemetiske forskjeller mellom de som har svart og de som ikke har det gjort det ut fra noen sentrale karakteristika ved etablererne. Disse analysene viser at det er visse forskjeller ut fra noen karakteristika: Blant de som har svart er det en overvekt av personer som har fått oppfølging gjennom hoppid.no (27 % vs 19 %) Blant de som har svart er det en overvekt av personer som har gått på kurs gjennom hoppid.no (21 % vs 16 %) Ser en disse resultatene samlet, er det ut fra vår vurdering ikke grunnlag for å tro at de observerte forskjellene mellom de som har svart og de som ikke har gjort vil lede til noen systematiske forskjeller i respondentenes svargivning. Snarere er det slik at de som har svart bør ha et minst like godt grunnlag. De har blant annet i større grad fått oppfølging og i større grad deltatt på kurs i regi av hoppid.no. Blant de som har svart er det en overvekt av personer mellom år (26 % vs 20 %), mens det er en undervekt av personer mellom 18 og 35 år (30 % vs 39 %) Blant de som har svart er det en liten undervekt av personer i mellomstore byregioner (53 % vs 57 %), mens det er en svak overvekt av personer i småsenterregioner (26 % vs 22 %) 18 Oxford Research AS

19 Kapittel 4. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no? Har prosjektet med si innretning medverka til å nå målet om fleire og betre nyetableringar? Her ber vi om at ein ser nærare på resultatmåla innan dei ulike satsingsområda og at ein nyttar statistikk der dette er føremålsteneleg. For å vurdere hvorvidt målsetningen om flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal er oppnådd, er det nødvendig å se på statistikk for nyetableringer. Målsetningen må betraktes som todelt, da flere bedrifter kan oppnås med ulike virkemidler på den ene siden, mens bedre bedrifter vil kreve andre virkemidler. Disse to målsetningene er med andre ord ikke nødvendigvis sammenfallende og oppnåelige gjennom de samme virkemidler og insentiver. Det bør i denne sammenheng også poengteres at flere bedrifter ikke nødvendigvis er en målsetning som bør maksimeres. Fra etablererlitteraturen og praksis er det kjent at det også er viktig å forhindre bedriftsetableringer som ikke vil være levedyktige. En vurdering av hvorvidt en satsing på entreprenørskap bør altså ha med to komponenter: I denne evalueringen vektlegges den første komponenten mest, men vi har også stilt spørsmål til kursdeltakere og etablerere om sistnevnte forhold. For å vurdere hvorvidt det er blitt etablert flere bedrifter i Møre og Romsdal, er det formålstjenlig å benytte Statistisk Sentralbyrås registre over nyetableringer. Disse foreligger både på fylkes- og kommunenivå, og i våre analyser er det mest hensiktsmessig å legge til grunn fylkesvise tall. Kvaliteten, d.v.s. hvorvidt nyetableringene er blitt bedre, kan måles på ulike måter. En måte er å se på bedriftenes overlevelse. Dette vil si noe om deres verdiskaping. Man kan også se på utviklingen i sysselsettingen i de nye bedriftene, der en positiv utvikling vil indikere at det er snakk om vekstbedrifter, mens en negativ utvikling vil være en indikator på at bedriftene i større grad er levebrødsforetak som ofte verken har vekstambisjoner- eller muligheter. Det må påpekes at det ikke foreligger tall for overlevelse fra Statistisk Sentralbyrå som dekker hele hoppid.no-perioden, derfor kan man ikke si noe sikkert om dette nå. Vi anbefaler derfor å følge utviklingen i denne indikatoren over tid. Samtidig er det slik at det vil ta tid før effekter lar seg måle. Om satsingen fører til flere og bedre etableringer Om satsingen evner å identifisere og hindre etableringer som ikke ville ha overlevd (dårlige ideer) 4.1 Nyetableringer og overlevelsesrater i Møre og Romsdal Det er en klar og landsdekkende tendens at antall nyetableringer har økt frem til 2006, men at tendensen etter dette er fallende. Som vi ser av Figur 2, gjelder dette også for Møre og Romsdal. Oxford Research AS 19

20 Figur 2: Nyetablerte foretak i Norge , etter fylke unntatt Oslo Østfold 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå Som figuren over viser, er det etablert flere foretak i Møre og Romsdal i perioden etter hoppid.no enn i perioden forut for programmet. Dette fremgår også av tabell 1. Samtidig viser tabellen at denne veksten både for landet som helhet og for Møre og Romsdalsin del kommer i foretak uten ansatte. Dette vil ofte dreie seg om enkeltpersonforetak og andre personlige selskapsformer. Utviklingen i antall foretak med ansatte er negativ sett over de to periodene, både på landsbasis og for Møre og Romsdals vedkommende. Vi finner vekst i denne typen foretak kun i fem av landets 20 fylker når vi sammenligner disse to periodene. 20 Oxford Research AS

Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Lars U. Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll TF-notat nr. 36 2014 416 408 404 383 346 322 322 314 303 228 207 195 158 154 135 113 73 73 55 20 12 Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Program for entreprenørskap

Program for entreprenørskap Program for entreprenørskap Eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Kvifor denne satsinga? Kort oppsummert: 4 årig satsing 2006-2010 Økonomisk ramme 5,7 millionar per år

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005

Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Brukernettverksmøte te for ATP 11. april 2005 Om Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) Innhold og datautlevering Beate Bartsch Seksjon for bedriftsregister Statistisk sentralbyrå Bedrifts- og foretaksregisteret

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Entreprenørskap i Møre og Romsdal

Entreprenørskap i Møre og Romsdal ARBEIDSNOTAT 33/2005 Olav R Spilling og Morten Fraas Arild Hervik og Lasse Bræin Entreprenørskap i Møre og Romsdal NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Evaluering av de regionale etablererkontorene i Telemark 2004

Evaluering av de regionale etablererkontorene i Telemark 2004 Evaluering av de regionale etablererkontorene i Telemark 2004 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2005 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatene fra evalueringen av virksomheten

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer