OPPLEVE. Til Tromsø for å. Kolossal OL-forventning. Side 6-7 Uoppdaget oppdager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLEVE. Til Tromsø for å. Kolossal OL-forventning. Side 6-7 Uoppdaget oppdager"

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen NOVEMBER 2006 Kolossal OL-forventning Side 6-7 Uoppdaget oppdager Side Kollektivt innmeldt Side Til Tromsø for å OPPLEVE Og det skjer i disse dager. Alle drar av sted for å handle, hver til sin by. Men Tromsø lokker fortsatt til seg handlelystne utenfra på jakt etter en samlet opplevelse. Side 14-21

2 LEDER Arbeidsfolk søkes bill.mrk «Tromsøregionen» NÆRINGSLIVET MANGLER arbeidskraft. Bedrifter innen de aller fleste næringer melder daglig om sterkt behov for kvalifisert personell og flere hender i arbeid. Regionens vekst preger aktiviteten innen privat tjenesteyting, bygg og anlegg, helsesektoren og ikke minst kultur- og opplevelsesindustrien. Men vi har snart ikke kapasitet til å gjennomføre alle prosjekter og aktiviteter. Særlig hvis vi ikke klarer å gjøre nytte av nye nordmenn, utdanne flere relevante fagfolk eller får kalt hjem flere utflytta nordlendinger. Det gode er at vi i slike tider ledes til oppfinnsomhet, kreativitet og improvisasjon egenskaper som er nødvendig for å skape nye produkter, metoder og bedrifter i Tromsøregionen. SAMMEN MED en rekke aktører og bedrifter planlegger Næringsforeningen en storstilt, nasjonal rekrutteringskampanje. Gjennom å markedsføre regionens totalpakke med et kompetent næringsliv, kommersielle kunnskapsmiljøer, moderne infrastruktur og mennesker som stortrives med å leve her tror vi at flere vil ønske seg til vår region. Man kan som kjent ikke vedta at folk eller bedrifter skal etablere seg uten at de selv finner stedet attraktivt. I DETTE Markant setter vi søkelys på den næringen som vokser mest i Nord-Norge, nemlig privat tjenesteyting og varehandel. Troms ligger på topp i denne næringen med 27 prosent av totalt antall sysselsatte, hvorav 50 prosent, eller ca arbeider innen varehandelen. Dette er for eksempel er dobbelt så mange som i byggenæringen i fylket. Også for varehandelen er den totale pakken viktig: Folk valfarter til de største byene i Nord-Norge for å få helsetjenester, oppleve kultur og uteliv og shopping! Grete Kristoffersen Direktør NÆRINGSFORENINGEN MERKER også veksten i regionen og rommer nå ca 600 bedrifter fra alle typer av næringer og fra et stadig større geografisk område. En stor forening med engasjerte bedriftsledere bidrar til at vi blir sterkere i vårt arbeid for gode rammebetingelser for næringslivet. Vi vil være en markant stemme i næringspolitikken både lokalt, regionalt og nasjonalt. Et mangfoldig og kommersielt nettverk gir også større nytteverdi for medlemmene når vi møtes til debatt, eller er på søken etter nye samarbeidspartnere, kunder eller leverandører. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: ANNONSEPRISER: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt:.Kjell Arvid Andreassen / Turid Pedersen Telefon: Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks:

3 Ord og bilde: Roy-Morten Østerbøl Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Bakehuset, som er en bedrift med 170 ansatte, hadde i 2003 samlet sykefravær på 12,9 prosent. Foreløpige tall fra 2006 viser 5,3 prosent. Personalsjef Ørjan Holstad kan samtidig fortelle at tallet var nede på 4,5 prosent i fjor. Hva er hemmeligheten bak disse lave tallene? Først og fremst har vi fått god støtte fra Trygdekontorets arbeidslivssenter. Tidlig fikk vi en dyktig rådgiver som etter hvert kjenner oss meget godt. Det gode er at vi jobber konkret med mennesker, ikke systemer. Holstad trekker fram tilretteleggingstilskudd fra Ny arbeids- og vel- ferdsforvaltning (NAV) som et spesielt godt tiltak. Det er et økonomisk tilskudd som gjør det mulig for bedriften å la en sykemeldt fortsette i jobben, eventuelt arbeide ved hjelp av spesialfunksjoner, eller raskest mulig komme tilbake i full stilling. Det vanlige når det gjelder egenmeldinger er inntil tre dager om gangen, som kan brukes fire ganger i løpet av en tolvmåneders periode. I en IA-bedrift kan en bruke egenmelding opptil åtte HELL I UHELL: Produksjonsleder Kjell Vidar Jensen var uheldig og knekte et ribbein for cirka halvannet år siden. Dette gjorde det vanskelig for ham å jobbe i selve produksjonen, men i stedet for sykemelding ble han omplassert til ordrekontoret, hvor han fikk opplæring og jobbet til skaden var bra. I ettertid har han vikariert på ordrekontoret når det har vært nødvendig. Dette var en fordel for både meg og Bakehuset. Jeg fikk en bredere forståelse av hele bedriften, samtidig som jeg lærte meg noe nytt. Savner du noen tiltak? Ikke etter vi satt i gang det nye HMS-tiltaket (helse, miljø og sikkerhet): «Hva kan gjøre din hverdag lettere?» Dette er en spørreundersøkelse til de ansatte, som skal kartlegge områder hvor vi kan forebygge belastningsskader. Personalsjef Ørjan Holstad i Bakehuset forteller om ryddige spilleregler som IAbedrift. kalenderdager, med en begrensing på 24 egenmeldingsdager i året. På meg virker det som om folk er mer ærlig og ryddig i forhold til denne ordningen, enn det som kanskje var tilfelle med tredagersordningen. Nå er folk oftere bare borte én dag om gangen. Og de ansatte går sjeldnere til lege når de kan ta ut egenmelding i åtte dager. Ofte gir legene mye lenger sykemelding. Det ser ut til at de ansatte har blitt mer bevisst på hva som er best for hele bedriften, forteller Holstad, som ikke kan huske et eneste tilfelle hvor noen har brukt egenmeldingen i åtte dager. Med hjelp av IA har Bakehuset laget et system for oppfølging av de sykemeldte. Arbeidslivssenteret ga oss kyndig hjelp til å utarbeide rutiner for å ha best mulig kontakt med den sykemeldte, ved hjelp av for eksempel telefonsamtaler og direkte planlegging av arbeidssituasjon. I J.M. Hansen er det et ønske at alle 150 ansatte skal være kjent med det som skjer i bedriften. Vi har fokus på sykefraværet, derfor er tallene våre hele tiden oppdatert. Hvert kvartal presenteres en rapport både grafisk og i eksakte tall for alle avdelinger. Vi syns det er viktig at informasjonen er tydelig og visuell, forteller administrasjonssekretær Karin Trones Hansen (bildet). Samlet fravær for andre kvartal i år var på 5,1 prosent, som faktisk er høyere enn normalt i bedriften. Når det gjelder problematikken rundt de langtidssykemeldte har bedriften iverksatt rutiner for å ta tidlig kontakt med sikte på finne praktiske løsninger. Det kan dreie seg om omplassering innad i bedriften, fysiske tilpasninger eller for eksempel omskolering. I denne prosessen har de hatt god hjelp av Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, som de også ellers bruker aktivt. Vi snakker tidlig med den som er sykemeldt og prøver å se bakom problemet. Dette er en toveis kommunikasjon; også den sykemeldte har en forpliktelse til å samarbeide slik at vi sammen kan finne en brukbar løsning, sier Hansen. Jan-Erik Didriksen som er hovedtillitsmann og ansatt som montør ved installasjonsavdelingen mener det lave sykefraværet kommer av at J.M. Hansen er en stabil arbeidsplass som tar vare på sine ansatte. At vi er en lokal bedrift med lokale eiere er viktig, det gir trygghet til de ansatte. Generelt er det lite usikkerhet knyttet til jobben. Hos oss forekommer det lite permitteringer og oppsigelser. Vi har gode forsikrings- og pensjonsordninger der arbeidsgiver betaler all premie. Dette er ordninger vi ikke ser direkte på lønnsslippen, men som helt klart er goder for oss. Didriksen legger også vekt på det sosiale som en relevant faktor for et godt arbeidsmiljø. Åpen dialog er et stikkord i bedriften, men det forutsetter gjensidig kommunikasjon. De ansatte skal fortelle om sykefraværet skyldes noe som er arbeidsrelatert, presiserer Holstad. Som IA-bedrift er det et mål for Bakehuset å tilpasse arbeidet etter den enkeltes behov. Har dere noen egne tiltak? Vi gir tilskudd til kiropraktor og fysioterapeut. Dette for å forebygge belastningskader på jobb. Personalsjefen er veldig fornøyd med at de som IA-bedrift kan skrive ut aktive sykemeldinger uten for mye byråkrati, og får fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Hvert år utarbeider bedriften en samarbeidsavtale med Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, i tillegg har de årlig fire faste møter med Arbeids- og miljøutvalget (AMU). Når det gjelder helse og miljø så er det viktig å ha fokus på problematikken. Vi er redd for at folk skal falle utenfor, derfor prøver vi å fange opp signalene tidlig. Å ta tak i problemer tidlig kan løse mye, understreker Karin Hansen. Andre tiltak ved J.M. Hansen er internavisen Blå tråd, firmahytte i Malangen og ikke minst kantina i fjerde etasje som de ansatte kan leie til ulike anledninger. Selskapet har også en ordning der de støtter de ansatte økonomisk ved trening på helsestudio m.m. AKTUELT Enorme forventninger Næringslivet i Nord-Norge støtter OL, og kan også tenke seg å bidra økonomisk for å sikre at OL havner i Tromsø. SIDE 6-7 Kjøttsuksessen Fiskerihovedstaden er blitt en markant «kjøttby». De lokale produsentene satser på kvalitet nisjer i markedet. I fjor omsatte fem sentrale kjøttbedrifter i Tromsø for over 210 millioner kroner. SIDE 8-9 Uoppdaget Er det slik at gode ideer fra nord utnyttes dårlig, eller har vi for få ideer? SIDE AKTUELT Lykkes i å få ned sykefraværet 12 I løpet av fire år med Inkluderende Arbeidsliv (IA), har Bakehuset Nord-Norge mer enn halvert sykefraværet. Fordel som IA-bedrift Ryddige spilleregler Frisk elektropartner Visuell informasjon om sykefraværet hvert kvartal, og et godt arbeidsmiljø, hjelper elektrofirmaet J.M. Hansen å holde sykefraværet stabilt lavt. Lokal trygghet Tilpasninger Forebyggende tiltak 13 TEMA Handelsbyen Tromsø trekker til seg handlelystne fra fjern og nær, men stjeler ikke fra de andre byene i regionen. SIDE Blandet erfaring Coop Nord har erfaring med drift av butikker både i sentrum og i kjøpesenter i Tromsø, og fra Harstad og Narvik også. SIDE INSPIRASJON Kreativ kvinnekalender Kari Rindahl Endresen og Trine Høylo henter inspirasjon fra 12 engasjerte kvinner i Tromsø til en kunstkalender som skal tjene et prosjekt med mening. SIDE INFORMASJON Lyngen kollektivt innmeldt i Næringsforeningen for Tromsøregionen. SIDE MEDLEMSPRESENTASJONER SIDE Holder seg friske To bedrifter i Tromsø satser friskt på å senke sykefraværet, med hver sin metode. SIDE Bli medlem! Næringsforeningen vil bidra til å gjøre Tromsøregionen til en attraktiv og godt tilrettelagt region for næringsdrivende innen en bredde av bransjer. Næringsforeningen skal ivareta medlemmenes interesser gjennom å sette viktige næringspolitiske saker på dagsorden, og bidra med nyttig og tidsriktig kunnskap og informasjon. Nettverket av bedrifter og samarbeidspartnere preges av et godt miljø, og møtes jevnlig på faglige og sosiale arrangementer. Navn på firma: Ønsker du medlemskap/ Postadresse: informasjon om Driftig Sentrum Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post til kontaktpersoner: Hjemmeside: Antall ansatte: Bransje: Underskrift / dato: Næringsforeningen, Postboks 464, 9255 Tromsø - - elektronisk innmelding: Årskontingent 1-10 ansatte 2.850, ansatte 4.900, ansatte 9.000,- Over ,- Foreninger/lag o.l ,- 3

4 TEMA HVA SKJER? Nettverkskaféen blir Kafé X 5. desember gjenåpnes kafeen for tidligere rusmisbrukere i Vestregata. Nytt gulv er lagt, det er malt og det er kommet nye møbler i huset. Vi har brukt en del egne midler, men vi har fått mye hjelp fra næringslivet for å pusse opp. Uten dem hadde vi ikke klart driften av kafeen i det hele tatt, sier daglig leder Asbjørn Larsen. Kafeen har vært et prøveprosjekt i to år. Nå har den funnet sin form. Drømmen er at dette skal en fast plass for oss som er kommet oss videre, sier han. Larsen understreker viktigheten av tilbudet. Det å komme seg ut blant folk er alfa og omega for å komme tilbake til et normalt liv igjen. I kafeen kan folk møtes under trygge forhold, bygge et nytt sosialt nettverk og få et gratis måltid. Målet vårt er å hjelpe folk særlig det første året etter at de er blitt rusfrie. Den første tiden er man ensom, mange sliter med sosial angst og man har dårlig råd. Da kan man komme hit. Her er det ingen som frister deg og man kan treffe andre, sier daglig leder Asbjørn Larsen. Henter ideer hjem 17 bedrifter fra Tromsø har i løpet av høsten vært ute i Europa og hentet inspirasjon gjennom prosjektet «Reis og ryk». Europa har vært brukt som klasserom der de har hentet nye ideer som de tar med seg hjem. Dette treffer små og mellomstore tjenesteytende bedrifter, som vanligvis ikke er med på store prosjekter. Folk vil nok se at de har vært ute og hentet kunnskap og inspirasjon, sier Grete Kristoffersen i Næringsforeningen. For Næringsforeningen har dette vært et stort prosjekt med rekruttering og klargjøring av deltakerne. Men de første begynner å komme hjem fra sine studieturer, og foreningen får mange gode tilbakemeldinger om dagen. Det er et ordentlig glad-prosjekt og jeg håper vi skal klare å gjennomføre det en gang til, sier Renate Næringslivet i Tromsø har vært usedvanlig flink til å hjelpe oss, sier daglig leder ved Kafé X, Asbjørn Larsen. Og både mat, kaffe og fribilletter til diverse kulturbegivenheter er gratis. Siden mange har sosial angst er det lett å sitte hjemme, men når billettene er gratis her, så er det ingen unnskylding lenger, sier han. Nå håper han på flere frivillige som vil jobbe på kafeen, og med tiden ønsker han det skal bli sponset nytt kjøkken slik at de kan utvide mattilbudet. Porsanger fra frisørsalongen Klipperiet. Hun har nettopp kommet hjem fra London hvor har hun gått på kurs hos Vidal Sassoon. Uten stipendet hadde ikke den to uker lange turen latt seg gjøre. Det har vært en fantastisk mulighet. Jeg har lært både brukervennlige frisyrer, og mer ekstreme frisyrer som hører hjemme på catwalken. Tromsø er en trendy by, så man må komme med nye ideer, sier hun. I løpet av januar vil alle deltakerne være hjemme igjen fra sine studieturer. FEMALE FUTURE: NHO Troms har startet opp utviklingsprogrammet Female Future i samarbeid med Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune. Målsettingen for programmet er å gjøre næringslivet mer attraktivt for kvinner, og å øke andelen kvinner i ledelse og styrer generelt. Bedriftsledere skal bli pådrivere for å få flere kvinner i lederposisjoner og styreverv, og i å tilrettelegge for at arbeidsrelatert ansvar kan kombineres med familieansvar. 120 kvinner i Nord-Norge skal de neste to årene bygge nettverk og få kunnskap om hva som kreves for å sitte i et styre eller lede en bedrift. KJØNNSFORSKJELLER: Bedrifter startet av menn, er i drift lengre enn tilfellet er med de kvinnelige etablererne. Mannlige etablerere har også skapt større omsetningsvekst. Men kvinnene har skapt flere arbeidsplasser. I 2002 var det etablert personlig eide bedrifter. Av disse var 44,4 prosent av bedriftene som var eid av menn ennå aktive i Samme tall for de kvinnelige etablererne var 37,8 prosent. Bedriftene til etablerere med innvandrerbakgrunn fra ikkevestlige land, har høyere overlevelse enn bedriftene til innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra vestlige land. (ssb.no) PASSERTE MRD.: Omsetningen innenfor varehandel, reparasjoner av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig forbruk, økte med 70 milliarder fra 2004 til Det tilsvarer 7,1 prosent. Totalt omsatte disse foretakene for milliarder kroner i Totalt var det ansatte innenfor næringa i Dette er en økning på 1,2 prosent fra året før. (ssb.no) 4

5 Bygger Blåmann senter Endelig vil også Kvaløysletta få sitt eget forretningssenter. Om ett drøyt år fra nå vil Blåmann senter stå ferdig. Totalt kvadratmeter skal oppgraderes, hvor av 2000 blir bebygd areal. Resten skal være torg og en stor almenning. Vi vil forskjønne området både ute og inne for å skape en Slik blir det nye Blåmann senter på Kvaløysletta. Det er satset spesielt på arkitektur og forskjønning, noe som medfører ekstra kostnader på 3-4 millioner. følelse av stolthet og lokal tilhørighet for våre kunder, forteller prosjektansvarlig Kjell Rotvold. Han er hovedinvestor i prosjektet sammen med Norgesgruppen. Satsingen beløper seg på totalt 30 millioner kroner. I planene ligger et byggetrinn to, slik at innendørs areal totalt kan bli kvadratmeter. Spar skal utvide til Eurospar og vil fylle første etasje. Ellers vil senteret inneholde et spisested og noen andre mindre servicebutikker i tillegg til Posten. Den samiske uka vil bli avsluttet med det tradisjonelle reinkappløpet. Nils I. Hætta i Midnight Sun Marathon tror uka har potensial til å bli en årlig begivenhet. Samisk uke i Tromsø På samefolkets dag (6. februar) til neste år, braker det løs med ei innholdsrik uke der det samiske står i fokus. Vi bygger videre på den årlige reinkappkjøringa, og har mange planer på gang, forteller Nils I. Hætta, daglig leder i Midnight Sun Marathon, som står for arrangementet. Sammen med Driftig Sentrum skal det arrangeres marknad på Stortorget fra fredag til søndag. Planen er å sette opp en stor lavvo med flere moduler slik at det blir plass til 230 gjester! I tillegg planlegges det samisk film på kino, samisk teaterforestilling, landskamp i fotball med samelandslaget, samiske konserter, møter og konferanser med samisk innhold, kunstutstilling, språkkurs, samisk tema i barnehager og skoler, og samisk idrettsgalla, bare for å nevne noe. Målsettingen er å etablere dette som et årlig arrangement. Vi ser potensialet. I Jokkmokk er det besøkende på marknaden hvert år. Dette er en unik mulighet for samisk kultur og næring å få vist seg fram. Og hvilken by er bedre egnet enn Tromsø, sier Hætta. Han håper hoteller og reiseliv benytter sjansen til å gjøre noe ut av dette. Paradedrilltropp utenom det vanlige Har du lyst til å sprite opp et arrangement med noe særegent? Hva med en paradedrilltropp bestående av godt voksne mennesker? Det hele startet med en gjeng damer som ville ha annen innetrening enn å gå på treningssenter. Av 12 damer var det bare tre som hadde gjort dette før. Dermed begynte vi å lete etter en instruktør. Det fant vi til slutt gjennom Servicetorget i kommunen. Men vi måtte selvfølelig ha musikk. Vi fikk med et par eldre paradetrommere, som igjen tok kontakt med flere. Dermed ble vi til 25, forteller drilldame Beatrice Johansen. Formålet er å tilføre byen noe utenom det vanlige. Første opptreden hadde de på 17. mai i fjor. Dette vil de gjerne gjenta, men de mener de har potensial til å bli noe mer. Vi må kunne brukes til noe. Hva med å stå på kaia når turistskipene ankommer? Eller å ha oppvisning i julegata? Vi håper næringslivet vil bruke oss, sier Johansen. Et annet mål er NM i paradedrill. Og disse guttene og jentene vil skille seg ut der. Aldersgrensen i Tromsø Paradedrill er nemlig 28 år. 5

6 AKTUELT METODE: Redaksjonen i Markant har intervjuet 30 bedriftsledere i bedrifter i Tromsø, som vi deretter har speilet ved å gi 30 bedriftsledere i tilnærmet lik virksomhet Nordland, øvrige Troms og Finnmark, nøyaktig samme spørsmål. Felles for alle bedriftslederne er at de leder et selskap som omsetter for mer enn 50 millioner. Bedriftsledere positive til OL Total 89 % Tromsø 88 % Troms 80 % Finnmark 90 % Nordland 100 % OL får positiv betydning for vår virksomhet Total 80 % Tromsø 92 % Troms 60 % Finnmark 70 % Nordland 80 % 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% Kolossale forve Næringslivet i nord har enorme forventninger til et OL i Tromsø og er villig til å betale for å få planene realisert. Dette inspirerer styreleder Petter Jansen i Tromsø Ord: Marit Garfjeld Bilde: Yngve Olsen Sæbbe De fleste av totalt 60 bedriftsledere i de største bedriftene fra Tromsø, Troms, Nordland og Finnmark som redaksjonen i Markant har intervjuet, har spesielt forventninger til utbygging av infrastruktur. Dette er musikk i Petter Jansens ører. Totalkostnadene ved et OL vil beløpe seg til mellom 10 og 12 milliarder kroner. En stor del av disse pengene skal brukes på oppgradering av infrastruktur, sier Jansen. Summen som vil brukes på et OL vil være uavhengig av budsjetter. Det er ikke slik at staten vil bevilge mindre penger til Nord-Norge selv om det vil brukes mange milliarder her for å tilrettelegge for et OL. Pengene som investeres her er ikke enten-eller, men bådeog, sier Jansen. Bedriftslederne i Markants undersøkelse forventer også å få mye igjen når det gjelder markedsføring av landsdelen. Markedsføringsverdien av et OL vil være som prikken over i-en for hele Nord-Norge. Men det å lykkes i lag er også en varig verdi, mener daglig leder Sigvald Rist i Lofotprodukt AS på Leknes. Fantastiske tall Petter Jansen mener entusiasmen som vises i næringslivet i nord både er oppsiktsvekkende og inspirerende. Dette er fantastiske tall. Når man gjør denne typen undersøkelser, er alt over 70 prosent god tilslutning, sier Jansen. At næringslivet i Troms utenfor Tromsø er marginalt mer skeptisk til OL, tar han med stor ro. Det kan hende at vi har en kommunikasjonsmessig utfordring for å synliggjøre hva gevinstene i landsdelen vil bli om vi får OL. Over nyttår setter vi i gang med et bredt arbeid for å synliggjøre konsekvensene, sier han. Garantert inntekter Allerede har stiftelsen Tromsø 2018 mottatt mange millioner kroner til søknadsprosessen fra næringslivet i nord. Vi har fått en fantastisk støtte fra 6

7 Jeg tror min virksomhet blir direkte involvert i OL Total 46 % Tromsø 70 % Troms 50 % Finnmark 20 % Nordland 20 % Vi skal ansette flere i tilfelle OL Total 39 % Tromsø 58 % Troms 40 % Finnmark 0 % Nordland 30 % Vi er villig til å bidra økonomisk for å sikre OL til Tromsø Total 46 % Tromsø 68 % Troms 30 % Finnmark 40 % Nordland 30 % 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% ntninger til OL næringslivet. Vi trekker ikke på statlige midler, men staten har signalisert at de under visse vilkår vil gi statsgaranti for deler av arrangementet. Hoveddelen av inntektene vil komme fra salg av tv-rettigheter. For OL i Vancouver har de i henhold til Gerhard Heiberg fått én milliard US dollar i tv-inntekter, noe som utgjør rundt sju milliarder norske kroner. Vi vil nok få det samme, og da er nesten tre fjerdedeler av budsjettet tjent inn allerede før lekene starter, sier Jansen. Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) har satt et krav om at sendingene ikke skal gå over betal-tv, et krav som styret i Tromsø 2018 har stor respekt for. Derimot finnes det andre aktuelle mediekanaler å spre sendingene i. Jansen ser svært positivt på potensialet som utviklingen i medieverden gir. Man får betalt etter hvor mange publikummere man når, og man vil treffe flere publikummere om man kan se sendinger på pc og mobil og ikke bare tv, mener Jansen. Muligheter rundt anleggene På konkret spørsmål om potensielle problemer i forbindelse med et OL, nevner flere av bedriftslederne etterbruken av anleggene. Den største frykten er at de blir stående igjen som store, folketomme pengesluk. Det vil ikke bli tilfelle, ifølge Jansen. Flere løsninger er allerede tenkt ut. Rent strukturelt kan man opprette anleggene i et eget AS for å drive dem atskilt fra kommune og fylkeskommune. Driftsmessig vil man forsøke å skape et engasjement rundt anleggene. Et eksempel kan være å arrangere en Nordkalotthoppuke på sommeren som vårt svar på den tysk-østerriske hoppuken i januar. Det kan skape både blest og entusiasme rundt landsdelen og hoppsporten, sier Jansen. Et annet alternativ er å bygge om anleggene etter OL. Ishallene kan bli håndball- eller baskethaller, eventuelt konverteres til parkeringshaller etter lekene. En annen løsning kan være å dekomponere anleggene og flytte dem til andre steder i landsdelen. Etter OL på Lillehammer ble deler av deltakerlandsbyen flyttet til Røyken, der de nå fungerer som videregående skole. Vi samarbeider med ingeniørselskaper som er sponsorer for OL i Tromsø om å lage slike løsninger, forteller Jansen. 7

8 AKTUELT Et skikkelig kjøttmarked FAKTA Kjøttbyen Tromsø H. MYDLAND AS Etablert i ansatte i produksjon og butikk. Omsatte for 52 millioner SOLBERG PETTERSEN AS Etablert i ansatte. Omsatte for 20 millioner i INGEBRIGTSEN KJØTT AS Etablert i ansatte i produksjonen. Omsatte for 36 millioner i EIDE HANDEL AS Etablert i ansatte. Omsatte for 66 millioner i PREMIER AS Etablert i ansatte. Omsatte for 16 millioner i ARON MAT AS Etablert i årsverk. Omsatte for 20 millioner i i Kjøttbyen Tromsø går så det suser. De lokale bedriftene H. Mydland, Aron Mat, Eide Handel, Solberg Pettersen, Premier og Ingebrigtsen Kjøtt omsatte i 2005 for over 210 millioner. Ord: Frank R. Roksøy og Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen 1. november ble Eide Handel kåret til årets lammebutikk Gratulerer! Takk for det. Og nå må du gi oss oppskriften på hvorfor Tromsø er blitt så god på kjøtt? Det er en kombinasjon av flere ting. Blant annet er konkurransen betydelig skjerpet, noe som gjør at ingen av oss kan lene oss tilbake og slappe av. Vi må hele tiden være offensive og levere god kvalitet til en fornuftig pris. Et annet poeng er at det finnes mange tradisjonsrike kjøttprodusenter i Tromsø, og disse er svært opptatte av å ta vare på tradisjonene. Stadig flere vil dessuten vite hvor varene er produsert, og da er det viktig at vi kan tilby den kvaliteten som kunden ønsker. Pris er ikke lenger den avgjørende faktoren, sier daglig leder Bård Even Pettersen i Eide Handel AS. Unik nisjebutikk H. Mydland er den eldste av bedriftene, etablert i I dag fører den produkter, med Mydlandspølsene som det største enkeltproduktet. Det er mange grunner til at vi har klart å overleve i bransjen, men butikken vår i Skippergata er overordnet viktig for H. Mydland, sier daglig leder Kurt H. Mydland. Han syns det er mer unikt at nisjebutikken har overlevd i 86 år, enn at bedriften i seg selv fortsatt er i markedet. Gjennom butikken får folk flest kjennskap til oss på en unik måte. De som besøker den, opplever god service og kan få kjøpt hva det skulle være av kjøttprodukter. Som grossist for O. Lorentzen og salgsdistributør for en rekke mindre, lokale nisjeprodusenter, tilbyr vi stadig nye og spennende produkter i tillegg til våre egne. Tromsøfolk er kvalitetsbevisste, og restaurantmarkedet likeså, sier Mydland. Storhusholdning H. Mydland er den av de tre kjøttbedriftene i Tromsø som har størst omsetning. I hovedsak leverer den varer til storhusholdning og varehandel. 60 prosent av omsetningen vår er fra storhusholdningen, sier Mydland. Bedriften har flest kunder i Nord-Norge, men Mydland har tro på at han kunne fått en andel i markedet sørpå dersom bedriften hadde hatt større kapasitet. I dag selges det meste av produktene lokalt. Daglig leder i Ingebrigtsen Kjøtt, Ivar Sørensen og kollegene har nylig tatt i bruk nye lokaler etter utvidelse av bedriften. Nybygget gjør at bedriften 8

9 Aron Mat har spesialisert seg på å lage tradisjonsrike kjøttprodukter på gammelmåten. Her sys det lammerull. kan møte det stadig tøffere markedet enda bedre. Nå har vi en mye bedre logistikk internt, og det betyr mye for oss, sier Ivar Sørensen. Ingebrigtsen Kjøtt leverer i hovedsak til helsevesenet, kommuner, hoteller og restauranter. I tillegg fungerer firmaet som grossist. Den senere tiden har de også startet leveranser til dagligvarekjeden Spar. Sørensen mener nærheten til markedet og lojalitet overfor kundene er viktige faktorer for suksessen til kjøttbedriftene i Tromsø. Men han legger ikke skjul på at det både har vært, og trolig kan bli, tøffe tider i bransjen. Vi ser lyst på fremtiden, men må nok hele tiden tilpasse oss markedet, sier Ivar Sørensen. På «gamlemåten» I 15 år har tromsøbedriften Aron Mat laget tradisjonsrike kjøttprodukter på «gamlemåten». Bedriften kunne lett ha doblet omsetningen ved å rasjonalisere, men velger kvalitet og tradisjon fremfor kvantitet. Aron Mat lager i all hovedsak julemat som fenalår, pinnekjøtt og håndsydd lammerull, og er mest kjent for sistnevnte. I år lages det håndsydde tromsøruller som både nordlendinger og søringer får glede av. Cirka 30 prosent av dette havner i Tromsø. Og er du ikke sulten fra før, så blir du det når du åpner internettsiden til Solberg Pettersen AS. Takk for det! sier daglig leder Johan Pettersen. Han forklarer kjøttsuksessen i Tromsø med at hele markedet er i vekst. Det at Gilde ikke lenger har kontor i byen, tror jeg også er en medvirkende årsak til at det blir bedre plass til oss andre. Sammen er vi med på å utvikle et marked for lokale produkter. I tillegg åpner stadig flere kjeder for lokal mat. Det bidrar til å øke omsetningen. Vi har også en stor del av cateringmarkedet, og her ser vi fortsatt en fin vekst, sier Johan Pettersen. Daglig leder Kurt H. Mydland i H. Mydland AS. Daglig leder Ivar Sørensen i Ingebrigtsen Kjøtt. Bård Even Pettersen i Eide Handel AS. 9

10 AKTUELT Uoppdaget oppdager Jan Ragnar Myran bobler av og til over av gode ideer og oppfinnelser, som med litt kløkt kanskje kunne blitt lønnsom næring i nord. Men Myran opplever at investorer går etter andre «bobler». Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Investorene tør ikke eller ønsker ikke å investere i de gode ideene som mange går og bærer på. Det er andre ting å investere i som gir tryggere og sikrere avkastning, sier Jan Ragnar Myran. Selv har han produsert over hundre ting som aldri har blitt laget før. Hadde man hatt ressurser og økonomi, så kunne sikkert mange av ideene blitt gjort kommersielle, sier han. Trenger «sleeping partner» Oppfinner er han ikke, i følge han selv. Han forsøker bare å finne gode løsninger på problemer som oppstår. Blant ideene som har kommet, var en sammenleggbar rullestol som ble betraktelig mye mindre enn konkurrentene på markedet, og en modifisert versjon av en bilseterigg som kan svinge bilsetet ut for å gjøre det enklere for eldre og uføre å komme seg inn i bilen. Men ingen av disse har blitt satt i produksjon, til tross for interesse blant annet fra et tysk selskap. Myran har bl.a. jobbet i sildoljebransjen. Han lagde et partikkelfilter som ga Rieber et konkurransefortrinn foran sine konkurrenter sørpå, og han har laget produksjonsutstyr i samarbeid med Jan Ragnar Myran mener at mange av tingene han har laget, kunne vært gjort levedyktige. 10

11 Drytech. Å patentere oppfinnelsene har han ikke gjort. Nei, jeg har aldri tenkt i de banene. For det første skrev jeg noen ganger under på at jeg ikke skulle selge ideen videre. Dessuten vet jeg at for å ta patent på noe, må du sitte på masse penger. Deretter trenger du et stort apparat for å tjene inn pengene igjen. Om man hadde hatt en «sleeping partner» som var pålitelig og god økonomisk og som kunne utnytte offentlige støtteordninger på en god måte, så hadde saken stilt seg annerledes, sier han. Går glipp av verdier? Jan Myran tror mange av ideene kunne blitt forretning. Det er stor sannsynlighet for at Tromsø og resten av Nord-Norge har gått glipp av verdier fordi man ikke tør å satse på litt mer usikre prosjekter. Om det skal være god økonomi i masseproduksjon av industrideler, så kan det hende at produksjonen burde blitt flagget ut dit den ville vært billigere. Men man kunne kontrollert handelen fra Tromsø, og dermed fått avkastningen hit, sier Myran. Intet våger, intet vinner Investor Ola Giæver jr mener investorer har et ansvar for å investere i andre ting enn bare bolig og eiendom. Mange investorer investerer i hytter, boliger og næringseiendom. Men hva gir det egentlig «in the long run»? Om ikke næringslivet går bra, så har eiendomsinvestorene skutt seg selv i foten, mener Giæver (bildet). Han ser gjerne til Finland og Island, der han har reist mye. Jeg er kjempeimponert over hvordan de investerer der, i infrastruktur som veier, broer, tunneler og kaier. I Finland går det en kjempemotorvei fra Helsinki og nordover. Hva har vi i Norge? En geitesti. Vi er på en måte litt u-land, men det liker vi ikke å ta inn over oss, sier han. Giæver er like imponert over reiselivssatsingen i Nord- Finland. Om man reiser nedover Nord- Finland, så tenker man at man kan starte tømmervirksomhet der. Men de har blitt gigantiske innen reiseliv, og tatt fra oss både nordlyset og nissen. Vi trenger litt mer finsk sisu, mener han. Innovasjon og bedriftsutvikling er viktigere enn vi tenker. Om vi ikke tilrettelegger for det, så blir området her nord bare et soveområde. Med dagens teknologi er ikke bedriftenes lokalitet viktig. Vi har alle muligheter, og om vi ikke griper dem vil de passere over hodene på oss og utmanøvrere og utposisjonere oss. Kapitalen finner frem Jeg tror at kapitalen finner frem til der den gir best avkastninger, sier Tore Andreassen som er partner i investorfirmaet ProNord. Det har vært et godt marked for boliger, og mange har investert i det. Men også andre prosjekter har gjort det bra. Biotech Pharmacon og andre bioteknologibedrifter har fått tak i kapital og kommet seg på børs. Det virker som om de virkelig gode prosjektene får tak i kapital, sier Andreassen (bildet) og minner om at selv de største bedriftene har sett sin spede begynnelse en gang. Det finnes flere måter å skaffe penger på. Noen, som for eksempel kiosken på hjørnet, kan begynne å tjene dem med en gang. Banklån er en annen måte, tilskudd via offentlige støtteordninger en tredje. En fjerde måte er å selge aksjer for å få egenkapital, og der kommer investorene inn. ProNord forvalter et fond, KapNord Fond. Fondet vårt er tuftet på at vi skal investere utelukkende i Nord-Norge. Det er i seg selv en vanskelig øvelse siden tilgangen på gode prosjekter ikke er den største. Når de gode prosjektene med de rette folkene henvender seg til oss, er vi åpne for å investere. Etter hvert vil vi kanskje spesialisere oss i noen bransjer. På den andre siden kan man si at det ikke er så lurt siden å ha for mange investeringer i en bransje kan være risikabelt om bransjen går dårlig. ProNords råd til gründere Dette vurderer vi når vi ser på investeringsprosjekter: 1. Vi må ha tro på prosjektet/bedriften (forretningsideen, teknologi, marked, økonomi, leveransedyktighet, patent m.m). 2. Vi må tro på at de personene som står bak selskapet har vilje og evne til å realisere det de sier de skal gjøre. 3. Vi må ha en akseptabel pris og størrelse på inngangen og nødvendige aksjonæravtaler må være på plass. 4. Vi må se at det kan være en realistisk mulighet for en god exit innen 3-6 år, og det må være avklart med øvrige eiere hvordan dette kan skje. 11

12 AKTUELT Lykkes i å få ned sykefraværet I løpet av fire år med Inkluderende Arbeidsliv (IA), har Bakehuset Nord-Norge mer enn halvert sykefraværet. Ord og bilde: Roy-Morten Østerbøl Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Bakehuset, som er en bedrift med 170 ansatte, hadde i 2003 samlet sykefravær på 12,9 prosent. Foreløpige tall fra 2006 viser 5,3 prosent. Personalsjef Ørjan Holstad kan samtidig fortelle at tallet var nede på 4,5 prosent i fjor. Hva er hemmeligheten bak disse lave tallene? Først og fremst har vi fått god støtte fra Trygdekontorets arbeidslivssenter. Tidlig fikk vi en dyktig rådgiver som etter hvert kjenner oss meget godt. Det gode er at vi jobber konkret med mennesker, ikke systemer. Holstad trekker fram tilretteleggingstilskudd fra Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) som et spesielt godt tiltak. Det er et økonomisk tilskudd som gjør det mulig for bedriften å la en sykemeldt fortsette i jobben, eventuelt arbeide ved hjelp av spesialfunksjoner, eller raskest mulig komme tilbake i full stilling. Fordel som IA-bedrift Det vanlige når det gjelder egenmeldinger er inntil tre dager om gangen, som kan brukes fire ganger i løpet av en tolvmåneders periode. I en IA-bedrift kan en bruke egenmelding opptil åtte HELL I UHELL: Produksjonsleder Kjell Vidar Jensen var uheldig og knekte et ribbein for cirka halvannet år siden. Dette gjorde det vanskelig for ham å jobbe i selve produksjonen, men i stedet for sykemelding ble han omplassert til ordrekontoret, hvor han fikk opplæring og jobbet til skaden var bra. I ettertid har han vikariert på ordrekontoret når det har vært nødvendig. Dette var en fordel for både meg og Bakehuset. Jeg fikk en bredere forståelse av hele bedriften, samtidig som jeg lærte meg noe nytt. Savner du noen tiltak? Ikke etter vi satt i gang det nye HMS-tiltaket (helse, miljø og sikkerhet): «Hva kan gjøre din hverdag lettere?» Dette er en spørreundersøkelse til de ansatte, som skal kartlegge områder hvor vi kan forebygge belastningsskader. 12

13 Personalsjef Ørjan Holstad i Bakehuset forteller om ryddige spilleregler som IAbedrift. kalenderdager, med en begrensing på 24 egenmeldingsdager i året. På meg virker det som om folk er mer ærlig og ryddig i forhold til denne ordningen, enn det som kanskje var tilfelle med tredagersordningen. Nå er folk oftere bare borte én dag om gangen. Og de ansatte går sjeldnere til lege når de kan ta ut egenmelding i åtte dager. Ofte gir legene mye lenger sykemelding. Det ser ut til at de ansatte har blitt mer bevisst på hva som er best for hele bedriften, forteller Holstad, som ikke kan huske et eneste tilfelle hvor noen har brukt egenmeldingen i åtte dager. Ryddige spilleregler Med hjelp av IA har Bakehuset laget et system for oppfølging av de sykemeldte. Arbeidslivssenteret ga oss kyndig hjelp til å utarbeide rutiner for å ha best mulig kontakt med den sykemeldte, ved hjelp av for eksempel telefonsamtaler og direkte planlegging av arbeidssituasjon. Åpen dialog er et stikkord i bedriften, men det forutsetter gjensidig kommunikasjon. De ansatte skal fortelle om sykefraværet skyldes noe som er arbeidsrelatert, presiserer Holstad. Tilpasninger Som IA-bedrift er det et mål for Bakehuset å tilpasse arbeidet etter den enkeltes behov. Har dere noen egne tiltak? Vi gir tilskudd til kiropraktor og fysioterapeut. Dette for å forebygge belastningskader på jobb. Personalsjefen er veldig fornøyd med at de som IA-bedrift kan skrive ut aktive sykemeldinger uten for mye byråkrati, og får fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Frisk elektropartner Visuell informasjon om sykefraværet hvert kvartal, og et godt arbeidsmiljø, hjelper elektrofirmaet J.M. Hansen å holde sykefraværet stabilt lavt. I J.M. Hansen er det et ønske at alle 150 ansatte skal være kjent med det som skjer i bedriften. Vi har fokus på sykefraværet, derfor er tallene våre hele tiden oppdatert. Hvert kvartal presenteres en rapport både grafisk og i eksakte tall for alle avdelinger. Vi syns det er viktig at informasjonen er tydelig og visuell, forteller administrasjonssekretær Karin Trones Hansen (bildet). Samlet fravær for andre kvartal i år var på 5,1 prosent, som faktisk er høyere enn normalt i bedriften. Når det gjelder problematikken rundt de langtidssykemeldte har bedriften iverksatt rutiner for å ta tidlig kontakt med sikte på finne praktiske løsninger. Det kan dreie seg om omplassering innad i bedriften, fysiske tilpasninger eller for eksempel omskolering. I denne prosessen har de hatt god hjelp av Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, som de også ellers bruker aktivt. Vi snakker tidlig med den som er sykemeldt og prøver å se bakom problemet. Dette er en toveis kommunikasjon; også den sykemeldte har en forpliktelse til å samarbeide slik at vi sammen kan finne en brukbar løsning, sier Hansen. Lokal trygghet Jan-Erik Didriksen som er hovedtillitsmann og ansatt som montør ved installasjonsavdelingen mener det lave sykefraværet kommer av at J.M. Hansen er en stabil arbeidsplass som tar vare på sine ansatte. At vi er en lokal bedrift med lokale eiere er viktig, det gir trygghet til de ansatte. Generelt er det lite usikkerhet knyttet til jobben. Hos oss forekommer det lite permitteringer og oppsigelser. Vi har gode forsikrings- og pensjonsordninger der arbeidsgiver betaler all premie. Dette er ordninger vi ikke ser direkte på lønnsslippen, men som helt klart er goder for oss. Didriksen legger også vekt på det sosiale som en relevant faktor for et godt arbeidsmiljø. Forebyggende tiltak Hvert år utarbeider bedriften en samarbeidsavtale med Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, i tillegg har de årlig fire faste møter med Arbeids- og miljøutvalget (AMU). Når det gjelder helse og miljø så er det viktig å ha fokus på problematikken. Vi er redd for at folk skal falle utenfor, derfor prøver vi å fange opp signalene tidlig. Å ta tak i problemer tidlig kan løse mye, understreker Karin Hansen. Andre tiltak ved J.M. Hansen er internavisen Blå tråd, firmahytte i Malangen og ikke minst kantina i fjerde etasje som de ansatte kan leie til ulike anledninger. Selskapet har også en ordning der de støtter de ansatte økonomisk ved trening på helsestudio m.m. 13

14 TEMA: HANDELSBYEN Byen lokker med opplevelser Omsetning pr. innbygger Harstad kroner Lenvik kroner Tromsø kroner Alta kroner Narvik kroner 14

15 Tromsøs butikker er ikke først og fremst det som lokker handlelystne til byen. Byen er på tredjeplass bak Harstad og Lenvik når det gjelder omsetning per innbygger. Tromsø suger til seg shoppere som i utgangspunktet kommer for å oppleve noe annet, enten det nå er kultur eller uteliv. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen»» 15

16 TEMA: HANDELSBYEN delshovedstadens vegne, plan- og næringssjef Jan Einar Reiersen (bildet) i Tromsø kommune? Det er ting som forklarer dette. For det første har Harstad en struktur med «trange» kommunegrenser. Mange av de handlende kommer fra nabokommunene Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Til sammenlikning er Tromsø kommune stor i utstrekning. Kjører en fem mil ut fra Tromsø sentrum befinner en seg fortsatt i kommunen, sier Reiersen, som legger til at nabokommu- Handlekraftige kvinner Ingen lekkasje til Tromsø Trodde du at Tromsø var den store handelsbyen i nord? Gjett på nytt. Nå ligger både Harstad og Finnsnes foran i omsetning per innbygger. Av de fem byene Narvik, Harstad, Tromsø, Finnsnes og Alta er det Harstad som troner på toppen i Det viser statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, som måler omsetning per hode innenfor detaljhandelen. Finnsnes (Lenvik) med sine innbyggere, ligger også et hestehode foran ishavsbyen. Bak seg på statistikken har Tromsø Alta ( innbyggere) og Narvik ( innbyggere). Ulik struktur Er det grunn til bekymring på lands- 16

17 Mannfolkene drar på jakt, vi driver med «catch and release», flirer Heidi Eriksen fra Melbu. Sammen med tre venninner er hun på jentetur i Tromsø. Fra venstre: Inger Klausen, Mette Sivertsen, Heidi Eriksen og Elisabeth Ness har reist til Tromsø på jentetur, og shopping er en naturlig del av den. Stemninga er på topp rundt damenes bord på Solid de lader opp til en helg med shopping og mye annet gøy. Single Heidi påpeker at jenteturen til Tromsø handler om mer enn å gå en smule amok i butikkene. Det sosiale står i høysetet kvinnene får i to-tre dager lov til å være som de var da de møttes i gymnastiden i Vesterålen. Ungene er i trygg forvaring hjemme. Vi er på jentetur en gang i året, men det er første gang vi er i Tromsø, forteller Heidi Eriksen. Hva handler jentetur om? For meg som bor på Melbu er det artig med liv og røre og alle butikkene. Dere som bor i Bodø har jo bedre utvalg, sier Inger Klausen og nikker mot Elisabeth Ness og Mette Sivertsen. Tilbehør Mat, god drikke, kafékos og en tur på byen hører med på jenteturen. Og gjerne en tur i en badestamp, hvis det skulle høve seg sånn. De enes om at å spise på restaurant, med passende drikke til, er en viktig del av handlehelgen. Å gå ut og spise og drikke med venner gjør man jo ellers så sjelden, understreker Elisabeth. Byenes prat om «handelslekkasje» synes jeg blir litt feil. Det er jo artig å dra på handlehelg et annet sted nettopp fordi det er snakk om den totale opplevelsen, sier Heidi. De penga Men å stupe ned i dette handelens overflødighetshorn har sin pris, innrømmer damene. Jeg er med i en bokklubb der vi er seks damer og hvor vi sparer penger hver gang. Målet er å dra på en tur. Men jeg må si jeg vurderte å ta ut mine før jeg dro til Tromsø, he-he, bekjenner Inger. Jeg personlig skiter litt i at regningene ligger og venter når jeg komme hjem mandag. Vi lever her og nå! slår Heidi fast. De får spørsmål om hva Tromsø har som andre byer i nord mangler. Sushi! kommer det kontant fra Inger. Nei! Det har de jo i Bodø, retter en annen. Det er jo det at byen har et pulserende liv, at det skjer så mye artig her. Nei, dere har vel alt på denne lille øya, sier Heidi. nene til Tromsø er preget av liten befolkning og lange avstander. Hvordan tolker du tallene? Det har vært en utbredt oppfatning at Tromsø trekker handlende fra distriktene, at det er stor handelslekkasje til byen. Men dette kan tyde på at den oppfatningen ikke er helt riktig. Faktisk er det litt gledelig at vi ikke er så dominerende. Også dyktige Plan- og næringssjefen ser ikke bort fra at både Harstad og Finnsnes kan ha vært dyktige til å utvikle sitt næringsliv. Disse byene har nok vært flinke til å utvikle et aktivt næringsliv. Det er så sant som det er sagt. I 2003 var et nytt kjøpesenter på plass i Harstad, to år senere fikk Finnsnes sitt gigantsenter. Også Narvik og Alta har sine sentre. Hva betyr det for Tromsø at de mindre byene får stadig flere og større kjøpesentre? Det er bra, fordi det skaper aktivitet og begrenser handelsreiser til Tromsø. Hvordan er det bra? Harstad og Finnsnes ligger så langt unna Tromsø at det ikke er naturlig for de å gjøre handelen her, hvis de har egne alternativer. Slik blir Tromsø en handelsby for «sjeldenvare-kjøp» for disse kundene, for eksempel når de kjøper bil eller kjøkken. Vi er i bilens tidsalder, og man kan jo tenke seg hva som ville skjedd om alle hadde kommet kjørende til Tromsø, påpeker Reiersen.»» 17

18 TEMA: HANDELSBYEN ««Ikke bekymret Når Reiersen likevel ikke er bekymret på handelsbyen Tromsøs vegne, er det fordi byen er i en særstilling. Tre forhold kjennetegner Tromsø: Stor egenbefolkning, økt kjøpekraft og befolkningsvekst. Ser vi på de andre mindre byene mangler de den første og den siste faktoren. Mens Harstad er i balanse og går i cirka null befolkningsmessig, har Tromsø en jevn vekst på en prosent i året. Det blir mennesker hvert år. De andre byene får kanskje 50 nye personer hvert år. Så grunnen til at Tromsø vokser er altså først og fremst på grunn av sin egen befolkning, sier Reiersen. I tillegg har Tromsø null handelslekkasje. Byen har også en kombinasjon av både store kjøpesentre og små spesialbutikker, og dermed et bredt vareutvalg. Typisk for andre steder er at småbutikkene gjerne blir «spist opp» når et kjøpesenter åpner dørene. Jeg tror dagens handlemønster vil vedvare. Tromsø er mer robust enn de mindre byene, fordi vi har så stor egenbefolkning og fordi de andre er mer avhengig av handelslekkasje fra sine nabokommuner. Løft fram jule Sjelden på «handletur» Senterleder Laila Myrvang ved Jekta Storsenter bekrefter at folk sjelden kommer fra distriktet kun for å handle. Flesteparten har noen andre ærender i byen og handler mens de er her. Universitetet og UNN trekker mange folk fra andre steder i nord. Veldig mange kommer til Tromsø for å oppleve byen: Stemningen, bylivet, teater, konserter, restauranter, puber og menneskene som gjør byen unik. Dette blir det også handel av. Cirka 80 prosent av Jektas kunder kommer fra Tromsø kommune. De har også mange kunder fra Nordreisa, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen, Bardu, Finnsnes og Storfjord. Kjøpesenteret er et typisk regionsenter som har kunder fra Vågan i sør til Longyearbyen i nord, sier Myrvang. De siste ti årene har Jektas omsetning steget jevnt og trutt, uavhengig av det som har skjedd i de andre byene i nord. 18

19 byen! Aktørene i sentrum må fokusere på to ting for at Tromsø fortsatt skal være den mest attraktive handelsbyen og julebyen: Samarbeid og helhet. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det er strengt tatt ikke det at noen tviler på Tromsøs rolle som den store julebyen i nord. Men med stadig flere kjøpesenteretableringer også i naboregionenes byer må handelsstanden i sentrum være bevisst sin rolle og sine utfordringer. Byen har alltid vært en magnet, spesielt rundt juletider. Men det er viktig å innse at vår status også kommer fra andre ting enn handel. Det er like mye kulturbyen, med alle dens tilbud, som tiltrekker folk. Det betyr at alle aktører, både liten og stor, er avhengige av hverandre, sier Kjell Arvid Andreassen (bildet), leder i Driftig Sentrum. Unik stemning Ifølge Andreassen er det ingenting som kan måle seg med førjulsatmosfæren i Tromsø. Han er sikker på at det er den helhetlige opplevelsen som skiller byen fra andre handelssteder. Utelivet, konsertene, store arrangementer, teater, kino og ikke minst kafélivet. Det at byen er så kompakt gjør at folk får julestemninga tett inn på livet. Dette «lille ekstra» gjør at gutteturer og jenteturer fra hele landsdelen legges hit. Det samme gjelder folks handleturer. Det som virkelig gjør Tromsø attraktiv i forhold til handel er selvsagt nisjebutikkene i sentrum. Spesielt siden kjøpesentrene er så preget av å inneholde de samme kjedebutikkene. Mer tilgjengelig sentrum En viktig sak for Andreassen er at åpningstidene i sentrumsforretningene er tilpasset dagens handlemønster. Hvis man skal møte konkurransen med sentrene, som har åpent til 20-21, mener han et samlet sentrum bør strekke åpningstidene til klokken 20 i førjulstiden og til 18 ellers i året. Ettermiddagshandelen er i stadig vekst, både i sentrum og i kjøpesentrene. I tillegg er det snart bygd nye sentrumsnære boliger de siste årene. En annen viktig faktor er at kafékulturen har forsterket seg enda mer. Dermed befinner det seg mange kunder i sentrum fra klokken 15 og utover, alle dager. Andreassen mener utvidede åpningstider i sentrum tvinger seg fram. Mange har begynt å ha åpent til 18, med stor suksess og forhåpentligvis vil mange andre følge etter.»» 19

20 TEMA: HANDELSBYEN Samarbeider om å utvikle Langnes Langnes trenger bedre struktur for både biler og folk. Samtidig anses området som stedet i Tromsø med størst potensial for videre handelsutvikling. Derfor venter mange spent på den nye områdeplanen. Vi har nå holdt på med prosjektet i cirka to år. Området trenger en bedre organisering, sier Ivar Bækken Austad, som er styreleder i Langnes Handelspark, foreningen som jobber for å fremme handelsområdets interesser. Medlemmene i foreningen er blant andre Coop Nord, eiendomsselskapet AS TACO, Jekta Storsenter, Farmen Senterforening, Scandic hotell, Bakehuset og Arnesen. Felles for alle er i følge Austad at de ser mange muligheter i området, og er villige til å samarbeide for å få ting til. Multifunksjonelt I utgangspunktet er jo Langnes et industriområde som er blitt omdannet til et handelssted. Området lider av at man ikke har en overordnet plan, noe vi ønsker å gjøre noe med. Vi ser på trafikk, infrastruktur og organisering av aktørene. Arbeidet med områdeplanen er et samarbeidsprosjekt mellom Langnes Handelspark, Tromsø kommune og Statens Vegvesen. Borealis arkitektkontor og Barlindhaug Consult er leid inn for å bistå arbeidet. Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms definerer området Langnes som et avlastningssenter som skal dekke byens og regionens behov for typer handel som ikke er hensiktsmessig å lokalisere i sentrum. Langnes ligger nært sentrum og har store boligområder i sitt nærområde. I tillegg er det en stor fordel at 75 prosent av bybussene går innom bussterminalen i Giæverbukta. Langnes er et handelssted som betjener både byens innbyggere og folk fra andre steder i fylket, sier Austad. I februar håper aktørene å offentliggjøre planen. Men Austad holder kortene tett til brystet og vil ikke røpe noen av konklusjonene før da. Mange parter Det jeg kan si er at ting tar tid når så mange parter skal ha et ord med i laget. Både medlemmene i Langnes Viktig å være både i sentrum Coop Nord har dagligvarebutikker i både sentre og sentrum, i Tromsø, Harstad og Narvik. Forbrukersamvirket har dagligvarebutikker som Marked, Prix, Mega, Obs og Obs Bygg i både byer og i distriktet. Noen steder, som i Tromsø og Harstad, har de høstet erfaring fra å ha butikker lokalisert i både kjøpesentre og frittstående i samme by. Dette er et bevisst ønske fra Coops side selv om det koster. Når det gjelder å ha en dagligvarebutikk i et kjøpesenter, er det dyrt. En må betale husleie, bidra med penger til felles markedsføring og følge kjøpesenterets åpningstider. Det er mulig å avvike fra åpningstidene, men også det koster. I et bysenter får en i tillegg lav gjennomsnittshandel i dagligvarebutikken, sier administrerende direktør Kjell Olav Pettersen (bildet) i Coop Nord. Fordeler også Selvsagt er det også fordeler med å være en del av et kjøpesenter. Det viktigste er den høye kundefrekvensen, som betyr at det er en stor sjanse for at folk stikker innom dagligvarehandelen når de først er inne i senteret. På kjøpesentre som Jekta (Langnes) og Sjøkanten (Harstad) er også parkeringen god, slik at kundene kan trille handlevogna ut til bilen, sier Pettersen. Han understreker at parkering og det å kunne trille en fullastet vogn helt fram til bilen er en meget viktig faktor for kundene. En ser sjelden kunder på matbutikker i sentrum fyller opp handlevogna, hvis bilen er langt unna. Likevel ser vi det som viktig å være i begge marke- 20

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

Rockebussen Finnmark 2016

Rockebussen Finnmark 2016 Rockebussen Finnmark 2016 Navn på prosjekt: Rockebussen Finnmark til Rock Mot Rus 2016 Prosjekt leder: Per Inge Olsen +4745415714 rockebussenfinnmark@gmail.com Rockebussen Finnmark Prosjekt periode: Oktober

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kjøpesentre redder byene

Kjøpesentre redder byene NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2010. Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2010 Næringsforeningen i Tromsøregionen Næringslivets største nettverk og drivkraft for utvikling Næringsforeningen i Tromsøregionen legger ambisjonen høyt for hva vi ønsker å oppnå gjennom

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Handlingsplan for handel Rana Næringsforening

Handlingsplan for handel Rana Næringsforening Handlingsplan for handel Rana Næringsforening Mars 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 Antall sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet har i perioden 2005 til 2010 hatt ei positiv

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG 1 Hvem er MARBORG for. Stiftet 1. juni 2004 Brukerorganisasjon på rusfeltet

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord

Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Ni gode råd til deg som vil opp og frem i næringslivet i nord Det finnes ett kjennetegn som mange av våre medlemmer har felles: I Næringsforeningen finner du ca. 700 medlemsbedrifter som hver eneste dag

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Rana Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD - Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling Til: Arbeidsutvalget i START i Vestfold Tidspunkt: Fredag 23.11.12 Kl.12-15 PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD Sted: Sandefjord

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Ditt design din fordel

Ditt design din fordel Ditt design din fordel Registrer designet ditt og få en unik posisjon i markedet. Gjør ideer til verdier Designreg.: 083858 Foto: Einar Aslaksen/Vestre AS Designreg.: 084460 Foto: Exentri AS Designreg.:

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen

Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Årsrapport 2013 Næringsforeningen i Tromsøregionen Grønnegata 83 P.b. 464, 9255 Tromsø Tlf. 77 66 52 30 post@nftr.no www.nftr.no Næringsforeningens opprinnelse går helt tilbake til 1844 med etableringen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hvordan er hverdagen til ungdommen i Sunndal? Er vi i dag sosial eller asosial? I dagens samfunn kommer man ikke vekk fra internett. Internett har blitt en viktig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter Beliggenhet Oasen Storsenter - Austbøveien 16, 5542 Karmsund Oasen Storsenter ligger

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer