OPPLEVE. Til Tromsø for å. Kolossal OL-forventning. Side 6-7 Uoppdaget oppdager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLEVE. Til Tromsø for å. Kolossal OL-forventning. Side 6-7 Uoppdaget oppdager"

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen NOVEMBER 2006 Kolossal OL-forventning Side 6-7 Uoppdaget oppdager Side Kollektivt innmeldt Side Til Tromsø for å OPPLEVE Og det skjer i disse dager. Alle drar av sted for å handle, hver til sin by. Men Tromsø lokker fortsatt til seg handlelystne utenfra på jakt etter en samlet opplevelse. Side 14-21

2 LEDER Arbeidsfolk søkes bill.mrk «Tromsøregionen» NÆRINGSLIVET MANGLER arbeidskraft. Bedrifter innen de aller fleste næringer melder daglig om sterkt behov for kvalifisert personell og flere hender i arbeid. Regionens vekst preger aktiviteten innen privat tjenesteyting, bygg og anlegg, helsesektoren og ikke minst kultur- og opplevelsesindustrien. Men vi har snart ikke kapasitet til å gjennomføre alle prosjekter og aktiviteter. Særlig hvis vi ikke klarer å gjøre nytte av nye nordmenn, utdanne flere relevante fagfolk eller får kalt hjem flere utflytta nordlendinger. Det gode er at vi i slike tider ledes til oppfinnsomhet, kreativitet og improvisasjon egenskaper som er nødvendig for å skape nye produkter, metoder og bedrifter i Tromsøregionen. SAMMEN MED en rekke aktører og bedrifter planlegger Næringsforeningen en storstilt, nasjonal rekrutteringskampanje. Gjennom å markedsføre regionens totalpakke med et kompetent næringsliv, kommersielle kunnskapsmiljøer, moderne infrastruktur og mennesker som stortrives med å leve her tror vi at flere vil ønske seg til vår region. Man kan som kjent ikke vedta at folk eller bedrifter skal etablere seg uten at de selv finner stedet attraktivt. I DETTE Markant setter vi søkelys på den næringen som vokser mest i Nord-Norge, nemlig privat tjenesteyting og varehandel. Troms ligger på topp i denne næringen med 27 prosent av totalt antall sysselsatte, hvorav 50 prosent, eller ca arbeider innen varehandelen. Dette er for eksempel er dobbelt så mange som i byggenæringen i fylket. Også for varehandelen er den totale pakken viktig: Folk valfarter til de største byene i Nord-Norge for å få helsetjenester, oppleve kultur og uteliv og shopping! Grete Kristoffersen Direktør NÆRINGSFORENINGEN MERKER også veksten i regionen og rommer nå ca 600 bedrifter fra alle typer av næringer og fra et stadig større geografisk område. En stor forening med engasjerte bedriftsledere bidrar til at vi blir sterkere i vårt arbeid for gode rammebetingelser for næringslivet. Vi vil være en markant stemme i næringspolitikken både lokalt, regionalt og nasjonalt. Et mangfoldig og kommersielt nettverk gir også større nytteverdi for medlemmene når vi møtes til debatt, eller er på søken etter nye samarbeidspartnere, kunder eller leverandører. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: ANNONSEPRISER: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt:.Kjell Arvid Andreassen / Turid Pedersen Telefon: Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks:

3 Ord og bilde: Roy-Morten Østerbøl Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Bakehuset, som er en bedrift med 170 ansatte, hadde i 2003 samlet sykefravær på 12,9 prosent. Foreløpige tall fra 2006 viser 5,3 prosent. Personalsjef Ørjan Holstad kan samtidig fortelle at tallet var nede på 4,5 prosent i fjor. Hva er hemmeligheten bak disse lave tallene? Først og fremst har vi fått god støtte fra Trygdekontorets arbeidslivssenter. Tidlig fikk vi en dyktig rådgiver som etter hvert kjenner oss meget godt. Det gode er at vi jobber konkret med mennesker, ikke systemer. Holstad trekker fram tilretteleggingstilskudd fra Ny arbeids- og vel- ferdsforvaltning (NAV) som et spesielt godt tiltak. Det er et økonomisk tilskudd som gjør det mulig for bedriften å la en sykemeldt fortsette i jobben, eventuelt arbeide ved hjelp av spesialfunksjoner, eller raskest mulig komme tilbake i full stilling. Det vanlige når det gjelder egenmeldinger er inntil tre dager om gangen, som kan brukes fire ganger i løpet av en tolvmåneders periode. I en IA-bedrift kan en bruke egenmelding opptil åtte HELL I UHELL: Produksjonsleder Kjell Vidar Jensen var uheldig og knekte et ribbein for cirka halvannet år siden. Dette gjorde det vanskelig for ham å jobbe i selve produksjonen, men i stedet for sykemelding ble han omplassert til ordrekontoret, hvor han fikk opplæring og jobbet til skaden var bra. I ettertid har han vikariert på ordrekontoret når det har vært nødvendig. Dette var en fordel for både meg og Bakehuset. Jeg fikk en bredere forståelse av hele bedriften, samtidig som jeg lærte meg noe nytt. Savner du noen tiltak? Ikke etter vi satt i gang det nye HMS-tiltaket (helse, miljø og sikkerhet): «Hva kan gjøre din hverdag lettere?» Dette er en spørreundersøkelse til de ansatte, som skal kartlegge områder hvor vi kan forebygge belastningsskader. Personalsjef Ørjan Holstad i Bakehuset forteller om ryddige spilleregler som IAbedrift. kalenderdager, med en begrensing på 24 egenmeldingsdager i året. På meg virker det som om folk er mer ærlig og ryddig i forhold til denne ordningen, enn det som kanskje var tilfelle med tredagersordningen. Nå er folk oftere bare borte én dag om gangen. Og de ansatte går sjeldnere til lege når de kan ta ut egenmelding i åtte dager. Ofte gir legene mye lenger sykemelding. Det ser ut til at de ansatte har blitt mer bevisst på hva som er best for hele bedriften, forteller Holstad, som ikke kan huske et eneste tilfelle hvor noen har brukt egenmeldingen i åtte dager. Med hjelp av IA har Bakehuset laget et system for oppfølging av de sykemeldte. Arbeidslivssenteret ga oss kyndig hjelp til å utarbeide rutiner for å ha best mulig kontakt med den sykemeldte, ved hjelp av for eksempel telefonsamtaler og direkte planlegging av arbeidssituasjon. I J.M. Hansen er det et ønske at alle 150 ansatte skal være kjent med det som skjer i bedriften. Vi har fokus på sykefraværet, derfor er tallene våre hele tiden oppdatert. Hvert kvartal presenteres en rapport både grafisk og i eksakte tall for alle avdelinger. Vi syns det er viktig at informasjonen er tydelig og visuell, forteller administrasjonssekretær Karin Trones Hansen (bildet). Samlet fravær for andre kvartal i år var på 5,1 prosent, som faktisk er høyere enn normalt i bedriften. Når det gjelder problematikken rundt de langtidssykemeldte har bedriften iverksatt rutiner for å ta tidlig kontakt med sikte på finne praktiske løsninger. Det kan dreie seg om omplassering innad i bedriften, fysiske tilpasninger eller for eksempel omskolering. I denne prosessen har de hatt god hjelp av Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, som de også ellers bruker aktivt. Vi snakker tidlig med den som er sykemeldt og prøver å se bakom problemet. Dette er en toveis kommunikasjon; også den sykemeldte har en forpliktelse til å samarbeide slik at vi sammen kan finne en brukbar løsning, sier Hansen. Jan-Erik Didriksen som er hovedtillitsmann og ansatt som montør ved installasjonsavdelingen mener det lave sykefraværet kommer av at J.M. Hansen er en stabil arbeidsplass som tar vare på sine ansatte. At vi er en lokal bedrift med lokale eiere er viktig, det gir trygghet til de ansatte. Generelt er det lite usikkerhet knyttet til jobben. Hos oss forekommer det lite permitteringer og oppsigelser. Vi har gode forsikrings- og pensjonsordninger der arbeidsgiver betaler all premie. Dette er ordninger vi ikke ser direkte på lønnsslippen, men som helt klart er goder for oss. Didriksen legger også vekt på det sosiale som en relevant faktor for et godt arbeidsmiljø. Åpen dialog er et stikkord i bedriften, men det forutsetter gjensidig kommunikasjon. De ansatte skal fortelle om sykefraværet skyldes noe som er arbeidsrelatert, presiserer Holstad. Som IA-bedrift er det et mål for Bakehuset å tilpasse arbeidet etter den enkeltes behov. Har dere noen egne tiltak? Vi gir tilskudd til kiropraktor og fysioterapeut. Dette for å forebygge belastningskader på jobb. Personalsjefen er veldig fornøyd med at de som IA-bedrift kan skrive ut aktive sykemeldinger uten for mye byråkrati, og får fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Hvert år utarbeider bedriften en samarbeidsavtale med Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, i tillegg har de årlig fire faste møter med Arbeids- og miljøutvalget (AMU). Når det gjelder helse og miljø så er det viktig å ha fokus på problematikken. Vi er redd for at folk skal falle utenfor, derfor prøver vi å fange opp signalene tidlig. Å ta tak i problemer tidlig kan løse mye, understreker Karin Hansen. Andre tiltak ved J.M. Hansen er internavisen Blå tråd, firmahytte i Malangen og ikke minst kantina i fjerde etasje som de ansatte kan leie til ulike anledninger. Selskapet har også en ordning der de støtter de ansatte økonomisk ved trening på helsestudio m.m. AKTUELT Enorme forventninger Næringslivet i Nord-Norge støtter OL, og kan også tenke seg å bidra økonomisk for å sikre at OL havner i Tromsø. SIDE 6-7 Kjøttsuksessen Fiskerihovedstaden er blitt en markant «kjøttby». De lokale produsentene satser på kvalitet nisjer i markedet. I fjor omsatte fem sentrale kjøttbedrifter i Tromsø for over 210 millioner kroner. SIDE 8-9 Uoppdaget Er det slik at gode ideer fra nord utnyttes dårlig, eller har vi for få ideer? SIDE AKTUELT Lykkes i å få ned sykefraværet 12 I løpet av fire år med Inkluderende Arbeidsliv (IA), har Bakehuset Nord-Norge mer enn halvert sykefraværet. Fordel som IA-bedrift Ryddige spilleregler Frisk elektropartner Visuell informasjon om sykefraværet hvert kvartal, og et godt arbeidsmiljø, hjelper elektrofirmaet J.M. Hansen å holde sykefraværet stabilt lavt. Lokal trygghet Tilpasninger Forebyggende tiltak 13 TEMA Handelsbyen Tromsø trekker til seg handlelystne fra fjern og nær, men stjeler ikke fra de andre byene i regionen. SIDE Blandet erfaring Coop Nord har erfaring med drift av butikker både i sentrum og i kjøpesenter i Tromsø, og fra Harstad og Narvik også. SIDE INSPIRASJON Kreativ kvinnekalender Kari Rindahl Endresen og Trine Høylo henter inspirasjon fra 12 engasjerte kvinner i Tromsø til en kunstkalender som skal tjene et prosjekt med mening. SIDE INFORMASJON Lyngen kollektivt innmeldt i Næringsforeningen for Tromsøregionen. SIDE MEDLEMSPRESENTASJONER SIDE Holder seg friske To bedrifter i Tromsø satser friskt på å senke sykefraværet, med hver sin metode. SIDE Bli medlem! Næringsforeningen vil bidra til å gjøre Tromsøregionen til en attraktiv og godt tilrettelagt region for næringsdrivende innen en bredde av bransjer. Næringsforeningen skal ivareta medlemmenes interesser gjennom å sette viktige næringspolitiske saker på dagsorden, og bidra med nyttig og tidsriktig kunnskap og informasjon. Nettverket av bedrifter og samarbeidspartnere preges av et godt miljø, og møtes jevnlig på faglige og sosiale arrangementer. Navn på firma: Ønsker du medlemskap/ Postadresse: informasjon om Driftig Sentrum Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-post til kontaktpersoner: Hjemmeside: Antall ansatte: Bransje: Underskrift / dato: Næringsforeningen, Postboks 464, 9255 Tromsø - - elektronisk innmelding: Årskontingent 1-10 ansatte 2.850, ansatte 4.900, ansatte 9.000,- Over ,- Foreninger/lag o.l ,- 3

4 TEMA HVA SKJER? Nettverkskaféen blir Kafé X 5. desember gjenåpnes kafeen for tidligere rusmisbrukere i Vestregata. Nytt gulv er lagt, det er malt og det er kommet nye møbler i huset. Vi har brukt en del egne midler, men vi har fått mye hjelp fra næringslivet for å pusse opp. Uten dem hadde vi ikke klart driften av kafeen i det hele tatt, sier daglig leder Asbjørn Larsen. Kafeen har vært et prøveprosjekt i to år. Nå har den funnet sin form. Drømmen er at dette skal en fast plass for oss som er kommet oss videre, sier han. Larsen understreker viktigheten av tilbudet. Det å komme seg ut blant folk er alfa og omega for å komme tilbake til et normalt liv igjen. I kafeen kan folk møtes under trygge forhold, bygge et nytt sosialt nettverk og få et gratis måltid. Målet vårt er å hjelpe folk særlig det første året etter at de er blitt rusfrie. Den første tiden er man ensom, mange sliter med sosial angst og man har dårlig råd. Da kan man komme hit. Her er det ingen som frister deg og man kan treffe andre, sier daglig leder Asbjørn Larsen. Henter ideer hjem 17 bedrifter fra Tromsø har i løpet av høsten vært ute i Europa og hentet inspirasjon gjennom prosjektet «Reis og ryk». Europa har vært brukt som klasserom der de har hentet nye ideer som de tar med seg hjem. Dette treffer små og mellomstore tjenesteytende bedrifter, som vanligvis ikke er med på store prosjekter. Folk vil nok se at de har vært ute og hentet kunnskap og inspirasjon, sier Grete Kristoffersen i Næringsforeningen. For Næringsforeningen har dette vært et stort prosjekt med rekruttering og klargjøring av deltakerne. Men de første begynner å komme hjem fra sine studieturer, og foreningen får mange gode tilbakemeldinger om dagen. Det er et ordentlig glad-prosjekt og jeg håper vi skal klare å gjennomføre det en gang til, sier Renate Næringslivet i Tromsø har vært usedvanlig flink til å hjelpe oss, sier daglig leder ved Kafé X, Asbjørn Larsen. Og både mat, kaffe og fribilletter til diverse kulturbegivenheter er gratis. Siden mange har sosial angst er det lett å sitte hjemme, men når billettene er gratis her, så er det ingen unnskylding lenger, sier han. Nå håper han på flere frivillige som vil jobbe på kafeen, og med tiden ønsker han det skal bli sponset nytt kjøkken slik at de kan utvide mattilbudet. Porsanger fra frisørsalongen Klipperiet. Hun har nettopp kommet hjem fra London hvor har hun gått på kurs hos Vidal Sassoon. Uten stipendet hadde ikke den to uker lange turen latt seg gjøre. Det har vært en fantastisk mulighet. Jeg har lært både brukervennlige frisyrer, og mer ekstreme frisyrer som hører hjemme på catwalken. Tromsø er en trendy by, så man må komme med nye ideer, sier hun. I løpet av januar vil alle deltakerne være hjemme igjen fra sine studieturer. FEMALE FUTURE: NHO Troms har startet opp utviklingsprogrammet Female Future i samarbeid med Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune. Målsettingen for programmet er å gjøre næringslivet mer attraktivt for kvinner, og å øke andelen kvinner i ledelse og styrer generelt. Bedriftsledere skal bli pådrivere for å få flere kvinner i lederposisjoner og styreverv, og i å tilrettelegge for at arbeidsrelatert ansvar kan kombineres med familieansvar. 120 kvinner i Nord-Norge skal de neste to årene bygge nettverk og få kunnskap om hva som kreves for å sitte i et styre eller lede en bedrift. KJØNNSFORSKJELLER: Bedrifter startet av menn, er i drift lengre enn tilfellet er med de kvinnelige etablererne. Mannlige etablerere har også skapt større omsetningsvekst. Men kvinnene har skapt flere arbeidsplasser. I 2002 var det etablert personlig eide bedrifter. Av disse var 44,4 prosent av bedriftene som var eid av menn ennå aktive i Samme tall for de kvinnelige etablererne var 37,8 prosent. Bedriftene til etablerere med innvandrerbakgrunn fra ikkevestlige land, har høyere overlevelse enn bedriftene til innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra vestlige land. (ssb.no) PASSERTE MRD.: Omsetningen innenfor varehandel, reparasjoner av motorvogner, husholdningsvarer og varer til personlig forbruk, økte med 70 milliarder fra 2004 til Det tilsvarer 7,1 prosent. Totalt omsatte disse foretakene for milliarder kroner i Totalt var det ansatte innenfor næringa i Dette er en økning på 1,2 prosent fra året før. (ssb.no) 4

5 Bygger Blåmann senter Endelig vil også Kvaløysletta få sitt eget forretningssenter. Om ett drøyt år fra nå vil Blåmann senter stå ferdig. Totalt kvadratmeter skal oppgraderes, hvor av 2000 blir bebygd areal. Resten skal være torg og en stor almenning. Vi vil forskjønne området både ute og inne for å skape en Slik blir det nye Blåmann senter på Kvaløysletta. Det er satset spesielt på arkitektur og forskjønning, noe som medfører ekstra kostnader på 3-4 millioner. følelse av stolthet og lokal tilhørighet for våre kunder, forteller prosjektansvarlig Kjell Rotvold. Han er hovedinvestor i prosjektet sammen med Norgesgruppen. Satsingen beløper seg på totalt 30 millioner kroner. I planene ligger et byggetrinn to, slik at innendørs areal totalt kan bli kvadratmeter. Spar skal utvide til Eurospar og vil fylle første etasje. Ellers vil senteret inneholde et spisested og noen andre mindre servicebutikker i tillegg til Posten. Den samiske uka vil bli avsluttet med det tradisjonelle reinkappløpet. Nils I. Hætta i Midnight Sun Marathon tror uka har potensial til å bli en årlig begivenhet. Samisk uke i Tromsø På samefolkets dag (6. februar) til neste år, braker det løs med ei innholdsrik uke der det samiske står i fokus. Vi bygger videre på den årlige reinkappkjøringa, og har mange planer på gang, forteller Nils I. Hætta, daglig leder i Midnight Sun Marathon, som står for arrangementet. Sammen med Driftig Sentrum skal det arrangeres marknad på Stortorget fra fredag til søndag. Planen er å sette opp en stor lavvo med flere moduler slik at det blir plass til 230 gjester! I tillegg planlegges det samisk film på kino, samisk teaterforestilling, landskamp i fotball med samelandslaget, samiske konserter, møter og konferanser med samisk innhold, kunstutstilling, språkkurs, samisk tema i barnehager og skoler, og samisk idrettsgalla, bare for å nevne noe. Målsettingen er å etablere dette som et årlig arrangement. Vi ser potensialet. I Jokkmokk er det besøkende på marknaden hvert år. Dette er en unik mulighet for samisk kultur og næring å få vist seg fram. Og hvilken by er bedre egnet enn Tromsø, sier Hætta. Han håper hoteller og reiseliv benytter sjansen til å gjøre noe ut av dette. Paradedrilltropp utenom det vanlige Har du lyst til å sprite opp et arrangement med noe særegent? Hva med en paradedrilltropp bestående av godt voksne mennesker? Det hele startet med en gjeng damer som ville ha annen innetrening enn å gå på treningssenter. Av 12 damer var det bare tre som hadde gjort dette før. Dermed begynte vi å lete etter en instruktør. Det fant vi til slutt gjennom Servicetorget i kommunen. Men vi måtte selvfølelig ha musikk. Vi fikk med et par eldre paradetrommere, som igjen tok kontakt med flere. Dermed ble vi til 25, forteller drilldame Beatrice Johansen. Formålet er å tilføre byen noe utenom det vanlige. Første opptreden hadde de på 17. mai i fjor. Dette vil de gjerne gjenta, men de mener de har potensial til å bli noe mer. Vi må kunne brukes til noe. Hva med å stå på kaia når turistskipene ankommer? Eller å ha oppvisning i julegata? Vi håper næringslivet vil bruke oss, sier Johansen. Et annet mål er NM i paradedrill. Og disse guttene og jentene vil skille seg ut der. Aldersgrensen i Tromsø Paradedrill er nemlig 28 år. 5

6 AKTUELT METODE: Redaksjonen i Markant har intervjuet 30 bedriftsledere i bedrifter i Tromsø, som vi deretter har speilet ved å gi 30 bedriftsledere i tilnærmet lik virksomhet Nordland, øvrige Troms og Finnmark, nøyaktig samme spørsmål. Felles for alle bedriftslederne er at de leder et selskap som omsetter for mer enn 50 millioner. Bedriftsledere positive til OL Total 89 % Tromsø 88 % Troms 80 % Finnmark 90 % Nordland 100 % OL får positiv betydning for vår virksomhet Total 80 % Tromsø 92 % Troms 60 % Finnmark 70 % Nordland 80 % 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% Kolossale forve Næringslivet i nord har enorme forventninger til et OL i Tromsø og er villig til å betale for å få planene realisert. Dette inspirerer styreleder Petter Jansen i Tromsø Ord: Marit Garfjeld Bilde: Yngve Olsen Sæbbe De fleste av totalt 60 bedriftsledere i de største bedriftene fra Tromsø, Troms, Nordland og Finnmark som redaksjonen i Markant har intervjuet, har spesielt forventninger til utbygging av infrastruktur. Dette er musikk i Petter Jansens ører. Totalkostnadene ved et OL vil beløpe seg til mellom 10 og 12 milliarder kroner. En stor del av disse pengene skal brukes på oppgradering av infrastruktur, sier Jansen. Summen som vil brukes på et OL vil være uavhengig av budsjetter. Det er ikke slik at staten vil bevilge mindre penger til Nord-Norge selv om det vil brukes mange milliarder her for å tilrettelegge for et OL. Pengene som investeres her er ikke enten-eller, men bådeog, sier Jansen. Bedriftslederne i Markants undersøkelse forventer også å få mye igjen når det gjelder markedsføring av landsdelen. Markedsføringsverdien av et OL vil være som prikken over i-en for hele Nord-Norge. Men det å lykkes i lag er også en varig verdi, mener daglig leder Sigvald Rist i Lofotprodukt AS på Leknes. Fantastiske tall Petter Jansen mener entusiasmen som vises i næringslivet i nord både er oppsiktsvekkende og inspirerende. Dette er fantastiske tall. Når man gjør denne typen undersøkelser, er alt over 70 prosent god tilslutning, sier Jansen. At næringslivet i Troms utenfor Tromsø er marginalt mer skeptisk til OL, tar han med stor ro. Det kan hende at vi har en kommunikasjonsmessig utfordring for å synliggjøre hva gevinstene i landsdelen vil bli om vi får OL. Over nyttår setter vi i gang med et bredt arbeid for å synliggjøre konsekvensene, sier han. Garantert inntekter Allerede har stiftelsen Tromsø 2018 mottatt mange millioner kroner til søknadsprosessen fra næringslivet i nord. Vi har fått en fantastisk støtte fra 6

7 Jeg tror min virksomhet blir direkte involvert i OL Total 46 % Tromsø 70 % Troms 50 % Finnmark 20 % Nordland 20 % Vi skal ansette flere i tilfelle OL Total 39 % Tromsø 58 % Troms 40 % Finnmark 0 % Nordland 30 % Vi er villig til å bidra økonomisk for å sikre OL til Tromsø Total 46 % Tromsø 68 % Troms 30 % Finnmark 40 % Nordland 30 % 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% 0 % 50% 100% ntninger til OL næringslivet. Vi trekker ikke på statlige midler, men staten har signalisert at de under visse vilkår vil gi statsgaranti for deler av arrangementet. Hoveddelen av inntektene vil komme fra salg av tv-rettigheter. For OL i Vancouver har de i henhold til Gerhard Heiberg fått én milliard US dollar i tv-inntekter, noe som utgjør rundt sju milliarder norske kroner. Vi vil nok få det samme, og da er nesten tre fjerdedeler av budsjettet tjent inn allerede før lekene starter, sier Jansen. Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) har satt et krav om at sendingene ikke skal gå over betal-tv, et krav som styret i Tromsø 2018 har stor respekt for. Derimot finnes det andre aktuelle mediekanaler å spre sendingene i. Jansen ser svært positivt på potensialet som utviklingen i medieverden gir. Man får betalt etter hvor mange publikummere man når, og man vil treffe flere publikummere om man kan se sendinger på pc og mobil og ikke bare tv, mener Jansen. Muligheter rundt anleggene På konkret spørsmål om potensielle problemer i forbindelse med et OL, nevner flere av bedriftslederne etterbruken av anleggene. Den største frykten er at de blir stående igjen som store, folketomme pengesluk. Det vil ikke bli tilfelle, ifølge Jansen. Flere løsninger er allerede tenkt ut. Rent strukturelt kan man opprette anleggene i et eget AS for å drive dem atskilt fra kommune og fylkeskommune. Driftsmessig vil man forsøke å skape et engasjement rundt anleggene. Et eksempel kan være å arrangere en Nordkalotthoppuke på sommeren som vårt svar på den tysk-østerriske hoppuken i januar. Det kan skape både blest og entusiasme rundt landsdelen og hoppsporten, sier Jansen. Et annet alternativ er å bygge om anleggene etter OL. Ishallene kan bli håndball- eller baskethaller, eventuelt konverteres til parkeringshaller etter lekene. En annen løsning kan være å dekomponere anleggene og flytte dem til andre steder i landsdelen. Etter OL på Lillehammer ble deler av deltakerlandsbyen flyttet til Røyken, der de nå fungerer som videregående skole. Vi samarbeider med ingeniørselskaper som er sponsorer for OL i Tromsø om å lage slike løsninger, forteller Jansen. 7

8 AKTUELT Et skikkelig kjøttmarked FAKTA Kjøttbyen Tromsø H. MYDLAND AS Etablert i ansatte i produksjon og butikk. Omsatte for 52 millioner SOLBERG PETTERSEN AS Etablert i ansatte. Omsatte for 20 millioner i INGEBRIGTSEN KJØTT AS Etablert i ansatte i produksjonen. Omsatte for 36 millioner i EIDE HANDEL AS Etablert i ansatte. Omsatte for 66 millioner i PREMIER AS Etablert i ansatte. Omsatte for 16 millioner i ARON MAT AS Etablert i årsverk. Omsatte for 20 millioner i i Kjøttbyen Tromsø går så det suser. De lokale bedriftene H. Mydland, Aron Mat, Eide Handel, Solberg Pettersen, Premier og Ingebrigtsen Kjøtt omsatte i 2005 for over 210 millioner. Ord: Frank R. Roksøy og Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen 1. november ble Eide Handel kåret til årets lammebutikk Gratulerer! Takk for det. Og nå må du gi oss oppskriften på hvorfor Tromsø er blitt så god på kjøtt? Det er en kombinasjon av flere ting. Blant annet er konkurransen betydelig skjerpet, noe som gjør at ingen av oss kan lene oss tilbake og slappe av. Vi må hele tiden være offensive og levere god kvalitet til en fornuftig pris. Et annet poeng er at det finnes mange tradisjonsrike kjøttprodusenter i Tromsø, og disse er svært opptatte av å ta vare på tradisjonene. Stadig flere vil dessuten vite hvor varene er produsert, og da er det viktig at vi kan tilby den kvaliteten som kunden ønsker. Pris er ikke lenger den avgjørende faktoren, sier daglig leder Bård Even Pettersen i Eide Handel AS. Unik nisjebutikk H. Mydland er den eldste av bedriftene, etablert i I dag fører den produkter, med Mydlandspølsene som det største enkeltproduktet. Det er mange grunner til at vi har klart å overleve i bransjen, men butikken vår i Skippergata er overordnet viktig for H. Mydland, sier daglig leder Kurt H. Mydland. Han syns det er mer unikt at nisjebutikken har overlevd i 86 år, enn at bedriften i seg selv fortsatt er i markedet. Gjennom butikken får folk flest kjennskap til oss på en unik måte. De som besøker den, opplever god service og kan få kjøpt hva det skulle være av kjøttprodukter. Som grossist for O. Lorentzen og salgsdistributør for en rekke mindre, lokale nisjeprodusenter, tilbyr vi stadig nye og spennende produkter i tillegg til våre egne. Tromsøfolk er kvalitetsbevisste, og restaurantmarkedet likeså, sier Mydland. Storhusholdning H. Mydland er den av de tre kjøttbedriftene i Tromsø som har størst omsetning. I hovedsak leverer den varer til storhusholdning og varehandel. 60 prosent av omsetningen vår er fra storhusholdningen, sier Mydland. Bedriften har flest kunder i Nord-Norge, men Mydland har tro på at han kunne fått en andel i markedet sørpå dersom bedriften hadde hatt større kapasitet. I dag selges det meste av produktene lokalt. Daglig leder i Ingebrigtsen Kjøtt, Ivar Sørensen og kollegene har nylig tatt i bruk nye lokaler etter utvidelse av bedriften. Nybygget gjør at bedriften 8

9 Aron Mat har spesialisert seg på å lage tradisjonsrike kjøttprodukter på gammelmåten. Her sys det lammerull. kan møte det stadig tøffere markedet enda bedre. Nå har vi en mye bedre logistikk internt, og det betyr mye for oss, sier Ivar Sørensen. Ingebrigtsen Kjøtt leverer i hovedsak til helsevesenet, kommuner, hoteller og restauranter. I tillegg fungerer firmaet som grossist. Den senere tiden har de også startet leveranser til dagligvarekjeden Spar. Sørensen mener nærheten til markedet og lojalitet overfor kundene er viktige faktorer for suksessen til kjøttbedriftene i Tromsø. Men han legger ikke skjul på at det både har vært, og trolig kan bli, tøffe tider i bransjen. Vi ser lyst på fremtiden, men må nok hele tiden tilpasse oss markedet, sier Ivar Sørensen. På «gamlemåten» I 15 år har tromsøbedriften Aron Mat laget tradisjonsrike kjøttprodukter på «gamlemåten». Bedriften kunne lett ha doblet omsetningen ved å rasjonalisere, men velger kvalitet og tradisjon fremfor kvantitet. Aron Mat lager i all hovedsak julemat som fenalår, pinnekjøtt og håndsydd lammerull, og er mest kjent for sistnevnte. I år lages det håndsydde tromsøruller som både nordlendinger og søringer får glede av. Cirka 30 prosent av dette havner i Tromsø. Og er du ikke sulten fra før, så blir du det når du åpner internettsiden til Solberg Pettersen AS. Takk for det! sier daglig leder Johan Pettersen. Han forklarer kjøttsuksessen i Tromsø med at hele markedet er i vekst. Det at Gilde ikke lenger har kontor i byen, tror jeg også er en medvirkende årsak til at det blir bedre plass til oss andre. Sammen er vi med på å utvikle et marked for lokale produkter. I tillegg åpner stadig flere kjeder for lokal mat. Det bidrar til å øke omsetningen. Vi har også en stor del av cateringmarkedet, og her ser vi fortsatt en fin vekst, sier Johan Pettersen. Daglig leder Kurt H. Mydland i H. Mydland AS. Daglig leder Ivar Sørensen i Ingebrigtsen Kjøtt. Bård Even Pettersen i Eide Handel AS. 9

10 AKTUELT Uoppdaget oppdager Jan Ragnar Myran bobler av og til over av gode ideer og oppfinnelser, som med litt kløkt kanskje kunne blitt lønnsom næring i nord. Men Myran opplever at investorer går etter andre «bobler». Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Investorene tør ikke eller ønsker ikke å investere i de gode ideene som mange går og bærer på. Det er andre ting å investere i som gir tryggere og sikrere avkastning, sier Jan Ragnar Myran. Selv har han produsert over hundre ting som aldri har blitt laget før. Hadde man hatt ressurser og økonomi, så kunne sikkert mange av ideene blitt gjort kommersielle, sier han. Trenger «sleeping partner» Oppfinner er han ikke, i følge han selv. Han forsøker bare å finne gode løsninger på problemer som oppstår. Blant ideene som har kommet, var en sammenleggbar rullestol som ble betraktelig mye mindre enn konkurrentene på markedet, og en modifisert versjon av en bilseterigg som kan svinge bilsetet ut for å gjøre det enklere for eldre og uføre å komme seg inn i bilen. Men ingen av disse har blitt satt i produksjon, til tross for interesse blant annet fra et tysk selskap. Myran har bl.a. jobbet i sildoljebransjen. Han lagde et partikkelfilter som ga Rieber et konkurransefortrinn foran sine konkurrenter sørpå, og han har laget produksjonsutstyr i samarbeid med Jan Ragnar Myran mener at mange av tingene han har laget, kunne vært gjort levedyktige. 10

11 Drytech. Å patentere oppfinnelsene har han ikke gjort. Nei, jeg har aldri tenkt i de banene. For det første skrev jeg noen ganger under på at jeg ikke skulle selge ideen videre. Dessuten vet jeg at for å ta patent på noe, må du sitte på masse penger. Deretter trenger du et stort apparat for å tjene inn pengene igjen. Om man hadde hatt en «sleeping partner» som var pålitelig og god økonomisk og som kunne utnytte offentlige støtteordninger på en god måte, så hadde saken stilt seg annerledes, sier han. Går glipp av verdier? Jan Myran tror mange av ideene kunne blitt forretning. Det er stor sannsynlighet for at Tromsø og resten av Nord-Norge har gått glipp av verdier fordi man ikke tør å satse på litt mer usikre prosjekter. Om det skal være god økonomi i masseproduksjon av industrideler, så kan det hende at produksjonen burde blitt flagget ut dit den ville vært billigere. Men man kunne kontrollert handelen fra Tromsø, og dermed fått avkastningen hit, sier Myran. Intet våger, intet vinner Investor Ola Giæver jr mener investorer har et ansvar for å investere i andre ting enn bare bolig og eiendom. Mange investorer investerer i hytter, boliger og næringseiendom. Men hva gir det egentlig «in the long run»? Om ikke næringslivet går bra, så har eiendomsinvestorene skutt seg selv i foten, mener Giæver (bildet). Han ser gjerne til Finland og Island, der han har reist mye. Jeg er kjempeimponert over hvordan de investerer der, i infrastruktur som veier, broer, tunneler og kaier. I Finland går det en kjempemotorvei fra Helsinki og nordover. Hva har vi i Norge? En geitesti. Vi er på en måte litt u-land, men det liker vi ikke å ta inn over oss, sier han. Giæver er like imponert over reiselivssatsingen i Nord- Finland. Om man reiser nedover Nord- Finland, så tenker man at man kan starte tømmervirksomhet der. Men de har blitt gigantiske innen reiseliv, og tatt fra oss både nordlyset og nissen. Vi trenger litt mer finsk sisu, mener han. Innovasjon og bedriftsutvikling er viktigere enn vi tenker. Om vi ikke tilrettelegger for det, så blir området her nord bare et soveområde. Med dagens teknologi er ikke bedriftenes lokalitet viktig. Vi har alle muligheter, og om vi ikke griper dem vil de passere over hodene på oss og utmanøvrere og utposisjonere oss. Kapitalen finner frem Jeg tror at kapitalen finner frem til der den gir best avkastninger, sier Tore Andreassen som er partner i investorfirmaet ProNord. Det har vært et godt marked for boliger, og mange har investert i det. Men også andre prosjekter har gjort det bra. Biotech Pharmacon og andre bioteknologibedrifter har fått tak i kapital og kommet seg på børs. Det virker som om de virkelig gode prosjektene får tak i kapital, sier Andreassen (bildet) og minner om at selv de største bedriftene har sett sin spede begynnelse en gang. Det finnes flere måter å skaffe penger på. Noen, som for eksempel kiosken på hjørnet, kan begynne å tjene dem med en gang. Banklån er en annen måte, tilskudd via offentlige støtteordninger en tredje. En fjerde måte er å selge aksjer for å få egenkapital, og der kommer investorene inn. ProNord forvalter et fond, KapNord Fond. Fondet vårt er tuftet på at vi skal investere utelukkende i Nord-Norge. Det er i seg selv en vanskelig øvelse siden tilgangen på gode prosjekter ikke er den største. Når de gode prosjektene med de rette folkene henvender seg til oss, er vi åpne for å investere. Etter hvert vil vi kanskje spesialisere oss i noen bransjer. På den andre siden kan man si at det ikke er så lurt siden å ha for mange investeringer i en bransje kan være risikabelt om bransjen går dårlig. ProNords råd til gründere Dette vurderer vi når vi ser på investeringsprosjekter: 1. Vi må ha tro på prosjektet/bedriften (forretningsideen, teknologi, marked, økonomi, leveransedyktighet, patent m.m). 2. Vi må tro på at de personene som står bak selskapet har vilje og evne til å realisere det de sier de skal gjøre. 3. Vi må ha en akseptabel pris og størrelse på inngangen og nødvendige aksjonæravtaler må være på plass. 4. Vi må se at det kan være en realistisk mulighet for en god exit innen 3-6 år, og det må være avklart med øvrige eiere hvordan dette kan skje. 11

12 AKTUELT Lykkes i å få ned sykefraværet I løpet av fire år med Inkluderende Arbeidsliv (IA), har Bakehuset Nord-Norge mer enn halvert sykefraværet. Ord og bilde: Roy-Morten Østerbøl Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Bakehuset, som er en bedrift med 170 ansatte, hadde i 2003 samlet sykefravær på 12,9 prosent. Foreløpige tall fra 2006 viser 5,3 prosent. Personalsjef Ørjan Holstad kan samtidig fortelle at tallet var nede på 4,5 prosent i fjor. Hva er hemmeligheten bak disse lave tallene? Først og fremst har vi fått god støtte fra Trygdekontorets arbeidslivssenter. Tidlig fikk vi en dyktig rådgiver som etter hvert kjenner oss meget godt. Det gode er at vi jobber konkret med mennesker, ikke systemer. Holstad trekker fram tilretteleggingstilskudd fra Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) som et spesielt godt tiltak. Det er et økonomisk tilskudd som gjør det mulig for bedriften å la en sykemeldt fortsette i jobben, eventuelt arbeide ved hjelp av spesialfunksjoner, eller raskest mulig komme tilbake i full stilling. Fordel som IA-bedrift Det vanlige når det gjelder egenmeldinger er inntil tre dager om gangen, som kan brukes fire ganger i løpet av en tolvmåneders periode. I en IA-bedrift kan en bruke egenmelding opptil åtte HELL I UHELL: Produksjonsleder Kjell Vidar Jensen var uheldig og knekte et ribbein for cirka halvannet år siden. Dette gjorde det vanskelig for ham å jobbe i selve produksjonen, men i stedet for sykemelding ble han omplassert til ordrekontoret, hvor han fikk opplæring og jobbet til skaden var bra. I ettertid har han vikariert på ordrekontoret når det har vært nødvendig. Dette var en fordel for både meg og Bakehuset. Jeg fikk en bredere forståelse av hele bedriften, samtidig som jeg lærte meg noe nytt. Savner du noen tiltak? Ikke etter vi satt i gang det nye HMS-tiltaket (helse, miljø og sikkerhet): «Hva kan gjøre din hverdag lettere?» Dette er en spørreundersøkelse til de ansatte, som skal kartlegge områder hvor vi kan forebygge belastningsskader. 12

13 Personalsjef Ørjan Holstad i Bakehuset forteller om ryddige spilleregler som IAbedrift. kalenderdager, med en begrensing på 24 egenmeldingsdager i året. På meg virker det som om folk er mer ærlig og ryddig i forhold til denne ordningen, enn det som kanskje var tilfelle med tredagersordningen. Nå er folk oftere bare borte én dag om gangen. Og de ansatte går sjeldnere til lege når de kan ta ut egenmelding i åtte dager. Ofte gir legene mye lenger sykemelding. Det ser ut til at de ansatte har blitt mer bevisst på hva som er best for hele bedriften, forteller Holstad, som ikke kan huske et eneste tilfelle hvor noen har brukt egenmeldingen i åtte dager. Ryddige spilleregler Med hjelp av IA har Bakehuset laget et system for oppfølging av de sykemeldte. Arbeidslivssenteret ga oss kyndig hjelp til å utarbeide rutiner for å ha best mulig kontakt med den sykemeldte, ved hjelp av for eksempel telefonsamtaler og direkte planlegging av arbeidssituasjon. Åpen dialog er et stikkord i bedriften, men det forutsetter gjensidig kommunikasjon. De ansatte skal fortelle om sykefraværet skyldes noe som er arbeidsrelatert, presiserer Holstad. Tilpasninger Som IA-bedrift er det et mål for Bakehuset å tilpasse arbeidet etter den enkeltes behov. Har dere noen egne tiltak? Vi gir tilskudd til kiropraktor og fysioterapeut. Dette for å forebygge belastningskader på jobb. Personalsjefen er veldig fornøyd med at de som IA-bedrift kan skrive ut aktive sykemeldinger uten for mye byråkrati, og får fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Frisk elektropartner Visuell informasjon om sykefraværet hvert kvartal, og et godt arbeidsmiljø, hjelper elektrofirmaet J.M. Hansen å holde sykefraværet stabilt lavt. I J.M. Hansen er det et ønske at alle 150 ansatte skal være kjent med det som skjer i bedriften. Vi har fokus på sykefraværet, derfor er tallene våre hele tiden oppdatert. Hvert kvartal presenteres en rapport både grafisk og i eksakte tall for alle avdelinger. Vi syns det er viktig at informasjonen er tydelig og visuell, forteller administrasjonssekretær Karin Trones Hansen (bildet). Samlet fravær for andre kvartal i år var på 5,1 prosent, som faktisk er høyere enn normalt i bedriften. Når det gjelder problematikken rundt de langtidssykemeldte har bedriften iverksatt rutiner for å ta tidlig kontakt med sikte på finne praktiske løsninger. Det kan dreie seg om omplassering innad i bedriften, fysiske tilpasninger eller for eksempel omskolering. I denne prosessen har de hatt god hjelp av Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, som de også ellers bruker aktivt. Vi snakker tidlig med den som er sykemeldt og prøver å se bakom problemet. Dette er en toveis kommunikasjon; også den sykemeldte har en forpliktelse til å samarbeide slik at vi sammen kan finne en brukbar løsning, sier Hansen. Lokal trygghet Jan-Erik Didriksen som er hovedtillitsmann og ansatt som montør ved installasjonsavdelingen mener det lave sykefraværet kommer av at J.M. Hansen er en stabil arbeidsplass som tar vare på sine ansatte. At vi er en lokal bedrift med lokale eiere er viktig, det gir trygghet til de ansatte. Generelt er det lite usikkerhet knyttet til jobben. Hos oss forekommer det lite permitteringer og oppsigelser. Vi har gode forsikrings- og pensjonsordninger der arbeidsgiver betaler all premie. Dette er ordninger vi ikke ser direkte på lønnsslippen, men som helt klart er goder for oss. Didriksen legger også vekt på det sosiale som en relevant faktor for et godt arbeidsmiljø. Forebyggende tiltak Hvert år utarbeider bedriften en samarbeidsavtale med Ishavsbyen bedriftshelsetjeneste, i tillegg har de årlig fire faste møter med Arbeids- og miljøutvalget (AMU). Når det gjelder helse og miljø så er det viktig å ha fokus på problematikken. Vi er redd for at folk skal falle utenfor, derfor prøver vi å fange opp signalene tidlig. Å ta tak i problemer tidlig kan løse mye, understreker Karin Hansen. Andre tiltak ved J.M. Hansen er internavisen Blå tråd, firmahytte i Malangen og ikke minst kantina i fjerde etasje som de ansatte kan leie til ulike anledninger. Selskapet har også en ordning der de støtter de ansatte økonomisk ved trening på helsestudio m.m. 13

14 TEMA: HANDELSBYEN Byen lokker med opplevelser Omsetning pr. innbygger Harstad kroner Lenvik kroner Tromsø kroner Alta kroner Narvik kroner 14

15 Tromsøs butikker er ikke først og fremst det som lokker handlelystne til byen. Byen er på tredjeplass bak Harstad og Lenvik når det gjelder omsetning per innbygger. Tromsø suger til seg shoppere som i utgangspunktet kommer for å oppleve noe annet, enten det nå er kultur eller uteliv. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen»» 15

16 TEMA: HANDELSBYEN delshovedstadens vegne, plan- og næringssjef Jan Einar Reiersen (bildet) i Tromsø kommune? Det er ting som forklarer dette. For det første har Harstad en struktur med «trange» kommunegrenser. Mange av de handlende kommer fra nabokommunene Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Til sammenlikning er Tromsø kommune stor i utstrekning. Kjører en fem mil ut fra Tromsø sentrum befinner en seg fortsatt i kommunen, sier Reiersen, som legger til at nabokommu- Handlekraftige kvinner Ingen lekkasje til Tromsø Trodde du at Tromsø var den store handelsbyen i nord? Gjett på nytt. Nå ligger både Harstad og Finnsnes foran i omsetning per innbygger. Av de fem byene Narvik, Harstad, Tromsø, Finnsnes og Alta er det Harstad som troner på toppen i Det viser statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, som måler omsetning per hode innenfor detaljhandelen. Finnsnes (Lenvik) med sine innbyggere, ligger også et hestehode foran ishavsbyen. Bak seg på statistikken har Tromsø Alta ( innbyggere) og Narvik ( innbyggere). Ulik struktur Er det grunn til bekymring på lands- 16

17 Mannfolkene drar på jakt, vi driver med «catch and release», flirer Heidi Eriksen fra Melbu. Sammen med tre venninner er hun på jentetur i Tromsø. Fra venstre: Inger Klausen, Mette Sivertsen, Heidi Eriksen og Elisabeth Ness har reist til Tromsø på jentetur, og shopping er en naturlig del av den. Stemninga er på topp rundt damenes bord på Solid de lader opp til en helg med shopping og mye annet gøy. Single Heidi påpeker at jenteturen til Tromsø handler om mer enn å gå en smule amok i butikkene. Det sosiale står i høysetet kvinnene får i to-tre dager lov til å være som de var da de møttes i gymnastiden i Vesterålen. Ungene er i trygg forvaring hjemme. Vi er på jentetur en gang i året, men det er første gang vi er i Tromsø, forteller Heidi Eriksen. Hva handler jentetur om? For meg som bor på Melbu er det artig med liv og røre og alle butikkene. Dere som bor i Bodø har jo bedre utvalg, sier Inger Klausen og nikker mot Elisabeth Ness og Mette Sivertsen. Tilbehør Mat, god drikke, kafékos og en tur på byen hører med på jenteturen. Og gjerne en tur i en badestamp, hvis det skulle høve seg sånn. De enes om at å spise på restaurant, med passende drikke til, er en viktig del av handlehelgen. Å gå ut og spise og drikke med venner gjør man jo ellers så sjelden, understreker Elisabeth. Byenes prat om «handelslekkasje» synes jeg blir litt feil. Det er jo artig å dra på handlehelg et annet sted nettopp fordi det er snakk om den totale opplevelsen, sier Heidi. De penga Men å stupe ned i dette handelens overflødighetshorn har sin pris, innrømmer damene. Jeg er med i en bokklubb der vi er seks damer og hvor vi sparer penger hver gang. Målet er å dra på en tur. Men jeg må si jeg vurderte å ta ut mine før jeg dro til Tromsø, he-he, bekjenner Inger. Jeg personlig skiter litt i at regningene ligger og venter når jeg komme hjem mandag. Vi lever her og nå! slår Heidi fast. De får spørsmål om hva Tromsø har som andre byer i nord mangler. Sushi! kommer det kontant fra Inger. Nei! Det har de jo i Bodø, retter en annen. Det er jo det at byen har et pulserende liv, at det skjer så mye artig her. Nei, dere har vel alt på denne lille øya, sier Heidi. nene til Tromsø er preget av liten befolkning og lange avstander. Hvordan tolker du tallene? Det har vært en utbredt oppfatning at Tromsø trekker handlende fra distriktene, at det er stor handelslekkasje til byen. Men dette kan tyde på at den oppfatningen ikke er helt riktig. Faktisk er det litt gledelig at vi ikke er så dominerende. Også dyktige Plan- og næringssjefen ser ikke bort fra at både Harstad og Finnsnes kan ha vært dyktige til å utvikle sitt næringsliv. Disse byene har nok vært flinke til å utvikle et aktivt næringsliv. Det er så sant som det er sagt. I 2003 var et nytt kjøpesenter på plass i Harstad, to år senere fikk Finnsnes sitt gigantsenter. Også Narvik og Alta har sine sentre. Hva betyr det for Tromsø at de mindre byene får stadig flere og større kjøpesentre? Det er bra, fordi det skaper aktivitet og begrenser handelsreiser til Tromsø. Hvordan er det bra? Harstad og Finnsnes ligger så langt unna Tromsø at det ikke er naturlig for de å gjøre handelen her, hvis de har egne alternativer. Slik blir Tromsø en handelsby for «sjeldenvare-kjøp» for disse kundene, for eksempel når de kjøper bil eller kjøkken. Vi er i bilens tidsalder, og man kan jo tenke seg hva som ville skjedd om alle hadde kommet kjørende til Tromsø, påpeker Reiersen.»» 17

18 TEMA: HANDELSBYEN ««Ikke bekymret Når Reiersen likevel ikke er bekymret på handelsbyen Tromsøs vegne, er det fordi byen er i en særstilling. Tre forhold kjennetegner Tromsø: Stor egenbefolkning, økt kjøpekraft og befolkningsvekst. Ser vi på de andre mindre byene mangler de den første og den siste faktoren. Mens Harstad er i balanse og går i cirka null befolkningsmessig, har Tromsø en jevn vekst på en prosent i året. Det blir mennesker hvert år. De andre byene får kanskje 50 nye personer hvert år. Så grunnen til at Tromsø vokser er altså først og fremst på grunn av sin egen befolkning, sier Reiersen. I tillegg har Tromsø null handelslekkasje. Byen har også en kombinasjon av både store kjøpesentre og små spesialbutikker, og dermed et bredt vareutvalg. Typisk for andre steder er at småbutikkene gjerne blir «spist opp» når et kjøpesenter åpner dørene. Jeg tror dagens handlemønster vil vedvare. Tromsø er mer robust enn de mindre byene, fordi vi har så stor egenbefolkning og fordi de andre er mer avhengig av handelslekkasje fra sine nabokommuner. Løft fram jule Sjelden på «handletur» Senterleder Laila Myrvang ved Jekta Storsenter bekrefter at folk sjelden kommer fra distriktet kun for å handle. Flesteparten har noen andre ærender i byen og handler mens de er her. Universitetet og UNN trekker mange folk fra andre steder i nord. Veldig mange kommer til Tromsø for å oppleve byen: Stemningen, bylivet, teater, konserter, restauranter, puber og menneskene som gjør byen unik. Dette blir det også handel av. Cirka 80 prosent av Jektas kunder kommer fra Tromsø kommune. De har også mange kunder fra Nordreisa, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen, Bardu, Finnsnes og Storfjord. Kjøpesenteret er et typisk regionsenter som har kunder fra Vågan i sør til Longyearbyen i nord, sier Myrvang. De siste ti årene har Jektas omsetning steget jevnt og trutt, uavhengig av det som har skjedd i de andre byene i nord. 18

19 byen! Aktørene i sentrum må fokusere på to ting for at Tromsø fortsatt skal være den mest attraktive handelsbyen og julebyen: Samarbeid og helhet. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det er strengt tatt ikke det at noen tviler på Tromsøs rolle som den store julebyen i nord. Men med stadig flere kjøpesenteretableringer også i naboregionenes byer må handelsstanden i sentrum være bevisst sin rolle og sine utfordringer. Byen har alltid vært en magnet, spesielt rundt juletider. Men det er viktig å innse at vår status også kommer fra andre ting enn handel. Det er like mye kulturbyen, med alle dens tilbud, som tiltrekker folk. Det betyr at alle aktører, både liten og stor, er avhengige av hverandre, sier Kjell Arvid Andreassen (bildet), leder i Driftig Sentrum. Unik stemning Ifølge Andreassen er det ingenting som kan måle seg med førjulsatmosfæren i Tromsø. Han er sikker på at det er den helhetlige opplevelsen som skiller byen fra andre handelssteder. Utelivet, konsertene, store arrangementer, teater, kino og ikke minst kafélivet. Det at byen er så kompakt gjør at folk får julestemninga tett inn på livet. Dette «lille ekstra» gjør at gutteturer og jenteturer fra hele landsdelen legges hit. Det samme gjelder folks handleturer. Det som virkelig gjør Tromsø attraktiv i forhold til handel er selvsagt nisjebutikkene i sentrum. Spesielt siden kjøpesentrene er så preget av å inneholde de samme kjedebutikkene. Mer tilgjengelig sentrum En viktig sak for Andreassen er at åpningstidene i sentrumsforretningene er tilpasset dagens handlemønster. Hvis man skal møte konkurransen med sentrene, som har åpent til 20-21, mener han et samlet sentrum bør strekke åpningstidene til klokken 20 i førjulstiden og til 18 ellers i året. Ettermiddagshandelen er i stadig vekst, både i sentrum og i kjøpesentrene. I tillegg er det snart bygd nye sentrumsnære boliger de siste årene. En annen viktig faktor er at kafékulturen har forsterket seg enda mer. Dermed befinner det seg mange kunder i sentrum fra klokken 15 og utover, alle dager. Andreassen mener utvidede åpningstider i sentrum tvinger seg fram. Mange har begynt å ha åpent til 18, med stor suksess og forhåpentligvis vil mange andre følge etter.»» 19

20 TEMA: HANDELSBYEN Samarbeider om å utvikle Langnes Langnes trenger bedre struktur for både biler og folk. Samtidig anses området som stedet i Tromsø med størst potensial for videre handelsutvikling. Derfor venter mange spent på den nye områdeplanen. Vi har nå holdt på med prosjektet i cirka to år. Området trenger en bedre organisering, sier Ivar Bækken Austad, som er styreleder i Langnes Handelspark, foreningen som jobber for å fremme handelsområdets interesser. Medlemmene i foreningen er blant andre Coop Nord, eiendomsselskapet AS TACO, Jekta Storsenter, Farmen Senterforening, Scandic hotell, Bakehuset og Arnesen. Felles for alle er i følge Austad at de ser mange muligheter i området, og er villige til å samarbeide for å få ting til. Multifunksjonelt I utgangspunktet er jo Langnes et industriområde som er blitt omdannet til et handelssted. Området lider av at man ikke har en overordnet plan, noe vi ønsker å gjøre noe med. Vi ser på trafikk, infrastruktur og organisering av aktørene. Arbeidet med områdeplanen er et samarbeidsprosjekt mellom Langnes Handelspark, Tromsø kommune og Statens Vegvesen. Borealis arkitektkontor og Barlindhaug Consult er leid inn for å bistå arbeidet. Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms definerer området Langnes som et avlastningssenter som skal dekke byens og regionens behov for typer handel som ikke er hensiktsmessig å lokalisere i sentrum. Langnes ligger nært sentrum og har store boligområder i sitt nærområde. I tillegg er det en stor fordel at 75 prosent av bybussene går innom bussterminalen i Giæverbukta. Langnes er et handelssted som betjener både byens innbyggere og folk fra andre steder i fylket, sier Austad. I februar håper aktørene å offentliggjøre planen. Men Austad holder kortene tett til brystet og vil ikke røpe noen av konklusjonene før da. Mange parter Det jeg kan si er at ting tar tid når så mange parter skal ha et ord med i laget. Både medlemmene i Langnes Viktig å være både i sentrum Coop Nord har dagligvarebutikker i både sentre og sentrum, i Tromsø, Harstad og Narvik. Forbrukersamvirket har dagligvarebutikker som Marked, Prix, Mega, Obs og Obs Bygg i både byer og i distriktet. Noen steder, som i Tromsø og Harstad, har de høstet erfaring fra å ha butikker lokalisert i både kjøpesentre og frittstående i samme by. Dette er et bevisst ønske fra Coops side selv om det koster. Når det gjelder å ha en dagligvarebutikk i et kjøpesenter, er det dyrt. En må betale husleie, bidra med penger til felles markedsføring og følge kjøpesenterets åpningstider. Det er mulig å avvike fra åpningstidene, men også det koster. I et bysenter får en i tillegg lav gjennomsnittshandel i dagligvarebutikken, sier administrerende direktør Kjell Olav Pettersen (bildet) i Coop Nord. Fordeler også Selvsagt er det også fordeler med å være en del av et kjøpesenter. Det viktigste er den høye kundefrekvensen, som betyr at det er en stor sjanse for at folk stikker innom dagligvarehandelen når de først er inne i senteret. På kjøpesentre som Jekta (Langnes) og Sjøkanten (Harstad) er også parkeringen god, slik at kundene kan trille handlevogna ut til bilen, sier Pettersen. Han understreker at parkering og det å kunne trille en fullastet vogn helt fram til bilen er en meget viktig faktor for kundene. En ser sjelden kunder på matbutikker i sentrum fyller opp handlevogna, hvis bilen er langt unna. Likevel ser vi det som viktig å være i begge marke- 20

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Hva kan Sektor bidra med? Hva koster det å bygge butikk? En butikk trenger

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Rockebussen Finnmark 2016

Rockebussen Finnmark 2016 Rockebussen Finnmark 2016 Navn på prosjekt: Rockebussen Finnmark til Rock Mot Rus 2016 Prosjekt leder: Per Inge Olsen +4745415714 rockebussenfinnmark@gmail.com Rockebussen Finnmark Prosjekt periode: Oktober

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Sparing i Norge og Norden.

Sparing i Norge og Norden. Sparing i Norge og Norden. Nordnet Market Outlook, november 2010 TNS Gallup har på vegne av Nordnet undersøkt hvordan befolkningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland sparer, samt hvor godt rustet innbyggere

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Gründertrening. kursinnhold, uke for uke

Gründertrening. kursinnhold, uke for uke Gründertrening kursinnhold, uke for uke UKE 1 Bygg ditt livsverk og sett spor! Om veivalg, tidsbruk og fokus GRÜNDER, JEG? Få tankesettet til en profesjonell gründer. Hvordan du får ut ditt potensiale

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Ditt design din fordel

Ditt design din fordel Ditt design din fordel Registrer designet ditt og få en unik posisjon i markedet. Gjør ideer til verdier Designreg.: 083858 Foto: Einar Aslaksen/Vestre AS Designreg.: 084460 Foto: Exentri AS Designreg.:

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Markedsplassen Levanger AS

Markedsplassen Levanger AS Markedsplassen Levanger AS Presentasjon av markedsundersøkelsen Utfordringer/ muligheter Tanker rundt fremtidig næringsorganisering Hva mener du om Markedsplassen Levanger? Gjennomføring Oppdragsgiver:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

OM KONFERANSEN Målgruppe Er det grunnlag for en slik konferanse?

OM KONFERANSEN Målgruppe Er det grunnlag for en slik konferanse? BAKGRUNN Initiativet til denne kvinnekonferansen kommer fra samfunns- og næringsutviklingsprosjektet "Løft Meldal opp og fram" v/ prosjektleder Hilde Sætertrø og Moment events v/ Ingunn Rekstad. Utgangspunktet

Detaljer

SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger

SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger FÅ EN BEDRE OFFICE Solide løsninger som gir små bedrifter en

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! 7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011 Kunsten å lykkes Narvik 25. Januar 2011 Elisabeth Gullner Lykkes med egen bedrift? Ny-etablerer Har bedrift i dag Ønsker vekst Finne lykkeformelen. Hvem? Hva? Hvordan? Styrende prinsipper Motivasjon Energi

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Torsdag 24. januar 2013

Torsdag 24. januar 2013 Torsdag 24. januar 2013 2 N O R D M Ø R S K O N F E R A N S E N 2 0 1 3 Velkommen! Da er det klart for årets Nordmørskonferanse, og i år er det en aldri så liten markering, det er 25 år siden den første

Detaljer

ETABLERER- BANKEN I TANA

ETABLERER- BANKEN I TANA ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Kjøpesentre redder byene

Kjøpesentre redder byene NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Hei! Mitt navn er Thea og jeg studerer grunnskolelærer 1-7 på HiØ.

Hei! Mitt navn er Thea og jeg studerer grunnskolelærer 1-7 på HiØ. Hei! Mitt navn er Thea og jeg studerer grunnskolelærer 1-7 på HiØ. Jeg valgte å ta mitt 7.semester i Australia på QUT Brisbane og jeg angrer ikke. Jeg valgte fire emner. For å være helt ærlig så syns jeg

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av

Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Medlemsundersøkelsen 2010 intervju med 283 medlemmer av Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Rana Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

!!! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016.!

!!! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016.! Erasmus rapport for utveksling til Universitetet i Riga vårsemester 2016. Jeg studerer samfunn, språk og kultur ved Høyskolen i Østfold avd. Halden og har nettopp kommet hjem fra et utvekslingssemester

Detaljer

Handlingsplan for handel Rana Næringsforening

Handlingsplan for handel Rana Næringsforening Handlingsplan for handel Rana Næringsforening Mars 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 Antall sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet har i perioden 2005 til 2010 hatt ei positiv

Detaljer