Skolelederen. Elevbedrift er en unik mulighet s 8. Sarpsborg kommune: Nr. 9 november 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Elevbedrift er en unik mulighet s 8. Sarpsborg kommune: Nr. 9 november 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 9 november 2013 Fagblad for skoleledelse Sarpsborg kommune: Elevbedrift er en unik mulighet s 8 s. 14 s. 16 s.18 s 14: Prof. Robinson: Hvilke kompetanser må skoleledere ha? s 16: OECD-rapport: Om å balansere tillit og ansvarliggjøring. s 22: Prof. Ekholm: Systematisk kunnskap basis for å forbedre praksis.

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Folk vil jobbe 4,1 år lengre 4 Skolelederens favoritter 5 Fikk likestillingsprisen for pionérarbeid innenfor diskrimineringsrett 6 Vi trener kreativitet og gründerskap 8 Elevbedriften er en unik mulighet til å starte, drive og avvikle en egen bedrift, sier teamleder Arild Haglund ved Tindlund ungdomsskole. Frafall også i høyere utdanning 12 Av de nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år. s 8:Det var lagt opp til gruppedrøftinger under Robinsons foredrag på Bergenskonferansen. Hvilke kompetanser må effektive skoleledere ha? 14 Del 2 av artikkel om professor Viviane Robinsons foredrag på Bergenskonferansen. Om å balansere tillit og ansvarliggjøring 16 En case-studie som tar utgangspunkt i implementering av det nasjonale programmet «Vurdering for læring». Bruk systematisert kunnskap for å forbedre praksis! 18 Som kultursjefer (les: rektorer) må man ha et bredt perspektiv på utvikling: kognitiv, emosjonell, sosial og fysisk utvikling, sa professor emeritus Mats Ekholm på Trøndelagskonferansen. Fem steg i en utviklingsprosess 20 Direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, refererte Andy Capp i sitt foredrag på Trøndelagskonferansen: Vitsen er at alle med samma drakt speller mot samma mål! s 22: På Uranienborg skole er det mange samlinger og fellesopplevelser i skolegården. Her deler rektor ut medaljer i forbindelse med URRA-stafetten. (foto: Barbara Piasecka) Elevmedvirkning er en selvfølge 22 Rektor Randi Tallaksen legger vekt på at elevene må få være med på ting som betyr noe. Leder for en dag 24 På forbunds siden sist 26 Utdanningstilbudet må tilpasses behovet i arbeidslivet 28 Arbeidslivets behov for kompetanse i fremtiden var temaet under YS-konferansen i oktober. Spørrespalten 30 Denne gang er det spørsmål om hjemmeundervisning ved langvarig sykdom. s 28: YS er skeptisk til måten utdanningen dimensjoneres på, sa YS-leder Jorunn Berland i paneldebatt på YS-konferansen. (foto: Erik Norrud) / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Ny regjering er på plass, og ny kunnskapsminister er i ferd med å finne seg til rette i det viktigste av departementene. Det er liten tvil om at det er nok å ta fatt på. Løftene i Sundvollen-erklæringen er ambisiøse og vil kreve både ressurser og innsats på ulike nivå. I tillegg er en rekke omfattende prosjekter og tiltak iverksatt av forrige regjering, som blir viktige å følge opp i tiden som kommer. Forrige kunnskapsminister skal ikke beskyldes for ikke å ha «snudd mange steiner» i forsøket på å sikre barn og unge oppvekst- og opplæringsvilkår av høy kvalitet. Ikke alle tiltak høstet like stor applaus i alle miljøer, og på bakgrunn av følgeforskning og tilbakemeldinger fra aktuelle parter er endringer blitt gjort underveis. Kristin Halvorsen skal ha ros for sin vilje til ikke bare å søke råd, men også til å lytte aktivt og følge råd på viktige områder. Et godt eksempel er ungdomstrinnstrategien der ungdommene selv ga råd direkte til ministeren. Anbefalingen om å få på plass en omforent implementeringsstrategi vil forhåpentligvis vise seg å være en suksessfaktor og sikre oppslutning og forankring både på skoleeier- og skolenivå. Heldigvis er det tegn som kan tolkes til at det går i riktig retning om enn ikke helt i det tempo vi kunne ønske oss. Sagt med den ferske statsrådens ord: «Vi er på vei, men langt fra i mål». Rett før jul får vi resultatene av nok en PISA-undersøkelse, og det er i alle fall lov å håpe at trenden går i samme positive retning! I disse dager presenteres evalueringsrapporter på strategien «Kompetanse for kvalitet». Tilbakemeldinger fra lærere som har deltatt er gjennomgående veldig positive. Det er gledelig å se at på spørsmål om ledelsens tilrettelegging for å følge opp studiet, svarer 8 av 10 at de er meget godt/svært godt fornøyd. Med tanke på hvor utfordrende det kan være å skaffe kvalifiserte vikarer, er det et håp at også elever og øvrige lærere ville svart like positivt! Det skal derfor bli spennende å se hvordan ny regjering skal innfri sitt lærerløft-løfte grunnskolelærere skal tilbys videreutdanning i matematikk og andre realfag i løpet av de neste fem årene. Det er positivt at staten nå vil ta større del av regninga; men det hjelper ikke lederne i jakten på kvalifiserte vikarer i deler av landet der en ikke en gang får fylt de faste stillingene. Vi har allerede mange dyktige lærere, og jeg håper skolene tas med på råd slik at studietilbud kan «skreddersys» i tråd med reelle behov. Ikke minst håper jeg at dette «løftet» også retter seg mot barnetrinnet. I likhet med de vellykkete studietilbudene i grunnleggende leseopplæring, trenger vi tilbud av høy kvalitet i grunnleggende regneopplæring. Min erfaring er at for elever som gjennom de sju første skoleårene har mistet motet og troen på at de kan lykkes, skal det mye til for at ungdomsskolelærerne klarer å gjenskape motivasjon og god matematikkforståelse. En liten bekymring til slutt: Er vi på vei mot en ny «grøft»? Hva med skolens brede samfunnsmandat? Hvordan stemmer denne satsingen med mandatet til utvalget «Fremtidens skole» som regjeringen nedsatte 21. juni i år? Utvalgets oppdrag er å vurdere om skolens innhold dekker de kompetanser elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Det finnes ikke et enkelt svar på dette, men det er avgjørende at spørsmålet blir reist og tas i dialog mellom arbeidslivets og utdanningsfeltets aktører. I «The Common Core» i USA vektlegges evne til kritisk tenkning og problemløsing, samt utholdenhet som avgjørende ferdigheter for kommende generasjoner. Utvilsomt viktig, men i tiden fremover vil nok relasjonskompetanse, kommunikative ferdigheter og språk bli minst like viktig for dem som skal utvikle og leve godt i et stadig mer globalisert samfunn Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Flere grunnleggende ferdigheter? I det norske læreplanverket er det fem grunnleggende ferdigheter som er lagt til grunn for utviklingen av læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Sosial kompetanse, læringsstrategier og motivasjon er omtalt i andre deler av læreplanverket. KeyCoNet er et europeisk nettverk som ser på utviklingen av grunnleggende ferdigheter i skolen. Programmet skal analysere implementeringen og utviklingen av grunnleggende ferdigheter i forskjellige europeiske land på grunnskolenivå. Caroline Kearney, som leder nettverket, gjestet et frokostmøte som Kunnskap i skolen arrangerte på Universitetet i Oslo. Hun fortalte at de nå var i gang med å identifisere flere nøkkelkompetanser som går utover de fem grunnleggende ferdighetene vi har definert i Kunnskapsløftet. Eksempelvis dreier det seg om sosiale og kulturelle kompetanser og trening i initiativ og entreprenørskap. Disse kompetansene ligger altså i et spenningsfelt mellom «nyttetenking» og «dannelse». Det er 18 partnerne fra 10 forskjellige land har som mål å identifisere og analysere ulike utdanningsstrategier og se på hvilke utdanningsreformer som pågår. De skal også gi råd om hvordan utdanningspolitikken kan utformes i praksis. Prosjektet er finansiert av Program for livslang læring og EU, og prosjektperioden går fra 2010 til (Nettsider: keyconet.eun.org) Norges representant i KeyCoNet er professor Ola Erstad ved Universitetet i Olso. Eksempler fra Norge på vektlegging av ulike andre nøkkelkompetanser ligger på nettsida til KeyCoNet. Her omtales blant annet Ungt Entreprenørskap. Vi viser til artikkel i dette bladet om entreprenøriell tenkning og bruke av elevbedrift som obligatorisk i Sarpsborg kommune. Den kulturelle skolesekken er også nevnt som eksempel på nøkkelkompetanser hvor en skal oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Vi kan nevne at i Irland er det at elevene lærer (av) hverandre regnet som en nøkkelkompetanse. Ferdigheter i fremmedspråk, kulturelle uttrykk og forståelse og sosiale og samfunnsmessige kompetanser blir sjeldnere identifisert noe som reflekterer at under halvparten av EU-landene har noen strategi på disse områdene. OECDs prosjekt 21st Century skills trekker fram samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og evnen til å ta selvstendige valg som forutsetninger for å kunne tilpasse seg arbeidslivets nye krav og forventninger. I Norge er Ludvigsen-utvalget om Fremtidens skole gitt i oppdrag å presentere, utrede, analysere og komme med anbefalinger i forhold til fremtidige krav til kompetanse som har relevans for grunnopplæringen. Tidene skifter og nøkkelkompetansene med dem. Folk vil jobbe 4,1 år Det har vært en dramatisk endring i når arbeidstakerne ønsker å slutte å jobbe, og gå av med alderspensjon. På 10 år har ønsket pensjoneringsalder økt med 4,1 år fra 61,0 år i 2003 til 65,1 år i Mens 35 prosent av arbeidstakerne i 2003 ønsket å fortsette i jobb etter at de hadde fått rett til pensjon, svarer nå hele 55 prosent at de ønsker å fortsette i jobb, en økning med 4 prosent bare siden i fjor. Dette er et sterkt signal om at folk ønsker å delta i arbeidslivet lengre enn før. Holdningene hos arbeidstakerne er i rask og positiv endring. Det er viktig at den nye regjeringen tar dette på alvor, og tar grep for å sikre at folk kan velge å stå i arbeid lengre. Pensjonsreformen alene er ikke tilstrekkelig for å sikre tilgang til nok arbeidskraft i fremtiden, 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn May Holm stilling Rektor skole Holand skole skoleslag/elev tall barneskole med 48 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Det å få til en støttende og lyttende lederkultur der jeg prøver å løfte fram det positive. Er også sterkt fokusert på at skolen skal være i utvikling og ha klare mål i tråd med de retningslinjer vi har. Ha godt samarbeid med foreldrene, de er en stor ressurs for skolen. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Utvikle gode relasjoner til de du skal være lærer for. Bruk andre læreres erfaringer, det finnes utrolig mye kompetanse å hente i et kollegium. Det er mange som strever med å få endene til å møtes. (Foto: T.Smedstad) lengre i dag enn for 10 år siden sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. God seniorpolitikk dreier seg om store penger. Samfunnet og arbeidsgiverne trenger seniorenes arbeidskraft, samtidig som seniorene selv får realisert seg i et spennende arbeidsliv. Dette er en vinn-vinn situasjon som alle tjener på. Ved å forlenge yrkesdeltagelsen i gjennomsnitt med 6 måneder, kan det årlig utløses årsverk og milliarder kr i verdiskaping, sier Østerud. Senter for Seniorpolitikk er svært fornøyd med den positive utviklingen i ledernes syn på seniorer. Ikke bare vil seniorene jobbe lenger, arbeidsgiverne ønsker dem også i økende grad velkommen. Seks av ti ledere er positive til å ansette eldre og hver 7. leder mener mange 70-åringer kan yte like mye i jobb som folk som er år yngre. Det har også vært et kraftig hopp i ledernes syn på når man er eldre i arbeidslivet, fra 52 år i 2003 til 56,9 år i dag. En økende andel av lederne mener det er en fordel for virksomheten at folk jobber helt frem til normal pensjonsalder dette har økt med 16 prosent til 87 prosent fra 2003 og frem til i dag. Det er også spennende at det er arbeidstakerne over 60 år som gleder seg mest til å gå på jobben. Hele 75 prosent av disse arbeidstakerne gleder seg alltid til å gå på jobb, mens blant arbeidstakere i 40 årene er det bare 58 prosent som gleder seg til å gå på jobb hver dag, sier Østerud. Om undersøkelsen: Ipsos MMI har på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk gjennomført undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer 2013 for å kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Undersøkelsen er gjennomført på samme tidspunkt og med samme opplegg årlig siden Undersøkelsen ble gjennomført i august 2013 per telefon blant 1000 yrkesaktive personer over 15 år og 750 ledere. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Læreren har god kompetanse på læreplanen og vurdering for læring. Læreren har et menneskesyn der respekt for den enkeltes styrke og svakhet kommer fram når læring skjer. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Min lærer møter meg med tillit og trygghet ved oppstart. Læreren jobber etter prinsippet: det jeg gjør sammen med deg i dag, gjør du alene i morgen. Læringsmiljøet er trygt og respektfullt. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? En sykkeltur i et vakkert landskap, enten på Helgeland eller i Vietnam. På sykkel kommer en så nær naturopplevelsene, og de blir enda vakrere. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Gunnar Stålesens trilogi gjennom et århundre fra år 1900 til år 2000 i Bergen. En flott beskrivelse av en vakker by sett gjennom mange historiske hendelser. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Bossa novarytmer med vakker portugisisk tekst, eller en av Øystein Sundes verbale øvelser. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Kortreist mat som torsk eller krabbe, eller kjøtt fra elg og rein. Egenplukka sopp til forrett og egenplukka multer med smakfull krem etterpå Skolelederen 5

6 Fikk Likestillingsprisen for pionérarbeid innenfor diskrimineringsrett YS likestillingspris for 2013 ble delt ut til jurist Helga Aune (44) for hennes pionérarbeid innenfor jus som redskap for vern mot diskriminering. Aune er aktuell med boka «Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag». Tekst: Siv M. Bjelland Foto: Erik Norrud Helga Aune er postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og arbeider med arbeidsrett og likestillings- og diskrimineringsrett. Hun er også medlem i to ekspertnettverk for EU-kommisjonen. Hun regnes som en pionér innenfor diskrimineringsjusen i Norge. Forskjellsbehandling av deltidsansatte Aune avdekker i boka typetilfeller hvor deltidsansatte mener seg forskjellsbehandlet fra heltidsansatte. I arbeidet med boka har hun gått gjennom en stor mengde retts- og forvaltningspraksis de siste 30 årene. Hun konkluderer med at det individuelle diskrimineringsvernet ikke klarer å endre de underliggende strukturene som resulterer i at deltidsarbeid er et kvinnefenomen, og at diskriminering av deltidsarbeidende skjer på individuelt nivå. Det som slo meg i arbeidet med boka var de stereotype holdningene, fordommene våre, sier Helga Aune. Deltidsarbeid speiler alle stereotypier om kjønnsroller. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge er det fremdeles ikke full likestilling. Vinner YS likestillingspris 2013, postdoktor ved Institutt for offentlig rett, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, Helga Aune. Helga Aune beskriver et sammenvevet «teppe», hvor sosiale normer for hva som forventes av kvinner og menn, såkalte stereotype kjønnsroller, reflekteres i utforming av lover og i organisering av utdanning, arbeidsliv og familieliv. Frivillig deltid er en avsporing - Jeg blir ofte spurt om jeg er for eller imot deltid. Det vil alltid være behov for deltid, det er en viktig individuell rett, men det er en avsporing å snakke om frivillig og ufrivillig deltid. Å snakke om frivillighet synliggjør plikten til å arbeide for likestilling og fjerne stereotype utdanningsvalg, sier Aune. Hun mener at det som fungerer er klare regler og nevner fedrekvoten og loven om kvinneandel i styrer i aksjeselskaper som gode eksempler. Aune appellerer til forbundene i YS til å bruke rettssystemet mer aktivt. Det er masse kunnskap nå, det som trengs er handling og der spiller dere en viktig rolle, sier Aune. fakta YS likestillingspris ble første gangen delt ut i Prisen er et bilde som kunstneren Gro Hege Bergan har laget spesielt for YS. Alle former for diskriminering Helga Aune jobber også utadrettet med blant annet barnehager på Grønland i Oslo og med forsvaret. Det er ikke lenge siden menn ble mobbet for å ta ut fedrekvoten, sier hun. Når jenter må arve guttenes fotballdrakter, er det et utrykk for diskriminering, selv om det skyldes på økonomi, forklarer hun. Blant norskpakistanere har jentene klart seg bedre enn guttene. Jentene blir leger og tannleger, mens guttene kjører drosje, for å sette det på spissen, sier hun. Aune har i tillegg publisert en rekke artikler og bøker innen temaer som: Arbeidsrett, au pair-ordningen, fedrekvoten, individuelt og strukturelt vern mot aldersdiskriminering, likestilling i barnehagene, midlertidig ansattes diskrimineringsvern og opplærings- og barnehagelovens formålsbestemmelser knyttet til stereotype kjønnsroller. 6 Skolelederen

7 enkelt enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/01-R1A

8 ELEVBEDRIFT Vi trener kreativitet og Elevbedrift er en unik mulighet til å starte, drive og avvikle en egen bedrift, sier teamleder Arild Haglund. tekst OG FOTO: Tormod Smedstad På Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg kommune blir vi møtt av teamleder Arild Haglund. Han har ansvaret for organiseringen av elevbedrift ved sin skole. Han presiserer at elevbedrift er én av metodene når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Elevbedrift hører inn under Aust-Agder fylkeskommune har ca 1200 ansatte og en omsetning på ca 1,1 mdr. kr. Fylkeskommunen har ansvar for planlegging, utbygging og drift innen regionalutvikling, kollektivtransport, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Fra 2010 overtas ansvaret for riksvegnettet utenom stamvegene. Rektor DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dahlske videregående skole Det er ledig fast rektorstilling ved Dahlske videregående skole fra Dahlske er en av fylkets nyeste skoler og presterer meget godt. Skolen har også fagskoleutdanning. Skolen arbeider nært med Universitetet i Agder, campus Grimstad. Skolen har ca. 800 elever og ca. 130 stillinger. Rektor er skolens øverste administrative og pedagogiske leder. Spørsmål kan rettes til: Utdanningssjef Stein Kristiansen Telefon: Arbeidssted: Dahlske vgs. Grimstad Søknadsfrist: Søknad sendes til: Se fullstendig stillingsannonse og søk elektronisk: faget utdanningsvalg. Andre aktiviteter i dette faget er jobbskygging og utplassering i arbeidslivet. Haglund refererer til regjeringens Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen som sier at en gjennom å stimulere kunnskaper og ferdigheter hos elevene, skal skolen bidra til utvikle en kultur for entreprenørskap. Elevbedriften er en unik mulighet til å starte, drive og avvikle en egen bedrift. Her trenes kreativitet og gründerskap. Det er imidlertid vesentlig å ha en plan og struktur for arbeidet. Strukturer frigjør, de begrenser ikke, sier Haglund. I fem faser går elevene gjennom prosessen fra etablering til avvikling. Haglund understreker at programmet er fleksibelt og lett kan tilpasses rammebetingelser ved den enkelte skole. Det dekker også kompetansemål i flere andre fag. Skolen har et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE/Ø) i Østfold. UE/Ø holder en tre timers kick off i slutten av november. Dette er oppstarten til arbeidet. Temaer som det å drive bedrift, markedsføring og forretningsidé er allerede gjennomgått i samfunnsfag. Er det nye ideer eller noe som kan videreutvikles? Tankene settes i gang. Det er teamleder Arild Haglund som er ansvarlig for Elevbedrift ved Tindlund ungdomsskole. På nyåret i 9.årstrinn starter så det konkrete arbeidet med elevbedrift. Det settes av 3-timers-bolker 2 ganger i uka i en tre-ukers periode. Lærerne er faste veiledere, og det er fire til fem elever i hver gruppe. Mange elever jobber også sammen på fritida. Elevene oppmuntres til å tenke nettverk; er det noen i familien eller nærmiljøet vi kan dra nytte av? Kontakten mot videregående skole kan også brukes. Kommunen har inngått partnerskap for faget Utdanningsvalg med private bedrifter i Sarpsborgregionen, virksomheter i egen kommune, samt flere av Opplæringskontorene i Østfold og deres medlemsbedrifter. 8 Skolelederen

9 gründerskap Fra fylkesmesterskapet for elevbedrifter i Østfold. (foto UE/Østfold) Et av punktene i avtalen dreier seg om å være mentorer for de elevbedrifter som trenger bistand underveis i prosessen. Så starter arbeidet med å utforme reklamemateriell og fysiske produkter. De skal ha en daglig leder, en markedsansvarlig, produksjonsansvarlig, personalansvarlig og økonomiansvarlig. Styremøter må avholdes. Elevene møter selvsagt frustrasjoner og uavklarte situasjoner underveis. Noen får det ikke til. Noen lykkes godt. De kan lære av begge deler! påpeker Haglund. Tenk på alle de positive effektene dette har: det å kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø, det å tenke og jobbe kreativt og praktisk. Elevene blir også bedre kjent med hverandre og knytter vennskap. De får også en annen relasjon til lærerne under arbeidet. Haglund har vært kåret til årets entreprenørskapslærer i Østfold, og Tindlund ungdomsskole har fått mange premier på den årlige fylkesmessa for elevbedrifter. Så her er det mye god aktivitet! Østfold-mesterskapet går av stabelen i midten av mars. Før messa skal elevene holde en presentasjon av idé og hva de har tenkt. Mange har også produktene med seg. Her får elevbedriftene tilbakemelding fra UE og lærerne får hjelp til å vurdere hvilke bedrifter som skal delta på fylkesmessen. UE holder også et «messekurs» der elevene lærer presentasjon, hvordan utforme og opptre. På fylkesmessa er det erfaringsmessig elevbedrifter som blir tatt ut fra skolen. De konkurrerer mot de andre ungdomsskolene i fylket. De konkurrerer i ulike kategorier, slik som beste logo, beste sosiale entreprenør, beste innovative produkt, beste elevbedrift og mange flere. Det har vært mange gode ideer, sier Haglund. Han forteller om sosialt entreprenørskap, med firmanavn som f.eks Don t Worry be happy. Denne elevbedriften har bl.a. underholdt på eldresenteret i nærmiljøet. Hot Scraper er et eksempel på et innovativt produkt. Denne elevbedriften lagde en isskrape koplet til strømkilde slik at den lettere tok isen på bilvinduet. Milk Design lagde nye produkter av melkekartonger Skolelederen 9

10 ELEVBEDRIFT Skoleeier ønsker å være en aktiv pådriver Sarpsborg kommune er med i et interessant samarbeid med svensk kommune om implementering av et pedagogisk «förhållningssätt» i klasserommet. tekst OG FOTO: Tormod Smedstad I Sarpsborg utviklet de i sin tid en rammeplan for Programfag til valg på ungdomstrinnet; dette var en forløper til faget Utdanningsvalg. Planen ble politisk vedtatt i Planen ble evaluert og skiftet også navn til Utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Rammeplan for Sarpsborg-skolen. Det ble blant annet bestemt at Elevbedrift skulle innføres som obligatorisk metode for samtlige elever på 9.trinn i kommunens 6 ungdomsskoler. Arbeidet ble tidfestet til oktober mars, men de fleste skolene jobber i dag mer intensivt med opplegget fra januar mars. Det var i utgangspunktet noe motstand mot at kommunen sentralt skulle pålegge skolen å arbeide etter en bestemt metodikk, men nå er dette en veletablert og kjærkommen prosess og aktivitet, sier pedagogisk rådgiver Britt Elisabeth Røhnebæk. Planen inneholder for øvrig også hvilke tiltak som skal gjennomføres på 8., 9. og 10. trinn innenfor dette feltet. Den ble utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe med leder og karriererådgiver fra en ungdomsskole og en videregående skole, representanter fra kommunen, fylkeskommunen, NHO, Oppfølgingstjenesten, Ungt Entreprenørskap (UE) og Opplæringskontoret i Østfold. En viktig del av dette arbeidet har også vært å opprette langsiktige partnerskap med en rekke lokale bedrifter og de videregående skolene, for at tiltakene hvert år er forutsigbare og godt innarbeidede for alle parter. Kommunen er i det hele tatt flinke til å bruke samarbeidspartnere. De har et aktivt samarbeid med UE om Elevbedrift på 9. trinn. UE bidrar med kursing av lærere, kick-off og kurs for elevene, og de arrangerer fylkesmesse for elevbedrifter i mars hvert år. Elevbedrift er ett program, men vi ønsker at entreprenørskap og entreprenørielle metoder skal gjennomsyre mer av undervisningen. Kungsbacka kommun i Sverige har vært opptatt av liknende problemstillinger, og vi har nå gått med som partner i et Interreg prosjekt med dem, forteller Røhnebæk. Foreløpig er dette et forprosjekt; REELL Regionalt Entreprenöriellt Livslångt Lärande. Et miljø i Danmark skal også trekkes inn i samarbeidet. Temaene de ser på er: metoder og verktøy, samarbeid mellom utdanning og omverden, synergieffekter og analyse. De er opptatt av en hverdagsintegrasjon av entreprenørielle metoder, og ikke minst den entreprenørielle holdningen i barnehager og skoler i et perspektiv av livslangt læring. Sverige har entreprenørskap som en av de 8 nøkkelkompetansene i sine styringsdokumenter. Det har foreløpig ikke Norge. Røhnebæk sier at Kungsbacka kanskje av denne grunn på noen områder har kommet lengre med å utprøve entreprenørielle verktøy og metoder. Sarpsborg kommune tenker å knytte REELL til allerede igangsatt utviklingsarbeid; i skolen til blant annet Vurdering for læring, og i barnehagene til for eksempel Reggio Emilia. I forprosjektfasen har prosjektgruppen dialog med eksterne strategiske aktører i både Sarpsborg og Østfold og interne strategiske aktører i kommunen: Ungdommens bystyre, og selvfølgelig enhetsledere og pedagoger i barnehage, skole/sfo. Utfordringene er å endre praksis, tenkemåte og holdninger, sier Røhnebæk. I forprosjektet samles alle innspill fra dialogmøtene etter studiebesøk hos hverandre, både her i Sarpsborg, i Kungsbacka og etter hvert en kommune i Danmark. Planen videre er at REELL skal «spisses» over jul, og at man forhåpentligvis går inn i ett eller flere hovedprosjekt i løpet av 2014/2015. Elevbedrift er ett program, men vi ønsker at entreprenørskap og entreprenørielle metoder skal gjennomsyre mer av undervisningen, sier pedagogisk rådgiver Britt Elisabeth Røhnebæk. Ser en på Utdanningsdirektoratets reviderte ståstedsanalyse, viser det seg at Sarpsborg er på sporet! Mye av det som finnes der går hånd i hanske med REELLtankegangen; nemlig slikt som at opplæringen skal utvikle elevens evne til kritisk tenkning, til kreativitet og skolens læringskultur skal gi rom for å prøve og feile. Videre at skoleledelsen skal stimulere til entreprenørskap og nyskaping, sier en fornøyd pedagogisk rådgiver. 10 Skolelederen

11 Rett lærer. Til rett fag. «Ingen er så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv» Inge Lønning TELL Reklamebyrå CN107/01-R1A Kompetansenøkkelen er et skreddersydd verktøy som gir deg oversikt over den enkelte lærer og skolens kompetanse. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Rett lærer. Til rett fag.

12 Frafall også i høyere utdanning Av de nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år. foto: Tormod Smedstad Norge ligger med dette langt over OECD-snittet på 32 prosent. Bare Sverige, USA og Ungarn har høyere frafall enn Norge, ifølge tall fra Education at a Glance. Dansk Clearinghouse har laget en systematisk kunnskapsoversikt om frafall fra universiteter, basert på 44 studier. Kunnskapsoversikten ser på hva frafall er, hvorfor frafall forekommer og hva universitetene kan gjøre for å forhindre frafall. Frivillig og ufrivillig frafall En kan skille mellom frivillig frafall som ofte fører til at studenten bytter institusjon eller studium, og ufrivillig frafall, som ofte fører til at studenten faller fra all høyere utdanning. Frafall fra all høyere utdanning kan i stor grad forklares med sosiodemografiske og sosioøkonomiske faktorer og tidligere akademiske prestasjoner. Frafall som innebærer at studenten bytter institusjon/studium er i større grad påvirket av faktorer på universitetet, som studentenes motivasjon og studiemål. Disse studentene skiller seg i mindre grad ut når det gjelder bakenforliggende faktorer. Frafall skjer først og fremst det første semesteret eller det første studieåret. Studier som har sett på hvordan det går med studentene kort tid etter utdanning, finner ikke at de som faller fra har høyere arbeidsledighet enn de som har fullført et studium. Det er derimot en tendens til at de som har falt fra, har dårligere arbeidsbetingelser, lønn etc. Det finnes ikke forskning på langtidseffekter av frafall. Hvorfor forekommer frafall og hva kan gjøres for å forhindre det? Frafall er et komplekst fenomen, og mange ulike faktorer kan påvirke sannsynligheten for å falle fra. Kunnskapsoversikten viser at frafall fra all høyere utdanning i stor grad kan forklares med bakenforliggende faktorer, som tidligere faglige prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå. Mannlige studenter har dessuten større risiko for å falle fra enn kvinnelige. Det mest effektive tiltaket for å forhindre frafall er derfor å sørge for å rekruttere de rette studentene, for eksempel ved hjelp av inntaksprøver. Dersom man ønsker at flest mulig skal få prøve seg i høyere utdanning, må man derimot godta noe frafall. Men det er også flere ting institusjonene kan gjøre for å forhindre frafall. Forskningen har vist at å investere i institusjonelle ressurser på en rekke områder kan redusere risikoen for frafall. En eller flere studier har vist en positiv sammenheng mellom lavt frafall og følgende faktorer: ikke for mange studenter per lærer høye kostnader per student/lærer høy forskningsintensitet Forhold ved læringsmiljøet og studienes innhold kan også påvirke frafallet. Forskningen viser at institusjonene kan forhindre frafall ved å forbedre studentens faglige integrering på universitetet i form av akademiske prestasjoner og fremgang, å øke studentenes indre motivasjon for å studere og legge til rette for større innsats. En spansk studie har vist at en undervisningsform som krever aktive studenter og som benytter studentenes forkunnskaper, er gunstig for å motivere studentene og dermed forhindre frafall. Noen studier har dessuten påvist en sammenheng mellom studentenes tilfredshet med undervisningen og gjennomføring. Rapporten fra Dansk Clearinghouse anbefaler blant annet mer forskning. Økt ressursbruk på å forhindre frafall det første studieåret og å rekruttere faglig dyktige studenter. Vi kjenner igjen de to siste anbefalingene fra den samme problematikken i videregående skole: Bedre veiledning og tettere oppfølging. Kilder: Kunnskapsdepartementet Larsen, Sommersel og Larsen (2013) Evidence on Droput Phenomena at Universities Danish Clearinghouse for Educational Research 12 Skolelederen

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

UNG BEDRIFT. Engasjement og nyskaping i utdanning

UNG BEDRIFT. Engasjement og nyskaping i utdanning UNG BEDRIFT Engasjement og nyskaping i utdanning 50% av grunnskolene i fylket skal ha deltatt på kurs i Plankton/kreative metoder Etablering av 50 EB Alle EB presenteres på en svensk-norsk messe 19 N og

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer