Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget. Torbjørn Forseth Hans-Petter Fjeldstad Ola Ugedal Håkon Sundt

Transkript

1 233 Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget Torbjørn Forseth Hans-Petter Fjeldstad Ola Ugedal Håkon Sundt

2 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

3 Norsk institutt for naturforskning Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget Torbjørn Forseth Hans-Petter Fjeldstad Ola Ugedal Håkon Sundt

4 Forseth, T., Fjeldstad, H-P., Ugedal, O. & Sundt, H Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjonen i Åbjøravassdraget - NINA Rapport s. Trondheim, februar 2007 ISSN: ISBN: RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Torbjørn Forseth KVALITETSSIKRET AV Anders G. Finstad ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVERE Åbjørakraft, Kolsvik kraftverk (HelgelandsKraft & Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk) KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Bjørn Høgaas FORSIDEBILDE Fra Lonfossen i Åelva, Foto: Laila Saksgård NØKKELORD Åelva, Åbjøra, Bindal, Nord-Trøndelag, laks, sjøaure, etterundersøkelse KEY WORDS River Åelva, River Åbjøra, Central Norway, Atlantic salmon, brown trout, regulated river, smolt production KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

5 Sammendrag Forseth, T., Fjeldstad, H-P., Ugedal, O. & Sundt, H Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjonen i Åbjøravassdraget - NINA Rapport s. Regulering av Åbjøravassdraget (Åelva og Åbjøra) i 1980 og 2002 har gitt redusert vannføring både vinter og sommer, og høyere sommertemperaturer. Selv om vi ikke har før-etter data fra fiskebestandene egnet til å vurdere effekten av reguleringen, er det sannsynlig at de nye miljøforholdene har påvirket produksjonen av både laks og sjøaure. Redusert vintervannføring er trolig den miljøfaktoren som sterkest har påvirket produksjonen, og vi anslår at lave vintervannføringer, som kan bli svært lave, har redusert produksjonen av laksesmolt med i størrelsesorden 35 % i Åelva og redusert produksjonskapasiteten i Åbjøra med i størrelsesorden 40 %. Også produksjonen av sjøauresmolt er redusert, men % av produksjonen foregår trolig i sidevassdrag som ikke er påvirket av reguleringen. Fiskebestandene i sidevassdragene er ikke undersøkt. Også lav sommervannføring kan ha redusert produksjonen, men vi antar at vintervannføringen er den viktigste flaskehalsen. Etter tiltak som bedret oppvandringen har produksjonen trolig økt i øvre del av vassdraget og spesielt i Åbjøra, men produksjonskapasiteten i dette området er lavere enn før regulering. På grunn av lite data om bestandene i vassdraget er våre vurderinger av produksjon og tap usikre. Vi har imidlertid benyttet en rekke tilnærminger, og våre anslag er rimelig i forhold til bestandssituasjonen i vassdraget. Reguleringen har skapt grunnlag for miljøforhold som har gitt utbrudd av nyresykdommen PKD (forårsaket av en parasitt) som har gitt betydelig dødelighet hos fiskeunger (både laks og aure). Oksygen- og temperaturovervåkning i 2005 og 2006, og forløpet av rapporterte dødelighet i forhold til temperatur, gjør det overveiende sannsynlig at PKD er hovedårsaken til den observerte dødelighet i vassdraget i 2002, 2003, 2004 og Temperatur- og oksygenstress kan også ha bidratt, men dette kan etter vår vurdering neppe alene ha gitt vesentlig fiskedød. PKDutbrudd oppstår ved lengre perioder med temperaturer over 15 C, og lav vannføring øker trolig sannsynligheten for at parasitten angriper mye av fisken. Regulære PKD utbrudd i Åelva, slik det har vært i perioden , vil etter våre anslag kunne redusere smoltproduksjonen med mellom 50 og 75 %. Tettheten av eldre laks- og aureunger og presmolt (fisk som skal vandre ut våren etter) var svært lave både i 2005 og PKDparasitten er også påvist hos fisk fra Åbjøra, men så langt er det ikke påvist bestandseffekter. PKD representerer en betydelig trussel for fiskebestandene i vassdraget, og tiltak må settes inn om bestandene skal sikres. Tapping av bunnvann fra Åbjørvatn, endringer i overløpet ut av Åbjørvatn, vannslipp fra magasin og endringer i fangsttrykk i elv og sjø er tiltak som bør vurderes eller utredes. Fysiske habitattiltak kan øke vassdragets produksjonskapasitet. Det finnes svært lite kunnskap om PKD i ville fiskebestander i Norge, og for å oppnå effektive tiltak bør PKD-situasjonen i vassdraget følges opp med studier av parasitten, hovedverten (mosdyr) og fiskebestandene. Torbjørn Forseth & Ola Ugedal, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. torbjorn.forseth@nina.no Hans-Petter Fjeldstad & Håkon Sundt, SINTEF Energiforskning AS, 7465 Trondheim. hanspetter.fjeldstad@sintef.no 3

6 Innhold Sammendrag... 3 Innhold... 4 Forord Bakgrunn Materiale og metoder Meteorologiske data og vannparametre Målinger og beregninger av vanndekket areal Fysisk habitat Kvantitativt elfiske Alder og størrelse Innsamling av fiskemateriale til sykdomsdiagnose Kartlegging av dødelighetsforløp Anslag for tapt smoltproduksjon Resultater og diskusjon Vannføring, temperatur og oksygen Vannføringer Vanntemperaturer Oksygenkonsentrasjoner Vanndekt areal Habitatklassifisering Substratfordeling PKD Dødfiskobservasjoner i Ungfisktettheter Åelva Åbjøra Alder og størrelse Sammenlikning av ungfisktettheter med tidligere undersøkelser Smoltalder Fangststatistikk Endringer i fangst etter regulering Vassdragets opprinnelige produksjonskapasitet Laks Aure Smoltproduksjontap Endringer i vanndekt areal om sommeren Endringer i vintervannføring Vanntemperatur PKD, vanntemperaturer og oksygen Andre produksjonsreduserende faktorer Produksjonsgevinst i Åbjøra og øvre del av Åelva Samlet tapsvurdering Produksjonskapasitet minus tap Samlet diskusjon og forlag til tiltak Konklusjoner

7 6 Referanser Vedlegg Reguleringskart for Kolsvik Kraftverk System for klassifisering av mesohabitat Habitatklassifisering av Åelva Habitatklassifisering av Åbjøra Vedleggstabell Vedleggstabell Vedleggstabell Parti nedenfor Gardsfossen i Åbjøra (sett nedstrøms). Foto: Laila Saksgård. 5

8 Forord Åbjørakraft, Kolsvik kraftverk (HelgelandsKraft & Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) og SINTEF Energiforskning i oppdrag å kartlegge produksjonen (anslå smoltproduksjon) i Åbjøravassdraget, anslå endring i produksjon etter regulering og beskrive flaskehalser for produksjon. I tillegg skulle vanntemperatur og oksygeninnhold overvåkes for å vurdere om høy vanntemperatur og/eller lav oksygenkonsentrasjon var årsak til fiskedød i vassdraget. Oppdraget ble senere utvidet til også å inkludere en vurdering av sykdomssituasjonen i vassdraget. Grunneier Erling Sylten, Åbygda, har bidratt med viktig lokal informasjon, levert data om fiskedød, vært kjentmann under feltarbeidet, ettersett og tatt hånd om klimastasjonen, sendt inn fiskeprøver og stilt med husvære under feltinnsamlinger. Hans store kunnskap og presise informasjoner om vassdraget har vært til stor hjelp, og vi er svært takknemmelig for han assistanse og positive holdning. Fridtjof Plahte i Plathes Eiendommer stilte velvilligst båter og husvære til disposisjon under feltarbeidene i Åbjøra. Uten hans hjelp ville feltarbeidet blitt mye vanskeligere. Han har også bidratt med viktig bakgrunnsinformasjon. Jakob Rudger Iversen fra Fred Olsen & Co ordnet opphold på Hårstad gård under feltarbeidet i 2005, og vi takker han og betjeningen for et flott opphold. Jan Gunnar Jensås, Laila Saksgård og Randi Saksgård (alle fra NINA) takkes for flott innsats i feltinnsamlingene. Svein-Erik Sloreid framskaffet kartmateriale og Kari Sivertsen laget figur 1. Veterinærinstituttet (VI) både i Trondheim og Oslo har velvillig bidratt med diagnostisering av fisk og prosedyrer for innsamling av materiale. En spesiell takk går til Torkjel Bruheim (VI Trondheim) som stilte den første diagnosen og organiserte det videre arbeidet med å kartlegge sykdomsutbruddet, og Tor Atle Mo (VI Oslo) som har bidratt med sin store kunnskap om PKD og som har kvalitetssikret våre vurderinger av sykdomssituasjonen i vassdraget. Til slutt takker vi Åbjørakraft og NTE for oppdraget, og Bjørn Høgaas (NTE) for utmerket samarbeid under prosjektet. Trondheim, februar 2007 Torbjørn Forseth Prosjektleder 6

9 1 Bakgrunn Åbjøravassdraget har et nedbørsfelt på 526,1 km 2 og munner ut i Tosenfjorden øst for Terråk i Bindal kommune i Nordland. Bergrunnen i øvre deler (fra Åbjørvatnet) består av granitt/ granodioritt, mens nede del renner gjennom et område med kalkstein/skifter/mergelstein og løsmasser og marine avsetninger (marin grense: m) nederst ( Vassdraget er samlet vurdert som næringsfattig. Deltaområdet er todelt, først med et utløp i Floet (en stor brakkvannspoll) og deretter i fjorden. Deltaet ved utløpet i Floet fungerer både som innløp og utløp avhengig av vannføringen i vassdraget ( Etter bygging av fisketrapper kan anadrome (sjøvandrende) laksefisk vandre hele Åelva (ca 16 km) opp til Åbjørvatnet (4,8 km 2 ) og videre ca 7 km opp til Urdfossen i Åbjøra (figur 1). I vassdraget finnes anadrome bestander av laks, aure og røye, og stasjonære aure- og røyebestander i Åbjørvatn. Vassdraget er regulert for kraftproduksjon i henhold til konsesjoner fra 1976 (oppstart 1980) og 2000 (oppstart 8/ ), ved at totalt 133,5 km 2 (henholdsvis 130,1 og 3,4 km 2 ) av nedbørsfeltet er overført til Kolsvik kraftverk med utløp lengre inn i Tosenfjorden (se Vedlegg 7.1). Overføringen omfatter store deler av feltets høystliggende arealer. Reguleringen har medført store endringer i vannføring og temperaturforhold, og det foreligger ikke noe krav om minstevannføring. Det ble på midten av forrige århundre drevet til dels betydelig tømmerfløting i vassdraget, men det finnes lite informasjon om hvor mye elveløpet er endret i forbindelse med fløtingen. Det er gjennomført noen undersøkelser av bestandene av anadrom fisk i vassdraget (Jensen 1973, Heggberget 1974, Andersen & Langeland 1986, Halvorsen 2000, Kanstad Hanssen 2003, Bergan 2004, Bergan m. fl. 2005), men ingen av dem er særlig omfattende. Fangstatistikken viser at det normalt fanges mer sjøaure enn laks i vassdraget (i gjennomsnitt henholdsvis 960 og 711 kg for perioden ), og vassdraget plasserer seg regulært blant de 15 beste sjøaurevassdragene i Norge basert på fangst. Undersøkelsene fra indikerte at aureunger i de fleste år var mer tallrike enn laksunger i hovedelva i denne perioden (Andersen & Langeland 1986), mens ungfiskbestanden i hovedelva framstår som dominert av laksunger de senere årene (Bergan 2004, egne resultater). Aure kan imidlertid også bruke sidebekker til gyting og oppvekst. Det er i alt ni bekker og småelver på strekningen opp til Åbjørvatn (Rossdaldelva, Flodalselva [i Floet], Evja, Marfosselva, en bekk ved Hårstadfoss, Gautmobekken, Kapplandselva, Blindåa og Kvernelva) med en samlet anadrom strekning på ca 7,5 km (informasjon om vandringslengder fra grunneier Erling Sylten). Av disse er Evja, Kapplandselva og Blindåa små elver hvor det også går opp smålaks. Basert på breddemålinger på kart (ØK) utgjør sidevassdragene et areal på knappe 9 ha. Disse er ikke påvirket av reguleringene. De rapporterte fangstene av sjørøye er små (10-12 fisk i de beste åra, ingen i 2004 og fire i 2005), og det oppgies at røya primært gyter i og omkring i Floet, i Evja (ved Sylten), opp mot Hårstadfoss og i Kapplandselva (Erling Sylten). Sjørøyebestanden i vassdraget regnes som den sørligste bestanden med anadrom røye i Norge, men er i 2005 kategorisert som ikke selvreproduserende i bestandsstatusvurderingen til Fylkesmannen. I den samme vurderingen er laks og sjøaure i vassdraget kategorisert som redusert bestand på grunn av redusert ungfiskproduksjon (kategori 4a). Både fangststatistikk og noen av resultatene fra tidligere undersøkelser i vassdraget vil bli gjennomgått nærmere i resultatdelen. I 2002, 2003 og 2004 ble det rapportert om store mengder død årsyngel av laks i Åelva (Bergan m. fl. 2005). Observasjonene ble gjort i nedre del av Åelva av Erling Sylten, og det ble funnet død fisk fra slutten av juli og ut september. Bergan m. fl. (2005) konkluderte at lav vannføring, høy temperatur og lavt oksygeninnhold var årsaken til dødeligheten, og foreslår at lav oksygenmetning er den mest alvorlige faktoren. Det ble videre konkludert at det innsamlede materiale var for lite til å konkludere med at dødeligheten var så stor at den vil gi redusert smoltproduksjon. 7

10 I 2005 ble det startet nye undersøkelse i Åbjøravassdraget. Formålet var: å kartlegge smoltproduksjon i vassdraget, å anslå endring i produksjon etter regulering og å vurdere flaskehalser for produksjon i vassdraget. I tillegg ble det startet et kontinuerlig overvåkingsprogram for vanntemperatur og oksygeninnhold i sommerhalvåret. På grunn av funn av sykdom (PKD) høsten 2006 ble det også nødvendig å vurdere sykdomsbildet i forhold til reguleringseffekter. Vi måtte også endre måten vi anslår tapet i produksjon etter regulering. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra disse undersøkelsene. Det presiseres at vi bare har vurdert effekten av reguleringen på produksjonen av laks og sjøaure i vassdraget, og at vi ikke har vurdert effekten på utøvelse av fiske. Vi har heller ikke vurdert effekten på sjørøye, som trolig primært er utbredt i nedre deler av vassdraget (Floet) Åbjøra Figur 1. Åbjøravassdraget med Åelva, Åbjørvatnet og Åbjøra. Strek på tvers av Åbjøra angir øvre grense for oppvandring av anadrom laksefisk (Urdfossen). Sentrale lokaliteter i denne rapporten er: 1) Hårstad hvor NVE har samlet vanntemperaturer, 2) Åsaneset/Halbakken hvor temperatur og oksygen ble logget i 2005 og 2006, død fisk ble innsamlet og som var det nederste området for innsamling av fisk til sykdomsdiagnose, 3) Brattfossen som er den viktigste fossen som begrenser oppvandring til øvre del av vassdraget og 4) midtre og 5) øvre område for innsamling av fisk til sykdomsdiagnose høsten

11 2 Materiale og metoder På grunn av liten ungfiskbestand (Bergan 2004) var det ikke mulig å gjennomføre et estimat av dagens smoltproduksjon ved hjelp av merking og gjenfangst i smoltfelle slik det var beskrevet i pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning. I samråd med miljøforvaltningen ble det derfor utarbeidet et program som baserer seg på oppskalering fra tetthetsfiske på prøvefelter, via areal av ulike elve- og substratklasser, til et estimat for bestandenes størrelse. Tilnærmingen er, etter revisjoner på grunn av stor yngeldødelighet over flere år, bygd på følgende elementer: 1. Kartlegging av mesohabitat (elveklasser) og substrat (basert på partikkelstørrelser) i hele anadrom del av vassdraget (med unntak av Åbjørvatnet). 2. Beregning av vanndekt areal for hver elveklasse (stryk, dypstryk, høl, glattstrøm og grunnområder) og substratklasse. 3. Estimat for vanndekt areal ved to ulike vannføringer samt for breddfull elv, basert på kart og målinger av elvebredder. 4. Kvantitativt elfiske (kombinasjon av en, to, og tre runder) på en rekke stasjoner fordelt over hele vassdraget og systematisk i ulike elveklasser. 5. Estimat av vassdragets opprinnelige smoltproduksjonskapasitet ved oppskalering fra prøveflatene, via elve- og substratklassene til hele elva. Det presiseres at vi her anslår vassdragets kapasitet, og ikke dagens realiserte produksjon som er sterkt preget av sykdom og høy dødelighet. 6. Anslag for endring i produksjon etter regulering ut fra endringer i vanndekt areal etter regulering, og erfaringskunnskap om effekter av vannførings- og vanntemperaturendringer fra andre studier. 7. Estimat av tapt smoltproduksjon ut fra vassdragets opprinnelige produksjonskapasitet og tapsanslagene. I tillegg er flaskehalser for fiskeproduksjon, og mulige årsaker til at produksjonskapasiteten eventuelt ikke er oppfylt, vurdert ut fra den romlige habitat-, substrat og ungfiskfordelingen. Funn av fiskesykdommen PKD med betydelig dødelighet (se kap. 3.5) gjør at vi har få data om ungfisktettheter som kan brukes i oppskaleringen. Vi må derfor i høyere grad enn planlagt basere oss på erfaringstall fra andre vassdrag. 2.1 Meteorologiske data og vannparametre Somrene 2005 og 2006 ble det gjennomført hydrologiske og meteorologiske målinger med en meteorologisk målestasjon av typen Campbell CR10X. Stasjonen ble satt ut ca 500 meter ovenfor Hårstadfossen i Åelva (figur 1), i nærheten av området hvor det i ble observert og samlet døde laksunger. Stasjonen har vært i drift i periodene 12. juli til 27. august 2005 og 15. juni til 4. oktober Følgende parameter ble logget hver time: Løst oksygen i vannet (Oxyguard, Modell 420) Lufttemperatur Vanntemperatur Vannstand Vindstyrke og vindretning Kortbølget stråling Langbølget stråling Vi har i denne rapporten benyttet loggedata for temperaturer og løst oksygen, mens de andre verdiene er målt som tilleggsinformasjon. Vannføringsdata er innhentet fra NVE sin målestasjon ved utløpet av Åbjørvatn ( ). Alle vannføringstall i denne rapporten refererer til denne stasjonen. I 2005 ble målingene avsluttet etter en svært høy flom som medførte at målestasjonen ble stående under vann og måtte repareres. Målingene ble overført via GSM til Trondheim hver mandag i måleperiodene, og skadene på stasjonen førte ikke til tap av data. Med unntak av flomepisoden har det ikke vært avbrudd i målingene. 9

12 Historiske vannføringsdata for perioden er tilgjengelig fra NVE sin stasjon ved Åbjørvatn. I tillegg er det hentet målinger for vanntemperatur for somrene utført av NVE ved Hårstadfossen. Vi har også hentet lufttemperaturdata for stasjonene Leka, Skålvær og Majavatn/Fipplingvatn fra DNMI for perioden før regulering for å se på sammenhenger mellom lufttemperatur og vanntemperatur. Målingene fra disse stasjonene viser god samvariasjon, og relativt like absoluttverdier, men det må antas at de avviker noe fra lufttemperaturer i omgivelsene til Åbjøravassdraget. I løpet av sommeren 2006 ble det etter hvert svært lav vannføring i Åbjøravassdraget, og det ble rapportert om fiskedød (Erling Sylten). Ut fra fjernavleste målinger for løst oksygen kunne det se ut til at disse begynte å bli lave. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en større kartlegging, der det ble gjort oksygen- og vanntemperaturmålinger på hele den anadrome strekningen, ovenfor og nedenfor Åbjørvatnet, samt i selve Åbjørvatnet og en tilløpsbekk til Åbjørvatnet. Målingene ble gjennomført 24. og 25. august 2006 med to uavhengige måleapparat (Oxyguard Handy Delta og Oxyguard Handy Mk). 2.2 Målinger og beregninger av vanndekket areal Ut fra målsettingen om å estimere endringer i smoltproduksjon etter regulering har vi gjennomført to innsamlinger av arealdata i Åbjøravassdraget, en på lav vannføring i perioden 15. til 17. august 2006, og en på relativt høy vannføring i perioden 22. til 24. august Ved begge anledninger gikk vi til fots fra Trongen i Åbjørdalen og ned til Lonfossen i Åbygda, mens strekningen fra Lonfossen til Sylta i Åbygda ble innmålt både til fots og fra båt. Den totale strekningen er ca 22 kilometer lang. Det ble ikke gjort oppmålinger i Åbjørvatnet. Et godt digitalt kartgrunnlag fra vassdraget var tilgjengelig, og beregningene av vanndekt areal ble basert på å måle avstanden tvers over den vanndekte delen av elvesenga med meters mellomrom. Målingene ble gjort med en Leica Rangemaster 1200, med en nøyaktighet på 1 meter. I forbindelse med feltarbeidet ble det tatt en del digitale bilder som ble brukt som støtte i analysearbeidet. Alle geografiske data er analysert i Arcview. 2.3 Fysisk habitat Under oppmålingen av vanndekt areal brukte vi trykte kart som underlag. Samtidig med avstandsmålingene ble det gjort kartlegging av bunnsubstrat og mesohabitattyper for hele elva ved de aktuelle vannføringene. For Åelva var det vanskelig å kartlegge substratet ved høy vannføring, og dette ble derfor gjort på lav vannføring høsten Mesohabitatsystemet (Borsányi m. fl. 2004) er basert på vurderinger av vanndyp, vannhastigheter, helninger og overflatebølger etter et system som beskrevet i vedlegg 7.2. For å verifisere inndelingene ble det gjort spesifikke målinger av vannhastigheter og vanndyp på to stasjoner, henholdsvis klassifisert som G2 og D i Åbjøra. Klassifisering og målinger samsvarte for begge stasjonene. Vannhastighetene ble målt med en akustisk punktmåler av type Sontek Flowtracker. 2.4 Kvantitativt elfiske Det ble i 2005 gjennomført elfiske på 37 stasjoner i Åelva ( august) og 22 stasjoner i Åbjøra ( august). Det ble fisket systematisk i ulike elveklasser, samt at det på grunn av lave fangster av eldre laksunger ble valgt ut noen stasjoner i Åelva spesielt egnet for disse aldersklassene (i hovedsak elveforbygninger). I 2006 ble 13 av de 37 stasjonene i Åelva (2-4. oktober) og fire (alle nedenfor Mensfoss) av 22 stasjoner i Åbjøra ( oktober) undersøkt på nytt. Fisket ble gjennomført med en kombinasjon av en, to, og tre fiskeomganger på de ulike stasjonen (se vedlegg ). For årsyngel i Åelva og Åbjøra i 2005 ble sammenslåtte data fra stasjoner fisket minst to ganger (totalt 18 stasjoner; dvs. inkludert fangsten av fisk de to første fiskeomgangene på stasjoner som ble fisket tre ganger) brukt til å estimere en gjennomsnittlig fangbarhet (p, Bohlin m.fl. 1989) for laks og aure hver for seg (tabell 1). På samme 10

13 måte ble fangbarheten av årsyngel i Åelva 2006 beregnet ut fra sammenslåtte fangster fra ni stasjoner dette året (tabell 1). Fangstene av eldre fiskeunger (1+ og eldre) var for lave i 2005 til at de kunne brukes til å estimere en pålitelig fangbarhet. Elfisket i vassdraget i 2005 og elfisket i Åelva i 2006 ble gjennomført ved omlag samme vannføring og vanntemperatur (11-14 C), og vi brukte derfor sammenslåtte data fra Åelva og Åbjøra i 2005 sammen med data for Åelva i 2006 (totalt 27 stasjoner med to omganger) til å beregne en felles fangbarhet for begge åra for eldre laksunger og aureunger (tabell 1). Elfisket i Åbjøra høsten 2006 skjedde senere på året og ved en lavere vanntemperatur, og vi beregnet egne fangbarheter for dette fisket basert på samlede fangster fra tre stasjoner som alle ble fisket tre ganger (tabell 1). Med disse fangbarhetene (p) ble antallet fisk (N) på hver stasjon beregnet som: N s = T s (1 k 1 [ 1 p] ) hvor T er totalfangsten på stasjonen og k er antall fiskerunder. Deretter ble antallet fisk på hver stasjon omregnet til fisketettheter og uttrykt som antall fisk pr 100 m 2. Tabell 1. Beregnede fangbarheter (± 95% konfidensintervall) for laks- og aureunger benyttet til tetthetsestimater ved elfiskeundersøkelser i Åelva og Åbjøra 2005 og * = på grunn av svært lave fangster av 0+ aure i Åbjøra i 2006 benyttet vi samme fangbarhet for denne gruppen som for 0+ laks. Elv År Laks Aure 0+ Eldre 0+ Eldre Åelva/Åbjøra ,42 (± 0,11) 0,66 (± 0,11) 0,48 (± 0,17) 0,76 (± 0,17) Åelva ,49 (± 0,20) 0,66 (± 0,11) 0,73 (± 0,19) 0,76 (± 0,17) Åbjøra ,55 (± 0,07) 0,49 (± 0,03) 0,55* 0,62 (± 0,18) 2.5 Alder og størrelse Fisken som ble fanget i elfiske ble bedøvd (i nellikolje) og lengdemålt (totallengde til nærmeste mm) i felt. Når antallet årsyngel i fangsten var høy, ble bare 20 stk av hver art lengdemålt, mens resten ble talt opp. Fisken ble deretter gjenutsatt i elva med unntak av et utvalg av eldre fisk og stor årsyngel som ble drept og fiksert på sprit for senere aldersbestemmelse. Det ble fiksert fisk fra ulike elveavsnitt i fall veksten var forskjellig i ulike deler av elva. Ved å sammenholde lengder på aldersbestemt fisk med lengder på fanget fisk ble all fanget fisk fordelt i aldersgruppene 0+, 1+, og eldre fisk. I 2005 ble en relativt stor andel av fangsten av eldre fisk fiksert og tatt med for aldersbestemmelse, mens i 2006 ble det hovedsakelig fiksert fisk for å bestemme grenseverdier for overgang mellom årsyngel og 1+, og mellom 1+ og eldre fisk. Fisk større eller lik 10 cm ble klassifisert som presmolt, dvs. fisk som sannsynligvis ville ha vandret ut som smolt våren etter. 2.6 Innsamling av fiskemateriale til sykdomsdiagnose Tidlig i september 2006 samlet Erling Sylten død årsyngel av laks som ble sendt til Veterinærinstituttet i Trondheim for obduksjon september samme år ble det gjennomført elfiske på tre områder i Åelva (ved Åsen ca en km ovenfor Hårstad, i området mellom Lonfossen og Teinfossen og øverst i området ovenfor Storåfossen; se figur 1). Det ble samlet ca 100 fisk som ble sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon, histopatologi og genetisk diagnose. Materiale innsamlet i Åbjøra oktober 2006 ble også innsendt til Veterinærinstituttet for å klargjøre om PKD også finnes ovenfor Åbjørvatnet. 11

14 2.7 Kartlegging av dødelighetsforløp Erling Sylten gjennomførte nesten hver dag i perioden 27. juli til 8. oktober 2004 semikvantitativ innsamling av død fisk på et ca 500 m 2 stort område nær loggestasjonen for vanntemperatur og oksygeninnhold (se figur 1). Han samlet og noterte antall død fisk, og noterte atferden til levende fisk han observerte i elva. De fleste dagene ble vanntemperaturen også målt. Innsamlingsforholdene var vanskelige i perioder (spesielt mot slutten), på grunn av høye vannføringer og/eller dårlig vær, men dette ble notert. På disse dagene kan dødeligheten ha vært høy uten at død fisk kunne fanges eller observeres. Selv om dette innsamlingsprogrammet ikke gir noen egentlig kvantitativ beskrivelse, og må brukes med forsiktighet, så gir innsamlingen en indikasjon på dødelighetsforløpet i løpet av sommeren og høsten. Erling Sylten gjennomførte mer tilfeldige innsamlinger av dødfisk også i 2002 og To døde fisk fra 2004 fiksert på formalin ble innsendt for veterinærkontroll, lagret og undersøkt for PKD etter påvisningen i Anslag for tapt smoltproduksjon Det finnes ikke før og etter data som er egnet til å anslå tapt smoltproduksjon på grunn av reguleringen i Åbjøravassdraget. Anslag over tap av produksjon basert på elfiskedata krever mange års gode data både før og etter regulering. Det finnes imidlertid bare noen få data for ungfisktetthet før reguleringen (Jensen 1973, Heggberget 1974, Andersen & Langeland 1986), og de tidligste undersøkelsene gir ikke gode tetthetsestimater på grunn av problemer med elfiskeutstyret (Jensen 1973) eller vanskelig elfiskeforhold på grunn av flom (Heggberget 1974). Elfiskeundersøkelsene som ble gjennomført i perioden er også vanskelig å bruke fordi undersøkelsene er gjennomført på få stasjoner og med bare en gangs overfiske på alle stasjonene (Andersen & Langeland 1986), noe som gjør det vanskelig å vurdere fangsteffektiviteten i denne undersøkelsen. Undersøkelsene som er gjennomført i de senere år (Bergan 2004 og våre undersøkelser) er sterkt påvirket av dødelighet knyttet til sykdom (PKD). Den offisielle fangststatistikken er heller ikke etter vår vurdering egnet til å anslå tapt smoltproduksjon, men kan til en viss grad brukes til å sannsynliggjøre om reguleringen har påvirket fangstene i vassdraget og således bidra i en vurdering om reguleringen har påvirket fiskeproduksjonen i vassdraget. Slike analyser bygger på sammenlikning av fangster før og etter regulering med fangster i andre elver som man antar i utgangspunktet vil samvariere med fangstene i Åbjøravassdraget (Saltveit m. fl. 2005, L Abée-Lund m. fl. 2006). I skjønnsrapporten (Andersen & Langeland 1986) framgår det imidlertid at det i forbindelse med skjønnet ble arbeidet for å bedre statistikken. I en periode fram t.o.m ble rapportene utarbeidet av det lokale laksestyret, og dette kan ha påvirket rapporteringens kvalitet. Rapporteringen fra denne perioden bygger på intervjuer og skjønn (Andersen & Langeland 1986). Som eksempel på problemer med statistikken fra denne perioden kan nevnes at forholdet mellom rapporterte fangster av aure og laks endret seg markant og brått fra perioden til årene etter (i favør av sjøaure). I 1978 var det også stort avvik mellom laksestyrets rapport (487 kg) og innsendte fangsoppgaver (om lag 1000 kg) til de fiskerisakkyndige (Andersen & Langeland 1986). Vi har således på generell basis ingen muligheter til å vurdere hvordan rapporteringsprosedyrene har påvirket kvaliteten på rapporteringen. Atkomsten til vassdraget er også bedret gjennom veibygging, og dette kan ha påvirket tilstrømmingen av fiskere. Reguleringen kan også påvirke fiskemulighetene (ikke vurdert i denne rapport) og således fangstandelen, og i hvilken grad fangststatistikken gjenspeiler oppvandringen av fisk. Slike endringer i kvaliteten på fangststatistikken og fangstforholdene i observasjonsperioden, og som kan avvike fra mer generelle endringer i andre elver, gjør at man må være svært forsiktig med å tolke fangstsammenligninger. Våre vurderinger av tapt produksjon er derfor basert på følgende elementer: 1) Anslag for vassdragets opprinnelige produksjonskapasitet basert på oppskalerte ungfisktettheter og smolttettheter fra sammenlignbare vassdrag. 2) Estimat av tapt produksjon som følge av endringer i vanndekt areal om sommeren etter bortføring av vann. Vi har benyttet både gjennomsnittlig sommervannføring og lavvannføringsperioder i disse estimatene, og vurderer også endringer i habitatforhold. 12

15 3) Estimat av tapt produksjon som følge av redusert vintervannføring. Dette estimatet er basert på korrelative sammenhenger fra Orkla (Hvidsten m.fl. 2004) og Altaelva (Næsje m.fl. 2005), støttet av publiserte studier om sammenhenger mellom vinteroverlevelse og vintervannføring fra åtte mindre elver i Nord-Amerika (Chadwick 1982, Gibson & Myers 1988, Cunjak m. fl. 1998). 4) Estimat av produksjonskapasitet i Åbjøra, hvor produksjonen nå øker på grunn av utbedringer av fisketrapper og vandringsveier. Trappene har siden de ble bygd (ca 1908) i alle fall i perioder fungert dårlig (Berg 1964, Andersen & Langeland 1986). 5) Estimat av tapt produksjon som følge av økte vanntemperaturer om sommeren som har gitt stor dødelighet på grunn av sykdomsutbrudd (PKD) og trolig også lave oksygenkonsentrasjoner. Reguleringens betydning for vanntemperaturen (og dermed også oksygeninnhold og sykdom) vurderes i forhold til betydningen av et varmere klima. Fra det brede og grunne midtpartiet av Åbjøra (sett nedstrøms) Foto: Torbjørn Forseth 13

16 3 Resultater og diskusjon 3.1 Vannføring, temperatur og oksygen Endringer i vannføringsforhold er beskrevet flere ganger tidligere, og vi foretar ikke en fullstendig analyse av disse. De viktigste endringene vil bli tatt opp i forbindelse med tapsanslagene (kap.3.14). Her presenterer vi noen hovedtall for sommerhalvåret, fokuserer på forholdene i 2005 og 2006, og trekker sammenligninger med situasjonen før reguleringen i forhold til å vurdere reguleringens betydning for den observerte fiskedøden Vannføringer Målingene fra stasjonen ved Åbjørvatn for perioden viser at sommervannføringene generelt er redusert etter reguleringene. Med utgangspunkt i to omlag like lange perioder før og etter regulering, og hvor seriene har få brudd (før: , etter: ), framgår det at vannføringen for månedene juli-september (tabell 2) i gjennomsnitt er redusert med ca 54 %. Dersom vi sammenligner sommervannføringen i 2006 og 2005 og gjennomsnittvannføringa i fire somre før reguleringen ( , hvor vi også har temperaturdata) ser vi noen karakteristiske forskjeller (figur 2). Sensommeren domineres av vannføringer under 20 m 3 /s i 2005 og 2006, til tross for relativt mye nedbør sommeren 2005, mens dette var uvanlig før reguleringene. Det var også store forskjeller mellom vannføringene i 2005 og Sommeren 2006 var preget av lange perioder med lav vannføring, særlig i august og til tross for tapping av magasinvann, mens det i 2005 var flere flomepisoder, særlig i juni. Også i årene var det lange perioder med lave vannføringer (figur 2). Tabell 2. Medianverdier for sommervannføring ved utløpet av Åbjørvatn i perioden før og etter reguleringen i Månedsmedianene er beregnet fra medianverdiene for de enkelte årene, og er basert på døgnmålinger. Data fra tiden etter tilleggsreguleringen med effekt fra desember 2001 er ikke behandlet separat. Periode Vannføring (m 3 /s) Juli August September ,7 18,0 22, ,0 8,6 12,2 14

17 a Vannføring (m 3 /s) jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. Vannføring (m 3 /s) b Snitt jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. Figur 2. Vannføring (døgnmiddel) ved utløpet av Åbjørvatn i perioden 1. juni 1. september i a) og b) 2005 og 2006 og gjennomsnittsverdier for årene Vanntemperaturer Vanntemperaturene i vassdraget har også endret seg etter reguleringen, men dokumentasjonen er relativ dårlig. Vi har analysert tilgjengelige vanntemperaturer om sommeren målt av NVE ved Hårstadfossen i perioden Målingene er gjort i perioden juni-september, ca hver dag, men det er flere sesonger uten målinger. Vi har sett på somrene med kontinuerlige måleserier, og har interpolert verdiene mellom målingene for å få kontinuerlige sommerserier. På grunn av sammenhengen mellom vanntemperatur og alvorlige PKD-utbrudd (Tops m. fl. 2006) har vi fokusert på temperaturer høyere enn 15 C. I det redigerte materialet ble det registrert vanntemperatur høyere enn 15 C i 117 dager i tiden Av disse 117 var det bare seks målinger over 15 C før 1979, og ingen av disse var over 15,2 C. I tiden var det 111 målinger mellom 15 og 21,8 C. Vanntemperaturer over 15 C var altså svært sjeldne før reguleringen, men er blitt typisk for lavvannsperioder om sommeren etter reguleringene. 15

18 En annen måte å illustrere dette på er å se på samvariasjonen mellom lufttemperatur og vanntemperatur før og etter reguleringene. For august måned 1974, 1976 og 1977 (før den første reguleringen) når det finnes relativt gode data tilgjengelig (fra Hårstadfoss), er det ingen signifikant korrelasjon mellom lufttemperatur og vanntemperatur (r=0,35). Lufttemperaturen er gjennomsnitt fra to nærliggende værstasjoner på kysten utenfor Bindal (Leka: ca 40 km sørvest for Åbygda og Skålvær: ca 100 km nordvest for Åbygda) som kan antaes å gjenspeile temperaturforholdene i nedre del av Åbjøravassdraget på en brukbar måte. Ved å se på en tilsvarende sammenheng i våre egne målinger for 2005 og 2006 finner vi at det er en mye bedre korrelasjon (r=0,75) mellom lufttemperaturer og vanntemperaturer. Fordi det ikke finnes lufttemperaturer fra stasjonene Leka og Skålvær for disse årene, har vi i denne analysen brukt våre egne registreringer fra loggestasjonen. Dette kan i seg selv bidra til bedre korrelasjon fordi lufttemperaturen målt lokalt er mer representativt for forholdene i vassdraget. På stasjonen Majavatn/Fipplingvatn (ca 70 km nordøst for Åbygda i Grane kommune) finnes det lufttemperaturer fra 1974 og fram til i dag (med huller), og det er signifikant korrelasjon (figur 3) mellom vanntemperaturen i Åelva i juli og august 2005 (22/7-27/8) og 2006 (1/7-20/7 og 7/8-31/8) og parallelle observasjoner fra denne stasjonen (r=0,62). I perioden før regulering (1974, 1976 og 1977; 1/7-31/8 alle år) er det derimot ikke signifikant korrelasjon (r=0,14). En tredje tilnærming er å se på sammenhengen mellom vanntemperatur og vannføring i de to periodene. Både før (1974, 1976 og 1977) og etter regulering (2005 og 2006) er det signifikante sammenhenger (p<0,001) mellom vanntemperatur og vannføring, men for den siste perioden er det en klar ikke-linearitet i relasjonen (figur 3). Tillegg av et kvadratledd (en standard metode for testing av ikke-linearitet) i regresjonsmodellen ga minimal økning i justert forklaringsgrad før regulering (R 2 adj=0,44 til 0,45), mens forklaringsgraden økte mer for temperaturdata etter regulering (R 2 adj=0,44 til 0,51). En logaritmisk modell ga en god tilpasning for vanntemperaturene fra 2005 og 2006 (R 2 =50), og viser at vanntemperaturen øker spesielt mye når vannføringene kommer under 10 m 3 /s (figur 3d). Det er derfor mulig å se på forekomsten av lengre perioder med så lave vannføringer om sommeren før og etter regulering. Minste treukers gjennomsnitt i ukene 27 til 37 var lavere enn 10 m 3 /s i seks av de 30 årene mellom 1920 og 1949, mens det var så lave i 17 av 27 år i perioden etter regulering ( ). I over 60 % av årene etter regulering har det altså vært vannføringsforhold som, dersom det samtidig er mye sol, kan gi grunnlag for temperaturer over 15 C i relativt lange perioder. Disse analysene viser at lav sommervannføring etter reguleringen gjør at vanntemperaturen i større grad styres av solinnstråling og lufttemperatur. Lav vannføring og bortfall av kaldt vann fra nedslagsfeltets fjellområder, gjør at vanntemperaturene når et betydelig høyere nivå om sommeren enn før reguleringen. 16

19 22 20 a) 1974, 1976 og 1977 R 2 = 0, b) 2005 og 2006 R 2 = 0, Vanntemperatur Vanntemperatur Lufttemperatur 20 c) 1974, 1976 og y = 14,5-0,06x R 2 = 0, Lufttemperatur d) 2005 og 2006 y = 19,6-3,58log(x) R 2 = 0, Vanntemperatur Vanntemperatur Vannføring Vannføring Figur 3. Lufttemperaturer ( C) målt ved NMI sin stasjon Majavatn/Fipplingvatn plottet mot vanntemperatur ved Hårstadfossen (data fra NVE) i juli og august for årene 1974, 1976 og 1977 (a) og mot vanntemperaturdata fra egne logginger (også nær Hårstadfoss) i juli og august i 2005 og 2006 (b), og vanntemperatur plottet mot vannføring (m 3 /s) for de samme to periodene (c og d). Linjene er lineære regresjoner, med unntak i plot d) hvor linjen er tilpasning til en logaritmisk modell. I denne er det også tegnet inn vannføringen som i henhold til modellen tilsier en vanntemperatur på 16 C og hvor vanntemperaturene begynner å øke mye. Bergan m. fl. (2005) har også foretatt en analyse av vanntemperaturene i Åelva, basert på en korrelasjon (r=0,88) mellom vanntemperaturene i Åelva i 2004 og temperaturmålinger fra NVE sin målestasjon ved Kringsvatn på Fosen for samme periode. Sommertemperaturene i Åelva ble predikert for de fleste årene mellom 1987 og 2004, og antall dager med temperaturer over 18, 20 og 22 C er talt opp. De årene som skiller seg ut er 1994 med 28 dager over 18 C, 1997 med 37 dager og perioden 2002 til 2004 med mellom 20 og 71 dager med predikerte vanntemperaturer over 18 C. Selv om det er store usikkerheter i slike prediksjoner, er det lite tvil om at antall dager med høye sommertemperaturer pr år er mye høyere i perioden 1987 til 2004 enn i perioden 1974 til 1979 (se ovenfor). Bergan m. fl. (2005) gir også detaljfigurer for predikerte vanntemperaturer for årene Grov avlesning fra disse viser at det i 2000 og 2001 var bare korte perioder med vanntemperaturer over 15 C (henholdsvis ca 9 og 14 dager), og temperaturen midt på dagen kom ikke over 17 C. I 2002 var det i henhold til modellprediksjonene betydelig varmere, med over 75 dager varmere enn 15 C og temperaturmaksimum midt på dagen på ca 20 C. I 2004 var det ca 21 dager med temperaturer over 15 C, og i størrelsesorden 10 dager varmere enn 20 C. For 2004 finnes det målinger fra vassdraget (se figur 12) og disse antyder (ved interpolering) at det var opp mot 30 dager med temperaturer over 15 C (målinger om ettermiddagen), og høye maksimumstemperaturer (over 20 C). Våre logginger i 2005 og 2006 viste at i det relativt vannrike året 2005 var det 16 dager med temperaturer over 15 C og maksimum døgnmiddel på 18,3 C, mens tilsvarende tall for 2006 var 55 dager og 20,1 C (figur 3). 17

20 3.1.3 Oksygenkonsentrasjoner Fordi hovedhypotesen for fiskedød i vassdrag var oksygensvikt (Bergan m. fl. 2005) ble det gjennomført logging av løst oksygen somrene 2005 og 2006 (figur 4). Løst oksygen (mg/liter vann) Jun 1-Jul 31-Jul 30-Aug 29-Sep Dato Figur 4. Målinger av løst oksygen i Åelva somrene 2005 og Verdiene representerer timemiddel for tidsrommet hver dag. Oksygenkonsentrasjonene ligger i hovedsak mellom 8,5 og 10,5 mg O 2 /liter i sommermånedene. I august 2006 lå oksygenverdiene ca 1 mg O 2 /liter lavere enn i august Løst oksygen er en funksjon av vanntemperatur, dvs at kaldt vann inneholder mer løst oksygen enn varmt vann ved full metning. For eksempel er det ca 11,3 mgo 2 /liter i vann ved 10 C ved full metning og 1 atmosfæres trykk, mens den tilsvarende verdien er 9,1 mg O 2 /liter ved 20 C. I samsvar med dette var det god korrelasjon (figur 5) mellom døgnmiddel vanntemperatur og døgnmiddel oksygenkonsentrasjon både i 2005 (R 2 =0,76) og 2006 (R 2 =0,90). Forskjellene i oksygeninnhold i 2005 og 2006 kan derfor i hovedsak forklares med høyere vanntemperaturer i Ser vi på negative avvik fra regresjonslinjene (lavere oksygenkonsentrasjoner enn forventet fra temperaturen), har vi to døgnmiddel som avviker relativt mye i 2005 (figur 5). Oksygenkonsentrasjonene er imidlertid fortsatt høye for disse observasjonene. I 2006 da oksygenkonsentrasjonene i en periode var lavere, er det en gruppe med lavere konsentrasjoner enn forventet på relativt høye temperaturer (15-18 C), men de fleste verdiene ligger nær regresjonslinja også for dette temperaturintervallet (figur 5). Plotter vi oksygenkonsentrasjonene sammen med forventet konsentrasjon ved 100 % metning (figur 6) ser vi at de fleste observerte verdiene ligger mellom 90 og 100 % metning, og bare enkeltverdier kommer under 80 % (minimum 78 %). Avviket fra metningslinja er størst på de høyeste temperaturene, noe som er forventet ut fra høy biologisk aktivitet på høye temperaturer. Det er således ingen avvik som antyder at det er prosesser eller vannkjemiske forhold som har skapt uvanlig lave oksygenkonsentrasjoner i vassdraget i de to årene. Vi har ikke gjennomført systematiske undersøkelser av algevekst/begroing (som kan påvirke oksygenforhold), men det ble under habitatkartleggingen på lav vannføring i 2006 ikke observert mye begroing, med unntak av i områdene rundt terskelen ved utløpet av Åbjørvatn. Dette betyr ikke at begroing ikke kan ha vært et problem tidligere på 2000-tallet. 18

21 Døgnmiddel oksygenkonsentrasjon (mg/l) Døgnmiddel vanntemperatur 12 Døgnmiddel oksygenkonsentrasjon (mg/l) Døgnmiddel vanntemperatur Figur 5. Døgnmiddel oksygenkonsentrasjoner i Åelva i 2005 og 2006 plottet mot døgnmiddel vanntemperatur ( C), begge målt på vår loggestasjon nær Hårstad. 19

22 15 14 Oksygenkonsentrasjon (mg/l) ca 90% ca 78% Døgnmiddel temperatur Figur 6. Døgnmiddel oksygenkonsentrasjoner i Åelva i 2006 mot døgnmiddel vanntemperatur ( C), plottet sammen med en tilnærmet kurve for konsentrasjon ved 100 % oksygenmetning. Metning ved laveste observerte konsentrasjon og for gruppen med relativt store avvik fra metningskurven er indikert. Oksygenmålingene fra 2005 og 2006 viser på døgnmiddelbasis ingen dramatisk lave oksygenverdier, og som underskrider anbefalte grenseverdier på i størrelsesorden 5-6 mg løst O 2 pr liter vann, hvor en begynner å se effekter hos laksefisk (se litteraturgjennomgang i Bergan m. fl. 2005). Timeverdiene viser imidlertid store døgnvariasjoner (figur 7) og verdiene er i korte perioder ned i 5,5 mg O 2 /liter vann. Slike verdier kan trolig indusere stressreaksjoner, men alvorlige effekter og dødelighet er ikke forventet før ved verdier på 3-4 mg O 2 /l. Vanntemperaturen varierer med ca. 5 C over døgnet, mens den tilsvarende variasjonen i løst oksygen er 3-4 mg O 2 /liter. Vi vet ikke hvordan de relativt store døgnvariasjonene virker på fisk, men slike variasjoner er trolig svært vanlige i mange vassdrag, spesielt i små vassdrag i varme deler av landet eller i varme år. Heller ikke målingene på en rekke lokaliteter i hele vassdraget 24. og 25. august 2006 ga indikasjoner på kritiske oksygennivåer (tabell 3). Vannføringen ved vannmerket i Åbjørvatn var svært lav disse dagene (ca 1 m 3 /s), og været var stabilt varmt og disig, med østlig vindtrekk og ca C om dagen. Om nettene var lufttemperaturen nede i C i Åbygda. 20

23 25 Vanntemperatur/løst oksygen Måling nr. Figur 7. Målinger av løst oksygen (mg/l, nederste tykke linje) og vanntemperatur ( C, øverste tynne linje) i Åelva sommeren 2006 i perioden 15. juni 5. oktober. Verdiene er timesmiddel, der den første målingen er gjort 15. juni klokka 1400, og den siste målingen er gjort 5.oktober klokka Tabell 3. Målinger av oksygen og vanntemperatur i Åbjøravassdraget 24. og 25. august Dato Tid Sted OxyGuard OxyGuard Handy delta Mk Lufttrykk (mbar) mg O 2 /l Temp( C) mg O 2 /l Temp( C) :45 Midt i elva ved målestasjonen :55 I bekken rett nedenfor målestasjonen :15 Ovenfor Mensfossen i Åbjøra :20 Nedenfor Mensfossen :40 Nedenfor Survikholmen i Åbjøra :55 Nedenfor Seterlonet i Åbjøra :15 Ovenfor Gardsfossen i Åbjøra :25 På brekket nedenfor Gardsfossen :35 I Kvenbekken nedenfor Gardsfossen :55 Båtplassen i Åbjøra :10 Øvre Nonselva (tilløpsbekk til Åbjørvatn) :30 I Åbjørvatn (i overflaten midt i vannet) :45 Ovenfor terskelen ut av Åbjørvatn :50 Nedenfor terskelen ut av Åbjørvatn :00 Storvika (500 m nedenfor terskelen) :45 Midt i elva ved målestasjonen :50 Ved målestasjon. Helt inne ved bredden :55 Ved målestasjon. Inntil sensoren

24 Dato Tid Sted Lufttrykk (mbar) mg O 2 /l Temp( C) mg O 2 /l Temp( C) :35 Ovenfor Øvre Trofors i Åelva :45 Nedenfor Midtre Trofors :50 Nedenfor Nedre Trofors :00 Ved målestasjon. Inntil sensoren :05 Midt i elva ved målestasjonen :35 Ovenfor terskelen ut av Åbjørvatn :40 Nedenfor terskelen ut av Åbjørvatn :50 Storvika (500 m nedenfor terskelen) :20 Ovenfor Storåfossen i Åelva :35 Nedenfor Storåfossen i Åelva :55 Mellom Storåfossen og Brattfossen :25 Blindbekken ved Åbjørvegen :50 Ovenfor Øvre Trofors i Åelva :55 Nedenfor Midtre Trofors :05 Nedenfor Nedre Trofors :20 Ovenfor Teinfossen i Åelva :35 Nedenfor Teinfossen :45 Ved land i "Lonet" ovenfor Lonfossen :00 Ved målestasjon. Inntil sensoren :05 Midt i elva ved målestasjonen :40 Ved Fuglstadbrua i Åelva Vi brukte to håndholdte instrumenter, og de ga til dels forskjellige resultat (særlig før klokka 11:30 den 25. august), til tross for at instrumentene var kalibrert. Det ble funnet en feil på innstilling av salinitet på OxyGuard Mk, som ble justert. Det er derfor grunn til å tro at målingene før dette tidspunktet er noe feil for dette instrumentet, slik at vi primært forholder oss til målingene med OxyGuard Handy Delta fram til det andre instrumentet ble justert (11: august). Det ble ikke målt noen unormalt lave oksygenverdier i noen del av vassdraget. Det ble bare gjort noen få målinger med oksygenverdier lavere enn 9 mgo 2 /liter vann. Disse ble gjort inntil land ved målestasjonen (der vi hadde oksygenlogging), i et område hvor det sannsynligvis var et betydelig grunnvannstilsig (avvikende lave vanntemperaturer). Våre oksygenmålinger gir samlet ikke grunnlag for å konkludere at oksygenmangel var et vesentlig problem for laksungene i 2005 eller Selv under dødelighetsperioden med høye vanntemperaturer i 2006 (se kap. 3.6) var det ikke oksygennivåer som skulle tilsi dødelighet. Stressreaksjoner kan imidlertid ikke utelukkes. Bergan m. fl. (2005) refererer lavere målte oksygenkonsentrasjoner enn det vi har målt, men disse er ikke verifisert med angivelse av instrument og kalibrering. Nøyaktige oksygenmålinger krever godt og regelmessig kalibrerte og vedlikeholdte instrumenter. 3.2 Vanndekt areal Vanndekt areal i en elv er en funksjon av vannføring. Normalt er denne funksjonen sammensatt av ikke-lineære og tilnærmet lineære partier, avhengig av hvor stor vannføringen er, men det er alltid en positiv sammenheng. Ofte har man en relativt lineær sammenheng inntil elva er breddfull, fulgt av økende vannføring uten særlig økning i vanndekt areal. Med fortsatt økning i vannføring vil breddene oversvømmes og det vanndekte arealet øke videre. Normalt er vi mest interessert i leveområdene innenfor breddene av elva, fordi flomsituasjoner representerer korte og dynamiske hendelser. 22