FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Reglement for politiske organer pkt 4.2 Forfall, varamedlemmer: Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre vektige grunner. a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt - varamedlem trer inn i stedet. c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet. Flesberg kommune, 12. mars 2015 Thomas Fosen ordfører NB! 2 saker, nr 17 og 18, ettersendes, se sakslisten.

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 8/15 GNR/BNR 111/58 Vedr. protest Egil Langgård PS 9/15 GNR/BNR 124/4 Søknad om dispensasjon, pbl Signe Ulland Fløtterud 19-1 PS 10/15 GNR/BNR 113/1 Søknad om dispensasjon (pbl Knut Klev 19-1) PS 11/15 GNR/BNR 9/3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Signe Ulland Fløtterud PS 12/15 GNR/BNR 6/1 F30 Søknad om dispensasjon, pbl Tom Roger Svendsrud 19-1 PS 13/15 Gnr 130/7 Konsesjonssøknad Gunnar Grette PS 14/15 Gnr 68/1 Konsesjonssøknad Egil Langgård PS 15/15 Gnr 130/4 og 130/7 Deling av driftsenhet Gunnar Grette PS 16/15 Forslag til detaljreguleringsplan uteoppholdsplass Knut Klev ved Røllsvatnet, del av GNR/BNR 117/6. Pbl 12-10; offentlig ettersyn PS 17/15 Søknad om støtte til oppstart av andelsgård. NB! ettersendes! Brynjulf Hansen PS 18/15 Ny renovasjonsforskrift for Flesberg kommune Brynjulf Hansen NB! Ettersendes.

4 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 111/19/0/12 Saksmappe 2015/22 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 111/58 Vedr. søknad om tillatelse til tiltak (pbl 21-1). Oppføring av vertikaldelt tomannsbolig - protest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Komiteen for plan-, næring og ressurs foretar befaring med partene. Hvor målet er å bidra til løsning. Vedlegg: - Planbestemmelsene - Plankartet (forminsket) Saksopplysninger: Kommunen mottok, den , følgende protest fra Gro- og Ole Johnny Borge eiere av boligeiendommen GNR/BNR 111/52 i reguleringsplanen for boliger. Furulia Lampeland Sør: Vedr. Nabovarsel av (mottatt rekommandert ) fra tiltakshaver Høgtun Eiendom AS v/tom Roger Svendsrud Vi ønsker herved å redegjøre skriftlig for våre innsigelser og merknader til planene i nevnte nabovarsel. Det fremheves at dette direkte varsel til byggesak er nødvendig vedrørende status på utførsel av tiltaket. Kopi til tiltakshaver er sendt rekommandert samme dag. Vi finner det rimelig å anta at vår eiendom vil forringes betraktelig i verdi og bruk som følge av vedlegg E-01 til E-06. Vi finner det derfor naturlig å be om at planene stoppes og revurderes. Vi bygger våre innsigelser og merknader med bakgrunn fra gjeldende reguleringsplan for Furulia, Lampeland øst og dens bestemmelser. Viser blant annet til: 4.1. b. Rekkefølgebestemmelser. - tilpasses eksisterende terreng. - fjerning av vegetasjon ikke tillatt før tillatelse til tiltak. 4.5 Tiltalende i terreng/landskap i forhold til tilgrensede bebyggelse. Begrense fyllinger. Tomter i skrått terreng bør ha underetasje.

5 4.6 Avkjørsler Plassering av avkjørsler vist på plankart med piler. Ikke komme i konflikt med kryss, kurvatur og lignende. 4.8 Krav til Byggesøknad 5.2 Konsentrert småhusbebyggelse Arealbruk Område KS 1, KS 2 og KS 3 tillates til konsentrert småhusbebyggelse(to, tre og firemannsboliger, rekkehus, kjedehus med tilhørende anlegg). 7.3 Frisiktsoner Innsigelsen og merknadens innhold: Pkt 1. Fjerning av vegetasjon og vegetasjonsdekket, samt rensk til fjell er nå utført før de 2 uker er ferdig for eventuelle merknader fra berørt nabo og gjenboer. Er det slik at Flesberg kommune ved byggesak har gitt tiltakshaver igangsettingstillatelse allerede eller er dette en handling på eget initiativ fra tiltakshaver? Pkt 2. Tomten det her skal bygges på er en skrå tomt, det vises en fylling mot vår tomt som er tilsvarende høyden på tegnet hus! Snitt B-B viser kote ferdig gulv på 223,23, noe som er 10 meter høyere ift. øvre plan på vår tomt. Ser av tegninger at dette egentlig er tegninger til en tomt 41! Uansett så vil en slik fylling umulig ivareta naboers interesse. Det står klart i bestemmelsene om skrående tomter. Pkt 3. Avkjørsel er flyttet ift. plankart slik at den skal passe med oppfyltflat tomt. Den blir nå plassert over fri område, rett før et kryss(frisikt) og i toppen av bakken. Kart stemmer ikke med virkelighets terreng og veier. Dette vil bli i direkte konflikt med kryss og kurvatur (bakke) samt redusere frisikten. Ift. plankart er det tegnet friluftsområde. Pkt 4. Det går i dag en bekk igjennom hele tomten. For å kunne utføre tenkt tiltak så må det utføres en bekkelukking. Er det gjort beregninger her om vannføring ift. bekkens nedslagsfelt, og hvilken dimensjon som må benyttes for rør? Bør det ikke også foreligge beregnet bekkeinntak som hindrer at oversvømmelse ikke kommer til å forekomme, og blir skadelidende for omkringliggende eiendommer? Går dette fult så vil dette skade vår eiendom som ligger lavere. Pkt 5. Ved en slik fylling vil vår avkjørsel til øvre plan bli meget uoversiktlig (frisikt sone opp bakke). Fyllingen vil også gjøre at overflate vann fra denne eiendom vil overføres til vår eiendom. En slik type fylling gjør at vår tomt blir liggende nedi et «hull». Pkt 6. Ift. gjeldene bestemmelser så skal 2 mannsboliger oppføres på felt K1, K2 og K3. Er det da iht. bestemmelser å kunne bygge et slikt bygg på denne tomt? Vi tror nei. Pkt 7. Når vi ser på tegningsgrunnlag (E-01 tom E-06), så virker dette veldig lite gjennomtenkt og kvalitetssikringen fraværende. Vi kan dessverre ikke tillate at dette tiltaket gjennomføres. Vi mener at dette må omprosjekteres til en enebolig med underetasje, avkjørsel blir der det er markert på plankart, det fremlegges beregninger for bekkelukking og selvsagt bedre kvalitetssikring av tegningsgrunnlag. Når det gjelder oppstart/utførsel før en eventuell igangsettingstillatelse, så er det regler for dette som vi er sikre på Flesberg kommune ivaretar. Vi ser frem til å holdes oppdatert i sakens gang. Side 2 av 4

6 Protesten er mottatt innen lovfestet frist. Kommunen skrev følgende brev til ansvarlig søker Høgtun Eiendom AS, ved Tom Roger Svendsrud: GNR/BNR 111/19 Setervegen 14 (T 12) - Vedr. søknad om gravetillatelse Med referanse til din søknad om gravetillatelse, mottatt , og kommunens godkjenning av søknaden den Kommunen har mottatt ( ) protest fra varslete naboer Gro- og Ole Jonny Borge. Se vedlegg. Det fremgår av plan- og bygningslovens 21-3 at naboer og gjenboere har en frist på to uker for å avgi merknader til varselet. Søker kan ikke sende søknaden til kommunen før fristen er gått ut, og den regnes fra nabovarselet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig. Det fremgår av byggesøknaden på tomt 12 (GNR/BNR 111/19) at nabovarsel er sendt rekommandert den Mottatt protest innebærer at byggesøknaden, inkludert gravesøknaden, må behandles politisk i kommunen. Første relevante møte er Inntil protesten er sluttbehandlet kan intet arbeide utføres på tomten. Følgende brev Tom Roger Svendsrud er mottatt: VEDR. PROTEST FRA NABO - BYGGESAK PÅ (T12) SETERVEIEN 14, 3623 LAMPELAND Viser til innsendt byggesøknad med nabovarsling på gnr/bnr 111/58, samt naboprotest fra Gro og Ole Jonny Borge, eiere av nabotomt nr 11. Jeg vil først få berømme kommunen for raskt behandling av vår henvendelse i denne byggesaken, vedrørende gravetillatelse på tomten. Vi kan bekrefte at våre arbeider nå er stanset og vil ikke starte opp igjen før etter politisk behandling. Boligmarkedet i Flesberg har de siste årene vist et stort ønske/behov for tomannsboliger og vi har stått for bygging av mange av disse i Furulia, denne tomannsboligen på tomt nr 12, blir den 10 tomannsboligen vi bygger. Når det gjelder grunnlaget naboprotesten er tuftet på, ser jeg at det er rom for feiltolkning i utsendte tegninger og vedlegger derfor reviderte tegninger med flere eksakte mål. Videre legger jeg ved utdrag av reguleringsbestemmelsene for området Furulia gnr/bnr 111/19 i Flesberg kommune. For å belyse noen feiltolkninger av bestemmelsene, vil jeg bemerke følgende opplysninger vedrørende: Byggeområder. Områdene KS1, KS2 og KS3 som det henvises til i naboprotesten ligger i andre deler av Furulia og gjelder konsentrert småhusbebyggelse, (to- tre og firemannsbolig, rekkehus, kjedehus med tilhørende anlegg) jfr. pkt 5.2 og er ikke gjeldende for tomt nr 12. Bebyggelse på tomt nr 12 styres av pkt 5.1. «Innenfor område tillates oppført frittliggende småhusbebyggelse (en- og tomannsboliger) med tilhørende anlegg» Avkjørsler er omtalt i pkt 4.6 og sier i første setning følgende. «Plassering av avkjørsler med piler er veiledende. Ved justering av avkjørselen må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur og lignende» Prosjektert avkjørsel til tomt nr 12 ligger ikke i konflikt med kryss, kurvatur el. lignende Frisiktsoner er omtalt i pkt 7.3 og områdene er inntegnet i plankartet med svart skravur. Disse områdene gjelder ikke ved tomt nr 12. Jeg kan bekrefte at dimensjonering av bekken som går igjennom tomt nr 12, er ivaretatt på lik linje med annen dimensjonering av tiltaket og at nødvendige tiltak vil bli utført. Vedlagt terrengsnitt viser at tomt nr 12 og tomt nr 11 (Borge sin tomt) vil ligge på samme Side 3 av 4

7 høyde etter ferdig utført planeringsarbeid. Imøteser deres avklaring av naboprotesten fra Gro og Ole Jonny Borge. Vedlegg: - Tegninger E-01 til E-10 - Utdrag av. Bestemmelser til reguleringsplan for boliger - Furulia - Landskapsarkitektens anbefalinger vedrørende bearbeidelse av tomtene i Furulia Vurdering: Når det gjelder Borges protest, da har kommunen følgende kommentarer: 1. Kommunen ga Høgtun Eiendom AS gravetillatelse den Basert på H.E. søknad som ble sendt til kommunen før lovfestet nabofrist var ute, jf. kommunens brev her over. Fire dager (inkludert postgang) senere var i følge Borge vegetasjon, vegetasjonsdekket og rensk av fjell utført. Ingen av delene; innsending av søknad eller arbeide på tomten, skulle ha skjedd før frist for eventuelle protest var ute. 2. I følge landskapsarkitekt knyttet til utarbeidelsen av reguleringsplanen, da var anbefaling for tomt 12 (GNR/BNR 111/58): Fortrinnsvis plate på mark. Høyden mellom tomtene 11 og 12 tas ned og jevnes ut til begge sider. Antatt høyde 1-2 m over høyden på adkomstvegen. Tomt 11 er Borges. Tegningene kommunen har mottatt har påtegnelsen Furulia tomt nr Plassering av avkjørsel vist på plankartet med piler er veiledende. Ved justering av avkjørselen må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur og lignende. Det foreligger ikke fra Høgtun Eiendom AS nevnt dokumentasjon. I følge byggesøknadens (foreløpig ikke behandlet) vil avkjørsel fra tomten så vidt være innom planens friluftsområde. Forslått avkjørsel på plankartet vil medføre kryssing av bekk. 4. Dimensjonering av bekken er søkers ansvar. 5. Forhold som er søkers ansvar. 6. Fullt ut iht. Svendsruds kommentar. 7. Høgtun Eiendom AS har relevant sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet. Det vil i første omgang være hensiktsmessig at partene, Borge og Høgtun Eiendom AS forsøker at komme frem til tilfredsstillende løsning for begge parter. Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan-, næring og ressurs å foreta befaring med partene. Hvor målet er å bidra til løsning. Side 4 av 4

8 FLESBERG KOMMUNE GNR/BNR 124/4 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Lampeland Arkiv 124/4/0/0 Saksmappe 2014/149 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs avslår Stein Egil Hvambs dispensasjonssøknad, mottatt Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Dispensasjon iht. søknaden vil bryte med dette, og vil skape uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Søknaden er derfor å avslå. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1: Søkers situasjonskart, datert Relevant utskrift fra kommunens kartverk i målestokk 1:1500 Saksopplysninger: Kommunen har mottatt dispensasjonssøknad fra Stein Egil Hvamb (Håvardsrudvegen 27, 3614 Kongsberg) eier av gården Gvam nedre (GNR/BNR 124/4). Gvam nedre er i luftlinje ca 2 km sør av Svene tettsted. Hvamb søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tilrettelegge for fradeling av boligtomt med bestående hus (kårbolig), ca. 100 meter SØ av gårdsplassen. Iht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor bygging til annet enn tradisjonelt landbruk er forbudt. Det samme gjelder for fradeling til slike formål. Søknaden: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fradeling av boligtomt gnr. 124/4 Flesberg. Gjelder sak 2014/149-

9 I brev fra kommunen som svar på min søknad av om fradeling av boligtomt kommer det fram at tomten ligger innenfor kommunens LNF område. Ber dermed om dispensasjon fra kommunens arealdel til å fradele tomten. Det søkes om fradeling av kårbolig på gbnr 124/4 Med bakgrunn i at det var to familier bosatt på gården i 1981 ble det søkt og godkjent oppføring av kårbolig. I dag er ikke behovet for kårbolig lenger til stede og det er et ønske å skille ut boligen meden en egen tomt på ca 1,0 daa. Utskilling av tomten vil ikke ha konsekvenser for driften av gården, og boligen ligger ikke plassert som en del av gårdstunet, men ligger adskilt av et jorde. Det vil derfor ikke ha noen konsekvenser for driften av gården å skille ut boligen. Gården er på ca 65 daa dyrket mark og 2300 daa skog. Det aktuelle arealet det ønskelig å skille ut, vill ikke føre til drift eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Huset og arealet rundt er på utsiden av dyrket mark og har aldri vert dyrket. En fradeling vil dermed bety lite i en landbruksmessig sammenheng. Med den store og velholdte hovedbygningen på gården er det liten sannsynlighet at gården for fremtiden vil ha behov for kårboligen av driftsmessige hensyn. Et ekstra hus på gården vil over tid medføre mer i vedlikeholdskostnader enn hva eventuell utleie vil innbringe. Da det snart er tid for en ny generasjon å overta gården søkes det om å få boligen skilt ut. I samsvar med plan- og bygningslovens 19-1 ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse før søknaden forelegges kommunens faste utvalg for plansaker til behandling. I kommunens oversendelsesbrev ble gården feilaktig nevnt Garder nedre. Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling av eksisterende kårbolig på Garder nedre i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for fradeling av kårbolig. Fylkesmannen vil vise til at det kan oppstå konflikter mellom drift av dyrka mark og spredt boligbygging som ligger nær dyrka mark på grunn av støv, støy og lukt fra landbruksdriften på den dyrka marka. Dersom kommunen ønsker å innvilge omsøkte fradeling, mener vi at det må være en klar forutsetning at det ikke senere kan settes opp ny kårbolig, forutsatt at ikke driften endres til vesentlig mer arbeidsintensiv drift. Kommunen må også vurdere saken ut fra føringer for samordnet areal- og transport. Bakgrunn Vi viser til kommunens brev av 26. september 2014 med søknad om fradeling av eksisterende kårbolig fra landbrukseiendom Garder nedre sør for Svene, gnr. 124 bnr. 4 i Flesberg kommune. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område der det er forbud mot fradeling til ny spredt boligbebyggelse. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapitel 19. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens for tilsvarende saker. Side 2 av 3

10 Fylkesmannens kommentarer Det framgår at den aktuelle kårboligen ble satt opp Det argumenteres videre i søknaden om at det nå ikke er behov for kårboligen for driften av landbrukseiendommen, og at det videde neppe vil være behov for kårboligen også for framtidig drift av eiendommen. Kårboligen ligger i noe avstand fra tunet, med egen veg til lokalt vegnett. Kårboligen grenser til dyrka mark på to kanter, og til skog på de to andre kantene. Fylkesmannen vil vise til at det kan oppstå konflikter mellom drift av dyrka mark og spredt boligbygging som ligger nær dyrka mark på grunn av støv, støy og lukt fra landbruksdriften på den dyrka marka. Vi forutsetter at kommunen vurderer slike mulige ulemper. Dersom kommunen ønsker å innvilge omsøkte fradeling, mener Fylkesmannen at det må være en klar forutsetning at det ikke senere kan settes opp ny kårbolig på den aktuelle landbrukseiendommen, forutsatt at ikke driften endres til vesentlig mer arbeidsintensiv drift. Fylkesmannen ber videre om at søknaden blir vurdert ut fra den bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordnet plan og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt 26. september Vi viser også til rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. Etablering av spredt boligbebyggelse som ikke har tilknytning til landbruk, må vurderes ut fra tilgjengelighet til kollektivtransport og servicefunksjoner, trygg skolevei mv. Vi tar imidlertid til etterretning at den omsøkte parsellen allerede er bebygd. Vi har tillit til at kommunen i tilstrekkelig grad vurderer og ivaretar ovennevnte forhold. Vurdering: De ulike arealplaner er blitt til gjennom omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant at fravik gjeldende planer. Fra plan- og bygningslovens (pbl) Dispensasjonsvedtaket: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Iht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor det kun tillates landbruksrelaterte tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 deling, bygging, etc. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Jf. lovparagrafen her over. Dispensasjon iht. søknaden vil bryte med dette, og vil skape uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Søknaden er derfor å avslå. Side 3 av 3

11 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 113/1/0/0 Saksmappe 2014/627 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 113/1 og 4001/1 - Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs avslår Helmer Grinderuds dispensasjonssøknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Utvikling av Moen Industriområde bør skje via detaljreguleringsplaner. Ikke via sporadiske fradelinger. Dispensasjon iht. søknaden vil vesentlig tilsidesette hensynene bak kommuneplanen. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Søknadens situasjonskart i målestokk 1:2000 (forminsket) Saksopplysninger: I forbindelse med fradeling av parseller fra eiendommene GNR/BNR 113/1 (Moen Nordre) eier Kristian Moen og GNR/BNR 4001/1 (jernbanegrunn) eier Jernbaneverket søker arealkjøper Helmer Grinderud kommunen om relevant dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. I følge mottatte delingssøknader, signerte av grunneierne, er parsellene henholdsvis 4,5 daa og 3,8 daa. Grinderuds søknad: Vedr.: Fradeling av eiendom fra Kristian Moen og Jernbaneverket Pkt. 1: Jeg søker herved om dispensasjon fra Masseuttak til industri på Kristian Moen's eiendom 113/1 som tilleggsareal til meg, og mine eiendommer , 113/21, Vedlegger stipulert kart. Arealet som er aktuelt er farget med blått. Arealet har blitt disponert av meg etter kjøp for en del år siden. Da det ikke ble foretatt oppmåling er dette kjøpet ikke tinglyst ennå. Pkt. 2: Jeg søker herved om dispensasjon fra Jernbanedrift til industri på Jernbaneverkets

12 eiendom som tilleggsareal til meg, og mine eiendommer 112/18, 112/13, , 113/19, 113/15. Vedlegger stipulert kart. Arealet som er aktuelt er farget med svart. Arealet har vært disponert av meg siden Terreng og yttergrenser for avgrensinger er gunstige for gjerde for mine eiendommer. Ervervelse og disponering av nevnte eiendommer vil være gunstig ut fra et helhetsperspektiv. Verken dispensasjonssøknaden eller delingssøknadene inneholder gjenpart av nabovarsel. I følge offentlig eiendomsregister er det en nabo som skal varsles iht. plan- og bygningsloven. Det er eier av GNR/BNR 113/17; Willy Kjenås (Enga 55, 3622 Svene). Om Kjenås blir varslet avhenger av komiteens vedtak. Vurdering: Området som søkes fradelt på Jernbaneverkets grunn mot jernbanesporet er avsatt til LNFområder i kommuneplanen. Område avsatt til industriformål (Moen industriområde) stopper ved eiendomsgrensen mot jernbanens grunn. Området som søkes fradelt mot grustak sør for Grinderuds eiendom, og GNR/BNR 113/17, (se søknadens situasjonskart) er i kommuneplanen avsatt til råstoffutvinning (grustak). Det foreligger ikke reguleringsplan over områdene. Dispensasjon iht. søknaden vil i praksis være utvidelse av Moen industriområde. De ventes utarbeidet reguleringsplan for Moen industriområde. Det vil være naturlig å ta opp spørsmål om utvidelse av industriområdet i forbindelse med reguleringen. Følgelig bør kommunen ikke dispensere iht. Grinderuds søknad. Men la delingssøknadene ligge i bero inntil det foreligger vedtatt reguleringsplan for Moen industriområde hvor parsellene kan inngå iht. Grinderuds ønske. Kommuneplanen er blitt til gjennom omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant at fravik gjeldende plan. Fra plan- og bygningslovens (pbl) Dispensasjonsvedtaket: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonssøknaden er derfor å avslå. Side 2 av 2

13 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 9/3/0/0 Saksmappe 2014/742 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 9/3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra kommuneplane iht. Øyvind Høimyrs søknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Fordelene ved å gi dispensasjon anses for å være klart større enn ulempene. Se sakens avsnitt «Vurdering». Dvs. i stedet for at gårdstunet med i dag 5 Sefrak-registrerte hus forfaller gir vedtaket åpning for bevaring av husene. Vedlegg: - Søknadens situasjonskart i målestokk 1:1000, datert Relevant utsnitt av kommuneplankartet i målestokk 1:10000 Saksopplysninger: I forbindelse med overdragelse av eiendommene Enga (9/3) og Høimyr (10/2) til sin datter søker grunneier Øyvind Høimyr kommunen om dispensasjon fra kommuneplanen. Dispensasjon for å tilrettelegge for fradeling av gårdstunet på Enga (ca. 8 daa), som han selv skal beholde. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område der det er forbud mot fradeling av eiendom dersom formålet ikke er tilknyttet stedbunden næring. Enga og Høimyr er nabogårder sørvest for Lågen ved Flesberg tettsted. Søknaden, datert : Eiendommene Høimyr 10/2 og Enga 9/3 er blitt drevet som en enhet siden Eierne har hele tiden bodd på Høimyr og husene på Enga har i perioder vært leid bort og enten blitt benyttet som bolighus eller fritidsbolig. De siste årene har eiendommen stått ubebodd. I forbindelse med overdragelse av eiendommen til min datter Hanne ønsker jeg å fradele tunet på Enga og beholde det som min bolig. For driften av eiendommen har det ingen negative virkninger. Det positive er at eiendommen får noe mindre antall hus å holde i stand. På en eiendom med så mange gamle hus som det er på Høimyr/Enga har dette vært en stor økonomisk belastning for driften. En oppnår også at de gamle husene på Enga blir bevart for ettertiden.

14 Håper på en positiv behandling av søknaden. I samsvar med plan- og bygningslovens 19-1 ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse før søknaden forelegges kommunens faste utvalg for plansaker til behandling. Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling av gårdstun på Enga gård i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for fradeling av gårdstun på Enga gård, vest for Flesberg tettsted. Dersom landbruksdriften er av et slikt omfang at det er behov for kårbolig, fraråder Fylkesmannen om søkte fradeling. Dersom fradelingen blir innvilget, forutsetter vi at det ikke på et senere tidspunkt gis tillatelse til oppsetting av ny kårbolig. Kommunen må også se til at nærliggende viktig naturområde og eventuelle lokale miljøinteresser blir vurdert og ivaretatt. Bakgrunn Vi viser til kommunens brev av 18. desember 2014 med søknad om fradeling av gårdstunet fra landbrukseiendommen Enga gård, gnr. 9 bnr. 3 i Flesberg kommune. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område der det er forbud mot fradeling av eiendom dersom formålet ikke er tilknyttet stedbunden næring. Kommunen kan bare gi dispensasjon fra kommuneplanen dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapitel 19. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En eventuell dispensasjon må kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens for tilsvarende saker. Fylkesmannens kommentarer Det framgår at eiendommene gnr 10/2 og 9/3 er nabogårder sørvest for Lågen ved Flesberg tettsted. I forbindelse med gårdsovertakelse ønsker selger å fradele og selv beholde tunet på landbrukseiendommen gnr 9/3, mens kjøper og framtidig driver av gnr 10/2 og gjenværende landbruksarealer på gnr 9/3 da bor på tunet på gnr. 10/2 slik eier også selv tidligere har gjort. Omsøkte fradeling av tunet på gnr. 9/3 vil da opprette en frittliggende eneboligtomt som vil bli fritt omsettelig. Det om søkte tunet på gnr. 9/3 ligger i grensa mellom eiendommens skog og den dyrka marka ned mot Lågen. Dette kan føre til konflikter mellom drift av tilgrensende jordbruksarealer på grunn av støv, støy og eventuell lukt fra jordbruksaktivitetene. Vi kan ut over dette ikke se at omsøkte fradeling vil komme i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. Vi forutsetter videre at landbruksdriften av gnr 10/2 og 9/3 ikke er av et slikt omfang at det er behov for kårbolig. Dersom det er behov for kårbolig, fraråder vi omsøkte fradeling. Ved en eventuell fradeling forutsetter vi at det ikke på et senere tidspunkt gis tillatelse til oppsetting av ny kårbolig på eiendommen gnr 10/2 og 9/3. Ved etablering av nye spredte boligeiendommer som ikke har tilknytning til landbruk, må det også legges vekt på tilgjengelighet til kollektivtransport og servicefunksjoner, trygg skolevei mv. Vi viser til nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, klima og energi og barn og unges interesser. Vi tar imidlertid til etterretning at den omsøkte parsellen allerede er bebygd og tidligere benyttet til Side 2 av 3

15 boligformål. I miljødirektoratets Naturbase er det registrert et viktig bekkedrag Vrengja nedenfor tunet. Bekken har meandrerende partier med naturlige kantsoner og er viktig for naturmangfold, blant annet som økologisk spredningskorridor. I nedre deler er det våtmarkspreg med dammer og mudderbanker. Fylkesmannen forutsetter at fradelingen ikke fører til økt press for inngrep i dette naturområdet og at kantvegetasjonen ivaretas, jfr. nasjonale mål for vassdragsforvaltning og Naturmangfoldloven. Fylkesmannen kan ellers ikke se at denne saken berører nasjonale eller regionale miljøinteresser. Kommunen har ansvaret for å ivareta eventuelle lokale miljøinteresser. Vurdering: Av de 6 husene på Enga er 5 Sefrak-registrerte. Dvs. bygde før Det fremgår av dispensasjonssøknaden at gårdene Enga og Høimyr er blitt drevet som en enhet siden 1934, og eierne har hele tiden bodd på Høimyr. Videre framheves at fradelingen fører til at de gamle husene på Enga blir bevart for ettertiden. Fylkesmannen i sin uttalelse stiller seg ikke negativ til dispensasjonssøknaden, men nevner bl.a.: Vi forutsetter videre at landbruksdriften av gnr 10/2 og 9/3 ikke er av et slikt omfang at det er behov for kårbolig. Dersom det er behov for kårbolig, fraråder vi omsøkte fradeling. Ved en eventuell fradeling forutsetter vi at det ikke på et senere tidspunkt gis tillatelse til oppsetting av ny kårbolig på eiendommen gnr 10/2 og 9/3. Forholdet blir ivaretatt i kommunens delingstillatelse. Når det gjelder tilgjengelighet til kollektivtransport og servicefunksjoner, trygg skolevei, mv., da er ca. 0,2 km fra gårdstunet til fylkesveg 98 og ca. 1,5 km til Flesberg barne- og ungdomskole, mv. Det er ikke grunn til å anta at fradelingen vil påføre nærliggende viktig naturområde og eventuelle lokale miljøinteresser i området økt press Rådmannen anbefaler komiteen å innvilge Høimyrs dispensasjonssøknad. Side 3 av 3

16 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 6/1/30/0 Saksmappe 2014/393 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 6/1 F30 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Komiteen for plan, næring og ressurs avslår Tom Roger Svendsruds søknad om dispensasjon, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Det finnes mange direkte sammenliknbare tilfeller spredt over hele Blefjell, hvis eiere kan påberope seg de samme forhold og Svendsrud. Dispensasjon iht. søknaden vil føre til en uheldig presedens, som på sikt vil undergrave plankravet ( 2.1) i utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1: Relevant utsnitt av kommunedelplankartet i målestokk 1: Søkers situasjonskart i målestokk 1:500 Saksopplysninger: Fra Tom Roger Svendsrud, eier av hytte på GNR/BNR 6/1 F30 ved Svarttjern på nordre Ble, er mottatt dispensasjonssøknad. Svendsrud søker kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for utvidelse av hytten. Søknaden, datert : GNR/BNR 6/1 F30 Vedr. dispensasjonssøknad Tillatt grad av utnyttelse av tomten Eksisterende hytte ligger i et bebyggelse område for fritidsboliger som ikke har egen reguleringsplan. Det overordnede planverket for slike områder uten reguleringsplaner er kommunedelplanen, som i dette tilfelle er en generell plan for Blefjell. Planlagt utvidelse av ovennevnte hytten vil medfører totalt 131 m² bebygd areal det er totalt for nye og gamle bygninger samt overbygget terrasse. Noe som overskrider kommunedelplanen sitt generelle krav til maks bebyggelse på 100 m², med 31 m².

17 Sammenligner vi dette med nyere reguleringsplaner som er godkjente rundt om på Blefjell generelt, og naboområdet til ovennevnte hytte spesielt, ser vi at disse reguleringsplanene oftest godkjenner bebyggelse på opptil 150 m2 størrelse. Videre vil jeg vise til at planlagt, ikke overbygd terrasse er på 36 m², noe som overskrider kommunedelplanen sitt generelle krav til maks bebyggelse av lave terrasser på 20 m², med 16 m². Med bakgrunn i at det ikke eksisterer reguleringsplan for området og at størrelsen på ferdig utbygd hytte ikke er unormalt stor, men har en normal størrelse, sammenlignet med øvrige reguleringsplaner og bebyggelse på Blefjell av nyere dato, anser vi planlagt bebyggelse som en standard utbyggelse. Iht. plan- og bygningslovens 19-1 er søknaden oversendt sektororganene til uttalelse ( ). Det er ikke mottatt uttalelser. Vurdering: Hytten inngår ikke i reguleringsplan. I kommunedelplanen for Blefjell er hytten i «Byggeområder» hvor tillatt grad av tomteutnytting er bebygd areal (BYA) = 100 m². Etter planlagt utvidelse blir hyttens BYA ca. 131 m². Videre tillates terrasser inntil 20 m². Etter utvidelsen blir hyttens samlede terrasseareal ca 70 m². Det finnes mange direkte sammenliknbare tilfeller spredt over hele Blefjell, hvis eiere kan påberope seg de samme forhold og Svendsrud. Dispensasjon iht. søknaden vil føre til en uheldig presedens, som på sikt vil undergrave plankravet ( 2.1) i utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak plan eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Side 2 av 2

18 FLESBERG KOMMUNE Gnr 130/7 Konsesjonssøknad Lampeland Arkiv 130/7/0/0 Saksmappe 2015/153 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Sverre Ulland, Bjønnåsveien 34, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv av eiendommen Nordre Dørsjø, Gnr 130 Bnr 7, i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad Saksopplysninger: Sverre Ulland søker om konsesjon for erverv av Nordre Dørsjø, Gnr 130 Bnr 7, i Flesberg kommune. Eiendommen er på totalt ca 180 daa, hvorav det aller meste er produktiv skog, mens dyrket areal i all hovedsak er gjengrodd. Eiendommen har våningshus, og låve/fjøs, i dårlig teknisk stand. Resterende bygninger er sammenrast. Det er ikke helårsvei frem til eiendommen. Søker opplyser følgende: Søkerne opplyser at han vil i den grad det er mulig sette istand bygningsmassen, og få frem infrastruktur som vei, strøm og fiber. Videre ønsker søker å drive eiendommen sammen med Gutterud 130/2 og 22, som han eier i dag. Søker har relevant utdanning fra Statens Yrkesskole for skogbruk, og har drevet eiendommen Gutterud aktivt siden 1991: Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig

19 hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Våningshuset på eiendommen er pr i dag ikke beboelige, og det er ikke helårs vei til eiendommen. Søker kan dermed ikke pålegges boplikt på eiendommen. Søkerne opplyser imidlertid at han ønsker å restaurere bygninger og fremføre vei og infrastruktur, noe som på sikt vil være svært positivt for eiendommen. Søker driver eiendommen Gutterud som ligger inntil og det ligger klare fordeler i en samlet drift av disse eiendommene. Kjøpesummen er på kr ,-. Ettersom dette er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søkerne har svært gode forutsetninger for å drive gården/skogseidommen videre, og at dette vil medføre en bedre driftsmessig arrondering. Side 2 av 2

20 FLESBERG KOMMUNE Gnr 68/1 Konsesjonssøknad Lampeland Arkiv 68/1/0/0 Saksmappe 2015/143 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. nov. 2003, med endringer i lov av 19.juni 2009, gis Knut Olav Sønåsen, 3624 Lyngdal, konsesjon på erverv av halvpart av eiendommen Sønåsen g.nr. 68, bnr 1 i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Knut Olav Sønåsen, 3624 Lyngdal, søker om konsesjon for everv av ½ part av gnr. 68 bnr 1, Sønåsen, i Flesberg kommune, i forbindelse med opphør av sameie. Eiendommen er på totalt 1325 daa, hvorav 40 daa er dyrket areal, 1232 daa er produktiv skog, og 53 daa er annet areal. Søker opplyser følgende: Gården Sønåsen (Gnr. 68 b.nr 1) Har vært et sameie mellom min far og min onkel Ola Sønåsen. I forbindelse med generasjonsskifte ble det enighet om at sameie skulle oppløses. Jeg overtok min fars andel (1/2 part) den Jeg kjøper nå ut Ole Helge Sønåsen (sønn av Ole) sin ½ part og vil etter dette være eier av hele G.nr. 68 Bnr 1. Jeg vil fortsette å oppfylle boplikten som jeg har gjort siden jeg overtok i Søker opplyser i tillegg at dyrket mark slås og vedlikeholdes, samt at det har vært aktiv drift av skogen siden 2010, med betydelige investeringer i vedlikehold og nybygging av skogsbilvei. Konsesjonsloven Konsesjonsloven ble endret i lov av 19.Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet med endringene er å blant annet og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte enn tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bl.a: Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen. (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-.

21 Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktum står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningseven og husforhold. Det skal imidlertid legges vekt på bosetting og for kommunen er det ønskelig at bruk som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker eier i dag en ½ part av eiendommen, og vil overta den andre ½ part. Søker driver i dag eiendommen, og har siden 2010, foretatt betydelig avvirkning av hogstmogen skog, samt nyplanting og betydelige investeringer i skogsbilveg. Søker er registrert bosatt på eiendommen, og han ønsker å fortsatt drive eiendommen aktivt. At sameiet blir oppløst og det blir en eier av eiendommen, vil med stor sannsynlighet være en fordel for en aktiv drift av eiendommen. Kjøpesummen er på kr ,-. Rådmannen vil også mene at søker har svært gode forutsetninger for å drive gården/skogseiendommen videre, og at det vil være positivt med en oppløsning av sameie for aktiv drift av eiendommen. Side 2 av 2

22 FLESBERG KOMMUNE Gnr 130/4 og 130/7 Deling av driftsenhet Lampeland Arkiv V04 Saksmappe 2015/152 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Kjetil Kvear gis med dette tillatelse, i medhold av Jordlovens 12, til fradeling av gnr 130 bnr 7, Dørsjø. Vedlegg: Saksopplysninger: Knut Kvear søker om fradeling av 130/7 Dørsjø, fra 130/4 Ulland. Eiendommene ligger adskilt men drives som en felles driftsenhet. Eiendommen som det søkes fradelt består av 130 daa skog og utmark. Bygningsmassen er ikke beboelig. Søker opplyser at eiendommen er selges til eier av Gutterud 130/22 og 5, noe som vil gi bedre driftsmessig arrondering. Dagens løsning er ikke optimal med tanke på drift da det er to adskilte eiendommer. Søker opplyser at grunnen til fradeling er at dette vil gi en mer rasjonell eiendomsstruktur for skogsdrift i området, når teigen selges til Gutterud. Søker opplyser at dette også vil være med å finansiere investeringer på eiendommen Østre Ulland Gnr 130/4. Vurdering: I Jordlovens 12 står det følgende: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålt i jordlova. Gnr 130 bnr 4 vil dersom søknaden innvilges ha et areal på 1665 daa, og vil fortsatt være underlagt konsesjonsbestemmelsene.

23 Gnr 130 bnr 22 og 5, vil får styrket sitt næringsgrunnlag ved kjøp av dette tilleggsarealet. Delingen vil gi en betydelig driftsmessig gevinst i og med at kjøper grenser inntil eiendommen og har skogsareal inntil som passer driftsmessig sammen. Det vil klart gi store driftsmessige fordeler å samle disse arealene til en enhet, og rådmannen vil derfor anbefale at søknaden innvilges. Side 2 av 2

24 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2014/357 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til detaljreguleringsplan uteoppholdsplass ved Røllsvatnet, del av GNR/BNR 117/6. Pbl 12-10; offentlig ettersyn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs vedtar å legge forslaget til detaljreguleringsplan for uteoppholdsplass ved Røllsvatnet, del av GNR/BNR 117/6, ut til offentlig ettersyn etter pbl Vedlegg: - Forslag til reguleringskart, datert forminsket - Forslag til reguleringsbestemmelser, udatert - Planbeskrivelse, datert Oversiktskart 1:60000 Saksopplysninger: Planområdet er ca 6 daa stort, grenser inntil Røllsvatnet i øst og mot adkomstvegen i vest. Adkomstvegen er bomvegen Svene Lia Bingen. Tvers over vegen er vedtatt i 2004 reguleringsplan for 4 hyttetomter på samme eiendom. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Det ligger også innenfor kommuneplanens byggeforbudssone mot vassdrag. Formålet med det igangsatte planarbeidet er å legge til rette for bruk av arealet som uteoppholdsplass for grilling, bading, fisking og festlig samvær. Plassen skal gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere med mulighet for fisking fra platting. Allmennhetens rettigheter skal sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Planlagt reguleringsformål er LNF-område med underformål friluftsområde. Tiltakshaver for planarbeidet er grunneieren Odd Grøsli. Planarbeidet utføres av Baklid Arealplan og eigedomsrådgivning. Det er foreløpig ikke foretatt arkeologisk registrering av planområdet. Slik registrering skal skje i planprosessen, og må foretas på bar og frostfri mark. Endelig planvedtak må vente til arkeologisk registrering er gjennomført. I forbindelse med regulantens varsel om oppstart av reguleringsarbeidet (pbl 12-8) er mottatt følgende innspill: Fylkesmannen i Buskerud:

25 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for uteoppholdsplass ved Røllsvatn i Flesberg kommune Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for uteoppholdsplass ved Røllsvatn i Flesberg kommune. Vi ber om at hensynet til allmenne friluftsinteresser blir vektlagt. Planen må heller ikke åpne for uheldige inngrep i strandsone og vassdrag eller gi negative landskapsvirkninger. Vi viser til nasjonale føringer. Bakgrunn Vi viser til brev av 25. juni 2014 med varsel om oppstart av reguleringsarbeid for uteoppholdsplass ved Røllsvatn, gnr. 117 bnr. 6, vest for Holtefjell i Flesberg kommune. Arealet er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Det ligger også innenfor kommuneplanens byggeforbudssone langs vassdrag. Formålet med det igangsatte planarbeidet er å legge til rette for bruk av arealet som uteoppholdsplass for grilling, bading, fisking og festlig samvær. Plassen skal gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere med mulighet for fisking fra platting. Allmennhetens rettigheter skal sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Planlagt reguleringsformål er LNF-område med underformål friluftsområde. Fylkesmannen har i brev av 2. desember 2008 uttalt seg til en søknad om dispensasjon for opprusting av det samme området til uteoppholdsplass. Vi anså at de om søkte tiltakene ville medføre uheldige inngrep i vannkanten og øke graden av privatisering og ba kommunen prioritere hensynet til landskap, natur og allmenne friluftsinteresser i vassdragsbeltet. Kommunen avslo søknaden om dispensasjon. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen viser til at det er knyttet regionale friluftsinteresser til de sammenhengende skogområdene i randsonen mot Holtefjell. Områdene er relativt lite utbygd og mindre tilrettelagt enn andre deler av kommunens friluftsområder. Det igangsatte planarbeidet må legge vekt på å ivareta hensynet til vassdragsnatur, landskapsbilde og allmenne friluftsinteresser. Fylkesmannen forutsetter at det ikke åpnes for uheldige inngrep i vassdrag eller strandsone. I plan- og bygningslovens 1-8 er det fastsatt at det langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det arealpolitiske føringer om ivaretakelse av vassdrags landskap og vassdragsbelter. Vi viser også til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T der det står at kommunene skal vektlegge allmenne interesser langs vassdrag. Inngrep i vann, våtmarks- og myrområder bør unngås. Vi minner om at eventuelle tiltak i vannet også må sendes NVE og Fylkesmannen for vurdering etter henholdsvis Lov om vassdrag og grunnvann og Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag fastsatt med hjemmel i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 omhandler sentrale miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan prinsippene i 8-12 er vurdert og fulgt opp. Vurderingene skal integreres i planprosessen og utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget. Vi viser til Klimaog miljødepartementets veileder til Naturmangfoldloven kapittel Il. Planarbeidet må legge vekt på løsninger som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til landskap og estetikk. I Nasjonale forventninger står det at kommunen skal ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Side 2 av 3