Notat med oppgaver for MAT1140
|
|
- Victor Aase
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat med oppgaver for MAT Injeksjon, surjeksjon Oppgave 1.1. La f : A B være en avbildning. Vis at da er f injektiv hvis og bare hvis følgende holder: for hver mengde C og for hver g, h : C A hvis f g = f h så g = h. Oppgave 1.2. La f : A B være en avbildning. Vis at da er f surjektiv hvis og bare hvis følgende holder: for hver mengde C og for hver g, h : B C hvis g f = h f så g = h. 2 Om utvalgsaksiomet Vi minner om utvalgsaksiomet: Aksiom 2.1. Anta at I og U er ikke-tomme mengder. Anta at for hver i I er A i en ikke-tom delmengde av U. Da finnes det en avbildning f : I U slik at for hver i I har vi f(i) A i. Oppgave 2.1. Vi minner om følgende resultat: (*) En avbildning f : A B er surjektiv hvis og bare hvis det finnes en avbildning g : B A slik at f g = id B. Beviset for (*) brukte utvalgsaksiomet. I denne oppgaven skal vi vise at man kan utlede utvalgsaksiomet fra (*). Man beholder da alle de andre aksiomene i mengdeteorien. La I og U være ikke-tomme mengder. La (A i ) i I være en familie bestående av ikke-tomme delmengder av U. Vi ønsker altså å vise at: Vi danner mengden: A i. (1) i I C = i I A i = {(i, u) I U : u A i }. (2) Finn en surjeksjon C I slik at man kan bruke (*) til å utlede (1). Oppgave 2.2. Vi antar nå at I, J og U er ikke-tomme mengder. For hver (i, j) I J antar vi at vi har en delmengde A (i,j) av U. Vis følgende identitet: A (i,j) = A (i,f(i)). (3) i I j J f J I i I 1
2 3 Direkte og inversbilde La U og V være to ikke-tomme mengder, og la f : U V være en avbildning. Gitt B P(V ) bruker vi følgende notasjon for inversbildet til B gjennom f: f (B) = {x U : f(x) B}. (4) f: Merk at dette definerer en avbildning f : P(V ) P(U). For A P(U) bruker vi følgende notasjon for direktebildet til A gjennom f (A) = {f(x) : x A}. (5) Merk at dette definerer en avbildning f : P(U) P(V ). Oppgave 3.1. (i) Sjekk at for alle A U og alle B V har vi: (ii) Vis at for alle A U har vi: (iii) Vis at for alle B V har vi: f (A) B A f (B). (6) A f (f (A)). (7) f (f (B)) B. (8) (iv) Vis at f er injektiv hvis og bare hvis, for alle A U har vi: f (f (A)) A. (9) (v) Vis at f er surjektiv hvis og bare hvis, for alle B V har vi B f (f (B)). (10) Oppgave 3.2. (i) Gitt f : U V og g : V W, vis at vi har: Vis også at, gitt en mengde U har vi: (g f) = f g. (11) (id U ) = id P(U). (12) (ii) Vis at f : U V er surjektiv hvis og bare hvis f : P(U) P(V ) er injektiv. (iii) Vis at f : U V er injektiv hvis og bare hvis f : P(V ) P(U) er surjektiv. 2
3 Oppgave 3.3. Finn ut om vi har egenskaper tilsvarende forrige oppgave, med f i stedet for f. Oppgave 3.4. Anta at f : U V er en bijeksjon. (i) Vis at f og f er bijeksjoner og: (ii) Vis at: (f ) 1 = f, (13) (f ) 1 = f. (14) (15) (f 1 ) = f, (16) (f 1 ) = f. (17) 4 Følger og naturlige tall. Oppgave 4.1. La A være en ikke-tom mengde. La F = A N være mengden av alle følger i A. Vi definerer en relasjon på F ved: u v {u n : n N} = {v n : n N}. (18) Vi definerer en annen relasjon ved: u v det finnes en bijeksjon σ : N N slik at n N u σ(n) = v n. (19) (i) Vis at er en ekvivalensrelasjon på F. (ii) Vis at er en ekvivalensrelasjon på F. (iii) Vis at er finere enn ; det vil si at: u v = u v (20) (iv) Vis at ikke er finere enn, når A inneholder minst to elementer. Oppgave 4.2. Vis at hver ikke-tomme delmengde av N som har en øvre skranke har et største element. Oppgave 4.3. La E være en ikke-tom mengde som er totalt ordnet av en relasjon vi skriver. Vi antar at: hver ikke-tomme delmengde av E har et minste element. hver ikke-tomme delmengde av E som har en øvre skranke har et største element. 3
4 E har ikke noe største element. La e være det minste elementet i E og la E = E \ {e}. (i) For hver x E definerer vi: Begrunn at s(x) finnes og ligger i E. (ii) For hver x E definerer vi: Begrunn at p(x) finnes. s(x) = min{y E : y > x}. (21) p(x) = max{y E : y < x} (22) Vi har atså definert to avbildninger s : E E og p : E E. (iii) Vis at p s = id E. (iv) Vis at s p = id E. (v) La P være en egenskap definert på E og anta følgende. For det første holder P (e) og for det andre gjelder det at : Vis at da gjelder det at x E x E P (x) = P (s(e)). (23) P (x). (vi) Sammenlikn med Peanos aksiomer for de naturlige tallene. Oppgave 4.4. La være et objekt som ikke tilhører N. Vi definerer N = N { }. Vi utvider den vanlige ordensrelasjonen på N til N ved å erklære at og n N n ( n). (24) (i) Sjekk at vi virkelig oppnår en ordensrelasjon på N. (ii) Sjekk at denne ordensrelasjonen er total. (iii) Vis at hver ikke-tomme delmengde av N har et minste element. Oppgave 4.5. Definer en relasjon på N N ved: (m, n) (m, n ) m + n = m + n. (25) (i) Vis at er en ekvivalensrelasjon. La [(m, n)] være ekvivalensklassen til (m, n). La E være mengden av ekvivalensklasser. Vi betrakter følgende avbildning: { E Z i : (26) [(m, n)] m n (ii) Vis at i er veldefinert. (iii) Vis at i er en bijeksjon. 4
5 5 Korrespondanser Funksjoner, ekvivalensrelasjoner og ordensrelasjoner kan alle sees på som spesialtilfeller av et mer generelt begrep kalt korrespondanser. Definisjon 5.1. En korrespondanse fra X til Y er en trippel (X, Y, F ) slik at F X Y. Dersom f = (X, Y, F ) er en korrespondanse, kalles F for grafen til f. Definisjon 5.2. La f = (X, Y, F ) og g = (Y, Z, G) være to korrespondanser. Komposisjonen til f med g er trippelen h = (X, Z, H) hvor H er definert ved: (x, z) H y Y (x, y) F (y, z) G. (27) Man skriver h = g f. Man skriver også H = G F. Oppgave 5.1. Sjekk at dersom f og g er funksjoner er funksjonen g f (med komposisjon av funksjoner) det samme som korrespondansen g f (med komposisjon av korrespondanser). Teorem 5.1. La f = (X, Y, F ), g = (Y, Z, G), og h = (Z, T, H) være korrespondanser. Da har vi: h (g f) = (h g) f. (28) Bevis: La A være grafen til h g og B være grafen til g f. La C være grafen til (h g) f og D være grafen til h (g f). For alle x X og alle t T har vi: og: (x, t) C (29) y Y (x, y) F (y, t) A, (30) y Y (x, y) F ( z Z (y, z) G (z, t) H). (31) (x, t) D (32) z Z (x, z) B (z, t) H, (33) z Z ( y Y (x, y) F (y, z) G) (z, t) H. (34) Likheten C = D følger nå av generelle egenskaper ved kvantorer og konnektiver. Bemerkning 5.1. Dette gir et alternativt bevis for den tilsvarende egenskapen for funksjoner, som har den fordelen at den ikke bruker notasjonen f(x) eller mer eller mindre implisitte regler for dannelse av uttryk ved hjelp av parenteser. 5
6 Definisjon 5.3. La f = (X, Y, F ) være en korrespondanse. Den transponerte til f er korrespondansen f = (Y, X, F ) hvor: (y, x) F (x, y) F (35) Oppgave 5.2. La f = (X, Y, F ) være en avbildning. Vis at f er en bijeksjon hvis og bare hvis korrespondansen f er en avbildning, og at i så fall er f inversen til f. Oppgave 5.3. La X være en mengde. Vi lar I X være grafen til id X. Hvis (X, X, E) er en korrespondanse, er E (grafen til) en ekvivalensrelasjon på X hvis og bare hvis: I X E, (36) E E E, (37) E E. (38) Oppgave 5.4. La X være en mengde. Vi lar I X være grafen til id X. Hvis (X, X, O) er en korrespondanse, er O (grafen til) en ordensrelasjon på X hvis og bare hvis: I X O, (39) O O O, (40) O O I X. (41) 6 Ordensrelasjoner Oppgave 6.1. La A være en mengde utstyrt med en refleksiv og transitiv. Vi definerer en relasjon på A ved: (i) Vis at er en ekvivalensrelasjon. x y (x y y x). (42) Vi lar [x] betegne ekvivalensklassen til x A, og lar A/ være mengden av ekvivalensklasser. (ii) Sjekk at vi kan definere en relasjon på ekvivalensklassene (elementer i A/ ) ved, for x, y A: (iii) Vis at er en ordensrelasjon på A/. ([x] [y]) (x y). (43) Oppgave 6.2. La A være en mengde med to elementer x og y. Finn alle ordensrelasjoner på A. Oppgave 6.3. Hva kan vi si om en relasjon som er både en ekvivalensrelasjon og en ordensrelasjon? 6
7 7 Kardinalitet Oppgave 7.1. La A være en delmengde av N. Vis at A er endelig hvis og bare hvis A har en øvre skranke. Oppgave 7.2. La A være en endelig del av N med kardinal n. Vis at da finnes det en og bare en voksende bijeksjon N n A. Oppgave 7.3. A er uendelig hvis og bare hvis det finnes en streng delmengde B av A slik at det finnes en bijeksjon A B. Det kan være nyttig å se på tilfellet der A er tellbar først. 8 Operasjoner Oppgave 8.1. (i) La være et objekt slik at N. Definer N = N { }. Utvid + fra å være en operasjon på N til en operasjon på N, slik at man oppnår en kommutativ monoide. (ii) La og + være to forskjellige objekter som ikke ligger i Z, og definer Z = Z {, + }. Finnes det en naturlig utvidelse av + til Z som gjør Z til en gruppe? 7
Dette krever ikke noe nytt aksiom. Hvorfor? Og hvorfor må vi anta at A ikke er tom? Merk at vi har:
Notat 4 for MAT1140 4 Mer om mengder 4.1 Familier av mengder Union og snitt. Aksiom 4.1. Dersom A er en mengde bestående av mengder, kan de sistnevnte føyes sammen til en stor mengde, kalt unionen til
DetaljerNotat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner
Notat 05 for MAT1140 5 Relasjoner, operasjoner, ringer 5.1 Relasjoner Når R er en relasjon som er veldefinert på A B, slik at R(x, y) er en påstand når x A og B B, tenker vi på relasjonen som noe som lever
Detaljer7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon
Notat 07 for MAT1140 7 Ordnede ringer, hele tall, induksjon Definition 7.1. La R være utstyrt med addisjon og multiplikasjon slik at vi har å gjøre med en kommutativ ring. Anta videre at R er utstyrt med
DetaljerNotat om Peanos aksiomer for MAT1140
Notat om Peanos aksiomer for MAT1140 1 Tall Hva er egentlig tall? Tanken her, er ikke å si hva tall er, hva deres interne struktur muligens kan være, men å si hva vi kan gjøre med dem, sett utenifra. Vi
Detaljerx A e x = x e = x. (2)
Notat om Algebra for MAT1140 1 Algebra 1.1 Operasjoner Definisjon 1.1. En operasjon på en mengde A er en avbildning fra A A til A. Bemerkning 1.1. Mer generelt kan man snakke om n-ære operasjoner på A,
DetaljerMAT1140 Strukturer og argumenter
12. november 2018 MAT1140 Strukturer og argumenter Innleveringsfrist Obligatorisk oppgave 2 av 2 Torsdag 8. november 2018, klokken 14:30 i Devilry (devilry.ifi.uio.no). Instruksjoner Du velger selv om
DetaljerAksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.
Notat 3 for MAT1140 3 Mengder 3.1 Mengder definert ved en egenskap Det matematiske begrepet mengde har sin opprinnelse i vår intuisjon om samlinger. Objekter kan samles sammen til et nytt objekt kalt mengde.
DetaljerNotat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig)
Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig) Poenget med tall kan man kanskje si er det å telle. In mengdeteorien ønsker man å telle antall elementer i en mengde, og det tallet man oppnår kalles da
DetaljerRepetisjonsforelesning - INF1080
Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en
DetaljerTillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner
MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker
DetaljerLO118D Forelesning 5 (DM)
LO118D Forelesning 5 (DM) Relasjoner 03.09.2007 1 Relasjoner 2 Ekvivalensrelasjoner 3 Matriser av relasjoner 4 Relasjonsdatabaser Relasjon Relasjoner er en generalisering av funksjoner En relasjon er en
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Mengder. Definisjon. Notasjon. Forelesning 0: Mengdelære, Induksjon. Martin Giese. 23. januar 2008.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 0:, Induksjon Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 23. januar 2008 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 23.01.2008 2 / 47 1
DetaljerZorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140, H-16 Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma bygger på det
DetaljerTo mengder S og T er like, S = T, hvis de inneholder de samme elementene. Notasjon. Mengden med elementene a, b, c og d skrives ofte {a, b, c, d}.
Forelesning 0: Mengdelære, Induksjon Martin Giese - 23. januar 2008 1 Mengdelære 1.1 Mengder Mengder Definisjon 1.1. En mengde er en endelig eller uendelig samling objekter der innbyrdes rekkefølge og
DetaljerINF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]
INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen Tid: Onsdag 7. desember 2016 kl. 14.30 18.30 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Eksamen består av to deler som er verdt omtrent like mye. Den
DetaljerINF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]
INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen (med løsningsforslag) Dette er et utkast til løsningsforslag til eksamen i INF1080, og feil kan forekomme. Hvis du finner noen feil, si ifra til
DetaljerGrublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet er på 5 sider.
DetaljerEksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag Faglig kontakt under eksamen: Martin Strand Tlf: 970 7 848 Eksamensdato: 3. mai 014 Eksamenstid (fra
Detaljer4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
DetaljerLitt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel
INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02
DetaljerINF3170 Forelesning 2
INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................
DetaljerPartielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140, H-15 Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns
DetaljerMAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet
MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2015 Tid for eksamen: 09.00 13.00 (Fortsettes på side 2.) INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave
DetaljerObligatorisk oppgave 1 i MAT1140, Høst Løsninger med kommentarer
Obligatorisk oppgave 1 i MAT1140, Høst 2014. Oppgave 1 er med kommentarer En funksjon f : R R er en polynomfunksjon hvis f kan defineres som f(x) = a 0 + a 1 x + + a n x n hvor n 0 og a 0,..., a n er reelle
DetaljerMatematikk for IT, høsten 2016
Matematikk for IT, høsten 2016 Oblig Løsningsforslag 16. september 2016 2.4.1 a) {(0, 1), (0, 2), (1, 2)} b) {(0, 0), (1, 1), (2, 2)} c) {(0, 0), (0, 1), (1, 0), (0, 2), (2, 0)} d) {(0, 0), (1, 0), (1,
DetaljerLO118D Forelesning 3 (DM)
LO118D Forelesning 3 (DM) Mengder og funksjoner 27.08.2007 1 Mengder 2 Funksjoner Symboler x y Logisk AND, både x og y må være sanne x y Logisk OR, x eller y må være sann x Negasjon, ikke x x For alle
DetaljerForelesning 13. Funksjoner. Dag Normann februar Opphenting. Opphenting. Opphenting. Opphenting
Forelesning 13 Dag Normann - 25. februar 2008 Forrige forelesning fortsatte vi innføringen av ekvivalensrelasjoner. Vi definerte hva vi mener med partielle ordninger og med totale ordninger. Deretter snakket
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Innledning La U være mengden
DetaljerForelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen januar Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted
Forelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen - 22. januar 2007 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Foreleser: Christian Mahesh Hansen (chrisha@ifi.uio.no) Kontor 2403,
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 13: Funksjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 25. februar 2008 Opphenting Forrige forelesning fortsatte vi innføringen av ekvivalensrelasjoner.
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 Hva skal vi lære? 22. januar 2007 3
DetaljerINF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreas Nakkerud 10. september 2015 Henkin-vitner Theorem La T være en teori med språk L, slik at T xφ(x), hvor FV (φ) = {x}. La c være en konstant som
DetaljerEksamen MAT H Løsninger
Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F
DetaljerHint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.
Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere
Detaljer4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 32: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. mai 2008 Streik? Det er muligheter for streik i offentlig sektor fra midnatt, natt til fredag.
DetaljerMengder, relasjoner og funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 15: og induksjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Mengder, relasjoner og funksjoner 9. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-09 14:18) MAT1030
Detaljer4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. Kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for
DetaljerTMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning
TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 9, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
DetaljerRelasjoner. Ekvivalensrelasjoner. En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden. La R være en relasjon på en mengde A.
Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis ( a, a) R for alle a A. R er symmetrisk hvis ( a, b) R, så er (
Detaljer9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018
9 Lineærtransformasjoner MA4 høsten 8 I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. desember 2015 Tid for eksamen: 08.15 12:15 Oppgave 1 Grunnleggende mengdelære
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier
DetaljerLøsningsforslag Øving 9 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2008. i for i = 0, 1, 2, 3, 4, og så er W 4 svaret. 0 1 0 0
Løsningsforslag Øving 9 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2008 8.4.27 Vi beregner matrisene W i for i = 0, 1, 2, 3, 4, og så er W 4 svaret. a) W 0 = W 1 = W 2 = 1 0 0 0 1 1 0 0 b) W 0 = c) W 0 = d) W 0
DetaljerForelesning januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk
Forelesning 2-30. januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk 1 Praktisk informasjon INF5170 { Logikkseminar Tirsdager 14:15-16:00 pa Buerommet (3. etg, I). Flg med pa forskning og aktuelle temaer
DetaljerLineærtransformasjoner
Kapittel 8 Lineærtransformasjoner I forrige kapittel begynte vi å formulere lineær algebra på en generell måte, ved å gi en abstrakt definisjon av vektorrom For å beskrive sammenhenger mellom forskjellige
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 25. november 2011 Tid for eksamen: 14:45 16:45 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)
DetaljerRepetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon
Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og
DetaljerRelasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2015
Relasjoner Utdrag fra avsnitt 9.1, 9.3, 9.4 og 9.5 i læreboka 9.1 - Relasjoner 9.3 - Operasjoner på relasjoner 9.4 - Utvidelser av relasjoner - tillukninger 9.5 - Ekvivalensrelasjoner og ekvivalensklasser
DetaljerMAT1030 Forelesning 13
MAT1030 Forelesning 13 Funksjoner Roger Antonsen - 4. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:57) Kapittel 6: Funksjoner Opphenting Forrige forelesning snakket vi veldig grundig om relasjoner Vi snakket
DetaljerMAT1030 Forelesning 12
MAT1030 Forelesning 12 Relasjoner Dag Normann - 24. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-24 12:36) Kapittel 5: Relasjoner Repetisjon En relasjon på en mengde A er en delmengde R A A = A 2. Vi har satt
DetaljerEksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag Faglig kontakt under eksamen: Martin Strand Tlf: 970 27 848 Eksamensdato:. august 2014 Eksamenstid (fra
DetaljerInjektive og surjektive funksjoner
Injektive og surjektive funksjoner Christian F. Heide 5. september 07 Dette notatet forklarer begrepene injektive og surjektive funksjoner, og er tenkt brukt som et supplement til avsnitt.5 i boken «Mathem»
DetaljerINF3170 Forelesning 1
INF3170 Forelesning 1 Introduksjon og mengdelære Roger Antonsen - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:58) Dagens plan Innhold Velkommen til INF3710 Logikk 1 Litt praktisk informasjon...................................
DetaljerINVERST FUNKSJONSTEOREM MAT1100 KALKULUS
INVERST FUNKSJONSTEOREM MAT1100 KALKULUS Simon Foldvik 29. Oktober 2017 1. Introduksjon Vi skal i dette dokumentet bevise en global og en lokal versjon av inverst unksjonsteorem i én variabel. Kort oppsummert
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 13: Funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 4. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:57) Kapittel 6: Funksjoner MAT1030 Diskret
DetaljerGrafteori. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.
MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Grafteori 20. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-20 4:8) MAT030 Diskret Matematikk 20. april 200
DetaljerMAT1030 Forelesning 23
MAT030 Forelesning 23 Grafteori Roger Antonsen - 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:36) Forelesning 23 Repetisjon og mer motivasjon Først litt repetisjon En graf består av noder og kanter Kanter
DetaljerKapittel 5: Relasjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 12: Relasjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Relasjoner 24. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-24 12:36) MAT1030 Diskret Matematikk
DetaljerMA3301 Beregnbarhets- og kompleksitetsteori Høsten
MA3301 Beregnbarhets- og kompleksitetsteori Høsten 2012 1 Notat 2 Om den kanoniske automaten til et språk og minimalisering. Vi vil si at en automat M = Q, Σ, q 0, A, δ er redusert enhver tilstand q Q
DetaljerMAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4
MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 54 Dette notatet utfyller bokas avsnitt 54 om matriserepresentasjonen (også kalt koordinatmatrisen) til en lineær avbildning mellom to endeligdimensjonale vektorrom
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 29. november 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 (Fortsettes på side 2.) Oppgave
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-20 14:17) Grafteori MAT1030 Diskret Matematikk 20. april
DetaljerForelesning 23. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon og mer motivasjon. Repetisjon og mer motivasjon. Forelesning 23: Grafteori.
MAT030 Diskret Matematikk Forelesning 23: Grafteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 23 22. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-22 2:37) MAT030 Diskret Matematikk
DetaljerR for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.
Repetisjon fra siste uke: Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis R er symmetrisk hvis R er antisymmetrisk
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55) Repetisjon
DetaljerRepetisjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER. Mengder. Multimengder og tupler.
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Repetisjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55)
DetaljerKapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 13: Funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 4. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:57) MAT1030 Diskret
DetaljerSemantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},
Detaljer4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. INF Logiske metoder for informatikk Oppgave Mengdelære ( poeng) La A = {,, {}}, B =
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080
DetaljerMAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4
MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 54 Dette notatet utfyller bokas avsnitt 54 om matriserepresentasjoner (også kalt koordinatmatriser) av lineære avbildninger mellom endeligdimensjonale vektorrom En slik
DetaljerFør vi begynner. Kapittel 5: Relasjoner og funksjoner. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt om obligen og studentengasjementet
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 12: Relasjoner og litt funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Før vi begynner 3. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-04 01:00) MAT1030
DetaljerMatematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 17. september 2015. Løsningsforslag. 22. september 2015
Matematikk for IT Prøve 1 Torsdag 17. september 2015 Løsningsforslag 22. september 2015 Oppgave 1 Gitt følgende mengder A = {0, 1, 2, 3, 4}, B = {0, 1, 2} og C = {0, 3, 6, 9} Universet er U = {0, 1, 2,
DetaljerPrøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)
Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag 1 Grunnleggende mengdelære La A = {0, {0}} og B = {0, {0}, {0, {0}}}. Er følgende påstander sanne eller usanne? 1 {{0}} A 2 0 B 3 A B 4 A B 1 Usann 2 Usann 3 Sann
DetaljerEKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:
EKSAMEN Emnekode: ITF0705 Dato: 5. desember 05 Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: 09.00 til 3.00 Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer: Christian
DetaljerViktige begrep i kapittel 1.
Viktige begrep i kapittel 1. 1. Egenskaper ved relasjoner. La R A A være en binær relasjon. (a) At R er refleksiv betyr at x (x, x) R. (b) At R er symmetrisk betyr at x y ((x, y) R (y, x) R ). (c) At R
DetaljerRelasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2017
Relasjoner Utdrag fra avsnitt 9.1, 9.3, 9.4 og 9.5 i læreboka 9.1 - Relasjoner 9.3 - Operasjoner på relasjoner 9.4 - Utvidelser av relasjoner - tillukninger 9.5 - Ekvivalensrelasjoner og ekvivalensklasser
DetaljerRingen av Endelige Mengder
Ringen av Endelige Mengder John Rognes 29. oktober 2010 Dette foredraget handler om hvorfor man i mange tusen år har regnet med hele tall i stedet for med endelige mengder, og om hvordan det kanskje kan
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF Logiske metoder for informatikk Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. Oppgavesettet er på sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r
DetaljerØvingsforelesning 2. Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. TMA4140 Diskret Matematikk. 10. og 12. september 2018
Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. Øvingsforelesning 2 TMA4140 Diskret Matematikk 10. og 12. september 2018 Dagens øvingsforelesning Spørsmål til emnene i forrige uke Oppgaver fra midtsemesterprøver
DetaljerR for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.
Repetisjon fra siste uke: Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis R er symmetrisk hvis R er antisymmetrisk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
DetaljerLøsningsforslag oblig. innlevering 1
Løsningsforslag oblig. innlevering 1 IN1150 Logiske metoder Høsten 2017 Oppgave 1 - Mengdelære (10 poeng) a) Ut fra opplysningene under, angi hvilke mengder A og B er. A B = {1, 2, 3, 4, 5, 6} A B = {2,
DetaljerForelesning 31: Repetisjon
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 31: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Forelesning 31: Repetisjon 18. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-18 14:11) MAT1030 Diskret Matematikk
DetaljerRepetisjon av MA og 3. april Repetisjon av MA0301
Repetisjon av MA0301 1. og 3. april 2014 1 Repetisjon av MA0301 (Denne presentasjonen er tilstrekkelig forberedelse til eksamen.) Aprilsnarr. Hvordan bruke disse timene: Ikke bruk for mye tid på å notere:
DetaljerOm forholdet mellom produkt og barysentrisk oppdeling av simplisialkomplekser
Om forholdet mellom produkt og barysentrisk oppdeling av simplisialkomplekser Vegard Fjellbo Matematisk institutt Universitetet i Oslo rvfjellb[at]student.matnat.uio.no 28. mai 2009 En prosjektoppgave
DetaljerTema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19
Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel 2.1-2.7 ST1101 (Gunnar Taraldsen) 2019-01-12 17:19 Sentrale definisjoner og regneregler Definisjoner: Stokastisk forsøk, utfallsrom, hendelser (snitt,
DetaljerMer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner
MAT1140, H-16 Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1 Vi trenger å vite litt mer om mengder enn det som omtales i første kapittel av læreboken. I dette tillegget skal vi først se på regneregler for Booleske
DetaljerMAT1030 Plenumsregning 9
MAT1030 Plenumsregning 9 Ukeoppgaver Mathias Barra - 13. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-17 09:35) Oppgave 5.18 Avgjør om følgende relasjoner refleksive, irrefleksive, symmetriske, antisymmetriske eller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. november 2012 Tid for eksamen: 13:00 16:00 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)
DetaljerUtvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma
Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen
Detaljer