Styret for kultur, omsorg og undervisning

Transkript

1 Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: rådhus, styresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 57/15 Innhold Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse - for PS 58/15 Bosetting av flyktninger PS 59/15 PS 60/15 PS 61/15 PS 62/15 PS 63/15 Midlertidig nedleggelse av Breidablikk barnehage Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i n (KAD) Kvartalsrapport 2.kvartal Rullering av handlingsprogrammet 2015, tematisk delplan for idrett og fysisk aktivitet. Godkjenning av protokoll Muntlige orienteringer: Tilstandsrapport Breidablikkhallen v/ Eiendom KF og park og idrett Tilstandsrapport Isbjørnhallen v/ Eiendom KF og park og idrett Tilstandsrapport svømmehallene v/ Eiendom KF og park og idrett Status hallen v/park og idrett og prosjektavdelingen LMS (Lærings og mestringssenter) v/koordinator Marianne Arild Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på rådhus - servicekontoret, bibliotek og ns hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Berit Hågensen leder

2 Saksliste Saksnr PS 57/15 Innhold Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse - for PS 58/15 Bosetting av flyktninger PS 59/15 PS 60/15 PS 61/15 PS 62/15 PS 63/15 Midlertidig nedleggelse av Breidablikk barnehage Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i n (KAD) Kvartalsrapport 2.kvartal Rullering av handlingsprogrammet 2015, tematisk delplan for idrett og fysisk aktivitet. Godkjenning av protokoll Muntlige orienteringer: Tilstandsrapport Breidablikkhallen v/ Eiendom KF og park og idrett Tilstandsrapport Isbjørnhallen v/ Eiendom KF og park og idrett Tilstandsrapport svømmehallene v/ Eiendom KF og park og idrett Status hallen v/park og idrett og prosjektavdelingen LMS (Lærings og mestringssenter) v/koordinator Marianne Arild

3 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter ikke vedlagt: Brev fra Statens Kartverk: Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse - for Saken gjelder I forbindelse med pågående revisjon av Kartverkets kartserie Norge 1: er det behov for å få oppdatert databasen Sentralt stedsnavnregister (SSR) med manglende stedsnavn/adresser på boligfelt, hyttefelt/ områder med hytter, grender, tettsteder, tettbebyggelse, industrifelt og bydeler. Det blir gjort spesielt oppmerksom på at AMK-sentraler, meteorologisk institutt, Posten og utviklere av lokalisasjons og navigasjonssystemer har uttrykt sterkt ønske om å få registrert slike manglende navn. Sakens bakgrunn og fakta Hjemmelsgrunnlaget finnes i forskrifter for offisiell adressetildeling - Matrikkellova 21 hvor det står at n har ansvaret for og vedtar tildeling av offisielle adresser, herunder navnsetting, nummertildeling og adressemeldinger til Kartverket, SSR, FKB-veidata og matrikkelen som føres av. Med adresse menes et navn eller et navn og et nummer som entydig betegner en adresseenhet innenfor en. Med adresseenhet menes det område, bygning eller bygningsdel som adressen viser til. Kommunen har også ansvar for skilting. Kartverket påpeker at det offentlige skal følge retningslinjene i Lov om stadnamn, kalt Stadnamnlova for skrivemåten av stedsnavn og adressenavn, jfr. lovens 5. Navnet bør mest mulig følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Til det siste bør navnet være stedsspesifikk slik at stedet og adressen er lett å identifisere. De foreslåtte navn/adresser er identisk med eksisterende stedsnavn. Arbeidet med oppdatering av innholdet i SSR er viktig i forhold til bl.a. konkret adressering. Det betyr at alle som har en bolig eller hytte/fritidsbolig, industribygg/felt eller at det er etablert en installasjon

4 skal ha en adresse med navn og et tallnr. Administrasjonen har valgt å begynne med alle stedene/områdene på Kvaløya, Seiland og Sørøya, som ligger innenfor s grenser, og som trenger spesifikke adresser. For bygdene Kårhamn og Akkarfjord har det vært kontakt til bygdelagene og vi venter på anbefalinger fra Stedsnavntjenesten før videre behandling. Vi skal også følge opp manglende navn på boligfelt og industrifelt m.fl. i by. Generell prosedyre i navnesaker er følgende: Behov for adresseparseller (kan kommer fra plan og utvikling i n eller som i denne sakens anledning; henvendelse fra Kartverket vedr. oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR), hvilket vil si adresser.) Plan og utvikling/kulturvirksomheten, kalt navneforvaltningen, legger frem forslag på navn i samarbeid med lokalkjente som kan være foreninger bygdelag, velforeninger, organisasjoner o.a. For endelig valg av navn (spesielt der det er snakk om nye navn) kan administrasjonen legge forslag på navn frem for politisk vedtak før videre prosedyre. Vedtatte navn (adresse) sendes Stedsnavntjenesten med kopi til Kartverket som gir en tilråding om skrivemåte. (det kan forekomme at valgte/ vedtatte navn ikke blir godkjent, f.eks navn på nålevende personer, navn som ikke er tilstrekkelig stedspesifikk o.a.) Navneforvaltningen kan sende navnesaken på nytt til Stedsnavntjenesten for uttale, hvis det kommer kommentarer fra lokale organisasjoner og foreninger. Forslag på navn og skrivemåten for de aktuelle navn sendes Kartverket før saken fremlegges til politisk behandling. Kommunalt vedtaksorgan (KOU-styret) vedtar navn og endelig anbefalt skrivemåte. (hvis det kommer opp benkeforslag på nye navn må navnet behandles som førstegangssak med ny prosedyre) Vedtatte navn skal kungjøres i lokal presse. I h.h. til Stadnamnlova er det klageadgang, men kun på skrivemåten. Fra Stedsnavntjenesten er det kommet 22 navn som det må reises navnesak på. Disse navnene vil bli lagt frem til politisk behandling senere. Prosedyren er følgende: Navnesak blir tatt opp etter lov om stadnavn 5. (-Kartverket, n, annet off. organ, organisasjon, grunneier). Navnesak sendes Kartverket for saksbehandling. (sendt september i år) Resultatet av Kartverkets saksbehandling sendes tilbake til navneforvaltningen lokalt. Navnet/navnene sendes ut for lokal høring med gitt tidsfrist. Etter lokal høring sendes navnet til Stedsnavntjenesten som gir tilråding om skrivemåte. Vedtaksorganet (KOU) gjør endelig vedtak om skrivemåte se 5, 2. og 3. ledd i lov om stadnavn. Kommunen skal kunngjøre offentlig egne vedtak og andre sine vedtak (f.eks fra Kartverket) Melding om vedtatt navn sendes til Kartverket, SSR, FKB- veidata og matrikkelen som føres av, samt til høringspartene.

5 Hvis det kommer klage på vedtak, i h.h. til lov om stadnavn 7 -Gjenåpning., er det samme saksbehandlingsprosedyre som ved vanlig navnesak. Vedlagt følger skjema med forslag til adressenavn på Kvaløya, Seiland og Sørøya. Disse navnene har vært lagt ut på ns nettside for lokal høring med frist 4. september i år. Det kom inn to uttalelser: den ene uttalelsen omhandler veien fra Kjerringholmen til Hønseby. For første del av veien fra Kjerringholmen til veikrysset på Eidvågeid er det fremmet et forslag om et annet navn; Eidvågeidveien, samt for veistrekningen fra Eidvågeid til Vassbukt foreslås navnet Vassbuktveien. Fra før har vi foreslått Eidvågeidet (-i bestemt form). I tillegg kom det forslag på å endre Tyvveien til Tyvenveien. Den andre uttalelsen omhandler området Gåseng ved Skreifjord som er ønsket delt opp i flere parseller med stedsspesifikke navn. De navn som er lagt i mørkegrå felt skal ikke behandles i denne omgang. Det er navn hvor det må reises egne navnesaker. Disse navn er sendt Kartverket for behandling. Se ovenfor prosedyre for å reise navnesak. Kommunes navneforvaltning (geodataansvarlig og kultursjef) har tatt for seg s områder på Kvaløya, Sørøya og Seiland og fremmet forslag på adresser som er identisk med de aktuelle stedsnavn hvor det er bolig og/eller hytte/fritidsbolig eller installasjoner. Alle skal ha en adresse. Her er ingen nye navn. Det er fra Kartverket satt frist for denne adresseringen til utgangen av Følgende navn fra Kvaløya, Sørøya og Seiland har fått anbefaling på skrivemåten fra Stednavntjenesten og fremmes som forslag på navn/ adresser til vedtak: her føres kun opp forslag til navn/adresser i rekkefølge fra vedlagte skjema. Mere info og begrunnelser for anbefalingene finnes i skjema. Strømsneskrysset Strømsnesveien Klokkarøya Tyvveien Kjerringholmen Hønsebyveien Eidvågeidet Vassbukta Sandøybotnveien Båtsfjorden Langstrandveien Skarvfjordveien Skarvfjordhamn Langvannet Rundvannet Storvika Storvikvannet Ersvika Grunnvågen Rásláttat (på norsk Rasladda) godkjent av Samisk stedsnavntjeneste. Veggvika Tverrfjorden

6 Tverrfjordvannet Storvannet Skreifjordeidet Skreifjordstranda Rastaby Jonsbukta Mellabukta Gåsenga Gargobukta Seines Gåshopen Vatnan Husfjorden Hamnefjorden Fella Laukvika Oksevika Nordbukta Nordbø Slettnesfjorden Slettnes Storbukta Jakobbuktvannet Låtret Stor-Sandvika Steinvannet Sandøya Svartbotn Lunnhamn (kan velge naturnavnet Lunnhamna) Hellefjord Skippernes Mefjord Kjøttvika Kjøttvikvarden Tarhalsen Navn/adresse for Riksvei 94 avventes. Rådmannens vurdering Denne saken er den første av flere navne/adressesaker som vil komme utover høsten og behandles i h.h. til Matrikkellova og Stadnamnlova. Kartverket har satt i gang et viktig nasjonalt arbeid med revisjon av Kartverkets kartserie Norge 1: hvor databasen Sentralt stedsnavnregister (SSR) skal oppdateres med manglende stedsnavn (adresser) på boligfelt, hyttefelt/ områder med hytter, grender, tettsteder, tettbebyggelse, industrifelt og bydeler. Dette er spesielt viktig for AMK-sentraler, meteorologisk institutt, Posten og utviklere av lokalisasjons og navigasjonssystemer. Foreslåtte navn/adresser er basert på eksisterende steds- og områdenavn for slik å hindre mulige misforståelser. Til de innkomne uttalelser har rådmann følgende kommentarer som også er drøftet med Kartverket:

7 Den ene uttalelsen omhandler veien fra Kjerringholmen til Hønseby. Første del av veien fra Kjerringholmen/ferga til veikrysset på Eidvågeid har fått forslag om et annet navn; Eidvågeidveien. Det anbefales ikke å ha et todelt navn her da Eidvågeidveien er et vanskelig navn å uttale og dette navnet kan fort misforståes. Forslaget på navnet/adr. Eidvågeidet opprettholdes (er gitt bestemt form). Veistrekningen fra Eidvågeid til Vassbukt er foreslått kalt Vassbuktveien. Forslaget på navnet/adr. Vassbukta opprettholdes. Veistrekningen fra Eidvågeid til Hønsby foreslår rådmann å navnsette til Hønsbyveien. I tillegg kom det forslag på å endre Tyvveien til Tyvenveien. Stedsnavntjenesten har anbefalt Tyvveien, hvilket opprettholdes fra rådmann. Den andre uttalelsen omhandler området Gåseng ved Skreifjord hvor det kom inn detaljerte opplysninger om alle parseller/ gards- og bruksnr. på de forskjellige eiendommer i dette området. I samtale med Kartverket blir det poengtert at det er selve området som skal gis et navn/adresse og ikke den enkelte parsell/ gards- og bruksnr. Etter samtale med avsender av uttalelsen så aksepterer vedkommende navnet/adressen Gåsenga i bestemt form. Det vises for øvrig til innstillingen og vedlagte skjema med anbefalte navn/adr. fra Stedsnavntjenesten som rådmann anbefaler vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for kultur, omsorg og undervisning vedtar rådmannens innstilling til navn/ adresser på Kvaløya, Sørøya og Seiland.

8 Skjema for behandling av adressenavn Dette skjema er grunnlag for lokalt navnevedtak for adresser i i KOU-styret høsten NB. Vær oppmerksom på at alle felter med namn som er mørkegrå blir egne navnesaker senere. Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) I de aktuelle adressenavna kan en velge mellom -vegen eller veien som sisteledd. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) vegen / veien Status V=vedtatt G=godkjent Strømsnes: Eksisterende navn som Strømsneskrysset beholdes Strømsneskrysset SSR vedtak Strømsnes ok ST: Dette er en liten bebyggelse i krysset mellom FV94 og vei til Strømsnes. Strømsneskrysset er ikke registrert som navn i SSR, men viss navnet er i bruk, kan det tilrås. Et annet alternativ er å bruke et eldre naturnavn i området som adressenavn. Det nærliggende Dikvannet kan være et alternativ. Strømsneskrysset el Dikvannet Strømsnes G Dikvannet G Hovedveien ut til fergeleiet må ha nytt navn Logisk navn kan være Strømsnesveien Sideveien på Klokkerøya kan få navnet Klokkerøya Strømsnesveien ok ST: Denne veien går fra kryss FV94 til Strømsnes. Strømsnesvegen/veien tilrås. Klokkerøya SSR vedtak Klokkarøya ST: Denne veien går fra Strømsnes (ferjeleie) til Klokkarøya. Klokkarøya er vedtatt navn. Klokkarøya tilrås. Klokkarøya har også et samisk navn, Goahtesullot, som kan vurderes som adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Strømsnesvegen/ Strømsnesveien Klokkarøya el samisk navn Strømsnes G Klokkarøya V / Goahtesullot (samisk) G Side 1 av 18

9 Strekninger Behov for veinavn adressering Bekkeli: Øverste veitrase kan enten bruke eksisterende navn som Bekkeli eller få ett nytt navn med Bekkeli i navnet. Forslag navn f/ Bekkelitoppen Merknader fra SSR Bekkeli godkjent, ok Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Bekkeli er godkjent form. Navnet er ikke et bruksnavn (jfr bnr 15/122 som dekker området), og det er heller ikke i bruk som etternavn. Det er derfor naturlig å tenke at det er naturnavn. Normalt skal sisteleddet i naturnavn skrives i bestemt form (-lia) slik samtlige andre navn skrives i, jfr Storlia, Forsøllia, Brattlia m.fl. Det bør derfor reises egen navnesak for dette navnet. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Egen navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Bekkeli G RV 94: Tas til slutt. Avventer ett logisk navn på RV94 i retning Kvalsund, hva med Grøtnes og ny flyplass? Logisk navn kan være Flyplassveien på den veien? Ingen forslag foreløpig Tas som egen sak ST. Det er ikke foreslått noe navn her. Navneforslag må forelegges Stedsnavntjenesten for uttalelse. Ingen vedtak foreløpig. Ingen forslag Tyven: Veien fra Tunnelbakken og opp til Tyven må ha ett logisk navn Tyvveien Jf. SSR Tyvvannet, Tyvsletta og Tyvskaret har status vedtak, vegnavnet må derfor være Tyvveien? ST: Veien gjør en sving via flere vatn, men ender på fjellet Tyven (418 m). Førsteleddet må skrives Tyv- etter mønster av Tyvvannet, m.fl. navn. Tyvvegen/veien tilrås. Tyven har også et samisk navn, Čuven, som kan vurderes som grunnlag for et adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Tyvvegen/ Tyvveien eller samisk navn Tyven V / Čuven (samisk) V Tyvvannet V Tyvsletta V Tyvskaret V Tyvelva V Side 2 av 18

10 Strekninger Behov for veinavn adressering Seiland: Flere hus på avkjørsel med Kjerringholmen får adressen Kjerringholmen Forslag navn f/ Kjerringholmen Merknader fra SSR status godkjent, ok Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Kjerringholmen er et markert punkt ved veiens ende, og navnet kan tilrås. Kjerringholmen har også et samisk navn, Ánnásuolu, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Kjerringholmen eller samisk navn Status V=vedtatt G=godkjent Kjerringholmen G / Ánnásuolu (samisk) G Hovedveien fra Kjerringholmen til Hønseby gis ett logisk navn. Hønsebyveien SSR Hønseby har status godkjent, ok ST: Hønseby er det naturlige endepunktet på vegen, og kan brukes i et adressenavn. Det kan evt vurderes å dele opp adresseparsellen. Hønsebyvegen/ Hønsebyveien Hønseby G Avstikker på Eidvågeidet gis ett logisk navn. Fortrinnsvis Eidvågeidet Avstikker til Vassbukta gis ett logisk navn. Fortrinnsvis Vassbukta Eidvågeidet Vassbukta SSR Eidvågeidet godkjent, ok SSR Vassbukta godkjent, ok ST: Adresseparsellen dekker området Eidvågeidet, og Eidvågeidet tilrås. Eidvågeidet Eidvågeidet G ST: Vegen går til Vassbukta. Vassbukta tilrås. Vassbukta Vassbukta G Sørøya: Veien fra Låtret til Sandøybotn må ha ett logisk navn. Sandøybotn SSR status godkjent, ok ST: Denne adresseparsellen dekker både området ved Sandøybotn, Båtsfjordvatnet og i Låtret. Det bør derfor føyes til etterleddet veien/vegen for å vise at den dekker mer enn bare Sandøybotn. Sandøybotnvegen/veien tilrås. Sandøybotnvegen/ Sandøybotnveien Sandøybotn G Låtret V Side 3 av 18

11 Strekninger Behov for veinavn adressering Avstikkeren (vei) fra veien fra Låtret til Sandøybotn må ha ett logisk navn til stedet Båtsfjord. Forslag navn f/ Båtsfjord Merknader fra Svært usikker på navn da Båtsfjordveien er brukt i by. Kan vi bruke grendenavnet Båtsfjord som adressenavn? Navnet har status godkjent i SSR. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Båtsfjordveien er registrert som adressenavn i by og i tettstedet Båtsfjord. Begge hovedbruka her (gnr 1/2 og 1/3) har navna Båtsfjord. Det kan være en tanke å bruke fjordnavnet (i bestemt form) for å skille navnet ut fra tettstedet Båtsfjord. Båtsfjorden kan tilrås. Et annet alternativ er å bruke et annet etterledd enn vegen/veien, for eksempel Båtsfjordbukta som kan tilrås. Et tredje alternativ er å bruke endepunktet Saramyra, i et adressenavn, Saramyrveien/vegen. Båtsfjorden har også et samisk navn, Beassevuotna, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Båtsfjorden Eller et annet navn, for eksempel: Båtsfjordbukta el Saramyrvegen/ Saramyrveien Eller: samisk navn Status V=vedtatt G=godkjent Båtsfjord G Båtsfjorden G / Beassevuotna (samisk) G Veien fra Låtret og til Langstrand må ha ett logisk navn. Veien fra Hellefjord og til Skarvfjordhamn/ Sæter Langstrandveien Seterveien SSR Langstranda, ok Langstrandveien, ok? Veien går mellom Hellefjord og Skarvfjordhamn, over fjellet. Navnesak for skrivemåte eller bør vi bruke Skarvfjordveien? ST: Langstrand er grendenavn, og kan brukes uten etterleddet veien/vegen, begge varianter tilrås. Adresseparsellen strekker seg langs Langstrandfjorden som kan også kan tilrås som adressenavn. ST: Veien går forbi Sætervannet og Holmevannet, gjennom Hønsebydalen og Hønseby og innom Skarvfjordhamn før den ender på/i Sæter. Det kunne virke naturlig å bruke endepunktet i den ene enden, Skarvfjorden eller Sæter, som vegnavn. Men navnet Sæter finnes både ved startpunktet i sørøst, som en liten sidevei, og ved endepunktet i sørvest, og for å unngå misforståelser frarådes Sæter i adressenavnet. Skarvfjordvegen/veien tilrås. Langstrandvegen/ Langstrandveien el Langstrand el Langstrandfjorden Skarvfjordvegen/ Skarvfjordveien Langstrand G Langstrandfjorden G Låtret V Hellefjord G/ Indre Hellefjord G Ytre Hellefjord G Hellefjorden G Skarvfjordhamn V Skarvfjorden G Stedet Skarvfjordhamn må ha et logisk vei navn Skarvfjordhamn SSR Skarvfjordhamn har status vedtatt, ok ST: Adresseparsellen dekker grenda Skarvfjordhamn. Skarvfjordhamn tilrås. Skarvfjordhamn Skarvfjordhamn V Side 4 av 18

12 Strekninger Behov for veinavn adressering Veien fra Bismarvik og til «sentrum» Akkarfjord må ha ett logisk navn Veien fra «sentrum» i Akkarfjord og til Gamvik må ha ett logisk navn. Fortrinnsvis Gamvikveien Veien fra «sentrum» i Akkarfjord og til Finnvika må ha ett logisk navn. Finnvikveien eller Odin Bergs Vei Avstikker til Finnelva må fortrinnsvis ha eget navn. Finnelva eller kanskje Kamelveien. Forslag navn f/ Bismarvikveien Gamvikveien Finnvikveien Finnelvveien Merknader fra Navnesak for skrivemåte. Gamvik har status godkjent i SSR, ok SSR Finnvika har status godkjent, ok. SSR Finnelva har status godkjent,ok Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST. Endepunkt for vegen er Bismarvik (grendenavn) / Bismarvika (fjord). Bismarvikvegen/veien tilrås. Navnesak trengs ikke for adressenavnet. ST: Vegen går i retning Gamvik. Gamvikveien/vegen tilrås. ST: Vegen går under Stigfjellet, over Eidet og til Finnvik (grend) / Finnvika (fjord). Finnvikvegen/veien tilrås. Bruk av personnavn i adressenavn frarådes, og bør bare benyttes i spesielle tilfeller av nasjonal verdi. ST: Adresseparsellen omfatter bare bebyggelse i Finnelva, og grendenavnet kan brukes uten etterleddet vegen/veien. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Bismarvikvegen/ Bismarvikveien Gamvikvegen/ Gamvikveien Finnvikvegen/ Finnvikveien Finnelva el Finnelvvegen/ Finnelvveien Status V=vedtatt G=godkjent Bismarvik (grend) G Bismarvika (fjord) G Gamvik G Finnvik (bolig) G Finnvika (vik) G Finnelv (elv) G Finnelva (grend) G Finnelvdalen G 3/2 Akkarfjordbotten 3/31 Finnelv Mollstrand: Hytteområde adresseres ut i fra områdeadressering med navnet Mollstrand Mollstranda SSR Mollstranda har status godkjent, ok ST: Førsteleddet er skrevet både Mol- og Moll- og det må reises egen navnesak for å avgjøre skrivemåten i dette og andre navn i området med samme førsteledd. Mol, hokjønn, er 'en banke av småstein i strandkanten'. Navnesak Mollstranda Molstrandvannet V Molstrandfjellet G Mollstrandberget G/ Molstrandberget G Mollstranddalen G Side 5 av 18

13 Strekninger Behov for veinavn adressering Kvaløya: Hytteområde langs Langvannet, Harehoppvannet, Rundvannet, Montenegrovannet, Storvika og Storvikvannet, Kvalfjord. Forslag navn f/ Langvannet Harehoppvannet Rundvannet Montenegrovannet Storvika Storvikvannet Kvalfjord Merknader fra Langvannet, Rundvannet og Storvikvannet, Storvika, Kvalfjord har status godkjent i SSR, ok NB. Navnesak for skrivemåte på: Harehoppvannet? Kvalfjord/ Kvalfjorden? Montenegro vannet? Behandling for vedtak vil komme senere. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Dette omfatter etter det vi forstår, flere adresseparseller: 1. Langvannet er vedtatt form. Langvannet tilrås. 2. Harehoppvannet er ikke registrert som navn i SSR, og her tilrår vi derfor egen navnesak. 3. Rundvannet finnes som godkjent / vedtatt navn flere steder, men ettersom dette trulig er snakk om Rundvannshytta (turlagshytte), så kan vi tilrå Rundvannet. 4. Montenegrovannet er ikke registrert som navn i SSR, og her tilrår vi derfor egen navnesak. 5. Storvika finnes flere steder. Dette ser ut til å omfatte en del fritidsbebyggelse i Storvika på NØ-sida av Kvaløya. Storvika er registrert som godkjent i SSR. Storvika tilrås. 6. Storvikvannet er vedtatt navn i SSR. Storvikvannet tilrås 7. Denne parsellen ser ut til å omfatte en del fritidsbebyggelse på sørsida av Kvalfjorden, rundt Vesterbotn og Pollen, dvs gnr 19/33 og 19/10. Å bruke Kvalfjord(en) som navn på en del av gården Kvalfjord og en del av fjorden Kvalfjorden, virker unaturlig. Parsellen kan derfor deles i to: Vesterbotn / Kvalfjordbotn (egen navnesak) og Pollen. Sjøl om Pollen også finnes som parallellnavn på Mebotn (se annet adressenavn), kan det brukes her. Pollen har også et samisk navn, Bollovuotna, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Her er 7-8 parseller: 1. Langvannet 2. Egen navnesak 3. Rundvannet 4. Egen navnesak 5. Storvika 6. Storvikvannet 7. Kvalfjord og Kvalfjorden frarådes. Parsellen kan evt deles: a. Vesterbotn el Kvalfjordbotn (egen navnesak) b. Pollen Status V=vedtatt G=godkjent 1. Langvannet V 2. ikke reg 3. Rundvannet V 4. ikke reg 5. Storvika 6. Storvikvannet 7. Kvalfjorden (G / Kvalfjord G / Fállevuotna (samisk) G Vesterbotn G/ Kvalfjordbotn G Pollen G/ Bollovuotna (samisk) G (M: 19/33 Vesterbotn 19/10 Kvalfjord, store) Side 6 av 18

14 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Status V=vedtatt G=godkjent Seiland - områdenavn: Survika Survika SSR Survika har status godkjent, men skrivemåten må avklares Navnesak. ST: Områdenavnet ser ut til å dekke heile Survika, inklusiv Moan, Ytre Survik og Indre Survik. Fjordnavnet kan tilrås som adressenavn. Skrivemåtene varierer mellom Survik og Survika, og det bør derfor reises egen navnesak for skrivemåten. Navnesak Survik G Lille-Survika V Store Fagervik Store Fagervik Navnesak for skrivemåte. Lille Fagervik Lille Fagervik Navnesak for skrivemåte. Ersvika Ersvika SSR Ersvika har status godkjent, ok. Grunnvåg Grunnvåg SSR Grunnvågen har status godkjent i SSR. Navnesak for skrivemåte. ST: Store Fagervik(a) har flere ulike skrivemåter i SSR, og skrivemåten må avgjøres med egen navnesak. ST: Lille Fagervik(a) har flere ulike skrivemåter i SSR, og skrivemåten må avgjøres med egen navnesak. Navnesak Fagervik Store / Fagervik / Store Fagervika G Navnesak Fagervik Lille / Fagervik / Lille Fagervik G ST: Adresseparsellen dekker bebyggelse i Ersvika, og Ersvika tilrås. Ersvika Ersvika G ST: Grunnvåg er bruksnavn, mens Grunnvågen er fjordnavnet og primærnavnet. Grunnvågen tilrås. Det kan vurderes egen navnesak for skrivemåten Grunnvåg. Grunnvågen har også et samisk navn, Coagesváhki, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Grunnvågen Evt navnesak Eller samisk navn Grunnvågen / Coagesváhki (samisk) G Grunnvåg (bruk) G Grunnvågklubben G Grunnvågneset G Rasladda Rásláttat SSR Rásláttat har status godkjent, ok Navnesak sendes Sametinget! Støvelhamn Støvelhamn Alt. Støvelhamna Navnesak for skrivemåte Støvelhamn eller Støvelhamna? ST: Adresseparsellen har et samisk navn som må vurderes av Samisk stedsnavntjeneste, Det er ikke registrert noe norsk navn her. ST: Adresseområdet har to skriftformer, Støvelhamn og Støvlehamna, og skrivemåten må avgjøres med egen navnesak. Vurderes av Samisk stedsnavntjeneste Rásláttat (samisk) G Navnesak Støvelhamn / Støvlehamna G Side 7 av 18

15 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Tinnstua Tinnstua Navnesak for skrivemåte. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Tinnstua er ikke registrert som navn i SSR, og det må derfor reises egen navnesak. Førsteleddet er skrevet både Tind- og Tinda-, og det bør derfor vurderes navnesak for alle navn med dette førsteleddet. Opphavet til navna er sannsynligvis Stortinden. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Tindalandet G Tindvannene G Stortinden G Veggvika Veggvika Veggvika (vik og bosted) har status godkjent i SSR, ok. ST: Navnet er registrert som Veggvika (godkjent) i SSR, men Veggeviken og Væggeviken i matrikkelen. Veggvika kan tilrås som adressenavn. Veggvika Veggvika G (M: Veggeviken, Væggeviken) Tverrfjord Tverrfjord Tverrfjorden (fjord og grendenavn) har status godkjent i SSR. Navnesak for skrivemåte. ST: Tverrfjorden er registrert både som gårdsnavn og fjordnavn. Tverrfjorden tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte av adressenavnet, må det reises egen navnesak. Tverrfjorden Evt navnesak Tverrfjorden G ST: Tverrfjordvannet er vedtatt form. Tverrfjordvannet tilrås. Tverrfjordvannet Tverrfjordvannet V Tverrfjordvannet Tverrfjordvannet SSR Tverrfjordvannet har status godkjent, ok Storvannet Storvannet Status godkjent, ok ST. Storvannet er vedtatt form. Storvannet tilrås. Storvannet har også et samisk navn, Stuorajávri, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Storvannet el samisk navn Storvannet V Stuorajávri (samisk) G Skrefjordeidet Skrefjordeidet Navnesak for skrivemåte. ST: Skreifjordeidet er godkjent navn, Skreifjordeidet tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte av adressenavnet, må det reises egen navnesak. Skreifjordeidet har også et samisk navn, Muotki, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Skreifjordeidet Evt navnesak Eller samisk navn Skreifjordeidet G / Muotki (samisk) G Skreifjorden G Skreifjordbotn G Side 8 av 18

16 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Skreifjordstrand Skreifjordstrand Navnesak for skrivemåte. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Skreifjordstranda er godkjent navn, Skreifjordstranda tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte av adressenavnet, må det reises egen navnesak. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Skreifjordstranda Evt navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Skreifjordstranda G Rastaby Rastaby Rastaby har status godkjent, ok. ST: Parsellen omfatter gnr 9/7 Rastaby. Rastaby er godkjent navn. Rastaby tilrås. Rastaby Rastaby G (M: 9/7 Rastaby) Jonsbukta Jonsbukta SSR Jonsbukta har status godkjent, ok. ST: Parsellen omfatter gnr 9/6 som har godkjent form Jonsbukta i SSR. Jonsbukta tilrås. Jonsbukta har også et samisk navn, Geassegohppi, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Jonsbukta el samisk navn Jonsbukta G / Geassegohppi (samisk) G (M: 9/6 Jonsbukt) Mellabukta Mellabukta Navnesak for skrivemåte. ST: Mellabukta er godkjent form i SSR, og kan tilrås som adressenavn. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at andre navn med Mella- har vært avslått i navnesaker, bl.a. Mellaskarvatnan, Mella-Risvåg, o.fl. I matrikkelen har gnr 9/24 skrivemåten Mellombukt. Det bør derfor vurderes egen navnesak. Mellabukta har også et samisk navn, Gaskagohppi, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Mellabukta Evt navnesak Eller samisk navn Mellabukta G)/ Gaskagohppi (samisk) G (M:9/24 Mellombukt) Side 9 av 18

17 Strekninger Behov for veinavn adressering Kårhamn: Forslag navn f/ Merknader fra Kårhamn Kårhamn Har fastboende. Navnesak for skrivemåte. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Dette er vei på sørsida av Kårhamna mot eiendom 9/31 Klippen. Godkjente skrivemåter er Kårhamn (grend) og Kårhamna (fjord, vik). Adresseparsellen omfatter bare deler av grenda Kårhamn, men Kårhamn kan tilrås som adressenavn. Viknavnet Kårhamna kan også brukes for å markere at det ikke er grendenavnet som er i bruk. Den varierende skrivemåten gjør at navnesak bør vurderes. Kårhamna har også et samisk navn, Jáhkogohppi, som kan vurderes, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Kårhamn el Kårhamna Evt navnesak Eller samisk navn Status V=vedtatt G=godkjent Kårhamn G Kårhamna G / Jáhkogohppi (samisk) G Vei fra hurtigbåtkaia til Klemetbukta Kårhamnveien Bygdas «hovedvei» Navnesak for skrivemåte. ST: Parsellen dekker viktig bosetning i Kårhamn og en del ved Klemetbuktvannet og i Klemetbukta. Godkjente skrivemåter er Kårhamn (grend) og Kårhamna (fjord, vik). Kårhamnvegen/veien tilrås, her er små sjanser for å havne feil i forhold til Kårhamn(a) som naboparsell. Egen navnesak trengs ikke viss en ikke ønsker en annen skrivemåte. Kårhamna har også et samisk navn, Jáhkogohppi, som kan vurderes i et adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Kårhamnvegen/ Kårhamnveien eller samisk navn Kårhamn G Kårhamn (lykt) V Kårhamna G / Jáhkogohppi (samisk) G Kårhamnneset G Kårhamnfjellet G Vei fra Kårhamnveien kryss til Fiskebruket Kårhamnsvingen Veien går rundt bukta i en sving. Navnesak for skrivemåte. ST: Dette er vei på sørsida av Kårhamna mot eiendom 9/31 Klippen. Godkjente skrivemåter er Kårhamn (grend) og Kårhamna (fjord, vik). Adresseparsellen omfatter bare deler av grenda Kårhamn, men Kårhamn kan tilrås som adressenavn. Etterleddet svingen er brukt i adressenavn andre steder i Finnmark, et annet alternativ er etterleddet bukta, som både viser til sjøen og at veien bukter seg her. Kårhamna har også et samisk navn, Jáhkogohppi, som kan vurderes i et adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Egen navnesak trengs viss en ønsker en annen skrivemåte. Kårhamnsvingen el Kårhamnbukta Eller samisk navn Kårhamn G Kårhamn (lykt) V Kårhamna G / Jáhkogohppi (samisk) G Kårhamnneset G Kårhamnfjellet G Side 10 av 18

18 Strekninger Behov for veinavn adressering Vei fra Kårhamnveien (hovedveien) i en sløyfe og til Kårhamnsvingen som går til fiskebruket Forslag navn f/ Merknader fra?? Må kontakte lokalbefolkningen om forslag på navn Sandan Sandan Navnesak for skrivemåte. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Med den begrensa bosetning i Kårhamn tåles det ett navn til med Kårhamn- som førsteledd. Et alternativ er å bruke etterleddet svingen her, eller flata, eller høgda, eller haugen, eller bakken eller finne et annet navn. ST: Sandan er ikke registrert som eget navn i SSR, men er ei avslått skriftform for Søre Sandan. Nordre Sandan finnes også om et tilstøtende område. Det bør derfor reises navnesak for å få avklart skrivemåten av disse navna. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Nytt navn må finnes, f.eks. Kårhamnsvingen el Kårhamnflata el Kårhamnhøgda el Kårhamnhaugen el Kårhamnbakken Status V=vedtatt G=godkjent Skal vi hjelpe til med noen forslag? Navnesak Søre Sandan G / Sandan Avslått Nordre Sandan G Gåseng Gåsenga SSR Gåsenga har status godkjent, ok. Navnesak for skrivemåte. ST: Området omfatter en del eiendommer i området rundt gnr 9/10 Nordre Gåseng og 9/11 Søndre Gåseng. Godkjent skrivemåte i SSR er Gåsenga. Gåsenga tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte, må det reises egen navnesak. Gåsenga Gåsenga G Gåsengbukta V Gåsengholmen G / Dálvesadji G (M: 9/10 Nordre Gåseng 9/11 Søndre Gåseng) Gargobukta Gargobukta SSR Garbobukta [sic: Gargobukta?] har status godkjent, ok. Kalvebukten Kalvebukten Navnesak for skrivemåte. ST: Gargobukta er godkjent navn. Gargobukta tilrås. Gargobukta Gargobukta G Gargodalen G ST: Kalvebukten er ikke registrert som navn i SSR, og det er uklart om det er entallsform (Kalvebukten, bokmål) eller flertallsform (Kalvebukten, dialekt). Det må derfor reises egen navnesak for navnene. Navnesak Indre Kalvebukt G / Kalvebukt, in G Ytre Kalvebukt G / Kalvebukt, y Side 11 av 18

19 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Seines Seines SSR Seines har status godkjent, ok. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Seines er godkjent form. Seines tilrås. Det er ikke samsvar mellom norsk skrivemåte (Seines-) og samisk skrivemåte (Seinnes-) i sammensatte navn, og det bør derfor vurderes egen navnesak for å få avklart dette. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Seines Evt navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Seines G Seinesfjellet G/ Seinnesgáisá G Sørøya - områdenavn, sør mot nord: Ramnes Ramnes SSR Ramnes har status godkjent, ok. ST: Ramnes er godkjent form. Det er ikke samsvar i skrivemåten av førsteleddet i Ramnes, Ramneset (Ram-) og Ramntinden (Ramn-), og sannsynligheten er stor for at opphavet er det samme. Det bør derfor reises egen navnesak for å få avklart skrivemåten av dette navneleddet. Navnesak Ramnes G Ramneset G Ramntinden G/ Goaskinčohkka G Gåshopen Gåshopen SSR Gåshopen har status godkjent, ok. ST: Matrikkelgården har navnet Gåshopen. Gåshopen tilrås som områdenavn. Gåshopen Gåshopen G Vatnan Vatnan SSR Vatnan har status godkjent, ok. Vatnhamna Vatnhamna Navnesak for skrivemåte. ST: Vatnan er godkjent navn. Vatnan kan tilrås. Vatnan Vatnan G ST: Vatnhamna er godkjent bruksnavn, mens Vatnhamn er godkjent navn på vika. Bruken av disse to navna virker usikker, og det bør derfor reises egen navnesak. Navnesak Vatnhamn (vik)g Vatnhamna (bruk) G (M: 7/15 Vattenhavn) Husfjord Husfjord Navnesak for skrivemåte. ST: Det godkjente fjordnavnet er Husfjorden som kan tilrås som adressenavn. Bruksnavna (bolig) varierer mellom Husfjord og Husfjorden, og dersom Husfjord ønskes brukt som adressenavn, må det reises egen navnesak. Husfjorden Evt navnesak Husfjorden (fjord) G/ Iibmavuotna G Husfjord (bolig) G/ Husfjorden (bolig) G Husfjordnes G Husfjordfjellet G Side 12 av 18

20 Strekninger Behov for veinavn adressering Husfjordnes Forslag navn f/ Merknader fra SSR Husfjordnes har status godkjent, ok. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Husfjordnes er godkjent skrivemåte. Det virker imidlertid unaturlig med ubestemt form (nes) i et naturnavn, her vil bestemt form (neset) være mer naturlig. Vi tilrår derfor at dette avklares i egen navnesak Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Husfjordnes G Havnefjord Havnefjord Navnesak for skrivemåte. ST: Områdenavnet har usikker utstrekning, men det ser ut til å omfatte indre del av Hamnefjorden, Krånki, Langholmen, Gåsvika, Hamnefjordbotn, og område ved Hammarnakkan. Det kan være naturlig å bruke fjordnavnet som adressenavn. Hamnefjorden er godkjent navn. Hamnefjorden tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte, må det reises egen navnesak. Hamnefjorden Evt navnesak Hamnefjorden G Fella Fella SSR Fella har status godkjent, ok. ST: Adresseparsellen omfatter bosetting rundt gnr 6/3 og 6/4 som har godkjent skrivemåte Fella. Fella tilrås. Fella Fella G (M: 6/3 Fælden 6/4 Fælden / Fællanæs) Laukvika Laukvika SSR Laukvika har status godkjent, ok. ST: Adresseparsellen omfatter bosetning rundt gnr 6/20 som har godkjent skrivemåte Laukvika. Laukvika tilrås. Laukvika Laukvika G (M:6/20 Løkvik) Oksevika Oksevika SSR Oksevika har status godkjent, ok. ST: Adresseparsellen omfatter bosetning rundt gnr 6/5 som har godkjent skrivemåte Oksevika. Oksevika tilrås. Oksevika Oksevika (6/5 Oksevik) Nordbukta Nordbukta SSR Nordbukta har status godkjent, ok. ST: Adresseparsellen omfatter bosetning rundt gnr 6/18 som har godkjent skrivemåte Nordbukta. Nordbukta tilrås. Nordbukta Nordbukta (M: 6/18 Nordbukta) Side 13 av 18

21 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Urdelv Urdelv Navnesak for skrivemåte. Nordbø Nordbø SSR Nordbø har status godkjent, ok. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Adressparsellen omfatter bosetning rundt Urdelv, som er godkjent skrivemåte. Kommunen ser ut til å ønske at det reises navnesak, og vi tilrår egen navnesak for skrivemåten. Urdelv har også et samisk navn, Juovvajohka, som kan vurderes som adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. ST: Adresseparsellen omfatter bosetning rundt gnr 6/24 som har godkjent skrivemåte Nordbø. Nordbø tilrås. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Status V=vedtatt G=godkjent Navnesak Urdelv G / Juovvajohka (samisk) G Urdelvtinden G/ Urdelvtind G Urdelvdalen G Urdholmen G / Juovvasuolu G Urdholmneset G (M: 6/19 Jonsnes 6/23 Steine 6/33 Brunvoll) Nordbø Nordbø (M:6/24 Nordbø) Gjeldtindneset Gjeldtind Navnesak for skrivemåte Gjeldtind? (Gjeltindneset, Nordre Gjeltindneset, Gjeltindneset nordre, Søre Gjeltindneset og Gjeltindneset) ST: Det kan se ut til at adresseparsellen i hovedsak dekker gnr 6/21 som i matrikkelen er ført opp som Hjelltinvik (ikke registrert i SSR), vika er registrert som Sandvika. Gjeltind er registrert som fjellnavn, og tilrås ikke som adressenavn for bosetning langs sjøen. Et gjel, gno. gil, er 'ei trang (fjell)kløft'. Utstrekninga av adresseparsellen bør avklares, samtidig som det avklares hvilket navn som brukes om vika og gården. Skrivemåten bør samtidig avklares gjennom egen navnesak. Gjeltind har også et samisk navn, Čohkkavárri, som kan vurderes som adressenavn, i samråd med Samisk stedsnavntjeneste. Navnesak og nytt navn Eller samisk navn Gjeltind G/ Čohkkavárri (samisk) G Gjeltindneset G Søre Gjeltindneset G Nordre Gjeltindneset G Sandvika (vik) G Sandvikfjellet G (M: 6/21 Hjelltinvik) Slettnesfjord Slettnesfjord Navnesak for skrivemåte. ST: Dette områdenavnet ser ut til å dekke bebyggelse rundt Slettnesfjorden. Fjordnavnet skrives i bestemt form. Slettnesfjorden tilrås. Dersom annen skrivemåte ønskes, må det reises egen navnesak. Slettnesfjorden Evt navnesak Slettnesfjorden G Side 14 av 18

22 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Slettnes Slettnes Slettnes har status godkjent, ok Storbukta Storbukta Storbukta (vik) har status godkjent, ok. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Denne adresseparsellen dekker bruk med varianter av navnet Slettnes. Slettnes er godkjent form. Slettnes tilrås. ST: Eiendommene i Storbukta ser ut til å være utskilt fra gnr 6/12 Odden på sørsida av Kuvika. Storbukta er et mye brukt naturnavn med liten lokaliserende effekt. Men dersom det ikke skaper problemer å finne fram hit, tilrås Storbukta. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Slettnes Storbukta (med merknad) Status V=vedtatt G=godkjent Slettnes (M: 6/8 Sletnæs vestre 6/9 Sletnes Søndre 6/10 Sletnes østre 6/16 Baanes 6/11 Sletnes nordre) Storbukta G Jakobbuktvannet Jakobbuktvannet Jakobbuktvannet har status godkjent. Låtret Låtret SSR Låtret (enebolig), status vedtak, ok. Sandvika Sandvika SSR Sandvika har status godkjent, ok. ST: Jakobbuktvannet har status vedtatt. Jakobbuktvannet tilrås. Jakobbuktvannet Jakobbuktvannet V ST: Låtret har status vedtatt. Låtret tilrås. Låtret Låtret V ST. Vi er usikre på lokaliseringa, men dersom dette er bosetninga som ligger i vika mellom Sandøybotn og Båtsfjorden, så er den godkjente skrivemåten Stor-Sandvika. Stor-Sandvika tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte, må det reises egen navnesak. Stor-Sandvika Evt navnesak Stor-Sandvika (vik) V Mebotn Mebotn Navnesak for skrivemåte. ST: Det er uklar utstrekning på denne adresseparsellen, men vi regner med at dette dreier seg om området rundt gnr 1/8. Mebotn og Midbotn er godkjente former for gnr 1/8, og det bør derfor reises egen navnesak. Navnesak Medbotn G / Midbotn G (M: 1/8 Mebotten) Side 15 av 18

23 Strekninger Behov for veinavn adressering Solnes Forslag navn f/ Solnes Alternativt navn kan være Avløysinga Merknader fra Navnesak for skrivemåte for både Solnes og Avløysinga? Politikerne får foreta et valg mellom disse to navn. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Det registrerte og godkjente naturnavnet her er Avløysinga / Avløysingen. Dersom dette navnet ønskes brukt, må skrivemåten avklares i egen navnesak. Solnes er registrert i matrikkelen som navn på gnr 1/34 som denne adresseparsellen ser ut til å omfatte. Dette navnet er ikke registrert i SSR, og det må derfor reises egen navnesak for dette navnet. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Status V=vedtatt G=godkjent Navnesak Avløysinga G/ Avløysingen G (M: 1/34 Solnes) Steinvannet Steinvannet Steinvannet har status godkjent, ok. ST: Steinvannet er registrert som godkjente navn to steder i, begge steder med fritidseiendommer (bebygde og ubebygde). Bare det ene stedet kan navnet Steinvannet brukes i adressering. Steinvannet (merknad) Steinvannet G Koppardal Koppardalen Koppardalen eller Koppardal har status godkjent, ok. Navnesak avklarer om vi kan bruke et av de to navnene. ST: Adresseparsellen omfatter gnr 1/11 og 1/12 med utskilte eiendommer, bruksnavnet som er godkjent i SSR er Koppardal. Siden adresseparsellen også omfatter eiendommer utenfor de to opprinnelige gårdene, vil vi tilrå naturnavnet Koppardalen eller Koppardalsbukta. Siden Koppardalsbukta også har godkjent form Kobberdalsbukta, tilrår vi at det reises navnesak for skrivemåten av navneleddet Koppar-. Navnesak Koppardalen (dal) G Koppardal (bolig) G Koppardalsbukta G/ Kobberdalsbukta G (M: 1/25 Elvrud 1/25 Myrvatne 1/12 Kopperdal 1/11 Kopperdal 1/20 Flata 1/40 Otervold) Salomonneset Salomonneset Både Salomoneset og Salomonneset har status godkjent. Navnesak for skrivemåte. Sandøya Sandøya Sandøya er fastsatt med vedtak, ok. Svartbotn Svartbotn Svartbotn (botn) har status godkjent i SSR, ok. ST: Både Salomoneset og Salomonneset er godkjente former. Det må reises egen navnesak for å avklare skrivemåten. Navnesak Salomoneset G / Salomonneset G Salomonesbukta G ST: Områdenavnet omfatter øya Sandøya. Sandøya tilrås. Sandøya Sandøya V ST: Adresseparsellen omfatter to bruk, 5/24 og 5/27. Svartbotn er godkjent. Svartbotn tilrås. Svartbotn Svartbotn (M: 5/24 Nordmyr 5/27 Slettmyr) Side 16 av 18

24 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Lunnhamn Lunnhamna Lunnhamna (vik) er primærnavn og har status godkjent. Navnesak for skrivemåte. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Adresseparsellen ser ut til å omfatte bare gnr 5/6 som i matrikkelen er skrevet Lundhamn, men som har vedtatt skrivemåte Lunnhamn. Lunnhamn tilrås, men en kan også velge naturnavnet Lunnhamna. Navnet er alt avgjort i navnesak for bosetningsnavnet. Lund betyr 'liten skog', mens lunner (lunn, hankjønn) betyr 'tverrlagte stokker, som kan være underlag for forskjellige ting'. I båtstøa ble lunnene lagt for å gjøre det lettere å dra opp båten. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Lunnhamn el Lunnhamna Status V=vedtatt G=godkjent Lunnhamna (vik) G Lunnhamn (bosetn) V (M: 5/6 Lundhamn) Hellefjord Hellefjord Hellefjord (bygd) har status godkjent. Navnesak for skrivemåte. Skippernesbothn Skippernesbotn SSR Skippernesbotn og Skippernesfjordbot n har begge status godkjent. Navnesak for skrivemåte. Skippernes Skippernes SSR Skippernes (enebolig) har status godkjent, ok. ST: Både Hellefjord og Indre Hellefjord er godkjent som skrivemåte for den delen som omfatter gnr 4/2, 4/3, 4/4 og 4/5 mens Ytre Hellefjord er lokalisert til gnr 4/6. I matrikkelen er alle bruk oppført med navnet Hellefjord. Hellefjorden er fjordnavn. Grendenavnet Hellefjord eller fjordnavnet Hellefjorden tilrås. Det bør vurderes å reise egen navnesak for å få avklart skrivemåten av grendenavnet og tillegga Indre og Ytre. ST: Adresseparsellen omfatter bebyggelse i fjordbotnen. Både Skippernesbotn og Skippernesfjordbotn er godkjente navn, og det bør derfor reises egen navnesak for å få avklart skrivemåten. ST: Adresseparsellen omfatter bebyggelse både på Skippernes og på Markusjorda og i Markusjorddalen, og det kan vurderes å dele adresseparsellen. Skippernes tilrås. Hellefjord el Hellefjorden Navnesak bør vurderes Navnesak Skippernes Hellefjord G/ Indre Hellefjord G Ytre Hellefjord G Hellefjorden G (MATRIKKEL: 4/2 Hellefjord 4/3 uten navn 4/4 uten navn 4/5 Hellefjord 4/6 Hellefjord 4/7 Hellefjord) Skippernesbotn Skippernesfjordbotn / Skippernesfjordbotn G Skippernesfjorden G Skippernesfjellet G Skippernes G Mefjord Mefjord SSR Mefjorden (fjord) og Mefjord (grend) har begge status vedtak, ok. ST: Adresseparsellen dekker gnr 3/7 Mefjord. Mefjord er vedtatt grendenavn, mens Mefjorden er vedtatt fjordnavn. Her kan en velge ett av navna. Mefjord eller Mefjorden tilrås. Mefjord el Mefjorden Mefjorden (fjord) V Mefjord (grend) V (M 3/7: Mefjord) Side 17 av 18

25 Strekninger Behov for veinavn adressering Forslag navn f/ Merknader fra Kjøttvika Kjøttvika SSR Kjøttvika har status vedtak, ok. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) ST: Adresseparsellen omfatter gnr 3/8, som har vedtatt navneform Kjøttvika. Kjøttvika tilrås. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Kjøttvika Status V=vedtatt G=godkjent Kjøttvika V (M: 3/8 Kjødvigen) Kjøttvikvarden Kjøttvikvarden SSR Kjøttvikvarden (fjelltopp) har status vedtak, ok. Et mye brukt turmål. Kjøttvikvannet Kjøttvikvannet Kjøtvikvannet har status godkjent. Her er vel flere navn i navnegruppa! Navnesak for skrivemåte. Tarhalsen Tarhalsen Primærnavnet Tarhalsen har status godkjent. Navnesak for skrivemåte da navnet Tarhalseidet også finnes? ST: Vi kjenner ikke til utstrekninga av denne adresseparsellen, men regner med at den ikke strekker seg ut over et større område. Kjøttvikvarden er vedtatt navneform. Kjøttvikvarden tilrås. ST: Kjøtvikvannet er vedtatt navn, trolig et samlevedtak for navneforma vannet. Det bør undersøkes om dette navnet (med enkel t i Kjøt-) er uteglemt i tidligere navnesak, og det må derfor reises ny navnesak for skrivemåten. ST: Tarhalsen er godkjent navn. Vi finner ikke registrert navnet Tarhalseidet i SSR. Tarhalsen tilrås. Dersom det ønskes annen skrivemåte, må det reises egen navnesak. Kjøttvikvarden Navnesak Tarhalsen Evt navnesak Kjøttvikvarden V Kjøttvika V Kjøtvikvannet V Tarhalsen G Tarhalseidet Tarhalsskaret G Tarhalsfallet G Tarhalsskjæran G Eva Forsaa Mikkelsen (sign) navnekonsulent for norsk navn i Nord-Norge (bokmål) Magne Heide (sign) namnekonsulent for norske namn i Nord-Noreg (nynorsk) Side 18 av 18

26

27

28

29

30 Saksbehandler: Alvin Vaséli Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Brev fra IMDi : Anmodning om bosetting av flyktninger for 2016 og planperioden Bosetting av flyktninger Saken gjelder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet om bosetting av flyktninger i 2016, og at det fattes vedtak for planperioden Sakens bakgrunn og fakta IMDi anmoder om å gjøre vedtak om følgende bosetting de neste fire årene: 2016: Minst 40 flyktninger i 2016, hvorav 7 av disse er enslige barn og unge. 2017: Minst 40 nyankomne flyktninger, hvorav 7 enslige barn eller unge 2018: Minst 30 nyankomne flyktninger, hvorav 7 enslige barn eller unge 2019: Minst 30 nyankomne flyktninger, hvorav 7 enslige barn eller unge For planperioden ber IMDi om at det fattes rammevedtak, og at administrasjonen får fullmakt å disponere plassene for det enkelte år innenfor rammen i samråd med IMDi. Direktoratet ber også om at vedtak om bosetting av tallfestet antall flyktninger gjøres uten forbehold, og at dette ikke inkluderer familiegjenforente. IMDi ber om tilbakemelding fra n innen har følgende gjeldende vedtak om bosetting: 20.juni 2013 gjorde styret vedtak om bosetting av 30 flyktninger hvert år, hvorav 5 enslige mindreårige, for perioden juni 2015 behandlet styret henvendelse fra minister Solveig Horne om ekstrabosettinger i 2015 og 2016 på grunn av den prekære flyktningsituasjonen. Kommunestyret fattet da vedtak om at n kan bosette 18 personer flere i 2015 og 10 personer flere i 2016 enn det opprinnelige planvedtaket fra Når det gjelder oppfølging av de nevnte vedtak, er situasjonen følgende:

31 2014: Det ble bosatt totalt 34 personer. Av disse var det 6 enslige mindreårige flyktninger, 10 menn, 7 kvinner og 11 barn. De ble bosatt fra asylmottak eller fra flyktningleire i utlandet, og med opprinnelsesland Syria, Eritrea, Somalia, Afghanistan og Sri Lanka. 2015: Hittil i år er det bosatt/gjort avtale om bosetting av totalt 46 personer. Av disse er det 5 enslige mindreårige, 14 menn, 11 kvinner og 16 barn. De kommer fra asylmottak i Norge eller flyktningleire i utlandet, og har opprinnelsesland som Eritrea, Syria, Bhutan, Afghanistan og Somalia. Statens tilskuddsordninger dekker nes forpliktelser ovenfor flyktninger, og de er slik i Tilskudd Sats Utbetaling Integreringstilskudd skal dekke utgifter ved bosetting, introduksjonsprogram og Kr ,- (voksne) Kr ,- (barn) Utbetales over 5 år. For familiegjenforente administrasjon Kr ,- (enslige voksne) utbetales tilskuddet over 3 år Barnehagetilskudd Kr ,- Engangstilskudd Eldretilskudd Kr ,- Engangstilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårige Kr ,- Utbetales t.o.m. året de fyller 20 år Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr ,- (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil fem år Dessuten får ne tilskudd til opplæring i norsk/samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ved bosetting av enslige mindreårige dekkes en vesentlig del av utgiftene gjennom refusjon fra Bufetat. Kommunen får også ordinært ramme/innbyggertilskudd for bosatte innvandrere. har for 2015 budsjettert for kr ,- i integreringstilskudd/tilskudd enslige mindreårige. Kommunen har i tillegg for 2015 budsjettert for statlig tilskudd på kr til opplæring i norsk/samfunnskunnskap og kr i statlig refusjon for utgifter ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger. 18 flere bosatte flyktninger og 10 kjente familiegjenforente i 2015 fører til en økning i integreringstilskuddet for i år på kr i forhold til opprinnelig budsjett. Flere bosatte og familiegjenforente vil føre til at dette tilskuddet vil øke ytterligere i økonomiperioden. Størst utfordringer i bosettingsarbeidet har vært mangelen på egnede boliger. gjorde juni 2014 vedtak om å kjøpe fem utleieboliger for større familier. Av disse er det så langt innkjøpt fire boliger, men to av disse er ikke klargjort av eiendom. Dessuten venter innvandrertjenesten på at selskapet skal klargjøre/pusse opp ytterligere fire av innvandrertjenestens utleieboliger. Tjenesten har også et utstrakt samarbeid med private huseiere i forbindelse med utleie til flyktninger/innvandrere, og tidligere bosatte flyktninger er i ferd med å kjøpe egne boliger. I forbindelse med boligprosjektet Liten by store boligutfordringer arbeides det med å få realisert 20 familieutleieboliger gjennom offentlig/privat samarbeid i løpet av 2016, og saken vil komme opp til behandling i politiske organ i løpet av høsten. IMDi ber om i sin anmodning om at bosetter 7 enslige mindreårige hvert år fra Kommunen har tidligere bosatt 5 enslige mindreårige over 15 år hvert år. En økning av denne gruppen bosatte krever at man må se på boforhold og organisering ved BF Nordlys. Men dersom de unge er under 15 år, må de bosettes i fosterhjem i regi av Bufetat, og slike bosatte vil da også inkluderes i anmodningstallet. Men dette er forhold som må avklares før n forplikter seg til å bosette flere enslige mindreårige. Derfor foreslås det at det bosettes minst 5 enslige mindreårige hvert år fremover, noe som gir åpning for å bosette flere barn og unge dersom forholdene blir tilrettelagt for det.