Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch"

Transkript

1 l.

2 FORUMETS ADRESSER Formann: Lennart L. Jensen Emma Hjorths Hjem 1300 Sandvika Tlf Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch Barneskolen, Emma 1300 Sandvika Hjorths Hjem Tlf Kasserer:Sylvi Storvik Karistua skole 3500 Hønefoss Ansvarlig for.iidiskriminanten": Nina Tollefsen Sørligt. 40 Oslo 5 Postgiro-adresse og nummer: Forum for Anvendt Atferdsanalyse,FANA Oslo nr NB~ Ikke glem å betale medlemskontingenten. Den er nå kr , og kr for studenter og elever. Lenger ut i Diskriminanten finner du det foreløpige programmet for kurset på Hallingskarvet til høsten. Les det nøye,og finner du ut at du har noe.~j bidra med innenfor noen av delene i programmet må du kontakte oss snarest.

3 FORUM FOR ANVENDT ATFERDSANALYSE,FANA, ARRANGERER KURS PÅ HALLINGSKARVET TURISTHOTELL 2. TIL 4. OKTOBER 1980 FORELØPIG KURSPROGRAM: (Endelig kursprogram vil bli sendt ut i månedskiftet aug/sept.) Kurset starter kl torsdag 2. okt. og avsluttes kl lørdag 4. okt. 1'ORSDAG Alternativ I Teoretisk analyse av straff. Et panel vil presentele ulike analyser av straff og dens virkninger i operant atferdsanalyse. og forskjellen mellom positive og negative (aversive) kontrollstrategier. Alternativ Il Idføri~g i operant atferdsanalyse. Grunnleggende begreper og analysemodeller. (Alte;r:mativIl er beregnet på de kursdeltagere som ikke er helt fortrolig med atferdsanalytiske grunnbegreper og analysemodeller. Det vil bli lagt vekt på de samme problemstil~ lingene som under alternativ I.) FREDAG Tema Formiddag. Kurset deles i 4- temaer under hovedrubrikken "erfaringer fra praktisk arbeid". Det blir lagt vekt på å vise hvorledes en kan gjøre bruk av positive kontrollstrategier. Det vil bli flere innledere innenfor hvert tema. Tema skoler. Arbeidmed Arbeidi stoffrnissbrukere. atferdsmønstrei kommunikasjons- psykisk alkohol 4: l': 3: 2: og utviklingshemmede. og Ettermiddag. Kort innledning til disktusjon om temaet: Institusjonalisert vold-og tvang. - perspektiver på Reitegjerdet-saken. FANA holder årsmøte. LØRDAG- FANA vil i år gjøre et forsøk med det etter hvert så. vanlige "pos ter sessions ". vi vil arrangere en rekke s tar1ds i to l'luljerhvor folk kan få 2_nledning til å presentere det de holder på med på en uformell måte. Aktuelt å presentere er kasusbeskrivelser, treningsprogrammer, kartleggings8kjema~r. lysbilder, film osv.

4 JJRDER Vier i gang med planleggingen av vårt tradisjonsrike ~lh's på Hallingskarvet høyfjellshotell,og trykker det foreløpige programmet i dette nummer av DISKRIMINANTEN. Dette er en invitasjon til dere om å bli med i den videre planleggingen, og vi håper dere griper sjansen. Den norske redaktøren av Nordisk Tidsskrift f8r Beteendeterapi, Willy Tore Mørch,etterlyser norske bidrag til tidsskriftet.han ser det som en oppgave å gjøre slutt på den dominerende stilling svensker og andre utlendinger har hatt i bladet i alle g,r.dette anser imidlertid redaktøren for ~ være en for stor oppgave for han alene,og tar gjerne imot bidrag fra dere. FANA,er dessuten interessert i å informere meningsfeller, om i de andre nordiske land1noe av det som skjer innenfor feltet anvendt atferdsanalyse i norge idag. Vi er overbevist om at mange vgktige og bra arbeider aldri kommer lenger enn 'til skrivebordet,og ikke får den publisitet og oppmerksomhet de fort~ener.derfmr kunne det være en idåa. sende slike arbeider t il vår meget vennlige Og dyktige redaktør. Et annet og stadig forekommende hj-ertesukk kommer fra vår kasserer som blir stadig mere forundret over atferdsterapeuters dårlige råd,eller mangel på folkeskikk,og/eller mangel på reaksjonsevne. Som kjent er vi ikke glad i aversive kontrollstrategier,og har til nå forsøkt med vennlige oppfordringer om å betale den årlige koningenten. NB!!! Vi md. :få presisere.at li vsle.ngt medlemskap Fana koster mere enn kr.100. Det koster faktisk pr. f980 kr.150 kr. 75 forstuaenter. DETTE ER B}!rt.{l.J.Jl~ FOR ETT AH 11l 15e som ikke be-!:;a1erna, kommer på trykk i neste DISKRIMINANT Med et lønnlig h}p om at dette skal virke aver8ivt!~!

5 EN ANALYSE AV HILSEPLIKTEN I FORSVARET Av WILLY-TORE MØRCH vi presenterer her en artikkel Willy-TOre Mørch skrev mens han t;enestegjorde i forsvaret, etter at -han var blitt anmødet avcsine overordnede om å gjøre en analyse av hilseplikten i forsvaret. Selv om temaet ikke er blant de atferdsanalytikere oftest kommer i kontakt med, tror vi at artikkelen vil være av interesse fordi den illustrerer hvordan en kan benytte atferdsanalytiske begreper i studiet aven rekke aspekter ved menneskelig atferd. Red. Den følgende analyse og vurdering av hilseplikten i forsvaret baseres ikke på direkte kunnskap om hvordan den enkelte soldat faktisk reagerer på hilseplikten. Jeg er her henvist til å foreta en analyse av hvordan en emosjonell og atferdsmessig reaksjon på slik hilseplikt kan arte seg ut fra den kunnskap vi i dag forvalter vedrørende menneskets atferd, og atferdenes kontrollbetingelser. vi vet i dag at all atferd resulterer i endringer i de umiddelbare omgivelser og at disse endringene virker tilbake på den samme atferd når den oppstår under lignende betingelser senere. Man kan kalle dette.for at all atferd får konsekvenser. Disse konsekvensene former et individ i et s9sialt system slik at individets atferd tenderer til å endre seg hvis konsekvensene endrer seg. vi kaller slike atferder for konsekvens formet atferd. Hvis imidlertid de konsekvensene som et sosialt system administrerer ikke er egnet til å forme atferder som man anser som nødvendige for å nå spesielle mål, er det nødvendig å lage regler for hvordan man skal handle. Slike handlinger kalles for regelstyrte handlinger. Innenfor ethvert sosialt system finnes enorme mengder av både konsekvensforrnede og regelstyrte handlinger. Hvis vi konsentrerer oss om forsvaret som sosialt system synes det selvfølgelig at både soldater og befal i stor utstrekning må regelstyres. Det ville være umulig å tenke seg at det skulle være innebygget i et sosialt system naturlige reaksjoner på atferd som skulle kunne konsekvensforme de atferder som er nødvendige i forsvaret. Det ville også ta alt for lang tid før soldater og befal ervervet seg slike atferder. Det er altså ingen tvil om nødvendigheten av regelstyringer.. Det er imidlertid to problemer som melder seg straks når vi foretar en analyse av de regelstyringer som man finne i forsvaret. For det ene regelens faktiske innhold. For det andre hvilke kontrollfaktorer som får soldatene til.å følge regelen. Jeg anser det siste problemet som det viktigste og vil kort kommentere dette. En regel karakteriseres ved at den inneholder informasjon

6 om hva soldaten skal gjøre (atferdens topografi). Videre under hvilke betingelser atferden skal gjennomføres og til sist atferdens konsekvenser. Hvis vi appliserer denne modellen på hilseplikten vil altså det å føre høyre hånd til lua på en bestemt måte representere atferdens topografi, dette skal gjøres når man møter befal i uniform vil være betingelsene og befalet skal hilse tilbake vil være konsekvensene på hilseatferden. Hilseatferdens konsekvenser (at befalet hilser tilbake) ville kunne vært tilstrekkelig til å opprettholde hilseatferden hvis det var betydningsfullt for soldaten at befalet hilste. Det er imidlertid sjelden, for ikke å si aldri,.tilfelle. Vi ser at de vanlige, eller logisk riktige konsekvensene på atferden ikke er tilstrekkelig til å opprettholde hilseatferden.. Dette er slett ikke begrenset bare til fenomenet hilsing i forsvaret. men er et fellestrekk ved svært mange regelstyringer. Innenfor psykologien er det derfor blitt en slags selvstendig regel at de konsekvenser som regelen spesifi~ serer al,jri oppret tholder det å følge regelen. Etter nærmere ettertanke synes også dette rimelig. Nødvendigheten av å regelstyre atferder ligger nettopp i at disse atferdene umiddelbart ikke etableres automatisk (konsekvensformet) i det aktuelle sosiale system, d.v.s. man forstår ikke umiddelbart nødvendigheten av å utføre den aktuelle atferden. For at soldaten skal kunne følge regelen er det derfor nødvendig å "legge på" konsekvenser for det å følge eller ikke følge regelen. Hvis man legger på positive konsekvenser for det å følge :regeie n ville regelen kunne blitt karakterisert som et råd, oppfordring, løfte eller avtale noe avhengig av hvordan regelen formuleres. Hilseregelen ville trolig vært en avtale eller løfte. Hvis man iinidlertid gir negative konsekvenser på det å ikke følge regelen kan regelen karakteriseres som trussel, ordre, instruks eller plikt. Hilseplikten er en plikt eller trussel ved at forsvaret sanksjonerer negativt hvis soldaten ikke hilser slik regelen foreskriver. vi Ser at slike atferder er under negativ kontroll. Atfrder som opprettholdes av positive konsekvenser sier man er under positiv kontroll. Det karakteristiske og problematiske med atferder som er under negativ kontroll er at den som kontrolleres (soldaten) har følelsen av å være kontrollert eller ufri. Når et menneske har følelsen av å være under kont~oll har det ~endens til å handle i retning av å bryte kontrollen. Detter ikke noe spesielt for norsk ungdom un~ der militærtjeneste, men er kort og godt et normalt trekk ;ved nesten enhver levende organisme. Man har demonstrert slik "motkontroll"' på dyr i en rekke sammenhenger. Det problematiske med dettemotkontrollfenomenet i forsvaret er at nesten enhver atferd som søker å bryte følelsen av å være kontrollert vil bryte nye regler, eller dra på seg nye problemer. Soldaten kommer derfor eltt inn i onde sirkler som det er vanskelig å komme ut av.

7 Når det gjelder det første av de problemene som seg antydet ovenfor, nemlig regel ens faktiske innhold, er dette et problemområde som jeg ikke kan kommentere i kraft av fagmann. Regelenes faktiske innhold berører politikk, etikk, normer og moral og fagmilitære områder. Når det gjelder hilseplikten er det vel tale om hvilke sosiale ot etiske normer man bør følge. Jeg skulle imidlertid tro at det er en liten uenighet om at man bør omgås hverandre med normal høflighet. Det er imidlertid ett forhold som jeg kort vil kommentere, selv om det av noen hevdes å tilhøre et mer fagmilitært felt, nemlig nødvendigheten av å drille inn atferder som soldaten ofte ikke umiddelbart ser nødvendigheten av fordi.dette vil dyktiggjøre soldaten i kr~ Herunder nevnes både en del regler som f.eks. hilseplikt, gjenknepte knapper i uniform, regler for å melde seg for befal, ordrenektingsproblematikken o.a. og nødvendigheten av 'negativ kontroll av atferd. Til dette er å si at argumentasjonen kun er gyldig så senge det dreier seg om inntrening av lange og kompliserte kjeder av handlinger. som det er nødvendig at soldaten utfører nærmest automatisk for å kunne nå en eventuellmålsetting i en krigssituasjon. All annen atferdskontroll hviler på det man i dagligtalen kaller motivasjon. Disiplinproblemer i fredstid vil aldri kunne sammenlignes med tilsvarende problemer i krig. Det vil så langt jeg kan forstå være umulig å skape motivasjonsbetingelser som tilnærmelsesvis ligner de man finner i krig. Soldater og befal vil derfor også med nødvendighet handle forskjellig i krig og fred. Som en konklusjon på det ovenstående når det gjelder hilseplikten (og for såvidt andre regler som opprettholdes ved negativ kontroll) må de være sentralt å unngå de motkontrollfenomener som naturlig vil komme. Jeg ser klart det problematiske i å etablere positive kontrollbetingelser for alle regler i forsvaret. Det vil vel heller ikke være verken mulig eller ønskelig. En mulig vei å gå vil trolig være å lage reglenes faktiske innhold så nært opp til almene regler i vår kultur som mulig og gjøre innholdet så fornuftig og begripelig som mulig. Hvis jeg bruker ovennevnte modell for reglers innhold igjen, innebærer dette at man tilstreber at atferdens sosialt logiske eller naturlige konsekvenser i størst mulig grad skal opprettholde det å følge regelen. Altså man hilser på folk fordi det er vanlig høflighet og at man blir hilst tilbake. I praksis skulle dette trolig innebære at soldaten skal hilse på det befal som er ens foresatte og som han kjenner om morgenen, samt at selve hilseatferden normaliseres mot de regler som finnes i samfunnet forøvrig.

8 OM VERBAL ATFERD DEL 1: GRUNNBEGREPER I EN FUNKSJONELL ANALYSE AV ATFERD. Den analysen som Skinner har foretatt av verbal atferd er ikke-eksperimentell. Grunnleggende begreper i analysen har derimot en eksperimentell bakgrunn. De viktigste eksperimentene ble utført i et standard eksperimentbur (en såkalt skinnerboks), dvs. et bur inneholdende ulike stimuluskilder, ett eller flere operanda, f.eks. en spak som et forsøksdyr kan manipulere og mekanismer som muliggjør eksperimentell arrangering av responskonsekvenser. Denne første delen vil bestå aven avgrensning av særlig sentrale begreper i en funksjonell atferdsanalyse: Omgivelser. Stimulus. Alt som kan ha en effekt på en organisme. Omgivelsene kan være ting eller levende vesener. En organisme som handler i forhold til virkeligheten forandrer disse omgivelsene, og slike handlingskonsekvenser vil igjen virke på den handlende organisme. Den verden som er innenfor huden består av fysiske, kjemiske elementer som også eksisterer utenfor huden. Et individ kan reagere i forhold til både det som er innenfor og det som er utenfor huden. Det er ingen prinsipielle forskjeller på den private verdens virkninger på organismen og den offentlige (felles tilgjengelige) verdens virkninger på organismen. Det byr på metodiske problemer å studere det som er inni kroppen fordi det er vanskelig tilgjengelig, men i en vitenskapelig analyse av hva som kan ha effekter på en organisme må selvfølgelig både det indre og det ytre miljø trekkes inn. En historisk fullstendig redegjørelse for atferd må imidlertid alltid ende opp i ytre årsaker. En del av omgivelsene. Tilbakeholdeise av stimuli som organismen tidligere har hatt tilgang til. NB: En viktig effekt av deprivasjon er at tiloakeholdte stimuli som senere presenteres for organismen avhengig av visse av dens gjøremål vil kunne Øke eller opprettholde slike gjøremål. Organismen blir tilført stimuli. Dette er det motsatte av deprivasjon. NB: En viktig effekt av metning er at når de tilførte stimuli opphører, avhengig av visse av organismens gjøremål, vil dette kunne øke el ler opprettholde hyppigheten av slike gjøremål.

9 Atferd. Respons. Operant atferd. Bevegelse eller opprettholdelse av posisjon av større eller mindre deler aven organisme. NB! Dette betyr ikke at en atferdsanalyse utelukkende eller først og fremst er en analyse av slike bevegelser eller opprettholdelse av stillinger. Det er forhold mellom atferd og omgivelser som er viktig.for effektivt å kunne klassifisere atferd må en kjenne t±l de omstendigheter den forekommer under. En del av den stadig løpende atferdsstrømmen, vanligvis avgrenset som en instans tilhørende en funksjonelt bestemt klasse. Forskere og praktikere trenger en atferdsenhet bestående aven identifiserbar responsform som står i en,funksjonell relasjon til omgivelsesmessige hendelser. Innenfor litteraturen om atferdsmodifikasjon henviser "målresponser" til de responser en foretar seg et eller annet i forhold til. Atferd som er modifiserbar av konsekvenser. Responser som har samme effekt på omgivelsene Øker i frekvens som resultat av at en eller flere slike responser har visse konsekvenser. Stimuli som presenteres eller fjernes og dermed virker frekvensøkende på responser med samme effekt på omgivelsene som den respons som stimulusendringen etterfulgte, kalles forsterkere. a} b} Positiv forsterkning. Den forsterkende konsekvensen best~r i at en stimulus presenteres. Den presenterte stimulus kalles E.Q:2.itivforsterker. Ne~tiv forsterkning. Den forsterkende konsekvensen består i at en stimulus fjernes. Den fjernede stimulus kalles riegativforsterker eller ~~rsiv stimulus. En.operant. Operant forsterkni~_ Diskriminativ stimulus. En klasse responser som har en type effekt på omgivelsene som konsekvenser relevante for samme type deprivasjon eller aversiv stimulering er forbundet med, og som derfor på samme måte er funksjonelt relatert til den aktuelle deprivasjon eller aversive stimulering og evt. forutgående stimuli (diskriminative operanter). En operant er kjennetegnet ved stor grad av samsvar mellom den responsklasse som etableres av de forsterkende konsekvenser stiller kriterium og den responsklasse for slike forsterkende som tilfreds konsekvenser. En stimulus som kontrollerer responser innenfor en bestemt klasse, i den forstand at stimulusens nærvær gjøn responser i denne klassen ekstra sannsynlige.

10 Forsterkningsbetingelser. Sd _ R _ sr I Forholdene mellom (l) stimuli i situasjonen der en respons opptrer, (2) responsen selv og (3) forsterkende konsekvenser. En adekvat formulering av sarnspillet mellom en levende organisme og dens omgivelser må spesifisere ovennevnte tre ting. NB! Atferd bestemt av et gitt sett av forsterkningsbetingelser kan redegjøres for uten henvisning til hypotetiske indre tilstander eller prosesser. Klassisk be.. tinging respondent be... tingin-g. En metode utviklet avluån7.pavlov til å bringe stimulusutløst atferd (såkalte reflekser) under kontroll av andre stimuli. Dette skjer ved at den ubetingete stimulus (utløserstimulus) gjentatte ganger presenteres i kontinuitet med (ca. 0,5 sek. etter) en annen stimulus. Når stimulusutløst atferd på denne måte er brakt under kontroll av nye stimuli, kalles disse betingede stimuli. Ekstinksjon.,.illXT ) Straff. Opphør av forsterkende konsekvenser av de aktuelle responser (målresponser) a} TilfØring av negativ forsterker. b} Fjerning av positiv forsterker. NB! NB! Straff er således prosedyrer som ikke defineres ved sine virkninger på atferd. Selv om en responsform synker i hyppighet når positive forsterkere eller aversivt stimuli er fjernet avhengig av responsene eller negative forsterkere er formidlet avhengig av responsene må oppgangen av annen atferd ses i forhold til straffen og de konsekvenser som denne alternative atferd får. Det er en forenkling å definere straff som en prosedyre som midlertidig eller varig senker hyppighet av atferd. Nedgang i frekvens av straffet atferd skyldes at atferd som er uforenlig med den straffede atferd blir styrt igang av straffen for deretter å bli forsterket positivt eller negativt. I løpet av den prosessen som foregår når straff anvendes vil en rekke alternativt responsformer som kan kalles flukt eller unngåeisesatferd etableres under kontroll av stimuli, som gjør at disse typer stimuli vil betegnes som betingede aversive stimulig. Ved senere forekomst av såkalte betingede aversive stimuli vil det foruten flukt- og unngåeisesatferd også dukke opp emosjoner. Emosjoner vil da kunne etableres avhengig av forekommende betingede aversive stimuli i sammenhenger hvor emosjonene utgjør store problemer. Når den som straffes anlegger aversivp betingelser avhengig av strafferens atferd så er dette et eksempel på motkontroll.uønsket fluktelier uunngåelsesatferd,-emosjonex:-som utgjør

11 problemer, uakseptabell motkontroll og manglende styring av Ønsket atferd gjør at straff ikke bør anvendes som atferdsreduserende metode. Når atferd Ønskes redusert i hyppighet har vi følgende metoder: al Ekstinksjon bl Betinging av uforenlig atferd el Metning av atferdensforsterkere dl La tiden gå. Anledning eller foranledning til atferden må fjernes. Glemsel vil nå kunne finne sted. Dette kan skje ved eliminering av diskrimhanter. I tillegg til dette har enkelte psykiatre og andre leger eksperimentert med fysiske restriksjoner (f.eks. reimbinding), medikamenter, elektrosjokk gjennom hjernen og kirurgiske inngrep (f.eks. lobotomi).. e) --Avl ivni.~. Differensiell forsterkni!!9:.:.. Periodisk (intermitterende) forsterkning. Forsterkning av bare visse typer responser, og evtl. bare i nærvær av visse typer stimuli. Forsterkende konsekvenser kan følge etter bare enkelte responser aven bestemt type, etter forskjellige skjemaer: Fast intervall (fixed interval, Fl). Forsterker formidles etter første.målrespons etter T sek. Varierende intervall (variable interval, VI). Forsterker formidles etter første målrespons etter T sek. der T varierer. Fast ratio (fixed ratio, FR). Tilsammen N målresponser forekommer før forsterker formidles. Varierende ratio (variable ratio, VR). Forsterker formidles etter tilsammen N målresponser, der N varierer. Kontinuerlig forsterkning (eontinuous reinf., CRF, Forsterker formidles etter hver FRI) målrespons. Differensiell forsterkning av lav responsrate (DRL). Forsterker formidles etter første målrespons etter T sek. uten målresp. Differensiell forsterkning av høy responsrate (DRH) Forsterker formidles etter en målrespons dersom minst N målresponser er forekommet etter T sek.

12 Diffe-rensiell forsterkning av annen atferd (DRO). Forsterker formidles etter T sek. uten mål-respons. _.1& Ohtogene'$e._ Fylogehes'e. Forming {shaeing} Fylogenetisk forming. Prompt og probe. tilleggsstimulering:. Endring aven organisme. Endring aven art over generasjoner. Differensiell forsterkning av visse responsformer, der forsterkere følger avhengig av responser hvis form gradvis endres i en bestemt retning. Shaping er synonymt med ontogenetisk shaping. Atferdsendringer over generasjoner som er resultat av gradvise forandringer av overlevelsesbetingelser. NB: Ontogenetiske betingelser kan forholdsvis lett eksperimentelt analyseres. Fylogenetiske betingelser er atskillig mindre tilgjengelig for slike analyser. Stilt overfor atferd som er felles for individer av sammt art har man ofte feilaktig antatt fylogenetisk opprinnelse. Selv om visse stimuli har høynet sannsynligheten for en respons aven bestemt form, kan det av og til være nødvendig med en viss tilleggsstimulering for at responsen umiddelbart skal forekomme. Dersom den som sørger for tilleggsstimuleringen kan identifisere den respons som skal framkalles, er tilleggsstimuleringen en "prompt" (hjelpestimulus). Ellers kalles tilleggsstimuleringen en "probe". Både "prompt" og "probe" kan klassifiseres som formal eller tematisk. De er formale dersom de kontrollerer responser som de har en punkt-til-punkt overensstemmelse med. Ellers er de tematiske.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd

Detaljer

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Kartlegging og funksjonelle analyser

Kartlegging og funksjonelle analyser Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig

Detaljer

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen

Detaljer

Symposium: Enkelt og greit

Symposium: Enkelt og greit Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff

Detaljer

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes

Detaljer

Atferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009

Atferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt av atferd og endring av

Detaljer

Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd?

Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalytikere foretar funksjonelle analyser før behandling Før behandling er det også vanlig å eliminere somatisk sykdom

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse Personalopplæring i atferdsanalyse Bakgrunn for prosjektet Miljøpersonalet bør ha kompetanse i målrettet miljøarbeid/atferdsanalyse Hadde en idé om at mye tekst og avanserte tekniske definisjoner i powerpoint

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Motivasjonelle operasjoner

Motivasjonelle operasjoner Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner

Detaljer

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Adaptiv Provided by Gunnar Ree - kaller vi adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Begrepet

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG

Detaljer

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering 1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?

Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Utgangspunkt. En personlig beretning. En miljøbasert tilnærming. Ambulant habilitering. Psykologisk ramme. Målrettet miljøarbeid

Utgangspunkt. En personlig beretning. En miljøbasert tilnærming. Ambulant habilitering. Psykologisk ramme. Målrettet miljøarbeid Utgangspunkt En personlig beretning En miljøbasert tilnærming Ambulant habilitering Psykologisk ramme Målrettet miljøarbeid Anvendt atferdsanalyse Juridisk ramme Min reise Arbeidet som miljøarbeider ved

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling

Detaljer

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Moralutvikling. Etter Bunkholt Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Last ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Nevropsykiatri Last ned ISBN: 9788205412149 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:35.52 Mb Ny norsk innføringsbok i Nevropsykiatri. Interessen for hjernens funksjoner og forståelse av emosjonelle

Detaljer

Last ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Nevropsykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nevropsykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Nevropsykiatri Last ned ISBN: 9788205412149 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse: 21.20 Mb Innføringsbok i nevropsykiatri. Boken tar utgangspunkt både i nevrologi og i psykiatri, og knytter

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie

Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak

Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Kvalitetssikring gjennomføring av tiltak Mjøsen Bo og Habilitering AS 45 årsverk fordelt på 60 ansatte 6 tjenestesteder med døgnkontinuerlig bistand Opplærings- /aktivitetsavdeling med 6-7 årsverk som

Detaljer

02.05.2012. Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten

02.05.2012. Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet. Faglig påvirkning, utbredelse av fag, beslutninger knyttet

Detaljer