Levanger kommune Møteinnkalling. Rev Sak PS 4/13 lagt til

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Rev Sak PS 4/13 lagt til Utvalg: Levanger Administrasjonsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 12:00 (før formannskapets møte) Merk tidspunkt!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/13 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 2/13 Omorganisering av Felles Helse PS 3/13 Bruk av assistenter i skolene i Levanger kommune - Rapport PS 4/13 Rapport og anbefalinger etter 4 år med helsereiser til Igalo Levanger, den 4. april 2013 Robert Svarva ordfører

2 Innhold PS 1/13 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll... 2 Omorganisering av Felles Helse... 3 Bruk av assistenter i skolene i Levanger kommune - Rapport... 7 Rapport og anbefalinger etter 4 år med helsereiser til Igalo PS 1/13 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 12

3 Levanger kommune Sakspapir Omorganisering av Felles Helse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven Arkivref: 2012/ /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /13 Rådmannens forslag til vedtak: Omorganisering av Felles Helse (PO-distriktene, Helse/Rehab og Staupshaugen) tas til etterretning. Hjemmel/bakgrunn for saken: Delegasjonsreglementet, årsrapport, regnskap og årsberetning for 2012 Gjennom delegasjonsreglement og vedtak i kommunestyresak 49/01 er omorganisering innenfor den vedtatte hovedstrukturen delegert til rådmannen. Etter dialog med bl.a ordfører og representanter for de ansattes organisasjoner har rådmannen likevel kommet fram til at det er fornuftig å legge saken fram for administrasjonsutvalget som kommunens partssammensatte utvalg. Dette fordi det kan reises tvil om hvorvidt saken har prinsipiell betydning. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saken har sin bakgrunn i det økonomiske resultatet for 2012 sett opp mot de utfordringer som vi vil stå overfor i årene som kommer. Disse utfordringene kan listes opp i noen få punkter som alle er nedfelt i lover, forskrifter og avtaler. 1. Fortsatt kunne gi et tilbud til eldre i kommunen med behov for helsehjelp og/eller tilrettelagt bolig. 2. Fortsatt kunne etablere tjenester til mennesker med kroniske eller akutte lidelser, som gir behov for sammensatte og ressurskrevende tjenester. 3. Fortsatt kunne bygge opp og utvikle en tjeneste som greier å utnytte det potensialet som ligger i å gi ressurssvake mennesker et meningsfylt tilbud i hverdagen. 4. Å kunne endre det kommunale tjenesteapparatet på en slik måte at vi greier å ta over oppgaver fra staten i samsvar med intensjonene i samhandlingsreformen. a. Ta i mot behandlede pasienter fra helseforetaket som er utskrivningsklare fra somatiske enheter, psykiatriske enheter og enheter for akuttbehandling av rusutsatte. Side 3 av 12

4 b. Bygge opp et kommunalt 24-timers øyeblikkelig-hjelp tilbud for pasienter som ikke skal innlegges i sykehus men som har behov for observasjon og behandling i en avgrenset tid eller til det er opprettet mer individuelt tilpasset tjeneste. c. Gi tilrettelagte tilbud til personer med psykiatriske og/eller rusrelaterte lidelser. Herunder tilrettelagte tjenester i kommunal bolig. 5. Å kunne utvikle det kommunale tjenesteapparatet på en slik måte at vi innretter vår kompetanse og virksomhet mer mot forebygging og dermed på sikt reduserer behovet for «reparasjon». 6. Å kunne utvikle kommunens totale tjenestetilbud på en måte som gjør at vi er i stand til å gi et tilbud slik loven krever også i framtida. (Antallet mennesker over 80 år i Levanger vil være fordoblet før 2035.) 7. Å kunne bygge opp samhandling mellom enheter og kompetansenivåer/profesjoner som et grunnlag for punktene over. I et overordnet perspektiv dreier dette seg langt på vei om noe så enkelt som at alle må bidra til å snu utviklingen bort fra en ikke bærekraftig retning til en mer bærekraftig retning gjennom å: a) Ta mer ansvar for egen helse b) Ta mer ansvar for andres helse c) Utfordre hverandre på forskjellen mellom hva vi har rett på og hva vi kan bidra med. Det er etter en grundig gjennomgang av situasjonen, samt de ovenfor nevnte utfordringer, at rådmannen er kommet til at det vil være svært vanskelig, om ikke umulig å skape rom for utvikling og samtidig nå de økonomiske målene, uten å bygge om strukturene i organisasjonen slik at den samsvarer mer med de nevnte utfordringer. Som det framgår av regnskap og årsberetning for 2012 ble det et betydelig overforbruk i 2012 innenfor helseenhetene. Der er delvis sammensatte forklaringer på disse. Disse er omtalt i detalj i nevnte beretning, men som en kort sammenfatning og som grunnlag for denne saken gjengis punktvis de viktigste driverne til denne utviklingen. Endringer i bruk av senger og sykepleierkompetanse til å ta imot syke utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket har ført til: o Reduserte inntekter fra «vederlag for langtidsplass». o Økte utgifter til ekstravakter og overtid for sykepleiergruppen o Økte utgifter til medikamenter, medisinsk forbruksmateriell og medisinsk-teknisk materiell o Økt arbeidspress på enkeltgrupper lokalt økt sykefravær lokalt økt vikarbehov. Etablering av to ressurskrevende tjenester med behov for «2:1 oppfølging» i store deler av døgnet i store deler av fjoråret. (2:1 betyr ca. 7 årsverk = ca. 3,5 mill. kroner) Når brukere er over 67 år får ikke kommunen tilskudd til ressurskrevende tjenester lenger. Etablering av nye botiltak med ressurskrevende tjenester til yngre brukere med sammensatte behov omfattende tjenester. ( Her mottar kommunen statstilskudd. De siste to årene har dette utgjort ca mill. Noe som er litt under ca. 44% av kommunens brutto lønnsutgifter til denne typen tjenester.) Økte etterspørsel etter avlastningstilbud til familier med særskilt tyngende omsorgsoppgaver. (sterkt funksjonshemmede barn, ungdom og unge voksne som bor hjemme og hvor foreldre har omsorgen for barna) Side 4 av 12

5 Den fulle effekten av lønnsforhandlingene er ikke kompensert for de enheter som har heldøgnstilbud En lyktes ikke med å ta ut forutsatt generell effektivisering i Det er slik at det meste av overforbruket kan tilskrives omstendigheter rundt etablering av flere ressurskrevende tjenester som ikke er innenfor aldersgrensa for statstilskudd. Mye av det øvrige overforbruket skyldes endringer i oppgaver generert av reformkrav fra statlig side. Så har det til sist ikke vært mulig å kompensere fullt ut for lønnsoppgjørene i de siste to tre årene, noe som i en tid med økte oppgaver kan ha potensiale til å bli en utgiftspost fordi bemanningsplaner og turnuser ikke er satt opp med nok buffer til å ta selv små endringer i oppgaver og ansvar, noe som også krever bedre medisinsk samhandling mellom leger og sykepleiere. I en slik situasjon er det derfor nødvendig å prøve å legge langsiktige strategier og bygge ut disse med mer kortsiktige milepæler som alle skal ha som mål å nærme oss de syv utfordringspunktene som er nevnt i begynnelsen av denne saksutredningen. Organiseringen av tjenesteproduksjonen vil være i endring for å tilpasse seg skiftene utfordringsbilder. Siden Levanger kommune gikk over til «flat struktur» med resultatenheter i 2002 har det vært følgende utvikling innen felles helse: : 2 plo-distrikt (sør og Nord), Staupshaugen verksted og Helse-rehab : 2 plo-distrikt (sør og Nord), Staupshaugen verksted (Helse-rehab i ISK) dd: 3 plo-distrikt (Sør, Nesset-frol og Sentrum-Ytterøy), Staupshaugen verksted, Helse-rehab og NAV For å kunne bygge opp en organisasjon hvor faglige oppgaver og rasjonell samhandling får fokus så er dagens struktur ikke hensiktsmessig. Det tas derfor sikte på å endre organisasjonsstrukturen ved å bygge opp tre faglige enheter (NAV vil være en fjerde innenfor Felles helse). Hver enhet skal ha en faglig overbygning som vil bestå av en enhetsleder samt et lederteam under denne som består av fag og avdelingsledere. Det er på dette nivået vi kan ha mest å hente ved å styrke ledelse av det arbeidet som utøves på «grasrota». Uten at vi får til en gjennomgang av ny organisasjonsstruktur og lederspenn i hver enhet så vil det være vanskelig å utvikle organisasjonen. Det har vært en omfattende prosess i forkant av denne saken. Prosessen startet våren 2011 med en gjennomgang av tjenester, tjenesteproduksjon og tjenesteyting for de enkelte enheter, hvor tanken var å få synliggjort volum og bredde i den samlede produksjonen. Dette seminaret samlet alle med lederansvar i Felles Helse samt tillitsvalgte, repr. fra utviklingsstaben og rådgivere fra egen organisasjon. Dette temaet er så bearbeidet gjennom hele 2011 og 2012 i strategiske ledermøter, hvor også BaFa også har vært inne i perioder. Her har målsettingene vært å komme fram til strategiske valg for tjenesteproduksjonen sett i sammenheng med nye og kjente utfordringer. Denne prosessen har også hele veien involvert tillitsvalgte. I forbindelse med OU ble dette grunnlaget tatt med inn i prosessen og endte opp med forslag i 4 punkter i den endelige OU-rapporten som var oppe til behandling i kommunestyret i desember 2012 (sak 78/12). Det endelige vedtaket ble imidlertid at det bl.a. skal lages en ny kommunedelplan for helse og omsorg. Dette arbeidet vil starte i april og vil behandle mange sider ved nevnte tjenesteutvikling og produksjon. I februar 2013 hadde vi på nytt et seminar på Falstad hvor organisasjonsutvikling var et sentralt tema, og det er langt på vei en videreutvikling av ideer skapt i en lang prosess som nå ligger som grunnlag for denne saken. I lys av det regnskapsresultatet for 2012 og erfaringen så langt med effekter av samhandlingsreformen er det imidlertid helt klart et behov for å reorganisere Felles Helse som en viktig og nødvendig start for å bygge en mer rasjonell og effektiv organisasjon. Side 5 av 12

6 Vurdering: For å kunne realisere en slik omlegging settes det opp en ledergruppe som skal bestå av tre enhetsledere for de tre nye aksene sammen med kommunalsjef og prosjektleder for kommunedelplan helse og omsorg. Det tas sikte på å etablert en enhet hvor institusjonsdriften, en enhet for hjemmebaserte tjenester og boligtiltak og en enhet hvor dagtilbud, psykisk helse og oppfølging og fysio-/ergoterapi samles i en enhet som skal ha ansvar for forebyggende og kurative tjenester. Dette siste som et supplement til de øvrige enhetene og som et bidrag til helsefremmende arbeid i kommunen. Dette er for øvrig en parallell prosess i Verdal og Levanger Arbeidet med omorganiseringen må foregå parallelt med at dagens drift opprettholdes. Målet vil være å få på plass en ny organisasjonsmodell før sommerferien i år. Denne modellen må også si noe om behovet for ledelse på alle nivåer og strukturen vil også måtte omfatte en gjennomgang av lederspenn og lederstruktur. Alt arbeidet skal ha som mål å bygge en organisasjon som er bedre rustet til å møte utfordringene og muliggjør bedre ressursstyring. Fokuset vil videre være å bygge faglige team som vil jobbe tverrfaglig på en slik måte at kompetanse fra ulike organisasjonsledd får ansvar for ulike tjenesteområder. Dette er prøvd illustrert i figuren under. Organisatorisk enhet Faglige team Det er derfor rådmannens vurdering at det samtidig med arbeidet med ny kommunedelplan også igangsettes et arbeide for å gi rom for utvikling og ressursstyring slik at det kan være mulig å nå målene om en mer effektiv og rasjonell tjenesteyting som er i tråd med de forventninger og bestillinger som ligger i sentrale styringsdokumenter. Side 6 av 12

7 Levanger kommune Sakspapir Bruk av assistenter i skolene i Levanger kommune - Rapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2013/705 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /13 Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten Bruk av assistenter i skolene i Levanger tas til etterretning. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Bruk av assistenter i skolen - endelig rapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Assistenter i skolen rapport som ble sendt på høring. Høringsuttalelse fra Frol os v/sfo-lederen. Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet i Levanger. Saksopplysninger: Rådmannen nedsatte i 2012 ei gruppe til å vurdere bruken av assistenter i skolen etter at statistikken i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viste økt bruk av assistenter i kommunens skoler over år. Videre var det lagt fram rapporter nasjonalt som viser samme trend nasjonalt, blant annet viser Nordahl og Hausstätter i rapporten Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater fra 2009, at 1/3 av årstimene til spesialundervisning ble dekket av assistent. Gruppa besto av: Lillian Breivik, enhetsleder/rektor og gruppas leder Rune Voldseth, PPT Jens-Syver Løvli, lærer og hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Tove Randi Olsen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bente Teigen Walseth, assistent, Bjørg Tørresdal, fagansvarlig grunnskole og gruppas sekretær Gruppas mandat: 1. Kartlegge hvilke oppgaver assistentene har i dag. Det være seg oppgaver knyttet til oppfølging av elevene, både som et spesialpedagogisk tiltak og som støtte i den ordinære undervisningen, men også oppgaver med å bistå læreren i dennes arbeid og annet arbeid ved skolen. Det er av interesse å få kartlagt i hvor stor grad Side 7 av 12

8 assistentene nyttes som ufaglært lærer i de tilfeller lærervikar ikke kan oppdrives. Denne kartleggingen må skille mellom timer der assistenten allerede er i klassen og overtar for læreren uten kompensasjon og vikartimer der assistenten går inn i (fri) timer som vikar og får lønn for det. Gruppa skal også gjøre seg nytte av annet tilgjengelig materiale for å få et godt grunnlag for en analyse. 2. Analysere/vurdere resultatet av kartleggingen sett i lys av anbefalinger i Tidsbruksutvalget og nasjonale føringer. 3. Komme med begrunnede anbefalinger om hvordan assistentenes rolle og oppgaver skal være i Levangerskolen i framtida.. 4. Foreslå hvilke krav til fagkompetanse som skal stilles til assistenten for å utføre de ulike oppgavene. 5. Foreslå hvordan arbeidsgiver kan legge til rette for at assistenten skal få forberedt seg til å utføre jobben med elevgruppa. Alternativt: Foreslå hvordan arbeidsgiver kan legge til rette den ansattes arbeidssituasjon slik at man sikrer eleven et godt tjenestetilbud. 6. Foreslå tiltak for faglig utvikling i form av en opplæringsplan. Forslag fra gruppa: Bruk av assistenter som ufaglært lærer: Basert på funn fra undersøkelsen sammenholdt med andre kartlegginger, mener gruppa at bruk av assistent som lærervikar har et for stort omfang i Levanger, både i de tilfellene de settes inn direkte som lærervikar, og i de tilfellene assistenten blir igjen alene med klassen i lærers fravær. Gruppas vurdering er at praksis rundt dette bør diskuteres. Arbeidsoppgaver assistentene kan/skal gjøre: ha medansvar i forhold til tilsyn, inspeksjon, omsorg og praktisk tilrettelegging for elevene hjelpe enkeltelev med behov for praktisk hjelp i forbindelse med skolevei, tilsyn i friminutt, spising og helse. bistå læreren i undervisningen i klasserommet. ha ansvar for å følge opp enkeltelever eller grupper i klasserommet/ i grupperom i enkelttimer eller i deler av timer etter veiledning fra lærer. Det kan være å se til at eleven kommer i gang med å løse skriftlige oppgaver eller at assistenten lytter til elevens høytlesing. ha tilsyn med elever som har behov for en kort time out. hjelpe til med praktisk tilrettelegging, som utlån på bibliotek, kopiering o.l. i samarbeid med lærer. utføre spesielle oppgaver som assistenten har fått opplæring i; for eks tilrettelagt bruk av kommunikasjonsutstyr. Samarbeide med skolens øvrige personale gjennom å delta i planleggingsmøter og samarbeidsmøter etter avtale. Delta på aktuelle kurs og planleggingsdager. Når PPT tilråd bruk av assistent i forhold til vedtak om spesialunderving, skal det alltid framgå av Sakkyndig vurdering hva assistentens arbeid skal gå ut på. Side 8 av 12

9 Arbeidsoppgaver assistentene ikke skal/bør gjøre: Ha ansvar for undervisning av enkeltelever eller grupper i eller utenfor klasserom Ha ansvar for planlegging av undervisning. Brukes som fast eller planlagt vikar ved lærers fravær, kun ved uforutsett/spontant fravær. Arbeidsoppgaver barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev kan utføre: Arbeidsoppgavene til en Barne- og ungdomsarbeider vil være å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogiske opplegg og aktiviteter for barn og unge. Det innebærer blant annet å planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge, å legge til rette for tiltak som styrker barn og unges evne og vilje til medvirkning og til å ta ansvar og å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon. Denne formuleringen er i tråd med formuleringene i læreplanene for helse- og oppvekstfaget og barne- og ungdomsarbeiderfag. Barne- og ungdomsarbeideren oppfyller ikke kravene i opplæringslovens 10.1 og forskrift til opplæringsloven 14.1 om undervisningskompetanse. Forslag til tema/emner som bør inngå i kompetansehevingsplan: Hvordan møte barn og unge med spesielle behov Positiv kommunikasjon og samhandling Konflikthåndtering Leseveiledning ADL trening Grunnleggende IKT-ferdigheter. Ved rekruttering av assistenter til skolene, bør det stilles krav om relevant fagbrev. Utredningen ble sendt på høring og det kom to høringsuttalelser, en SFO-leder ved Frol os og en fra Utdanningsforbundet Levanger. Høringsuttalelsene og rapporten ble behandlet i rektormøte i februar Vedlagte rapport er en justert versjon utformet i dette rektormøtet. Rapporten er drøftet med tillitsvalgte Eneste endring etter høringen er en presisering av hvordan arbeidsoppgavene barne- og ungdomsarbeideren kan utføre, skal forstås. Vurdering: Konsekvensen av denne utregningen vil være at PPT blir tydeligere i sine sakkyndige vurderinger om hvilken fagkompetanse som skal settes inn for å bistå elevene som trenger spesialundervisning. Skolene blir tydeligere i krav til faglige kvalifikasjoner og dermed mer målrettet i å rekruttere faglærte assistenter. Dette vil få betydning for IA-arbeidet i kommunen, da kommunen i mange år har hatt tradisjon for å omskolere ansatte fra andre bransjer inn i assistentstillinger i skole og barnehage. En slik omskolering vil i framtida kreve at ansatte tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget eller helsefagarbeiderfaget. Saken settes derfor opp som referatsak i arbeidsmiljøutvalgets møte i juni. Rådmannen vurderer rapporten dit hen at det kommer til å bli mindre bruk for assistenter og i særlig grad ufaglærte assistenter i skolene framover. Dette er en riktig vei å gå for å Side 9 av 12

10 sikre kvalitet i opplæringen i kommunale skoler. Endringen bør tre i kraft fra skoleåret Effekten bør tas ut gjennom naturlig avgang og en mer målrettet nyrekruttering. Det skal lages en arbeidsbeskrivelse for assistentstillinger i skolen med utgangspunkt i rapporten. Side 10 av 12

11 Levanger kommune Sakspapir Rapport og anbefalinger etter 4 år med helsereiser til Igalo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ /441 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Den fremlagte rapporten etter 4 år med helsereiser til Igalo tas til etterretning 2. Forslag til tiltak for brukergruppene legges inn som en del av arbeidet med ny kommunedelplan helse og omsorg Hjemmel/bakgrunn for saken: Sak framlagt for AMU om kommunens satsning på helsereiser til Igalo Avtale med Institutt Igalo for perioden F-sak nr. 153/08 om Formannskapets studietur til Herceg Novi og Igalo Vedlegg: 1 Evalueringsrapport - helsereiser Igalo 2 Medisinskfaglig vurdering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen med stab gjennomførte en studietur til Herceg Novi i tiden Det ble i den forbindelse avholdt flere møter med ledelsen for Institutt Igalo, som er meget godt kjent i Norge for sine tidligere behandlingsreiser. Det ble fra rådmannen side, etter denne turen, lagt fram sak for AMU i Levanger om en mulighet for at kommunen skulle satsing på helsereiser til Igalo. Saken ble behandlet i møtet den AMU gav sin tilslutning til å prøve ut et prosjekt med helsereiser i regi av kommunen. Helsetilbudet ved Institutt Igalo ble nærmere undersøkt av 2 sykepleiere fra Levanger kommune i perioden Disse la fram en rapport som ga viktig informasjon om tilbudet og de utfordringer en satsing på helsereiser for kommune gir. Den så ble det signert en avtale mellom Levanger kommune og Institutt Igalo om rett til reservasjon av plasser for helsereiser for Levanger kommune, dette for årene 2009, 2010, 2011 og Kommunen skulle innen utgangen av januar hvert enkelte år, Side 11 av 12

12 avgjøre om kommunen skulle benytte inntil 30 plasser for sin helsereise hver gjeldende vår. Det ble fra Levanger kommunes side gitt uttrykk for at det ville være mest aktuelt å benytte ca. 20 av disse plassene. Spesielt personer med muskel og skjelettlidelser skulle kunne ha godt utbytte av dette, men også andre med belastningslidelser kunne forventes å få en bedre fysisk funksjon etter ett opphold. Tildelingen av helsereisene var søknadsbasert, hvor prosjektet vurderte søkerne etter helsemessige kriterier i forhold til den type behandling som ble tilbudt. Det ble satt av midler på kommunens IA-fond til å gjennomføre helsereisene, hvor midlene måtte styrkes for å klare alle utgiftene med helsereisene for året 2010 og videre. De som ønsker å benytte seg av tilbudet må betale selve flyreisen tur/retur og en egenandel for opphold og behandlinger. Tilbudet bestod av overnatting, alle måltider og 2 5 daglige behandlinger. Pris per person for opphold og behandlinger var på ca. kr. 700 kroner for pr. dag. I tillegg kom reisekostnader begge veier med fly. Det er nå gjennomført helsereiser i 4 år 2009,2010,2011 og 2012 i henhold til avtalen mellom kommunen og Igalosenteret. Vedlagte rapport fra prosjektleder samt kommuneoverlegens medisinfaglige vurdering viser en vurdering av utbyttet av reisene og behandlingene. Vurdering: Basert på rapporten fra prosjektleder og den medisinfaglige vurderingen er det rådmannens vurdering at disse turene nok har hatt en positiv effekt på den enkeltes opplevde helse og at dette tilbudet har vært viktig for den enkelte som en del av IAarbeidet for den ansatte og som et tilbud til tjenestemottagere som kunne øke sin mestring gjennom å få delta på slike turer. Når rådmannen allikevel etter en totalvurdering ikke går inn for fornyet avtale så er det på bakgrunn at dette tiltaket er kostbart, og det er vanskelig å måle langvarige effekter på arbeidsdeltagelse og på langvarige effekter på helseparametre. I tillegg så er det nødvendig, i en plansammenheng, å se dette tiltaket opp mot andre tiltak på HMSområdet og IA-området for de ansatte. Når det gjelder tilbudet til tjenestemottagere så er det usikkert om dette tilbudet kan videreføres med tanke på de oppgaver kommunen ellers står overfor. Vi står overfor en totalgjennomgang av helsetjenesten gjennom utarbeidelse av ny kommunedelplan for helse- og omsorg. Det vil være naturlig å avklare omfang av mulige framtidige behandlingsreiser i denne sammenheng. Side 12 av 12