Varsling. Et nødvendig gode? 25. Januar Gudrun Haabeth Grindaker. Gudrun H Grindaker AS

Transkript

1 Varsling Et nødvendig gode? 25. Januar 2019 Gudrun Haabeth Grindaker

2 Opplegget Varsling og ledelse Varsling i kommunen og varsling mot rådmannen/ toppledelsen Kan man forebygge varsling? Hvordan stå i det? Hvordan ivareta rollen og funksjonen? Hvordan komme videre? Litt om min historie, å lede store endringsprosesser. Halden og Sandefjord Og hva ønsker dere? Dialog og refleksjon

3 Vi trenger flere varsler Vi trenger flere som varsler

4 Hva er varsling? En ytring om kritikkverdige forhold i virksomheten Det kritikkverdige forhold skal bringes til opphør Varsler er vernet mot gjengjeldelse Varsling forekommer når noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta»(whistleblowing), (Trygstad, Fafo) Hva er et varsel? Varsel En spesiell form for ytring Knyttes til ytringens innhold Arbeidsmiljøloven kapittel 2A 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2 A-2. Vern mot gjengjeldelse ved varsling 2 A-3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling 2 A-4. Taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet

5 Kritikkverdige forhold Kritikkverdige forhold allmenn interesse «Hva som er kritikkverdig bør fortolkes i lys av hvilken allmenn interesse opplysningene har. Forhold som en arbeidstaker mener er kritikkverdig kun ut fra sin personlige etiske overbevisning bør således falle utenfor. Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske er det ikke naturlig å regne som varsling, som for eksempel sykepleiere som går ut med kritikk av budsjett- eller bemanningssituasjonen på sykehuset der de arbeider. For at det skal være tale om varsling må det i tillegg dreie seg om opplysninger som ikke er allment tilgjengelige, men som arbeidstaker har kommet til i kraft av ansettelsesforholdet.» Ot.prp. 84 ( ) side 37

6 Kritikkverdige forhold versus kritisk ytring? Kritikkverdige forhold Straffesanksjonerte forhold Andre lovbrudd (påbud/forbud) Brudd med virksomhetens etiske retningslinjer Alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet Kritiske ytringer Faglig eller politisk uenighet? Avviksmelding? Uenighet om prioriteringer?

7 Eksempler på kritikkverdig forhold Korrupsjon Underslag/tyveri Seksuelle overgrep Brudd på taushetsplikt Forhold som medfører fare for liv og helse Rettighetsbrudd Maktmisbruk Mobbing og trakassering Diskriminering

8 Ytringsfrihet og varsling i kommunal sektor Rundt én av fem har vært vitne til kritikkverdige forhold som burde vært stoppet. Fire av ti av disse varsler ikke. Mange oppgir at de tror ubehagelighetene ville blitt for store. En ganske stor andel varslinger gjelder psykososiale arbeidsmiljøproblemer som ofte kjennetegnes av subjektivitet og ulike oppfatninger. En stor andel varslinger gjelder ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet. Arbeidstakere med høyere utdannelse varsler mindre enn de med lavere utdannelse. Kvinner varsler mer enn menn.

9 Lederansvar å sørge for en god ytringskultur hvor det er trygt å varsle Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner arbeider aktivt og målrettet for å sikre en god ytringskultur, som også gjør det er trygt å ytre seg kritisk om forhold i egen virksomhet. Kommunal og fylkeskommunal virksomhet forvalter fellesskapets ressurser og løser viktige samfunnsoppdrag. Det er alvorlig dersom arbeidstakere ikke tør varsle om kritikkverdige forhold, blant annet av frykt for ubehageligheter eller personlige belastninger. Dette er alvorlig både for de arbeidstakerne dette gjelder, men også for ledelsen og virksomhetens legitimitet. Le dere på alle nivå har et stort ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima der det oppleves som trygt å ta opp kritikkverdige forhold. Uttalelse fra KS Hovedstyre august 2017

10 Lederansvaret Lederansvar å Tilby best mulig tjenester Forsvarlig drift Forsvarlig arbeidsmiljø Ansatte sitter med viktig informasjon viktig at det er trygt å varsle og fremme kritikk Kritikkverdige forhold må frem i lyset og stoppes Håndtering av varsel er et lederansvar

11 Kilde Fafo Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner

12 Håndtering av konflikter Professor Ståle Einarsen ; «Faktaundersøkelse. Metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker». Søknad: Du kan rette en forespørsel til nærmeste leder om tiltak for et bedre arbeidsmiljø i situasjoner hvor det ikke er en klart definert motpart, eller du vurderer at utfordringen i første rekke er dine egne opplevelser og reaksjon fremfor en motparts adferd. Lederen gjør en vurdering av om tiltak kan gjennomføres og gir deg en tilbakemelding. Varsel: Du kan melde inn en sak der andre er de(n) påstått skadelidende. Som medarbeider har du plikt til å melde fra til arbeidsgiver eller verneombudet så snart du blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (jf. Aml 2-3). Klage: Du kan fremsette en klage hvis du opplever at det forekommer eller har forekommet brudd på arbeidsmiljøloven som gjelder deg selv, for eksempel trakassering eller utilbørlig opptreden av andre i arbeidsmiljøet.

13 Varslingsrutiner Gode varslingsrutiner har positiv innvirkning på: ytringsklimaet i en virksomhet varslingsaktivitet (varsler oftere) varslingseffektivitet (større grad av endring av kritikkverdige forhold etter varsling) håndtering av varslingssakene (større forutsigbarhet og tryggere å varsle) Rutiner bør være kjent hos ledere og medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen

14 «Å bli utsatt for ledelse» Klage som gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som kritikkverdig forhold etter denne bestemmelsen. Misnøye med eget arbeidsforhold ikke er å regne som varsling

15

16

17 Endring skaper følelser Gudrun H Grindaker Når de konkrete sakene skal avklares og avgjøres Organisering Ledelse Praksis Lokalisering

18 Overordnet mål og ønsket retning Formidle en tydelig retning og overordnet målsetning Definere og avklare egen og andres rolle i prosessen Toppledelsens rolle og ansvar Etablere spilleregler for prosessen Håndtere konflikter Stensaker og Haueng; Omstilling. Den uforutsigbare gjennomføringsfasen. Fagbokforlaget, 2016 Gudrun H Grindaker

19 Er motstand et problem? Er det motstand vi ser? Hvorfor oppstår motstand? Få motstanden frem! Planlegg for at motstand oppstår og håndter det; Organisatorisk Individuelt

20 Tillit Tillit skapes i møtet mellom mennesker Informasjon, kommunikasjon og dokumentasjon Etterrettelighet og forutsigbarhet Formalisering. Bevissthet, ryddighet, tydelighet Struktur Roller Tillit Åpenhet Legitimitet

21 Å lede i åpenhet Forventninger til oss som ledere Åpenhet. Vi skal bygge og være en åpen organisasjon. Det innebærer åpenhet overfor innbyggere, omgivelsen, om resultater, om de vanskelige sakene, men også at vi aktivt tilrettelegger for involvering. Lik informasjon til alle Respekt - for hverandre, for brukere og medarbeidere, for folkevalgte og deres beslutninger. Redelighet - at vi er skikkelige, at vi følger lov og avtaleverk, at vi gjør det vi sier. At vi støtter opp under det som er besluttet og gjennomfører. Tillit. Tillit i seg selv er avgjørende. Respekt, åpenhet og redelighet er med på å bygge tillit.

22 Å være leder i en folkevalgt styrt virksomhet Å skape forståelse for oppdraget; ansvaret for helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester Å skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser Å akseptere ansvar og myndighet som følger av lederrollen Rådmannens ansvar, rådmannens internkontroll, rådmannens ansvar for forsvarlig utredning. Viktige prinsipper i demokratiet, likebehandling, etterprøvbarhet, åpenhet, rettssikkerhet. Rådmannens uavhengige stilling? Rådmannens ansvar for realistiske budsjett. Ny kommunelov viktig! Å være en god leder og arbeidsgiver Rollemodell Tydelighet på forventninger og adferd Går det en grense for hva du som rådmann kan stå i? Hvor går den? Gudrun H Grindaker

23 Kan man forebygge behovet for varsling? Organisasjonskultur Verdier Ledelsesprinsipper Forholdet politikk administrasjon Rådmannens internkontroll Avviksmeldinger

24 Å bli varslet på som toppleder og rådmann Den praktiske håndteringen av varselet Rådmannen; lederen, forvalteren, arbeidsgiveren Personen; Hvordan har jeg det? Hvordan tar jeg det? Hvordan stå i det? Hvordan ivareta rollen som toppleder og rådmann? Gudrun H Grindaker

25 Halden en kommune i krise ( ) Økonomi Ingen ledergruppe Svært høyt konfliktnivå; mellom o o o o Posisjon og opposisjon Personkonflikter Tillitsvalgte- ledelsen Opposisjonen mot administrasjonen o o MOTSTAND Innbyggerne hadde ikke tillit til kommunen o Varsel om mulig korrupsjon etter 3 uker o o o o Mange gamle krisesaker Mange krav om innsyn som ikke var blitt fulgt opp Mange mediasaker Angst i organisasjonen, fryktkultur. Mange var redde for å gjøre feil. Gudrun H Grindaker

26 Nye Sandefjord Kommunesammenslåing 1 år 3 kommuner med ulike forutsetninger Ulik kultur Rekrutterte prosjektleder/ rådmann utenfra 5 uker inn i ny kommune; Varsel på rådmannen Håndteringen «satt ut» Håndtert av formannskapet «Rådmannen blåste varsler» Brudd på taushetsplikt? Renvasket på alle punkt. Men

27

28 Arbeidsgiveransvaret overfor rådmann Råd fra KS Råd til KS Kommunestyret / fylkestinget er arbeidsgiver for rådmann Revurder malene for arbeidsavtaler for rådmenn Ordfører et særlig ansvar, men samtidig søke ordninger lokalt som ivaretar bred forankring i kommunestyre/fylkesting Vær tydelige på forventningene til rådmannsrollen Vær tydelig på det prinsipielle Oppfølging arbeidsgiveransvaret viktig for å bygge tillit, få til et godt samspill og forebygge konflikter Vi trenger tydelige, synlige og modige rådmenn!

29

30 Hold motivasjonen oppe! Vær tydelig på mål og hensikt Prioriterer de viktige og kritiske sakene Informer, involver og ha dialog Bruk tid på forståelse- forankring forpliktelse Tro på prosessen og oppdraget og vis det! Engasjement og vilje smitter Det vil bli uro og motstand, hold fast på oppdraget Forbered deg på det uventede!! Ha lederkapasitet til den uforutsigbare gjennomføringsfasen Bygg kultur, vis stolthet. Det gir energi og arbeidsglede! Gudrun H Grindaker Foto: Sandefjord kommune og Indre Østfold

31 Å stå i det Hva gir meg energi? Relasjoner Oppdraget, innbyggerne Verdigrunnlaget i mitt lederskap Det jeg gjør, blir til den jeg er. Hva jeg gjør, er et dyrebart valg.

32 Takk for oppmerksomheten!