for Møre og Romsdal Vi vågar litt meir!

Transkript

1 Fylkesplan for Møre og Romsdal Vi vågar litt meir!

2 Innhald Vi vågar litt meir! 5 Mål og rammer for planlegginga 7 Gjennomgåande perspektiv 10 Resultatmål 13 Satsingsområde Kultur 14 Hovudmål 15 Resultatmål 17 Satsingsområde Kompetanse 18 Hovudmål 19 Resultatmål 21 Satsingsområde Verdiskaping 22 Hovudmål 23 Resultatmål 25 Satsingsområde Samferdsel 26 Hovudmål 27 Resultatmål 29 Gjennomføring av fylkesplanen 30 Foto: Øivind Leren Bergfrue (Saxifraga cotyledon) er fylkesblomsten for Møre og Romsdal. Planta veks i bergsprekker og fjellhyller, ofte på utilgjengelege stader. Rosetten veks i fleire år før bløming, men når den først blømer kan den ha over tusen enkeltblomar og den blømer lenge. Blada er vintergrøne og robuste og har taggete kantar. Somme vil sjå likskapen med møringen: Nøysam og robust, men blømer samstundes rikt i karrige kår og utfaldar eigenskapane sine i krevjande omgjevnader. 2 3

3 Vi vågar litt meir! Møre og Romsdal er eit fylke med gode føresetnader for framtidig vekst og utvikling. Eit rikt, godt og variert kulturliv er viktig i ein slik samanheng. Frå framsyninga Hvit, Barneteatret Vårt. Foto: Arild Moen. Vi har valt å vidareføre visjonen Vi vågar litt meir!. Det betyr ikkje at vi ikkje fornyar oss, men at vi held stø kurs framover. Saman skal vi utvikle dette flotte fylket vårt, og då treng vi vardar å navigere etter. Måla og satsingsområda i fylkesplanen er slike vardar vi kan navigere etter alle vi som arbeider med å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan er ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for samfunnet Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Fylkesplan er altså ikkje berre for politikarar og byråkratar på fylkeshusa i Molde, målet er at den skal takast i bruk av alle samfunnsaktørar som ønskjer å vere med å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Korleis gjer vi Møre og Romsdal til eit meir attraktivt fylke å bu i, arbeide i, drive næringsverksemd i, studere i, feriere i, forske i, flytte til osv.? Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i alle dei fire satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Vidare håpar vi at dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda og sektorar. Dei seks er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Statlege etatar på regionalt nivå, kommunane, næringslivet, interesseorganisasjonar, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre må vere med for å realisere måla i planen. Det har vore ein brei dialog i arbeidet med å utarbeide fylkesplanen, og innspela har vore mange. Ikkje alle får plass i planen, men dei vert ikkje lagt i skuff men er vidareformilda til relevante mottakar. Dialog og samarbeid er minst like viktig når vi skal gjennomføre dei tiltaka som er naudsynte for å nå måla vi har sett oss. Slik kan vi skape eit enno meir attraktivt samfunn i Møre og Romsdal, både for dei av oss som allereie bur her, driv næringsverksemd her, studerer her eller ferierer her, men og for dei som vurderer å flytte hit. Attraktive samfunn vert ikkje til av seg sjølv, skal vår region vinne i kampen med andre regionar både i Noreg og i Europa må vi gjere nokre val, kanskje og nokre dristige val, og det vågar vi! Jon Aasen fylkesordførar 4 5

4 Mål og rammer for planlegginga Mål for planarbeidet Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremme regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar. Følgjande prinsipp skal ligge til grunn for planarbeidet (U-106/12): Høg grad av medverknad Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg Nasjonale og regionale rammer for planen I planprogram for Fylkesplan er det gjort greie for sentrale nasjonale og regionale rammer for planarbeidet. Inn under regionale rammer og føringar ligg mellom anna: Lover og forskrifter Stortingsmeldingar og NOU Regional planstrategi og regionale planar elles Rikspolitiskeretningsliner og rundskriv (U-106/12, planprogram, side 2-4,14-15) Etter lova skal skal regionale planar leggjast til grunn for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Bildet: Frå Molde hamn med stadion i bakgrunnen. Foto: Heidi-Iren Wedlog Olsen Fylkesplanen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremme regional utvikling i fylket. Bildet: Frå Brosundet i Ålesund. Foto: Otto Terje Rakke Plandokumentet sin rettsverknad Etter plan- og bygningsloven skal regionale planar leggjast til grunn for regionale organs verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen, pbl Fylkesplanen skal gi dei ulike aktørane eit solid prioriteringsog avgjerdsgrunnlag. Bildet: Sundbåten i Kristiansund. Foto: Øivind Leren. 6 7

5 Høyringsprosess Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova 8-1 og prosessreglane i kapittel 8. Planarbeidet starta opp med eit planprogram som vart lagt ut til høyring av fylkesutvalet i sak U-19/12, og kunngjort i avisene Kommunar, regionale statsetatar og andre partar planarbeidet rører ved vart dessutan varsla om dette i brev datert Planprogrammet vart endeleg fastsett i sak U-106/12, Planutkastet vart lagt ut til høyring i sak U-123/12, med høyringsfrist fylkesplan Satsingsområde kultur Satsingsområde kompetanse Satsingsområde verdiskaping Gjennomgåande perspektiv Satsingsområde samferdsel Medverknad i planprosessen Arbeidet har vore gjenstand for diskusjon og dialog med kommunar, regionale statsetatar og andre aktørar i regionen. Mellom anna: Fire regionale møte med kulturlivet, mars 2012 Ungdomspanelet, april 2012 Partnarskapet for verdiskaping, mars 2012 Fylkesplanseminar, juni 2012 Fylkesplan har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og arbeid på tvers av satsingsområde og sektorar. Prosesskrav i plan og bygningslova I høyringsperioden vart planutkastet drøfta i følgjande fora: Regionalt planforum, Rådmannsmøte, Plannettverkmøte Planseminar samferdsel Fylkeskulturkonferansen, Regional Planstrategi Planprogram Fylkesplan Handlingsprogram Invitasjon til å kome med innspel på planen gikk breitt ut. Fylkesplan er forankra i Regional planstrategi (T-7/ 12) og er utarbeidd i samsvar med krava i plan- og bygningslova om medverknad og offentleg ettersyn. Foto: Øivind Leren. 8 9

6 Gjennomgåande perspektiv Gode nærmiljø og moglegheiter til fritidsaktivitetar er naudsynt for å sikre barn og unge gode levekår. Foto: Heidi-Iren Wedlog Olsen Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette styrker fylkeskommunen si evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunane, regional stat og andre aktørar i fylket. Dei seks perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø og klima Folketalsauken i fylket dei siste fem åra har vore stor. Den viktigaste årsaka til dette er innvandringa frå utlandet. Samtidig endrar den demografiske samansettinga seg. Dei siste 20 år har vi sett ei utvikling kor det blir stadig færre barn og unge i befolkninga, både i absolutte og relative tal. Folketalsframskrivingar indikerer at utviklinga vil halde fram. Dette kopla saman med at stadig fleire barn blir fødde og veks opp i meir sentrale strøk av landet, representerer ei stor utfordring for den framtidig busettinga i Møre og Romsdal. Barn og unge: Gode nærmiljø og moglegheiter til fritidsaktivitetar er naudsynt for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmoglegheiter og trygge oppvekstmiljø. UNG-undersøkinga (2007) viser at det er ein tydeleg samanheng mellom det å trivast i kommunen sin og ønsket om å busette seg i Møre og Romsdal i framtida. Dess høgare trivsel, dess større er trua på at ein vil busette seg i fylket om år. Dette heng saman med redusert dødelegheit og låge dødstal blant spedbarn. Delen eldre aukar, og framskrivingar tyder på ein auke i aldersgruppa 70 år og eldre fram mot Dette må få stor innverknad på korleis vi planlegg tenestetilbod, bustader og infrastruktur, stader og byar. Universell utforming: Føremålet med universell utforming er å auke mennesket sine moglegheiter for samfunnsdeltaking, der ein ønskjer å lage produkt, tenester, kommunikasjonsmidlar og bygde omgjevnader tilgjengelege og inkluderande for alle. Omgrepet universell utforming tek utgangspunkt i heile befolkninga. Planlegging og vedtak skal sikre openheit, føreseielegheit og medverknad for alle berørte interesser og styresmakter. Universell utforming skal ivaretakast i planlegginga og vere eit førande prinsipp for korleis våre fysiske omgjevnader blir utforma. Eit universelt utforma samfunn vil gje gode moglegheiter til utvikling og utfalding for alle. Folkehelse: Den norske befolkninga sett under eitt er blant dei minst fysisk aktive i Europa, og utviklinga går i negativ retning. Tilrettelegging for friluftsliv, leik, rekreasjon og auka fysisk aktivitet, saman med auka fokus på inkluderande møteplassar i det offentlege og frivillige rom, kan førebygge helseplager og sjukdom i alle aldersgrupper i befolkninga. Andre sentrale stikkord i folkehelsearbeidet er kosthald, psykisk helse, rus og tobakk. Kjønnsdelt arbeidsmarknad: Yrkesaktiviteten blant norske kvinner er svært høg samanlikna med dei fleste vestlege land utanfor Norden. Samtidig har Noreg ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadane i Europa. Dette er svært tydeleg i Møre og Romsdal, kor arbeidsmarknaden og næringsstrukturen speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt og det er eit tydelig kjønnsskille i arbeidstid og løn. Likestilling i utdanning er også viktig. Undersøkingar nasjonalt viser at val av utdanning og yrke har klar samanheng med kjønn. Skilnadane får konsekvensar for framtidig utdanningsval og rekruttering til arbeidslivet. Likestilling av funksjonshemma er ei anna sentral utfordring, særleg i høve til arbeid. Trass brei politisk semje, er avstandane mellom ideal og realitet stor. Uavhengig av konjunkturar og samfunnet sitt behov for arbeidskraft, har delen av funksjonshemma som er i arbeid vore like låg. Inkludering av innvandrarar: Det er stor innvandring til Møre og Romsdal. Dette er i første rekke arbeidsinnvandring. Ikkje noko anna fylke har så stor sysselsetting blant innvandrarane som Møre og Romsdal. Mange av kommunane i fylket arbeider for å snu trenden med fråflytting og forgubbing. Inkludering av innvandrarane i arbeidsliv og samfunnsliv vil derfor vere viktig for vidare utvikling av fylket. Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket. Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Foto: Thomas Negård

7 Resultatmål Fylkeskommunen sitt medlemskap i Nordsjøkommisjonen gir vår region ein kanal til å påverke EU i mellom anna marine og maritime spørsmål og i transportspørsmål. Deltaking i ulike internasjonale prosjekt gir positive bidrag til utviklingsarbeidet i mange sektorar i fylket. Samstundes er utvekslingsprogram for ungdom, elevar, studentar og lærarar, og deltaking i ulike nettverk viktige for å gi unge og vaksne i regionane høve til å dele erfaringar og lære av kvarandre. BARN OG UNGE Legge til rette for lokal identitet, trivsel og framtidig bulyst, ved at barn og unge si deltaking og innverknad på eige oppvekstmiljø skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Miljø- og klima Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderings-kriterium i alle planar og tiltak. Natur- og kulturlandskapet i Møre og Romsdal er ein viktig ressurs for regional utvikling og ein viktig faktor for vidare utvikling i fylket. Foto: Svein Magne Harnes Natur- og kulturlandskapet i Møre og Romsdal er ein viktig ressurs for regional utvikling, og ein viktig faktor og ramme for sysselsetting, verdiskaping, busetnad og rekreasjon. Ein berekraftig arealpolitikk som tek omsyn til naturmangfaldet vil vere eit viktig verkemiddel for vidare utvikling i fylket. Økonomisk vekst er ein av dei viktigaste drivarane for areal- og energibruk. Alle avgjersler om lokalisering og utforming av næringsverksemd, bustader og infrastruktur vil påverke natur, energiforbruk og utslepp i lang tid framover. Klimaendringane vil sette samfunnet vårt på prøve, og det er viktig at vi både førebur oss på endringane og gjer vårt beste for å redusere omfanget av dei. Derfor har Noreg som mål å bli karbonnøytralt innan For å nå dette målet må alle bidra til eit endra forbruksmønster. Barn og unge skal skape framtidas samfunn, og skulen har ei viktig rolle i dette arbeidet. Samstundes må både det offentlege og næringslivet medverke til at nye klimavenlege haldningar og teknologiske løysingar får gode rammevilkår allereie i dagens samfunn. LikeSTILLING OG INKLUDERING Legge til rette for like og reelle valmoglegheiter innanfor utdanning og arbeidsliv, der effektar for kjønn, funksjonsevne, seksuell legning og etnisitet skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Universell utforming Legge til rette for ferdsel, bruk og deltaking for alle, ved at universell utforming skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Folkehelse Legge til rette for ein inkluderande, sunn og aktiv livsstil, der folkehelse skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. internasjonalisering Legge til rette for aktiv deltaking i internasjonale organisasjonar og i internasjonalt projektsamarbeid på prioriterte område for å styrke rammevilkåra for regionalt næringsliv, kommunar og organisasjonar

8 Kulturaktivitet og kultur- oppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Eit godt samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet samt gode areaner for øving og framføring. er viktig i dette bildet. Foto: Fred Jonny Hammerø ultur Hovudmål kultur Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. Kunst og kultur har eigenverdi, men kan også vere eit middel for å nå andre mål. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling, verdiskaping og busetting. Det er uråd å tenke seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsatsen blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Dette er sjølve føresetnaden for fylket sitt kulturliv. Det er også eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, høgskular, forskingsinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, alle dei frivillige festivalarbeidarane og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar ivaretek og utviklar store delar av kulturaktivitetane i fylket. Eit godt samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet er avgjerande, likeeins at det er gode arenaer og lokale for øving og framføring. God folkehelse: I den nye folkehelselova har fylkeskommunen fått eit tydelig ansvar for å vere ein regional utviklar som betrar helsa til innbyggarane. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet spelar ei viktig rolle for innbyggarane si helse, og på desse områda er det store moglegheiter for utvikling. Uorganisert aktivitet og friluftsliv er viktige innsatsområde i folkehelsearbeidet. Utvikling og marknadsføring av turstiar har eit stort potensiale, t.d. i høve folkehelse og reiseliv

9 Resultatmål kultur Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, av høg kvalitet og for alle. På bildet: Møremusikarane og Brass Bros. Foto: Hanne Brakstad Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling. Kommunane spelar ei sentral rolle for å ivareta desse og bevare dei, jf. også det nasjonale kulturløftet. Riksantikvaren vil gi økonomisk stønad til kulturvernplaner, slik at flest mogleg kommunar kan utarbeide eigne kulturvernplaner. Her vil registreringar og bruk av stå sentralt. Digitalisering av kulturarven: Bearbeiding av kulturhistorisk materiale vil vere viktig ved formidling av ny kunnskap, særleg i høve til skuleverket. Digitalisering av kjeldemateriale vil vere eit viktig innsatsområde for å sikre og formidle kulturarven vår. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, men også som møteplass, og ein stad for oppleving. Folkebiblioteka har tilbod til alle, fungerer som ein viktig inkluderingsarena i kommunane, og er sentrale aktørar i formidling av kulturarven lokalt. Utfordringane ligg i å gjere alle folkebibliotek i stand til å ta denne samfunnsrolla. Nye nasjonale føringar peikar på meir forpliktande samarbeid mellom kommunar for å løyse utfordringar, og det er behov for å ta samordnande grep for å styrke bibliotekutviklinga i Møre og Romsdal. Kulturnæringane er i vekst og har eit stort utviklingspotensiale i Møre og Romsdal. Vi ønskjer fleire kulturnæringsarbeidsplassar, auka overlevingsgrad i eksisterande bedrifter og auka innovasjonstakt i skjeringspunktet mellom tradisjonelle næringar og kulturnæringane. Likeverd og inkludering: Kulturfeltet har stort potensiale i eit interkommunalt perspektiv og for partnarskap i regional samanheng. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde, må stå i sentrum. Det er avgjerande at frivillige, det profesjonelle kulturlivet, næringsliv, kommunar, fylkeskommune og stat samarbeider for å utvikle og styrke infrastrukturen med kompetanse, tilrettelegging og utbygging. 1. Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. 2. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. 3. Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar. 4. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. 5. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). 6. Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne og som òg fremmer den generelle folkehelsa. Resultatmåla er konkretisert i årlege handlingsprogram, sjå: Uorganisert aktivitet og friluftsliv er viktige innsatsområde i folkehelsearbeidet. Foto: Einar Engdal. Kunnskap om eigen kulturarv er viktig for lokal identitet og tilhøyrsle. Foto: Terje Rakke Det er behov for å ta samordnande grep for å styrke bibliotekutiklinga i Møre og Romsdal. Bildet: Bokbåten fekk i 2012 utmerkinga Årets bibliotek. Foto: Katrine Solberg

10 For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad, treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke Foto: Marius Beck Dahle ompetanse Hovudmål kompetanse Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krav til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med arbeidslivet sitt behov. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. Karriereløype: For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet er det viktig å etablere eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa i fylket ei karriereløype. Med virkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving og karrieredagar, kan ungdommen få innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. Betre kjønnsfordeling: For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad, treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i yrkeslivet så fort som mogleg. Det vil òg vere viktig å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga for både unge og vaksne i eit livslangt perspektiv. Gjennom konseptet 18 19

11 Resultatmål kompetanse: Elevar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante. Dette krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. Foto: Fred Jonny Hammerø. Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunene synleggjere moglegheitene for både utdanning og ein framtidig karriere. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, næringsliv, offentlegog frivillig sektor. Internasjonal utveksling: Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og med arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar og studentar på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. NyGIV: Ei utfordring er også at ein stor del av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Med det nasjonale prosjektet NyGIV er målsettinga at fleire ungdommar fullfører vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skuleigarar og arbeidsliv. Styrke høgskulemiljøet: Høgskulane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskuletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Møre og Romsdal har eit av landets mest innovative næringsmiljø. Det er avgjerande i det vidare arbeidet for å styrke fagmiljøa ved dagens høgskular at vi stimulerer til sterkare samarbeid mellom høgskulemiljøet og næringslivet i regionen. FoU-strategi for Møre og Romsdal (T-88/11) vil vere ein viktig del for å sikre heilskapleg og strategisk perspektiv på dette arbeidet. 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv. 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skule skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å legge til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søker kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga. 5 Ein skal legge vekt på entreprenørskapshaldningar og læremetodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal ein arbeide for at fleire elevar og lærlingar skal få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde, Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmåla er konkretisert i årlege handlingsprogram, sjå: Det er viktig å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga for både unge og vaksne i eit livslangt perspektiv

12 Frå Ulstein Bridge Vision Innovasjon og kreativitet i maritim næring - Ulstein Bridge Vision. Prosjektet er utvikla av Ulstein i samarbeid med Arkitekturog designhøgskolen i Oslo (AHO), Kwant Controls B.V. og Høgskolen i Ålesund, med støtte frå Norsk Designråd og Noregs Forskingsråd. Målet er å skape betre, tryggare og enklare løysingar for styring av skip. Utviklinga har vore gjort med brukarane av systemet i fokus. erdiskaping Hovudmål verdiskaping Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokal samfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Næringslivet i Møre og Romsdal er viktig for Noreg. Som eit av dei største eksportfylka i landet har vi klart oss godt grunna dei ressursbaserte næringane og den industrielle produksjonen som er bygd på erfaringsbasert kunnskap, lokale nettverk og realkompetanse. Næringslivet er på kunnskapsvandring og bedriftene leverer i langt sterkare grad kunnskapsbasert produksjon og tenesteyting. Rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse er derfor ei sentral utfordring for verdiskapinga i regionen. Særleg skal det satsast på å gjere fylket attraktivt for ungdom og kvinner. Byane er motorar: Ein stadig større del av verdas befolkning bur i by. Dagens sentraliserings- og urbaniseringstrendar er meir eit resultat av personlege preferansar enn nødvendige val. For å tiltrekke oss nok arbeidskraft med høg kompetanse, må vi utvikle attraktive lokalsamfunn med urbane kvalitetar og gjere oss meir synlege. Ålesund, Molde og Kristiansund har, saman med andre folkerike klynger i fylket, ei viktig rolle som motorar i regionen. Konkurranse og innovasjon: Næringane i fylket har ulike utfordringar, og med mange næringar retta inn mot den internasjonale marknaden, er vi sårbare i tider med finansiell uro. Konkurransesituasjonen for eksportbedriftene krev kontinuerleg arbeid med innovasjon. Vårt fortrinn ligg i dei sterke klyngene, særleg innan petroleum, maritim og marin næring, der koplinga er tett mellom bedrifter og kunnskapsmiljø. Vi må legge til rette for å utvikle kunnskapsmiljøa og styrke samspelet mellom desse. Rammevilkår som styrker verdiskapinga: Petroleumsnæringa er ei sterk drivkraft for næringsutviklinga 22 23

13 Resultatmål verdiskaping: Bioforsk Økologisk er lokalisert på Tingvoll gard. På garden er det bygd eit nytt miljøvennlig, rundt fjøs som legg grunnlag for god økologisk drift og god dyrevelferd. Fjøset er tilrettelagt for besøk og for at prosjekt som forskarane ved Bioforsk Økologisk gjennomfører på dyrevelferd, fôring o.l. kan gjennomførast. Bioforsk Økologisk driv omfattande forsking på m.a. grovfôr, utmark, økologisk drift og dyrevelferd. Foto: Anita Land. i fylket; i maritim næring, leverandørindustri, gjennom ilandføring av gass, basefunksjonar, service og vedlikehald. Vi skal arbeide for rammevilkår og utvikling av petroleumsressursane på ein måte som styrkar verdiskapinga i Møre og Romsdal. Vi er det største sjømatfylket i landet og næringane fiskeri, havbruk og biomarin er sterke. Det er likevel ei utfordring å få større verdiar ut av kvar fisk. Vi må legge til rette for innovasjon, sterkare posisjonering i marknaden, styrke kompetansemiljøa og infrastrukturen. Landbruket står i ei særstilling i Møre og Romsdal. Næringa forvaltar store fellesverdiar ut over det å produsere mat og trefiber. Eit aktivt landbruk skaper levande bygder og allsidig sysselsetting. Vi må legge til rette for å sikre produksjonsgrunnlaget og styrke produksjonsmiljø og klynger. Næringar som møbel og reiseliv er sårbare for konjunkturendringar og er avhengige av sine internasjonalt kjende flaggskip. Møbelbransjen er sterk på produktinnovasjon, men innovasjon i forretningsmodellar vil bli viktig framover. For utvikling av og rekruttering til reiselivsnæringa, treng vi fleire kommersielle opplevingstilbod, betre infrastruktur og målretta marknadskommunikasjon. Tilgang på naturressursar: Havbruk, kraftbasert prosessindustri og landbruk er næringar som treng langsiktig tilgang på naturressursar. Det er viktig å sikre krafttilgang og areal som kan gje grunnlag for berekraftig vekst. Kompetansemiljø: Dynamiske regionar er prega av sterke kompetansemiljø, nyskaping og entreprenørskap. For å stimulere til innovasjon og fornye etablert næringsliv, er det viktig å utvikle entreprenørskapshaldningar gjennom heile utdanningsløpet, samt legge til rette for nyetableringar. Dette vil skape større breidde i arbeidsmarknaden. Ein effektiv offentleg sektor kan vere eit konkurransefortrinn for ein region. Det vil vere viktig å mobilisere sektoren til systematisk innovasjons- og FoU-arbeid i utviklinga av sine tenester. 1 Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. 2 Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. 3 Næringsklyngene innan marin-,maritim-, petroleum-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. 4 Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. 5 Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. 6 Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet 7 Areal- og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. 8 Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Resultatmåla er konkretisert i årlege handlingsprogram, sjå: Sentrum av byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggarar og besøkande. Bildet; frå strandpromenaden i Kristiansund. Foto: Øivind Leren Foto Harald Pettersen - Statoi 24 25

14 For å ferdast i Møre og Romsdal er ein avhengig av ferjesambanda. Det er utfordringar knytt til desse i høve til flyt og framkome i trafikken. Trafikkauken er større enn venta og dette gir ventetid, attståande bilar og stengde samband. Foto: Svein Magne Harnes amferdsel Hovudmål samferdsel Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Samferdsel er viktig for å skape utvikling i samfunnet, og er ein føresetnad for velferd, økonomisk vekst og attraktivitet. Næringslivet treng effektivitet og føreseielege tilbod for forretningsreiser og i godstransporten både på sjø, bane, veg og i lufttransporten. Pendlarane må kome seg til og frå arbeid med båt, buss eller bil, og skuleborn må nå skulen på ein trygg måte. Auka etterspurnad etter fritids- og feriereiser krev også gode transportløysingar, både på lange og korte avstandar. Kraftig transportauke: Befolkninga veks, og det gjer også økonomien og den enkelte si inntekt. Dette har gitt ein kraftig auke i etterspurnaden etter transport. Talet på reiser er firedobla sidan 1965, og reisene er i snitt fire gonger så lange. Mange av dei korte reisene skjer i og til byar og tettstader. Dette gjev utfordringar både i høve til kapasitet, miljø og klima. Kollektivtransporten er avgjerande for reisande som ikkje har anna tilbod. Kollektivtransporten er dessutan ei miljøvennleg transportform for framtida. Kollektivdelen av alle reiser i Møre og Romsdal er på knappe fire prosent, noko høgare i byane. Spesielt i byane er det stor trafikkmengd og stort press på areal. Vi må utvikle gode kollektivløysingar som er så attraktivt og tilgjengeleg at fleire vel kollektive løysingar, samt legge til rette for sykling og gåing. Manglande vedlikehald av vegnettet i fylket, over lang tid, er ei av dei størte utfordringane i transportsystemet. Pr er forfallet på bruer, tunnelar og ferjekaier rekna ut til 3,1 mrd. kr. Vedlikehaldsetterslepet for vegnettet åleine er på minst 700 mill. kr. Det er behov for store investeringar for å løyse ut vegprosjekt 26 27

15 Resultatmål samferdsel: Det er behov for store investeringar for å løyse ut vegprosjekt som vil kunne ha stor effekt på utviklinga av arbeids-, bu- og serviceregionar. som vil kunne ha stor effekt på utviklinga av arbeids-, bu- og serviceregionar. Vi må arbeide for å auke dei statlege overføringane, samt prioritere riktig, slik at midlane får best effekt. Miljø- og klimautfordringane knytt til transportsystemet er òg store. I tillegg til å utvikle gode kollektivløysingar, kan det ligge moglegheiter i å få meir gods over på sjø og bane. Ferjesambanda: For å ferdast i Møre og Romsdal er ein avhengig av fylkesveg- og riksvegferjesambanda. Desse er barrierar i høve til flyt og framkome i trafikken, pga. gamalt ferjemateriell, nedslitne ferjekaier og dårleg regularitet og kapasitet. Trafikkauken er større enn venta og dette gir ventetid, attståande bilar og stengde samband. Null skadde og drepne i trafikken er sentralt i arbeidet med trafikktrygging. Frå 1970-talet har tal drepne i trafikken og dei alvorligaste ulykkene blitt kraftig redusert. For å sikre at trenden held fram, må vi arbeide med haldningane i risikogrupper og legge til rette for m.a. å hindre møteulukker, utforkøyring og påkøyring av mjuke trafikkantar. Trygging av farleier på sjø er ei anna sentral utfordring, fordi sjøtransporten har behov for effektivitet og godt framkome og fordi ulykker på sjø ofte har store miljøkonsekvensar. Ulike typar ras er òg ein faktor som trugar tryggleiken når vi ferdast i fylket. Finansiering: Ei stor utfordring er gapet mellom store behov og ønske og stramme økonomiske rammer. For å få til ei forsvarleg utbyggingstakt, må det tenkast nytt om finansiering av ny infrastruktur. Vi må nytte moglegheitene som ligg i kombinasjonar av statlege midlar, brukarfinansiering, private midlar og ulike modellar for lånefinansiering m.m. Måla gjeld for perioden I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. 2 Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3 Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. 4 Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. 5 Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6 Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Resultatmåla er konkretisert i årlege handlingsprogram, sjå: Skuleborn må kunne nå skulen på ein trygg måte. Aktivt arbeid med trafikktrygging er ein viktig faktor i dette. Ei stor utfordring i transportsystemet er vedlikehald av vegnettet. Kollektivtransport er ei miljøvennleg transportform for framtida. Vi må utvikle gode kollektivløysingar som er så attraktivt og tilgjengeleg at fleire vel kollektive løysingar. Foto: Arild Moen

16 Gjennomføring av fylkesplanen Det er mange ulike aktørar som påverkar utviklinga i Møre og Romsdal. Det er ei sentral oppgåve for fylkeskommunen å kople saman aktørane, skape møteplassar og stimulere til samarbeid mellom desse. Foto: Odd Roar Lange Fylkeskommunen har ei sentral rolle som regional utviklar. Rolla er tett kopla til den demokratiske og folkevalte styringa av den regionale utviklinga, leia av fylkespolitikarane. Det er mange ulike aktørar som påverkar utviklinga i Møre og Romsdal, og det er ei sentral oppgåve for fylkeskommunen å kople saman aktørane, skape møteplassar og stimulere til samarbeid mellom desse. Føresetnader for iverksetting av fylkesplanen er: Utarbeiding av årlege handlingsprogram for kvart av satsingsområda Utarbeiding av ein rettleiar for iverksetting av dei gjennomgåande perspektiva Vidareutvikle plansamordningsverktøyet Utarbeiding av måleindikatorar Handlingsprogram prosess og partnarskap: Fylkesplan skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde, som skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. For å realisere måla i fylkesplanen, må dei regionale politiske verkemidla stå sentralt. Men ein må også ta i bruk andre verkemiddel, som t.d. forvalting og tenesteyting. Gjennomføring av planen er avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar. Skal planen vere eit verktøy for regional utvikling må den kople saman ulike sektorar, forvaltingsnivå, verkemiddel og aktørar. Handlingsprogramma til Fylkesplan skal utarbeidast i partnarskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og statlege etatar på regionalt nivå, kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre partar. Det er eit mål at denne arbeidsforma skal vidareutviklast, samanlikna med planperioden Samhandlinga skal i første rekke skje på allereie etablerte møtearenaer. Byane si utvikling påverkar den samla regionale utviklinga. Byane må derfor vere sentrale samarbeidsaktørar i komande planperiode, både for å styrke byane si rolle som regionale motorar og som utviklingsaktørar innanfor deira sterke område. Rettleiar for iverksetting av dei gjennomgåande perspektiva: I tillegg til handlingsprogramma, skal det utarbeidast ein rettleiar som skal medverke til eit meir medvite arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva. Rettleiaren skal bestå av sjekkliste og døme for kvart av perspektiva, samt innehalde kontaktinformasjon om fagpersonar innanfor dei ulike områda. Sjekklista skal operasjonalisere dei gjennomgåande perspektiva. Rettleiaren vil vere tilgjengeleg på no/poa og det er eit mål at også kommunane skal bruke rettleiaren i sitt arbeid med dei gjennomgåande perspektiva. Vidareutvikle plansamordningsverktøyet: Møre og Romsdal fylkeskommune har eit fagleg ansvar for å rettleie kommunane i deira arbeide med ulike planar. Tradisjonelt er det arealplanlegging som har stått i fokus, men den nye plan- og bygningsloven har ført til større merksemd på den heilskaplege samfunnsplanlegginga. Vi skal i planperioden fortsette arbeidet med ei samordna handsaming av kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Fylkesplan (og andre regionale planer) vil legge føringar for korleis fylkeskommunen agerer i planbehandlinga. Utarbeiding av måleindikatorar: Utarbeide måltal for måling og rapportering for å vise gjennomføring av Fylkesplan Indikatorane vil vere tilgjengelig på nettsida til fylkeskommunen Fylkesplan er eit sentralt verkemiddel i den regionale planlegginga, og er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Fylkesplan er forankra i Regional planstrategi (T-7/12)

17 Fylkeshuset, Julsundvegen 9, 6404 Molde Tlf: E-post: post@mrfylke.no Fylkesplanen vart vedteken av Fylkestinget 11. desember 2012, T-74/12.