LØNNINGER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 12. (Gages et salaires.) OS L O. I KOMMISJON HOS H. AS CHE H OUG & CO.

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 12. LØNNINGER (Gages et salaires.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. OS L O. I KOMMISJON HOS H. AS CHE H OUG & CO. 1927

4 Tidligere utkommet: Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen, se Norges Off. Statistikk, rekke VI, nr Lønninger 1919, se Norges Off. Statistikk, rekke VI, nr Lønninger 192, se Norges ofr. Statistikk, rekke VII, nr. 9. Arbeidslønninger 192 og 1921, se Norges Off. Statistikk, rekke VII, nr. 44. Lønninger 1922, se Norges Off. Statistikk, rekke VII, nr. 82. Lønninger 1923, se Norges Off. Statistikk, rekke VII, nr Lønninger 1924, se Norges Off. Statistikk, rekke VII, nr Se også Statistiske Meddelelser, nr

5 Innhold. Side Innledning 1 Tabell 1. Gjennemsnittslønninger (ekskl. akkord) i en del byer i oktober 1924 og 1925 og juli Gjennemsnittslønninger (ekskl, akkord) i de større byer i oktober 1924 og 1925 og juli Gjennemsnittsfortjeneste (akkord medregnet) i en del viktigere industrigrener Timelønninger for kommunale arbeidere i og i en rekke større kommuner Månedshyrer i oktober 1921 og 1925 og juni Private funksjonærers lønninger 1921 og I. Banker og forsikringsselskap. 31 II. Industriforetagender. 32 III. Engrosforretninger av alle slags, skibsrederier m. v. i de største byer 33

6 Table des matières. Pages. Introduction 1 Tableau 1. Moyenne des salaires (exclusivement salaire pour travail à, la pièce) dans certaines villes en octobre 1924 et 1925 et en juillet Moyenne des salaires (exclusivement salaires pour travail à. la pièce). dans les grandes villes en octobre 1924 et 1925 et en juillet Moyenne des gains (inclusivement salaires pour travail la pièce) dans quelques industries importantes , Salaires par heure des ouvriers municipaux et Salaires mensuels des marins en octobre 1924 et 1925 et en juin Appointements des fonctionnaires privés 1921 et I. Banques et sociétés,d'assurance 31 II. Établissements industriels 32 III. Sociétés de commerce de gros, sociétés d'armateurs dans les grandes villes

7 Lønninger Denne lønnsoversikt er en fortsettelse av de årlige publikasjoner over lønninger som Byrået har utgitt fra For 1925 er der bare gitt en kort oversikt i Statistiske Meddelelser. Man vil derfor komme litt nøiere inn på lønnsbevegelsen både i 1925 og 1926 i denne oversikt. Byråets lønnsstatistikk har samme omfang som for. Det bemerkes at man har latt tabellen over lønningene ved byfolkeskolen gå ut, da der ikke er nogen endringer av betydning i lønningene fra Som et tillegg til statistikken for tar har man tatt inn tre tabeller over lønninger for private funksjonærer. Opgavene til disse tabeller blev innsamlet av Byrået efter opfordring av den departementale lønnskomité. Til belysning av lønnsbevegelsen fra 1924 av skal vi først ganske kort nevne hovedresultatene av tarifforhandlingene i 1924 til For en rekke fag var tariffene i 1924 inngått med følgende bestemmelse om indeksregulering: Hvis en sammenligning mellem prisforholdene ved overenskomstens vedtagelse og i januar 1926 viser at disse har undergått en vesentlig forandring, kan en av partene (arbeiderne i tilfelle av stigning og arbeidsgiverne i tilfelle av synkning) kreve forandringer i lønningene. Ifall der ved forhandling herom ikke opnås enighet, kan overenskomsten opsies til utløp 31 mars 1925 med 1 måneds varsel. Med vesentlig forandring forstås en forandring på mer enn 6 pet." Da leveomkostningene steg betydelig fra våren og sommeren 1924 til januar 1925, blev de tariffer som hadde regulering våren 1926 revidert i henhold til nevnte indeksbestemmelse, med det resultat at lønnsstigningen kom til å dreie sig om 15 øre timen for voksne menn og 8-9 ore for kvinner, d. v. s. ca. 8 pct. Allerede fra våren 1925 begynte imidlertid prisene atter å falle. Av de tariffer soin kom op til revisjon om høsten blev papirindustriens og sagbruksindustriens prolongert. For den elektrokjemiske industri blev der gitt et mindre lønnstillegg og for transportfaget en ubetydelig lønnsreduksjon med betinget indeksregulering i juni Leveomkostningene fortsatte å falle høsten 1925 og vinteren Indekstallet for mars 1926 var bare 225 mot 271 i mars måned Vårens tariffopgjør kom som følge herav til å vise en betydelig lønnsreduksjon. For

8 2 jernindustrien, skotøiindustrien, bergverksindustrien og tekstilindustrien blev bestemt : 1) at det generelle lønnstillegg av 15 øre timen for mannlige arbeidere, forholdsvis mindre for kvinner og gutter, som blev lagt på i 1925, skulde falle bort, og 2) at de således reduserte lønninger skulde yderligere reduseres med 1 pct. Lønnsnedgangen kom derved gjennemgående til å dreie sig om 17 pct., svarende til det stedfunne prisfall, i bergverksindustrien dog noget mindre. Reduksjonen i bygningsfagene blev bestemt på en annen måte og var noget mindre. Den dreiet sig om 12 à 13 pct. For tømmermenn og bygningssnekkere gikk normalsatsene ned fra kr. 1.9 til kr pr. time, for murere fra kr. 2. til kr. 1.73, for murhåndlangere fra kr til kr Disse satser blev fastsatt for 2 år med betinget indeksregulering i 1927, overensstemmende med forandringene i indekstallet inntil januar De øvrige lønnsrevisjoner våren og forsommeren 1926 korn til å lede til en lignende reduksjon. I skredderfaget var reduksjonen 14 A, 15 pct., i bakerfaget pct. I transportfaget blev lønningene i henhold til indeksbestemmelsen redusert med 9.8 pct. Da leveomkostningene i løpet av sommeren og høsten 1926 holdt sig nogenlunde stabile, blev de senere foretatte lønnsrevisjoner nogenlunde overensstemmende med de første. Det almindeligste har vært fra pct. reduksjon, undertiden noget mindre. Denne korte gjennemgåelse av tariffbevegelsen 1924 til 1926 viser at lønningene til utpå høsten 1925 hadde en stigende tendens, og at de senere er falt. De lønnsopgaver som tabellene i denne publikasjon inneholder skulde med støtte av andre opgaver gi nogen holdepunkter til nærmere å forstå den almindelige lønnsbevegelse i disse 2 år. Som nevnt i de tidligere utgaver av Lønninger" er opgavene dessverre ikke ensartede og fullstendige. De fleste opgaver i tabell 1 og 2 skriver sig fra de offentlige arbeidskontorer. I normallønnsfagene har man for de byer hvor der er tariffestede lønnsforhold som regel fått opgitt tarifflønnen. Derfor vil bevegelsen i gjennemsnittslønnen for samtlige byer i disse fag slutte sig nær til tariffbevegelsen. I andre fag, hvor den sedvanlige timelønn er opgitt, blir bevegelsen mindre ensartet. Tabell 3 bygger på opgaver over fortjeneste i en del større industrigrener. Som et utgangspunkt for bedømmelsen av lønnsbevegelsen har man stillet sammen følgende tabell :

9 Lønnsbevegelsen 1924 til 1926 i håndverk, industri og transport. Fag. Pct. stigning (+) eller fall ( Fag. Pct. stigning (-I-) eller fall ( ) I. Gjennemsnittlige timeeller ukelønninger ifølge tabell 1. III. Time-eller dagsfortj. i en del større industrigrener ifølge tabell 3. Tømmermenn og byg- Papirindustri ningssnekkere Sagbruksindustri., Murere ; Mekanisk industri : Murhåndlangere Fagarbeidere F Malere :- 9.1 Hjelpearbeidere Cementstøpere o. a. an- Bergverksindustri leggsarbeidere : Kjørekarer -I Chauffører s IV. Månedshyrer for Bakere sjøfolk ifølge Skomakere.-1--, tabell 5. Skreddere F : Båtsmenn i : Tømmermenn --:-.9 --:- 9.5 II. Gjennemsnittlige Matroser +.5 -: time- eller ukelønninger Lettmatroser --f * ifølge tabell 2. Jungmenn : Fagarb. ved mek. verkst : Dekksgutter - -f- 12. Hjelpearb F : Stuerter --: Barberer -I Kokker --: Bokbindere : Donkeymenn Bryggeriarbeidere... -f Fyrbøtere -! Skofabrikkarbeidere.. -I :- 2.3 Kullempere : Have- og gartnerarb : Det procentvise nedslag i den mekaniske industri er ikke opfort, da vedkommende opgave i tabell 3 kun gjelder et meget kort tidsrum. For bergverksindustrien mangler opgave over fortjenesten efter nedslaget. Oversikten viser at der innen håndverk og industri fra hyppigst var en lønnsstigning på mellem 4 og 8 pct., for en del faggrupper mere. Fra var derimot det almindelige et lønnsfall på mellem 1 og 14 pct.; for enkelte viktige industrigrupper var fallet adskillig større, fra 14 op til 2 pct. Merkes må dog at når fallet for skofabrikkarbeiderne ifølge tabellen er så stort som vel 2 pct., mens nedslaget ifølge det foran anførte om tariffbevegelsen bare skulde ha dreiet sig om ca. 17 pct., kan dette muligens

10 henge sammen dermed at tabellen her bare bygger på opgaver fra de 6 største byer. De grupper av landtransportarbeidere vi har opgaver for viser en ubetydelig lønnsstigning (opgaver for 1925 f ø r tariffrevisjonen) og et fall på mellem 8 og 1 pet. fra Merkes kan at fortjenesten i sagbruksindustrien ifølge vedkommende arbeidsgiverforenings statistikk er steget 2.9 pet. fra 1924 til 1925, uaktet der som foran nevnt --- ingen forandring forelå i tariffen ; lønningene for 1925 gjelder nemlig likesåvel som opgavene for november 1924 en og samme tariffperiode. Lønningene for sjøfolk i Europafart, tabell 5, viser fra liten forandring. Det almindelige var et fall fra -1 pet. De nye tariffer i juli 1925 fastsatte prolongasjon av lønningene til 31 mars 1926, mens den nu gjeldende tariff av 15 mai 1926 medførte en lønnsreduksjon på gjennemsnittlig ca. 1 pct. Dette stemmer godt med foranstående tabell, hvorefter der fra 1925 til 1926 i almindelighet forelå et fall på mellem 6 og 1 pct. De kommunale arbeideres lønninger (tabell 4) viser i 12 av de 22 byer som er tatt med i tabellene stigning fra 1924 til 1925; i de fleste av disse var stigningen mellem 5 og 1 pet. I de øvrige 1 byer var lønnssatsene gjennemgående uforandret. Fra 1925 til 1926 var der nedgang i lønningene i 13 byer. Nedgangen var temmelig uensartet. I de fleste byer gikk satsene ned under.nivået i 1924, i enkelte byer bare til dette. Det almindelige var en ned gang på mellem 9 og 15 pct., enkelte steder noget mindre. I 5 byer holdt samtlige lønnssatser sig uforandret i de 3 år I omstående tabell gis et utdrag av lønnsoversiktene kvartalsvis for en del av Statens anleggsarbeidere for 1924 og 1925 og iste halvår 1926' For årene 1924 og 1925 skal man henvise til den fullstendige oversikt i Statistiske Meddelelser nr. 5 for Disse lønninger bygger på regnskap over utbetalt lønn og arbeidstid og gjelder således den faktiske gjennemsnittsfortjeneste. Likesom de fleste andre lønninger viser også disse gjennemgående nogen stigning fra 1924 til Når undtas telegrafvesenets lønninger, som er mere ujevne, nås høidepunktet i 3dje kvartal I 4de kvartal var nedgangen begynt. Denne fortsatte i de to første kvartaler I 1919 foretok Byrået efter anmodning av Statens lønnskomité en undersøkelse angående private funksjonærers lønningsforhold i april 1914 og Der kom inn opgaver fra ca, 2 større banker, forsikringsselskap, industribedrifter og forretninger. Materialet er offentliggjort i Lønninger 1919". På foranledning av Den departementale lønnskomité", som hadde bruk for en orientering i hvordan lønningene stillet sig i privat virksomhet for bedriftsledere og funksjonærer, innsamlet Byrået i juni 1926 på nytt opgayer fra en rekke private bedrifter angående funksjonærenes lønninger.

11 Lønninger kvartalsvis. Timelønn. Akkordarb iste kvartal net dje de 1.99 De norske Statsbaner. Dagarb. Dagarb. II Telegrafvesenet Dagarb Akkord. Veivesenet Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. Akkordarb. Akkordarb iste 2net 3dje 4de kvartal iste kvartal. 2net I, Disse lønninger gjelder samtlige statsveianlegg, mens de foregående gjaldt 9 representative anlegg. Byrået henvendte sig til i alt 34 banker, forsikringsselskap, industribedrifter, engrosforretninger, skibsrederier etc. Da komiteen var blitt pålagt å gi sin innstilling så hurtig som mulig, måtte Byrået foreta den ønskede undersøkelse på meget kort tid. For å opnå å få svar hurtigst mulig måtte spørreskjemaet gis en meget knapp form. Man bad kun om opgaver fra hver enkelt funksjönær fra de høieste til de laveste over : 1) lønnen (inkl. dyrtidstillegg) i april 1921 og 1926, 2) utbetalt tantième og gratialer i årene 192 og 1925 og 3) verdien av fritt hus, lys og brensel i 192 og Der blev anført at lønningene i de to år for hver funksjonær måtte svare til hverandre. Materiale bygget på et så knapt spørsmålsskjema kunde ikke i alle deler bli tilfredsstillende. Det gir ikke anledning til å gå inn på alle de detaljspørsmål som i denne forbindelse kunde være av interesse. På grunnlag av de ca. 1 først innkomne opgaver blev der utarbeidet en foreløbig oversikt som blev trykt i den departementale lønnskomités innstilling. Senere kom der inn flere opgaver, i alt 167, altså fra ikke fullt halvparten av dem man henvendte sig til. Disse er nu bearbeidet i Byrået, og der er foregått en mer inngående behandling og fordeling av opgavene enn man ifjor sommer, til den foreløbige oversikt, hadde anledning til. Opgavene fordeler sig således : I. 52 fra banker og forsikringsselskap, II. 39 fra industriforetagender, III. 76 fra skibsrederier, engrosforretninger m. v. I gruppe I

12 6 var der kommet svar fra 73 pct. av dem man hadde henvendt sig til, i gruppe II fra 52 pct., i gruppe III fra 39 pct. Med hensyn til skjemaenes utfylling kan nevnes at bedriftene i mange tilfelle antagelig bare har opgitt et utvalg av funksjonærstillinger. De høieste stillinger er ofte utelatt. Er der opgitt satser som gjelder flere funksjonærer, uten at antallet er anført, har man regnet med 3 funksjonærer, den samme fremgangsmåte som blev brukt i I flere opgaver er bare oplysninger for 1926 tatt med. Hvor det gjelder sammenligning av gjennemsnittslønninger i de to år er bare de lønninger hvor man har opgaver for begge år tatt med. Tantième og gratialer for årene 192 og 1925 og verdien av fritt hus, lys og ved for de samme år er regnet ut pr. måned og lagt til månedslønnen (inkl. dyrtidstillegg), henholdsvis for april 1921 og Det er den således utregnede samlede månedsfortjeneste som er behandlet i tabellene. At opgavene over tantième og gratialer er helt fullstendige kan man neppe gå ut fra. Med hensyn til verdien av naturalydelser vil ansettelsene av verdien som alltid bli temmelig usikre. Hovedresultatene av undersøkelsen er sammenstillet i tabell 6, I III. få dette materiale fordelt på helt ensartede livsstillingsgrupper har ikke vært mulig, da livsstillingene i de innsendte opgaver ofte ikke er tilstrekkelig tydelig betegnet. Således har man ikke kunnet skille mellem hoved- og almindelige kasserere og mellem hoved- og almindelige bokholdere. -- For øvrig er lønningene for revisorer og revisjonschefer lite anvendelige fordi man ikke har fått opgitt hvilke av disse der er bistillinger. Lønningene for reisende og byselgere i gruppe III er usikre fordi disse for en stor del lønnes ved provisjon. Selv om man videre også setter ut av betraktning de ganske fåtallige grupper, skulde dog de øvrige grupper antagelig være tilstrekkelige til en almindelig orientering angående lønningenes a b- s olut t e høide for private funksjonærer i hvert av årene 1921 og Tvilsommere stiller derimot forholdet sig ved en s a m m enligning av lønningene i de to år. Ser man på gjennemsnittslønningenes forandringer fra 1921 til 1926 ifølge rubrikkene 6 og 7, er der gjennemgående nedgang. Det typiske synes å være et fall mellem 1 og 1 pct. En del av de højeste funksjonærers lønninger er falt adskillig mere. Årsaken hertil synes å være at lønningsopgavene i tabellene innbefatter både egentlig lønn og tantième. De innkomne opgaver synes å vise at nedgangen i den egentlige lønn er liten, sammenlignet med nedgangen i tantième. Denne er jo en ydelse hvis størrelse overveiende bestemmes av konjunkturene. Og den spilte for mange funksjonærer særlig de høieste en stor rolle i 1921, men en betydelig mindre rolle i Vanskeligheten ved en sammenligning av lønningene i de to år er at der ikke er oplysninger om den lønnsstigning som skyldes oprykning og

13 7 alderstillegg efter lang tjenestetid. Det kan være at lønningene for mange er steget, men at stigningen i virkeligheten bare skyldes de enkeltes personlige forhold. Det fall som opgavene stort sett viser skulde derfor muligens vært noget større, idet det kan være delvis opveiet av en lønnsstigning som faktisk intet har med lønnsnivåets stigning å gjøre. Det vil av foranstående fremgå at det her meddelte lønnsmateriale ikke er tilstrekkelig til en virkelig sammenligning av f or andringene i lønnsnivået, på den ene side for funksjonærer i privat virksomhet og på den annen side for andre lønnstagere fra til nu. Noget annet er at det fremlagte materiale byr et grunnlag for sammenligning mellem de abs olutt e lønninger i de enkelte år, f. eks. for funksjonærer i offentlig og privat virksomhet, om man enn her støter på en ny vanskelighet, nemlig å finne stillinger som helt svarer til hverandre. Den departementale lønnskomité uttaler i sin innstilling side 75: Så meget kan imidlertid sies at det som foreligger peker i den retning at offentlige lønninger gjennemgå' ende fremdeles ligger lavere enn private lønfinger. Dette gjelder såvel mellemstillinger som de høiere og de høieste stillinger." Til denne uttalelse kan Byrået slutte sig. De i 1926 tilveiebragte opgaver er innsamlet uavhengig av det eldre materiale fra 1919, og de to undersøkelsers resultater er derfor ikke direkte sammenlignbare. En sammenstilling av oplysningene vil imidlertid til tross herfor ha sin interesse. Selv om undersøkelsene ikke dekker hverandre, må en sammenligning til en viss grad kunne vise den forskyvning i lønningsforholdene som er foregått. Sammenligningen skal dog begrenses til kun å gjelde de høieste og de laveste funksjonærer hver for sig. De høieste funksjonærer fordeler sig således på de forskjellige lonnsgrupper : I alt. 8- Under kr. 8 kr. kr. Med lønn'sinntekt' pr. måned : kr kr kr kr kr kr kr kr. 4 kr. og over. Absolutte tall : Relative tall: ,

14 8 Til tross for at man for disse høieste funksjonærer bare har opgaver for et lite antall, illustrerer tabellen allikevel lønnsbevegelsen i disse år. Opgavene for kontorassistenter, kontorister, kontordamer, butikk- og lagerekspeditører i forretninger, butikk- og lagerekspeditriser og kasserersker i forretninger er slått sammen for å vise forandringene i lønningsforholdene for lav e re funksjonærer. Fordelt på lønnsgrupper gir de følgende billede : I alt Under 1 kr kr. Med lønnsinntekt pr. måned : 15-2 kr. 2 kr kr kr kr. 4-5 kr. 6 kr. 5 - og 6 kr. over. Absolutte tall: Relative tall : Sekretær frk. Signy Arctander har ledet tabellarbeidet og skrevet teksten. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 11 januar Gunnar Jahn. E. Storsteen.

15 TABELLER

16 , Lønninger ,.: Z Byer. Tabell 1. Gjennemsnitts1onninger (ekskl. akkord) Opgaver fra de offent- Tømmermenn og bygningssnekkere. 2 Murere., Pr. time., Pr. uke., Pr. time Oslo Sarpsborg Fredrikstad Moss Hamar , Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Horten , Tønsberg Sandefjord , Larvik Kragerø Porsgrund Skien Notodden Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen , Ålesund Molde Kristiansund Trondhjem Namsos Mosjøen Bodø , Narvik ca ca Svolvær Harstad ca Tromso Hammerfest Gj.snitt for samtlige byer , 78, ( Dessuten opgitt av følgende arbeidskont. : a. Elverum e b. Rena ( c. Odda ( d. Sandnessjøen ( e. Kirkenes ( I Arbeidskontorene hadde her opgitt 1.69, men vedk. fagforbund opgir lønnen u ten verktoigodtgjørelse til Lands, er opgitt, ukelønningene beregnet ved A multiplisere timelønnen med 48. Ukelønningene er avrundet til nærmeste hele tall.

17 i en del byer i oktober 1924 og 1925 og juli lige arbeidskontorer. i Lønninger Murere., Murerhåndlangere,2 Pr. uke. 3 Pr. time. 3 4 Pr. uke.3 Z E , E p., e E , ( , I') le le ( C ' E E E ( E E E , tariffens satser for 1926 er: For tømmermenn og bygningssnekkere 1.65, for murere 1.73 for murhåndlangere Timelønningene

18 Lønninger Tabell 1 (forts.). Gjennernsnittslonninger (ekskl. akkord) Opgaver fra de offent- Malere. Byer. Pr. time. 4 Pr. uke , Oslo Sarpsborg Fredrikstad Moss Hamar Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg. Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik.. Kragerø Porsgrund Skien Notodden Arendal Grimstad.. Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund. Bergen Ålesund... Molde Kristiansund Trondhjem Namsos.. Mosjøen Bodø Narvik Svolvær Harstad Tromso Hammerfest Gj.snitt for samtlige byer ca ' Dessuten opgitt av følgende arbeidskontorer: 1.75 a. Elverum b. Rena C. Odda d. Sandnessjøen e. Kirkenes Landstariffens satser for 1926 er : For malere 1.73, for cementstopere etc og Angitt av Bakerberg 95, for Kristiansand 84, for Stavanger 79, for Haugesund 78, for Molde 75, for Trondhjem 7-79 og for Harstad rundet til nærmeste hele tall.

19 i en del byer i oktober 1924 og 1925 og juli lige arbeidskontorer. 13 Lønninger Cementstopere o. a. anleggsarbeidere, sten- og jordarbeidere (fagarbeidere og andre arbeidere)). Bakere. Pr. time. 4 Pr. uke. 4 Pr. uke Kr , `A t , f ( i ( L r l' IJ : ; t , ' , ! , ' I ' forbundet. 3 Rettet av Bakerforbundet. For Oslo hadde arbeidskontoret opgitt kr , for Hamar 1., for Tons For malere og cementstøpere etc. er timelønningene opgitt og ukelønningene beregnet. Ukelønningene er av- 2

20 Lønninger Tabell 1 (forts.). Gjennerilsnittslonninger (ekskl. akkord) Opgaver fra de offent- Skomakere. Skreddere. Kjøre- Pr. uke. 4 Pr. uke. 4 Pr Oslo Sarpsborg Fredrikstad Moss Hamar Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Horten i Tønsberg Sandefjord Larvik Kragerø Porsgrund Skien Notodden Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Egersund Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Molde Kristiansund Trondhjem Namsos Mosjøen Bodø _ 35 Narvik Svolvær Harstad Tromso ca Hammerfest Gj.snitt for samtlige byer Dessuten opgitt av følgende arbeidskontorer: a. Elverum b. Rena C. Odda d. Sandnessjøen e. Kirkenes Lønningen er rettet op av Norsk Skredderforbund. Arbeidskontorene hadde opfort : Sarpsborg 65 kr., Moss 8, 2 Lønnen opgitt av Skredderforbundet. 3 Lønningene rettet op i henhold til tariffsatsene og det prosentvise nedslag ved 71,3, ved transport og ekspedisjon Ukelønningene er avrundet til nærmeste hele tall, daglønningene til nær-