Lytt til profeten. Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen

Transkript

1 Skaperverkets dag Lesegruppe for kvinner Nytt lydanlegg i Domkirken Aktiv ettåring Bruktmarked i Kroken Snart blir det god lyd Freder gammel gravplass Grønnåsen menighet blir grønn Seminar med KUN Speiderne i Tromsdalen på tur til Ringvassøy Finnkroken vil bli i Tromsøysund Barnedåpene trekker folk til kirken Kirkelige handlinger Midnattskonserter i Ishavskatedralen Sommerkonserter i

2 Lytt til profeten Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen Sæbbe 2 Det er ikke sant at profeter er noe man finner bare i Det gamle testamentet. Vi har nettopp hatt besøk av en her i Tromsø. En ekte profet. En som med kraft og myndighet kunne rope ut: Jeg gir dere et valg, sier Herren Gud. Et valg mellom livet eller døden og forbitrelsen. Velg livet! Desmond Tutu heter han, profeten som kom fra Sør-Afrika til Skaperverkets dag, hvor en storslått økumenisk gudstjeneste minnet oss om at skaperverket ikke er vår oppfinnelse, men vårt ansvar. Og Tutu pekte på det vi kanskje har glemt i vår norske kirke og i det som ofte må sies å være en nærsynt pietisme at det er synd overfor Gud når vi ikke tar vare på den jord Gud har skapt og overlatt i vår varetekt. For der Tutu pekte på at synd mot miljøet er synd mot Gud selv, synes vi i vår priviligerte andedam langt mer opptatt av sex. Homofili eller hetrofili, samboerskap eller ekteskap er problemstillinger som til nå har skapt langt sterkere engasjement i kirken enn den grunnleggende utfordring og anklage vi fikk fra Desmond Tutu at vi ikke har vært trofaste, lojale tjenere i Guds hage. Fra prekestolen i Tromsdalen kirke minnet han oss om at mennesket skulle vært en tjener for Gud og hans skaperverk. I stedet har vi syndet og sluppet helvete løs, et helvete mange lever i dag, og han la på oss ansvaret for at verdens fattigste også er de menneskene som må bære de verste konsekvensene av klimaendringene. Hvilken jord er det vi overlater til våre barnebarn?, ropte han ut fra prekestolen i Ishavskatedralen. Et lite seminar ble arrangert på Sydspissen i dagene før FNs miljøverndag, og før den storslåtte Skaperverkets søndag. Unge kirkeledere, noen fra fjerntliggende steder som Kiribati, Fiji, Sør-Afrika og Nigeria, samlet seg for å dele kunnskap og erfaringer om tilstanden på jorden. Fra Nigeria fikk vi høre at mennesker hver dag dør som følge av en tiltakende tørke, mens man på Kiribati frykter for grunnvannet samtidig som folket på den lille øygruppen er redd for at havet skal sluke landet de elsker. Høyeste punkt er litt mer enn tre meter over havoverflaten mennesker bor det på de til sammen 33 øyene midt ute i Stillehavet. Skal du dit, må du regne med over 70 reisetimer. En idyll på jorden som nå trues fordi amerikanere og europeere, nordmenn, dansker og svensker skal ha retten til å forbruke så store mengder fossilt brennstoff som de bare lyster. Bruk beina eller sykkel når du skal handle, lød det fra profeten i Ishavskatedralen, og han fortsatte: Jeg kan høre folkene rope: Hei! Hei! Hei! Politikere, dere må lete etter alternative energikilder. Ved prekestolen foran alteret i kirken smeltet en isblokk på vel et tonn langsomt mens gudstjenesten skred frem. Det var en gudstjeneste som hadde samlet representanter fra store deler av jorden, og fra mange kirkesamfunn. I tillegg steg en kvinne frem med svarte gevanter fra hode til fot. Dr. Massoumeh Ebtekar driver Institutt for fred og miljø i Therean i Iran, og hun har vært miljøvernminister i landet verden for øyeblikket anser som en av de største truslene mot verdensfreden. Hun hilste i Allahs navn og i navnet til alle Guds profeter. Alle troende og alle etterfølgere av Boken (Koranen, red. anm.) hilste hun med oppfordringen om at vi må ta ansvar for kloden og klimaproblemene nå. En historisk begivenhet var det. Aldri før skal en muslim ha fått tale i en norsk kirke, og i alle fall har det aldri skjedd her nord. Fra Grønland var biskop Sofie Petersen kommet. Hun kan bokstavelig talt se sitt bispedømme renne ut i havet. Isen på Grønland minker år for år med noen dramatiske konsekvenser for dem som ennå lever og livnærer seg på tradisjonelt inuittisk vis. Og mellom stadig mer spredte isflak kan man se drektige seler svømme på jakt etter et sted å kaste ungene, eller bare baske litt i vårsola. Aldri har en slik gudstjeneste vært holdt i Nord-Norge. Liturgien var skreddersydd av et utvalg ledet av biskop Per Oskar Kjølaas. En stor jobb, og staben ved bispedømmekontoret hadde sannelig hatt litt å henge fingrene i ukene og dagene før den store miljøhelgen. Og på galleriet, kantor Bengt Norbakken, dirigent Ragnar Rasmussen og Vokal Nord. Å ha musikere og kor av internasjonal klasse er uten tvil et privilegium. Det viste Vokal Nord med all tydelighet under den TV-overførte gudstjenesten der også Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon var til stede. Så lenge Tromsø mangler et domkor av klasse og kvalitet, burde kirken antakelig vurdere å innlede et samarbeid med Vokal Nord. Etter en slik fantastisk begivenhet som gudstjenesten i Ishavskatedralen var, er det ingen grunn til å tro at dette vil forbli et engangstilfelle. Men sterkest står den tanke tilbake at vi må slutte med de bagatellmessige debattene i kirken. At vi må rope med profeten til alle som har makt og myndighet i verden rope ut et krav om at vi må redde jorden. Og ikke minst: det er bare gjennom vår stemme at vi kan påvirke, og de politikerne som vil redde jorden bør få den. For tror politikerne at de blir gjenvalgt, ja, da tør de også handle, sa Desmond Tutu, og ikke minst: Det er ikke for sent! Desmond Tutu, snart 80 år gammel, her på Mandelasletta sammen med sokneprest Kjell Y. Riise i Elverhøy. Bak ser vi medlemmer i Vokal Nord og til venstre domprost Herborg Finseth Heiene. Foto: Svenn A. Nielsen

3 Skaperverkets dag Tutu: Vi må handle nå! Desmond Tutu formante menneskeheten fra prekestolen i Ishavskatedralen. Foto: Svenn A. Nielsen En alvorlig erkebiskop Desmond Tutu formante hele menneskeheten til å handle nå. Tutu prekte under den internasjonale økumeniske gudstjenesten på Skaperverkets dag, og var kommet direkte fra Sør-Afrika. Å ikke ta på alvor utfordringen fra den globale oppvarmingen kan være kriminelt. I alle fall er det ulydighet mot Gud, det er synd, sa han i talen for en fullsatt Ishavskatedral, direktesendt på NRK, og med HKH Kronprins Haakon til stede. Det er håp Men Tutu understreket også at det er håp. Gud gir oss et valg. Vi kan velge livet eller døden og fordømmelsen. Velg livet, avsluttet han. kommer ut 4 ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Hele menigheten med biskop Per Oskar Kjølaas og HKH Kronprins Haakon i spissen gikk i prosesjon fra Ishavskatedralen (Foto: Svenn A. Nielsen) Den verdenskjente frihetskjemperen og forsoneren som i 1984 fikk Nobels fredspris, roste Den norske kirke for å ha arrangert den økumeniske gudstjenesten, en forløper og opptakt til tirsdag 5. juni som er Verdens miljøverndag. Han roste også den norske regjering for miljømålene den har satt, og oppfordret hele verden til å oppfylle kravene i Kyoto-protokollen med klare mål og datoer for gjennomføringen. Fra harmoni til helvete Tutu tok utgangspunkt i Bibelens to skapelsesberetninger. Gud skapte Adam som gartner og som sin lojale tjener. Adam og Eva levde i harmoni helt til de syndet. Da brøt helvete løs, sa erkebiskopen. Vi kan ikke fortsette slik, fortsatte han. Vi skulle være trofaste tjenere for Gud. I stedet bidrar vi til den globale oppvarmingen. Sjøen stiger og sluker øyer, vi ødelegger regnskog og grunnvann. Sjøtemperaturen stiger og sykloner herjer. Sult følger i kjølvannet, og det er de fattige, de som allerede lever i en vanskelig situasjon, som får sine livsforhold ytterligere forverret. Hvilken verden er det vi etterlater til våre barnebarn, spurte Desmond Tutu? Må våkne Han advarte mot at det vakre prospektkortaktige landskapet han hadde sett fra luften både over Oslo og Tromsø kunne bli forvandlet til golde månelandskap. Erkebiskopen ser og hører imidlertid at folk krever handling fra sine politiske ledere. De krever fornybar og alternativ energi. Våre skoler, universiteter og kirker må vekke oss slik at vi ser vår moralske plikt. Vi holder fremtiden til vår vakre planet i våre hender, sa Tutu. 3

4 Skaperverkets dag Dans, joik og biskop Marte Fjellheim Sorre danset til musikken An Unconvenient Truth. Foto: Svenn A. Nielsen Dans, joik og biskop Per Oskar Kjølaas. Det var hovedingrediensene da kirken i nord åpnet rekken av markeringer som alle endte opp i Verdens miljøverndag, tirsdag 5. juni. Ungdommene var først ute med klimaseminar for unge ledere i kirke og organisasjoner, og da også det islamske trossamfunn ankom seminaret, ble åpningen den interreligiøse begivenhet biskop Per Oskar Kjølaas hadde håpet på. Klimautfordringene verden står overfor bidrar så absolutt til dialog på tvers av religioner og kulturer, og det er jo nettopp slike spørsmål som bør være sentrale i en slik dialog, sa biskopen før han åpnet seminaret. Biskop Per Oskar hadde store forventninger til dagene i Tromsø. Arrangementet der kirken startet feiringen av FNs miljøverndag med den store økumeniske gudstjenesten i Tromsdalen kirke, Ishavskatedralen, ble mye større enn han trodde på forhånd med deltakere fra hele verden. Jeg forventer at dette skal bli en begivenhet som ikke bare betyr noe for de få, og at vi skal få et dobbelt perspektiv på nedsmeltingen av isen i Arktis, sa biskopen før det hele braket løs. Det første som, i følge biskopen, må skje er at vi alle erkjenner at klimaproblemene er menneskeskapt. Dernest må vi erkjenne at vi kan gjøre noe med dem. Vi må snu, sier biskop Per Oskar Kjølaas som også er biskop for Svalbard, og som har vært der for å sette seg inn i utviklingen. Glad var biskopen for at biskop Sofie Petersen kunne delta under gudstjenesten. Hun ser bokstavelig talt at bispedømmet hennes minker i omfang det smelter bort. Per Oskar Kjølaas understreket at vi alle har et ansvar for å gjøre noe, og under klimaseminaret for de unge kirkelederne var det også deltakere fra Afrika og Fijiøyene, områder hvor klimaendringene kan få livstruende konsekvenser. Jeg har et håp om at vi kan gjøre noe. Det er på tide å se at klimaproblemene er et moralsk spørsmål og at vi må snu, sa biskopen som også tror arrangementet i år ble så stort ikke minst fordi nordområdene nå synes å ha slik sterk tiltrekningskraft. Dette handler også om forbruk og rettferdighet. Alle kan i dag se at nå er det alvor, og kirken skal gå foran i å ta ansvar for skaperverket, sier han, og understreker at det ikke bare er et spørsmål for den kristne kirke, men for alle religioner. Derfor hadde man invitert en representant fra det islamske trossamfunn til Ishavskatedralen og gudstjenesten. Massoumeh Ebtekar, den tidligere miljøvernministeren i Iran, ble den første muslim som har talt i en luthersk kirke, i alle fall i Nord-Hålogaland. Det er viktig at alle verdens religioner står sammen i dette spørsmålet, og når politikerne har bedt om at det også skal holdes en gudstjeneste vitner det om den åndelige kraft som finnes i religionene. Skal vi lykkes med å snu, og det er ikke for sent, må vi stå samlet, sier Per Oskar Kjølaas. SVENN A. NIELSEN 4 Geir Gunnar Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.:

5 Skaperverkets dag Der havet kan sluke alt Terauango Beneteri fra Kiribati (til venstre) sammen med Iyabo Oyekola fra Nigeria og Frances Namoumou fra Fiji var noen av dem som hadde lengst reisetid til Tromsø. Foto: Svenn A. Nielsen Tre og en halv meter over havflaten. Det er klatreturen du må ta for å komme til det høyeste punktet på øygruppen Kiribati. De godt og vel 30 øyene midt ute i Stillehavet, huser vel mennesker som alle kan bli uten hus, hjem og land om isen i Arktis skulle smelte og havet stige. De unge er opptatt av klimaendringene, forteller Teruango Beneteri en av deltakerne under klimaseminaret for unge kirkeledere i anledning Verdens miljøverndag 5. juni. 72 timer måtte hun og hennes kollega fra Fiji-øyene, Frances Namoumou reise for å komme til Tromsø. De to er de som har reist lengst og sammen med Iyabo Oyekola fra Nigeria, også de som opplever den største klimakontrasten mellom Tromsø og egne hjemland. 14 grader kaldt Det er kaldt, hutrer de tre mens en strålende sol forsøker å gjøre 14 grader i skyggen enda litt varmere. 14 grader, det er kaldt det, når man kommer fra Kiribati, Fiji og Nigeria, men de var litt forberedt, litt advart. Kiribati, 33 atoller som er en del av Mikronesia, til sammen 811 kvadratkilometer store og med en kystlinje på kilometer, ble selvstendig så sent som 12. juli Da slapp britene taket for godt, og den tidligere kolonien ble en selvstendig republikk. De tre ble invitert til Tromsø og FNs miljøverndag fordi de alle er fremtredende unge kirkeledere i sine hjemland. Vi merker at det regner mer enn før, sier Teruango Beneteri, som opplever at noen av innbyggerne har flyttet til New Zealand. De tør ikke lenger satse på at Kiribati skal kunne by på en trygg framtid. Det er trist, for vi elsker landet vårt, sier hun. Fiji merker klimaendringene Selv om folket på Fiji-øyene er litt bedre stilt, fjellene på de flere enn 300 øyene som utgjør nasjonen, rager over meter høye, kan man langs kysten se effekten av klimaendringene. Vi må forholde oss til det som skjer, og vi har et ansvar for å gjøre det vi kan for å stanse utviklingen. De rike landene må selvsagt ta sitt ansvar, men det må også vi gjøre lokalt, sier Frances Namoumou. Fiji-øyene, 110 av dem er bebodd av til sammen rundt mennesker, utgjør mer enn kvkm, men det beboelige arealet er atskillig mindre. Hun innser at de industrialiserte landene ikke kan stenge alle sine fabrikker, men det må likevel finnes løsninger som snur utviklingen. Tørke i Afrika I Nigeria og mange andre land i Afrika er problemet slett ikke for mye vann, men en økende tørke. Vannet blir rett og slett borte, og land som før var rikt og dyrkbart, blir til ufruktbar ørken. Iyabo Oyekola sier effekten av klimaendringen er særdeles merkbar ute på landsbygda. I de store byene i Nigeria, Afrikas mest folkerike land med nesten 135 millioner innbyggere, merkes det ikke like sterkt. Men når de enorme rikdommene landet rår over, ikke minst fra oljeutvinning, ikke fordeles rettferdig, og de aller fleste bor på landsbygda, er effekten av klimaendringen sterk. Folk dør hver dag som en følge av klimaendringen, forteller Iyabo Oyekola. Hun spør også om, de rike landene som kommer til Afrika gjør det for å hjelpe eller for å hente ut rikdommene kontinentet besitter. Den triste sannhet er nok at de helst kommer for å hente våre rikdommer, sier hun. Midnattssol Snøen som ennå ligger langt ned i fjellsidene og lyset midnattssola er for de tre unge damene den største opplevelsen med Tromsø-oppholdet. Jeg har virkelig en historie å fortelle når jeg kommer hjem, smiler Iyabo Oyekola. SVENN A. NIELSEN Besøkte Stakkevollan skole 7. klasse på Stakkevollan skole fikk besøk fra Kiribati og Fijiøyene, torsdag 31. mai. Terauango fra Kiribati er her på grunn av klimaendringene som gjør at landet hennes kan gå under. Kiribati er et land i Stillehavet som trues av den globale oppvarmingen. Vi gledet oss til besøket og jobbet mye med Kiribati før besøket. Tross vår ikke fullt så gode engelsktale, gikk kommunikasjonen bra. Frances og Terauango fortalte hva konsekvensene for Kiribati er. Kiribatis høyeste mål er 3 meter. Landet trues av havet som stiger, og av saltvann som dreper plantene og gjør at de ikke har rent vann. Vi hadde forberedt spørsmål og Francis og Terauango svarte med glede. Da vi spurte Terauango hva hun tenkte når hun fikk vite at Kiribati kan bli borte, var svaret: Hva tror dere jeg tenkte? Jeg ble redd og lei meg. Etterpå koste vi oss med nasjonalsangene, kake og saft. Til slutt sa vi ha det bra, og ga dem en hilsen fra klassen. Av Birgitte, Malin, Ingvild og Pernille Hele klassen sammen med det langsveisfarende besøket. Terauango Beneteri fra Kiribati står som nr. to fra venstre sammen med lærer Anna Meyer. Frances Namoumou fra Fiji står i andre rekke helt til høyre. Foto: Svenn A. Nielsen 5

6 Skaperverkets dag Biskopen viste vei Her går veien. Biskop Per Oskar Kjølaas først i prosesjonen sammen med Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon. Til venstre biskop Sofie Petersen fra Grønland. Bak henne, direktør Achim Steiner, leder av UNEP, FNs miljøvernprogram. Bak ham igjen, Samuel Kobia fra Kenya som er leder av Kirkenes Verdensråd. Bak kronprinsen går bistandsminister Erik Solheim ved siden av miljøvernminister Helen Bjørnøy, og bak henne ser vi fylkesmann Svein Ludvigsen. (Foto: Svenn A. Nielsen) DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: Vi leverer blomster til alle anledninger Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted

7 Skaperverkets dag Velsignet havet Kronprinsen og Gutta på skauen Gutta på skauen er et begrep i Tromsø. De består av en kameratgjeng pensjonister som stiller opp for lokalmiljø og medmennesker. Denne dagen sto de for kirkekaffen nede på Mandelasletta, og HKH kronprins Haakon var ikke snauere enn at han tok en Isblokka utenfor Ishavskatedralen er smeltet nå. Foto: Svenn A. Nielsen ekstra liten svipp inn i lavvuen Gutta på skauen hadde som hovedkvarter nede på Mandelasletta. Der fikk han blant annet møte 90 år gamle Kari Nøstdal, en annen av byens ildsjeler gjennom mange år. SVENN A. NIELSEN Størst i nord på gardiner og solskjerming! Novasenteret, Tromsdalen, tlf , Erkebiskop Simon av Murmansk velsigner havet og menigheten som fulgte med ned til Tromsøysundet etter gudstjenesten i Ishavskatedralen. Foto: Svenn A. Nielsen. Erkebiskop Simon av Murmansk sto opp i utkanten av Mandelasletta i Tromsø, like ved kanten av Tromsøysundet. Der velsignet han vann og folk etter at hele menigheten med biskop Per Oskar Kjølaas og HKH Kronprins Haakon i spissen hadde gått i prosesjon fra Ishavskatedralen. Utenfor kirka lå ei stor isblokk, fraktet på Kystvaktens fartøy fra havet utenfor Svalbard. Inne i kirka sto nok en blokk. Begge tilskåret som fjellformasjoner av kunstneren Olav Storø som bor og arbeider på Svalbard mesteparten av året. Hett tema Smeltende is et hett tema? var slagordet for FNs miljøverndag og lederen av FNs miljøvernorganisasjon, Achim Steiner, mente all oppmerksomheten problemene med smeltende is i Arktis har fått, gjør at man godt kan fjerne spørsmålstegnet. Steiner og en rekke prominente gjester spiste lunsj med kronprinsen oppe på Fjellstua etter en tur med Fjellheisen i det fantastiske sommerværet, og møtte pressen etterpå sammen med miljøvernminister Helen Bjørnøy. Mangler data Temaet for pressekonferansen var Bærekraftig turisme i polare strøk, og til Kirken.no sa Steiner at det finnes en grense for hvor mye turisme de arktiske områdene kan tåle. Hvor grensen går, vet man ikke fordi det i dag mangler forskning og statistikk, og han oppfordret den norske regjering til å sette i gang arbeidet med å skaffe de nødvendige data til veie. Miljøvernminister Helen Bjørnøy offentliggjorde under pressekonferansen at Norge vil forby bruk av tungolje for skip som ferdes på østsiden av Svalbard, og at regjeringen vil be FN om å sette Svalbard på verdensarvlisten. Begge sakene, sa Bjørnøy, er på forhånd drøftet med turistnæringen, og la til at hun opplever stadig sterkere støtte også der. SVENN A. NIELSEN 7

8 Skaperverkets dag Kunnskap uten handling er feigt Kunnskap må følges av handling, sier leder av Changemaker i Norge, Jens Aas- Hansen. Foto: Svenn A. Nielsen Handling uten kunnskap er dumt. Kunnskap uten handling er feigt, sier leder av Changemaker, Kirkenes Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Jens Aas-Hansen. Under klimaseminaret for unge kirkeledere var det Changemaker og Grønn Hverdag som dro det hele ned på det praktiske plan. Vi kan gjøre mye, og dersom vi ikke omsetter kunnskapen i handling, er det verdiløst. Dessuten forsøker vi i Changemaker å vise at det vi gjør virker og at det også kan være gøy. Store spørsmål Jens Aas-Hansen sier ungdom ikke må gå av veien for de store spørsmålene. De kan påvirke, og det er mye som kan gjøres lokalt i menighetene og i kommunene. Changemaker ønsker å være til stede og påvirke også der. Det er i kommunene klimagassene slippes ut. Derfor må også lokalpolitikerne påvirkes til å tenke over sine valg. Som eksempler på at det virker forteller Aas-Hansen om aksjonene mot at oljefondet skal investere i be-drifter som bidrar til klimaendringen. Politikerne må få støtte Vi ser nå at regjeringen vil bruke eiermakten i de store oljeselskapene til å påvirke i riktig retning. Vi ønsker også å påvirke opinionen slik at politikerne får støtte når de gjør riktige valg i forhold til klimaet. Politikere som skal gjenvelges er helt avhengig av slik støtte, sier han. Virkemidlene fra Changemaker er mange. Blant annet trykket de opp pengesedler med en verdi på kroner, en verdi tilsvarende den hver enkelt av oss har i oljefondet, og pengene har de behørig vasket rundt omkring på gater og torg. Aksjonen førte til 6000 mennesker skrev under på at de ikke ønsket at oljefondet skulle brukes i klimaskadelige bedrifter, sier Chagemaker-lederen. SVENN A. NIELSEN Troen i møte med økologiske utfordringer 8 Troen hjelper også når vi skal møte økologiske utfordringer og miljøkrisen. Det var de enige om de fem som utgjorde panelet i Tromsø Domkirke. Et 50-talls mennesker kom for å høre generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Samuel Kobia fra Kenya, biskop James Jones fra Liverpool, professor i nytestamentlig teologi Barbara Rossing fra USA, biskop Tor B. Jørgensen fra Sør-Hålogaland og leder av Samisk kirkeråd, presten Tore Johnsen. Det hele ledet av Olav Fykse Tveit, prest og leder av Mellomkirkelig råd. Samuel Kobia fortalte om Mount Kenya og Kilimanjaro, fjell i Afrika som i hans barndom alltid var dekket av snø på toppene. I dag er det ikke slik, og Kirkenes Verdensråd krever at man innen 2012 har kommet frem til et globalt rettferdig klimaregime. Biskop James Jones som har skrevet flere bøker, også om dette temaet, fortalt fra møter han har hatt med skolebarn i Liverpool. Vi befinner oss på et cruiseskip, sa han, og etter en tid spør kapteinen hvor mange passasjerer det er om bord. 200 svarer jeg, for det virker slik, men kapteinen svarer at det her på A-dekket er det 200, mens det i hele båten er 1000 passasjerer. De andre er på dekkene nedenunder der de lever på vann og brød. Slik er også jorden. 20 prosent av oss befinner seg på A-dekket, resten nedenunder, fortalte biskop Jones. SVENN A. NIELSEN Troen hjelper, var de enige om, panelet i Tromsø domkirke. Fra venstre leder av Samisk Kirkeråd, Tore Johnsen, generalsekretær Samuel Kobia, leder av Mellomkirkelig råd Olav Fykse Tveit, biskop James Jones, professor Barbara Rossing og biskop Tor B. Jørgensen. Foto: Svenn A. Nielsen Utleiecontainer til avfall

9 Skaperverkets dag Petter Dass på skaperverkets dag Er dette Petter Dass? Nei bildet i Melhus kirke kan ikke forestille ham i følge biografen Kåre Hansen. Derimot forestiller det Oluf Mentzen Darre. For de fleste av oss vil nok portrettet likevel forbli Herr Petter. Til høsten er det er 300 år siden Petter Dass døde. I stedet for å hylle den diktende prelat, har avisene i Tromsø i beste tabloidstil vært opptatt av avsløringer. Myten om presten som diktet makt til folket skal erstattes med bildet av en svovelpredikant og en maktsyk embetsmann. Kanskje er det like bra at kirken har hevet seg over denne debatten. Å synge åtte vers av Herre Gud dit dyre Navn og Ære i gammel språkdrakt og med tre forskjellige melodier under festgudstjenesten på Skaperverkets dag slik det skjedde i Tromsdalen kirke kan være svar godt nok. Avsløringene begynte med det portrettet vi alle kjenner som Petter Dass, det eneste bildet vi har av ham. Det var nemlig ikke ham likevel. Det bildet som henger i Melhus kirke, er ikke Petter Dass, men Oluf Mentzen Darre. Det påstår Kåre Hansen i sin nye Petter Dass-biografi. Antakelig har han rett. Men dette vil ganske sikkert vise seg som et av de tilfellene hvor tradisjonen vinner over vitenskapen. For den staute mannen med det flotte fippskjegget vil nok alltid være Petter Dass. Uten sammenlikning for øvrig: Det bildet vi kjenner som William Shakespeare, er neppe ham. Likevel er det ham og vil alltid være det. Likeledes er det bare ett av bildene av Johann Sebastian Bach vi med noenlunde sikkerhet kan fastslå er ham. Og på samme måte som med disse evige kunstnerne, er det med Petter Dass: Han taler direkte til den som har evne til å lytte, og da vil man så gjerne ha et ansikt å feste budskapet til. Biografen vil vise at Petter Dass var en embetsmann som tjente kongen mer enn folket. Og det har han nok rett i. Det kan enhver se som er bare litt fortrolig med andre skrifter enn Nordlands Trompet. At han, som det blir sagt i boka, var en svovelpredikant, er en historieløs påstand; svovelpredikantene hører hjemme i en helt annen tid og sammenheng. Men at han var en streng teolog fra ortodoksiens tidsalder som ville tukte folket, det kan det ikke herske tvil om. Samtiden var full av slike teologer. Derfor må vi heller spørre: Hvorfor leser vi ham likevel, hvorfor synger vi på tross av dette hans salmer, 300 år etter hans død? Ett svar kan være at han passer så godt på Skaperverkets dag. Noen økologisk tenker var han nok ikke. Når han beskriver arbeid og natur i Nordlands Trompet, er det med mennesket i sentrum og uten tanke for annet enn det som kan tjene menneskene. Men gleden over det naturens mangfold som lovpriser Gud Tanteyen, som løber Leyen, Steenbid og Seyen og Torsk og Skreyen. Og Nise. denne gleden gir likevel næring til en varsomhet overfor skaperverket. Herr Petter er seg bevisst at han henter sin energi og kraft, også den sjelelige, fra omgivelsene. Han vet at hans sinn er en sangbunn for alt som er til, som den danske teologen Løgstrup formulerte det 300 år etter Petter Dass. Et annet svar kan være at Petter Dass kanskje er den største kateket Norge har fostret. Salmene i Katekismesangene diktet han for å lære folket, særlig ungdommen, å kjenne Gud. Oppdra dem. En god pedagog går alltid inn i folks livsverden og møter dem der. Og det gjorde Petter Dass. Med sin direkte henvendelse, med overraskende formuleringer, med bruk av humor, ble han noe så moderne som en kontekstuell teolog. Han var en stor dikter, men ingen original teolog, sies det. Mulig det. Men å kaste et Guds lys inn i dagliglivet er i seg selv en original teologisk gjerning Kanskje trenger vi ikke den Petter Dass som er en parodi på en 1970-tallsradikaler? Ham må de gjerne avsløre. Kanskje trenger vi heller en Petter Dass som er litt fremmed for oss, en som kan forskyve vårt fokus. Om seg Folk anstille vil så slemme, Guds Navn slet at tie still og glemme, så skal dog Stene og tørre Bene, ei være sene, hans Navn det rene at fremme. Det finnes likevel en verden utenfor de selvopptatte menneskene. Også steinene lovpriser Gud, og om menneskene skulle glemme Gud, så skal nok steinene si fra. Humoren forskyver perspektivet. Er det det som er i ferd med å skje nå også? Ikke steinene, men isen som smelter, sier fra! Vi får et budskap fra en annen tid før det er for sent. SIGMUND NESSET FASADER I ALUMINIUM OG GLASS SOL- og INNSYNSKJERMING GARDINSYSTEMER SYSTEMVEGGER BILGLASS - DØRAUTOMATIKK REKKVERK OG BALKONGSYSTEMER DØRER OG VINDUER I ALUMINIUM PLATEPRODUKTER I PVC MONTRER OG HYLLESYSTEMER -mye mer enn glassmester Telefon

10 Domkirken Lesegruppe for kvinner med utenlandsk bakgrunn Foran fra venstre: Rona Asman Ali, Diana Theodorsen, Irina Kryakvina, Elena Boldireva, og Oksana Kovp. Bak: Randi Berg og Grete Vaskinn. Denne våren har Domkirken menighet hatt et nytt tilbud for kvinner med utenlandsk bakgrunn. Hver mandag fra fem til syv har det vært arrangert en lesegruppe. Det å kunne snakke norsk på en lett forståelig måte gjør det lettere både å få jobb og venner. Randi Berg og diakon Grete Vaskinn har vært med fra Domkirken menighet. Vi har hatt høytlesing og diskusjoner. Det har vært morsomme og spennende møter, og selv om vi holdt på i godt og vel tre måneder, rakk vi bare akkurat å bli ferdig med Biografien om Sigrid Undset. Forfatteren Anne B. Ragde har skrevet ei lettlest bok som passet denne gruppa veldig godt, forteller de to arrangørene. Kvinnene i lesegruppa kommer fra Irak, Gahna og Russland. De har alle vært i Norge noen år og kan norsk så de klarer seg i hverdagen. Gjennom møtene i lesegruppa utvider de ordforrådet og får trent på norsk uttale. Vi har brukt mye tid på å diskutere norsk kultur og norsk kvinneidentitet. Historien om Sigrid Undsets liv ga oss mange spennende innfallsvinkler, sier Vaskinn og Berg, som starter opp igjen til høsten. Begge to gleder seg til nytt semester, og sier til KirkeNytt at de gjerne ønsker nye medlemmer velkommen. Interesserte kan ta kontakt med Randi Berg på , eller Grete Vaskinn på eller RAGNAR AASE Nytt lydanlegg i Domkirken 10 Nå kommer det. Fra 1. juli går firmaet Lydproduksjon i gang med installering av nytt lydanlegg i Domkirken. De har sagt at det tar ca en uke. Det er etterlengtet. Anlegget som til nå har gjort sin tjeneste er et lappverk av nytt og gammelt. De eldste delen er fra tidlig på åttitallet. Nyere deler har vært satt til, men i de siste årene har det mer og mer begynt å leve sitt eget liv, mer og mer uhåndterlig for brukere og dermed til skade for lydkvaliteten, forteller en glad sokneprest, Ragnar Aase. Av og til undres soknepresten over hva folk egentlig får med seg av det som skjer når de besøker gudstjenester og andre arrangement i Domkirken. Anlegget som er bestilt blir finansiert av Kirkelig fellesråd, Domkirkens venner og av Menighetsrådet selv. Til sammen vil det komme på ca tusen kroner, sier Ragnar Aase. Han synes det er dyrt, men om lyden blir så god som det er lovet, er det verdt pengene Forhåpentligvis vil kirken med dette anlegget også bli enda mer ettertraktet for utleie. Menighetsrådet ser det også som en fordel at det er et Tromsø-firma som har fått oppdraget. Det gir enklere oppfølging. I den lutherske bekjennelse heter det at troen kommer av hørelsen. Troen blir gitt i gave når og hvor evangeliet forkynnes. Dette hviler da på to forutsetninger. Den ene er at man hører, og da må lyden nå frem. Den andre er at evangeliet forkynnes. Jeg ber nå Gud om at dette må skje, i alle fall når det nye lydanlegget er på plass, sier sokneprest Ragnar Aase med et smil. Fornyelsen fortsetter I fjor ble vedlikehold av Domkirken satt i gang. Høsten kom og satte en stopper for videre arbeid, som nå blir tatt opp igjen. Tårnet males. Trappene til nord- og sørinngangen skal repareres, og de store dørene er til fornyelse. - Målet om en åpen og brukervennlig domkirke kommer stadig nærmere, sier Ragnar Aase. SVENN A. NIELSEN Domkirken fornyes med nytt lydanlegg innendørs, mens restaureringen av bygningen fortsetter. (Foto: Svenn A. Nielsen)

11 Kroken Aktiv ettåring Etter ett år med nye Kroken kirke opplever vi at kirken er i bruk gjennom hele uka. Bydelen har tatt i bruk den nye kirken til ulike aktiviteter. Det er soknediakon Heidi Norby som forteller om den store aktiviteten i det nye samlingspunktet i Kroken. Vi har allerede klart å lage våre egne tradisjoner for bydelen med fakkeltog og julegrantenning i desember og barnas dag med kafé og olabilløp i mai. Det arrangeres konserter av ulikt slag i kirken, og flere i bydelen har gitt uttrykk for at det er godt å kunne gå til en konsert i nærmiljøet framfor alltid å måtte reise inn til byen, forteller hun. Gjennom dette første året til Kroken kirke har vi hatt mange barnefamilier innom. Kroken menighet har gjennom mange år drevet ulike diakonale tiltak, og det har vært en gledelig vekst i alle de ulike tiltaka etter at vi flyttet over til den nye kirken. Småbarnstreffet, et åpent tilbud hver mandag og torsdag, har samlet mange nye familier. Stor stemning har det vært blant liten og stor i underetasjen i kirken. Hver onsdag samles mange familier på Verdenskroken Familiefellesskap. Dette er et flerkulturelt tilbud som først og fremst henvender seg til mødre og barn. På Verdenskroken blir vi kjent på tvers av landegrenser og kultur, og det er flere familier i Kroken bydel som benytter seg av dette tilbudet. Ettermiddagen starter med at vi spiser middag sammen. I løpet av timene vi er samlet har vi formingsaktiviteter, barna leker sammen, og vi har en samlingsstund for liten og stor. Det er også rikelig anledning for de voksne til en god prat over en kopp kaffe eller te, sier dikakon Heidi Norby. Av nye tilbud forteller hun om søndagsskolen i kirken hver søndag fra I underetasjen i kirken er det god plass til å leke, synge og ha samlingsstund mens det feires gudstjeneste oppe i kirkerommet. OLAF FIGENSCHAU Kroken kirke har hatt bursdag Lørdag 26.mai braket det løs med barnas dag, ballonger brus og kaker. For oss var det naturlig at ettårsfeiringen skulle skje gjennom Barnas dag, sier soknediakon Heidi Norby. Søndagsskolen hadde ordna med besøk fra søndagsskolekretsen. De hadde med seg søndagsskolehengeren som var full av mange og morsomme aktiviteter for de minste. Klovnen som kasta ut karameller når vi kasta ball på nesa hans var populær både hos små og store. Og ikke minst var det gøy og stor stemning på den stor hoppeputa. I alle bursdagsselskap serveres kake og brus, så også Kroken kirke. Inne i menighetssalen og på kirketorget var det kafé og stor stemning! OLAF FIGENSCHAU Ungene feiret Kroken kirkes ettårsdag med sang. 11

12 Kroken Bruktmarked Vi kaster alt for mye. Avfallsselskapene forteller om søppelberg som blir større i akselererende tempo, og mer og mer av det vi kaster er brukbare ting. Et ønske om å bidra til gjenbruk fikk Kroken menighetsråd til å åpne kirketorget til bruktmarked lørdag 9. juni. For en 50-lapp fikk du ditt salgsbord og kunne finne kjøpere til dine skatter personer, bare hunkjønn, hadde sikret seg salgsplass og med litt vemod i blikket solgte de ting fulle av minner, og med et håp om at kjøperen kunne finne like mye glede av produktet. Det var mye av klassen ting og tang denne gangen, en Stompafilm for 10 kr. eller pynteting til det doble. I 30-kronersklassen fikk du brukt vaffeljern, men også nesten ubrukte barneklær var til salgs her. Bruktmarkedet hadde ikke fått avisomtale, og det var ikke den store tilstrømningen av kunder, men selgerne var fornøyd, og kunne tenke seg gjentakelse. Bruktmarkedet skal starte opp igjen i september og skal etter planen fortsette hver 3. lørdag i måneden. Kanskje kommer det større ting neste gang, lydprodukter, hytte-tv og lignende bør kunne selges der i stedet for å havne på fyllinga. OLAF FIGENSCHAU Primus motor for bruktmarkedet var Sonja Skogvoll. Foto: Olaf Figenschau Trenger du fag? Hos oss kan du få studiekompetanse eller lese nye enkeltfag. Usikker på hva du trenger? Ring skolen for en uforpliktende veiledningssamtale. Telefon: Gruer du deg til oppussing av badet? - Ingen grunn, vi skaffer: rørlegger - elektriker - snekker - flislegger - maler. Ring oss for tilbud Biologi 2bi / Biologi 3bi / Engelsk gk / Engelsk VK I+II / Fysikk 2fy / Fysikk 3fy / Kjemi 2kj / Kjemi 3kj / Naturfag 1na / Matematikk gk Matematikk 2mx / Matematikk 3mx / Norsk / Nyere historie / Samfunnslære / Samfunnslære 2sk / Samfunnslære 3sk / Tysk B+C Skattøravn. 40 -Tlf Tlf Solstrandvn. 29, ÅPNINGSTIDER: Man-ons Tors Lør Byens beste utvalg til hele familien! Sentrum: Storgt. 68, Tromsø tlf Jekta Storsenter, Tromsø tlf Amfi Pyramiden, Tromsdalen tlf

13 Kroken Snart blir det god lyd Byggingen av nytt orgel i Kroken kirke er kommet godt i gang.det nye instrumentet har en prislapp på tre millioner kroner og vil stå ferdig i månedsskiftet juni/juli.de første toner har allerede gitt vakker lyd fra den vakre orgelfasaden. Unntakstilstand Orgelet ankom til kirka i container fra Fredrikstad rette før pinsehelga. I løpet av to dager var alle delene båret inn og spredt utover praktisk talt hele øvre etasje av kirka. Det har rådet unntakstilstand med orgeldeler og forskjellig redskap i alle kroker. Kirka er stengt for begravelser og bryllup under byggeperioden, men ryddes delvis slik at vi kan få avviklet gudstjenestene. Dette har hittil gått bra, selv om vi må innrømme at kirkerommet for tiden ser ut som en byggeplass. Tryllekunst Det er utrolig mange forskjellige håndverkere involvert i et slikt praktbygg. Hittil har både snekkere, elektrikere og malere vært involvert i bygginga. For en som ikke er fagmann på snekring, har bygginga av selve orgelhuset fremstått som den rene tryllekunst. Med tusenvis av små deler og pinlig presise hjørner fremstår dette bygget som direkte praktfullt. Malere har brukt olje med fargepigmenter som har gitt en diskret overflate som nærmest kamuflerer det store orgelhuset i kirkerommet. En utrolig vakker fasade, stor og høy men likevel diskret i kirkerommet. Foto: Guttorm Lindquist Vi bygde Kroken kirke! Bruksintrument Instrumentet har 20 forskjellige stemmer fordelt over 2 manualer og pedal. Jeg skal ikke trette leserne med navn på de enkelte stemmer, men jeg må nevne at stemmene er valgt med stor omhu. Målet har vært å skape et instrument som skal være spesielt godt egnet til gudstjenestebruk samt under de forskjellige kirkelige seremonier. Det har fra menighetens side hele tida vært et ønske at orgelet i Kroken kirke skal være et bruksinstrument. Dette har ikke nødvendigvis redusert orgelets muligheter som konsertinstrument. Med denne tilveksten har Tromsø by fått en utrolig flott og variert orgelpark. Glede De tre første stemmene er allerede på plass inne i instrumentet. Og etter gudstjenesten søndag 10. juni, kunne menigheten lytte til de første toner da organisten lurte seg til en liten trudelutt som en slags demonstrasjon. Selv om verken stemming eller intonasjon er påbegynt lurte tonene fram noen gledestårer i øyekroken hos enkelte. Det er allikevel enda en lang veg å gå før det hele er ferdig. Innvielse og vigsling skal etter planen finne sted siste uka i august. Det vil likevel bli brukt til tjenester allerede i løpet av sommeren. GUTTORM LINDQUIST 13

14 Ullsfjord Freder gammel gravplass Kjellaug Leandersen ved en av de tre gravsteinene som ennå står på den gamle kirkegården på Sjursnes. Navn og årstall er alt visket ut, og det blir et lite detektivarbeid å finne de gamle planene og opplysningen om hvem som ble gravlagt her. Foto: Svenn A. Nielsen 14 Gropene ligger tett i tett bortover i terrenget. Sikre tegn på gamle sammensunkne graver. Tre steiner og rota av et morkent og for lengst brukket trekors er alt som står igjen på den gamle gravplassen på Sjursnes. Nå skal kirkegården ryddes og gjerdes inn igjen. Kjellaug Leandersen, leder av menighetsrådet i Ullsfjord, vil ha gravplassen fredet. 26. august blir det såkalt minnerik gudstjeneste i Ullsfjord. Da kommer presten i den gamle sorte samarien, og med pipekrage. Alt skal henspeile på farne tider, og på den gamle kirkegården skal det forrettes en andakt. Kjellaug Leandersen sier hun ønsker at det hvert år skal holdes en minneandakt der, slik det også gjøres på gravlunden som brukes i dag. Kirkegården ble første gang tatt i bruk i Året etter ble den vigslet. Mange ullfjordinger fant sitt siste hvilested her inntil kirkegården var full og man måtte finne en ny ved århundreskiftet Helt sikre på når den siste gravferden fant sted er man ikke, og ennå har man ikke funnet skriftlig materiale over dem som ligger der. Jeg vet at jeg har tre forfedre som ligger her, sier Kjellaug Leandersen og peker på grensen hvor gjerdet rundt kirkegården engang sto. Gjennom vegetasjonen, som etter hvert er blitt ganske tett, kan vi ennå se en linje etter gjerdet. Ved et tre ligger noen gamle planker som hun tror kan være restene av det gamle gjerdet. I mange år har hun tenkt på gravplassen, at den burde gjenoppdages og fredes. Som barn var det forbudt å gå dit. Bare til grinda inn til kirkegården fikk ungene gå, ikke lenger. Det endte med at hun tok saken opp med sokneprest Kjell Skog, og han syntes det var en god idé, og av den fødtes også planen om å arrangere en gammeldags kirkehelg. Svenn A. Nielsen

15 Ullsfjord Trenger maling til kirka på Sjursnes I 1862 ble den første kirka på Sjursnes bygd. Noen år etter at den sto ferdig, ble den tatt av stormen. Ei ny kirke ble imidlertid bygd utenpå den gamle. Inni kan man ennå se hvor det gamle taket gikk. Menigheten trenger penger til oppussing av kirka i Ullsfjord hvor malingen flasser av og råte har angrepet treverket i tårnet. Foto: Svenn A. Nielsen Nå trenger den til oppussing. Malingen flasser av oppetter kirketårnet, og treverket står det heller ikke bra til med. Råte har angrepet, men Kjellaug Leandersen, leder i menighetsrådet, vet ikke hvor alvorlige råteskadene er. Hun håper menigheten kan få noen midler slik at de kan gå i gang med oppussingen. N r. 2 - j u n i

16 Grønnåsen Grønnåsen menighet blir grønn Grønnåsen menighet har omsider tatt navnet sitt på alvor. Den 23. mai vedtok menighetsrådet at Grønnåsen skal bli en grønn menighet. Som den første menigheten i Tromsø. Fra før er bispekontoret sertifisert som miljøfyrtårn. Sokneprest Leif Bremer er glad for at de endelig har fått fart i denne saken. - Dette er en naturlig konsekvens av vårt engasjement i den verdensvide kirke. En gang i måneden har vi verdensvid gudstjeneste. Og vi har nettopp opprettet forbindelse med vår vennskapsmenighet i Malawi som dere skrev om i forrige nummer av Kirkenytt. Klimaproblematikken har vi jo egentlig visst om i en årrekke, og vi har også tidligere tenkt på at vi skal bli en grønn menighet uten at vi har klart å ta oss sammen og gjøre noe med det. Men når oppmerksomheten rundt dette i det siste året er blitt akutt, ja da synes vi ikke vi hadde noe valg lenger. Og så passer det jo fint nå, med den store gudstjenesten på Skaperverkets dag. Bremer feiret gudstjeneste i egen kirke den dagen og kunne ikke være med på de store begivenhetene i Tromsdalen. Det var ganske glissent i kirkebenkene i Grønnåsen mange var nok i Ishavskatedralen. - Det handler jo heldigvis ikke bare om store ord. Vitsen er at vi skal gjøre noe konkret det er i god kristen ånd. Vi må forplikte oss på en del områder noen ting vi skal gjøre og noen ting vi ikke skal gjøre! Det går både på gudstjenestelivet, på innkjøp, på søppelbehandling, på energi og transport og andre ting i dagliglivet til en menighet. En grønn menighet vil omsette det globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i sin menighet og sitt lokalsamfunn, heter det på kirkens hjemmeside. Det gleder vi oss til å ta fatt på. Når vi har fått alt det praktiske på plass, melder vi fra til Kirkens Nødhjelp at vi er med. Og så slutter vi oss til det tverrkirkelige Kristent nettverk for miljø og rettferd. SIGMUND NESSET Det internasjonale, verdensvide engasjementet i Grønnåsen menighet tas nå ett klimasteg videre, konstaterer en fornøyd sokneprest Leif Bremer. (Foto: Svenn A. Nielsen) Grønn hverdag og klimasteget Gunnar Karlstrøm i Grønn hverdag vil ha oss alle til å gjøre vårt for å redusere klimautslippene vi må ta våre klimasteg. (Foto: Svenn A. Nielsen) 16 Kirken har et godt samarbeid med Grønn Hverdag. Den sitter tungt plassert i det rådet som er miljøorganisasjonens øverste organ. Navnet Grønn Hverdag støter vi stadig oftere på i avisene i det utrettelige arbeidet for å få folk til å ta miljøhensyn i dagliglivet. Nå lanserer de det lokale klimasteget. - Vi har valgt et fotspor som vårt symbol, sier Svein Gunnar Karlstrøm, regionlederen i Grønn Hverdag Nord. Fotsporet minner oss om bevegelse, at vi er i gang. Vaner kan forandres. Akkurat nå er det klimasteget som skal tas. - Det virker som om folk flest nå har begynt å forstå hvor viktig trusselen mot klimaet er. Politikerne også, i hvert fall nå når det nærmer seg valgkamp. Men det er konkret handling som teller. Derfor har vi lansert klimasteget. Klimasteget handler om konkrete tiltak den enkelte kan gjøre i hverdagen for å redusere utslippet av klimagasser. - Det kan være transport: Gå mer, sykle mer. Ta bussen. Betale klimakvote om man må ut og fly. Og energibruk. Det er mange små ting vi kan gjøre for å redusere strømforbruket. Listen over forslag er lang. Forbruket kan dempes kjøpe ordentlige ting som varer. Spise lokal, helst økologisk produsert mat. Det finnes en lang liste over ting vi kan gjøre for å ta klimasteget. Det er bare å krysse av det man tror man kan greie å gjøre for å endre livsstil. Du finner alt på nettet: De tiltakene som foreslås, likner mye på de tiltakene kirken kar presentert for å bli akseptert som en grønn menighet. Det er nødvendig med konkret handling, både for den enkelte, for organisasjoner og ikke minst i de store politiske sammenhengene. SIGMUND NESSET

17 Seminar Det er verdig og rett rettferd i et globalt perspektiv Hilda Kristine Hansen (t.v.), i Kirkens Nødhjelp, sammen med Simanga R. Kumalo, luthersk prest og universitetslærer fra Sør-Afrika. Til høyre Kristin Stang Meløe og rektor ved KUN, Stig Lægdene. Kirkelig utdanningssenter i nord ser lengre enn til sin egen navle. 10. og 11. mai arrangerte de sammen med Kirkens nødhjelp et seminar om rettigheter og rettferd i et globalt perspektiv. Rundt 40 deltakere egne studenter, studenter fra Høgskolen i Tromsø, kirkeansatte og distriktskontaktene til Kirkens Nødhjelp i Nord-Norge opplevde to innholdsrike og tankevekkende dager. Kirkens nødhjelp er 60 år i år, og dette seminaret var en av markeringene. Som en innledning hadde KUNs rektor, Stig Lægdene, en appell og en utfordring til kirka: Det brenner, verden brenner! Fattigdom, urettferdig fordeling, AIDS, klimaendringer. Kirka må tørre å gå inn i dette, være med på å finne handlingsalternativer. Resten av seminaret var en belysning av dette fra forskjellige ståsteder. Arne Dale er seksjonsleder i Kirkens nødhjelps komité for internasjonale spørsmål. KN har forandret sin tilnærming til verdens nød ganske radikalt i løpet av sine seksti år. Fra en veldedig tilnærming til en som er basert på rettigheter. Menneskets verdighet er sakens kjerne. Det handler om å myndiggjøre folk. Seminarets hovedgjest var likevel Simanga R. Kumalo, luthersk prest og universitetslærer fra Sør-Afrika. Med entusiasme, med smil og latter, med dypt alvor ga han tilhørerne et tankevekkende foredrag om de utfordringer vi står overfor i den globale kirke. Han var fortvilet over at Afrika, som det mest kristne kontinentet, også er det mest korrupte, det fattigste, det minst demokratiske. Et tankekors. De kristne preker et fremtidig rike og engasjerer seg ikke i politikken her og nå. Den overlater de til andre. På den måten blir det et stort misforhold mellom kristen tro og praksis. En forandring må ta utgangspunkt i folks egen situasjon, i deres egen kontekst. Derfra kan man gå til Bibel og kristendom. Kirken må hjelpe folk til å se seg selv som subjekter. Bevegelsen må alltid skje nedenfra. Empowerment var et kjerneord for Kumalo. Myndiggjøring. Tilnærmingen må være holistisk: Spritual and material. Husk at Gud alltid er på de undertryktes side! Dr. Kumalos foredrag ga støtet til inspirert gruppearbeid. Søndagen ble Grønnåsen menighet like inspirert av mange av de samme tankene i Kumalos preken på høymessen. SIGMUND NESSET Kirkevergen ønsker Vi utfører gulltrykk på bibler. - Bokhandelen midt i Storgata - Storgt. 86 tlf bokhuset@libris.no OLIVA SANDVIK Vestregt Tromsø Tlf ansatte, frivillige og menighetene GOD SOMMER! 17

18 Universitetssykehuset kutter prestestilling UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge kutter en av de tre prestestillingene sykehuset har i Tromsø. Dette bekrefter Magne Johnsen, sjef for de medisinske serviceavdelingene ved UNN. For ikke lenge siden lyste UNN ut en ledig prestestilling etter Jens Boge som slutter. Prest Ingun Fossland søkte, og ble etter intervjurunde, innstilt som nummer en. Vi må kutte i snitt fem prosent i våre utgifter. Det betyr at vi må 200 millioner kroner ned. Derfor besluttet vi å legge den ene av i alt 4,5 prestestillinger på is, forklarer Magne Johnsen. Dermed rammes prestene med et kutt langt sterkere enn fem prosent. I dag er og sykehusene i Narvik og Harstad samt Åsgård sykehus lagt under UNN, og i Narvik har de i dag prest i halv stilling, i Harstad er det en prestestilling og det samme er tilfelle på Åsgård. Ved UNN i Breivika har det til nå vært to prester. Det er svært beklagelig at sykehuset gjennomfører et sparetiltak som utgjør forholdsvis lite penger i den store sammenhengen, men som reduserer tilbudet til pasienter og ansatte drastisk. Det blir ikke mulig å opprettholde dagens vaktordning, og mulighetene for å bidra i sårt tiltrengt personalomsorg i denne tøffe omstillingstida, blir mye mindre. Dette er ei prioritering som ikke holder fokus på verditenkning og helhetlig menneskesyn, og det synes jeg er trist, sier Ingun Fossland i en epost. Magne Johnsen er ikke uenig i at det er trist, men sier det ville vært verre å måtte kutte i medisinske tilbud til pasientene. Vi prøver også å unngå oppsigelser. Samtidig må vi redusere med årsverk ved sykehuset totalt sett, og da prestestillingen ble ledig, valgte vi å legge denne på is, sier Johnsen. Da Helse Nord tidligere i år ble tilført 240 millioner kroner ekstra fra staten, skulle det etter vanlig regning bety at UNN fikk halvparten av pengene. Styret i helseforetaket valgte imidlertid å gi lokalsykehusene forholdsvis mer, og UNN ble avspist med 77 millioner kroner, noe som rammer svært hardt. Nei, vi har ikke mange venner for tiden, sukker Magne Johnsen. SVENN A. NIELSEN Ny kantor i Tromsdalen Kantor i Tromsøysund, Ulf Krupka har for tiden permisjon. Christian Paulsen er tilsatt som fungerende kantor mens Krupka er borte. Christian har spilt både i Tromsøysund og Ullsfjord menighet mange ganger, og skal arbeidet med gudstjenester, konserter og kor. Hele deg hele livet Stort utvalg av økologiske og glutenfrie varer. Jekta Storsenter Øst Amfi Veita Vi leverer nytt lydanlegg i Tromsø Domkirke og takker for ordren. Vi har også levert lydanlegg til: Elverhøy kirke, Grønnåsen kirke, Salangen kirke og Nordreisa kirke. Alle typer lyd, store eller små løsninger. 18 Lydproduksjon Tromsø AS Postadresse: Pb. 2196, 9268 TROMSØ Besøksadresse: Strandvn. 73, (Tine Meierier) Tlf: Fax: post@lydproduksjon.com

19 Tromsøysund Speiderne i Tromsdalen på tur til Ringvassøy Vi var utrolig heldige med været helga vi lenge hadde planlagt tur med speidere og småspeiderne i Tromsdalen KFUK/KFUM. Fredag kveld reiste 15 spreke fra 8-14 år av gårde med sekk og ski til NSF (Norsk Speiderforbund) sin hytte ovenfor Simavika på Ringvassøy. Turen opp til hytta var både bratt og mørk, så det var langt nok med en kilometer med full oppakking. De eldste slo opp telt ved hytta, noen lekte ute, og noen kutta grønnsaker til grønnsakssuppe til kvelds til hele gjengen. I tillegg tok vi høytidlig opp tre nye speidere til vår gruppe. Lørdagen brukte vi ute i sola, og skigleden var stor. Speiderne vendte utpå formiddagen nesen lenger inn i dalen, mens småspeiderne dro hjem igjen, trass litt motvilje hos de aller fleste. Bålvarme og stormkjøkken, gitar og sang, svette ullskjorter og kalde fingre, pulk og gamme speiderne begynner etter hvert å bli drevne friluftsfolk. Søndagen gikk med dagstursekk videre inn i dalen, der vær og tegn som gir varsler om å være forsiktige i naturen og i terrenget, sto i fokus. Som en overraskelse og påminning om at friluftsliv er allsidig, fikk alle som hadde lyst prøve å skyte med hagle. Alle er spreke og tøffe ungdommer og noen kom seg til og med opp for å få luft under vingene og utsikt til mektige fjell, før de kjørte de fem kilometrene ut av dalen igjen. Jenny Sjånes johansen Spreke speiderjenter med full oppakning. Foto: Rakel Fagerli Klare for tur. Ti speidere fra Tromsdalen KFUK/KFUM alltid beredt. Foto: Rakel Fagerli Du kjøper vel der du får service? Eneste forhandler med eget verksted Hui hvor det går. Hopp på langrennsski går også an. Foto: Rakel Fagerli Stakkevollv Tromsø TLF:

20 Finnkroken Vil bli i Tromsøysund Menighetsmøtet i Finnkroken kirke 20. mai var klar i sin bønn. Full støtte til Finnkroken Kirkeforening som har søkt Tromsøysund menighet om fortsatt tilhørighet etter at det er besluttet at hele Reinøya skal innlemmes i Karlsøy kommune. Menighetsrådet i Tromsøysund har sluttet seg til ønsket, og de stemmeberettigete på menighetsmøtet sluttet seg enstemmig til dette. Saken er unntak fra det normale, og må behandles både av sokneprest og kirkeverge før biskopen tar den endelige avgjørelsen. De som var til stede i Finnkroken kirke, klappet da leder i Tromsøysund menighetsråd, Anne Gjerdrum, redegjorde for vedtaket, og var glade for støtten derfra. Hvorfor er det slik motvilje i Finnkroken til å bli en del av Karlsøy kirkesogn? Finnkroken har tilhørt Tromsøysund menighet siden den ble utskilt fra Tromsø i Den historiske tilknyttinga og det gode samarbeidet med Tromsøysund menighet er nok hovedgrunnen. Største delen av kulturlivet i Finnkroken har dreid seg om aktivitet rundt og i kirka. Der har folk møttes både i sorg og glede, en storstue man har brukt ved de fleste anledninger, en kirke som står åpen dag og natt. Nå frykter bygdefolket for at en overgang til Karlsøy kommune vil ha en svært negativ virkning på dette, at det betyr slutten på en rik kirkekultur. Kirka er privateid og fyller 100 år til høsten. Den eies av Finnkroken Kirkeforening, men Tromsø kommune betaler strøm, forsikring og bidrag til reparasjoner. Kommunen betaler leie for de 6 årlige gudstjenestene. Karlsøy kommune betaler også leie for bruk av kirker til gudstjenester, men ut over det har kommunen store økonomiske problemer. drift. At nærmeste kirke i Karlsøy ligger bare 19 kilometer borte, gjør at man også frykter konflikt om bruk av kirke. Det er ikke mange fastboende igjen som sogner til Finnkroken kirke, men kirka er også møteplass for de som bor i de omtrent 100 fritidsboligene på plassen. Flesteparten av disse er oppvokst her og har flyttet til Tromsø. Mange kommer også på gudstjenestetur med hurtigbåten tur/retur søndag. Brukerne er derfor langt flere enn de som bor der fast. Det er hurtigbåt prestene bruker når det skal holdes gudstjeneste i Finnkroken. Avgang fra Tromsø på søndag er kl , gudstjeneste kl , og tilbake i Tromsø kl Hvis presten i Karlsøy vil bruke høymessetid kl 11.00, vil han, med dagens fergeruter, bruke en halv time mer på sin gudstjenestetur. Blir Finnkroken overført til Karlsøy, vil ikke presten komme fra Tromsø, og hurtigbåten vil ikke lenger gå innom på tur fra byen. Dermed mister også mange kirkesøkende muligheten for en tur dit. Finnkroken har også kirkegård. Den ble vigslet i 1850 og var drevet av folk i området, til kommunen overtok drifta i Den ligger på ei lita øy utafor og var gravplass for østre del av Tromsøysund. Bygdefolket håper også at denne vil forbli en del av Tromsø kommunes kirkegårdsdrift. I fjor var utgiftene for kirka omkring inklusiv kirketjenerlønn, og til stell av kirkegården Dette håper bygdefolket at Tromsø kommune og Kirkelig fellesråd har råd til. OLAF FIGENSCHAU Finnkroken kirke på TV Søndag 19. august blir det TV-opptak av gudstjenesten i Finnkroken kirke og av den årlige kirkegårdsandakten som følger etter. I gamle dager var det jordpåkastelse på kirkegården av de som var lekmansbegravet. Flesteparten av begravelsene skjedde den gang uten at prest var til stede. I dag er det en minnestund ute på kirkegården. Den ligger på en øy rett utenfor, og man håper på godt vær for å kunne formidle den flotte naturen rundt. De to arrangementene vil bli sendt som kveldsandakter i programmet Åpen himmel på NRK. 20 Kirkevergen i Karlsøy har i menighetsbladet skissert hva som er den nære fremtid hvis det ikke bevilges mer penger til driften. Ingen gudstjenester i vinterhalvåret 7/11 1. påskedag. Flytting av gudstjenester til mindre bygg, for eksempel sykehjem. Gudstjenester uten organist, eller; senking av temperatur i kirka på Hansnes under gudstjenestene. Kirkevergen søkte kommunestyret om midler til dekning av underskudd på for 2006, men svaret ble at kommunen hadde udekket underskudd på , og ikke mer penger til kirkelig Troms fylkeskommune har satt seg som mål at Troms skal bli kjent som et levende og ledende miljøfylke i nordområdene.