KRANTEKNIKK. MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr

Transkript

1 KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr KTF

2 Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Jan Eirik Schiøtz Lay-out og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Forsidefoto: Helli Grafisk as/

3 INNHOLD 4 Innhold KTF Godt forarbeid før stiftelsen 14 En leder i KTF ser tilbake 19 Alt på et kort 20 KTF inn i de neste 25 år 24 Utdanning har alltid vært i sentrum Utdanning og kompetanse i sentrum 30 Norsk Sertifisering i går, i dag og i morgen 33 KOSAR 34 Æresmedlemmer Ledere gjennom tidene 38 Dagens styre i KTF 40 KTF s styrer Medlemmer i KTF KTF 25 år 3

4 HISTORIE KTF KTF 25 år

5 HISTORIE Denne artikkelen er opptrykk av artikkel i jubileumsboken til 20-årsjubileet. For å gi et bilde av KTFs historie fram til idag, har styreledere i de siste årene skrevet egne artikler som utfyller historien. INGEN FORSKRIFTER OG REGLER - VERNEREGEL 16 Det store antall løfteinnretninger og løfteredskap ble tatt i bruk uten at man i Norge hadde forskrifter og regler som stilte krav til utstyret og kontroll av dette. I begynnelsen av 70-årene begynte man endelig å gjøre seg tanker om dette fordi det skjedde mange ulykker, og på initiativ fra Arbeidstilsynet ble det utarbeidet regler som fikk betegnelsen «Verneregel 16» og som opprinnelig var spesielt utformet for å dekke bygningskraner. Hjemmelen for denne forskriften kom fra Lov om arbeidervern av 7. desember 1956 og ble gjort gjeldende for alle arbeidstakere, også «enmannsbedrifter». Kort tid før «Verneregel 16», trådte i kraft i mars 1974, bestemte man at den skulle gjelde for alle typer løfteinnretninger, og det sier seg selv at reglene i sin generelle form skapte stor usikkerhet innen bransjen om hvordan de skulle fortolkes. Samtidig med ikrafttredelsen av «Verneregel 16» utvidet man ordningen med «sakkyndig person». Ordningen med godkjenning av sakkyndige personer for kontroll av løfteinnretninger og løfteredskap var tidligere innført i forbindelse med kontroll av utstyr for lasting og lossing av skip (Forskrifter om vernetiltak ved lasting og lossing av skip, bestillingsnr. 133). I de neste årene økte kontrollomfanget vesentlig som følge av vernereglene, og antall godkjente sakkyndige personer utgjorde etter hvert et betydelig antall med varierende bakgrunn og forskjellig tilknytning til kranbransjen. I løpet av 1978 var antallet godkjente «Sakkyndig person» kommet opp i ca Mange vil nok hevde at det i denne perioden ble gitt sakkyndige bevilling i «hytt og vær» for å kunne etterkomme behovet for å kontrollere alle de nye kranene som ble bygget. Uten noen form for koordinering skulle de sakkyndige - ut fra sine varierende forutsetninger - omsette forskriftene til praktisk kontrollarbeide og ta avgjørelser med tildels store økonomiske konsekvenser. Situasjonen var mildt sagt uryddig med stor uenighet mellom interessegruppene innen bransjen om hvordan reglene skulle fortolkes. BEHOV FOR ET FAGLIG KONTAKTFORUM Kommentarer til «Verneregel 16» utgitt av Arbeidstilsynet i feb.75 og ytterligere kommentarer i okt.75 gjorde ikke fortolkningen av reglene enklere, og innen bransjen ble det etterhvert registrert et klart behov for et faglig kontaktforum for løfteinnretninger og redskap. I de neste årene var det mye diskusjon i bransjen om forståelsen og fortolkninger av Verneregel 16. Arbeidstilsynet hadde en ledende rolle i hele denne prosessen og ved at tilsynet også hadde ansvaret for å godkjenne sakkyndig person så de behovet for å få fram regler/bestemmelser. Innen sjøfart hadde man allerede regler/ bestem melser som fungerte (ILO-konvensjonen) og det var derfor naturlig at de regler som skulle tilpasses landbasert virksomhet bygget på de erfaringer som her var høstet. Mye av oppmerksomheten i disse årene var særlig rettet mot det som ble betraktet som farlige kraner tårnkraner og etter hvert ble det utarbeidet en forskrift for denne krantypen og overingeniør Albrecht Eika i Arbeidstilsynet stod sentralt i dette arbeidet. På det tidspunkt en skulle presentere den nye forskriften for tårnkraner kom det opp synspunkter på at denne forskriften også kunne omfatte alle andre typer av kraner. Nettopp dette forholdet viste seg i ettertid å føre til at det ble mye rot med hvordan forskriften skulle tolkes. Samtidig var det stor usikkerhet blant de sakkyndige, som skulle omsette forskriftene i praktisk kontrollarbeide. Mange opplevde det de betraktet som forskjellsbehandling i forhold til regelverket. Denne situasjonen var årsaken til at mange følte behovet for et faglig kontaktforum og som senere førte fram til etableringen av KTF Kranteknisk Forening. INITIATIVET FRA NIF NIF ved studieleder Jon Are Gran, fikk etter hvert stor betydning for etableringen av den nye foreningen. I NIF, og særlig i Kursavdelingen, var det stor interesse for å knytte til seg så mange foreninger som mulig for derved å ha et størst mulig kundegrunnlag for kursvirksomheten. Først i sept. 78 ble det, på initiativ av NIF, arrangert et møte med bred deltagelse fra bransjen, hvor det ble vedtatt å nedsette en komite for å utarbeide grunnlaget til å etablere en ny forening. Følgende fem medlemmer deltok: Siv.ing. Anzjøn, Nybro Hansen som formann/konsulent Øvrige medlemmer var: O.ing. Oddvar Olsen, Fredrikstad mek. Verksted - bruker Sjefsing. Myrhaug, Eeg-Henriksen A/S - bruker Tekn. leder O. Berg, Norsk Kran- og Redskapskontroll - sakkyndig O.ing. E. Berg, A/S ISMA - produsent/leverandør KTF 25 år 5

6 HISTORIE STIFTELSESPROSESSEN Farskapet til foreningen må utvilsomt tilskrives den gode gamle «Verneregel 16», men NIF s ønske om flere medlemsforeninger var nok en medvirkende årsak til at selve stiftelsesprosessen kom i gang. Den oppnevnte komiteens mandat var å forberede stiftelse av en bransjeforening og man gikk nå inn i en hektisk periode med utallige møter. Den første oppgave var å definere formålet for en slik forening og man kom etter hvert frem til følgende formålsparagraf; Foreningen skal arbeide for: a) - i samråd med aktuelle myndigheter å fremme en formålstjenlig og enhetlig tolkning og prakti sering av det til enhver tid gjeldende vedtekts- og regelverk for fremstilling, sertifisering og bruk av løfteinnretninger og løfteredskap. b) - å samle, vurdere og fremme for myndighetene forslag som kan bidra til en positiv komplettering og utbygging av dette vedtektsog regelverk. Heri innebefattet stan dardisering og spørsmål som f.eks. personutdanning. c) - å klarlegge ansvarsforhold i forbindelse med virksomhet knyttet til produksjon, sertifisering og bruk av løfteinnretninger og løfte redskap, samt vurdere og arbeide for aktuelle/hensikts messige for sikrings former for slikt ansvar. d) - å formidle kontakter med innenog utenlandske institusjoner, foretak og beslektede foreninger for å fremme foreningens virksomhet. Komiteen måtte videre utarbeide forslag til vedtekter, fagutvalg, økonomi osv., og etter et 1/2 års hektisk virksomhet kunne komiteen, etter å ha loddet stemningen innen bransjen, innkalle til et konstituerende møte med formål å danne en kranteknisk forening. SELVE STIFTELSEN Stiftelsesmøtet fant sted 16. mars 1979 hos Det Norske Veritas på Høvik, som velvillig stilte lokale til disposisjon, og hadde samlet 87 deltagere. Komiteens forskjellige forslag ble livlig debattert, bl.a. foreningens navn og det forelå en rekke forskjellige forslag: NKF - Norsk Kranteknisk Forening NKF - Norsk Kranforening KTF - Kranteknisk Forening (NEBB) Kranteknisk Forening Kran og Redskapsforeningen Kranforeningen Norsk Kranforum Forum for løfteinnretninger Etter et par prøvevoteringer valgte så møtet enstemmig KTF KranTeknisk Forening som foreningens navn. Et annet viktig punkt som var tema i stiftelsesprosessen var opprettelsen av fagutvalg. Komiteen hadde under sitt arbeide lagt vekt på å kunne fremlegge for medlemmene et så omfattende forslag til organisasjon som mulig, og hadde dessuten sett det som særdeles viktig at fagutvalgene snarest kom i virksomhet. Komiteen valgte derfor å betrakte seg som et interimsstyre med en viss besluttende myndighet, og hadde i henhold til dette nedsatt følgende 7 utvalg: 1. Utvalg for mobilkraner 2. Utvalg for bygningskraner 3. Utvalg for traverskraner, taljer og vinsjer 4. Utvalg for laste- og losse apparater, portalutligger kraner og tårnkraner 5. Utvalg for lastebilkraner 6. Utvalg for løfteredskap 7. Utvalg for ansvar, forsikring og uhell. Dette ble godkjent av forsamlingen som også vedtok å nedsette et koordineringsutvalg for å få samordnet arbeidet i de enkelte utvalg. Det konstituerende møte gikk greit unna med bred deltagelse av de fremmøtte under diskusjonen om de enkelte poster, og ved avslutningen av møtet kunne man fastslå at KTF - Kranteknisk Forening var en realitet med et medlemstall på ca KTF S FØRSTE STYRE Foreningens første styre som fikk oppgaven med å dra foreningsvirksomheten i gang, besto av: Formann: O.ing. Einar Berg, AS ISMA Viseformann: Mask.sjefsing. Terje Myrhaug, Eeg-Henriksen AS 1. styremedlem: Siv.ing. Karl Olav Anzjøn, Siv.ing. Nybro Hansen 2. styremedlem: Kraninspektør Sigurd Weflat, Norsk Hydro AS, Porsgrunn Fabr. 3. styremedlem: Siv.ing. J.G. Eriksson, Siv.ing. Roald Bjerck AS 4. styremedlem: O.ing. Oddvar Johnny Olsen, AS Fredrikstad Mek. Verksted 5. styremedlem: Disponent Paul Sandøy, AS Stålprodukter I. varamann: O.ing. Ragnar Magnussøn, Det Norske Veritas 2. varamann: Siv.ing. Nils Andreassen, AS Høyer Ellefsen ÅRENE Utfordringene det første driftsåret Man var klar over de forventninger som ble stilt til foreningen, og arbeidet i fagutvalgene ble derfor prioritert for snarest å kunne fremlegge endringsforslag og veiledninger til «Verne regel 16». Det ble lagt ned enormt mye arbeid i fagutvalgene for å få frem rapporter og forslag. De mange medlemmene i fagutvalgene måtte etter hvert erkjenne at å få frem regler og fortolkninger i tråd med foreningens vedtekter; -å samle, vurdere og fremme for myndighetene forslag som kan bidra til en positiv komplettering og utbygging av dette vedtekts- og regelverk», ikke var enkelt. FORHOLDET TIL ARBEIDSTILSYNET Et annet problem som opptok foreningen i startfasen var forholdet til Arbeidstilsynet. For å oppnå et bedre regelverk tilstrebet man et nært samarbeid med Arbeidstilsynet og ønsket en åpen toveisdialog for å sikre at forslag KTF utarbeidet var i tråd med Tilsynets oppfatning. Et slikt samarbeide lot seg i denne perioden ikke etablere, noe som fra Arbeidstilsynet ble begrunnet med manglende kapa- 6 KTF 25 år

7 HISTORIE gang var oppgave nr. 1 - nemlig å få frem forskrifter og veiledninger som man kunne leve med besluttet man nå å ta saken i egne hender. Styrets forslag til nye forskrifter var vedtatt på årsmøtet i 1983 som uttrykk for foreningens syn, og grovutkast til vei led ninger forelå for alle typer kraner. KTF s Forskriftsutvalg låste seg nå inne på et hotell et par dager for å foreta siste finpuss samt harmonisere veiledningene for de forskjellige krantyper. Deretter overtok en redaksjonsgruppe som utarbeidet lay-out og redigering og endelig - 4 okt kunne styret sende medlemmene «Blåboka» - Forslag til rett led ninger og veiledninger for løfte innretninger, som også inneholdt en meget interessant rapport fra Utvalget for Ansvar og Forsikring, et solid verk på 133 sider. KTF s første formann, Einar Berg sitet, og at revisjon av kranforskriftene ikke sto øverst på prioritetslisten. Dette resulterte da også i manglende reaksjon på de forslag som ble oversendt Tilsynet til uttalelse. Våren 81 ble det imidlertid bestemt at Arbeidstilsynet allikevel skulle starte arbeidet med revisjon av Kranforskriftene. Det ble også nedsatt en styringsgruppe med bl.a. 3 deltagere fra KTF, og man så fram til en resultatrik periode med samarbeid mellom Arbeidstilsynet og KTF. Etter kort tid gikk det hele i stå igjen - styringsgruppen hadde et par møter og ble senere ikke aktivisert. Saktens dukket det opp et par utkast til forskrifter fra Tilsynet som ikke bar preg av å ha tatt særlig hensyn til hva KTF og bransjen mente, utover dette skjedde intet. Høsten 83 fikk fore ningen så beskjed om at det på nordisk hold var tatt initiativ til hva man kunne kalle harmonisering av de nordiske lands regelverker for løfteinnretninger, hvilket innebar at en revisjon av norske forskrifter måtte utsettes på ubestemt tid. Frustrasjonen i styret og fagutvalgene var nå påtagelig. Styret hadde i hele denne perioden frem til 1983 hatt kontakt med Arbeidstilsynet på alle plan for å oppnå et nært samarbeid. Kontakten foregikk selvfølgelig på en ytterst saklig og vennlig måte, og i alle samtaler, i brev og på våre årsmøter ble KTF rost for sitt verdifulle arbeid, uten at dette resulterte i noe som helst. KTF ble kort og godt rost ihjel!! BLÅBOKA I perioden 1981 til 1983 var siv.ing. J. G. Eriksson fra daværende siv.ing. R. Bjerck A/S formann i KTF og var sammen med styret en sterk pådriver i arbeidet med veiledningene. Ettersom KTF etter flere års virksomhet ikke kom videre med det som den Selv om arbeidet av forskjellige årsaker tok lenger tid enn forutsatt, fortjener alle utvalg stor ros for det materiale som ble utarbeidet og som altså er grunnlaget for «Blåboka» vår. «Blåboka» er selvfølgelig aldri offisielt godkjent av myndighetene som norske kranforskrifter med veiledninger, men inntrykket er vel at både Arbeidstilsynet og bransjen benytter disse i påvente av offisielle forskrifter. For ordens skyld - ingen må forledes til å tro pga. forannevnte bemerkninger at KTF hadde et dårlig samarbeidsforhold med Arbeidstilsynet - tvert i mot var kontakten den aller beste - spesielt etter at Blåboka forelå. VEILEDNINGER Et annet problemfylt område var regler og veiledninger for løfteredskaper. Det ble ganske tidlig nedsatt et utvalg for løfteredskaper som raskt fikk frem en rapport hoved sakelig om kjettingredskap. Rapporten ble sendt medlemmene, men midt oppe i arbeidet med veiledningene for løfte innretninger kom redskapsrapporten noe i bakgrunnen. Umiddelbart etter at arbeidet med Blåboka var fullført ble det derfor i begynnelsen av 1985 nedsatt et utvalg for løfteredskaper med mandat å utarbeide veiledninger for hele området løfteredskaper - så som kjetting, stropper, plateklyper, pallgaffler, åk, KTF 25 år 7

8 HISTORIE containere, løfterør osv. Sentrale personer i dette arbeidet var O. T. Berg, Knut Førland og Ragnar Vidum. Første utkast til veiledninger ble presentert på et temamøte i febr. 86 og i febr. 87 kunne man invitere til et kurs hvor kurskompendiet var KTF s utkast til «Veiledninger for løfteredskap». Oppslutningen om kurset som var enorm samt deltagelsen på senere kurs har vist at det spesielt på området løfteredskaper er et stort behov for opplæring. Malen for arbeidet i de forskjellige utvalg ble lagt på det historiske «Refsnes»- møtet hvor styret og en del utvalgsformenn var tilstede. Fra Arbeidstilsynet kom det gjentatte meldinger om at nå skulle vernereglene revideres. Det tok som kjent flere år før noe skjedde. Diskusjonene mellom Arbeidstilsynet og KTF gikk frem og tilbake og usikkerheten om hva som ville skje var stor, ikke minst når det gjaldt sakkyndigordningen. Som et hjelpemiddel til fortolkningen av vernereglene ble arbeidet med veiledningene igangsatt. Under dette arbeidet kom det tydelig fram at leverandørens, produsentens og brukernes syn på regelverket sprikte ganske mye. KTF greide å sy sammen en veiledning som til slutt ble vel mye harmonisert mellom de ulike krantyper. Det finnes i arkivene en god del materiell som inneholder detaljerte tekniske beskrivelser og anvisninger som ikke ble tatt med under harmoniseringen. Kranteknisk Forening forsøkte også å samle de nordiske land til et felles arbeide med kranforskrifter. Det ble holdt møte med representanter fra Sverige, Danmark, Finland og Island. De andre land hadde ikke de samme foreninger og organisasjoner som Sverige og Norge og forsvant derfor ut av arbeidet med en felles løsning. Det er vel ikke for sterkt å si at det var gått inflasjon i godkjennelse av sakkyndige personer innen fagområder hvor de manglet enhver kunnskap. Dette resulterte ofte i de rareste pålegg og hadde som regel en ikke ubetydelig innvirkning på økonomien. KTF hadde mange henvendelser til Arbeidstilsynet om dette dog uten reaksjon tilbake. SAKKYNDIGORDNINGEN En viktig oppgave for KTF har vært å ivareta de sakkyndiges interesser. Allerede før foreningen ble stiftet ble det i 1977 fremmet tanker om å innføre monopol på kontroll og sertifisering av kraner og løfteredskaper. Det ble i den forbindelse avholdt et møte i Arbeidstilsynet med deltagere fra bransjen representert ved leverandører, brukere, konsulenter og sakkyndige. Samtlige gikk mot planene om monopolisering av kontrollvirksomheten, og ordningen ble stilt i bero. I 1985 dukket planene om monopolisering av kontrollsystemet og dermed sakkyndigordningen opp igjen. KTF engasjerte seg sterkt imot planene og hadde en rekke møter med Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det ble til slutt fattet vedtak om å beholde dagens system samtidig som Arbeidstilsynet i samarbeid med bran sjen satte seg som mål å fastlegge kriterier for godkjenning av nye sakkyndige samt øke kompetansen for allerede godkjente sakkyndige.på KTF s årsmøte i 1986 ble dette gjennomdrøftet av årsmøtdeltagerne og representanten for Direktoratet for Arbeidstilsynet som var tilstede oppfordret KTF om å delta i utformingen av den fremtidige sakkyndigordningen. Samme år besluttet så KTF å nedsette et utvalg for vurdering av sakkyndigordningen. Et av de punktene som skapte størst usikkerhet på den tiden, og som dessverre fortsatt gjør seg gjeldende, er tolkningen av begrepet «tilstrekkelige kvalifikasjoner», og hva som er godkjent kompetanse. Sommeren 1988 kom det endelig ut et notat fra arbeidstilsynet om God kjen nelses kriterier for Sakkyndig person for løfteinnretninger og løfteredskap og som var til god hjelp. Her ble de sakkyndige gruppert i to kategorier: Kategori 1: Sakkyndige med rett til sertifisering og kontroll av løfteutstyr Kategori 2: Sakkyndige med begrensning til kun å foreta kontroll og evt. resertifisering. (Fagkyndige kontrollører) For å kunne bli godkjent i en av disse kategoriene ble det også stilt krav til anerkjent kompetanse basert på teoretiske og praktiske prøver. Det ble også stilt krav til formell utdannelse og dokumentert praksis.ktf mener at slike krav var berettiget og ville bidra til en nødvendig kompetanseheving blandt sakkyndige og kontrollører. INFORMASJONSVIRKSOMHETEN Et annet viktig punkt som stadig sto på styrets dagsorden i de første år av foreningens virksomhet var å skape kontakt med medlemmene. Foreningsvirksomhet har lett for å bli en slags anonym tilværelse hvor medlemmenes eneste kontakt er årsmøtet - hvis man deltar - og man anså det som meget viktig at medlemmene mellom årsmøtene fikk informasjon om virksomheten i foreningen. Allerede fra starten innførte man ordningen med en årlig ajourført medlemsfortegnelse, samt opplysninger om foreningens tillitsmenn, utvalg, vedtekter osv. En populær trykksak som vel de fleste benytter som telefon-liste og adressebok til kolleger i bransjen. Ennå viktigere var det etter hvert å få ut en eller annen form for medlemsinformasjon. I 1981 kom så medlemsinformasjon nr.1, årgang 1. Førsteutgaven var en enkel stensilert sak, og målsettingen var en utgivelse pr. kvartal. Imidlertid var formann J.G. Eriksson en opptatt herre med mange jern i ilden og han hadde kommet i kontakt med en pensjonert oberstløytnant, Arne Sperre, som også jobbet med informasjonsoppgaver for rederforbundet. Sperre ble ansatt som sekretær på deltid og var med på styremøtene og hadde ansvaret for bladet/informasjonen i mange år. Høsten 84 besluttet man imidlertid å høyne standarden, og det ble nedsatt redaksjonskomité som la opp til ny redaksjonell linje, med en del faste spalter, trykking i offset på bedre papir, mer fotos og man fikk en forside som indikerer at bransjen har røtter langt bak ihistorien. Foreningen fikk med dette et medlemsblad man kunne være bekjent av, og publikasjonen har etter hvert blitt et nyttig kontaktskapende element i foreningens virksomhet. I 1989 overtok Johan O. Asmundvaag redaktøransvaret etter Sperre. 8 KTF 25 år

9 HISTORIE forbedret. I årene som kom utviklet kursvirksomheten seg videre, og årlig ble det gjennomført en rekke kurs i regi av KTF/NIF. I denne perioden oppnevnte Kommunal- og Arbeidsdepartementet et Bransjeutvalg for kranføreropplæring - nå kjent under initialene «BUK», med medlemmer fra fagbevegelsen, en rekke organisasjoner, forskjellige direktorater og selvfølgelig KTF. Utvalget hadde sitt første møte 3 1. januar Havneingeniør S. Jonassen, Drammen Havnevesen. Formann i seks år fra 1983 til 1986 Høsten 1989 besluttet styret at KTF-Informasjon skulle få ny layout og muligheten for faglige annonsering, slik at pressemeldinger og produktnytt fra medlemmene kunne tas inn i bladet. Utviklingen av kurstilbud til bransjen Helt fra begynnelsen i 1980 ble det gjennomført krankurs i KTF regi og temaene var først og fremst: Standarder (5514, 5512 og 5515) Innkjøp av kraner Offshore kraner Sentralt i arbeidet de første årene var Albrecht Eika fra Arbeidstilsynet. Han var med i de fleste kurskomiteene og hadde gjennom sitt arbeide god oversikt over hva som var bransjens opplæringsbehov. Omfanget av foreningens kursvirksomhet var stadig oppe til debatt i styret i årene frem til Man var tilbakeholdne med å gå inn på en for stor kursvirksomhet, fordi en var engstelige for ytterligere å belaste tillitsvalgte som alle gjorde en jobb for foreningen på frivillig basis i tillegg til sitt daglige arbeid. Etter at «Blåboka» og Veiledninger til Løfteredskap forelå hadde noen av foreningens medlemmer arrangert større og mindre kurs i lokal regi, og man registrerte stort behov for opplæring innen bransjen. Man innså nå at foreningen var nødt til å engasjere seg i dette arbeid og innledet et kurssamarbeid med NIF s studiesenter. Dette resulterte i KTF s første kurs på Geilo i februar 87. Kursgrunn laget var KTF s Veiledninger for løfteredskaper, og instruktørene var alle medlemmer i KTF. Kurset ble en stor suksess med 81 deltagere. I desember 87 ble det nedsatt en kurskomite som skulle samarbeide med NIF om kurs for kontrollører og sakkyndige. Arbeidet med utarbeidelse av kursmateriell for de forskjellige krantyper ble igangsatt, og i løpet av 1988 ble de første kontrollørkurs gjennomført og de fikk positiv mottakelse med god oppslutning. Kurstilbudene var innenfor områdene: Traverskraner Lastebilkraner Mobilkraner Tårnkraner Løfteredskaper Kursmateriellet var vel ikke helt perfekt i startfasen, men er stadig blitt UTVIDET SATSING PÅ INFORMASJON I 1990 ble det besluttet at BUK skulle få tildelt plass i informasjonsbladet til KTF. Fra utgave 2 i 1991 overtok Harald Pettersen som redaktør. Pettersen hadde også ansvaret for å utgi bladet Vedlikehold på vegne av Norsk Forening for Vedlikehold (NFV) og hadde allerede over 20 års erfaring som pressemann. Medlemsbladet som ble kalt KTF Medlemsinformasjon skiftet navn i 1992 til «Kranteknikk» (Utgave ). Samtidig fikk KTF ny logo. I forbindelse med at KTF og NFV meldte seg ut av NIF og etablerte sitt eget sekretariat valgte en også å slå sammen Kranteknikk og Vedlikehold til «To-blader-i-ett» (Utgave ). I og med at Harald Pettersen var redaktør for begge bladene så man her en mulighet til å spare penger, men erfaringene viste etter hvert at dette ikke var en tilfredsstillende løsning for noen av foreningene. I 1996 overtok Bernt Amdahl redaktøransvaret for det sammenslåtte bladet. NFV besluttet å sette bort ansvaret for utgivelse av Vedlikehold til et forlag og KTF fikk fra 1. januar 1997 igjen sitt eget blad, fortsatt med Amdahl som redaktør. I jubileumsåret er antall sider økt til 20 og tilgangen på stoff er relativt godt. SAKKYNDIGORDNINGEN FØRTE TIL SPLITTELSE Godkjennelsen av sakkyndige personer hadde siden den ble innført vært noe ukritisk. I 1990 fattet Direktoratet for Arbeidstilsynet et vedtak om at godkjenningen av nye sakkyndige personer skulle baseres på dokumentet og normert kompetanse basert på avleggelse av teoretiske og praktiske KTF 25 år 9

10 HISTORIE prøver samt en vurdering av utdannelse og praktisk erfaring Informasjonen fra Arbeidtilsynet om de nye kravene for godkjenning av nye sakkyndige personer ble gitt i en form som skapte misforståelser og fustrasjon. Størst var nok disse fustrasjonene hos de som så at de nødvendigvis ikke ville tilfredstille de nye kravene. Denne informasjonen ga de sakkyndige en oppfatning om at samtlige allerede godkjente sakkyndige måtte avlegge nye prøver og dokumentere sin kompetanse for å kunne beholde sin godkjennelse som sakkyndig person. Enkelte medlemmer i KTF så det som en fordel for sikkerheten ved sertifisering og kontroll og følte informasjonen fra tilsynet strengt nødvendig. Disse kvalifiserte seg til godkjennelse etter de nye kravene, og så dette som et konkuransefortrinn i markedet. Selv om Direktoratet for Arbeidstilsynet etter hvert fikk klargjort at dokumentert kompetanse ved prøveavleggelse bare ville bli forlangt i forbindelse med godkjennelse av nye sakkyndige og ikke av de allerede godkjente sakkyndige var skaden skjedd. Noen sakkyndige følte sine interesser truet og mente at KTF ikke ivaretok deres sak godt nok. Resultatet ble at det ble tatt et initiativ for å danne en ny forening for sakkyndige personer innen løfteinnretninger og redskap. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, gjeldende fra 26. juni 1998 Best.nr. 555 Suksess med salg av marine kraner... Side 9 Foreningen ble stiftet i november Selv om bransjen i 1992 kom til enighet med Direktoratet for arbeidstilsynet om ikke å ta tilbake «gammel godkjennelse» valgte den nye foreningen å fortsette sin virksomhet. I forbindelse med den nye Forskrift om bruk av arbeidsutstyr som trådte i kraft fra 26. juni 1998 har begrepet sakkyndig person falt bort og erstattet med sakkyndig virksomhet. Fra 1. januar 2000 faller også alle tidligere godkjennelser som sakkyndig bort i det den nye forskriften fastsetter at all sakkyndig virksomhet fra da skal godkjenn es av et sertifiseringsorgan. Denne situasjonen åpner for at den gamle «striden» nå bør gravlegges og en samling kan skje. Forsiden på Kranteknikk 3/1998. Forskrifter har alltid vært interessant stoff. ÅRENE KTF melder seg ut av NIF. Som tidligere beskrevet spilte NIF en viktig pådriverrolle i prosessen som ført fram til dannelsen av KTF i Årsaken til dette var hovedsakelig fordi NIF ønsket flere medlemsorganisasjoner de kunne tilby sine kurs til. I 1993 konstaterte NIF at Studiesenteret ikke lenger gikk så godt som forventet og ledelsen begynte å vurdere muligheter for rasjonalisering/effektivisering. Som et ledd i denne prosessen ble også forholdet til tilsluttede foreninger vurdert og konklusjonen ble at inntektene ikke stod i forhold til de resursser som NIF la ned i form av sekretærarbeide o.l. Disse konklusjonene var blant annet KTF og Norsk Forening for Vedlikehold (NFV) dypt uenige i. Begge disse foreningene hadde Johan O. Asmundvaag som sekretær. Asmundvaag og foreningenes styre mente at NIF ikke evnet å se de mulighetene som foreningene representerte gjennom medlemsmassen og de dyktige fagfolkene som i mange år hadde bidratt til at både KTF og NFV hadde hatt en god utvikling i tillegg til en sunn økonomi. Høsten 1994 søkte foreningene sammen for å utrede om de skulle etablere et felles sekretariat, utenfor NIF. Denne kontakten mellom foreningene ble ytterligere aktualisert etter at NIF hadde sendt ut signaler om at tilsluttede foreninger ikke lenger kunne for- 10 KTF 25 år

11 HISTORIE vente å få samme støtte som tidligere i form av f.eks. sekretariatbistand Adv. Erling Erstad og Svein A. Eriksson førte forhandlingene med NIF på vegne av KTF/NFV og etter en del fram og tilbake besluttet man seg for å si opp kontrakten med NIF som hadde 6 mnd. oppsigelse. En av forutsetningene KTF/NFV hadde lagt i sin strategi var at Asmundvaag også skulle forlate NIF og være ansvarlig for å videreutvikle foreningene. På grunn av dette leverte både han og Vigdis Ekeberg sin oppsigelse til NIF i begynnelsen av 1995 og 1. mai 1995 var Tekniske Foreningers Servicekontor (TFS) en virkelighet. Tekniske Foreningers Servicekontor var det navnet som ble valgt på det felles sekretariat for KTF/NFV etablert utenfor NIF. At det nettopp ble KTF og NFV som valgt å gå sammen for å eie et felles sekretariat var ikke bare en tilfeldighet. Johan O. Asmundvaag som var en av strategene i denne prosessen, var klar over at skulle man lykkes var det en rekke forutsetninger som måtte oppfylles: Det økonomiske fundamentet måtte være godt fundert Det nye sekretariatet måtte ha tilstrekkelig startkapital til å komme godt i gang Samarbeidende foreninger måtte ha felles interesser som kunne videreutvikles i fellesskap Stor nok kursportefølje til å gi inntekter til den daglige driften Stor medlemsmasse Aktive styremedlemmer i foreningene, opptatt av medlemmenes beste prosjekter med koordineringsmøte 2 ganger i året Samarbeide om kursdagene i Trondheim/NTNU Det er liten tvil om at tiden fra bruddet med NIF og fram til 20-års jubileet har bekreftet at foreningenes styre gjorde gode beslutninger og at de fortjener honnør for det. KOMPETANSE, ET VIKTIG KONKURRANSEFORTRINN I de senere årene er det fortsatt kontrollørkursene som utgjør stammen i KTF s kursvirksomhet. I tillegg har en i en rekke år kjørt kurset «Drift og vedlikehold av kraner» med godt besøk. I 1996 ble satsingen på offshore gjenopptatt og KTF s offshoreutvalg satset på internasjonale konferanser. «The 1st International OFFSHORE CRANES Conference» ble gjennomført i Molde og på engelsk. I jubileumsåret gjennomføres den fjerde konferansen i Stavanger og det forventes deltakelse fra nasjoner. Målsettingen er at konferansen også vil kunne avvikles i andre land. I de siste årene har KTF gjennomført flere kurs i forbindelse med «Forskrift om bruk av arbeidsutstyr», best nr. 555 med stor suksess. Disse kursene har bekreftet at KTF er pådriver innen bransjen og er opptatt av kompetanseutvikling som virkemiddel for å bedre helse, miljø og sikkerhet hos medlemsbedriftene. Et samarbeide mellom KTF/NFV oppfylte disse kriterier og historien har vist at vurderingene var riktig. Det var forventet underskudd for TFS det første driftsåret, men i stedet har virksomheten kunne vise til overskudd fra første stund. Det er viktig å merke seg at utskillelsen fra NIF skjedde på en ryddig og ordentlig måte og partene kom fram til en samarbeidsavtale som gjorde det mulig for TFS å: Kjøpe trykkeritjenester Samarbeide om kursvirksomhet/ KTF 25 år 11

12 INTERVJU Godt forarbeid før stiftelsen Stiftelsesprosessen for Kranteknisk Forening gikk glatt. Det var jobben med å få alle fagutvalgene til å trekke i samme retning som viste seg å bli den første og største utfordringen etter stiftelsen. Det er KTFs første formann, Einar Berg, som sier dette til Kranteknikk. Han var medlem i initiativkomiteen og styreformann i KTF i to år. Før KTF ble stiftet fantes det ikke noe organisert fagmiljø for kranbransjen. Andre organisasjoner hadde tidligere prøvd å samle kranfolkene, uten å lykkes. Fagmiljøene var små og spredt, de fantes som regel hos større brukere og leverandører. Da KTF ble stiftet var det gjort et godt forarbeid av initiativkomiteen. Ved stiftelsen ble det foreslått å opprette 7 fagutvalg. Alle 7 fagutvalg var da allerede fullt bemannet med svært kompetente fagfolk. Oppgaven til fagutvalgene var å få frem felles fortolkning av Verneregel 16, for de forskjellige krantypene. Vi erfarte raskt at det fantes faglig uenighet blant våre fremste fagfolk. Derfor tok det tid å få frem resultater. Noe av problemet skyltes at utgangspunktet for Verneregel 16 var tårnkraner. Når myndighetene vedtok at dette skulle være grunnlaget for en generell regel for alle krantyper, la de grunnlaget for mange og lange diskusjoner. PÅ TROSS AV STORE UTFORDRIN- GER FORENINGEN UTVIKLET SEG RASKT For å få fart på prosessen med å få frem felles fortolkninger som kunne dekke alle krantyper, satte vi ned et koordineringsutvalg. Representanter fra alle utvalgene ble til slutt samlet til et 2 dagers møte. Under denne samlingen, hvor alle utvalg kom med sine innspill, greide vi å komme frem til en felles fortolkning. Resultatet ble den etter hvert godt kjente Blåboka Med en slik felles plattform ble det mye lettere å samarbeide med blant annet Arbeidstilsynet. Samarbeide med Arbeidstilsynet var til tider problematisk, og skapte mye frustrasjon. Berg skriver i jubileumsboken som ble gitt ut til 15 års jubileum at: KTF ble kort og godt rost i hjel!, uten at det ga noe tellende resultat i samarbeidet med Arbeidstilsynet. Utgivelsen av Blåboka var et viktig steg fremover for kranbransjen, KTF og samarbeidet mellom KTF og Arbeidstilsynet. KTF utviklet seg raskt de første årene. Årsaken til det 12 KTF 25 år

13 INTERVJU Einar Berg har hatt et langt liv i kranbransjen og var sentral i stiftelsesprosessen. mener Berg skyltes at foreningen greide å samle mange gode fagfolk. De utviklet et godt fagmiljø, som greide å få respekt hos myndighetene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det skjer mye godt og interessant arbeid i styret og fagutvalgene. Men en forening er ikke bedre enn det medlemmene gjør den til. Kontakten mellom foreningen og medlemmene er derfor svært viktig. Vi arrangerte noen medlemsmøter i løpet av de første årene for å øke kontakten. Videre var vi tidlig ute med å utgi en medlemsinformasjon. De første årene var det et stensilert ark. Men med årene har denne medlemsinformasjonen utviklet seg til å bli bladet Kranteknikk. Den viktigste samlingen i kranbransjen er utvilsomt etter Bergs mening KTFs Årsmøte. Her møtes alle sentrale personer i kranbransjen til faglige diskusjoner i et godt sosialt miljø. Ved å delta på KTFs forskjellige aktiviteter får man en bred kontakt med fagmiljøet. Det er viktig både for bedriftene og den enkelte fagmann. KOMPETANSEHEVING ER VIKTIG Kompetanseheving og utdanning har i alle år vært sentralt for KTF. En av de aller viktigste aktivitetene til KTF er kursvirksomheten mener Berg. Faget bør stå sentralt i KTFs virksomhet og det gjør den i kursvirksomheten. Den mest beklagelige enkeltsak som har skjedd i KTFs 25 årige historie, er splittelsen som skjedde i forbindelse med diskusjonen om krav til sakkyndig virksomhet. Det var riktig av KTF å foreslå å sette faglige krav, men vi hadde muligens sluppet noen av dagens problemer hvis hele bransjen var samlet. Etableringen av Tekniske Foreningers Servicekontor (TFS), som KTF gjorde i samarbeid med Norsk Forening for Vedlike hold, ser Berg også på som en av de viktigste enkeltsaker i KTFs historie. TFS har gitt KTF en utrolig god plattform til utvikling av foreningen. KTFs posisjon som en av bransjens mest sentrale aktører er uomtvistelig, og min erfaring er at foreningen har vært en av de aller viktigste aktørene for å utvikle et godt fagmiljø i Norge. Kranteknisk Forenings første forman, som nå er pensjonist, er full av optimisme på forenings vegne. KTF 25 år 13

14 HISTORIE En leder i KTF ser tilbake Jeg ble for en tid tilbake blitt bedt av styret i KTF om å ta et lite tilbakeblikk på foreningens liv og levnet i anledning 25-årsfeiringen. Som tidligere leder av KTF gjennom en periode på 90-tallet, mente noen at dette burde jo være en lett oppgave. Egentlig er det ikke fullt så enkelt. Som tidligere styreleder i KTF har jeg hatt et ansvar for (i samråd med styrets øvrige medlemmer) å utforme en strategi slik at foreningens mål ble nådd i samsvar med medlemmenes ønsker, KTFs vedtekter og vedtak gjort på årsmøter. Et tilbakeblikk blir derfor på sett og vis en egenmelding over på hva som har gått bra og hva som har gått mindre bra i KTF og utfordringen ligger i å kunne gi ris og ros med tilstrekkelig ydmykhet og objektivitet. KTFs styre utviklet i 1997 en strategiog handlingsplan som vi kalte KTF mot år 2000 for å ha et styringsverktøy for å kunne håndtere utfordringer i framtiden med en viss grad av forutsigbarhet. Formålet med strategidokumentet var å ha en kraftsamling i styret om et knippe strategielementer som best synliggjorde KTFs verdikjede og kultur. Disse var: 1. KTF skal samle alle aktører med kompetanse og interesse innenfor fagområdene løfteinnretninger og løfteredskap. 2. KTF skal være premissgiver ovenfor myndigheter, standardiseringsorganisasjoner, produsenter, brukere, sakkyndige personer og andre foreninger. 3. KTF skal være den ledende foreningen som arbeider for økt verdiskapning og konkurransekraft for kranbransjen i Norge. 4. KTF skal gjennom kurs, konferanser, faglige prosjekter og utredninger skape et proaktivt fagmiljø preget av høy kompetanse, faglig dyktighet og kreativitet. VISJONEN Dersom jeg skal gi en kort oppsummering og bare bruke nøkkelord, hva er det som best kjennetegner KTF? Fra visjonen er det lett å finne fram ord som kompetanse, premissgiver, ledende, verdiskapende, men det mangler noe som kan beskrive de gode verdiene i KTF. Jeg vil driste meg til å foreslå ærlighet, åpenhet, mot, ryddighet, engasjement, integritet, inspirasjon, motivasjon innovasjon, kreativitet, 14 KTF 25 år

15 HISTORIE Svein Anders Eriksson ledet KTF i en viktig periode fra respekt, lojalitet, tillit og humor, men det kan sikkert finnes andre gode uttrykk også. LØFTEREDSKAPER VIKTIG I INDUSTRIUTVIKLINGEN Hvilke av disse verdiattributtene som er viktigst i en faglig orientert forening som KTF eller hvordan de burde prioriteres er det vanskelig for meg å svare på. Det kan kanskje være en oppgave for det nye styret i KTF å definere hva som kjennetegner KTFs verdier og hva som sammen danner foreningens kultur? Uansett har det fra dannelsen av foreningen i 1979 og fram til 25-årsdagen vært viktige for KTF å ha medlemmer som har disse verdiene i seg. Verdier og kultur, sammen med en effektiv administrasjon, har vært grunnlaget for den suksess foreningen har hatt. Slik vil det også være i fortsettelsen hvis KTF skal kunne innfri forventningene fra medlemmene, organisasjoner i arbeidslivet og respektive myndigheter i en bransje i kontinuerlig endring. Etter krigen var slagordet med flid skulle landet bygges og under denne devisen startet en epoke i industrialiseringen av Norge som ga grunnlaget for vår tids velferd. Boliger, industri og havner skulle repareres, gjenbygges, utvides og nyskapes. I denne sammenhengen trengtes store investeringer i produksjonsutstyr, masseforflytningsmaskiner, men sist og ikke mist en mengde løfteinnretninger og løfteredskap. BEHOV FOR REGULERING Det er tidligere blitt anslått at det i den første 30-år perioden etter krigen ble tatt i bruk ca løfteinnretninger av ymse sorter og størrelser. Dette er i seg selv et imponerende antall og må ha vært et sant eventyr for leverandørbransjen. Det som kanskje er mest iøyne fallende i ettertid er at norske myndigheter lot økt omsetting og bruk av løfteutstyr utvikle seg uten å følge opp med nødvendige forskrifter som stilte tekniske og operasjonelle krav KTF 25 år 15

16 HISTORIE til løfteutstyret for å beskytte arbeidstakernes liv og helse. Perioden etter krigen ikke bare en periode for økt bruk av løfteutstyr, men også en periode med svært mange farlige tilstander, hendeler og ulykker med løfteinnretninger og løfteredskap. Heldigvis avstedkom dette etter hvert en oppvåkning i Arbeidstilsynet om nødvendigheten av å regulere både løfteutstyr og sakkyndig kontroll. I 1974 fikk vi med hjemmel i Lov om arbeidervern fra 1956 Verneregel 16, som var forløperen til forskrift 291. Verneregel 16 skapte en viss grad av oppklaring i bransjen, men den tilførte også næringen en del nye problemstillinger når det gjaldt ordningen med sakkyndig person. Kravene i forskriften lagde situasjonen mildt sagt uryddig for aktørene i bransjen. For å bøte på dette utga Arbeidstilsynet i 1975 kommentarer tilverneregel 16 i god tro og håp om å gjøre regelverket enklere. Innen kranbransjen ble det imidlertid mer og mer klart at det var nødvendig å etablere et faglig kontaktforum for løfteinnretninger og løfteredskap. VERNEREGEL 16 Vår første formann i KTF, Einar Berg, skrev i jubileumsskriftet for 10 år siden at Verneregel 16 måtte utvilsom tilskrives farskapet til foreningen. Uansett farskap eller ikke førte prosessene i forbindelse med denne forskriften til at noen sentrale personer i kranbransjen, sammen med daværende NIF, viste tilstrekkelig mot, ryddighet og engasjement og tok etter en del innledende møter og diskusjoner initiativ til at KTF Kranteknisk Forening ble etablert 16. mars Så hadde det vært lett å si om KTF at resten ja det er historie, men hva har foreningen syslet med siden stiftelsen for 25 år siden? I følge våre vedtekter skal KTF: a) Fremme en formålstjenelig og enhetlig fortolkning av gjeldende regelverk for løfteutstyr i samarbeid med relevante myndigheter b) Vurdere og fremme forslag til at regel verket blir bedre og bidra i standardisering c) Kartlegge ansvarsforhold og forsikringsformer d) Være et kontaktledd med beslektede institusjoner og foreninger i inn- og utland Det er klart at når foreningens stiftere satt ned en rekke prioriterte arbeidsområder reflekterte dette et behov i datiden, men et slikt behov kan også skifte underveis. Selv om noen med rette kan hevde at hårfargen min har skiftet i den tiden jeg har vært aktiv i KTF, tilhører jeg hva man kan kalle en 2. generasjons KTF er. Jeg var ikke med i foreningen da den ble stiftet, men jeg har vært med i styret i en såpass lang periode at jeg må være med ta ansvar for hva foreningen har gjort og hva den ikke har gjort av oppfølging på strategiske mål. KVALITET VIKTIG At foreningen de 12 siste årene kanskje ikke har vært aktive nok med videreføring av det arbeidet som opprinnelig ble gjort på i begynnelsen av 80-tallet når det gjelder kartlegging av ansvars- og forsikringsformer samt det å være et kontaktledd med beslektede institusjoner, spesielt i utlandet, får jeg som tidligere styreleder påta meg en del av ansvaret for. For meg har alltid kvaliteten på KTFs måloppnåelse vært viktigst. Prioriteringene i styret på 90-tallet har først og fremst konsentrert seg om tiltak i sammenheng med fortolkning av lover og forskrifter, utarbeidelse av tekniske standarder og veiledninger samt utvikling av kurs og opplæring og dette mener jeg var rett prioritering. Når jeg ser tilbake på foreningens historie de første 10 årene virker det på meg som om 90-tallets forskjellige styrer i stor grad videreførte de viktigste prioriteringen fra den første tiden. For foreningen har det alltid vært maktpåliggende å tilby sine medlemmer saklighet og tydelighet hvor andre har vært uklare slik det dog fordres av en forening som skal være premissgiver. Tidligere verneregel 16 og forskrift 291 ga bransjen mange ubesvarte spørsmål og det var derfor helt nødvendig for KTFs styre å utarbeide et sett med veiledninger for løfteinnretninger. Etter lang og iherdig innsats kunne styret en oktoberdag i 1984 sende den første veiledning, Blåboka, ut til medlemmene. BLÅBOKA EN MILEPÆL Blåboka, eller Forslag til rettleiinger og veiledninger for løfteinnretninger innholdt også en meget interessant rapport fra det daværende utvalget for Ansvar og forsikring : Blåboka var etter min mening et betydelig bidrag til økt kransikkerhet i Norge og et must for datidens sakkyndige personer. For meg ble det på mange vis en milepæl, Blåboka var mitt første møte med foreningen og tente mitt eget engasjement for kran og løft. KTF er en forening som ikke sover på sine laurbær eller lar gresset gro under føttene. Jeg har nevnt noen av verdiattributtene i KTF og motivasjon, innovasjon og kreativitet drev foreningen videre til å nedsette et utvalg for å utvikle en Veiledning for løfteredskap. Denne ble trykt med et grønt omslag og Grønnboka ble første gang presentert på et temamøte i i Grønnboka ble ett år senere ble brukt som forelesningsmateriale på det første kurset i KTF / NIF regi om løfteredskap, et kurs som for øvrig hadde en enorm oppslutning og virkelig understreket behovet for syste matisk opplæring på bruk og kontroll av løfteredskap den gang som i dag. Blåboka og Grønnboka ble i sin tid milepæler i en bransje som på 80-tallet hungret etter veiledninger innen fagområdene løfteinnretninger og løfte redskap. Etter at KTF utga disse veiledningene har det under tiden kommet mer profesjonelt tilrettelagt faglitteratur som brukes av de forskjellige undervisningsinstitusjonene og kranskolene. Basis for alle disse lærebøkene er imidlertid det arbeidet som KTF igangsatte på 80-tallet og det skal foreningen være stolt av. KTF INN I OLJEALDEREN Når det gjelder veiledninger som ble utviklet på 80-tallet vil jeg til slutt trekke fram en liten kuriositet. Det eksisterer nemlig en veiledning som ble utviklet som følge av KTFs nysatsing på offshore. Gulboka, eller Veiledning for løfteinnretninger og løfteredskap offshore er kanskje ikke den mest kjente og sagnomsuste av KTFs veiledninger. Etter en presentasjon på årsmøtet på Olavsrud ble i alle fall en da ung og vannkjemmet fagleder fra 16 KTF 25 år

17 HISTORIE FAGKYNDIGE I SENTRUM En av de viktigste oppgavene for KTF har alltid vært å ivareta de sakkyndiges interesser. Gjennom norsk kranbransjes brokete historie har det vært flere forsøk på å monopolisere tilsyn og kontroll av løfteinnretninger og løfteredskap. I denne saken har KTF alltid vært klar: Foreningen skal arbeide for å skape et differensiert fagmiljø innen området løfteinnretninger og løfteredskap og kan ikke godta en monopolisering av sakkyndighetsordningen på land. Arbeidstilsynets planer for monopolisering av sakkyndighetsordningen ble trukket tilbake etter en rekke møter og diskusjoner med bransjen, noe jeg tror KTF kan ta æren for. I løpet av sommeren 1988 kom det et notat fra Arbeidstilsynet med regler for hva som skulle være godkjent kompetanse og tilstrekkelig kvalifikasjoner for sakkyndighet. De sakkyndige ble inndelt i to kompetansegrupper, S1 og S2. Til tross for at det etter noe om og men fra Arbeidstilsynet ble klarlagt at den nye ordningen bare gjaldt godkjennelse av nye sakkyndige, førte denne saken til en splittelse i kranbransjen. Resultatet ble at en del medlemmer i KTF dessverre gikk ut av foreningen for å danne en egen forening for sakkyndige personer og kontrollører. Statoil (som kanskje ikke var helt tørr bak øret) litt bedre kjent med og i KTF. Utviklingen av Gulboka førte i alle fall noe godt med seg: KTF hadde tatt en satsing inn i oljealderen og KTFs offshoreutvalg var et faktum ikke lenge etterpå. Når det gjelder lære- og skolemateriell mener jeg det er behov for en skikkelig opprydding. Elever som nå tar utdannelse for å møte krav om sertifisert sikkerhetsopplæring etter en normert læreplan eller fagbrev innen kran/ løft har krav og rett på anerkjente og offentlig godkjente lærebøker. I denne sammenheng ser jeg at KTF igjen må vise mot, ryddighet, engasjement og gå sammen med partene i arbeidslivet for å rydde opp. Mitt ønske i jubileumsåret er at KTF snarlig går sammen med Samordningsrådet for kran- og masseforflytningsmaskiner for landindustrien og Samarbeid for Sikkerhet for offshoreindustrien og utvikler felles lærebøker for kranopplæring. Måtte dette samarbeidet viser spor allerede i 2004! DOKUMENTERT KUNNSKAP VIKTIG Når jeg nå ser tilbake på mitt eget arbeid i KTFs styre er dette kanskje mitt mørkeste øyeblikk. Dog mener jeg fremdeles at de kravene som Arbeidstilsynet kom med i sitt vedtak av 1990 var berettiget og den eneste veien å gå for å kunne rydde opp i det villniset sakkyndighetsordningen hadde utviklet seg til å bli. Jeg mener også at Arbeidstilsynet burde ha opprettholdt hva de opprinnelig ville, nemlig at all godkjennelse av sakkyndige personer skulle gis basert på dokumentert og normert kompetanse. Etter fastsettelsen av forskrift 555 i 1998 har heldigvis begrepet sakkyndig person forsvunnet og blitt erstattet av sakkyndig virksomhet. Jeg håper fortsatt på at det kan bidra til at de som valgte å gå ut av KTF i 1991 kan finne veien tilbake, basert på en plattform av tillit, ryddighet og integritet. I min tid som KTF medlem og spesielt som styreleder er det mange aktiviteter jeg er stolt av å ha vært en liten del av, enten ved direkte deltakelse eller som en av de som var med å fatte vedtaket om iverksettelse: Noen av disse er: KTF 25 år 17

18 HISTORIE Etablering av BUK Etablering av offshoreutvalget Forhandlinger med NIF om utmeldelse og etablering av Tekniske Foreningers Servicekontor Nedleggelsen av BUK og etablering av Norsk kompetanseregister og Kompetansesenteret for arbeidsutstyr Etablering av Norsk Sertifisering Etablering av Operativt Fagutvalg Offshore KTFs deltakelse i OMHEC Deltakelse i diverse standardiseringskomiteer. Etablering av The North Sea Offshore Crane Conference I en leder i Kranteknikk så langt tilbake som i 1997 brukte jeg et gammelt ordtak som sier at Dit ein ser, din kjem ein. Når jeg ser tilbake, tror jeg KTFs iboende kraft kan oppsummeres som følger: No sea too rough no challange too tough. Det har foreningen vist enten når det stormer rundt sakkyndighetsordningen, når det gjelder villighet til utvikling av veiledninger til forskrifter, utvikling av kurs og sertifiseringsprosedyrer, deltakelse i standardiseringsutvalg og samarbeidsdialoger med myndigheter og andre bransje foreninger. KOMPETANSEFORMIDLER Foreningen kan se tilbake på et 25 år med solid håndverk som kontinuerlig har tilført medlemmer og kranbransjen kurs, konferanser og veiledninger av meget høy faglig kvalitet. Ikke minst har KTF gjennom sitt virke for kranbransjen skapt et proaktivt fagmiljø preget av høy kompetanse, faglig dyktighet og kreativitet, samtidig som foreningen så langt alltid har vært en god samarbeidsparter med myndigheter på land, sjø og offshore. Jeg tror KTF har evnet å se langt og har også nådd lang. Utfordringen i de neste 25 årene vil bli å se ennå lenger, nå lenger og kontinuerlig være både en deltaker og veiviser i et trepartssamarbeid med myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet. noen navn er det alltid noen man glemmer og det ønsker jeg ikke. Så til alle gode kranvenner ute blant medlemmene i KTF, i styrene jeg har ledet og i arbeidsutvalgene som har vært operative i min funksjonstid i styret, til ledere og ansatte i TFS og datterselskapene: Takk for samarbeidet, dere har alle en spesiell plass i mitt hjerte. Til lykke med 25-årsjubileet i KTF! Hilsen Svein Anders Eriksson Når jeg tenker tilbake på den tiden jeg har virket i KTFs styre er det mange navn og ansikter som kommer fram og som vekker gode minner. Ved å nevne 18 KTF 25 år

19 REPORTASJE Alt på et kort I begynnelsen var det bare kran som gjaldt for Norsk Kompetanse Register (NKR). Registeret så dagens lys da Bransjeutvalget for Kranopplæring ble nedlagt. Etter fødselen i 1999 har (NKR) utviklet seg sterkt. Kirsti Vesthagen har holdt styr på de fleste i Kompetanseregisteret. Først var det Arbeidstilsynet som var ansvarlig for å oppdatere register for kranfører- og kontrollutdanningen. Da BUK ble etablert fikk de ansvaret for driften av registeret. Ved nedleggelsen av BUK, måtte registeret nok en gang på flyttefot. Selv om ansvaret for driften av registeret har endret seg over tid, så har informasjonen vært tilgjengelig for bransjen. All informasjon har vært samlet i en database. Det er et omstendelig og nøyaktig arbeid som må utføres når personer totalt er registrert i systemet, og alt skal være riktig. Kompetanseregisteret utsteder bevis kun for personer som har gjennomført dokumentert utdanning hos sertifiserte foretak, og er et viktig ledd i arbeidet med å få sikre arbeidsplasser. Det er ikke rom for feil. Kirstin Vesthagen har fulgt NKR fra før det ble etablert. Hun har hatt ansvaret for registrering og utstedelse av bevis i over 10 år, så brorparten av de drøye personene har hun registrert. Skal markedet ha tillitt til kompetansebevisene, må det legges stor vekt på kvaliteten på registreringsarbeidet. Kirstin borger for at det gjøres et godt og solid arbeid. STADIG UTVIKLING Etter kort tid utvidet NKR registeret til også å gjelde for trucker og masseforflyttingsmaskiner. Det var starten på en kraftig økning i NKRs virksomhet. I dag omfatter aktiviteten utstedelsen av bevis for blant annet følgende områder: Kran; fører og kontrollør Trucker Masseforflytningsmaskiner Riggbevis Personløftere Stropper og anhuker Bilberging HMS I alt er det 15 forskjellige bevis NKR utsteder i dag. Beviset gir både identifikasjon av den enkelte person og informasjon om hvilken dokumenterte utdanning vedkommende har. Er det behov for informasjon om utdannelsen innehaveren av et kompetansebevis har, kan man henvende seg til NKR. Der har de informasjon om alle utdanningsretningene det utstedes bevis for. Så sant et fagområde har en dokumentert og sertifisert utdanning, kan NKR utstede kompetansebevis. Datateknikken gjør det enkelt å behandle mye informasjon, men det er minst like viktig i dag som tidligere, å holde orden på hvilken informasjon som skal med og lagres. Det har NKR utviklet et godt system for. Norsk Kompetanse Register ser på mulighetene for å utnytte moderne teknologi til å effektivisere og forenkle bruken av kompetansebevis. Dagens teknologi gir muligheter til rasjonelle løsninger, som forenkler bruken av bevisene. I løpet av 2004 vil bransjen se helt revolusjonerende løsninger og tilbud fra NKR. KTF 25 år 19

20 HISTORIE KTF inn i de neste 25 år Helt fra etableringen av Kranteknisk Forening i 1979 har denne forening hatt kreative og arbeidsvillige medlemmer som har gjort sitt til at vi i dag 25 år senere har en sterk og voksende forening for kranbransjen i Norge. Ved etableringen av Kranteknisk forening var det ca 120 medlemmer som meldte seg inn. Dette antallet har økt sakte og sikkert, og det siste halve året har vi fått inn ca 40 nye medlemmer. 20 KTF 25 år