Tidsskrift utgitt ov FUGLELIV PA HELGELANDSKYSTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift utgitt ov FUGLELIV PA HELGELANDSKYSTEN"

Transkript

1 STERNA

2 Lytt

3 Tidsskrift utgitt ov Stavanger Museum og Norsk ornitologisk forening. Bind 3, hefte 8 November 1959 FUGLELIV PA HELGELANDSKYSTEN I dette hundreket er det bare få notiser cn kan finne i littcraturen om fuglclivct på Hclgclandskysten. Det viktigste arbeidet fra senere tid er et av H a l v d a n M g l l e r om fuglene på Dgnna (*Fugleliv oppunder Polarsirkelen,, 19 57). Jeg er født og oppvokset i Sandnessjgen, og jeg har fra jeg var liten gutt vært interessert i fugl og nottrt ned det jeg fant. I de senere år har jeg imidlertid hatt anledning til å vaere nordpå bare i feriene, og storparten av mine observasjoner stammer f~lgelig fra våren og sommeren. Best kjenner jeg fuglelivet i Kleiva, et lite sted 6 km syd for sentrum i ladestedet Sandnessj~n. Sommeren undersgkte jeg fuglefaunaen på D~nna for Utvalget for ViltbioIogisk Forskning, og en stprre eller mindre del av somrene I har jeg ligget p3 Lovunden og undersqikt lundefuglen. Jeg har i denne artikkelen samlet mine notater fra fuglelivet på Helgeland. Det er altså mer eller mindre tilfeldige observasjoner, hovedsakelig fra pycne Alsten, Dgnna ag Lovunden, gjort i irene Både srorlom, Gavia aretica, og sanåloni, Gavia stclfrttd, ruger. Den siste er overlegent den vanligste. Den ruger ved smådarnmcr Trykkec mcd bidrag fra Norges Almcnvitenskaprligc Farskningrrld,

4 pi Doiiiia og ute i skjxrgirdcn i et gatiskc stort antall. Islomii~cn, Gui-irr irtirrtt1r, sccs ni og da oiu vintcrcn. Sikkcr gulnebbloni, Guc~iri nrlunrsii, har jeg sctt barc en gang, , vcd Sandncssjwn, mcn den kan nok vrrc vanligere. Ca. 2 par av horndykkcr, I'orlici,ps ririritns, rugcr i Storvatnct på Tjgtta og i Altcriivatnct på Dgniia. Otii vinteren kan cn finne streiffuglcr av havsulc, Srila 6ussrri1a, og av havhest, E'iilnritrtrs ylaciulis, nrr kysten. En gang, , har jcg sctt cn enslig havsvale, l ~ydrobiifcs pr.lri,qicirs, \.cd Sandncssjpen. Det er iiiulig at dcn kan vxrc oftcrc i sc Icngrc ute i skjargården, sol11 anfort av Mgllcr. Toppskxvcn, I'brrlricrocorns ririsfotclis, rugcr ganskc vanlig i dcn ytterste skjxrgirdcn. Antallct har nok gitt nw ned i den sencrc tidcn, da det blir tatt livct av ikkc så få storc unger til niat. Egglcggingstidcn varierer stcrkt, fra tidlig i mai til sist i juni. Også storskarvcn, PIJnlricrocorrrs curbo, skal ruge hcr ute, iiicn jcg har aldri funnet den i rugctida. On1 vintcrcn er dcn nicr vanlig. Et par av hegre, Ardra cir~crcii, har i en årrekkc rugct vcd Våg på Donna. Ellcrs har jcg sctt en og annen hegrc også andre stcdcr pi Hclgclandskystcn, bl. a. i Botn, Sandncssj~cn, utcn å kunnc konstatcre on1 den rugct eller ikkc. Stokkand, Anas /~lnt~~rbyr~cbos, rugcr her og dcr i hclc distriktet. Rcir mcd I egg Sandncssjocn Om vinteren liggcr små flokkcr langs stranda. Brunnakkcn, Anus poti~lojc, rugcr ogsi, mcti er ikkc si vanlig som stokkanda, mens stjcrtanda, Anas ucrrfrr, er observert barc utcnom rugctida. Krikkanda, Artas crclccci, cr derimot en ganske vanlig rugcfugl. Rcir tiicd 8 friskc egg Toppanda, A~ttl~~~rr frilig~tla, har jeg funnct rugcndc barc i Alterii\~atrict pl Donna, der dct cr iiiulig at 1-2 par rugcr rcgcliiicssig. Oni vintcrcn er den dcriniot vanligcrc langs kystcn. I andeflokkene otii vinteren har jeg også sett bcrgand, Ajttb~~ir ~riririlrr, kvinand, Rnccjbrrlrr clarrgnlri, havcllc, Cluiigiilii byertralis, svartand, Melaniffri rri,qrrt, og sjgorrc, M~laniffcr frrscri. Av dissc er iniidlcrtid barc havclla og sjgorrcn å finnc i noe storrc tall. Ærfuglen, Sortiutcria ~riollissirrra, ruger i ct stort antall pi Lovundcn og er ganskc vanlig også på Donna. Pi Alsten rugcr den

5 Ungcr av toppskarv (I'Bal. arii ifufelis). Foto: Per Lillcgaard. bare spredt. Eggleggingen begynner vanligvis midt i niai, men nylagte egg kan en ogsi finne så sent som ved St. Hans-tider. Dens arktiske slektning praktxrfuglcn, Son,atcriu spectabilis, kan en ogsi se nå og da i vinterhalvåret. Silanda, Mcrgrrs serrator, er en av de vanligste endene. A d~nime etter storrelsen av ungene forcgir eggleggingen vanligvis i juni. Laksanda, imergus iltergattser, ruger sannsynligvis ogd, da jeg flere ganger har sett par i rugetida ute på D3nna og Lovunden. Silanda er vanlig langs kysten om vintcrcn, mens laksanda også d.1 opptrer mer tilfeldig. Grågåsa, Anser attser, ruger her og der i den ytterste skjargarden. Den skal ha ruget også på Alstenoya til i 1920-irene. I april og oktober kan en se flokker y: crckk. I flokkene er det også andre gjess, sannsynligvis kortncbbgås, Anser faba!is brrl- ~h~rbyttcbtrs. Ringgås, Brunta bcrnirlrr, blir ogsi sctt ni og da pi Helgelandskysten. Det er mulig at ogd andre gjess f&cr kysten på trekket, men jeg har ikke hatt anledning til direkte observasjoner i den

6 Gammel havgrn (Hd. albicilla). Foto: Edv. K. Barth. yctcrstc skjxrgarden i trekktida. Gravand, Trrrlorna fadornn, bespkcr kysten nå og da. Den skal muligens ruge. Sangsvaner, Cjigntis cygnrrs, beseker Helgelandskysten hvert år under hgst- og vårtrekket. Jeg har tidligere (1956) anslått bestanden av havgrn, Halirt.Ctrrs dbicilia, på Helgelandskysten til par. Men også kongeprna, Aq~riln cbrysai!fos, ruger her ute. I 1954 og 1955 ruget et par i Sxikskaret, Alstahaug." Om vinteren ser en ofte kongcgrn, og da son1 oftest ungfugl. Fjellvåk, Btifeo lagoplrs, skal ha ruget, inen jeg har aldri funnet reir av den. Hgnsehaukcn, Accipiter ge?ltilis, bcsgker distriktet nå og da, men ruger neppe. Spurvehauken, Acciijiter tiisus, ruger sannsynligvis. Enkeltindivider av spurvehauk er observert i vinterhalvåret. Dvergfalken, Falco coltrntburi~~s, er nok den vanligste av falkene, men hcller ikke den cr noen stcdcr vanlig. Tirnfalken, Falco ') Koiigeorn funnet hekkende av Per Lillegard ved Sdvikskaret også våren Voksen fugl samt reir mcd forlatt egg ogsi sett av J. F. Willgohs der i mai sanimc år.

7 tirrntincrilrrs, har jeg funnet rugende pi Lovunden, i årene Jaktfalken, Falco rrislicoltrs, ruger sannsynligvis på Donna og på Lovunden, selv om jeg ikke noe sted har funnet reir. Vandrefalk, Falco peregrintis, har jeg sett ni og da, men om den rugcr noe sted i distriktet, vet jeg ikke. Storfuglen, Tetrao ~irogalltis, treffes en sjelden gang ute på Qyene, mens orrfuglen, Ljlrtrrtis tctris, og lirypa, Lagottis lagoplrs, ruger tallrikt. Klekkingen av eggene i 1 reir til orrfugl og 1 reir av lirype Kleiva 1914 foregikk henholdsvis 24.6 og Det er mulig at også fjellrypa, Lagopns trrrrtus, rugcr i Iipyfjcllcne, men sikker ruging er ikke konstatert. Om vinteren er den svart vanlig på lavlandet på gycne. Traner, Grtis grru, bcs~ker av og til distriktet under trekk. Akerriksa, Crex cres, har ruget på Skaga på Dgnna, og kanskje også andre steder i distriktet i de senere år, men den må nok regnes som en uregelmessig rugefugl. Mpller fant en vannrikse, Ralltrs aqriaticris, på Dgnna i En sivhgne, Gallin tila chlorop~is, holdt seg havna i Sandnessjwn en ukes tid sommeren Tjelden, I-lacnratoplrs ostrakgris, er en karakterfugl sorii over alt ellers på Nordlandskysten. Vanligst er den nok pmonna. Egglegging i siste halvpart av niai og fcirst i juni. I 1947 kom den 3.4. Vipa, Va~rcllns vancllris. På Alsten har jeg funnet 1-2 par pi Ny-Jord, Spvik og Botn. På Dpnna cr den langt vanligere, da fprst og frcmst ved Gleinsvatnet og på Donnes. I august har jeg der sett flokker pi opp til stk. P1 Lovunden fins den ikke. Tidligst observert ved Ny- Jord ( 1945 ). Den koinrner nok kanskjc tidligere lengre ute på kysten. Dunungcr Ny-Jord Sandloen, Charadrirrs biaticrrla, har jeg funnet rugendc bare ved Skeisvatnet på Dpnna, hvor 1-2 par ruger hvert ar. Ellers har jeg spredte observasjoner fra andrc stcdcr i distriktet, si det er mulig at den ruger ogs1 andre stcdcr. Ogs1 heilo, l>lrii~iulis apricarja, har jeg funnet rugende bar- pi Donna, hvor 1-2 par har holdt seg i minst de siste 10 årene i ornridet Olfot-Solfjellsjgen. Tundraloen, Sqaufarolu sqrintarolu, har jeg sett om hosten, og deri opptrer muligens i ct niindre antall hvert ar.

8 Storsl:t)ve (r\'trrnritiu, urrlrru/<r) nicd unge. Foto: l'cr Lillegaard. Straiidsnipa, Acfitis /!j.polcticos, er i Olfot\~assdragct pi Dgnna den vanligstc av smivadcrne. Ellers trcffcs den barc ur~~clincssig. Ogsi stcinvcndcrcn, Arcnrrrirr infc*rprc~s, rugcr, nicn hcller ikke den i iioc stort antall. Rugda, Scolopas nrsficolu, rugcr, iiicii ikke i noc stort antall. Dcn cr vanligst pi Danna, sxrlig i traktene rundt Oliotvassdragct. I:nkeltbekkasincn, Cellinago ~nllirrago, rugcr ganskc alminnelig. Kcir 4 egg Klciva Dcn komnier i sistc halvdel av april: 1942 dcn 21.4., 1945 den og 1947 dcn Storspovcn, I1'1rirrr~ttirrs rrrcprstrr, rugcr ganske aliiiinnclig. Rcir med nvklcktc ungcr Novik, Sandncssj~cn Forst obscrvert om vircn: dcii 9.4., 1944 den 29.3., 1941 den 24.3., 1946 dcn 28.3., 1947 den 5.4. og 1948 dcn Småspo\.cn, Nrint~ttirrs j/~rii,o/urs, ruger, iiicn er pi langt nxr si tallrik son1 storspovcn. 3 cgg i rcir Klciva blc klekket i Av dc storc snipcnc cr dct bare rodstilken, Trillgra lofrirttrs, sotii hclt sikkert ruger. Dcii cr den vanligstc av småvadcrnc i det rnestc av distriktet. Rcir nicd i cgg Kleiva Den kommer midt i iiiai ( ). Dct er mulig at ogsi gr~nnstilkcn, Trirrga

9 gl(ireolrr, ruger, men jeg har ikkc kunnet finne noe som virkelig beviser det. Gluttsnipa, Triilga rrebtrlaria, besgker kysten i et lite antall under trekket, og da sannsynligvis regelmessig. Sotsnipa, Tririga crythroprrs, har jeg sett bare cprr gang, Sandncssjgen Det er overveiende sannsynlig at også niyrsnipa, Caliriris alpirra, ruger, da jeg har sett den både på Alsten og på Donna i rugetida. blen den ruger neppe i noe stort antall. Fjxreplyttcn, Calidris ~trririfittra, treffer en bare i vinterhalvåret, da små flokker på 5-6 stk. holder til i fjxra. Andre småsniper har jeg truffet bare under trekket, da vesentlig hgsttrekket. Jeg har sett sriiå flokker av polarsnipe, Calidris cart~ittrs, dvergsnipe, Calidris rrriniitcr, og sandlgpcr, Croectlia ulbu. Tenirnincksniye, Csliririt t~~trrrrri~rekii, har jeg sett bare cir gang, på Alsten Mine obscrvasjoncr fra trekktidene er imidlertid så spnrsotnriic at jeg ikkc kan si noe om hvor regelmessig disse snipene trekker over Helgclandskysten. Brushanen, PIJilottruebtis prrgrras, rugcr sannsynligvis, da jeg et par ganger har sett den i rugetida. T trekket besoker den regelmessig kystcn. Svgmmesnipa, Pbalaropns loi~rriirs, har jeg sett bare en gang: en hann på Olfotvatnet, Donna, Noe reir ble ikke funnet, nien fuglen hadde etter alt å dgiiinic egg eller unger. Tyvjoen, Sfcrcorariirs jarasitieris, rugcr, men ikke i noe stort antall. \'cd fuglefjellet på Lovunden f. eks. holder det til ikkc nier enn 3 4 stk. En gang har jeg sett polarjo, Stcrcorririrrs ponraritrrts: på havna i Sandnessjgen. Av måkene ruger 4 arter: fiskemåke, Lurtis runirs, gråmake, Larris arlyr*ntatrrs, sildeniåke, Larrrs ftrsctrs, og svartbak, Lariis nrurin~rs. Sildemåken har jeg bare sjelden funnet rugende, nien den fins i et stort antall i somnierhalvåret langs kystcn, så den ruger nok ikkc så langt unna de undcrspkte oyene. Den holder seg nordpå i tida april-oktober. Også fiskciiiåken forsvinner nesten alltid i vinterhalvåret. Griimåken er den soni forst legger egg, ca Svartbaken er et par dager senere ute, ca. 5.5., niens fiskemåken ikke begynner eggleggingen fgr sist i niai. Andre måker er bare tilfeldige gjester. Vanligst er nok krykkja, Rissa tridactj~lrr, som en kan se ikke så sjelden i vintcr1ialvårct.

10 Mcn jeg har ogsi sctt sprcdte individcr av polarmikc, Larm hyperboretts, og grgnlandsmåkc, Lartrs glaircoides. Hettemåke, Lariis rirlibntlrltts, har jcg obscrvcrt barc crt gang: en ungfugl på Lovunden Tcrnenc, makrcllterna, Sfcrttrr hirttttrlo, og rgdnebbtcrna, Str~rtta nlrrcrsra, cr vanlige rugcfugler i den ytre skjsrgården. De fins både i blandcdc og i arskilte kolonier. De konimer sist i mai, og eggleggingen tar vanligvis til sist i juni cller fgrst i juli. Tcistcn, Cejjbtrs gryllc, er vanlig langs hclc kystcn, somrncr som vintcr. Egglcggingcn bcgynner midt i mai. Av de sosialc alkcfuglcnc er dct bare lundcn, Frafcrctrlii arcfica, som rugcr, og dct bare i dcn kjcnte lundeura pi Lovundcn Iivor hundretusener av lundc holder til. Også 5-6 lomvier, Uria aalge, ligger om sommercn på sjpcn utenfor lundcura, men dc niger neppe dcr. Om vintcren liggcr det på sjgcn store flokker av alke, Alca torda, lotiivi og alkekonge, Plarrttrs ullc. Hubrocn, Btrbo bubo, cr den cncste av uglcnc som sikkert rugcr i distriktct, og da barc i spredte par. Jordugla, Asio flarti~ttctrs, har jeg bare sett cnkelte år på trckk, f. eks. i 1943 den og Og det cr ogsi ii~ulig at andre ugler tilfeldig Pcrlcuglc, Argoliirs f~rrierctrs, blc if&c Mgllcr skutt pi Dgnna i l9 54. En tårnsvale, Aptrs rtgtrs, blc sctt i Sandnessjgcn , og en hsrfugl, Up~iba cjoks, den Av hakkespcttcr er dct barc en som temrnclig sikkcrt rugcr hcr utc, ncmlig dvcrgspctten, Dct~drocojos minor, som jeg har funnet rcir av pi Alsten (1946). Jeg har også sctt dcn på Dgnna i rugetida. Overvintrer. Det er mulig at også grdnnspcttcn, Pic.trs tiridis, rugcr pi gyenc, da jeg har sett dcn av og til, til alle tider pi Prct. Flaggspctt, Drndrocofios major, har jcg sett barc en gang, ved Sgrra, Sandncssjgcn Dcn cr også obscrvcrt av Mpllcr pi Dgnna. Lerka, /ila~rrla art.e~tsis, er ingcn stcdcr vanlig. Syngcnde hanncr er obscrvcrt i Botii, Sandncssj*n, vcd Sovik, Alstahaug og pi Våg og Stavscng på Donna. Låvcsvale, Hiruttdo rttsfica, ruger ganske tallrikt. Egglegging sist i juni. Reir iiicd 1 cgg Kommcr i sistc halvdel av

11 niai. (1942 den 26.5., i944 den 18.5., 1945 den 25.5., 1946 den og 1952 den 19.5.) Taksvala, Dclichotr rirbica, ruger bare sjelden. Snii kolonier funnet i Alstahaug, Leirfjord og på Glein pi Dgnna. Sandsvale, Riparia riparia, ruger i en del mindre kolonier på Alsten og på Dgnna. Egglegging siste halvdel av juni. Reir iiied 4 ikke rugetc egg Breinio Den koninier omkring midten av tiiai. (1345 fprst 26.5.) Ilavncn, Cori,ris coras, rugcr i spredte par langs Iielc kysten. Reir med 3 ikkc rugctc egg ble funnet i Kleiva Krlka, Corretis cor/tis, og skjxra, Pica pica, er langt vanligere bide sonimer og vinter. Krika er salig tallrik pi Dgnna, hvor jeg oni hosten har sett flokker på hundreder av fugl. De forste krlkeeggene har jeg funnct de aller siste dagene av april, iiicn cggleggingen foregir hovedsakelig forse i mai: Reir incd ett egg Kleiva , og I det siste rcirct ble eggene tatt 7.5., og den ble ct rcir nicd 4 friske egg funnet like ved, muligens omlagt kull. Kråkereirene ligger ikkc alltid langt fra folk. Reir er funnct til og ined inne i hager i tcttbebyggelsen i Sandnessjgen. Skjæra koiii til Lovundcn f~rstc gang Jeg fant i 1956 ininst 7 rugende par der ute. Også skjzra begynner cggleggingen sist i april, rcir iiied ett egg Kleiva og Kaie, Cortfris tt~otri~rlula, og iipttcskrikc, Garrtiltis glrttttir~rins, er tilfeldige gjester. Kaia har jeg bare sctt etr gang pi Helgelandskysten. Det var en enkelt fugl soin holdt seg pl Lovundcn et par dager iiiidt i april N~ttcskrika er observert ved Sandncssjpen i jula 1955 og I 1955 var det en flokk pi 4 fugler, i 1956 en enslig. Kj~ttmcisen, Parrts nrajor, rugcr ganske tallrikt i omridet. Egglegging i iiiai. Fgrstc egg , , 1952 f~rstc kull (10 egg) 13.5., andre kull (6 egg) Granniciscn, l'rrr~rs tttontrrtrtcs. Ganske vanlig. Egglegging i tiiai. F~rstegg i et rcir 1944 den 13.5., i et rcir og i et reir Den hakker oftest, iiicn ikke alltid, ut rcirhol selv. 3 ganger har jeg fått den i rugekasser, da i forholdsvis siiil kasser ined smi inngangshol. Den fant jeg i Husmoskogen,

12 Sandncssjoeti, et reir som li ca. 30 cm ned i en ritten eskorsteinsstubbca, inngangshol rett opp. Bastcri i rcirrnatcrialct har nesten alltid vxrt blandct med litt ull, h3r og fjrr. Svartnieis, Prirrrs atcr, har jcg sctt barc en gang, , i Kleiva, Sandnessj*n. Stjertnieisen, Acgithalos carrdrttrrs, streifer cnkcltc vintre orii i sinå flokker rncd opptil 7 stk. i hvcr flokk. (Sctt i Sovikskaret, Alstahaug, av J. F. Willgohs). Trekrypcrcn, Ccrthia farrriliaris, har jeg sett nå og da orii vinteren samnicn nied niciscflokkcr, og den rugcr neppe pi gycne på Helgelandskysten. Jeg har dcrimot cn gang (1942) funnet dcn rugendc pi fastlandct, på Kviting i Leirfjord. Jerrispurvcn, I'rtrnclln rtrod#laris, og gjerdesnictten, Tr~,~lorlptcs troglorljttcs, rugcr regelmessig. En gjcrdcsmett observert i Sandiicssjpcn , cn jernspurv Fossckallcn, Cirrclns citlclus, har jeg ikkc funnet pl gyenc. Pi fastlandet inncnfor, i fjellpartict Town, fins dcn her og dcr. Gritrost, Ttrrdtrs piluris, ruger meget tallrikt, ssrlig i og ved stgrrc plantcfeit. Eggleggingen tar til omkring 1 S.F., men foregår hovedsakelig fra 1.6. til Et reir 1952 lå på en vindusgcsims pa ct sornriierhus i Ura. Små flokker overvintrcr enkeltc ir, iiicns Iiovcdtnengden gjernc konirner i sistc halvdcl av april. Tidligst (1946). Rddvingcn, Trrrdtrs ilirrcrrs, er en svart vanlig rugefugl, rnen cr ikkc si \vanlig son1 gråtrosten. Det er egg i reirene vanligvis fra Tidligst 5.F. (1945). Enkclte individer har overvintrct. Virtrckkct forcgir gjernc i sistc ukc av mai (tidligst ). Ingcn av de andre trostcartcne er dirckte vanlige rugefugler i hele onirådct. Vanligst er nok svarttrosten, Ttrrdrrs rncrrrla. Den ruger tallrikcst pi D~nna, mcn fins ogsi cllcrs i distriktet, da hclst ved sil15 granplantinger. Dcn komnicr gjcrne april. IJnkcltindivider overvintrcr. Miltrosten, Tlrrrlns pbilotrr~~los, ruger også i spredte par i sinå granplantinger og ved fotcn av Dc Sju Sostrc. 1 fjcllskf ningcn fant jeg i 1943 et reir på ei lita hyllc. Reir riied cgg vanligvis iiiidt i juni. Dcn koinn~cr som oftcst sist i april, i 1952 dcn Det har hendt at dcn har overvintret. Kingtrosten, i'r~rdus torqiratns, har jeg sctt barc et par ganger p3 Alstenpya. Den er vanligere på Dgnna, og ganske vanlig pi

13 Lovunden. Reir på Lovundcn hadde ett nylagt egg Den har overvintret. Steinskvett, Ol*rturttb(. ot.rlar~thr, rugcr alminnelig. Egglegging f~rstc halvdel av juni. Reir med 5 ikke rugetc egg Sandnessjpen forst observert den 17.5., 1945 den 20.5., 1952 den Buskskvett, Susicoltr rribclra, er en svzrt vanlig rugefugl. Reir med 7 nyklekte unger Sandnessj~en den Vlrtrekket varierer svxrt fra ir til år, men den er gjerne koninlet for (1945 den 11.5., 1946 den 2.5.). Rodstjerten, Pbocrtictrrris pborrrictirus, ruger bare i spredte par pa Alstengya og Dpnna. Fgrste egg i reir Rddstrupcn, 1:'rithrrcris rribrctila, ruger regelinessig, men er ingen steder direkte tallrik. I 1942 kom den 23.4., i og i Den har ovcrvintret i Sandnessjocn. Blåstrupen, Lttscinirr st~ccicri, ruger fåtallig pi Alsten, D~nna og Lovundcn. Reir med flygeferdige unger Sandnessj~cn , Lovunden I 1946 koiii den Sivsanger, Aeroccpbal~is schoc~rtobar~t~~is, rugcr på Donna, og der i stdrst antall ved Alternvannet. Hagcsangcr, Sylleia borin, er ikke direkte vanlig, men rugcr her og der pi cgnete lokaliteter. Sannsynligvis er den blitt vanligere de siste irene. Hagesangeren kommer fgrst i juni, 19f2 den 4.6. Tornsanger, Sylvia ronrnrtrnis, så jeg fdrste gang i 1948, nien sidcn har jeg sett den gjentatte ganger, da forst og frenist på Donna, hvor jeg fant rcir i Gransanger, Pbylloscop~rs coll~~bita, cr en ganske vanlig rugefugl p5 Alstcn~ya, og jeg har også funnet den på Ddnna. Den er vanligst i utkanten av granplantinger, nien fins ogsi i ren bjdrkeskog. Jeg har inntrykk av at den er blitt nier vanlig de siste irene. Den kommer i siste halvdel nv april. Tidligst observert (1948). Eggleggingen sannsynligvis vanligst i juni. Reir med 1 klekkeferdig egg Sgrrn Lpvsanger, Phylloscop~is trochilus, er vel ved sidcn av heipiplerka den vanligste av smifuglene. Den kornilier midt i mai. (1944: den 13.5., 1945 den 19.5., 1946 den 17.5.). Egglegging i forste halvdcl av juni, rcir med 1 egg Husmoskogen Fuglekongen, Rcgtiltis r~*gtil~is, be~ker pyene uregelmessig om

14 vinteren. Jeg har imidlertid ikke kunnet finne noe som tyder på at den rugcr utc i oygardcn. Gri fluesriapper, Mtiscicaprr stri'rtir, ruger spredt og tilfeldig pi Alstenoya og Donna. Eggleggingen foregir ettcr alt i dgnirne inidt i juni. Srart-kvit fluesnapper, I'lir~scicrrpa /.y)olr.trca, rugcr i stort antall. Hovcdniciigdcn konimcr midt i inai. (1942: 17.5., 1944: 14.1., 1945: IS.$., 1946: Et cksciiiplar sett 1.5. Storpartcn kom dcn 13.5.). Eggl~ggin~cri foregir omkring 1.6. Oi~r~rsikt (1t.c.r ~ggl~~ggingi~ir i 3 i rcir i /9+j og 1446 (daturii for fprstc egg og antall rcir): Dato: : : I - 1 Dato: Suin. 1941: I : I I - 1 l fant jeg i.ilt 20 rcir. Det var 2 cgg i 1 (ble forlatt), 4 cgg i 2, 5 egg i 2, 6 cgg i 6, 7 egg i 5, 8 cgg i 2, 9 egg i 1 og 14 egg i 1. Rcirct iiicd 2 egg ble forlatt av forcldrcne, trolig pi grunn av darlig naboskap. I reiret iiied l4 egg var dct ctt som bare var 9,6 mm langt, dc andre vir av vanlig storrclsc. Eggene la i to Ing dct var cti eller to hunner soiii Iinddc lagt eggcne, vct jcg ikke, da reiret ble funnct ettcr at rugingen var begynt. Hvis vi ser bort fra reirene nicd 2 og 14 egg der cyglcggingen sannsynligvis ikke foregikk tioriii;~lt, ble det i alt uiidcrs~kt I8 rcir iiicd 114 egg, gjciinoriisnittlig 6.3 egg pr. rcir. Ett rcir 1956 Iiaddc I l cgg. Hcipiplcrka, Anfl!r~s )rirtc~nsis~ er kanskje den vanligste av småfuglciic i storc deler av omridet. Den konimcr tidlig i mai, tidligste observasjon 4.5. ( 1945 ). I I O reir som blc undersokt på Ny-Jord, S.~ridncssjocn, i 1945, blc forste egg lagt 1.6. i 6 av dem, i dc andrc 4 i tidcn Trcpiplcrka, Aritl~trs trirulis, ruger barc hei. og der, helst i sm5 skogholt. Den korniiier i furstc halvdcl

15 av niai ( ), gjerne et par dager etter hcipiplcrka. Skjxrpiplcrka, Anfbns spino!cttrt, ruger ganskc tallrikt pa nakne oddcr og holmcr. Reir tiicd nyklckte ungcr Horvncs, Sandncssjd2n, Dcn er tidligst sett Linerla, Mofucilla albu, er vanlig rugcfugl. Den koiiinier en gang i siste halvdel av april: i 1944 dcn 17.4., , , , Egglegging siste halvdel av inai. Reir med 4 nylagtc egg funnct i Sandnessjdcn , nicd 6 nyklekte ungcr Sicrla, Mofacillri flur-a (tbtrrrbrr,gi), Iiar jeg sctt n5 og da pi hdsttrckk. Sidcnsvans, Borrrb~~cilln gnrr~l~s, bespker Alstcngya iicstcn hver vintcr i storc flokker. ITanligvis er den nicst tallrik i oktobcrnovcm bcr. Stxren, Sftirrttis t.ul,prrris, er cn vanlig rugcfugl. Eggleggingen begynner gjcrne f~rstc uke av niai, tncn alt fant jeg i Sandncssjgen rcir ined små ungcr. Fgrste egg i cn rugekasse i Kleiva blc lagt: fgrstc kull 2.5., andrc kull Blotiister og grgnt gras som rcirtiiatericll cr vanligcre brukt i andrc enn i f~rstc kull. Dct grgnnc blir ikke alltid brukt sorii pynt, som oppgitt i litteraturen. Flcrc rcir har et tykt lag nicd grgnt gras i botn, tnen sclvc reirskila har vzrt bygd av halm og tdrre stri. Enkcltc ar overvintrer små flokker, men hovcdmcngdcn reiser bort og komiiier tilbake en gang i mars måned. Store flokkcr obscr\~crt i Kleiva , , , og Gronnfinkcn, Cbloris cbloris, har jeg funnet rugcndc barc cn gang, nenilig i inai 1945 i et Iitc plantefelt iiied gran vcd I-Iusii~o, Sandnessjwn. hlcn jeg har også sctt den ct par ganger til i rugetida i granplantingcr p5 Alstcn3ya. t:orckomsten om vintcrcn varierer sterkt. Enkcltc viiitrc som f. cks. vinteren kan dcii opptrc i storc flokker, niens dcn andrc år syncs i iiiangle helt. Grisisik, Cnrdtrclis flainrttcri, og bergirisk, Curilrri*lis flrri*irostris, rugcr tallrikt. Gridsiken cr den vanligste nv de to artcnc inne ved f~stlnndct, nictis bcrgiriskcn er langt tallrikcrc på f. eks. Lovundcn. Begge overvintrcr. Gråsisiken er cnkcltc Ir vanligcre otn vintcrcn cnn otn somnicren, mcns det tiiotsnttc ser ut til i vxre tilfcllc tiicd bcrgiriskcn. Torniriskcn, Cnrd?iclis carrrrabi)ta, har jcg funnct rugcndc Klcivn ( og 1946) og Sk.iga, Dontia (1953).

16 Donipappen, P~~rrb~rln jj~rrbnlu, har jeg ikkc funnet reir av, tncn jeg har observert en hunn i rugetida. Det var i et lite iiied tette, forholdsvis små graner ved Husriio, Sandncssjgen. I vinterhalvirct ser cn dcn av og til i slni flokkcr, også i bjgrkcskogcn, sjelden mer cnn 5 stykker i hver flokk. Bide bokfinken, Frirtgilla coi*lcbs, og bjgrkefinkcn, E'rirr~illa rttontifritrgilla, er svzrt vilnlige rugefugler, bokfinken kanskje den vanligste av de to. Bokfinken kornnicr tidlig på våren, gjcrne en gang i april, nicn er sett så tidlig soiii (1945). Enkcltindivider har overvintret. Bj~rkefinkcn kornnier langt senere: og Eggleggingen til bokfinken foregår gjerne midt i mai. Reir med 4 nylagte egg og med ett egg og Bj~rkcfinken begynner 3. legge egg en del senere, vanligvis sist i iiiai, og nylagte egg finnes ofte til slutten av juni. Jeg har aldri funnet at bjdrkcfinkcn slir seg sattirlien i små kolonier. Gulspurven, Entlicriza citrirtc,lla, ruger, men er ikkc tallrik. Et reir nicd nyklekte unger ble funnet Kleiva Sivspur\.cn, E. scbocnirlrrs, ruger pi iiiyrlcndtc lokaliteter og er ingen stcder direkte tlllrik. Reir iiied 6 egg nicd klekkebrister Kleiva , og nied flygeferdige unger Holand, Ddnna, Sivspurven koniiiier vanligvis sist i april. Sngspurvcn, Pll~ctropbi~r~ns nii.rrlis, er ganske vanlig i fjellet, f. eks. i De Sju Sgstre på Alsten. Oni våren trekker den i store flokkcr i lavlandet, da gjerne i apil, tidligst 4.4. ( 1947). Den har overvintret. Lappspurv, Cali-uritrs lappo~ticvs, er observert bare noen få ganger, og da under Iitrsttrckket sist i septcrnbcr. Ogsi et par andre finkefugler har jeg sett på Helgelandskysten. I juli 1953 si jeg et par-tre sri13 flokkcr (7-1 O fugler i hver) ;tv grankorsnebb, Losiii crrrt~irostra, ved Straumevatna på Dgnna. Jula 195f holdt flokkcr av konglebit, Pirticolli ctz~rclrator, seg i tcttbct>yggelscn i Sandnessjacii. Grprinsisik, Ct~rlllr~lis S~~IIIIS, er sett ri; og da i vinterhalvåret, son1 oftest i granplantninger. Moller fant i 1955 cn dvergspurv, 13rtLcriza /~~rsillrr, pa Skagancset, Ddnna. Grispurven, Passcr ilorrtc~stic~rs, er meget vanlig i bystrgket i Satidricssj~cn og i tettbygde stcder pi D0nn.i og Lovundcn, niens den ute p5 landet rugcr bare i spredte par.

17 FUGL OBSERVERT PA ALSTEN, DONNA OG LO\'UNDISN, I-IELGELANDSKYSTEN (Tegnforklaring nedenfor). Birils o1iscri~i.d orr sor~rc isl<rtrtls ulr the consl o/ I.lt-lgidiirtd, Co. Norilli~ilri (lcgrrlil ~~1~10~~). Cavia nrctica - inimcr - ndamsii - stellata Podiccps auritus l-iydrotates pclagicus Fulinnrus glacialis Sula bassana I>linlacrocorax carbo - aristotclis Ardca cincrca Anas pintyrliynclios - crecca - penelopc - acuta Aythya marila - fuligula Buccpiiaia clangula Cl;~ngula hycmnlis hlclanitta fusca - iiigra Soinatcrin tnollissima - spcctatilis Mergus scrrator - mcrganscr Tadorna todorna Anser anser - f. brncliyrliynclius Brnnta bcrnicla Cygnus cygnus Aquila c11rysaetos Ruger Overvintrer Gjcstcr (brcediag) ( u i t r ) (aisifon) B-C A B A A-B 11-B

18 Buteo lagopus Accipitcr nisus - gentilis I-lalixctus albicilla I:alco pcrcgrinus riisticolus - columbariiis - rinnirriculus Lagopiis Ingopus - nilitus Lyrurus terris Tctrao iirognlius Grus grus Crcs cres ILallus nquaticus Gallinula cliloropus I-Ixmatopus ost ralegus \'mcllus vanelliis Cliarndrius Iiinticula I>luvi;~lis apricaria Squntnrola squatarola Arenilria intcrprcs Gallinago gnllinago Scolo~inx riisticoln Numcnius nrquata - pliaeol>iis Tringa glarcola - totnnus - crytliropus - ncliiilari:~ Actitis ~ )'~oi~~cos Calid ris cniiir tus - niaritinil - niiriiita - teriiniinckii - nll~itia Croccthin alba I~liilotiirclius pugriax l>lialnrupus lobatus Stercorarius parasiticiis poiiinriniis A-B U-C

19 Larus inariniis - fusc1rs - argentatiis - liypcrtorciis - glaucoides - caniis - ridibundus Rissa tridactyla Sterna Iiirundo - macrura Alca torda I~lautiis alle Uria aalge Ceppliiis gryllc Fratercula arccica Biibo biibo Asio flammeus Acgoliiis funcrcus Apus apus Upupa epops I'icus viridis Dendrocopos niajor minor ~Iauda arvensis Hirundo rustica Delichon urbica Corvus corax - coroile cortiis - moricdula Pica pica Garrulus glaiidariiis Parus major - atcr - triontanus Acgitbalos caudatiis Ccrthia farniliaris Troglod ytes troglorly tcs Cinclus cinclus A-B II A A II A-B A A

20 Turdiis pilaris pbilomclos - ilincus - torquatus Ocnanrtie ocnnnthc Sasicola riibetra l~lioeriicurus plioenicuriis Luscinia svccica Eritliacus rubecula Acroccphalus scliccnobacrius Sylvin borin - coiiimunis Pliylloscopiis collybitn - trochilus Regulus rcguliis h'luscicapa striatn - hypoleucn Prunclla niodularis Aiitbiis trivialis - pratensis - spinolettn Motncilla alba - flnva Bombycilla gnrrtiliis Sturlius vulgaris Cliloris cliloris Carditclis cannabinn - ilavirostris - flammen I'yrrliitla pyrrhula Pinicola cniiclcator Losia curvirostra Fringilla coclcbs - riiontifringilla Einbcriza citriticlla - schocniclus - riisticn Calcarius Inpponicus ' I'lcctrophcnas nivalis Passcr domesticus A A-B A I3 A-I3 h 11 I3 I3 A-B H A-n li A-B A i\ n-c B-C A 11 C A-B A b C C c b-c b 3 b b-c C - 7

21 Tegnforklaring: ruger vanlig på passende lokaliteter, ruger regelmessig, nien bare i lite antall, vanligvis pa begrcnscdc lokaliteter, ruger urcgelmcssig eller bure sannsynligvis. overvintrer regelmessig og vanligvis i ganske stort antall. overvintrer uregelmessig og i mindre antall, overvintrer bare ytterst sjelden. (abc, bare norske rugefiiglcr er nevnt her.) trekkgjester eller vintergjester, årlig, trekkgjester eller vintergjester, uregelmessig, trekkgjester eller vintergjester, observert bare 1 gang. Symbols: breeding rcgularly in suitablc localities, conimon. brecding rcgularly, in sma!l numbers, usually in restrictcd localities, brecding irregularly, or brecding uncertain. \vintering every year, common, wintcring usually in sniall numbcrs, not evcry ycur, wintering only rarcly and only singly. (abc. only Norwegian breeding species mcntioned lierc.) migranr or \vinter visitor from other districts, regular, irregular, seen only once. SUMkIl\RY: BIRI> NOTES FRO11 'THE COAST OF I-IELGELAND, NORTH NORWr~\Y. Irrcgul~r obscrvations niade by the author on the bird lifc of the islandr Alsten, Donna, and Lovunden (about 66" N.lat.) in A list of the obscrvations is givcn on pp , where also rccords published by Xlollcr on birds at Donna have becn included. A total of 15 l spccies have been obscrved in thc district. 87 of rhcse brecd more or less re);ularly. 10 more may be brccding. but neithcr nests nor othcr evidcnce have actually becn foiind spccics of Norwegiaii brccding birds have been recorded during winter, niany of them, ~~~~~~~~er, only irregularlp, e.g. Gurrrtlits glarrdariris. 42 visitors - foreigri brecdi~i~ birdr or Norwegian birdr niigrating froiii other districrs - have bccn obscrved. Rccordcd only once by the author are, among othcrs, Cori~rts motrcdrilu, Aptrc ripris, Uptipa cvpops, Culitiris ~crnrtiirrrkii, Trivga t-r>//jropris, I.ariis ridil>tirrdrtt, and Gallitittla chloropits. hfyrbergct, Svein, 1917: Havorna pa Helgeland. - I:ririritr lo: r 1-6f. Halvdan, 1917: Fuxleliv oppunder I'olarsirkelcn. - Farirtii 10:

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

STERN, SISTE l00 AR. AV dr. Svein Hafforn. POPULASJONSENDRINGER, SPESIELT GEOGRAFISKE FORSKYVNINGER, I DEN NORSKE AVIFAUNA DE

STERN, SISTE l00 AR. AV dr. Svein Hafforn. POPULASJONSENDRINGER, SPESIELT GEOGRAFISKE FORSKYVNINGER, I DEN NORSKE AVIFAUNA DE STERNA STERN, Tidsskrrft utgrtt ay Stavonger Museum og Norsk ornltologisk forening. Blnd 3, hefte 3 September 1958 POPULASJONSENDRINGER, SPESIELT GEOGRAFISKE FORSKYVNINGER, I DEN NORSKE AVIFAUNA DE SISTE

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler:

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler: INNHOLD Artikler: Side Edv. K. Barth: Måker og andre sjøfugler... 1 Aage Wildhagen: Om forsøk på innplantning av fremmede pattedyrarter i Norge... 11 Arnold Årebrot-Olsen: Fra fuglelivet ved Haugesund

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

RAPPORT nr. 2-2006. Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna

RAPPORT nr. 2-2006. Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna RAPPORT nr. 2-2006 Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna Rapport nr. 1-2006 Tittel: Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Hunnfuglen på en av lokalitetene i Ål fotografert 16. juni 2007. Foto: Magne Ove Furuseth Februar 2009 SAMMENDRAG I 2008 ble

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet.

Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet. Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet. Av Edvard K. Barth og Yngvar Hagen. I løpet av de siste 17 år har flere zoologer besøkt Atnasjøfeltet, som består av deler av herredene Sollia, Folldal og Alvdal i Hedmark

Detaljer

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 En oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Karl-Birger Strann & Vigdis Frivoll NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

R0RSANGEREN I NORGE STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 72(1962), S. 165-173. Av HOLGER HOLGERSEN

R0RSANGEREN I NORGE STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 72(1962), S. 165-173. Av HOLGER HOLGERSEN STAVANGER ~IUSEUM / ÅRBOK, ÅRG 72(1962), S 165-173 R0RSANGEREN I NORGE Av HOLGER HOLGERSEN Offisielt ble rørsangeren, Acrocephalus scirpaceus, norsk fugl i 1937 Den 7 september dette år ble en enkelt fugl

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

REDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM

REDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM REDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM STERNA Bind 8, hefte 2 Juni 1968 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse : Stavanger Museum, 4000 Stavanger

Detaljer

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152 FRA FUGLELIVET PA JÆREN. I Stavanger Museums &hefte for 1939-401) har jeg skrevet cm noen sjeldnere fugler på Jæren, og i det folgcnde skal gis

Detaljer

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Reve - et viltområde i faresonen

Reve - et viltområde i faresonen Reve - et viltområde i faresonen Av Aanen Munkejord I: Stavanger Museums årbok hg. 95(1985), S. 45-54 Aanen Munkejord: Reve - et viltområde i faresonen Internasjoniilt er Revtangen-omridet i Klepp kommune

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste

Detaljer

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Utredning Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Steinkjer 2004 Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

Terna måkenes elegante kusine

Terna måkenes elegante kusine Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

SAMPJEVKDTEKTER. Nordvikeii B5 A/B, Gnr. 1 Bnr. 7483 i Haniar

SAMPJEVKDTEKTER. Nordvikeii B5 A/B, Gnr. 1 Bnr. 7483 i Haniar SAMPJEVKDTEKTER for eierseksjonssameiet Nordvikeii B5 A/B, Gnr. 1 Bnr. 7483 i Haniar 1 Snmciets iinvii Eierseksjonssameiel (heretlcr siiniciet) silt navii er Nordvikcn B5 A/B. 2 Eieiidoinincn Snniciel

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 -

REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 - REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS 8 - STERNA Bind 11, hefte 4 Desember l972 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har vi nådd

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

Fugleliste for Aust-Agder 2011

Fugleliste for Aust-Agder 2011 Fugleliste for Aust-Agder 2011 JA HELE KJØSTVEDT Det er gått mer enn 35 år siden den første lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LSK) i Aust-Agder så dagens lys. I 1975 ble de fylkesvise LSK-komiteene

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 av Morten Günther Turdeltagerne samlet ved Sortbrysttjern - Per-Arne Johansen. Morten Günther 2008 Skog og myr, klipper

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer