kystglimt Ser fram til seks nye år bak Kystverk-roret Første og einaste kvinnelege styrmann Nytt kvalitets- og styringssystem

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET KYSTGLIMT 2 / 2013 Ser fram til seks nye år bak Kystverk-roret Side 2 og 3 Stort og komplekst, men Kystverket klarer det! SIDE 4 5 Første og einaste kvinnelege styrmann SIDE 8-9 Nytt kvalitets- og styringssystem SIDE 17

2 Kystdirektørens hjørne Eg er allereie godt i gong med ny årmålsperiode, og både arbeidslysta og engasjementet er på topp. Gleda er stor over å få fornya tillit og til å nytte arbeidskapasiteten min vidare i det arbeidet eg starta for vel 6 år sidan. Arbeidskapasitet trengst både min eigen og hos alle i Kystverket. I NTP-meldinga frå Regjeringa til Stortinget er det ei storstilt satsing på sjø, så ordreboka vår er fullbooka i åra framover. Vi får tildelt pengar og vi skal levere. Ikkje berre skal vi levere, men vi skal og hugse på å synleggjere det samfunnsnyttige arbeidet vi utfører. Ja, det er lov å skryte av jobben vi gjer! Den siste tida har vi gjort nettopp det, til dømes gjennom den innovative tenesta vi har utvikla med appen KystVær. No kan både fritidsbåtar og annan kysttrafikk få sikre og oppdaterte målingar om seglingsforholda. Gjennom programmet Brennpunkt i NRK har befolkninga også fått eit grundig innsyn i det omfattande og nøyaktige arbeidet vi utfører i samband med U-864. Forsidefoto: Olav Helge Matvik Det er kvalitet som skal vere styrande for alt arbeid vi utfører. Eg er oppteken av at vi skal ha eit godt kvalitetssystem og vi skal arbeide stadig meir systematisk med dette. Difor er eg godt nøgd med at eit nytt og slagkraftig system er på trappene. Dette verktøyet saman med det nye intranettet som det også blir arbeidd intenst med vil gjere jobbkvardagen betre. Intranettet skal vere ei samhandlingsplattform og formålet er mellom anna at vi skal kunne dele kunnskap. I tillegg til at plattforma skal innehalde dei digitale verktøya vi treng, blir det og lagt opp til at den skal vere eit godt verktøy for kulturbygging i det geografisk langstrakte Kystverket. Vi har lagt bak oss dei kalde vintermånadane, og eg veit at det ikkje er berre meg som kjenner gleda av ei lys og spirande årstid. Arbeidsdagane går lettare og vi har forventing til strålande sommardagar. Eg vil ønskje dykk alle ein glad sommar, og eg håper de får full-lada batteria til å stå på vidare i Kystverket si teneste! Ser fram til seks nye år bak Kystverk-roret Etter seks år som Kystverkets øverste leiar fekk Kirsti L. Slotsvik i vår ny tillit i form av eit nytt åremål som kystdirektør. Ho ser fram til seks nye år med mange store og spennande oppgåver i vente. Vi har staka ut kursen, no gjeld det å stå til rors og halde den, seier ho. Tekst: Olav Helge Matvik I løpet av dei seks første åra har vi fått dobla budsjetta til etaten. Det er noko som har vore viktig. Vi har fått meir midlar til å gjere det som trengs, innan både farleisutbygging, oljevernberedskap og ikkje minst når det gjeld fornying av båtane våre. Vi har dessutan fått organisert oss slik at det er tydlegare kva som er oppgåva vår. Måla vi arbeider for er ein effektiv, sikker og rein kyst, og no har vi tre fagavdelingar som avspeglar desse måla; kystforvaltingsavdelinga, sjøsikkerheitsavdelinga og beredskapsavdelinga, seier ho. I følgje Slotsvik er dei tyngste organisasjonsmessige endringane no gjort. Når det gjeld utviklinga av organisasjonen vår, så har den i store trekk landa. No er det andre faktorar som vil avgjere kva som blir gjort framover. Mindre endringar kan kome, men då som følgje av endringar i oppgåvene som skal løysast. Vi har til dømes NOU-en (Norsk offentleg utgreiing) om lostenesta. Den vil ikkje berre ha noko å seie for korleis lostenesta vil bli organisert framover, men vil og kunne påverke resten av organisasjonen vår, seier Slotsvik. Ein organisasjon i stadig utvikling Kystdirektøren trekk fram at det no er viktig å gjere eit godt rekrutteringsarbeid, for å sikre at Kystverket har dei rette folka med den rette kompetansen på rett plass. Vi skal utvikle oss og bli betre, med ein jamn produksjon, samstundes som vi heile tida skal tenke nytt. I dei komande åra vil vi bli nøydde til å hente inn mange nye medarbeidarar ikkje berre fordi vi skal gjere meir, men og fordi vi har mange som snart går ut i pensjon. Alderssamansettinga i etaten er no slik at 12 prosent av oss er over 60 år. Rekrutteringa av så mange nye medarbeidarar er både ei utfordring og ei moglegheit. Dette rekrutteringsarbeidet er derfor særs viktig å gjere godt. Vi må ha ein god plan. Vi må vere synlege, vi må vise breidda i alt det spennande vi held på med og vi må KYSTGLIMT I side 2

3 vere på dei rette stadane for å få dei rette folka. Vi har allereie samarbeid med utdanningsinstitusjonar, slik som Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Stord/Haugesund, men førebels er det samarbeid med fokus på etterutdanning og ikkje så mykje med tanke på rekruttering. Vi har derfor litt å gå på i forhold til å synleggjere oss, meiner kystdirektøren. Eit godt felles omdømearbeid er og viktig i denne samanhengen. Vi må framstå som den attraktive arbeidsplassen vi er, legg ho til. Store oppgåver i vente Ho gler seg over dei mange oppgåvene etaten har fått dei komande åra, og er overbevist om at dei siste seks åra i kystdirektørstolen vil bli like interessante som dei seks første. Det er berre å titte i NTP-en (Nasjonal Transportplan), så ser vi at vi har mykje spennande framfor oss. Spesielt på slutten av seksårsperioden. Der er mange store prosjekt som er sett opp i den siste perioden av NTP, slik som Stadtunnel og innseglinga til Bergen, for å nemne eit par eksempel, seier Slotsvik, som meiner det er viktig å seie ja til dei oppgåvene og prosjekta etaten blir bedt om å bidra til. Snorklipping og skipsdåp er kjekt, det, men for meg er det vel så interessant å vere med på å setje i gong ting. Eg er nok betre på det, enn å vente på at ting skal bli ferdig. Store prosjekt, slik som Stadtunnelen og U-864, vil vise igjen i organisasjonen vår. Vi sit ikkje med eit stort ferdig apparat som er klart til å ta slike oppgåver, men må bygge oss opp for å løyse dei. Vil halde kursen Når ho no er inne i si andre periode som kystdirektør slepp ho, i likskap med ein viss Obama, å tenkje på gjenval, men det vil ikkje seie at ho satsar på å kome med alle dei upopulære avgjerslene no. Hehe, nei, det er ikkje slik at eg no kjem ut med eit nytt image, har vel lært at å vere seg sjølv er det ein kjem lengst med.. Seks år er ikkje lang tid. Vi har gjort mange endringar i etaten dei siste åra. For å få ut effekten, og gevinsten, av endringane, trengs det meir enn seks år. Vi har staka ut kursen no gjeld det å stå til rors og halde den, og det roret er eg glad for at eg kan halde i, seier ho. Om ein ser på NTP, så har vi no enda fleire store prosjekt å ta fatt på, enn vi har hatt tidlegare. Vi kan nemne innseglinga til Borg havn, innseglinga til Bergen, innseglinga til Ålesund, innseglinga til Bodø, for å nemne nokre eksempel. Vi har fått eit høgare ambisjonsnivå. Det er slik vi vil ha det sjølve, og det krev noko av oss. Vi må stadig bli betre, ta lærdom av kvart enkelt prosjekt og vere sikre på at prosjekta blir gjort på rett måte, understrekar Slotsvik, før ho slår fast: Eg håpar at vi kan seie at Kystverket har rykt opp fleire divisjonar på veldig mange områder. Det fins ein eliteserie av offentlege etatar i den skal vi høyre heime! Kirsti L. Slotsvik KYSTGLIMT I side 3

4 Stort og komplekst, men Kystverket klarer det! Utbedringen av innseilinga til Borg havn ved Fredrikstad er det største og dyreste farledsprosjektet Kystverket noen gang har hatt. Tekst: Olav Helge Matvik Seilasen gjennom leden fra ytre Oslofjord (Vidgrunnen) og opp til Borg havn ved Fredrikstad er krevende. Derfor er en dypere og bredere farled et viktig tiltak med tanke både på sikkerhet og fremkommelighet. Det er flere områder i leden som er smal, svingete og stedvis grunn, som gjør at fartøyene må foreta mange kursendringer. I Røsvikrenna som utgjør utløpet av Glomma, er det til tider sterk strøm. Dette sammen med sidevind gjør denne delen av seilasen ekstra krevende. Trafikken er strengt regulert med begrensninger blant annet på sikt, dag og nattseilas, bruk av taubåt, farlig last og begrensninger ut fra skipsstørrelse. Skiftende vær og strømforhold gjør seilasen krevende, også for losene, forteller prosjektleder Laila Skarheim Melheim hos Kystverkets senter for utbygging. Stort prosjekt Den totale kostnadsrammen på farledsutbedringen inn til Borg havn, som er delt opp i tiltakene Borg 1 og Borg 2, ligger på om lag 600 millioner kroner. Det gjør det til det dyreste farledsprosjektet Kystverket har hatt. Borg 1 består av utdyping i Borg havn og Røsvikrenna, mens Borg 2 utdyper Vidgrunnen og ytre del av Røsvikrenna. Som farledsprosjekt er disse to store prosjekt på flere områder. Seilingsleden skal utvides fra 90 meter til 150 meter og utdypes fra 11,5 meter til 13 meter. Det skal også etableres ny snuplass. Seilingsleden som skal utdypes er om lag to mil lang og det skal til sammen i begge prosjektene, fjernes cirka 2,7 millioner fm³. Arbeidet vil pågå i en sterkt trafikkert led og vil bli gjennomført slik at også store fartøy kan passere i anleggstiden, forklarer Melheim. Mange utfordringer Utfordringene i prosjektet er mange, men med mindre noe uforutsett skulle skje, tar Kystverket sikte på å lyse ut arbeidet i løpet av høsten. Kystverket hadde i utgangspunktet planlagt en noe raskere fremdrift enn det man har endt opp med. Noe av forklaringen på forsinkelsene er at det har blitt gjennomført flere nye grundige utredninger. Tiltaket har også blitt vurdert etter nye føringer i blant annet naturmangfoldloven og vannforskriften. Utredningene har gitt ny og viktig kunnskap om mulige miljøeffekter av prosjektet. Det har vært krevende å få godkjent reguleringsplanen for den innerste delen av farleden og det har tatt tid grunnet innsigelser fra Fylkesmannen i Østfold, Fylkeskommunen og Hvaler kommune. Disse hensynene er nå i hovedsak ivaretatt og planene kan nå bli vedtatt for denne delen av leden. Arbeidet med detaljregulering for ytre del av farleden, snuplass og deponiområder pågår, forteller Geir Solberg hos Kystverket Sørøst, som nå er prosjektansvarlig for planarbeidet. En annen betydelig utfordring har vært de vernede områdene og verdifulle naturverdiene i tiltakets nærområde. Tiltaket er omgitt av viktige verneområder som Fuglevikbukta naturreservat, Øra naturreservat og Ytre Hvaler nasjonalpark. Området har også stor verdi som friluftsområde med betydelig fritidsbåttrafikk og fritidsbebyggelse, legger han til. Utredninger viser at partikkeltransporten i de mest eksponerte områdene vil variere og belastningen vil være avhengig av om tiltaket faller sammen med høy eller lav naturlig sedimenttransport i Glomma. Det er likevel ikke ventet varige negative effekter som følge av tiltaket. Det arbeides også med å finne metoder for utdyping og deponering som gir lavest mulig partikkelspredning, forklarer Melheim. Ikke minst må man løse utfordringen med å behandle de forurensede massene i utdypingsområdet. Over lengre tid har virksomhetene langs Glomma, ikke minst den intensive industrien i Fredrikstad-området sluppet ut stoffer som i dag anses som forurensninger. Prosjektet er ikke i seg selv et miljømudringsprosjekt, men som følge av at innseilingen skal utvides, avdekkes forurensningene, og må flyttes til områder hvor de kan oppbevares på en forsvarlig måte. Dette er også en positiv effekt av tiltaket og en gevinst for miljøet i området. Massene er tenkt deponert i strandkantdeponi hos Frevar KF. Det har tidlig i prosjektet vært utført miljøundersøkelser og ut fra disse har det vært anslått hvor mye forurensa masser som måtte tas hånd om. Vi foretar nå ytterligere miljøundersøkelser av sedimentene for å klare å skille de ulike forurensningsklassene. KYSTGLIMT I side 4

5 Foto: Torfinn Zachariassen Prosjektleder Laila Skarheim Melheim hos Kystverkets senter for utbygging. Formidler norsk og nordisk kystkultur på nett Nå finnes et nytt informasjonstilbud frå Kystverkmusea. Det nye nettstedet kystreise.no, tilbyr informasjon om norsk og nordisk kystkultur om besøksmål, aktivitetstilbud, historie, sjømat og fiskeri. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Planområde Borg II - Svaleskjær-Møkkalasset 52 nye miljøkjerneprøver skal analyseres. Rapporten vil være ferdig i slutten av juni, opplyser prosjektleder Melheim. Vi klarer det! Det at prosjektet tar tid, har i enkelte tilfeller vakt bekymring hos interessenter om hvorvidt Kystverket har den nødvendige kapasitet for å håndtere dette omfattende prosjektet. Kystforvaltningsavdelingens fagansvarlige for utbygging, Jarle Strand, deler ikke denne bekymringen. Vi ser at vi underveis burde ha informert bedre om utviklingen i prosjektet. Det er et både stort og komplekst prosjekt, men vi er trygge på at vi, sammen med våre eksterne samarbeidspartnere, har den nødvendige kapasiteten og kompetansen som kreves. Erfaringer vi har høstet hittil, er at det har vært nødvendig å styrke prosjektgruppen og at vi også i større grad må fokusere på hva som er de ulike interessentenes kriterier for å si at dette er et vellykket prosjekt, avslutter Strand. Røsvikrenna Med bruk av digitale kart som meny og navigasjonshjelpemiddel, er nettstedet en informasjonskilde for alle med interesse for kysten, mener Jan Roberg Jore, som hadde ideen til tjenesten. Innholdet er gratis og åpent for alle, og vi ser for oss at turister, båtfolket, skoleelever/studenter, museer og folk flest vil finne dette nyttig og interessant, fortsetter han. Kysten vår er rik på kulturminner etter maritim virksomhet helt fra de første menneskene fulgte den smeltende isbreen og slo seg ned langs Norskekysten, Skagerrak og Kattegat. Og kystkulturen vår av i dag er rik og levende. Historier fra dette maritime kulturlandskapet skal nå fortelles og formidles til et bredt publikum via nett. 90 prosent av den norske befolkningen bor og ferdes langs kysten. Og kystkulturen, turismen og næringsvirksomheten langs kysten blomstrer. Vi tror kystreise.no kan være til nytte og glede for både turister, elever, museer og folk for øvrig, sier Jo van der Eynden ved Lindesnes fyrmuseum, som har vært sentral i utviklingen. Bredt samarbeid Formidlingstjenesten bygger på erfaringer, teknologiplattform og innhold fra pilotprosjektet Maritimt kulturlandskap Lindesnes, støttet av Kystverket, Norsk kulturråd, Riksantikvaren, Fiskeridirektoratet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Vest- Agder fylkeskommune og Sørlandets kompetansefond. Det er dette pilotprosjektet som nå lanseres som første geografiske formidlingsområde under navnet Kystreise.no. Film, tekst og foto Nettsiden tilbyr informasjon via film, tekst og foto, og tjenestene er tilgjengelige både via pc, smarttelefon og nettbrett. I den nye informasjonstjenesten får alle informasjonsbiter geografisk merking såkalt geotag. Når turister eller andre åpner tjenesten på smarttelefon, lesebrett eller PC, blir de møtt med digitale kart hvor ikoner markerer de stedene hvor det finnes informasjon å hente frem. Jobber for nordisk utvidelse Samtidig med lanseringen av de første tjenestene i kystreise.no, arbeides det med utvidelse av piloten til en nasjonal og nordisk tjeneste. I første omgang ønsker vi å etablere kustresa.se og kystrejse.dk i Sverige og Danmark også, forteller Jo van der Eynden. Med støtte fra Nordisk ministerråd har Lindesnes fyrmuseum, Bohusläns museum, Universitetet i København og Han Herred Havbåde gjennomført et forprosjekt, for formidling av nordisk kystkultur i et tverrfaglig perspektiv. Søknad om finansiering av et nordisk hovedprosjekt behandles av Nordisk ministerråds organer i februar. Formidlingsprosjektet utvides nasjonalt i et samarbeid mellom de fire Kystverkmusea: Lindesnes fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum og Museum Nord. De jobber frem innhold fra sine fagområder og landsdeler. 23 museer langs hele norskekysten i Nettverket for fiskeriog kystkultur har også uttrykt interesse for å levere sine historier til tjenesten. Dette handler om å spre informasjon om en levende kystkultur, kysthistorie, navigasjon, sjømat, fiskeri og båtbyggertradisjoner til store brukergrupper, og vi ser for oss at reiselivsbransjen, media og transport- og opplevelsesbedrifter langs hele kysten bør finne dette nyttig i forhold til egne virksomheter, avslutter Jore. Her ligger det an til en rik og spennende informasjonstjeneste. KYSTGLIMT I side 5

6 Nye havnesikringsforskrifter fra 1. juli Fiskeri- og kystdepartementet har nå fastsatt nye forskrifter for sikring av havneanlegg og havner. Det nye regelverket er mer fleksibelt og tar større hensyn til forskjellene i havne-norge enn gjeldene havnesikringsforskrift. De nye forskriftene trer i kraft fra 1. juli. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Arbeidet med revisjonen av havnesikringsregelverket har vært en lang og omfattende prosess. Både interne og eksterne aktører har vært involvert i prosessen, blant annet gjennom en referansegruppe. Mange aktører i havne- Norge viste stor interesse for de nye forskriftene under høringsrunden i fjor høst. Formålet med revisjonen har vært å lage et regelverk som er mer fleksibelt og bedre tilpasset ulikhetene i norske havner og havneanlegg enn det eksisterende regelverket er, og som samtidig gjennomfører det internasjonale regelverket på en korrekt måte, forteller Kystverkets seniorrådgiver, Gry Karlsen Lunde. Mer fokus på mål enn middel At regelverket gjøres mer fleksibelt for brukerne, innebærer blant annet at minimumsstandardene som har preget arbeidet med havnesikring fjernes, samtidig som det i større grad er innført funksjonskrav. Det vil si at de nye forskriftene har større fokus på hva man skal oppnå og ikke hvordan. Hvilke sikringstiltak som anses som nødvendige for å oppfylle ISPS-kodens krav vil avhenge av resultatet av sårbarhetsvurderingen. Ved at det stilles funksjonskrav, i stedet for detaljkrav, vil havneanleggene selv være ansvarlig for å finne gode løsninger innenfor de krav som stilles. Skjerpede krav for sikringsledere Kystverket fører allerede tilsyn med havner og havneanlegg. Men med de nye forskriftene innføres også en generell tilsynshjemmel, som blant annet innebærer at Kystverket også kan føre tilsyn med sikkerhetsagentene som utfører sårbarhetsvurderinger og risikoanalyser for havnene(rso-ene) og kursholdere for disse. Det innføres også skjerpede krav til opplæring av sikringsledere (PFSO og PSO). Sikringsleder skal ha gjennomført og bestått kurs godkjent av Kystverket. Det stilles også krav til innhold i slikt kurs, og krav til kursholder. Veiledning til forskriftene Kystverket har laget veiledninger til de to nye forskriftene. Veiledningene er kommentarutgaver som skal gjøre det lettere å anvende forskriftene i praksis. Vi håper veiledningene blir til god hjelp når de som skal sette seg inn i det nye regelverket, sier Kystverkets Kristine Runde. Etter høringsrunden leverte Kystverket sitt forslag til Fiskeriog kystdepartementet, før jul. Den 30. mai ble forskriftene fastsatt. De vil gjelde fra 1. juli Ny unntaksordning I ny forskrift om sikring av havneanlegg er det tatt inn en bestemmelse om at en kan søke om unntak fra å gjennomføre alle kravene i ISPS-koden i sin helhet. Dette gjelder for havneanlegg som bare sporadisk tar imot skip i internasjonal fart. Dagens mulighet for å søke om dispensasjon fra regelverket tas bort, fordi ISPS-koden ikke lengre åpner for dette. KYSTGLIMT I side 6

7 Fortsatt aktuelt med havnesikring i Norge Trusselen om terrorangrep i norske havner har vært en fremmed tanke for mange. Imidlertid viser informasjon fra PST (Politiets sikkerhetstjeneste) at trusselbildet stadig er i endring, og at det finnes trusselaktører i Norge med intensjon og kapasitet til å utføre terrorhandlinger. Tekst: Kristine Runde Tidligere har mange sett på sikringstiltak mot terrorhandlinger i Norge som en relativt teoretisk øvelse. Dette har endret seg de siste årene, og vi opplever at dette tas alvorlig av aktørene langs kysten, sier avdelingsdirektør for Sjøsikkerhet i Kystverket, Arve Dimmen. I Norge er det Kystverket som skal påse at havnene etterlever norsk og internasjonalt regelverk for havnesikring. Det er også Kystverket som vurderer og bestemmer endring i sikringsnivå ved eventuelle hendelser, eller endringer i trusselnivået. Målet er at det ikke skal skje terrorhandlinger eller andre sikringshendelser som kan skade norske havner eller skip som anløper disse, sier Dimmen. For mer om hvilke oppgaver Kystverket utfører, se faktaboks. Kystverket og ISPS Gjennom FN og EU er Norge forpliktet til å følge internasjonalt regelverk for maritim sikring. Regelverket stiller en rekke krav til havner og skip. Hovedformålet er å beskytte havner og skip som anløper disse mot eventuelle terrorhandlinger eller andre sikringshendelser. Kystverket har godkjent i overkant av 600 havneanlegg i Norge (2013). Det betyr at Norge har flest ISPS-godkjente havneanlegg i Europa. Til sammenligning har Sverige rundt 300 godkjente havneanlegg, Danmark rundt 240 og Tyskland rundt 430. Kystverket godkjenner sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner og PFSO/PSO, utsteder godkjenningsbevis (SoC) og fører tilsyn med at havnene følger regelverket. Kystverkets arbeid innenfor havnesikring omfatter også rådgivning og informasjonsarbeid, utvikling og tolkning av regelverk, oppfølging av internasjonalt regelverk og retningslinjer, og oppfølging av inspeksjoner fra ESA (EFTAs overvåkningsorgan). Sist, men ikke minst, har Kystverkets hovedkontor ansvaret for å vurdere og eventuelt endre det maritime sikringsnivået i havnene. Inspiserte norsk havnesikring I midten av mai ble Kystverket inspisert av ESA. ESA er EFTAs overvåkningsorgan, som påser at EU-regelverket som Norge er forpliktet til gjennom EØS, blir overholdt. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Dette var 22. gangen siden 2008 at ESA er på inspeksjon innen maritim sikring i Norge. ESA inspiserer myndighetene, men har som oftest besøkt havner og havneanlegg og brukt disse som test på om Kystverkets implementering av regelverket fungerer. Denne gangen gjennomføres inspeksjonen imidlertid kun på myndighetsnivå. I tillegg til inspektører fra ESA er lederen for EU sitt inspeksjonteam innen maritim sikring med som observatør. ESA gikk detaljert til verks, forteller seniorrådgiver Gry K Lunde. I 2008 fikk vi en del avvik. Siden den gang har vi fått på plass mange forbedringer i havnesikringsarbeidet i Kystverket. Selv om ESA-inspektørene er svært nøye, er dialogen er god, sier hun. Det er nyttig å få tilbakemeldinger på ting vi eventuelt kan forbedre oss på. Og for så vidt har jo både ESA og Kystverket samme mål for sikringsarbeidet, legger hun til. Arbeidet med maritim sikring er i Norge delt på to myndigheter Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. I denne inspeksjonen har ESA vært både i Kystverket og i Sjøfartsdirektoratet. Et av temaene under inspeksjonen var oppgavefordelingen mellom disse. KYSTGLIMT I side 7

8 Tromsø blir BarentsWatch-hovedstad Vi ønsker å samle den unike kompetansen som BarentsWatch er i ferd med å bygge opp. Derfor ønsker vi at utviklingsmiljøet skal samles og jobbe sammen i Tromsø, annonserte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen under ettårsmarkeringen for BarentsWatch i Tromsø 30. mai. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Informasjons- og overvåkningssystemet BarentsWatch markerte sin ettårsdag i Tromsø 30. mai. Under markeringa roste fiskeri- og kystministeren det BarentsWatch har fått til på denne tiden. Hun utdypet hvordan BarentsWatch på kort tid har bygd opp en åpen informasjonsportal, og er godt i gang med det viktige arbeidet med å sørge for at så mange statlige etater som mulig kan dele sin informasjon gjennom systemet. Unikt kompetansemiljø bygges opp BarentsWatch har bygd seg opp til å ta en nasjonal rolle som fasilitator for deling av informasjon på tvers, og skal være en pådriver for å skape arenaer for dialog, samordning og nyutvikling. BarentsWatch trekkes slik frem som et pionerprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å styrke BarentsWatch-miljøet, og vil sørge for at den unike kompetansen som er i ferd med å bygges opp, blir samlet til Tromsø, sa Berg-Hansen under markeringen. Det vil i praksis si at alt utviklingsarbeid i BarentsWatch-regi skjer med utgangspunkt i Tromsø. Dette vil gjelde både åpne og lukkede tjenester. Ut over det utviklingsarbeidet som foregår på teknologisida, og med nye åpne informasjonstjenester, er BarentsWatch i ferd med å bygge opp et lukka samhandlingssystem. I dette systemet skal de etatane som har et operativt ansvar i hav- og kystområda kunne dele informasjon på en enkel og sikker måte. Samlokalisering et pluss Ved å samlokalisere de ulike delene av BarentsWatch i Tromsø, kan de ha gjensidig nytte av hverandre i det daglige samarbeidet, Og de vil ha løpende tilgang til hele prosjektets kompetanse. Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik er også svært fornøyd med at BarentsWatch nå blir samlet på et sted. Det er helt spesiell kompetanse organisasjonen etterspør, og geografi er en del av det. Kompetansemiljøene i Tromsø er bra, og tilknytningen til Framsenteret passer godt inn i arbeidet framover. Første og einaste kvinnelege I november i fjor blei nok ei barriere broten, då Tatjana Varholm mønstra på brua på Trænen som den første kvinnelege styrmannen i Kystverket. I mai gjekk ho over i same stilling på OV Utvær. Tekst: Pål Are Lilleheim I 2005 byrja Tatjana Varholm som matroslærling på MS Grinna. Då som einaste kvinnelege lærling i Kystverket Rederi. Ho var omtala i Kystglimt det året, og kunne fortelje om ei spanande, interessant og utfordrande læretid. Ho sa òg mellom anna: Førebels har eg halvanna år igjen av læretida mi. Etter det blir det styrmannsskule. Kva som skjer etter det får tida vise, men eg ville gitt eit klart Ja dersom eg fekk tilbod om jobb i Kystverket. Freista mest Og den mogelegheitene skulle ho få, etter å ha fullført sin bachelor i nautikk. Eg blei tilsett i Kystverket i Eg hadde det veldig bra i lærlingtida, og treivst godt med både folk og oppgåver. Difor var det Kystverket som freista mest. Eg visste kva eg gjekk til, og visste at det var allsidig arbeid, forklarar ho. Varholm gikk som matros på Trænen medan ho venta på styrmannssertifikatet. Det fekk ho i oktober i fjor og mønstra som styrmann på same farty allereie i november. I mai i år tok ho til i same stilling om bord på OV Utvær. Men det er berre mellombels. På grunn av omrokkeringar på mannskapssida etter at det nye fartyet, OV Skomvær, blir levert, kan det bli til at ho skal over som styrmann på Oljevern 01. Eg har vore på mange av Kystverkets farty disse åra, så det skal gå veldig bra om det blir overflytting. I løpet av åra eg har vært i Kystverket Rederi har eg lært mange å kjenne. Det er mannskapet på båtane som lagar båtane. Storleik har ikkje noko å seie, seier ho. KYSTGLIMT I side 8

9 Vil avdekke meir ulovleg fiske Regjeringa vil etablere ei analyseeining i Vardø som skal følgje internasjonal skipsfart. Med det vil dei styrke analyse- og overvakingsmiljøa i nord. Nyheita blei presentert under BarentsWatch si eittårsmarkering i Tromsø. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Analyseeininga i Vardø, vert ein ny del av sjøtrafikksentralen. Den skal følgje internasjonal skipsfart for å avdekke ulovleg fiske og transport av ulovleg fanga fisk. I tillegg skal eininga etter kvart medverke i Kystverket sitt arbeid med hamnesikkerheit, og med å avdekke ulovleg transport av farleg gods, seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Dette er eit riktig grep og viktig for at miljøa knytt til kyst og fiskeri kan arbeide tettare saman. Det skal bli spennande å bygge opp denne analyseeininga, seier ho. For trafikksentralsjef Ståle Sveinungsen vil nyheita seie fleire kollegaer og nye oppgåver. og unik kompetanse som vi ser frem til å utvikle vidare, seier han. Kystdirektør Kirsti Slotsvik stiller seg bak eit styrka analyseog overvakingsmiljø i Vardø. Enno veit vi ikkje so mykje, men vi er særs nøgde med at departementet vel å gi dei nye oppgåvene til trafikksentralen i Vardø. Vi har sidan etableringa i 2007 opparbeidd ein solid Trafikksentralsjef Ståle Sveinungsen styrmann Naturleg val Å velje Kystverket er eit litt utradisjonelt val for ein nyutdanna nautikar, sjølv om det var eit enkelt val for Varholm. Majoriteten av dei som eg studerte med har gått til supply og olja. Nokre har nok også gått til fiskeri. For meg var valet om Kystverket naturleg. Det har med interesse å gjere. Her er det ikkje slik at vi køyrer båt heile tida. Nokre vil sitte på brua, medan vi i tillegg må være ute på dekk og jobbe. På dei mindre fartya tar vi òg del i arbeidet med å byggje lykter, skjerming av lykter og slikt. Det er arbeid som eg har vore med på mykje i tida som matros, og som eg trivast veldig godt med, fortel Varholm. Gode kollegaer 26-åringen frå Sandsøya på Sunnmøre, busett i Skodje, er ikkje berre den første kvinnelege styrmannen i Kystverket. Ho er òg den einaste. Men ho håpar å få fleire kvinnelege kollegaer. Det er kvinnelege kokkar i reiarlaget, men det er ikkje noko som skulle tilseie at det ikkje skal vere kvinner i andre stillingar på fartya òg. Det har, som eg har nemnd, med interesse å gjere. Fordelen med å jobbe på Kystverkets farty er allsidigheita i arbeidsoppgåvene. Eg stortrivast i Kystverket, både med arbeidsoppgåvene og med gode kollegaer, understrekar ho. Tatjana Varholm i førarsetet om bord i OV Utvær. 26-åringen frå Sunnmøre er den første kvinnelege styrmannen i Kystverket. KYSTGLIMT I side 9

10 OV «Skomvær» snart klar for tjeneste Fartøy nummer to i rekken av nybygg for Kystverket er snart klar for tjeneste. Dåp er foreløpig planlagt til månedsskiftet august/september, som betyr at fartøyet vil være operativt i løpet av høsten. Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim/Tove Sortheuag Strømmen Kystverkets nyeste fartøy er søsterskip til OV Utvær, som ble døpt i september i fjor. Det er det andre fartøyet som leveres fra Fitjar Mekaniske Verksted av samme typen, og fartøyet er praktisk talt identisk med sitt søsterfartøy. Vi hadde grundige prosesser i forkant av byggingen av OV Utvær, med stor brukerinvolvering i prosessene i tillegg til nøye kartlegging av behov og muligheter basert på erfaringer. Dette var veldig nyttig i utviklingen av disse fartøyene, forklarer Kurt-Ivar Gram Franck. Han er prosjektleder for byggingen av OV Skomvær som han var det for OV Utvær. Nesten en blåkopi Noen justeringer er det blitt, basert på de erfaringene som Kystverket rederi har gjort seg i den operative driften av OV Utvær. Det var et uhell under tauingen fra verftet i Riga, der skroget ble bygd. Men Fitjar mekaniske har jobbet godt med å hente inn igjen det tapte på tid. Det som gjenstår nå er en del kabling, maling, rydding og testing av forskjellige systemer, forklarer Gram Franck. Samhandling Prosjektlederen er veldig godt fornøyd med prosessen knyttet til byggingen av OV Skomvær. Vi har tatt med oss mange erfaringer fra byggingen av Utvær, samtidig som både verftet og vi er blitt flinkere. Samhandlingen er generelt blitt bedre. Også på tvers av fagområdene har samhandlingen vært god internt i Kystverket. Vi har hatt veldig god støtte fra hovedkontoret i forbindelse med prosjektet ikke minst fra gjengen på innkjøp. Bygging av nye fartøy er en omfattende prosess, og det er mange hensyn som skal tas. Sånn sett har vi virkelig fått ivaretatt tanken om kompetanseoverføring i egen organisasjon, med veldig godt samarbeid på tvers av fagmiljøene i Kystverket, roser Franck. Til Nordland Prosjektgruppa jobber nå med målsetting om skipsdåp i uke 35, 36 eller 37. Det er noen brikker som må på plass enda, før endelig dato bestemmes. Ikke bare med tanke på fartøyet, men også i forhold til den vordende gudmoren. Hvem det blir, vil ikke bli sluppet før det nærmer seg. Tilbakemeldingene fra dem som har jobbet om bord på OV Utvær har vært veldig positive. Både på HMS, fasiliteter og i den operasjonelle driften er det et kjempeløft selv om vi enda ikke har fått ut hele potensialet i fartøyet. I stor grad er OV Skomvær en blåkopi, men vi har endret litt på nedgangen til lasterommet, samt at det er gjort plass til to ekstra lugarer, forklarer Gram Franck. Installeringene av utstyr og finpussen er fullført, testturer ble gjort i uke 25. Og overleveringen er planlagt i uke 29. KYSTGLIMT I side 10

11 OV «SKOMVÆR» Verft: Fitjar Mek. Verksted Lengde: 44 meter Bredde: 12 meter Bruttotonnasje: 970 BT Besetning: 9 (x 2 skift) Servicefart: 14 knopp Type: Multifunksjonelt fartøy Tjeneste: Skal operere i Nordland Det som imidlertid er bestemt, er hvor OV Skomvær skal utføre oppdrag. Med en klar kobling opp mot navnet, Skomvær fyr, er det ikke uventet at det er kysten av Nordland som skal betjenes. Bemanningen av det nye fartøyet skjer ved intern utlysning, og ved Kystverket Rederi blir det opplyst at det er attraktivt med arbeidsplass på de nye fartøyene. Klar for kontrakt på enda et fartøy I Kystverkets fornyingsplan er det planlagt fra seks til åtte nye fartøy. Det blir derfor ikke mye hviling på laurbærene for Gram Franck og Kystverket Rederi. Hva det neste fartøyet skal hete er klart, etter navnekonkurransen som vi hadde i forkant av dåpen til OV Utvær. Det neste fartøyet skal hete OV Bøkfjord, og prekvalifisering av potensielle leverandører var i slutten av mai. Vi legger opp til et løp der vi signerer ny kontrakt på nyåret, også da med opsjon på levering av et fartøy nummer to fra samme leverandør. Disse vil være av samme type som de to som er klare til nå, forklarer Franck. Etter planen skal OV Bøkfjord være i drift i løpet av 2015, mens det neste etter planen vil være i tjeneste i løpet av Sistnevnte vil få navnet OV Ryvingen. OV Bøkfjord skal etter planen operere i Troms og Finnmark, mens OV Ryvingen skal operere i Sørøst. KYSTGLIMT I side 11

12 Foto: Einar Egeland Havet, kysten og værvarslingen Da Sleipner forliste på Sletta i 1999 hadde vi bare bølgevarsler for de store havområdene. Kapteinen kunne dermed ikke vite hvor mye sjø det ville bli. Tekst: Pernille Thapa, Meterologisk institutt Etter ulykken satte Kystverket og Meteorologisk institutt i gang et samarbeid for å bygge opp en varslingstjeneste. Først og fremst for hurtigbåttrafikken, men også til nytte for alle andre som ferdes langs kysten. Små ruter, høy oppløsning Både vær- og bølgevarsler er beregninger gjort av numeriske modeller som deler det aktuelle området inn i firkanter som et gitter. I 1999 var det 50 km mellom punktene i gitteret. I dag har vi en bølgemodell for hele kysten med 4 km oppløsning. Den kjøres to ganger om dagen og gir gode prognoser for de åpne kyststrekningene. Små ruter i gitteret gir flere beregningspunkter og dermed mer presise varsler, men det krever til gjengjeld stor regnekraft. Vilje I oktober i fjor tok vi i bruk vår nye super-computer. I partnerskap med NTNU og Notur, har Meteorologisk institutt anskaffet Norges største supercomputer. I desember 2012 var Vilje verdens 56. største datamaskin. Hun kostet 55 millioner kroner, og er utvilsomt instituttets mest verdifulle medarbeider. Vilje er rask, sterk og kan som hunkjønn flest gjøre svært mange ting samtidig. Vi kjører blant annet en bølgemodell med 0,5 km oppløsning Trondheimsleia, og flere tilsvarende modeller er under utvikling for andre områder. Oljevern Da Full City grunnstøtte utenfor Langesund sommeren 2009 hadde fartøyet betydelige mengder olje om bord. Etter kort tid ble det observert utslipp. Beredskapsavdelingen i Horten kjørte Meteorologisk institutts oljedriftsmodell som simulerte hvor oljen ville ta veien de neste tre døgnene. Modellen benytter strøm-, vind og bølgeprognoser for å beregne hvordan utslippet sprer seg. Sammenligning i etterkant viste at det var stort samsvar mellom prognosen og det som skjedde i virkeligheten. Halo Instituttet har vært svanger i halvannet år, og 7. mai så Halo.met.no omsider dagens lys. Halo er nøye planlagt og svært ønsket, men som nyfødt er hun selvsagt ikke ferdig utviklet. Halo skal være vår viktigste arena for samhandling med statlige etater som har et samfunnskritisk ansvar, et sted man både kan se varsler og laste ned data. Systemet er fleksibelt og produktene skreddersys i henhold til brukernes behov. Nybrott Ansvaret for Halo er delt mellom våre samarbeidspartnere og oss. Kystverket vet best hvilke varsler Kystverket trenger, og vi forsøker etter beste evne å imøtekomme ulike behov. Simen Slotta ved Senter for transportplanlegging, plan og utredning, Sørøst, er vår kontaktperson for Halo. Vi har ambisjoner om å styrke dialogen fremover. To fluer i en smekk Det finnes data som vi ikke har anledning til å dele med allmennheten på yr.no. Statlige virksomheter kan imidlertid få tilgang via Halo. Større tilfang av data gir flere muligheter i utviklingen av produkter og bidrar til sikrere varsler. Dermed ivaretar vi både vårt oppdrag som handler om å sikre liv og verdier og Kystverkets visjon om å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Foto: Helge Lervold Kystnære områder Høy oppløsning og stor datakapasitet er imidlertid ikke nok. For at modellen skal være pålitelig må omgivelsene beskrives så nøyaktig som mulig. Det gjelder først og fremst geografien. Fordi Norge er tilgodesett med svært lang kyststripe og mer enn øyer, er det en utfordring å gi modellen detaljert informasjon om hver krik og krok, over og under vann. Her får vi imidlertid god hjelp av Norge Digitalt som gjør målinger av bunntopografien. KYSTGLIMT I side 12

13 Harald Åsheim FAKTA OM KYSTVÆR Kystvær er en gratis og åpent tilgjengelig app som viser vind- og siktobservasjoner på utvalgte steder langs kysten. Foreløpig tilgjengelig for Android-telefoner. App for Iphone skal være klar før sommerferien. App-en er en del av et større system som med formål å samle inn værinformasjon langs kysten. Systemet har fungert knirkefritt fra dag en. I slutten av mai var app-en lastet ned 2800 ganger. 73 prosent bruker den regelmessig. Ny app for båtfolket 30. april slapp Kystverket app-en Kystvær. Både fritidsbåter og annen kysttrafikk kan ved hjelp av den få sikre og oppdaterte målinger om seilingsforholdene i det området de skal ferdes i. Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen Tilgang på oppdaterte og nøyaktige målinger av vind- og siktforhold er et godt hjelpeverktøy for å planlegge sikker sjøferd for både større og mindre fartøy som planlegger seilaser i kystnære strøk. Mobiltjenesten sender kontinuerlige målinger på vind- og siktforhold i Sør-Norge. Disse kan leses på mobiltelefon via app, eller via SMS-tjeneste. Åpner opp for publikum Kystverket har god erfaring med vindmålere til bruk som redskap i forbindelse med trafikkregulering. Systemet var i første omgang tenkt etablert for loser og trafikkledere, som et verktøy for bedre trafikkovervåking og planlegging av seilaser, sier prosjektleder Harald Åsheim i Kystverkets Senter for los og VTS. Slike individuelle målestasjoner har blitt testet ut i spesielt utsatte områder en stund, og de har vakt stor interesse blant publikum. Derfor sørger vi nå for at også folk flest skal kunne nyte godt av Kystverkets tjeneste, legger han til. 10 målestasjoner på plass De første åtte målestasjonene er nå utplassert i Sør-Norge. Fem av disse er siktmålere, utplassert i virkeområdet til Brevik VTS, ved ulike kystlokasjoner i Telemark og Vestfold. De resterende tre er vindmålere utplassert ved Torungen fyr utenfor Arendal, Oksøy fyr utenfor Kristiansand og Lille Presteskjær fyr ved Rekefjord sør av Egersund. langs norskekysten. Etter 30. april er det også kommet på plass målestasjon ved Farsund og Jomfruland. Mange muligheter Tilgang på vind- og siktdata i sanntid kan også brukes under akutte hendelser der flere etater er involvert, eller ved etterforsking av hendelser og ulykker hvor man har behov for historiske værdata. Vind- og siktdata skal kobles opp mot sjøtrafikksentralenes systemer, slik at informasjonen blir automatisk tilgjengelig. En egen nettside for Kystvær skal i første omgang testes ut internt i Kystverket, men vil på sikt også være tilgjengelig for publikum via kystverket.no. Her vil man finne klikkbare kart som viser nåtidsmålinger for vind- og sikt. Kystverket har gjennom arbeidet etablert samarbeid med Meteorologisk Institutt (MI), for å utveksle værdata og koordinere utplasseringer av sensorer. Til forskjell fra MIs tjenester er dette målinger i sanntid ikke prognoser, påpeker prosjektleder Åsheim. Det gir en helt annen bruks- og nytteverdi. Tilbakemeldingene har vært gode. Og folk venter utålmodig på at flere målestasjoner skal utplasseres, avslutter Åsheim. I løpet av året skal ytterligere 22 vind- og siktmålerne plasseres ved ulike værutsatte og utfordrende ferdselssteder Geir Eikeland KYSTGLIMT I side 13

14 Fag & Fjes Fag: Skipsfører Fjes: Eirik Rasch Møller Skipsfører og bygge- leder for nytt fartøy Jeg har vært veldig heldig, og fått jobbe sammen med mange svært dyktige medarbeidere og som har vist stor vilje til å lære bort. Det har vært svært viktig for meg, med tanke på det mangfoldet av oppgaver som vi skal utføre på Kystverkets fartøyer, sier skipsfører Eirik Rasch Møller. Tekst: Pål Are Lilleheim Egentlig burde Eirik Rasch Møller blitt presentert som prosjektleder, for i skrivende stund er han mellom to jobber som skipsfører i Kystverket Rederi. Han var skipsfører om bord i OV Utvær, som ble døpt i fjor høst. Og han skal over i samme stilling på Kystvekets aller nyeste fartøy, OV Skomvær, som begynner sin gjerning langs kysten av Nordland til høsten. Jeg så det egentlig som en ære å bli spurt om jeg vill være byggeleder, og det har vist seg å være en veldig interessant oppgave. I praksis er jeg med på siste del av byggingen, og ser til at ting leveres, monteres og fungerer på den måten vi ønsker. Så har jeg jo noen erfaringer fra søsterskipet, OV Utvær, som kommer godt med, forklarer Møller. Kjempeløft Selv om fartstiden om bord på OV Utvær ikke ble så lang, er det likevel viktig om ikke avgjørende for Kystverket å dra med erfaringene inn i leveringen av de neste multifunksjonelle fartøyene. Utvær er jo et svært komplekst fartøy, og vi skal vel ikke stikke under en stol at det var noen fødselsproblemer. Litt på grunn av at det ble forsinket levering. Men fartøyet har vist seg å være svært godt og hensiktsmessig, og det er veldig mange som har blitt positivt overrasket. I sum så er de nye fartøyene et kjempeløft for Kystveket generelt og ikke minst for mannskapet spesielt, påpeker byggelederen/skipsføreren. Konkurransedyktige Kystvekets nye, multifunksjonelle fartøyer gjør at alle operasjoner kan utføres enklere, mer effektivt og med moderne hjelpemidler. De representerer også et kvantesprang for dem som har sin arbeidsplass om bord, med tanke på HMS og fasiliteter. De gamle fartøyene hadde en snittalder på 30 år. De som søker jobber i dag har veldig mye å velge blant, og det sier seg selv at kravene til fasiliteter blir store. Ikke unaturlig. Med de nye fartøyene er vi oppe på en standard som er helt på høyde med dem vi konkurrer mot. Slike ting er viktige i tillegg til at HMS er ivaretatt på den beste måten med tanke på de utfordrende oppgavene vi utfører, sier Møller. Jeg er fortsatt veldig ydmyk i forhold til det med erfaring. I Kystverket er det veldig mange gamle ringrever. Selv om jeg hadde bred erfaring, hadde jeg ikke all kompetanse på plass. For eksempel den byggekompetansen som kreves av folkene om bord. Ansvarsområdene er veldig store, og det er mange års erfaring som skal til for å mestre alle utfordringene. Jeg lærer fortsatt, forklarer Møller. Det er derfor jeg føler meg veldig heldig som har fått jobbe med så mange dyktige folk de fem årene jeg har vært i Kystverket og som har vært åpne og villige til å lære bort, legger han til. Tjeneste i hjemtraktene 31-åringen fra Moskenes i Lofoten ser frem til at OV Skomvær skal komme i tjeneste. Han vil fortsatt være den yngste skipsføreren i Kystverket, selv om han har hatt den stillingen siden han var 29 år. Skomvær skal ha sin tjeneste i Nordland, og det blir med andre ord nært kone og tre barn Møller har sine vakter. Det gjør også hjemreisene mye enklere. Jeg har seilt mye utenriks, og det blir nødvendigvis en del reising i dette yrket. Derfor skal det bli veldig greit å seile i traktene i Nordland, forklarer han. Kystverket skal signere kontrakt for levering av enda et nytt fartøy til høsten der det legges inn opsjon på realisering av bygg nummer fire. Selv hvor forlokkende skipsførerstillingen på Skomvær er, utelukker han ikke at det kan være aktuelt med en rolle i byggingen av disse to. Å være med som byggeleder har vært veldig lærerikt og interessant. Så jeg vil ikke utelukke at jeg blir med på bygg nummer tre. Men det er det andre som tar avgjørelser på. Nå er det viktigste for meg å bidra til å få OV Skomvær i tjenesten og jobben om bord i den, avslutter Eirik Rasch Møller. Fjeset Eirik Rasch Møller Begynte i Kystverket i 2008, og har siden det jobbet om bord i Oljevern 04, Oljevern 02, Trænen, Hekkingen, Vestfjord og sist som skipsfører på OV Utvær. Er i skrivende stund bygeleder på Kystverkets nybygg, OV SKomvær, og blir skipsfører der når fartøyet begynner i sin gjerning. Før Kystverket jobbet han i Wilhemsen,Oddfjell, Ugland og Østensjø, og var innom kjemikalieskip, bøyelaster og på multi purpose vessel. Faget Skipsfører Enklest forklart er skipsfører benevnelsen Kystverket har valgt å bruke på kapteinene om bord i sine fartøyer. Det betyr at skipsføreren har ansvar for alt om bord i fartøyet. I Kystverket innebærer det også mye administrativt arbeid, ikke minst som bindeledd mellom prosjektledere og mannskapet om bord i utførelse av oppdrag, i tillegg til å føre fartøyet. Lærer fortsatt Da han kom til Kystverket hadde Eirik Rasch Møller, sin unge alder til tross, klart å samle mye og bred erfaring fra forskjellige typer virksomhet til sjøs. En god forutsetning for å mønstre på hos Kystverket. Likevel han erkjenner at denne allsidigheten ikke var mer enn et godt utgangspunkt for den aktiviteten som de skal bedrive fra Kystverkets fartøyer. KYSTGLIMT I side 14

15 Martin Husevik kan nå se ut over et vakkert landskap helt fritt for et virvar av tråder i alle retninger Monstermastene på fyret har falt Etter nesten 60 år med kabler på kryss og tvers, var det i vår på tide å lage fri sikt til fyret i rødt og hvitt mot det blå. Kystverket jobbet på spreng for å få alt klart til 11. april. Fuglene må heretter synge trådløst. Tekst/foto: Fyrvokter Rolf Dybvik På Lindesnes fyr har flere teleoperatører basestasjoner og tilhørende antenner i tårnet for telefonisamband. Disse leverandørene har stadig måttet oppgradere sitt utstyr, og det har medført enda flere kabler i luften. Dette hadde blitt et stort visuelt skjemmende bilde på en ellers så fin fyrstasjon. Martin Hausevik er elektroansvarlig i Kystverket Sørøst og var til stede da mastene falt. Han har jobbet målrettet i fem år for å få bort de skjemmende mastene med kabler, samtidig som det ble foretatt en omfattende rehabilitering av det elektriske anlegget. Med et godt samarbeid med teleoperatørene fikk vi laget felles føringsveier for tele, fiber- og elektriske kabler i bakken. Allerede for fem år siden ble vernemyndighetene kontaktet og søknad sendt, og ble godkjent. Begrensningene lå i å unngå å sprenge i fjell, og det har vi klart, sier Martin Hausevik. Kabeltraseen er ført tvers gjennom to bolighus, og dermed blir det enklere tilgang til underfordelingene, eller tavlene i hvert bygg helt opp til tårn og maskinhus. Det gamle el-anlegget var høyst modent for utbedringer, og med nye kabler i bakken var det en utmerket anledning til å få ryddet opp i anleggene. Spesielt i maskinrommet har vi fått fjernet mange tilfeldig plasserte sikringsskap som har blitt plassert der i nyere tid. Nå er alt samlet og systematisert. Det nye anlegget fører til betraktelig økt sikkerhet på det elektriske utstyret, og alle kurser er nå beskyttet med automater med jordfeilbrytere, sier han. I den nye kabeltraseen ble det også mulig å legge nytt vann- og avløpssystem. Tåkesignalet på fyret som fremdeles er i utmerket stand fikk seg også en oppløftning med ny og frisk strøm. Det ble testet og en fanfare for den store dagen runget over Lindesnes. Elektrikerne Andrè Askjem, Svein Ove Gauslaa og Rune Amundsen fra Kystverkets Tilsynslag Hvasser og Tilsynslag Oksøy har gjort en stor innsats og lagt igjen mye glede og god humor på dette stedet. Nettpartner koblet fra og til strømmen og hadde en stri tørn i dag med å ta ned gamle kabler og stolper. Rune Amundsen og Svein Ove Gauslaa fra Kystverket Sørøst trekker kabelen ut før den føres inn i ny tavle. Etter nesten 60 år er en epoke slutt og en ny milepæl er satt. Fuglene må synge trådløst i tiden som kommer. Midt i arbeidet med demontering av kabler og master Lindesnes fyr uten luftkabler. Der løsner Stig Løver og Kristian Aas Johannessen hovedstømkabelen fra masta og vi er i gang. KYSTGLIMT I side 15

16 ..har Ordet: Sjøveien rustes opp Stadig større fartøy og stor trafikkøkning til de største havnene øker kravene til bedre kapasitet på sjøen. Derfor kom regjeringa med tidendes storsatsning i Nasjonal Transportplan for Regjeringa satser stort for å legge til rette for vekst langs kysten, og ruster opp sjøveien med 19,4 milliarder kroner. Det er 55 prosent over nivået på bevilgningen i 2013-budsjettet, og sammenlignet med nivået i 2005 er økningen på sjøtransportområdet på rundt 180 prosent. Regjeringa legger i Nasjonal Transportplan opp til en storstilt og offensiv satsing på havner og trygge farleier langs hele kysten. 432 millioner kroner årlig er satt av til farleier, noe som er en økning på 258 millioner kroner sammenlignet med årets budsjett. 270 millioner kroner årlig er satt av til fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. I Nasjonal Transportplan ligger også byggingen av verdens første skipstunnel. Regjeringa setter av én milliard kroner til Stad skipstunnel. Dette er en stor enkeltsatsing som vil bidra til sikkerhet og fremkommelighet for alle som ferdes på Stadhavet. For folk langs kysten er sjøveien en naturlig transportåre, men Stad har vært et hinder. I dårlig vær må fartøy ligge og vente til været løyer, og det betyr tapte penger og usikre leveringstidspunkt for dem som skal ha fraktet varer. Regjeringa setter dessuten av tre milliarder kroner for å styrke skipsfarten gjennom en nærskipsfartstrategi. Hvert år passerer en halv million trailere over Svinesund. Ingen ønsker flere trailere på veiene. Samtidig vet vi at godstransporten vil øke med hele 40 prosent de nærmeste åra. Vi må få mer gods til å ta sjøveien. For hvert skip sparer vi nemlig veiene og de som ferdes der, for 200 trailere. Blant annet derfor vil vi satse på de store havnene, og vi vil styrke forskningen på gode transportløsninger. Til høsten vil regjeringen ferdigstille nærskipsfartsstrategien. Kystverket er helt sentrale i å sette tiltakene i denne, og i transportplanen, ut i livet. Det er Kystverket som er landets sjøtransportetat, og etatens rundt tusen ansatte gjør hver dag en viktig jobb for å legge til rette for at vi kan tilby en effektiv, tilgjengelig og sikker transport langs kysten vår. De store investeringene på sjøtransport framover vil gi Kystverket enda større muligheter til å synliggjøre både etaten og betydningen av sjøveien. Lisbeth Berg-Hansen Fiskeri- og kystminister KYSTGLIMT I side 16

17 Nytt kvalitets- og styringssystem Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet leder arbeidet med å implementere et nytt Kvalitets- og styringssystem (KS) for Kystverket. Den nye løsningen skal erstatte dagen KS-system, men vil fortsatt være en sentral del av intranettet.. Tekst/foto: Sveinung Nedregotten/Olav Helge Matvik I forbindelse med det pågående Kvalitetsløftet har det kommet frem at dagens KS-system har klare svakheter og er lite brukervennlig. Vi har derfor inngått avtale med Digital Kvalitet AS om anskaffelse av et nytt system - Risk Manager. Dette er et dokumentstyringssystem som vil gjøre arbeidet med - og tilgjengeligheten til - kvalitetsdokumentasjon langt bedre, sier seniorrådgiver Knut Strømshoved i stab for Tilsyn, revisjon og kvalitet (TRK), som er prosjektleder for innføringen av det nye KS-systemet. Ny kvalitetshverdag Strømshoved forteller at Risk Manager vil gi en helt ny hverdag for arbeidet med kvalitetsdokumenter. Blant annet vil etablering og revidering av prosedyrer foregå i dette systemet, og Kystsak vil få en mindre rolle. Når det gjelder brukervennlighet, så vil det nye systemet få ny visuell profil og søkbarheten vil bli langt bedre enn i dagens løsning. Vårt mål er at styrende dokumenter skal, på en bedre måte enn dagens, bli en integrert del av produksjonen i Kystverket, sier prosjektlederen. Det er etablert en brukergruppe, som i samarbeid med TRK har ansvar for å etablere innhold og påvirke hvordan styringssystemet skal fremstå og brukes. Brukergruppen representerer kystverksfagene og stabene. Lansering til Kyst 2014 Det er satt to viktige milepæler for prosjektet. Innen utgangen av dette året skal hovedtyngden av de dokumentene Kystverket allerede har, være overført til det nye systemet. I mai neste år går Kyst 2014 av stabelen i Haugesund. Offisiell lansering av Kvalitet og styringssystemet blir under dette arrangementet. Tiden frem til Kyst 2014 vil være en god mulighet for fagavdelingene og stabene til å gjøre en ekstra innsats med sine dokumenter. Det er behov for å revidere, etablere nye og gjøre kjent styrende dokumenter i hele organisasjonen, sier Strømshoved. Nytt Kvalitet og styringssystem for Kystverket er et viktig bidrag til Kvalitet i alle ledd og i så måte helt i tråd med målsetningene for Kvalitetsløftet. Det nye systemet vil være tett integrert med det nye intranettet som kommer våren Velkommen til Haugesund i 2014 Hold av datoene mai neste år, for da går Kyst 2014 av stabelen i Haugesund. Med markeringen av Kystverkets 40-års jubileum og 200-års grunnlovsfeiring som bakteppe, lover arrangørene et spesielt program med fokus på kvalitet og samhandling i Kystverket. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Vi skal slå på stortromma og by på det beste både faglig og sosialt for de rundt 300 Kystverksansatte som deltar. Dette blir en flott mulighet til å bli kjent med kollegaer fra hele landet, sier regiondirektør John Erik Hagen. Regiondirektøren og Kystverket Vest har tatt stafettpinnen videre fra Kyst 2010 i Arendal. Nok en gang skal rundt en tredjedel av Kystverkets ansatte samles for faglig og sosialt påfyll. Under Kystverkets 40-års markering åpner vi også dørene for publikum, for å gi et innblikk i vår mangfoldige virksomhet. Kystverkets nasjonale feiring av grunnloven blir høytidelig markert, og kvalitetsløftet vil stå i fokus under den faglige samlingen, forteller regiondirektøren. Allerede nå begynner programmet for Kyst 2014 å ta form. Det legges opp til foredrag av høy kvalitet, underholdning, og smakebiter fra regionen. KYSTGLIMT I side 17

18 Kortnytt Sporty lostjeneste i Sandnessjøen Kyst- og havnekonferansen 2013 Losbåtene Los 122 og reservebåten Los 106 (som betjener losstasjonene i Sandnessjøen, Lødingen og Tromsø) må være forberedt på det meste, og øver her på å hente opp personer fra sjøen. Foto: Leif Harald Bakkland. Etter en travel vår med kursing og øvelser, kan medarbeiderne på Sandnessjøen losstasjon nyte godt av nytt kontrollrom, stue og trimrom. Kystverket Troms og Finnmark inviterer til den årlige Kystog havnekonferansen i Honningsvåg, som blir arrangert oktober. Tema i år er Ny giv i nord regionens rolle i nasjonal sammenheng. Begynner nordområdesatsningen å gi resultater? Regionen står stadig overfor nye utfordringer, og opplever flere mulige satsningsområder for fremtiden. Nord-Norges første ilandføring av olje er lagt til Finnmark, dette medfører både muligheter og utfordringer for landsdelen. Bekreftede innledere på konferansen er kystdirektør Kirsti L. Slotsvik, vegdirektør Terje Moe Gustavsen, regionvegsjef Torbjørn Naimak, Fylkesmannen i Troms Svein Ludvigsen og leder Longyearbyen lokalstyre Christin Kristoffersen. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Leif Harald Bakkland Nå blir det en sporty tilværelse. Loser og losbåtførere jobber lange økter på bro, noe som kan være et stillesittende arbeid. Det er viktig at vi også får trimmet litt innimellom, sier losbåtfører og tillitsvalgt Leif Harald Bakkland. Sandnessjøen losstasjon ble opprettet i 1987, og etter hvert som trafikken i Mo i Rana, Mosjøen og Glomfjord økte, har losstasjonen blitt gradvis utvidet med både folk og areal. I dag betjenes losstasjonen av 11 statsloser og seks losbåtførere, og Kystverkets nyeste losbåt Los 122. Vi ivaretar et viktig knutepunkt, hvor det er mye transport av fisk, stein og offshoreprodukter i forbindelse med industrinæringen i Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Træna og Sandnessjøen, sier Bakkland. Øver på beredskap Los 122 er en av 25 losbåter langs kysten som i beredskap 24 timer i døgnet, og bistår ofte i utrykningen ved ulykker og hendelser. Årlig hjelper losbåten Politiet og Hovedredningssentralen ved rundt 6-7 alvorlige hendelser. For å være best mulig forberedt på uforutsette hendelser, gjennomføres det jevnlige beredskapsøvelser ved losstasjonen. I april ble det utført en større øvelse på MOB (mann over bord), linekaster, flåte, brann, og hjerte- og lungeredning (HLR). Vi bistår politiet og hovedredningssentralen i forbindelse med ulykker og redningsaksjoner. Det derfor viktig at vi får øvet mannskap og utstyr, opplyser Bakkland. Losbåten har rundt 2500 driftstimer i året, og i 2012 ble det utført over 1910 losoppdrag i området; en økning på ti prosent fra året før. Pensjonistene på museumsbesøk i Dalsfjorden Kystverkets Pensjonistforbund arrangerte 12. mars tur til Fyrmuseet i Dalsfjorden. Hensikten var å besøke Fyrmuseet i dets nye lokaler som ble åpnet i desember 2012, samt å få litt orientering om Kystverksmuseene generelt og Fyrmuseet spesielt. Turen gikk med minibuss fra Ålesund og vi ble tatt vel i mot av fyretusiastene i Dalsfjorden med Frode Pilskog og Kjell Viken i spissen. Etter informasjon og omvisning ble det lunch med etterfølgende medlemsmøte. Det var interessent og imponerende å se hva man har fått til i Dalsfjorden gjennom interesse, stå-på-vilje, engasjement og betydelig fagkunnskap og det meste basert på dugnad. Turen ble meget vellykket, det var synd at ikke flere benyttet sjansen til å få sett det flotte nybygget med utstillingene Ønsker innspill om Fyr- og merkevesenets båter Visste du at første motoriserte båt var DS Blink bygget rundt 1875? Dette var også den første inspeksjonsskøyte. Siden er det blitt over 75 skøyter i Kystverkets (Fyr- og merkevesentes) tjeneste. Båtene var ikke bare et transportmiddel, men også verksted, lager, spiserom, soverom,oppholdsrom og lomp. De utgjør derfor en vesentlig del av Kystverkets historie og kultur. Ser vi på det arbeidet Kystverket har gjort for å ta vare på sin kulturhistorie gjennom konkrete handlinger, planer og samarbeid med andre så er det utrført mye godt arbeid. Men vi savner mere fokus på båtene. Ser vi på oversikt av juni 2012 over vernede fartøyer så finner vi i farta bare en Kystverksbåt og det er Gamle Oksøy som er fredet. Dessuten har Kystverket Vest tatt vare på losskøyta Staveren som Kystlaget Kormt disponerer etter avtale med Kystverket. Dette ble tatt opp på Kystverkets Pensjonistforbund avd. Midt-Norge sitt møte i Ørsta 22. mai. Møtedeltakerne mente at vi burde være mere aktive i forhold til å fokusere på den siden av kystkulturen som båtene representerer. De mente at dette kan gjøres ved å oppfordre medlemmene til å støtte arbeidet som gjøres i for eksempel Gamle Oksøys Venner og andre venneforeninger. Videre ønsket de å samle inn mest mulig informasjon om de enkelte båtene, få dette systematisert og gjort tilgjengelig f.eks i bokform. Vi har mye informasjon, men mye mangler og derfor er vi avhengig av å få innspill fra folk som har arbeidet på båtene og de som også kan ha kunnskap om hva som har skjedd med båtene etter endt tjeneste i Kystverket. De ønsket også å støtte arbeidet med andre båter, gjennom for eksempel venneforeninger. Et aktuelt prosjekt som ble nevnt er Gamle Havstein som nå ligger ute for salg. Vi ønsker å ta opp de spørsmål medlemmene reiste gjennom Kystglimt for å lodde stemningen for å arbeide med et båtprosjekt. Da tenker vi ikke bare på medlemmer av Pensjonistforbundet, men også alle i Kystverket som har noe å bidra med i sakens anledning. Er dette interessent så ta gjerne kontakt. Ønsker du å bli medlem i Kystverkets Pensjonistforbund og derigjennom kollektiv medlem i Norges Pensjonistforbund så send navn og adresse enten på e-post til boedrabl@online.no eller et postkort til Kystverkets Pensjonistforbund ved Bjørn Drabløs, Ystenesgata 54, 6007 Ålesund eller kontakt regionsansvarlig for din region. KYSTGLIMT I side 18

19 Personalia Velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Thomas Axelsen Rådgiver KYV-SØ TPU Fredrik Synnes losbåtfører KYV-MN Ålesund losstasjon Marit Thomassen 1.konsulent KYV-MN Møre/Tr.lag Sjøtrafikkavd Svein Harald Methi hedret for 30 år lang og tro tjeneste i Kystverket Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato Jim Pedersen Statslos KYV-SØ Hvasser Arnt Morten N. Falch Losbåtfører KYV-N Sandnessjøen losst Svein Tømmervik Statslos KYV-N Sandnessjøen losst Vi gratulerer - 60 år Bursdagsdato Vidar Karlsen Losbåtfører KYV-SØ Fredriks Ove Arild Alfheim Statslos KYV-N Sandnessjøen losst Gunnar Jenssen Statslos KYV-N Narvik losst Vi gratulerer - 70 år Bursdagsdato Per-Inge Pedersen Senioringeniør KYV-N UTB Vi takker Pensjonsdato Knut Christensen Losformidler KYV-SØ Oslofj Bent Marø losbåtfører KYV-MN Ålesund losstasjon Alf Ødegård statslos KYV-MN Kristiansund losstasjon Elise Wollan 1.konsulent KYV-MN Møre/Tr.lag Sjøtrafikkavd Svein Kummernes statslos KYV-MN Kristiansund losstasjon Vi minnes Bortgang Per K. Grotle Statslos KYV-SØ Losformann /statslos Svein Harald Methi har tjenestegjort i 30 år i Kystverket. Begivenheten ble høytidelig markert på formannsmøte i Skagerrak sjøtrafikkavdeling, hvor regiondirektør Sven Arild Hansen og losoldermann Geir Eikeland stod for overrekkelse av både gullur fra Kystverket og Medaljen for lang og tro tjeneste fra Norges Vel. Avslutning for Torunn Stennes og Elise Wollan i Kystverket Midt-Norge Etter så mange år i Kystverkets tjeneste må man markere at disse to damene også har kommet til det punktet i livet at de vil legge Kystverket bak seg. Kystverket har mye å takke dem. Torunn har arbeidet i KYV-MN/KYV-TF med lønn siden 6. mars Og Elise har jobbet ved sjøtrafikkavdelingen i Kristiansund siden 14. mars Henholdsvis 35 og 25 år. Vi synes alle at det er trist når slike medarbeidere forlater oss. For hvem skal vi nå spørre om ting som vi lurer på? Med så mange år i etaten er det nesten ikke grenser for hvilke problemstillinger disse damene kan hjelpe oss med. Heldigvis har vi forsøkt å forberede etaten på at denne sluttdagen måtte komme. For mange av oss som har benyttet disse damene for å finne svar på mangt og meget, nå må vi belage oss på å bruke Kystverkets intranett mer flittig enn før, sa regiondirektør Harald Tronstad under markeringen på regionkontoret i Ålesund. Kloke hoder i regionen forsøkte å finne på noe som var i stil med den lange praksisen. Det resulterte i at Torunn ble fraktet med en robåt fra tidligere tider til regionkontoret på avslutningsdagen Det ville tatt litt lang tid å ro Elise fra Kristiansund til Ålesund med en gammel robåt. Men her ble Kåre og Ingunn Kolset redningen. Han stilte opp med sin veteranbil og sørget for trygg og staselig transport til regionkontoret for Elise også, forteller Tronstad. Under markeringen var det hilsener fra losene i Midt-Norge ved Trond Nybakk. Egen gave til Elise fra losene i Trondheim overrakt av Kåre Kolset. Det var gaver og oppmerksomhet fra de ansatte ved Terje Misund og Beate Sperre. Og selvfølgelig blomster fra losoldermann Emil Heggelund og regiondirektør Harald Tronstad. KYSTGLIMT I side 19

20 Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Kommunikasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjonen avsluttet 1. juni 2013 Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon Trykk: Kai Hansen Trykkeri Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Enda mer nyhetssaker og fagstoff finner du på våre nettsider, Tips gjerne kommunikasjonsstaben om gode saker du synes vi kan skrive om. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: juni 2013 Redaksjonell frist: 20. mai 2013