LØNNINGER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 9. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Gages et salaires.) UTGITT AV KRISTIANIA.

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 9. LØNNINGER (Gages et salaires.) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG &

4 Tidligere utkommet: Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen, se Norges Off. Statistikk, rekke VI, nr Lønninger 1919, se Norges Oft. Statistikk, rekke VI, nr. 157.

5 Innhold. Side Innledning 1* Tabell 1. Beregnet årslønn 1920 (statsfunksjonærer 1920/21) for enkelte hovedgrupper av arbeidere og funksjonærer 3 2. Gjennemsnittslønninger i endel byer april 1914 og sommeren Kristiania 1914, 1919 og Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Gjennemsnittslonninger i endel herreder i april 1914 og april mai Gjennemsnittslønninger og arbeidspriser i skogbruket Månedshyrer 1914 og Timelønnens stigning for de kommunale arbeidere Lønninger ved byfolkeskolene august 1916 og Statsfunksjonærenes lønninger 1914/15, 1919/20 og 1920/ Middelfortjenesten ved nogen større veianlegg... 66

6 Table des matières. Pages. Introduction 1* Tableau 1. Gains annuels en 1920 (fonctionnaires de l'état de 1920/21) pour quelques groupes principaux des ouvriers et fonctionnaires 3-2. Moyenne des salaires dans certaines villes au mois d'avril 1914 et en été a. Moyenne des salaires à Christiania 1914, 1919 et Bergen.._ <: Trondhjem.._ Stavanger << : Drammen C dans certaines communes rurales au mois d'avril 1914 et aux mois d'avril et mai Moyenne des salaires et prix du travail dans la sylviculture Salaires maritimes 1914 et Salaires par heure des ouvriers municipaux, augmentation 1914 à Appointements dans les écoles primaires des villes 1915/16 et 1919/ _ 13. Appointements des fonctionnaires de l'état 1914/15, 1919/20 et 1920/ Moyenne des gains à quelques grandes entreprises de construction de routes 56

7 Lønninger Innledning. Lønsstatistikken i denne publikasjon er en direkte fortsettelse av lønnsstatistikken for Tabellene er denne gang stort sett de samme som tidligere, og opgavene er bygget på de samme kilder, nemlig for bygdene på kretssykekassenes opgaver og for byene på opgaver fra de offentlige arbeidskontorer. For arbeiderne i Statens skogvesen og anlegg og de kommunale arbeidere har man mottatt opgaver direkte fra vedkommende myndigheter. Hyreopgavene innsendes årlig til Byrået fra mønstringskontorene. Opg avene over statsfunksjonær- og lærerlønningene er hentet fra trykte kilder De lønnsopgaver som man har samlet er i mange retninger lite fullstendige. For enkelte klasser arbeidere og funksjonærer er dog materialet så fyldig at det må sies å kunne gi et nogenlunde pålitelig billede av lønnsnivået. For andre er materialet tynt. Dette gjelder først og fremst lønningene for fabrikkarbeidere og private funksjonærer, som man denne gang ikke har hatt anledning til å innhente oplysninger om direkte fra forretninger, fabrikker o. 1. Heller ikke har man opgaver for de kommunale funksjonærer. Om det enn må innrømmes at denne lønnsstatistikk i mange retninger er lite tilfredsstillende, må man dog anta at den stort sett gir et rigtig billede av utviklinge n. En ting må man være opmerksom på : Opgavene omfatter bare fastsatt time-, dag-, uke- eller månedslønn, ikke akkordfortjeneste, og vil derfor gi et ufullkomment 'billede av lønningsforholdene i de fag hvor akkordarbeide spiller større rolle. Denne lønnsstatistikk, som blev begynt i 1918, er ved siden av de opgayer som industristatistikken inneholder den eneste offisielle årlige lønngstatistikk i Norge. Byrået har i en årrekke innhentet og offentliggjort lønningsopgaver for hvert 5-år. Disse lønningsopgaver, som bygger på en slags enquêtemessig undersøkelse gjennem lensmenn og magistrater, er de eneste lønnsopgaver som kan føres tilbake i en lang årrekke, og de er fremdeles de eneste som omfatter alle de forskjellige deler av landet. I andre retninger er de mindre tilfredsstillende, og Byrået er opmerksom på at det er av overordentlig "stor betydning å få en mer uttømmende årlig lønnsstatistikk enn den man kan gi i denne publikasjon. 2

8 2* For å få et nogenlunde ensartet grunnlag for sammenligning av de forskjellige lønninger og stigningsprocenter har man i tabell 1 ført op årslønningene for en rekke stillinger. Disse er beregnet på grunnlag av opgayer over time-, dag-, uke- eller månedslønn. Der er regnet med 300 arbeidsdager eller 50 arbeidsuker i året, og man har i 1920 gått ut fra 8 timers arbeidsdag. Til og med 1919 er der regnet med 9 timers arbeidsdag. Dette gjør at stigningsprocentene for en rekke stillinger blir betydelig lavere for årslønningene enn for timelønningene. Særlig for bygningsarbeiderne er stigningsprocentene for tiden (og ) noget misvisende, da nedsettelsen av arbeidstiden til 8 timer i stor utstrekning fant sted i begynnelsen av 1919 og ikke som i beregningen forutsatt utelukkende i tiden efter april Opgavene gir uttrykk for at lønningene også er steget i tiden våren 1919 våren 1920,.men stigningen har i dette tidsrum vært langt ujevnere og også alt i alt mindre enn foregående år. Dette tyder både de beregnede årslønninger og de opgitte timelønninger på. Dog er forholdet forskjellig for menn og kvinner, og der er fag som har større og jevnere stigningsforhold i siste Ar enn tidligere. Som et eksempel på lønningenes stigning blandt byarbeiderne kan følgende gruppering av de 23 fagstillinger i Kristiania som er opført i tabell 3 tjene. Fagstillinger gruppert efter lønnssatsenes stigning i procenter: under 15 15/20 20/30 30/40 40/50 50/60 60/70 70/80 80/ /. 010 O/o /o /0 eh) /o Io Obo 0/0 og over 1918/ / For Kristiania viser altså stigningsprocenten for disse fag en langt større spredning i 1919/20 enn året forut. Midttallsprocenten var i 1918/19 ca. 60, i 1919/20 ca. 40. Nogen typisk stigningsprocent for siste år lar sig på grunnlag av opgavene i denne publikasjon vanskelig fastslå. Rent skjønnsmessig skulde man anta at den gjennemsnittlige lønnsstigning i siste år (1919/20) dreier sig om pct. mot pct. forrige år (1918/19). Lønningene for kvinner viser også. meget ujevne stigningsforhold, men tyder for øvrig på at kvinnene har opnå.dd noget større lønnsstigning enn mennene i siste år. Forrige år var forholdet det motsatte. Siden 1914 har lønningene i de fleste stillinger steget med mellem 200 og 300 pct. I flere fag har stigningen vært større, men endel stillinger, først og fremst blandt statsfunksjonærer, har mindre stigning. Man skal i korthet omtale særskilt lønninger og lønnsstigning for de viktigste grupper av arbeidere. Landbrukslønningene er gjennemgående gått op omkring 260 pct. siden en er størst for kvinnelige dagarbeidere og for gårds-

9 3 * gutter under 20 år. Gjennemsnittslønnen for de siste var sommerhalvåret 1920 ca. 100 kroner måneden ; i 1914 måtte de nøie sig med fjerdeparten. Den beregnede gjennemsnittslønn for faste gårdsarbeidere over 25 år er i samme tidsrum gått op fra kr til kr pr. måned; den gjennemsnittlige daglønn for almindelige landbruksarbeidere i husbondens kost lå i 1914 under 2'/2 krone og er i 1920 kommet op i over 8 kroner. Fra 1919 til 1920 steg ikke lønningene mer enn henimot 20 pct. for gårdsgutter og andre mannlige landbruksarbeidere; stigningen fra var vel dobbelt så stor. Lønnen for budeier og dagarbeidersker er gjennemgå.ende steget over 30 pct. siste år. Efter de opgaver over landbrukslønninger som er innsamlet og bearbeidet av «Selskapet for Norgos Vel» utgjorde gjennemsnittslønnen for hele driftsåret for tjenestegutter kr og for. tjenestejenter kr Tjenesteguttlønningene er efter disse opgaver steget med 24 pct. siste år og med 207 pct. fra , jentelønningene henholdsvis med 36 pct. og 203 pct. Skogsarbeiderlønningene er steget hoist ubetydelig i siste år, i flere distrikter er de endog gått ned. Dette gjelder dog ikke hugstprisen for favneved, som lå forholdsvis lavt i 1919 (på samme høide som i 1918) på grunn av de ekstraordinære hugst- og prisforhold de foregående år. Gjennemsnittsbetalingen for tømmer- og vedkjøring var temmelig nær den samme i som foregående vinter. Arbeidsprisene ved allslags skogsdrift overhodet er gjennemsnittlig steget med 250 pct. fra Den almindelige dagsfortjeneste for huggere lå i 1913/14 mellem 3 og 5 kroner i de fleste. distrikter, i mellem 12 og 16 kroner. For de store grupper av bygningsarbeidere i bygd og by viser opgavene en gjennemsnittlig beregnet årslønn i 1920 på vel 5000 kroner i byene og noget under 5000 kroner på landet. Forskjellen mellem by- og landsopgavene beror delsvis på at de siste blev innsamlet på forsommeren, men opgavene fra arbeidskontorene i byene først nogen måneder senere, efterat de viktigste voldgiftsdommer var falt. Gjennemsnittsstigningen for bygningsarbeiderne fra 1914 til 1920 kommer ikke meget over 200 pct. Man må imidlertid gjøre opmerksom på at opgavene for de fleste byers vedkommende kun viser tarifflønningene og for bygdenes vedkommende den sedvanlige daglønn for tømmermenn, murere og grovarbeidere. Da akkordarbeidet spiller en overveldende rolle i bygningsfagene nu i langt højere grad enn i 1914, og da akkordfortjenesten næsten alltid er en god del større enn tarifflønn og daglønn, viser altså våre opgaver utvilsomt noget for små tall både for timelønn, årslønn og lønnsstigning. Efter opgavene å dømme steg timelønningene for bygningsarbeiderne giennemgående pct. i og pct. i Årslønnens stigning blir noget mindre på grunn av overgangen til 8 timers dag.

10 4* Til sammenligning med Byråets opgaver hitsettes et utdrag av tabeller over den gjennemsnittlige daglønn for tømmermenn og gråstensmurere på landet, utarbeidet av «Selskapet for Norges Vel»: I sommerhalvåret _ I vinterhalvåret 1915/ / / / / / /20. _1919/ / / / /20. _1919/ /20. Pct. Pct. Pct. Pct. Gråstensmuring Tømmermannsarb Det er ikke tvilsomt at den daglige arbeidstids forkortelse for en stor del av arbeiderne har hatt vesentlig innflydelse på daglønnen, og at den gjennemsnittlige tim e lønnsstigning følgelig har vært noget større enn disse opgaver angir. Den almindelige ukelønn for kjørekarer i 1920 lå mellem 85 og 100 kr. i de fleste byer. Kjørerlønningene er gjennemsnittlig steget over 40 pct. i hvert av de siste år og er nu omtrent 4 ganger så høie som i De oplysninger man har i denne publikasjon om industriarbeidernes lønninger viser at de er steget ikke ubetydelig siden 1919 efter tariffbevegelsene og voldgiftsavgjørelsene i Som allerede nevnt er dog opgavene i denne publikasjon for ufullstendige til at man på grunnlag av dem kan uttale sig mer bestemt om det almindelige stigningsforhold for disse lønninger. Norsk Arbeidsgiverforening har beregnet lønnsstigningen (timefortjenesten) fra 1914 til mai 1920 (før voldgiftsdommene) til: pct. i eksportindustrien » - industrien i øvrig. 2.6» - håndverket. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds statistikk viser fra oktober 1913 til januar 1920 en stigning i den gjennemsnittlige timefortjeneste av : 253 pct. for fagarbeidere 251»» spesialarbeidere 290» hjelpearbeidere. Ved voldgiftsdommen fastsattes for jern- og metallarbeidere et lønnstillegg av 40 øre pr. time. Man må dog være opmerksom på at ukelønnen (og årslønnen) på grunn av arbeidstidens forkortelse er steget mindre enn timelønnen. Også iår har Veidirektøren meddelt Byrået opgaver over fortjenesten ved Statens veianlegg.

11 5* Stiller man sammen middelfortjenesten ved de viktigste anlegg i 2net halvår 1913 med middelfortjenesten i 2net halvår 1919, finner vi en stigning på vel 280 pet. Voksne arbeidere. Middelfortjeneste 2net halvår net halvår Akkordfortjeneste pr. dag Daglønn Pct For å vise hvorledes lønningsforholdene ved Statens veianlegg har forandret sig fra 1918 til 1919 er samtlige veianlegg i de 2 år gruppert efter lønningenes høide i nedenstående tabell. Tabellen viser klart hvorledes lønningene i de fleste anlegg i 1919 samler sig om de høiere grupper. Midttallslønnen for anleggene i de to år er hevet med pct. Voksne arbeidere. Voksne arbeidere. Hest og kjører. Hest og kjører. Akkord. Daglonn. Akkord. Daglønn _ , Over I alt Fortjenesten ved de fleste jernbaneanlegg er steget ennu sterkere enn ved veianleggene. I de fleste anlegg har gjennemsnittslønningene steget med pct. i siste år. en fremgår for øvrig av folgende opgave meddelt av Statsbanenes Hovedstyre over den gjennemsnittlige timefortjeneste i 2net halvår 1913, 1918 og (Se tabellen næste side.) For de kommunale arbeidere i de fleste byer er forsørgelsestilleggene blitt sløifet i tiden våren 1919 våren Til gjengjeld er den faste lønn og dyrtidstilleggets grunnbidrag blitt hevet. Følgelig har de gifte arbeidere siste år opnådd betydelig mindre lønnsforbedring enn de ugifte; gjennemsnittsstigningen for de to grupper dreier sig om resp. 20 og 30 pct. I en rekke kommuner var stigningen betydelig over eller under den gjennemsnittlige, som det vil ses av opgavene i tabell 1 og tabell 11. Arsinntektene for de kommunale arbeidere er gjennemgå,ende steget mellem 200 og 300 pct.

12 Anlegg. Akkordarbeide Dagarbeide a-drammenbanens ombygning Sørlandsbanen Raum aban en Dovrebanen Trondhjems stasjonsarrangement Størenbanens ombygning Sunnan-Grongbanen. Bergens havnespor Pct Pct fra 1914 til I en enkelt by utgjør stigningen bare noget over 100 pct., i en annen kommer den over'325 pct. Lønnsforbedringen for de kommunale arbeidere har således vært meget forskjellig. I 1914 var 8 timers-dagen bare innført nogen få steder for de kommunale arbeidere (således i Stavanger og Haugesund); i flere kommuner blev der arbeidet 60 timer ukentlig. Da de almindelige, kommunearbeidere nu arbeider 8 timer overalt - og spesialarbeiderne ved elektrisitets- og gassverk i enkelte byer endog mindre -, er lønnspålegget pr. arbeidstime fra forholdsvis meget større for de fleste enn forøkelsen i dag- eller årslønnen. Hyrene steg meget raskt under krigen, særlig efter åpningen av den uinnskrenkede u-båtkrig i februar Våren 1918 lå hyrene for styrmenn, maskinister, stuerter og kokker omtrent 4 ganger så højt og for almindelige sjøfolk og maskinfolk omtrent 3 ganger så Mt som før krigen. Fra sank de fleste hyrer; særlig var nedgangen stor for styrmanns- og maskinistlønningene. I siste år var der opgang over hele linjen, for styrmenn, maskinister og byssefolk (stuerter, kokker og messegutter) var dog opgangen helt ubetydelig, men matros- og fyrbøterhyrene o. us. v. gikk i så sterkt op at de var betydelig højere våren 1920 enn i slutten av krigstiden og gjennemgå' ende over 4 ganger så høie som før krigen. I de 9 måneder som siden er gått er der blitt dårlige tider for skibsfarten med små frakter og stor ledighet. Som nevnt tyder opgavene på at kvinnelønningene gjennemgående er steget sterkere i siste år enn i foregående ; dog danner tjenestepikelønningene en undtagelse fra dette forhold. Den beregnede gjennemsnittlige månedslønn for piker over 25 år er nu kommet op i 68 kr. i byene (i kr.) og

13 7* 69 kr. på landet (i kr.). Alt i alt tyder opgavene på at den samlede lønnsstigning fra 1914 i det store og hele er minst like stor for de kvinnelige som for de mannlige arbeidere. Opg. avene over lærerlønninger i tabell 12 er nu ikke lenger aktuelle. I en rekke byer er der vedtatt lønnsforhøielser for lærerne efterat disse opgayer blev trykt, således i alle de fem største byer. Og ved stortingsbeslutning i disse dager (februar 1921) er samtlige lønninger ved by- og landsfolkeskolene vesentlig forhøjet. For de øvrige kommunale funksjonærer har man ingen opgaver. Norsk Byforbunds Centralstyre har under utarbeidelse en oversikt over de kommunale lønninger efter de siste reguleringer. Der er foretatt flere forandringer i statsfunksjonærenes lønninger i 1919 og I 1919 blev dyrtidstillegget forhøjet, og endel jernbanefunksjonærers lønninger blev regulert. en i lønn og dyrtidstillegg fra 1918/ /20 dreiet sig om ca. 15 pct. for de lavere funksjonærer, for 'de højere var stigningen mindre. Ved lønnsreguleringen av 1 juli 1920 blev den faste lønn satt betydelig op, idet en stor del av det tidligere dyrtidstillegg blev omgjort til faste,lønnstillegg. For enkelte grupper, særlig av de højere funksjonærer, blev inntektene effektivt bedret (inntil 25 pct.) ved denne regulering. For de fleste er vilkårene omtrent de samme i 1920/21 som de var i 1919/20. De jernbanefunksjonærer hvis lønn blev regulert i 1919 kom ikke med i den nye regulering, så der for dem ingen stigning er. I november 1920 fikk de et nytt alderstillegg ; dette er ikke tatt med i opgavene. Som det fremgår av tabell 13 er det meget få grupper av de lavere statsfunksjonærer som har opnådd en samlet inntektsstigning siden 1914 på 250 pct., selv om forsørgelsestillegg for kone og 2 barn regnes med. Man hitsetter et par eksempler på lønnsforhold og lønnsstigning for tallrikt representerte klasser av funksjonærer. Årslønn Årslønn /21 theregnet 1920/21 ibe- Årslønn dyr- regnet dyr- 1914/15. tidstilleggets tidstillegg For enslige For familier grunn- for 4 per- funk- på 4 perbidrag. soner. sjonærer. soner. Pct. Pct. Banevoktere, stasjonsbetjenter m. fl Postbud I Tollopsynsmenn I Lokomotivførere, banemestre m. fl Den halve sum av alderstillegg er medregnet.

14 8* I det store og hele er stigningen størst for de lavere inntektsgrupper og minst for de høieste. Men da man ved de siste almindelige reguleringer har lagt an på å bringe lønningene innen de forskjellige etater i rimeligere forhold til hverandre enn de var før, blir inntektsstigningen fra før krigen til nu yderst uensartet også for funksjonærer som den gang stod i samme lønnsklasser. For det store flertall av funksjonærer som i 1914/15 tjente under kr. er inntektene gjennemsnittlig gått op ca. 230 pct. for familier på 4 personer og 190 pct. for enslige. For dem som tjente mellem 2 og 3 tusen utgjør stigningen ca. 176 pct. for familier og ikke fullt 160 pct. for enslige. For inntektsgruppene kr. i 1914/16 er stigningen gjennemgående pct. når familietillegg regnes med ; for enslige blir lønnsstigningen pct. mindre. Her er ikke tatt hensyn til prestelønningene, som ikke blev regulert sammen med de øvrige, men først i begynnelsen av dette år (1921). Det ekstraordinære dyrtidstillegg som blev utbetalt ved overgangen til det nye lønnsregulativ er ikke regnet med i nogen av opgavene (se tabell 13, anm.). Fra verdenskrigens utbrudd til mars 1919 steg leveomkostningene her i landet ca. 158 pct., til mars 1920 var stigningen 188 pct., til juni: 202 pct. og til september 1920: 236 pct. Fra mars 1919 utgjorde stigningen: til mars 1920 ca. 12 pct., til juni ca. 17 pct. og til september 1920 ca. 30 pct. Efter opgavene å domme har den samlede lønnsstigning fra for de fleste store grupper av arbeidere m. v. vært omtrent like stor eller noget storre enn prisstigningen. Flere lønninger ligger dog betydelig efter (bl. a. en rekke statsfunksjonærlønninger). Omkring nyttår hadde vi for første gang på flere år en almindelig arbeidsledighet av nogen betydning. Arbeidsforholdene bedret sig vesentlig utover våren og forsommeren 1920, men fra august har de forverret sig. Der er nu i begynnelsen av 1921 ikke ubetydelig arbeidsledighet i de fleste brancher. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania februar Gunnar Jahn. Torleiv H. Toftdahl.

15 Tabeller.

16

17 3Lønninger Tabell 1. Beregnet årslønn 1920 (statsfunksjonærer ) for enkelte hovedgrupper av arbeidere og funksjonærer. Arslønn Kroner. Procent. Procent. A. Kun med kontant limn. Byarbeidere. (Jfr.:tabell 2. Tømmermenn og bygningssnekkere Murere Murarbeidere og murhåndlangere Malere Bakere Skomakere Skreddere Cementstøpere o. a. grunnarbeidere Kjørekarer Syersker på systuer Arbeidersker i vaskerier og strykerier Landsarbeidere. (Hr. tabell 8.) Tømmermenn og bygningssnekkere Murere Cementstøpere o. a. grunnarbeidere Sagbruksarbeidere (23) (23) (21) (30) (34) (33) (25) ' (31) (27) 223 Kommunale vannvesenarbeidere. (Jfr. tabell 11.) (Procenttallene i parentes gjelder ugifte arbeidere. 1) Kristiania.... Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Fredrikshald Fredrikstad Hamar Skien Arendal Kristiansand Haugesund Alesund Tromso Aker Statsfunksjonærer, mannlige. (Jfr. tabell 13. Bare dyrtidstilleggets grunnbidrag er regnet med.) 4 Fyrassistenter Banevoktere, stasjonsbetjenter m. fl Jernbanetelegrafister, bremsere m. fl. Postbud I. (Brevbud o. I.) Baneformenn, sporskiftere m. fl (49) (31) (26) (20) (40) (47) (24) (14) (49) (39) (28) (17) (34) (25) (46) 205 Årslønn 1920/ / / / /

18 Lønninger 4 Tabell 1 (forts.). Beregnet årslønn 1920 (statsfunksjonærer 1920/21) for enkelte hovedgrupper av arbeidere og funksjonærer. Årslønn 1920/ / / /15, 1920/21. Vekstedsarbeidere I ved Statsbanene Tollopsynsmenn I Underkonduktører Pakkmestre og pengebrevbud Fyrvoktere III Tollassistenter Fengselsbetjenter (Kristiania, Bergen, Tr.hjem og Opstad). Stasjonsmestre VII Førsteassistenter i departementene m v.. Postekspeditører Overkonduktører, jernbanekontorister m. v.. Sekretærer II i departementene m. v Tollkontrollører i Kristiania Politifullmektiger (utenfor Kristiania) Stasjonsmestre III Telegrafbestyrere II Sekretærer I i departementene m. v.... En rekke byprester og sogneprester på landet (glennemsnitt) Byrachefer o. I.. Byrettsassessorer Sorenskrivere (gjennemsnitt) Professorer En rekke bysogneprester Overingeniører (fylkesingeniører) Oberster Ekspedisjonschefer, fagdirektører o. 1. i departementene Overingeniører m. fl. ved Statsbanene Fylkesmenn Riksadvokaten Høiesterettsjustitiarius 2 biskoper (gjennemsniti) Kroner Procent Procent Statsfunksjoncerer, kvinnelige. 4 Telefonistinner II ved a, Drammen og Tr.hjem telefonanlegg Assistenter II i departementene m. v Telegrafassistenter (kvinnelige assistenter ved telegraf og langlinjetelefon) Telegrafassistenter (telegrafistinner) 5 Lærerinner ved høiere almenskoler (gj.sn. ca.)

19 5Lønninger Tabell 1 (forts.). Beregnet årslonn 1920 (statsfunksjonærer 1920/21) for enkelte hovedgrupper av arbeidere og funksjonærer. Årslønn B. Med fritt ophold. Kroner. Procent. Procent. På dampskibe i utenriksk fart. (Jfr. tabell 10.) 6 - iste styrmenn nen styrmenn Båtsmenn Tømmermenn Matroser Lettaiatroser ste maskinister nen maskinister Fyrbøtere Kullempere Stuerter Kokker Tjenestepiker i byene. (Hr. tabell 2.) Alder : år Tjenestefolk på landet. (Jfr. tabell 8.) Gårdsgutter { år og faste gårds arbeidere Budeier A nure d tjenesteår jenter Året regnet = 50 arbeidsuker = 300 arbeidsdager. Byarbeidernes lønn gjelder sommeren 1920 (efter de nye tariffers ikrafttreden), landsarbeidernes gjelder våren 1920 (april mai). De kommunale arbeideres lønninger mai 2 Hovedsakelig tarifflønninger. Fortjenesten ved akkord adskillig høiere. 3 For bygningsarbeidere og sagbruksarbeidere er stigningsprocentene for årslønningene for tiden noget misvisende fordi man i 1919 har regnet med 9 timer pr. dag og i 1920 med 8 timer. Man har derfor i parentes opgitt stigningen under forutsetning av at 8 timersdagen alt var innført våren For en stor del av arbeidernes vedkommende var dette også tilfellet..1 Statsfunksjonærenes lønninger for budgetterminen 1920/21 efter det nye lønnsregulativ av 1 juli 1920 I årslønnen er her ikke medregnet forsørgelsestillegg kr. 300 for Iste forsørgede, kr. 200 for meste og kr. 120 for hver av de følgende. Angående årslønn for statsfunksjonærer, medregnet dyrtidstillegg og forsørgelsestillegg, se tabell Gruppen telegrafistinner er ophevet og dels henlagt til telegrafassistent og dels til telegrafekspeditør (se note 3 side 46) ; Gjennemsnittshyrer ved påmønstringen i en rekke byer i mai måned (i 1914 for de fleste i mars).

20 Lønninger 6 Tabell 2. Gjennemsnittslonninger i endel Lønningene gjelder aldersklassen Tømmermenn og bygningssnekkere. Nr. Pr. time. Pr. uke Kristiania 1. Bergen 2 Trondhjem 3 Stavanger 4 Drammen 5 Fredrikstad Sarpsborg Lillehammer Kongsberg Larvik Notodden 6. Skien Arendal.. Kristiansand Haugesund Ålesund 7 Kristiansund Narvik s. ca Pct. ca ca ca Pct. ea ca Gj.sn. for samtlige byer. bygdene** (Jfr. tabell 8) Se tabell 3 2 Se tabell 4. 3 Se tabell 5 4 Se tabell 6. Se tabell 7. Dessuten gullsmeder 1920 kr pr. time. kr for kvinner. 9 Renovasjonsarbeidere kr pr. time, elektrikere kr pr. time. * I almindelighet tarifflønninger for sommeren og hosten 1920 efter de nye tariffers ikrafttreden. Tjenestepikelønningene ningene for bygdene gjelder april- mai

21 7 Lønninger byer* april 1914 og sommeren år, hvis intet annet er sagt. Pr. time Murere. Pr. uke Pr. time. Murarbeidere og murhåndlangere Pr. uke Nr Pct ca Pct ca Pct ca Br , Pct ca Blikkenslagere 1920 kr pr. time. Hermetikkarbeidere (det samme som for Stavanger) kr pr. time for menn og gjelder april 1920 Ved utregningen av gjennemsnittslønn for byene er de enkelte lønnssatser veiet efter byenes folkemengde. ** Løn-

22 Lønninger 8 Tabell 2 (forts.). Gjennemsnittslonninger Lønningene gjelder aldersklasse Malere. Nr. Pr. time Pr. uke C Kr, Pct. Pct. Kristiania ' Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Fredrikstad Sarpsborg Lillehammer Kongsberg Larvik Notodden " Skien Arendal Kristiansand Haugesund Ålesund Kristiansund )8 Nariik Gi.sn for samtlige byer c bygdene Se anmerkning *, side 6 og 7. 2 Vesentlig akkordarbeide. 3 Se anmerkning **, side 6 og 7