Arbeidsretting av norskopplæringen. Vurderinger og anbefalinger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsretting av norskopplæringen. Vurderinger og anbefalinger"

Transkript

1 Arbeidsretting av norskopplæringen Vurderinger og anbefalinger

2 Arbeidsretting av utdanningen Vurderinger og anbefalinger Forfatter: Kari Gregersen, Ingvild Røed Sletten Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 3 Innhold 1. Overordnede føringer og bakgrunn Arbeidsretting av norskopplæringen Deltakere på spor Deltakere på spor Deltakere på spor Undervisningsrom og arbeidsrom Oppfølging på praksisplassen Organisere arbeidsrettet norskopplæring I ordinære klasser Kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass Norskopplæring ute på en arbeidsplass Eksempler fra praksis Fagopplæring med norskspråklig støtte Norskkurs med integrert arbeidspraksis Fagkurs for deltakere uten skolebakgrunn Norskkurs med praksis for innvandrere med høyere utdanning Samarbeid med arbeidsgivere God matching Fast kontaktperson Økonomiske insentiver Samfunnsansvar og mål om et inkluderende arbeidsliv Vox sine anbefalinger...19 Litteraturliste Vedlegg - begrepsavklaring...21

4 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 4 1Overordnede føringer og bakgrunn Formålet i introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandrere sin mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendige. Det finnes ulike virkemidler og strategier som bidrar til å nå målet. Mellom ulike aktører i introduksjonsprogrammet kan det oppstå målkonflikter, noe som kan føre til at det blir lite samordning av aktivitetene i programmet. Norskopplæringen måles for eksempel på hvor mange som oppnår nivå A2 eller høyere på norskprøvene, mens Nav og flyktningtjenesten har som mål å få flest mulig av deltakerne ut i arbeid. Innvandrere trenger som oftest dokumentasjon på norskferdigheter for å få fast jobb. Samtidig trenger de arbeidspraksis, blant annet for å konkurrere på arbeidsmarkedet og for å bygge nettverk. Norskopplæring og arbeidspraksis må derfor sees i sammenheng for at innvandrere skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. For å oppnå gode, arbeidsrettede kvalifiseringsløp for innvandrere er tett oppfølging av deltakere ute i praksis og god samordning mellom praksisutplassering og norskopplæringen viktig.

5 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 5 2Arbeidsretting av norskopplæringen Arbeidsretting av norskopplæringen innebærer at opplæringen har fokus på arbeidslivet og på å gi deltakerne opplæring som er nyttig for å komme i arbeid. Innvandrere som skal ut i arbeid, trenger relevant fagkompetanse, språkferdigheter i norsk og kunnskap om norsk arbeidslivskultur. Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller på deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. Målet for opplæringen er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk slik at de kan bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Det er viktig at deltakerne får et kvalifiseringsløp tilpasset deres behov, enten et arbeidsrettet løp eller et mer skolerettet løp. For enkelte deltakere er tett oppfølging og opplæring i klasserom viktig for å lykkes med språkinnlæringen. 2.1 Deltakere på spor 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolebakgrunn, og opplæringen på spor 1 har langsom progresjon. Noen vil være uten lese- og skriveerfaring ved oppstart i opplæringen, mens andre kan lese og skrive litt, men være lite vant med å bruke skriftspråket som redskap for læring. UNESCO anslår at det tar minst fire år for voksne analfabeter å utvikle lese- og skriveferdigheter som er funksjonelle. Dette forutsetter at undervisningen gis på deltakernes morsmål og er på fulltid (jfr. Hvenekilde et al., 1996; Kulbrandstad, 2003). Mange deltakere på spor 1 vil få store problemer med å fullføre en fagopplæring på videregående skoles nivå. For denne gruppa er det, i tillegg til morsmålsstøttet undervisning, viktig med en konkret og praktisk tilnærming til opplæringen (Vox, 2014). Det vil derfor være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. 1 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox, 2012)

6 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 6 Deltakerne på spor 1 vil trenge svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. I Levanger kommune har de gjort forsøk med fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. I sluttrapporten fra prosjektet blir tett oppfølging ute i praksis med tilskudd fra Nav løftet frem som det største suksesskriteriet. Prosjektet fra Levanger blir nærmere presentert i kapittel 6 i denne rapporten. 2.2 Deltakere på spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang, fra grunnskole opp til videregående skoles nivå. Deltakerne kan bruke skriftspråket som et redskap for læring, men noen har behov for å videreutvikle sine lese- og skriveferdigheter. Samtidig vil de trenge veiledning for å utvikle læringsstrategier og refleksjoner rundt egen læringsprosess. Deltakerne kan ha stor nytte av et arbeidsrettet opplæringstilbud. Målsettingen bør være, i tillegg til å lære norsk og få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller fortsette med høyere utdanning. Et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis er avhengig av et godt samarbeid mellom voksenopplæringen, fylket og Nav. Blant annet har Oslo voksenopplæring på Helsfyr hatt positive erfaringer med slikt samarbeid med kurs rettet mot helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og kokk - og servitørfag 2. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis og dette forutsetter samarbeid mellom fagperson på arbeidsplassen og norsklærer. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. 2.3 Deltakere på spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Deltakerne er vant med å bruke skriftspråk for å tilegne seg kunnskap og har ofte lært et eller flere fremmedspråk tidligere. Mange har utviklet gode læringsstrategier. Opplæringen på spor 3 har rask progresjon og forutsetter stor grad av selvstendig arbeid. Dette er deltakere med mål om å komme raskt ut i arbeid eller beholde den jobben de allerede er i, eventuelt ta supplerende utdanning. Det kan være deltakere som har erfaring fra arbeidslivet, men som for eksempel mangler dokumentasjon på de ferdighetene som kreves av arbeidsgiver. For deltakere på spor 3 er det særlig viktig å starte prosessen med å få godkjent utdanningen sin tidlig i løpet. Det er også viktig med et tilpasset norskopplæringstilbud med høy progresjon, gjerne kombinert med relevant arbeidspraksis. Erfaringer fra prosjekt for spor 3-deltakere i Arendal viser at deltakerne ikke trenger så stor støtte fra læreren knyttet til praksis som andre deltakere fordi de er mer selvstendige i læringssituasjonen. Det er likevel viktig at det er en fast kontaktperson tilgjengelig for arbeidsgiver og deltaker hvis det oppstår utfordringer. 2 Oslo Voksenopplæring Helsfyr

7 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 7 3Undervisningsrom og arbeidsrom Vox mener at sammenhengen mellom begrepene «undervisningsrom» og «arbeidsrom» (Svendsen Pedersen, 2007), gir et godt bilde av hvilke faktorer som er viktig for en god arbeidsrettet norskopplæring. Undervisningsrommet er språkopplæringen som foregår i et klasserom eller i et eget undervisningslokale på arbeidsplassen. Arbeidsrommet er språkopplæringen som foregår ute på selve arbeidsplassen og i arbeidsmiljøet. I arbeidssituasjoner går kommunikasjonen raskt og fokuset er på arbeidsoppgavene. For å få til en god språkinnlæring, viser Sandwall (2011) til hvordan aktiviteter i undervisningsrommet kan bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring knyttet til aktivitetene i arbeidsrommet. Aktivitetene knyttet til undervisningsrommet kan for eksempel være praktiske oppgaver deltakerne får som de skal prøve ut i arbeidsrommet. I etterkant gjennomgås oppgavene og erfaringene sammen med språklæreren. På denne måten vil deltakerne ha et sted å få prøvd ut nye språklige strukturer i trygge rammer (Sandwall, 2011). Deltakerne kan for eksempel ha behov for veiledning og hjelp til språklige utfordringer som ikke arbeidskollegaer kan hjelpe dem med. Undervisningsrommet representerer i tillegg et fellesskap med andre innlærere. Denne type støtte og veiledning vil gi deltakerne mer selvtillit og trygget til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner i arbeidsrommet.

8 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 8 Sammenhengen mellom de to rommene kan illustreres slik: Figur 1: Sammenheng mellom undervisningsrom og arbeidsrom UNDERVISNINGSROM innarbeide nye strukturer, ord og begreper hjelp med språklige utfordringer knyttet til arbeidet generelt om regler og normer i norsk arbeidslivskultur ARBEIDSROM utføre praktiske oppgaver knyttet til språk i ulike arbeidssituasjoner erfaringer fra norsk arbeidsliv og kultur etablere nettverk og få erfaring med språket Systematisk språkopplæring knyttet til arbeidsplassen er viktig for at deltakerne skal kunne utvikle språket (White, 2014). En studie gjennomført i Sverige (Sandwall, 2013) viser at innvandrere som er i praksis i liten grad er involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Den språklige kommunikasjonen som foregår er preget av korte og gjentakende utsagn, spørsmål om arbeidsoppgaver og korte arbeidsinstruksjoner. En stor del av kommunikasjonen bærer preg av at arbeidskollegaer snakker til deltakerne og at deltakernes egne bidrag er begrenset. Flere opplever det å småprate med arbeidskollegaer som vanskelig, for eksempel i lunsjpauser og andre sosiale situasjoner. Sandwall (2013) peker på et uutnyttet potensial for språkopplæring på praksisplassen og at i tilfeller uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom. Det er derfor viktig å få til en god kontakt mellom språkopplæringen og aktivitetene ute på arbeidsplassen.

9 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 9 4Oppfølging på praksisplassen Vox mener at en kobling mellom et undervisningsrom og et arbeidsrom er en god måte å organisere arbeidsrettet norskopplæring på. Hvor sterk koblingen skal være og hvilket av rommene som skal få mest fokus og tid, avhenger av deltakernes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom undervisningsrommet og arbeidsrommet. For de med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1), vil tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølging ute i arbeidsrommet være særlig viktig. Men deltakere med mer erfaring kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Spjelkavik og Frøyland (2014) beskriver hvordan tett oppfølging på arbeidsplassen kan bidra til at nyankomne innvandrere kan få språkopplæring parallelt med opplæring på arbeidsplassen. Metodikken «place then train» eller «Supported Emplyoment» er i utgangspunktet utviklet med tanke på mennesker som trenger ekstra bistand og er ikke spesielt utviklet for norskopplæring for innvandrere. Metoden er likevel prøvd ut innenfor norskopplæringen i Oslo (Næss, 2014), hvor metoden ble testet ut for ni deltakere på ni ulike arbeidsplasser. Deltakerne fikk oppfølging knyttet til språkopplæring parallelt med opplæringen på arbeidsplassen. Norskopplæringen ble koblet tett med arbeidsoppgavene og innlæringen foregikk gradvis fra enkelt ordforråd til mer avanserte språklige handlinger, som for eksempel kundekontakt. Næss (2014) oppsummerer prosjektene med at det kan være nyttig å knytte norskopplæringen opp til et konkret yrke helt fra begynneropplæringen og utvikle ordforråd og språkferdigheter knyttet til arbeidsplassen. Opplæringen kan foregå parallelt i et praksisløp, men forutsetter da tett oppfølging på arbeidsplassen. Vox mener at metodikken inneholder gode elementer som kan overføres til arbeidsrettet norskopplæring. Norskopplæringen kan med fordel starte med å utvikle et basisordforråd og deretter knytte det til arbeidsplassen. Videre kan opplæringen ute i praksis ta utgangspunkt i de oppgavene og språklige utfordringene som vil være spesielt for den aktuelle arbeidsplassen. Vox har utviklet ulike ressurser og beskrevet eksempler på praksisnær opplæring

10 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 10 Vi har også publisert et nettkurs som handler om ulike sider ved læring i arbeidslivet 4. Kurset egner seg for lærere og veiledere som gir opplæring eller veiledning tilknyttet arbeidsplass, praksisplass, arbeidstrening eller lignende. Det blir presentert konkrete metoder for å få til en tett kobling mellom arbeidsrommet, det vil si arbeidsplassen, og undervisningsrommet, det vil si klasserommet. I stedet for å utgjøre separate læringsrom, kan disse inngå i et samspill og innbyrdes inspirere og berike hverandre. Det er viktig å merke seg at metodikken forutsetter at norsklæreren har en tett og god oppfølging av deltakerne. Slik oppfølging forutsetter at det settes av nok ressurser til dette innenfor norskopplæringen. De ekstra ressursene som settes inn til oppfølging av deltakerne vil øke sjansen for at vedkommende kommer ut i ordinært arbeid etter fullført opplæring, og dermed blir selvforsørgende. Det vil trolig være samfunnsøkonomisk lønnsomt om norskopplæringen blir tilført ekstra midler til å tilrettelegge for god oppfølging på arbeidsplassen. 4

11 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 11 5Organisere arbeidsrettet norskopplæring Kurs som består av norskopplæring integrert med praksis ute på en arbeidsplass krever større grad av involvering fra ledelsen på voksenopplæringssenteret, både når det gjelder organisering og rammebetingelser som for eksempel økonomi og arbeidstidsavtale for læreren. Det krever i tillegg et tettere samarbeid med flyktningtjenesten og Nav. Arbeidsrettet opplæring kan organiseres på ulike måter. Vi har i det følgende valgt å beskrive tre metoder for arbeidsrettet opplæring: I ordinære klasser; kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass; og norskopplæring i bedrift/på arbeidsplass. 5.1 I ordinære klasser Arbeidsrettet opplæring kan inngå som en del av den vanlige klasseromsundervisning. Norskopplæringen vil da foregå kun i undervisningsrommet. Det kan være egne timer i «valgfag» eller bestemte temakurs, i tillegg til eller i ordinær undervisning. Eksempler på temaer som kan være aktuelle for slike kurs er HMS, norsk arbeidslivskultur, karriereveiledning eller vokabular og kurs knyttet til spesielle yrker. Opplæringen kan organiseres i egne grupper etter erfaring, tidligere utdanning og interesse. Den ordinære norskopplæringen kan også gjøres arbeidsrettet ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler hentet fra arbeidslivet eller fra et bestemt yrke. Kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere inneholder mange arbeidsrettede temaer og lærerne kan velge å legge vekt på temaer og eksempler hentet fra arbeidslivet. Slik arbeidsrettet opplæring kan kanskje særlig være aktuelt på norskkurs for de som ønsker og mestrer en rask progresjon opp mot et bestemt norsknivå for å komme ut i et yrke som krever spesielle språklige nivåer.

12 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN Kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass Norskopplæring i ordinære klasser kombineres ofte med praksis på en arbeidsplass. En av utfordringene knyttet til slik organisering kan være uklarheter om hvem som skal finne praksisplasser til deltakerne og hvem som skal følge dem opp. Det er viktig at ansvaret blir tydelig plassert slik at deltakeren vet hvem han/hun skal kontakte i denne prosessen. Vox mener at deltakerne i større grad kan involveres i prosessen med å finne praksisplass. Det forutsetter et visst norsknivå hos deltakeren og tydelig støtte fra norsklæreren og/eller kontaktpersonen i Nav eller flyktningtjenesten. På NAP-kursene og fagkursene fra Oslo voksenopplæring (presenteres i punkt 6.1 og 6.2) har deltakerne fått et større ansvar for å finne praksisplass. Prosessen blir sett på som en del av opplæringsløpet. Som beskrevet i kapittel 4, er det svært viktig at deltakerne får systematisk norskopplæring parallelt med praksisen. Vox mener det er gunstig at det er norsklæreren som følger opp deltakerne ute i praksis, eventuelt i tett samarbeid med en fagperson på arbeidsplassen. Dersom norsklæreren skal følge opp deltakernes språklæring på praksisplassen, krever det tilpassede og mer fleksible arbeidstidsavtaler for lærerne. Dette er i noen tilfeller en utfordring for voksenopplæringssentrene fordi det er arbeidskrevende å lage nye modeller for undervisningen som ikke gir økte kostnader. Vox ønsker å være en pådriver for at flere voksenopplæringssentre utvikler slike modeller. Det finnes flere eksempler på sentre som har gode erfaringer med dette, og disse kan eventuelt brukes som modeller i arbeidet ut mot andre kommuner. 5.3 Norskopplæring ute på en arbeidsplass For bedrifter med mange minoritetsspråklige arbeidstakere kan det være aktuelt å gjennomføre norskopplæring på arbeidsplassen. Imidlertid mangler det i dag ressurser i kommunene og incentiver ovenfor arbeidsgivere til å flytte mer av den ordinære norskundervisningen ut til arbeidsplasser. Som oftest vil det være en mindre andel av de ansatte på en arbeidsplass som har rett til gratis opplæring. Få ansatte med rett er en av årsakene til at det er dyrere for kommunen å ha kurs ute på en arbeidsplass. Gruppene blir dessuten ofte mindre homogene, noe som betyr mer arbeid med individuell tilpassing og tilrettelegging. I tillegg kommer reisetid og reisekostnad for læreren. For å få nok deltakere, vil kommunen være avhengig av at det er ansatte uten rett til gratis opplæring som arbeidsgiver er villig til å betale kurset for. For arbeidsgiveren vil det innebære tapt arbeidsfortjeneste hvis opplæringen foregår helt eller delvis i arbeidstiden.

13 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 13 6Eksempler fra praksis Som nevnt i kapittel 5, finnes det flere gode eksempler der det er utviklet modeller for arbeidsrettet norskopplæring. Det er viktig å spre erfaringer fra slike prosjekter videre til andre kommuner og opplæringssentre. Felles for alle eksemplene er at deltakerne får norskopplæring tett koblet mot praksisfeltet i tillegg til oppfølging på arbeidsplassen. 6.1 Fagopplæring med norskspråklig støtte I 2009 startet Oslo VO Smedstua (nå Oslo VO Helsfyr) opp et samarbeid med Utdanningsdirektoratet om et eget utdanningsløp for voksne minoritetsspråklige hvor fagopplæring og språkopplæring foregår parallelt. Målet for opplæringsløpet er å ta fagbrev i løpet av fire år. Opplæringen er rettet mot elever som ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge ordinær videregående opplæring, men som er i stand til å ta en slik utdanning med ekstra språkstøtte. De har utviklet slike yrkesrettede kurs innen helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og kokk - og servitørfag 5. Opplæringen gis som en kombinasjon av fagteori, arbeidsrettet norsk og læretid, men tiden ute i bedrift øker utover i løpet. Deltakeren er selv ansvarlig for å finne praksisplass i en bedrift, men voksenopplæringen og Nav bidrar sterkt i prosessen ved for eksempel å være med deltakeren på et intervju og å bidra med tips om aktuelle bedrifter. Alle deltakerne må ha avtale med en bedrift før de kan starte på opplæringsløpet. Norsklæreren følger klassene tett gjennom hele løpet. Det første året er deltakerne ute i bedrift en av fem dager i uka, mens siste året har de fire av fem dager ute. I klassen med helsefagarbeidere som startet høsten 2009 har de første deltakerne tatt fagbrev og har fått fast jobb. Prosjektlederen på Oslo VO Helsfyr løfter frem den tette norskfaglige oppfølgingen kombinert med tett kobling mellom teori og praksis om avgjørende for at kursene har gode resultater. 5 Oslo Voksenopplæring Helsfyr

14 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 14 Voksenopplæringen samarbeider med Nav tiltak (fylket) om tilbudet. Kursene ligger inne som en del av Nav sine arbeidsmarkedstiltakskurs og deltakerne mottar derfor støtte fra Nav i de to første årene. De to siste årene får deltakerne lærlingelønn fra bedriften der de har læretiden. 6.2 Norskkurs med integrert arbeidspraksis Norsk med arbeidspraksis (NAP)-kursene fra Oslo Voksenopplæring Skullerud er gode eksempler på hvordan norskopplæringen kan kombineres med praksis ute på en arbeidsplass. Kursene er et samarbeid mellom voksenopplæringen og Nav der arbeidspraksis gjennom Nav er integrert med norskopplæringen. Læreren er tilgjengelig for både arbeidsgiver og deltaker i praksisperioden. Kursene baserer seg på at deltakerne selv skal finne praksisplass som en del av læringsprosessen den første tiden på kurset. Læreren veileder og støtter deltakerne i denne prosessen og bidrar for eksempel med sitt nettverk. På NAP-kursene får deltakerne besøk av læreren på praksisplassen som kartlegger og underviser på arbeidsplassen. På denne måten kan læreren koble norskundervisningen på skolen sterkt mot erfaringene deltakerne gjør ute i praksis. Samtidig sørger norsklæreren for at språket utvikles systematisk slik at deltakerne får mulighet til å oppnå formaliserte norskkunnskaper fra norskprøvene. Modellen fra NAP-kursene i Oslo gir viktige erfaringer knyttet til hvordan voksenopplæringssentrene kan samarbeide med Nav om arbeidsrettede kurs og hvordan de kan organisere arbeidstid slik at læreren kan følge opp deltakerne i praksis. 6.3 Fagkurs for deltakere uten skolebakgrunn Prosjektet Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet har pågått i perioden 2013 og 2014 og er gjennomført med midler fra IMDi. Levanger voksenopplæring har i prosjektet gjennomført fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. Deltakerne har også hatt praksis som en viktig del av undervisningen. I sluttrapporten fra prosjektet blir tett oppfølging av fagperson ute i praksis med ekstra tilskudd fra Nav løftet frem som det største suksesskriteriet. Prosjektet så det som en stor samfunnsøkonomisk gevinst å få spor 1-deltakerne ut i arbeid og dette rettferdiggjorde det ekstra bruk av midler i denne fasen. I prosjektet er det utarbeidet fagplaner for pleieassistenter i helse og innenfor renhold. Fagplanene ligger tilgjengelig på nettsidene til Levanger voksenopplæring og planene er integrert i norskopplæringen 6. Voksenopplæringen bruker planene som forsterkninger til Alfabetiseringsmodulen og nivå A1 fra Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Lærerne i norskopplæringen har best kompetanse når det gjelder opplæring for spor 1-deltakere, og det blir derfor prøvd ut ordninger der norskopplæringen samarbeider med Nav for å få til et best mulig tilbud for denne gruppen. 6

15 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN Norskkurs med praksis for innvandrere med høyere utdanning Vox har ansvaret for å følge opp kommuner som har mottatt kommunale utviklingsmidler fra IMDi til prosjekter knyttet til tiltak 3 i handlingsplanen «Vi trenger innvandrernes kompetanse». Formålet med prosjektene er å få mer kunnskap om hvordan opplæringstilbudet kan organiseres slik at innvandrere med høyere utdanning skal kunne bruke og bygge videre på utdanningen de har med seg til Norge. I 2014 fikk fire kommuner midler, og tre av kommunene fikk videreført prosjektene i I tillegg kom to nye kommuner inn som nye prosjekter i Norskopplæringen er i alle prosjektene kombinert med praksis. Voksenopplæringssentrene er opptatt av å benytte lærere som kjenner målgruppen og som har kunnskap om hvilke arbeidsplasser som kan være aktuelle for personer med høy utdanning. Det er også læreren som følger opp deltakerne ute på praksisplassen. Kommunene arbeider med å etablere et tettere samarbeid med bedrifter og næringsliv for å finne relevante praksisplasser. Det blir også sett på om elementer fra arbeidsgivers opplæring for nyansatte kan tas inn som en del av kursene på voksenopplæringen. Vox følger prosjektene videre i 2015.

16 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 16 7Samarbeid med arbeidsgivere For å få til arbeidsrettet norskopplæring i større grad, kreves det at voksenopplæringen, flyktningtjenesten og Nav inngår i et tettere samarbeid med næringslivet i regionen og med hverandre. Med næringsliv menes her både private og offentlige virksomheter. NHO-prosjektet «I jobb med ringer i vannet?» (Fafo, 2015) har som mål å involvere flere bedrifter i arbeidet med å rekruttere personer med redusert arbeidsevne. Selv om prosjektet ikke direkte omhandler personer med manglende norskferdigheter, er erfaringene fra prosjektet interessant å se på for å få mer kunnskap om hva som er viktig for å få til et godt samarbeid med aktuelle arbeidsgivere. Erfaringene er også i tråd med det Vox kjenner til fra voksenopplæringssentre som får til samarbeid med næringslivet. 7.1 God matching Erfaringer fra Bærum voksenopplæring (et av KUM-prosjektene) viser at en av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket samarbeid med aktuelle arbeidsgivere, er at senteret bruker god tid på å kartlegge deltakerne og matche dem med aktuelle arbeidsplassers behov. Dette er i tråd med erfaringene fra NHO-prosjektet der det er blitt brukt en egen næringslivskonsulent med ansvar for kontakten mot næringslivet. Konsulenten bruker tid på å kartlegge hva bedriftene har behov for og arbeider for å få til en god matching med deltakere som kan passe inn på den enkelte arbeidsplass. Behovet bedriften har, knyttes til deltakernes kompetanse og personlige egenskaper. På denne måten bidrar næringslivskonsulenten til å øke sjansen for varige ansettelser (Fafo, 2015). En god match gir større sannsynlighet for vellykkede praksisperioder og gjør det lettere å få til et videre samarbeid med arbeidsgiveren. Bærum voksenopplæring har i 2015 fått midler innenfor IMDis tilskudd til mentor- og trainee ordninger for personer med innvandrerbakgrunn 7. Kommunen har ansatt en mentorkoordinator i HR-sektoren sentralt i kommunen, og vedkommende skal fungere som et mellomledd 7 Rundskriv 12/2015: Tilskudd til mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn.

17 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 17 mellom aktuelle deltakere og virksomheter i kommunen. Det vil fungere slik at voksenopplæringen sender CVer fra aktuelle deltakere til mentorkoordinatoren som da matcher dem opp til mentorer i relevante og aktuelle etater og virksomheter knyttet til kommunen. Mentorkoordinatoren vil også jobbe med å få inn flere aktuelle virksomheter og etater i kommunen til å delta som mentorer. På denne måten vil flere kommunale virksomheter bli engasjert inn i integreringsarbeidet av deltakere fra norskopplæringen. 7.2 Fast kontaktperson Det er ressurskrevende for arbeidsgivere å tilby praksisplasser fordi deltakerne ofte trenger mye oppfølging og veiledning. Forskning og erfaringer viser at arbeidsgivere er mer positive dersom de får en fast kontaktperson som følger opp deltakeren og er lett tilgjengelig dersom det oppstår problemer (Spjelkavik, 2014). Dette er i tråd med erfaringene både fra NHO-prosjektet og fra Bærum. I Bærum er de derfor nøye på at norsklærerne har fleksible ordninger innenfor lærernes arbeidstidsavtale nettopp for å kunne følge opp på en god måte når arbeidsgiver har behov for det. Når det gjelder å rekruttere personer med svake norskferdigheter på arbeidsplasser, mener Vox at det bør være norsklæreren som fungerer som denne kontaktpersonen. Vox erfarer at ledere ved opplæringssteder kan være usikre på hvilke muligheter som ligger i lærernes arbeidstidsavtale når det gjelder opplæring utenfor klasserommet. Avtalen gir muligheter til å organisere opplæringen på en slik måte at lærerne kan følge opp deltakerne på en arbeidsplass. Vi ønsker å rette større fokus på slike måter å organisere opplæringen på og løfte frem gode eksempler fra steder de får til slik arbeidsrettet opplæring med tett kontakt mot arbeidslivet. 7.3 Økonomiske insentiver Det er viktig at det finnes ordninger som gjør det mulig for kommunen å dekke arbeidsgivers økonomiske kostnader rundt oppfølging og tilpassing for en aktuell kandidat over lengre tid. Arbeidsgivere er opptatt av at rekrutteringen skal være økonomisk lønnsom på sikt. Noen kandidater vil trenge mer oppfølging og opplæring for å fungere i en stilling enn det en arbeidsgiver har kapasitet til innenfor sine stillingsrammer og opplæringsprogram for nyansatte. På KVP-konferansen i april , fortalte HR-sjefen i blomsterbutikk-kjeden Mester Grønn om sine erfaringer med inkludering av personer fra Nav. Hun var særlig opptatt av at kontaktpersonen fra Nav eller kommunen må vise forståelse for at tiden hun eller butikkledere bruker på møter, oppfølging og samarbeid, koster penger for bedriften. Dersom det blir for mange skjemaer, møter eller problemstillinger arbeidsgiveren må bruke sine ressurser på, blir det mindre interessant å inngå et slikt samarbeid videre. Dette taler for at det bør finnes gode økonomiske insentiver som kan dekke kostnader for bedrifter som ønsker å bidra til å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. 8 KVP konferansen 2015:

18 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 18 I tillegg til å ha mulighet for å gi arbeidsgivere kompensasjon for arbeidstid og ressurser, bør arbeidsmiljøtiltak som for eksempel lønnstilskudd brukes for å få til gode overganger til varige ansettelsesforhold. Lønnstilskudd i en lengre periode kan gjøre det enklere for arbeidsgiver å få til en ansettelse på sikt fordi de da kan bruke lengre tid og ressurser på opplæring og inkludering av personen. Dette var også et av poengene fra HR-sjefen i Mester Grønn. Hun mente at det er viktig at arbeidsgiveren får mer tid til å inkludere den aktuelle kandidaten på arbeidsplassen. Dette kan gjøres ved at ansettelseskostnadene dekkes av Nav i en overgangsperiode. 7.4 Samfunnsansvar og mål om et inkluderende arbeidsliv Erfaringer fra voksenopplæringen viser at det kan være vanskelig å få arbeidsgivere til å bidra med egne ressurser for å rekruttere innvandrere med svake norskferdigheter. Noen gjør det fordi de føler et samfunnsansvar, mens andre bidrar kun ut fra et reelt rekrutteringsproblem de ønsker å løse. Mange voksenopplæringssentre bruker mye tid og ressurser på å opprette og beholde en god kontakt med lokalt arbeidsliv. I NHO-prosjektet nevnt over, ble intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 9 ) brukt som en inngangsport til aktuelle bedrifter. IA-bedrifter skal ut fra avtalen jobbe for å øke sysselsettingen av personer som står utenfor arbeidslivet. I avtalen blir et inkluderende arbeidsliv sett på som et av de viktigste virkemidlene for arbeids- og sosialpolitikken til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Nav Arbeidslivssenter er et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv og finnes i alle fylker. Virksomheter som har inngått en IA-avtale får en egen kontaktperson fra arbeidslivssenteret. Senteret kan bistå bedrifter og arbeidsgivere som ønsker å få råd og veiledning om inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Blomsterkjeden Mester Grønn er et godt eksempel på dette. Bedriften har hatt nært samarbeid med Nav Arbeidslivssenter for å inkludere både mennesker med nedsatt arbeidsevne og innvandrere med svake norskferdigheter. Et bedre samarbeid mellom kommunen og Nav Arbeidslivssenter, kan tenkes å gjøre det enklere å få flere arbeidsgivere til å engasjere og forplikte seg i inkluderingsarbeidet av innvandrere lokalt. 9 IA-avtalen: id752432/

19 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 19 8Vox sine anbefalinger Under følger Vox sine anbefalinger om hvordan norskopplæringen kan bli mer arbeidsrettet. Læreren fra norskopplæringen bør følge opp deltakerne på praksisplassen slik at det blir en god sammenheng mellom opplæringen i klasserommet (undervisningsrommet) og arbeidsoppgavene på praksisplassen (arbeidsrommet). Vox vil bidra til å utvikle og spre gode modeller for organisering av norskopplæringen der læreren følger opp deltakere i praksis. Styrke samarbeidet mellom voksenopplæringen, flyktningtjenesten og Nav om arbeidspraksis som en del av norskopplæringen. NAP-kursene i Oslo, beskrevet i kapittel 6.2, er gode eksempler på samarbeid mellom voksenopplæringen og Nav der norsklæreren følger opp deltakerne i arbeidspraksis. Legge til rette for at mer av den ordinære norskopplæringen flyttes ut til arbeidsplasser. Dette forutsetter økte ressurser til kommunene og incentiver for arbeidsgivere. Arbeidsrette den ordinære klasseromsundervisning i større grad ved valg av tema og materiell i undervisningen. Vox vil i sitt formidlingsarbeid bidra til at de arbeidsrettede temaene i læreplanen i større grad blir vektlagt helt fra begynneropplæringen. Løfte frem og prioritere ordninger som gjør det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta imot innvandrere i praksis. Det kan være ressurser til å kunne tilby en fast kontaktperson, lønnstilskudd, gode kartleggingsrutiner før praksisutplassering og kompensasjon for tapt arbeidstid for ansatte i bedriften som følger opp deltakeren. Vurdere å legge inn sterkere føringer i IA-avtalen om at inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet også gjelder personer som har svake norskferdigheter 10. Navs arbeidslivssenter bør veilede bedrifter som ønsker å bidra til slik inkludering og eventuelt sette dem i kontakt med norskopplæringen i kommunen. Dette kan bidra til at flere IA-bedrifter tar større del i inkluderingsarbeidet av denne gruppa. 10 SSB: I alt var personer registrert som helt ledige i 4. kvartal Av disse var innvandrere, noe som utgjør 38 prosent av alle helt ledige.

20 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 20 Litteraturliste Aasheim, S., Lorange, I. (2012): Muntlig norsk i praksis opplæring i muntlig kommunikasjon på arbeidsplassen, Vox Birkeland. P., Larsen. F.M. (2014) Kunnskap om alfabetisering, Litteratur om alfabetisering og andrespråkstilegnelse, Vox Bråthen, M. og Lien, L. (2015): Ringer i Vannet, NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering, Faforapport 25:13, Fafo Frøysland, K. og Spjelkavik, Ø (red.), (2014): Inkluderingskompetanse, Ordinært arbeid som mål og middel, Gyldendal Akademisk Hvenekilde, H., Alver, A., Bergander, E., Lahaug, V., Midttun, K. (1996). Alfa og omega. Om alfabetiseringsundervisning for voksne fra språklige minoriteter. Oslo: Novus. Kulbrandstad, L.I. (2003). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget Næss, R. (2014): Kapittel 16: Å lære norsk fra grunnen av i en arbeidssituasjon i boka Inkluderingskompetanse, Gyldendal Akademisk Sandwall, K. (2013): Att hantera praktiken om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatserpå arbeidsplass/praksis, Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitet, Institutionen för svenska språket Svendsen Pedersen, M. (2007): På vej med sproget arbejde, livshistorie og sproglæring, Danskuddannelse til voksne udlændinge, Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration, Danmark Tee White (2014): Embedding the development of language skills into vocational teaching, Director, Elimu Training and Consultancy, England Norway, Innlegg på Vox konferanser, Oslo Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering (2013): Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen,

21 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 21 Vedlegg - begrepsavklaring Vi opplever at det er mange begreper som blir brukt på ulike måter innenfor temaet arbeidsrettet norskopplæring. Vi gir under en avklaring på hva Vox legger i de mest aktuelle begrepene: Arbeidsretting av norskopplæringen innebærer at norskopplæringen har fokus på arbeidslivet og på å gi deltakerne opplæring som er nyttig for å komme i arbeid. Slik opplæring kan foregå: i ordinære klasser som en kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass som norskopplæring ute på en arbeidsplass Arbeidslivskunnskap kunnskap om arbeidslivet som formelle og uformelle regler i arbeidslivet, HMS-avtalen, arbeidstid, kommunikasjon på arbeidsplassen, ledelseskultur og liknende. Arbeidsnorsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som behøves i arbeidslivet Bransjenorsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som er viktig i en gitt bransje Yrkesrettet norsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som er viktig i et gitt yrke. Fagnorsk - Norsk som støttefag innenfor godkjente fagplaner som bygger opp til fagbrev. Språkpraksis - Språkpraksis kan brukes i en tidlig fase i norskopplæringen. Hensikten er å forbedre språkferdighetene og gi deltakerne mulighet til å praktisere norsk i autentiske situasjoner. Praksisen kan arrangeres gjennom voksenopplæringen, eller i annen kommunal regi. Arbeidspraksis - Arbeidspraksis er et arbeidsmarkedstiltak, og hensikten er å styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis bør bygge på deltakerens kompetanse, og gi opplæring og relevant arbeidserfaring i forhold til den enkeltes individuelle plan.

22 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon:

NYTT FRA IMDi 2013. Catrine Bangum Ass. Regiondirektør IMDi Øst Integrerings og mangfoldsdirektoratet 04.03.2013

NYTT FRA IMDi 2013. Catrine Bangum Ass. Regiondirektør IMDi Øst Integrerings og mangfoldsdirektoratet 04.03.2013 NYTT FRA IMDi 2013 Catrine Bangum Ass. Regiondirektør IMDi Øst Integrerings og mangfoldsdirektoratet 1 Stortingsmelding 6 en helhetlig integreringspolitikk Behov for mer grunnleggende kvalifisering. Kombinasjon

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Arbeidsretting hva virker?

Arbeidsretting hva virker? Arbeidsretting hva virker? Trondheim 24.november 2015 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Bærekraftig kvalifisering Kunnskap om arbeidskraftbehovet Kvalifiseringen tilpasset arbeidskraftbehovet og deltakeren

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring IMDi Vest 27. oktober 2014 Kari Gregersen Innhold Hva er arbeidsretting? Arbeidsretting i læreplanen nivå A1 B2 Eksempler Materiell på vox.no Hva gjør Vox Formålet med introduksjonsloven

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene

Arbeidsrettet norskopplæring. Etterutdanningskurs i fylkene Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i fylkene Åpningsaktivitet AKTIVITET to og to: Tenk deg et yrke, drømmeyrket, for eksempel «10 spørsmål» for å finne ut hva den andre er. Sett arbeidserfaring,

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring. Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017

Arbeidsrettet norskopplæring. Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017 Arbeidsrettet norskopplæring Kurs i Møre i Romsdal, Molde, oktober 2017 www.kompetansenorge.no/arbeidsrettet Tilpassede opplæringsløp Spor 3: god allmennutdanning Spor 2: en del skolegang Spor 1: liten

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

To ulike yrkesrettede norskopplæringsprosjekter i sammenheng:

To ulike yrkesrettede norskopplæringsprosjekter i sammenheng: Bakgrunn Stor arbeidskraftreserve, mye pga. lave norskferdigheter og lite arbeidserfaring Fire bydeler med hver sin portefølje (Alna, Bjerke, Grorud, Stovner) Mindre ressurser hver for oss Samarbeid med

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken

Detaljer

Et steg nærmere sysselsetting

Et steg nærmere sysselsetting Et steg nærmere sysselsetting Samarbeid om kvalifiseringstiltak Oslo, 16. september 2013 1 Aud Blaker Avdelingsleder Arbeid og praksis Voksenopplæringssenteret Bærum kommune Innhold 2 Voksenopplæringssenteret

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring

Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring Renholderen på rådhuset Arbeidsrettet norskopplæring 1 Stortingsmelding 16 - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige Karin Isaksen Rødelv NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse færre på stønad kunnskapsbasert rekrutteringsbistand inkluderingskompetanse

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Kvalifisering av flyktninger i region vest og sør Bente Blytt og Grethe Haugøy, ass regiondirektører IMDi Vest og Sør 1 Vår presentasjon 2 Regional spørreundersøkelse Bosetting Resultater

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Forsøk med modulstrukturerte læreplaner Bakgrunn Forslag til læreplaner Rekruttering til og gjennomføring av

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Trening på tørt land og dypt vann!

Trening på tørt land og dypt vann! Trening på tørt land og dypt vann Amfibiambisjoner i kvalifisering og arbeidsformidling Jarle Stave Botnen Seksjonsleder ESIS Bydel Grorud Bydel Grorud Målgrupper for satsinger Bydel Grorud er en liten

Detaljer

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Meld. St. 16 (2015 2016) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Mange aktører Mål - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

BROEN JOBB- OG KARRIERESENTER PROSJEKT JOBB OG SKOLE HÅND I HÅND

BROEN JOBB- OG KARRIERESENTER PROSJEKT JOBB OG SKOLE HÅND I HÅND BROEN JOBB- OG KARRIERESENTER PROSJEKT JOBB OG SKOLE HÅND I HÅND En møteplass for alle involverte parter i introduksjonsprogrammet på Øvre Romerike, samt lokalt næringsliv. Senteret skal gjennom metodisk,

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017

Nasjonal lederkonferanse 2017 Nasjonal lederkonferanse 2017 Ved Anders Fyhn Anders Fyhn Seksjonsleder Seksjon for kvalifisering og arbeid, IMDi IMDis hovedoppgaver er blant annet: Samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring

Detaljer

Arbeidsretting av norskopplæringen organisering i Oslo

Arbeidsretting av norskopplæringen organisering i Oslo Oslo kommune Oslo VO Skullerud 10.02.2017 Arbeidsretting av norskopplæringen organisering i Oslo 7. Februar 2017 Gørild Steen ..og Oslos løsning på utfordringen: Forankring Adressere reelle og omforente

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Agder 20. oktober 2016

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Agder 20. oktober 2016 Vox på integreringsfeltet Etterutdanningskurs Agder 20. oktober 2016 Jeg skal snakke om Endringer i regelverket Resultater på norskprøven Kompetansekartlegging Karriereveiledning Norsk og arbeid Lærerkompetanse

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Møre og Romsdal 31.oktober 2016

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Møre og Romsdal 31.oktober 2016 Vox på integreringsfeltet Etterutdanningskurs Møre og Romsdal 31.oktober 2016 Nytt navn på Vox Fra 1.januar 2017 heter vi Kompetanse Norge Jeg skal snakke om Endringer i regelverket Lærerkompetanse Resultater

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Innspill til stortingsmelding "Livslang læring og utenforskap" Bærum kommune, Voksenopplæringssenteret

Innspill til stortingsmelding Livslang læring og utenforskap Bærum kommune, Voksenopplæringssenteret Innspill til stortingsmelding "Livslang læring og utenforskap" Bærum kommune, Voksenopplæringssenteret Hvordan fremme integrering og hindre utenforskap bakgrunn Integreringsarbeid er et felles samfunnsansvar

Detaljer

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskriv Dato: 21.04.2008 Nr:A-27/2007 Dette rundskrivet beskriver forpliktelser og

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe Språkpraksis som metode Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe 1 Språkpraksis som metode Språkpraksis er en av mange metoder i opplæringen av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Hensikten med språkpraksis

Detaljer

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Kort innføring i introduksjonsprogrammet Kort innføring i introduksjonsprogrammet Sadegh Nazarzadeh IMDi Øst 46432060 23.01.2017 1 Tema for i dag: Formålet med introduksjonsloven Hvem kan delta i introduksjonsprogram «Kan-gruppen» Sentrale byggestener

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

Arbeid med flyktninger i Melhus kommune // Stine Fuglås, Rita Bolland og Signe-Line Mjøen, NAV Melhus

Arbeid med flyktninger i Melhus kommune // Stine Fuglås, Rita Bolland og Signe-Line Mjøen, NAV Melhus Arbeid med flyktninger i Melhus kommune 08.11.2016 // Stine Fuglås, Rita Bolland og Signe-Line Mjøen, NAV Melhus Flyktningeenheten i Melhus Bosetting av flyktninger Ansvar for gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Rundskriv Alle landets kommuner Arbeids- og velferdsdirektoratet Nr. Vår ref Dato Q-20/2015 14/2807-4.5.2015 Rundskriv

Detaljer

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Etterutdanningskurs i Rogaland 1 Hva er arbeidsrettet norskopplæring? lære språket som brukes i arbeidslivet lære språk for å kvalifisere seg til arbeidslivet lære om arbeidslivet

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Tjenesteanalyse av kommunens introduksjonsordning for nybosatte flyktninger for årene

Tjenesteanalyse av kommunens introduksjonsordning for nybosatte flyktninger for årene Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.07.2017 41462/2017 2017/14603 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 30.08.2017 Bystyret 14.09.2017 Tjenesteanalyse av

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

i n Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram i p s

i n Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram i p s i n tr Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram o t i p s Forord Siden introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ble innført i 2004, har det vært interesse for programmets

Detaljer

Nettbasert opplæring. Deltaker. Inger Egeland

Nettbasert opplæring. Deltaker. Inger Egeland Nettbasert opplæring Deltaker Nett Lærer «Nettkurset er blitt min hobby. Etter at jeg har vært på Facebook, må jeg alltid logge inn for å se om det er en melding fra læreren» «Nettkurset er min bestevenn

Detaljer

Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering

Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering Magne Bråthen og Lise Lien Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering I. Arbeidsgivernes rolle i inkluderingsarbeidet

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som

Detaljer

Sentrale utfordringer og hindringer i voksenopplæringen

Sentrale utfordringer og hindringer i voksenopplæringen Sentrale utfordringer og hindringer i voksenopplæringen Noen innspill til ny stortingsmelding om Livslang læring og utenforskap: IKVO s syn på hvordan systemet bør tilrettelegges for å imøtekomme voksenes

Detaljer

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs i fylkene høsten 2016 Buskerud, 15.august 2016

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs i fylkene høsten 2016 Buskerud, 15.august 2016 Vox på integreringsfeltet Etterutdanningskurs i fylkene høsten 2016 Buskerud, 15.august 2016 Jeg skal snakke om dette: Endrede språkkrav permanent opphold statsborgerskap Prøveresultatene Kompetansekartlegging

Detaljer

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Anooshirvan Ghahghahani, NAV Drammen, Veileder oppfølging Ellen Bruun Torvik,

Detaljer

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen 1 Kartlegg virksomhetens behov Når dere lyser ut en stilling bør dere ha en klar plan for hvilke arbeidsoppgaver

Detaljer

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen

Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen Unge funksjonshemmedes tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen 1 Kartlegg virksomhetens behov Når dere lyser ut en stilling bør dere ha en klar plan for hvilke arbeidsoppgaver

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Vårres unga - vårres framtid Fylkesmannens oppvekstkonferanse 2014, Bodø 15.-16. september. Seminar 16. september NAV utvidet ledermøte Dulo Dizdarevic 1 Regiondirektør,

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring Virksomhetsplan Meløyskolene Meløy voksenopplæring Skoleåret 2015/2016 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Satsingsområder 3.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter 3.1.1 Beskrivelse av

Detaljer

Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016

Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene er foreslått iverksatt fra 1. januar 2016 Regjeringen har i Stortingsprop. 39 L foreslått en rekke endringer i

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - IMDi, Gjøvik 30.10.13 1 Delseminar kl. 14.45-16.30 arbeids-/praksisplassen

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Akershus 10. oktober 2016

Vox på integreringsfeltet. Etterutdanningskurs Akershus 10. oktober 2016 Vox på integreringsfeltet Etterutdanningskurs Akershus 10. oktober 2016 Jeg skal snakke om Endringer i regelverket Resultater på norskprøven Kompetansekartlegging Karriereveiledning Norsk og arbeid Nettbasert

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver Kvalifisering av flyktninger - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver Rammer rundt introduksjonsprogrammet Sikre grunnleggende kvalifisering Fulltid / helårlig Inntil 2 år, med mulighet

Detaljer

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte,

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte, Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid Kurs for nyansatte, 12.04.16 Introloven- en lov, to ordninger Introduksjonsordningen (introduksjonsprogram)

Detaljer

18. og 19. september Thon Hotel Oslo https://blogg.hioa.no/inkluderingskompetanse

18. og 19. september Thon Hotel Oslo https://blogg.hioa.no/inkluderingskompetanse 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Et forsknings- og utviklingsprosjekt Prosjektet «Supported employment for innvandrere med store bistandsbehov» gjennomføres av AFI (2016-2018) og er faglig

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi 1 Rapporteringspunkter:

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM 2017 Informasjon om Jobbsjansen 18.1.2017 Manzoor Khan, IMDi Øst Program 10:00 10:05 Velkommen ved seksjonsleder Anders Fyhn, IMDi Øst 10:05 11:00 Informasjon om Jobbsjanseordningen

Detaljer

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Hovedutfordringer Lite kunnskap om hva som virker Den kunnskapen som foreligger peker på: Mer av det

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Bakgrunn Overordnede føringer om økt arbeidsretting Deltakerne i introduksjonsprogrammet: 32 % menn og 30 % kvinner i språkpraksis 15% menn og 12 % kvinner i arbeidspraksis

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Bakgrunn Overordnede føringer om økt arbeidsretting Deltakerne i introduksjonsprogrammet: 32 % menn og 30 % kvinner i språkpraksis 15% menn og 12 % kvinner i arbeidspraksis

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler 2014 - fordeling av midler

Kommunale utviklingsmidler 2014 - fordeling av midler Kommunale utviklingsmidler 2014 - fordeling av midler Nr Søkers navn (kommune) Prosjektnavn Tilskuddsbeløp Målgruppe Beskrivelse av prosjekt/tiltak Østfold Videreføring fra 2013, med tidlig praksis og

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer