Arbeidsretting av norskopplæringen. Vurderinger og anbefalinger

Transkript

1 Arbeidsretting av norskopplæringen Vurderinger og anbefalinger

2 Arbeidsretting av utdanningen Vurderinger og anbefalinger Forfatter: Kari Gregersen, Ingvild Røed Sletten Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 3 Innhold 1. Overordnede føringer og bakgrunn Arbeidsretting av norskopplæringen Deltakere på spor Deltakere på spor Deltakere på spor Undervisningsrom og arbeidsrom Oppfølging på praksisplassen Organisere arbeidsrettet norskopplæring I ordinære klasser Kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass Norskopplæring ute på en arbeidsplass Eksempler fra praksis Fagopplæring med norskspråklig støtte Norskkurs med integrert arbeidspraksis Fagkurs for deltakere uten skolebakgrunn Norskkurs med praksis for innvandrere med høyere utdanning Samarbeid med arbeidsgivere God matching Fast kontaktperson Økonomiske insentiver Samfunnsansvar og mål om et inkluderende arbeidsliv Vox sine anbefalinger...19 Litteraturliste Vedlegg - begrepsavklaring...21

4 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 4 1Overordnede føringer og bakgrunn Formålet i introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandrere sin mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og bli økonomisk selvstendige. Det finnes ulike virkemidler og strategier som bidrar til å nå målet. Mellom ulike aktører i introduksjonsprogrammet kan det oppstå målkonflikter, noe som kan føre til at det blir lite samordning av aktivitetene i programmet. Norskopplæringen måles for eksempel på hvor mange som oppnår nivå A2 eller høyere på norskprøvene, mens Nav og flyktningtjenesten har som mål å få flest mulig av deltakerne ut i arbeid. Innvandrere trenger som oftest dokumentasjon på norskferdigheter for å få fast jobb. Samtidig trenger de arbeidspraksis, blant annet for å konkurrere på arbeidsmarkedet og for å bygge nettverk. Norskopplæring og arbeidspraksis må derfor sees i sammenheng for at innvandrere skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. For å oppnå gode, arbeidsrettede kvalifiseringsløp for innvandrere er tett oppfølging av deltakere ute i praksis og god samordning mellom praksisutplassering og norskopplæringen viktig.

5 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 5 2Arbeidsretting av norskopplæringen Arbeidsretting av norskopplæringen innebærer at opplæringen har fokus på arbeidslivet og på å gi deltakerne opplæring som er nyttig for å komme i arbeid. Innvandrere som skal ut i arbeid, trenger relevant fagkompetanse, språkferdigheter i norsk og kunnskap om norsk arbeidslivskultur. Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller på deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid. Målet for opplæringen er at deltakerne skal nå et ferdighetsnivå i norsk slik at de kan bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Det er viktig at deltakerne får et kvalifiseringsløp tilpasset deres behov, enten et arbeidsrettet løp eller et mer skolerettet løp. For enkelte deltakere er tett oppfølging og opplæring i klasserom viktig for å lykkes med språkinnlæringen. 2.1 Deltakere på spor 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolebakgrunn, og opplæringen på spor 1 har langsom progresjon. Noen vil være uten lese- og skriveerfaring ved oppstart i opplæringen, mens andre kan lese og skrive litt, men være lite vant med å bruke skriftspråket som redskap for læring. UNESCO anslår at det tar minst fire år for voksne analfabeter å utvikle lese- og skriveferdigheter som er funksjonelle. Dette forutsetter at undervisningen gis på deltakernes morsmål og er på fulltid (jfr. Hvenekilde et al., 1996; Kulbrandstad, 2003). Mange deltakere på spor 1 vil få store problemer med å fullføre en fagopplæring på videregående skoles nivå. For denne gruppa er det, i tillegg til morsmålsstøttet undervisning, viktig med en konkret og praktisk tilnærming til opplæringen (Vox, 2014). Det vil derfor være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass. 1 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox, 2012)

6 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 6 Deltakerne på spor 1 vil trenge svært tett oppfølging i praksis kombinert med norskopplæring og opplæring i deler av fag. I Levanger kommune har de gjort forsøk med fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. I sluttrapporten fra prosjektet blir tett oppfølging ute i praksis med tilskudd fra Nav løftet frem som det største suksesskriteriet. Prosjektet fra Levanger blir nærmere presentert i kapittel 6 i denne rapporten. 2.2 Deltakere på spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang, fra grunnskole opp til videregående skoles nivå. Deltakerne kan bruke skriftspråket som et redskap for læring, men noen har behov for å videreutvikle sine lese- og skriveferdigheter. Samtidig vil de trenge veiledning for å utvikle læringsstrategier og refleksjoner rundt egen læringsprosess. Deltakerne kan ha stor nytte av et arbeidsrettet opplæringstilbud. Målsettingen bør være, i tillegg til å lære norsk og få arbeidserfaring, å oppnå formell kompetanse fra videregående skole for å kunne få en fast tilknytning til arbeidslivet eller fortsette med høyere utdanning. Et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis er avhengig av et godt samarbeid mellom voksenopplæringen, fylket og Nav. Blant annet har Oslo voksenopplæring på Helsfyr hatt positive erfaringer med slikt samarbeid med kurs rettet mot helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og kokk - og servitørfag 2. Deltakerne trenger da oppfølging ute i praksis og dette forutsetter samarbeid mellom fagperson på arbeidsplassen og norsklærer. Det er særlig viktig med tilpasset norskopplæring som er tett knyttet til det yrkesfaget den enkelte ønsker å få kompetanse i. 2.3 Deltakere på spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Deltakerne er vant med å bruke skriftspråk for å tilegne seg kunnskap og har ofte lært et eller flere fremmedspråk tidligere. Mange har utviklet gode læringsstrategier. Opplæringen på spor 3 har rask progresjon og forutsetter stor grad av selvstendig arbeid. Dette er deltakere med mål om å komme raskt ut i arbeid eller beholde den jobben de allerede er i, eventuelt ta supplerende utdanning. Det kan være deltakere som har erfaring fra arbeidslivet, men som for eksempel mangler dokumentasjon på de ferdighetene som kreves av arbeidsgiver. For deltakere på spor 3 er det særlig viktig å starte prosessen med å få godkjent utdanningen sin tidlig i løpet. Det er også viktig med et tilpasset norskopplæringstilbud med høy progresjon, gjerne kombinert med relevant arbeidspraksis. Erfaringer fra prosjekt for spor 3-deltakere i Arendal viser at deltakerne ikke trenger så stor støtte fra læreren knyttet til praksis som andre deltakere fordi de er mer selvstendige i læringssituasjonen. Det er likevel viktig at det er en fast kontaktperson tilgjengelig for arbeidsgiver og deltaker hvis det oppstår utfordringer. 2 Oslo Voksenopplæring Helsfyr

7 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 7 3Undervisningsrom og arbeidsrom Vox mener at sammenhengen mellom begrepene «undervisningsrom» og «arbeidsrom» (Svendsen Pedersen, 2007), gir et godt bilde av hvilke faktorer som er viktig for en god arbeidsrettet norskopplæring. Undervisningsrommet er språkopplæringen som foregår i et klasserom eller i et eget undervisningslokale på arbeidsplassen. Arbeidsrommet er språkopplæringen som foregår ute på selve arbeidsplassen og i arbeidsmiljøet. I arbeidssituasjoner går kommunikasjonen raskt og fokuset er på arbeidsoppgavene. For å få til en god språkinnlæring, viser Sandwall (2011) til hvordan aktiviteter i undervisningsrommet kan bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring knyttet til aktivitetene i arbeidsrommet. Aktivitetene knyttet til undervisningsrommet kan for eksempel være praktiske oppgaver deltakerne får som de skal prøve ut i arbeidsrommet. I etterkant gjennomgås oppgavene og erfaringene sammen med språklæreren. På denne måten vil deltakerne ha et sted å få prøvd ut nye språklige strukturer i trygge rammer (Sandwall, 2011). Deltakerne kan for eksempel ha behov for veiledning og hjelp til språklige utfordringer som ikke arbeidskollegaer kan hjelpe dem med. Undervisningsrommet representerer i tillegg et fellesskap med andre innlærere. Denne type støtte og veiledning vil gi deltakerne mer selvtillit og trygget til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner i arbeidsrommet.

8 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 8 Sammenhengen mellom de to rommene kan illustreres slik: Figur 1: Sammenheng mellom undervisningsrom og arbeidsrom UNDERVISNINGSROM innarbeide nye strukturer, ord og begreper hjelp med språklige utfordringer knyttet til arbeidet generelt om regler og normer i norsk arbeidslivskultur ARBEIDSROM utføre praktiske oppgaver knyttet til språk i ulike arbeidssituasjoner erfaringer fra norsk arbeidsliv og kultur etablere nettverk og få erfaring med språket Systematisk språkopplæring knyttet til arbeidsplassen er viktig for at deltakerne skal kunne utvikle språket (White, 2014). En studie gjennomført i Sverige (Sandwall, 2013) viser at innvandrere som er i praksis i liten grad er involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Den språklige kommunikasjonen som foregår er preget av korte og gjentakende utsagn, spørsmål om arbeidsoppgaver og korte arbeidsinstruksjoner. En stor del av kommunikasjonen bærer preg av at arbeidskollegaer snakker til deltakerne og at deltakernes egne bidrag er begrenset. Flere opplever det å småprate med arbeidskollegaer som vanskelig, for eksempel i lunsjpauser og andre sosiale situasjoner. Sandwall (2013) peker på et uutnyttet potensial for språkopplæring på praksisplassen og at i tilfeller uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom. Det er derfor viktig å få til en god kontakt mellom språkopplæringen og aktivitetene ute på arbeidsplassen.

9 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 9 4Oppfølging på praksisplassen Vox mener at en kobling mellom et undervisningsrom og et arbeidsrom er en god måte å organisere arbeidsrettet norskopplæring på. Hvor sterk koblingen skal være og hvilket av rommene som skal få mest fokus og tid, avhenger av deltakernes forutsetninger og behov. Deltakere i norskopplæringen har ulike behov når det gjelder koblingen mellom undervisningsrommet og arbeidsrommet. For de med minst erfaring fra skolegang og læring (spor 1), vil tett kobling mellom undervisningsrommet og oppfølging ute i arbeidsrommet være særlig viktig. Men deltakere med mer erfaring kan også ha behov for tett oppfølging for å få en god språklig progresjon knyttet til arbeidsplassen. Spjelkavik og Frøyland (2014) beskriver hvordan tett oppfølging på arbeidsplassen kan bidra til at nyankomne innvandrere kan få språkopplæring parallelt med opplæring på arbeidsplassen. Metodikken «place then train» eller «Supported Emplyoment» er i utgangspunktet utviklet med tanke på mennesker som trenger ekstra bistand og er ikke spesielt utviklet for norskopplæring for innvandrere. Metoden er likevel prøvd ut innenfor norskopplæringen i Oslo (Næss, 2014), hvor metoden ble testet ut for ni deltakere på ni ulike arbeidsplasser. Deltakerne fikk oppfølging knyttet til språkopplæring parallelt med opplæringen på arbeidsplassen. Norskopplæringen ble koblet tett med arbeidsoppgavene og innlæringen foregikk gradvis fra enkelt ordforråd til mer avanserte språklige handlinger, som for eksempel kundekontakt. Næss (2014) oppsummerer prosjektene med at det kan være nyttig å knytte norskopplæringen opp til et konkret yrke helt fra begynneropplæringen og utvikle ordforråd og språkferdigheter knyttet til arbeidsplassen. Opplæringen kan foregå parallelt i et praksisløp, men forutsetter da tett oppfølging på arbeidsplassen. Vox mener at metodikken inneholder gode elementer som kan overføres til arbeidsrettet norskopplæring. Norskopplæringen kan med fordel starte med å utvikle et basisordforråd og deretter knytte det til arbeidsplassen. Videre kan opplæringen ute i praksis ta utgangspunkt i de oppgavene og språklige utfordringene som vil være spesielt for den aktuelle arbeidsplassen. Vox har utviklet ulike ressurser og beskrevet eksempler på praksisnær opplæring

10 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 10 Vi har også publisert et nettkurs som handler om ulike sider ved læring i arbeidslivet 4. Kurset egner seg for lærere og veiledere som gir opplæring eller veiledning tilknyttet arbeidsplass, praksisplass, arbeidstrening eller lignende. Det blir presentert konkrete metoder for å få til en tett kobling mellom arbeidsrommet, det vil si arbeidsplassen, og undervisningsrommet, det vil si klasserommet. I stedet for å utgjøre separate læringsrom, kan disse inngå i et samspill og innbyrdes inspirere og berike hverandre. Det er viktig å merke seg at metodikken forutsetter at norsklæreren har en tett og god oppfølging av deltakerne. Slik oppfølging forutsetter at det settes av nok ressurser til dette innenfor norskopplæringen. De ekstra ressursene som settes inn til oppfølging av deltakerne vil øke sjansen for at vedkommende kommer ut i ordinært arbeid etter fullført opplæring, og dermed blir selvforsørgende. Det vil trolig være samfunnsøkonomisk lønnsomt om norskopplæringen blir tilført ekstra midler til å tilrettelegge for god oppfølging på arbeidsplassen. 4

11 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 11 5Organisere arbeidsrettet norskopplæring Kurs som består av norskopplæring integrert med praksis ute på en arbeidsplass krever større grad av involvering fra ledelsen på voksenopplæringssenteret, både når det gjelder organisering og rammebetingelser som for eksempel økonomi og arbeidstidsavtale for læreren. Det krever i tillegg et tettere samarbeid med flyktningtjenesten og Nav. Arbeidsrettet opplæring kan organiseres på ulike måter. Vi har i det følgende valgt å beskrive tre metoder for arbeidsrettet opplæring: I ordinære klasser; kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass; og norskopplæring i bedrift/på arbeidsplass. 5.1 I ordinære klasser Arbeidsrettet opplæring kan inngå som en del av den vanlige klasseromsundervisning. Norskopplæringen vil da foregå kun i undervisningsrommet. Det kan være egne timer i «valgfag» eller bestemte temakurs, i tillegg til eller i ordinær undervisning. Eksempler på temaer som kan være aktuelle for slike kurs er HMS, norsk arbeidslivskultur, karriereveiledning eller vokabular og kurs knyttet til spesielle yrker. Opplæringen kan organiseres i egne grupper etter erfaring, tidligere utdanning og interesse. Den ordinære norskopplæringen kan også gjøres arbeidsrettet ved at læreren bruker situasjoner, tekster og eksempler hentet fra arbeidslivet eller fra et bestemt yrke. Kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere inneholder mange arbeidsrettede temaer og lærerne kan velge å legge vekt på temaer og eksempler hentet fra arbeidslivet. Slik arbeidsrettet opplæring kan kanskje særlig være aktuelt på norskkurs for de som ønsker og mestrer en rask progresjon opp mot et bestemt norsknivå for å komme ut i et yrke som krever spesielle språklige nivåer.

12 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN Kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass Norskopplæring i ordinære klasser kombineres ofte med praksis på en arbeidsplass. En av utfordringene knyttet til slik organisering kan være uklarheter om hvem som skal finne praksisplasser til deltakerne og hvem som skal følge dem opp. Det er viktig at ansvaret blir tydelig plassert slik at deltakeren vet hvem han/hun skal kontakte i denne prosessen. Vox mener at deltakerne i større grad kan involveres i prosessen med å finne praksisplass. Det forutsetter et visst norsknivå hos deltakeren og tydelig støtte fra norsklæreren og/eller kontaktpersonen i Nav eller flyktningtjenesten. På NAP-kursene og fagkursene fra Oslo voksenopplæring (presenteres i punkt 6.1 og 6.2) har deltakerne fått et større ansvar for å finne praksisplass. Prosessen blir sett på som en del av opplæringsløpet. Som beskrevet i kapittel 4, er det svært viktig at deltakerne får systematisk norskopplæring parallelt med praksisen. Vox mener det er gunstig at det er norsklæreren som følger opp deltakerne ute i praksis, eventuelt i tett samarbeid med en fagperson på arbeidsplassen. Dersom norsklæreren skal følge opp deltakernes språklæring på praksisplassen, krever det tilpassede og mer fleksible arbeidstidsavtaler for lærerne. Dette er i noen tilfeller en utfordring for voksenopplæringssentrene fordi det er arbeidskrevende å lage nye modeller for undervisningen som ikke gir økte kostnader. Vox ønsker å være en pådriver for at flere voksenopplæringssentre utvikler slike modeller. Det finnes flere eksempler på sentre som har gode erfaringer med dette, og disse kan eventuelt brukes som modeller i arbeidet ut mot andre kommuner. 5.3 Norskopplæring ute på en arbeidsplass For bedrifter med mange minoritetsspråklige arbeidstakere kan det være aktuelt å gjennomføre norskopplæring på arbeidsplassen. Imidlertid mangler det i dag ressurser i kommunene og incentiver ovenfor arbeidsgivere til å flytte mer av den ordinære norskundervisningen ut til arbeidsplasser. Som oftest vil det være en mindre andel av de ansatte på en arbeidsplass som har rett til gratis opplæring. Få ansatte med rett er en av årsakene til at det er dyrere for kommunen å ha kurs ute på en arbeidsplass. Gruppene blir dessuten ofte mindre homogene, noe som betyr mer arbeid med individuell tilpassing og tilrettelegging. I tillegg kommer reisetid og reisekostnad for læreren. For å få nok deltakere, vil kommunen være avhengig av at det er ansatte uten rett til gratis opplæring som arbeidsgiver er villig til å betale kurset for. For arbeidsgiveren vil det innebære tapt arbeidsfortjeneste hvis opplæringen foregår helt eller delvis i arbeidstiden.

13 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 13 6Eksempler fra praksis Som nevnt i kapittel 5, finnes det flere gode eksempler der det er utviklet modeller for arbeidsrettet norskopplæring. Det er viktig å spre erfaringer fra slike prosjekter videre til andre kommuner og opplæringssentre. Felles for alle eksemplene er at deltakerne får norskopplæring tett koblet mot praksisfeltet i tillegg til oppfølging på arbeidsplassen. 6.1 Fagopplæring med norskspråklig støtte I 2009 startet Oslo VO Smedstua (nå Oslo VO Helsfyr) opp et samarbeid med Utdanningsdirektoratet om et eget utdanningsløp for voksne minoritetsspråklige hvor fagopplæring og språkopplæring foregår parallelt. Målet for opplæringsløpet er å ta fagbrev i løpet av fire år. Opplæringen er rettet mot elever som ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge ordinær videregående opplæring, men som er i stand til å ta en slik utdanning med ekstra språkstøtte. De har utviklet slike yrkesrettede kurs innen helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og kokk - og servitørfag 5. Opplæringen gis som en kombinasjon av fagteori, arbeidsrettet norsk og læretid, men tiden ute i bedrift øker utover i løpet. Deltakeren er selv ansvarlig for å finne praksisplass i en bedrift, men voksenopplæringen og Nav bidrar sterkt i prosessen ved for eksempel å være med deltakeren på et intervju og å bidra med tips om aktuelle bedrifter. Alle deltakerne må ha avtale med en bedrift før de kan starte på opplæringsløpet. Norsklæreren følger klassene tett gjennom hele løpet. Det første året er deltakerne ute i bedrift en av fem dager i uka, mens siste året har de fire av fem dager ute. I klassen med helsefagarbeidere som startet høsten 2009 har de første deltakerne tatt fagbrev og har fått fast jobb. Prosjektlederen på Oslo VO Helsfyr løfter frem den tette norskfaglige oppfølgingen kombinert med tett kobling mellom teori og praksis om avgjørende for at kursene har gode resultater. 5 Oslo Voksenopplæring Helsfyr

14 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 14 Voksenopplæringen samarbeider med Nav tiltak (fylket) om tilbudet. Kursene ligger inne som en del av Nav sine arbeidsmarkedstiltakskurs og deltakerne mottar derfor støtte fra Nav i de to første årene. De to siste årene får deltakerne lærlingelønn fra bedriften der de har læretiden. 6.2 Norskkurs med integrert arbeidspraksis Norsk med arbeidspraksis (NAP)-kursene fra Oslo Voksenopplæring Skullerud er gode eksempler på hvordan norskopplæringen kan kombineres med praksis ute på en arbeidsplass. Kursene er et samarbeid mellom voksenopplæringen og Nav der arbeidspraksis gjennom Nav er integrert med norskopplæringen. Læreren er tilgjengelig for både arbeidsgiver og deltaker i praksisperioden. Kursene baserer seg på at deltakerne selv skal finne praksisplass som en del av læringsprosessen den første tiden på kurset. Læreren veileder og støtter deltakerne i denne prosessen og bidrar for eksempel med sitt nettverk. På NAP-kursene får deltakerne besøk av læreren på praksisplassen som kartlegger og underviser på arbeidsplassen. På denne måten kan læreren koble norskundervisningen på skolen sterkt mot erfaringene deltakerne gjør ute i praksis. Samtidig sørger norsklæreren for at språket utvikles systematisk slik at deltakerne får mulighet til å oppnå formaliserte norskkunnskaper fra norskprøvene. Modellen fra NAP-kursene i Oslo gir viktige erfaringer knyttet til hvordan voksenopplæringssentrene kan samarbeide med Nav om arbeidsrettede kurs og hvordan de kan organisere arbeidstid slik at læreren kan følge opp deltakerne i praksis. 6.3 Fagkurs for deltakere uten skolebakgrunn Prosjektet Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet har pågått i perioden 2013 og 2014 og er gjennomført med midler fra IMDi. Levanger voksenopplæring har i prosjektet gjennomført fagkurs som en integrert del av norskopplæringen for spor 1-deltakere. Deltakerne har også hatt praksis som en viktig del av undervisningen. I sluttrapporten fra prosjektet blir tett oppfølging av fagperson ute i praksis med ekstra tilskudd fra Nav løftet frem som det største suksesskriteriet. Prosjektet så det som en stor samfunnsøkonomisk gevinst å få spor 1-deltakerne ut i arbeid og dette rettferdiggjorde det ekstra bruk av midler i denne fasen. I prosjektet er det utarbeidet fagplaner for pleieassistenter i helse og innenfor renhold. Fagplanene ligger tilgjengelig på nettsidene til Levanger voksenopplæring og planene er integrert i norskopplæringen 6. Voksenopplæringen bruker planene som forsterkninger til Alfabetiseringsmodulen og nivå A1 fra Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Lærerne i norskopplæringen har best kompetanse når det gjelder opplæring for spor 1-deltakere, og det blir derfor prøvd ut ordninger der norskopplæringen samarbeider med Nav for å få til et best mulig tilbud for denne gruppen. 6

15 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN Norskkurs med praksis for innvandrere med høyere utdanning Vox har ansvaret for å følge opp kommuner som har mottatt kommunale utviklingsmidler fra IMDi til prosjekter knyttet til tiltak 3 i handlingsplanen «Vi trenger innvandrernes kompetanse». Formålet med prosjektene er å få mer kunnskap om hvordan opplæringstilbudet kan organiseres slik at innvandrere med høyere utdanning skal kunne bruke og bygge videre på utdanningen de har med seg til Norge. I 2014 fikk fire kommuner midler, og tre av kommunene fikk videreført prosjektene i I tillegg kom to nye kommuner inn som nye prosjekter i Norskopplæringen er i alle prosjektene kombinert med praksis. Voksenopplæringssentrene er opptatt av å benytte lærere som kjenner målgruppen og som har kunnskap om hvilke arbeidsplasser som kan være aktuelle for personer med høy utdanning. Det er også læreren som følger opp deltakerne ute på praksisplassen. Kommunene arbeider med å etablere et tettere samarbeid med bedrifter og næringsliv for å finne relevante praksisplasser. Det blir også sett på om elementer fra arbeidsgivers opplæring for nyansatte kan tas inn som en del av kursene på voksenopplæringen. Vox følger prosjektene videre i 2015.

16 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 16 7Samarbeid med arbeidsgivere For å få til arbeidsrettet norskopplæring i større grad, kreves det at voksenopplæringen, flyktningtjenesten og Nav inngår i et tettere samarbeid med næringslivet i regionen og med hverandre. Med næringsliv menes her både private og offentlige virksomheter. NHO-prosjektet «I jobb med ringer i vannet?» (Fafo, 2015) har som mål å involvere flere bedrifter i arbeidet med å rekruttere personer med redusert arbeidsevne. Selv om prosjektet ikke direkte omhandler personer med manglende norskferdigheter, er erfaringene fra prosjektet interessant å se på for å få mer kunnskap om hva som er viktig for å få til et godt samarbeid med aktuelle arbeidsgivere. Erfaringene er også i tråd med det Vox kjenner til fra voksenopplæringssentre som får til samarbeid med næringslivet. 7.1 God matching Erfaringer fra Bærum voksenopplæring (et av KUM-prosjektene) viser at en av de viktigste suksessfaktorene for et vellykket samarbeid med aktuelle arbeidsgivere, er at senteret bruker god tid på å kartlegge deltakerne og matche dem med aktuelle arbeidsplassers behov. Dette er i tråd med erfaringene fra NHO-prosjektet der det er blitt brukt en egen næringslivskonsulent med ansvar for kontakten mot næringslivet. Konsulenten bruker tid på å kartlegge hva bedriftene har behov for og arbeider for å få til en god matching med deltakere som kan passe inn på den enkelte arbeidsplass. Behovet bedriften har, knyttes til deltakernes kompetanse og personlige egenskaper. På denne måten bidrar næringslivskonsulenten til å øke sjansen for varige ansettelser (Fafo, 2015). En god match gir større sannsynlighet for vellykkede praksisperioder og gjør det lettere å få til et videre samarbeid med arbeidsgiveren. Bærum voksenopplæring har i 2015 fått midler innenfor IMDis tilskudd til mentor- og trainee ordninger for personer med innvandrerbakgrunn 7. Kommunen har ansatt en mentorkoordinator i HR-sektoren sentralt i kommunen, og vedkommende skal fungere som et mellomledd 7 Rundskriv 12/2015: Tilskudd til mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn.

17 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 17 mellom aktuelle deltakere og virksomheter i kommunen. Det vil fungere slik at voksenopplæringen sender CVer fra aktuelle deltakere til mentorkoordinatoren som da matcher dem opp til mentorer i relevante og aktuelle etater og virksomheter knyttet til kommunen. Mentorkoordinatoren vil også jobbe med å få inn flere aktuelle virksomheter og etater i kommunen til å delta som mentorer. På denne måten vil flere kommunale virksomheter bli engasjert inn i integreringsarbeidet av deltakere fra norskopplæringen. 7.2 Fast kontaktperson Det er ressurskrevende for arbeidsgivere å tilby praksisplasser fordi deltakerne ofte trenger mye oppfølging og veiledning. Forskning og erfaringer viser at arbeidsgivere er mer positive dersom de får en fast kontaktperson som følger opp deltakeren og er lett tilgjengelig dersom det oppstår problemer (Spjelkavik, 2014). Dette er i tråd med erfaringene både fra NHO-prosjektet og fra Bærum. I Bærum er de derfor nøye på at norsklærerne har fleksible ordninger innenfor lærernes arbeidstidsavtale nettopp for å kunne følge opp på en god måte når arbeidsgiver har behov for det. Når det gjelder å rekruttere personer med svake norskferdigheter på arbeidsplasser, mener Vox at det bør være norsklæreren som fungerer som denne kontaktpersonen. Vox erfarer at ledere ved opplæringssteder kan være usikre på hvilke muligheter som ligger i lærernes arbeidstidsavtale når det gjelder opplæring utenfor klasserommet. Avtalen gir muligheter til å organisere opplæringen på en slik måte at lærerne kan følge opp deltakerne på en arbeidsplass. Vi ønsker å rette større fokus på slike måter å organisere opplæringen på og løfte frem gode eksempler fra steder de får til slik arbeidsrettet opplæring med tett kontakt mot arbeidslivet. 7.3 Økonomiske insentiver Det er viktig at det finnes ordninger som gjør det mulig for kommunen å dekke arbeidsgivers økonomiske kostnader rundt oppfølging og tilpassing for en aktuell kandidat over lengre tid. Arbeidsgivere er opptatt av at rekrutteringen skal være økonomisk lønnsom på sikt. Noen kandidater vil trenge mer oppfølging og opplæring for å fungere i en stilling enn det en arbeidsgiver har kapasitet til innenfor sine stillingsrammer og opplæringsprogram for nyansatte. På KVP-konferansen i april , fortalte HR-sjefen i blomsterbutikk-kjeden Mester Grønn om sine erfaringer med inkludering av personer fra Nav. Hun var særlig opptatt av at kontaktpersonen fra Nav eller kommunen må vise forståelse for at tiden hun eller butikkledere bruker på møter, oppfølging og samarbeid, koster penger for bedriften. Dersom det blir for mange skjemaer, møter eller problemstillinger arbeidsgiveren må bruke sine ressurser på, blir det mindre interessant å inngå et slikt samarbeid videre. Dette taler for at det bør finnes gode økonomiske insentiver som kan dekke kostnader for bedrifter som ønsker å bidra til å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. 8 KVP konferansen 2015:

18 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 18 I tillegg til å ha mulighet for å gi arbeidsgivere kompensasjon for arbeidstid og ressurser, bør arbeidsmiljøtiltak som for eksempel lønnstilskudd brukes for å få til gode overganger til varige ansettelsesforhold. Lønnstilskudd i en lengre periode kan gjøre det enklere for arbeidsgiver å få til en ansettelse på sikt fordi de da kan bruke lengre tid og ressurser på opplæring og inkludering av personen. Dette var også et av poengene fra HR-sjefen i Mester Grønn. Hun mente at det er viktig at arbeidsgiveren får mer tid til å inkludere den aktuelle kandidaten på arbeidsplassen. Dette kan gjøres ved at ansettelseskostnadene dekkes av Nav i en overgangsperiode. 7.4 Samfunnsansvar og mål om et inkluderende arbeidsliv Erfaringer fra voksenopplæringen viser at det kan være vanskelig å få arbeidsgivere til å bidra med egne ressurser for å rekruttere innvandrere med svake norskferdigheter. Noen gjør det fordi de føler et samfunnsansvar, mens andre bidrar kun ut fra et reelt rekrutteringsproblem de ønsker å løse. Mange voksenopplæringssentre bruker mye tid og ressurser på å opprette og beholde en god kontakt med lokalt arbeidsliv. I NHO-prosjektet nevnt over, ble intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 9 ) brukt som en inngangsport til aktuelle bedrifter. IA-bedrifter skal ut fra avtalen jobbe for å øke sysselsettingen av personer som står utenfor arbeidslivet. I avtalen blir et inkluderende arbeidsliv sett på som et av de viktigste virkemidlene for arbeids- og sosialpolitikken til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Nav Arbeidslivssenter er et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv og finnes i alle fylker. Virksomheter som har inngått en IA-avtale får en egen kontaktperson fra arbeidslivssenteret. Senteret kan bistå bedrifter og arbeidsgivere som ønsker å få råd og veiledning om inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Blomsterkjeden Mester Grønn er et godt eksempel på dette. Bedriften har hatt nært samarbeid med Nav Arbeidslivssenter for å inkludere både mennesker med nedsatt arbeidsevne og innvandrere med svake norskferdigheter. Et bedre samarbeid mellom kommunen og Nav Arbeidslivssenter, kan tenkes å gjøre det enklere å få flere arbeidsgivere til å engasjere og forplikte seg i inkluderingsarbeidet av innvandrere lokalt. 9 IA-avtalen: id752432/

19 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 19 8Vox sine anbefalinger Under følger Vox sine anbefalinger om hvordan norskopplæringen kan bli mer arbeidsrettet. Læreren fra norskopplæringen bør følge opp deltakerne på praksisplassen slik at det blir en god sammenheng mellom opplæringen i klasserommet (undervisningsrommet) og arbeidsoppgavene på praksisplassen (arbeidsrommet). Vox vil bidra til å utvikle og spre gode modeller for organisering av norskopplæringen der læreren følger opp deltakere i praksis. Styrke samarbeidet mellom voksenopplæringen, flyktningtjenesten og Nav om arbeidspraksis som en del av norskopplæringen. NAP-kursene i Oslo, beskrevet i kapittel 6.2, er gode eksempler på samarbeid mellom voksenopplæringen og Nav der norsklæreren følger opp deltakerne i arbeidspraksis. Legge til rette for at mer av den ordinære norskopplæringen flyttes ut til arbeidsplasser. Dette forutsetter økte ressurser til kommunene og incentiver for arbeidsgivere. Arbeidsrette den ordinære klasseromsundervisning i større grad ved valg av tema og materiell i undervisningen. Vox vil i sitt formidlingsarbeid bidra til at de arbeidsrettede temaene i læreplanen i større grad blir vektlagt helt fra begynneropplæringen. Løfte frem og prioritere ordninger som gjør det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta imot innvandrere i praksis. Det kan være ressurser til å kunne tilby en fast kontaktperson, lønnstilskudd, gode kartleggingsrutiner før praksisutplassering og kompensasjon for tapt arbeidstid for ansatte i bedriften som følger opp deltakeren. Vurdere å legge inn sterkere føringer i IA-avtalen om at inkludering av personer som står utenfor arbeidslivet også gjelder personer som har svake norskferdigheter 10. Navs arbeidslivssenter bør veilede bedrifter som ønsker å bidra til slik inkludering og eventuelt sette dem i kontakt med norskopplæringen i kommunen. Dette kan bidra til at flere IA-bedrifter tar større del i inkluderingsarbeidet av denne gruppa. 10 SSB: I alt var personer registrert som helt ledige i 4. kvartal Av disse var innvandrere, noe som utgjør 38 prosent av alle helt ledige.

20 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 20 Litteraturliste Aasheim, S., Lorange, I. (2012): Muntlig norsk i praksis opplæring i muntlig kommunikasjon på arbeidsplassen, Vox Birkeland. P., Larsen. F.M. (2014) Kunnskap om alfabetisering, Litteratur om alfabetisering og andrespråkstilegnelse, Vox Bråthen, M. og Lien, L. (2015): Ringer i Vannet, NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering, Faforapport 25:13, Fafo Frøysland, K. og Spjelkavik, Ø (red.), (2014): Inkluderingskompetanse, Ordinært arbeid som mål og middel, Gyldendal Akademisk Hvenekilde, H., Alver, A., Bergander, E., Lahaug, V., Midttun, K. (1996). Alfa og omega. Om alfabetiseringsundervisning for voksne fra språklige minoriteter. Oslo: Novus. Kulbrandstad, L.I. (2003). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget Næss, R. (2014): Kapittel 16: Å lære norsk fra grunnen av i en arbeidssituasjon i boka Inkluderingskompetanse, Gyldendal Akademisk Sandwall, K. (2013): Att hantera praktiken om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatserpå arbeidsplass/praksis, Doktorgradsavhandling, Göteborgs universitet, Institutionen för svenska språket Svendsen Pedersen, M. (2007): På vej med sproget arbejde, livshistorie og sproglæring, Danskuddannelse til voksne udlændinge, Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration, Danmark Tee White (2014): Embedding the development of language skills into vocational teaching, Director, Elimu Training and Consultancy, England Norway, Innlegg på Vox konferanser, Oslo Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering (2013): Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen,

21 ARBEIDSRETTING AV NORSKOPPLÆRINGEN 21 Vedlegg - begrepsavklaring Vi opplever at det er mange begreper som blir brukt på ulike måter innenfor temaet arbeidsrettet norskopplæring. Vi gir under en avklaring på hva Vox legger i de mest aktuelle begrepene: Arbeidsretting av norskopplæringen innebærer at norskopplæringen har fokus på arbeidslivet og på å gi deltakerne opplæring som er nyttig for å komme i arbeid. Slik opplæring kan foregå: i ordinære klasser som en kombinasjon mellom ordinære klasser og arbeidsplass som norskopplæring ute på en arbeidsplass Arbeidslivskunnskap kunnskap om arbeidslivet som formelle og uformelle regler i arbeidslivet, HMS-avtalen, arbeidstid, kommunikasjon på arbeidsplassen, ledelseskultur og liknende. Arbeidsnorsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som behøves i arbeidslivet Bransjenorsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som er viktig i en gitt bransje Yrkesrettet norsk ord, uttrykk og språklige ferdigheter som er viktig i et gitt yrke. Fagnorsk - Norsk som støttefag innenfor godkjente fagplaner som bygger opp til fagbrev. Språkpraksis - Språkpraksis kan brukes i en tidlig fase i norskopplæringen. Hensikten er å forbedre språkferdighetene og gi deltakerne mulighet til å praktisere norsk i autentiske situasjoner. Praksisen kan arrangeres gjennom voksenopplæringen, eller i annen kommunal regi. Arbeidspraksis - Arbeidspraksis er et arbeidsmarkedstiltak, og hensikten er å styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis bør bygge på deltakerens kompetanse, og gi opplæring og relevant arbeidserfaring i forhold til den enkeltes individuelle plan.

22 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: