Saker til behandling. 6/14 13/ Utredning av fysioterapitjenesten i Vennesla kommune 4. 8/14 14/ Årsmelding - Vennesla eldreråd

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 5/14 13/ Saker til behandling Ny organisering av Film & kino og norsk kino- og filmfond 2 6/14 13/ Utredning av fysioterapitjenesten i Vennesla kommune 4 7/14 14/ Frisklivsentralen - evaluering av prosjektperioden /14 14/ Årsmelding - Vennesla eldreråd /14 14/ Årsmelding Rådet for funksjonshemmede 11 10/14 14/ /14 14/ Vennesla, Torhild Bransdal ordfører Statusrapport fra prosjektet Likeverd og muligheter - barnehage Behov for flere barnehageplasser fra august Eikeland oppvekstsenters barnehage

2 Saker til behandling 5/14 Ny organisering av Film & kino og norsk kino- og filmfond Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: Film & Kino har i dag en styringsmodell som baserer seg på kommunalt eierskap til kinoer. Denne strukturen foreslås nå endret. Det foreslås også endringer i styringen av Norsk kino- og filmfond. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune ser det som naturlig at Film & Kino endres fra å være en kommunal medlemsorganisasjon til å bli en bransjeorganisasjon som også inkluderer private aktører. 2 Vennesla kommune tar til etterretning at det foreslås at Norsk kino- og filmfond enders fra et fond som eies og forvaltes av Film & Kino til et selvstendig fond med eget styre som oppnevnes av Kulturdepartementet. Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev fra Film & Kino datert Vedlegg 2: Høringsdokumentet «Arven» 2

3 Bakgrunn for saken: Film & Kinos landsmøte vedtok i 2012 å nedsette et utvalg for å vurdere organisasjonens situasjon i lys av de endringene som nå skjer i kino- og videomarkedet. Utvalget skulle blant annet vurdere hvilke konsekvensene det får for Film & Kinos legitimitet og politiske gjennomslag at private aktører nå overtar en større andel av kinomarkedet og at salget av fysisk DVD synker dramatisk mens nye aktører kommer til i de elektroniske plattformene. Utvalget har vurdert fire ulike modeller. Det anbefaler at Film & Kino endres fra å være en kommunal medlemsorganisasjon til å bli en bransjeorganisasjon, der både private og kommunale kinoer samt videobransjen er medlemmer. Norsk kino- og filmfond endres fra et fond som eies og forvaltes av Film & Kino til et selvstendig fond med eget styre som oppnevnes av Kulturdepartementet. Den nye organisasjonen foreslås styrt av et representantskap der kinoene er representert etter størrelse (lineært i forhold til besøkstall) og videobransjen får 1/6 av stemmene. Representantskapet velger styre for organisasjonen Film & Kino har i dag en styringsmodell som baserer seg på kommunalt eierskap til kinoer, med et landsmøte som høyeste organ. Vennesla kommune er også medlem i Film & Kino og har egen kommunal kinodrift. Utvalgets forslag til nyorganisering er sendt ut på høring med høringsfrist 1. mars Endelig behandling av endringsforslagene vil skje på Film & Kinos landsmøte i juni Merknader: Det er naturlig at man ser på organiseringen av organisasjonen Film & Kino i lys av den enorme omveltningen som har vært innenfor visning og distribusjon av film. Med flere aktører vurderer rådmannen det hensiktsmessig at organisasjonen endres fra en kommunal medlemsorganisasjon til en bransjeorganisasjon der både offentlige og private kinoer er medlemmer. Rådmannen foreslår at kommunen stiller seg bak den foreslåtte endringen av organisasjonsmodell 3

4 6/14 Utredning av fysioterapitjenesten i Vennesla kommune Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 031 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: I 2013 fikk vi utarbeidet en egen rapport som beskriver kommunens totale fysioterapitilbud. Denne ble ikke behandlet som egen sak, men lagt ved som bakgrunnsinformasjon for sak 44/13: «Organisering av fagområdene fysioterapi, rehabilitering og friskliv - planer for Videreutvikling». Etter ønske fra Levekårsutvalget legges rapporten nå fram som egen sak. Målet er å gi en bedre politisk orientering om kommunens fysioterapitjeneste, muligheter og utfordringer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levekårsutvalget tar rapporten «Bedre samhandling, bruk av kompetanse og ressurser» - en utredning av fysioterapitjenesten i Vennesla kommune til etterretning. 2. Levekårsutvalget tar rapport fra samarbeidsmøtet mellom kommunale tjenester og privatpraktiserende fysioterapeuter i Knutepunkt Sørlandet til orientering. Vedlegg: 1. Rapport - Utredning av fysioterapitilbudet i Vennesla kommune 2. Mail fra Morten Kittelsen, tillitsvalgt for de private fysioterapeutene 3. Rapport fra samarbeidsmøte mellom kommunale tjenester og privatpraktiserende fysioterapeuter i Knutepunkt Sørlandet 4

5 Bakgrunn for saken: Vi har i flere år opplevd et økt press på fysioterapi/rehabiliteringstjenestene i kommunen. Dette har ført til økt press og lengre ventelister hos de som utfører tjenesten, både på de kommunale og de privat fysioterapeutene med driftstilskudd. Fysioterapi er en lovpålagt tjeneste, hvor de som har rekvisisjon har rett på behandling. Hvordan kommunen leverer tilbudet via kommunalt ansatte eller private fysioterapeuter med driftstilskudd - er opp til den enkelte kommune å bestemme. Det er heller ikke satt noen krav til maks ventetid. Det er likevel helt avgjørende for enkelte pasientgrupper med rask opptrening for å få tilbake best mulig funksjonsevne og hindre varig nedsatt funksjonstap. I økonomiplanen 2013 ble det derfor vedtatt å utrede dagens totale fysioterapitilbud for å finne ut hvor «skoen trykker mest». Samtidig ble det lagt inn midler til et nytt årsverk ( uten å konkludere om det skulle være en kommunalt ansatt fysioterapeut, et privat driftstilskudd eller en ergoterapeut. Målet har vært å øke pasientkapasiteten innen fysio-/ rehabiliteringstilbudet i kommunen. På bakgrunn av denne kartleggingen, anbefalinger i rapporten og interne drøftinger, har vi fra høsten 2013 ansatt en ny kommunal fysioterapistilling i tillegg til en rekke interne endringer (jfr sak 44/14). Målet med utredningen var tredelt: a) få bedre oversikt over det totale tjenestetilbudet i kommunen (fra 0-100), som til nå har vært fordelt mellom tre ulike ledere og i to ulike seksjoner b) se på muligheter internt for mer effektiv/samorganiser drift c) få anbefalinger om hvor styrkningen av tilbudet trengs mest Undersøkelsen ble gjennomført av Marie Christine Calisch, som samtidig har vært prosjektleder for Frisklivssentralen. Hovedkonklusjonen i rapporten var at fysioterapitjenesten preges av lite samhandling og for dårlig utnyttelse av ressursene på tvers. Det anbefales en samlokalisering og en felles fagenhet for å kunne utnytte kompetanse, effektivisere og samhandle bedre enn dagens situasjon tillater. Det anbefales også en nøyere gjennomgang av driftsavtaler og en kommunal fysioterapiplan som sier hvilke grupper som skal prioriteres høyest. Rapporten ga ikke noen klare svar på hvor skoen trykket mest, men belyser en del områder som er sårbare, og anbefaler primært tiltak som styrker den interne samhandlingen for å oppnå bedre utnyttelse av dagens ressurser. Rapporten var med som et vedlegg i sak 13/02932 «Organisering av fagområdene fysioterapi, rehabilitering og friskliv - planer for videreutvikling». Etter ønske fra Levekårsutvalget legges rapporten nå fram som egen sak for å få en bedre orientering om kommunens fysioterapitilbud. I etterkant er det også kommet en rapport fra samarbeidsmøte mellom kommunale- og 5

6 privatpraktiserende fysioterapeuter i Knutepunkt Sørlandet som gir nyttige anbefalinger knyttet til samme tema. Denne legges også med i saken til orientering. Merknader: I etterkant av denne rapporten har kommunen gjennomført en intern omstrukturering som bygger på anbefalingene som framkom (jfr. sak 13/02932 Organisering av fagområdene fysioterapi, rehabilitering og friskliv - planer for videreutvikling). Fysioterapitilbudet for voksne er nå samlet under sammen enhet, Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering, med en felles fagleder for fysio- og rehabiliteringstjenesten. I tillegg er det fra høsten 2013 ansatt en ny kommunal fysioterapeut. Dette vil styrke fagområdet, og gi muligheter for å effektivisere tjenestetilbudet i større grad. Frisklivssentralen vært drevet på prosjektmidler fra Prosjektet ble ikke videreført for 2014, men vil i år prøves ut i fast drift (uten ekstra ressurser) under denne enheten, hvor målet er mer forebygging og mer sammenhengende tjenester, samt bedre utnyttelse av fysio- og rehabiliteringsressursene. 6

7 7/14 Frisklivsentralen - evaluering av prosjektperioden Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: Vennesla kommune har hatt «Frisklivssentral»-tilbud i tre år. Tilbudet har vært finansiert ved hjelp av prosjektmidler. Midlene har vært brukt til engasjementstillinger (fra 20 til 40 %) i perioden. Det statlige tilskuddet vi har fått til utvikling av Frisklivssentralen er nå avsluttet. Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering har påtatt seg og implementere Frisklivssentralen i deres ordinære drift for som en forsøksordning. Erfaringer (kost/nytteeffekten) fra driften i år vil være avgjørende for om Frisklivssentralen kan videreføres i 2015 uten kommunalt driftstilskudd. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar evalueringen av Frisklivssentralen til etterretning. Vedlegg: 1. Evaluering av Frisklivssentralen 7

8 Bakgrunn for saken: Resultatet fra prosjektperioden er oppsummert i vedlagte evaluering, utarbeidet av folkehelsekoordinator og kommuneoverlege Per-Kjetil Dalane. Oppsummert ser vi at en fast etablert Frisklivsentral vil ha mye større potensiale for å lykkes i forhold til de statlige føringene og målsettingen. Vi vil da kunne jobbe mer tverrfaglig og langsiktig og oppnå varige resultat. I budsjettet for 2014 ble det ikke funnet rom for å videreføre driften med ekstra kommunal finansiering. Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering har likevel påtatt seg å implementere Frisklivssentralen i ordinære drift i 2014, som en forsøksordning. Det ligger klare forventninger fra staten om at alle kommunene skal ha en egen Frisklivsentral i ordinær drift, men foreløpig er det ikke lovpålagt. I 2013 fikk kommunen nye prosjektmidler fra Helsedirektoratet (kr ) til oppretting av Lærings og mestring-tilbud for kronikergrupper KOLS og diabetes, samt unge røykere og overvektige. Forutsetningen for å søke (og beholde) disse midlene er at kommunen har en egen Frisklivssentral. Dette er for 2014 ivaretatt. Erfaringer (kost/nytteeffekten) fra driften i år - under enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering - vil være avgjørende for om Frisklivssentralen kan videreføres i

9 8/14 Årsmelding - Vennesla eldreråd 2013 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I henhold til 4 i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd skal det årlig legges fram en melding om arbeidet i rådet. Denne skal legges fram for kommunestyret. Årsmeldingen fra Vennesla eldreråd for 2013 ligger vedlagt og legges med dette frem for politisk behandling. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsmelding for 2013 fra Vennesla eldreråd til orientering. Vedlegg: Årsmelding for eldrerådet i Vennesla kommune

10 Bakgrunn for saken: Årsmelding Vennesla eldreråd

11 9/14 Årsmelding Rådet for funksjonshemmede Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I henhold til 6 i Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal det årlig legges fram en melding om arbeidet i rådet. Denne skal legges fram for kommunestyret. Årsmeldingen fra rådet for funksjonshemmede i Vennesla kommune for 2013 legges herved fram for kommunestyret til behandling. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsmelding for 2013 fra rådet for funksjonshemmede i Vennesla kommune til orientering. Vedlegg: Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede i Vennesla kommune

12 10/14 Statusrapport fra prosjektet Likeverd og muligheter - barnehage Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 006 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 SAMMENDRAG: Politikerne i Vennesla ga administrasjonen i oppdrag å sette i gang et 3-årig prosjekt i skolene og barnehagene med formål å bedre levekårene i kommunen. Dette skulle gjøre gjennom å høyne utdanningsnivået samt bedre likestillingen mellom gutter og jenter. Delmål for barnehager og skoler: - Ansatte gir gutter og jenter like muligheter - Ansatte hjelper barna til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet Barnehagedelen av prosjektet ble satt i gang i Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta barnehager. I rapporten gis det en kort oppsummering av hvordan det er arbeidet i hver av de fire barnehagene, samt hvordan de kan se resultater i forhold til barnegruppa, foreldrene og personalet. Det er også oppsummert noen tips/suksesskriterier og erfaringer, samt veien videre. Personalet har fått seg mange aha-opplevelser underveis, og refleksjonen, både enkeltvis og i grupper, har gitt dem en langt større bevissthet når det gjelder egen kommunikasjon med barna. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Levekårsutvalget har behandlet statusrapport fra prosjektet Likeverd og muligheter barnehage, og tar rapporten til orientering. Vedlegg: Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter 12

13 Bakgrunn for saken: Politikerne i Vennesla ga administrasjonen i oppdrag å sette i gang et 3-årig prosjekt i skolene og barnehagene med formål å bedre levekårene i kommunen. Dette skulle gjøre gjennom å høyne utdanningsnivået samt bedre likestillingen mellom gutter og jenter. Prosjektet er forankret i Kommuneplan Denne er igjen knyttet opp til Regionplan Agder. Hovedmål: Vennesla kommune har system og rutiner som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Effektmål: Barn og unge i Vennesla tar bevisste valg for eget liv i forhold til utdanning og likestilling. Delmål for barnehager og skoler: - Ansatte gir gutter og jenter like muligheter - Ansatte hjelper barna til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet Organisering: Kommuneprosjektet har hatt en styringsgruppe, samt at skolene og barnehagene har hatt hvert sitt utviklingsnettverk ledet av rådgiverne på Oppvekstseksjonen. Barnehagedelen av prosjektet: Da barnehageadministrasjonen henvendte seg til alle barnehagene med spørsmål om noen ville være pilotbarnehager meldte 4 sin interesse, og prosjektet ble satt i gang i disse: Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta. Høsten 2011 ble UiA tilknyttet prosjektet med hensikt å kartlegge nå-tilstanden ifht å se om gutter og jenter ble gitt like muligheter av barnehageansatte. Høsten 2012 ble Likestillingssenteret på Hamar tilknyttet for å bistå med veiledning ifht tiltak. Barnehagedelen av prosjektet har vært finansiert av midler fra Fylkesmannen. I løpet av prosjekttiden har det vært gitt diverse skolering, veiledning og bruk av ulike refleksjonsverktøy, alt sammen med mål om å høyne bevissthets- og kunnskapsnivået hos alle ansatte. Visjonen har vært at ved å påvirke voksenrollen på ulike måter, vil det på sikt gi seg utslag hos barna ved at de blir mer bevisste og kan ta kloke, frie og selvstendige valg. I rapporten gis det en kort oppsummering av hvordan det er arbeidet i hver av de fire barnehagene, samt hvordan de kan se resultater i forhold til barnegruppa, foreldrene og 13

14 personalet. Det er også oppsummert noen tips/suksesskriterier og erfaringer, samt veien videre. Prosessarbeidet med å reflektere over og undersøke egen praksis har vært minst like viktig som resultatene. Målet har ikke vært å forbedre likestillingsstatistikken i Vennesla, men visjonen har vært å endre holdninger og handlinger hos ansatte slik at de handler slik at de hjelper barna til selv å kunne ta egne kloke og bevisste valg. Personalet har fått seg mange aha-opplevelser underveis, og refleksjonen, både enkeltvis og i grupper, har gitt dem en langt større bevissthet når det gjelder egen kommunikasjon med barna, noe som det gis flere eksempler på i praksisfortellingene i rapporten. Veien videre: Da rapporten skulle skrives, ble den en statusrapport, ikke en sluttrapport. Dette fordi barnehagene følte at de på ingen måte var ved slutten ennå, de ønsket å ta i bruk metodene som de nå har utprøvd og arbeide videre med temaet selv om selve prosjektet er avsluttet. Erfaringene spres i løpet av våren 2014 til de andre barnehagene i kommunen ved at det holdes 2 kurs; ett for styrere og pedagoger og ett for assistenter og fagarbeidere. Det er styrerne i pilotbarnehagene som er kursholdere. 14

15 11/14 Behov for flere barnehageplasser fra august Eikeland oppvekstsenters barnehage Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Ut fra tidligere erfaringer, innkomne søknader og fødselstall, ser styrer at det vil være behov for flere plasser og dermed økt driftsramme og behov for noe investering fra august 2014 for å kunne tilby alle nye søkere med rett en barnehageplass på Eikeland. Styrer anslår behov for inntil 10 nye plasser. Alternativet er å tilby plasser i barnehagene i Øvrebø. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Alle barn med rett som søker Eikeland oppvekstsenters barnehage tildeles plass der ved hovedopptaket Eikeland oppvekstsenters barnehage gis økt økonomisk ramme fra august Økte driftskostnader høsten 2014 anslås opptil kr Helårsvirkning 2015 kr Behov for investering 2014 i garderobe og grillhytte kr Økte kostnader innarbeides i 1. tertialrapport. 15

16 Bakgrunn for saken: Eikeland Oppvekstsenter barnehage har fra driftsmidler til 38 plasser totalt. I dag er det 49 barn som deler disse plassene. Ut fra tidligere erfaringer, innkomne søknader og fødselstall, ser styrer at det vil være behov for flere plasser og dermed økt driftsramme fra august 2014 for å kunne tilby alle nye søkere med rett en barnehageplass på Eikeland. Styrer anslår behov for inntil 10 nye plasser. Alternativet er å tilby plasser i barnehagene i Øvrebø, noe vi regner med det kan være plass til, men som ikke er ønskelig fra brukernes side ifht barnehageplass i nærmiljøet og kjøreavstand. Å gi alle med rett plass på Eikeland er gunstig for brukerne, men er utfordrende for driften både for gruppesammensetning ifht barn og personale samt effektiv økonomisk drift. Merknader: For å kunne tilby plasser på Eikeland til alle søkere med rett, vil det være nødvendig å utvide personalet med inntil 150 %, samt noe økte driftsmidler til leke- og arbeidsmateriell etc., kr I tillegg vil det være behov for investeringsmidler ifht flere plasser i fin/grovgarderobene, kr For å utnytte personalressursene og lokalene best mulig i fht antall barn, ser styrer for seg mulighet for nye og mer fleksible gruppeløsninger. Ennå flere barn på nåværende inneareal gir mye lyd, og lokalene gir få muligheter for inndelinger i smågrupper, noe styrer ønsker å gjøre noe med. Ønsket er å kunne investere i en grillhytte med utstyr, slik at barna kan være mer ute -grupper. Da vil barnehagen trenge et sted hvor barna kan komme seg inn ved behov, varme seg, spise, evnt lage mat etc. En grillhytte vil gjøre dette mulig, samt gi styrer en større fleksibilitet i fht inndeling av grupper, noe som igjen vil gjøre det lettere å kunne tildele plass til de varierte barnekullene som er på Hægeland. Anslag på investering er ca. kr Det er flere forhold som påvirker størrelsen på tilskuddet til de private barnehagene. Bl.a. vil fordelingen av små og store barn ha stor betydning. Dette gjør at det er vanskelig å si sikkert hvordan endringen på Eikeland vil påvirke tilskuddet til de private barnehagene. Vi har likevel grunn til å tro at økningen kan dekkes innenfor det totale budsjettet til barnehagene. 16