KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS
|
|
- Carsten Ulriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS Jorunn E. Olsen Institutt for plante og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Micael Wendell, Amsalu G Roro, Deepak Mahat, Jon Anders Stavang, Staffan Bengtson, Leiv Mortensen, Hans Ragnar Gislerød, Knut Asbjørn Solhaug, Sissel Torre
2 DYNAMISK KLIMASTYRING KONTROLL AV STREKNINGSVEKST Energisparing ved bruk av dynamisk klimastyring i delvis lukkede veksthussystemer der temperaturen i stor grad følger utetemperaturen Høy temperatur kan stimulere strekningsveksten i uønsket grad Kan en viss kjøling i varme perioder være aktuelt for å kontrollere strekningsvekst? Andre aktuelle faktorer for kontroll av strekningsvekst: lyskvalitet, UV-B 2
3 TEMPERATURKONTROLL AV STREKNINGSVEKST Planter reagerer ulikt på temperatur i dag- og nattfasen = Termoperiodisme (Went 1944) Hvordan påvirkes strekningsveksten av temperatur ulike tider på døgnet? Hvordan virker temperaturen sammen med lyskvalitet og UV-B? Hva er de bakenforliggende mekanismene for respons på temperatur ndg. strekningsvekst? 3
4 Plantehøyde (cm) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES EFFEKT AV TEMPERATURDROPP PÅ ULIKE TIDSPUNKT PÅ STREKNINGSVEKST I POINSETTIA Star Light 5 Lilo Kontroll 19ºC 19ºC 13ºC Start av 2 timers temperaturdropp 10 t daglengde (8-18), naturlig lys (sept Ås ) + tilleggslys 35 µmol m -2 s -1 (HPS) Moe et al.1992 Acta Hort 4
5 Internodielengde (mm) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES EFFEKT AV TEMPERATURDROPP PÅ ULIKE TIDSPUNKT PÅ STREKNINGSVEKST I BEGONIA Start av 2 t temperaturdropp (i mørke) Begonia x hiemalis Aphrodite Pink 10 t daglengde ( ), 55 μmol m -2 s -1 (HPS), 18ºC 12ºC Grindal & Moe 1994 Scientia Hort 5
6 EFFEKT AV TEMPERATURDROPP PÅ ULIKE TIDSPUNKT PÅ STREKNINGSVEKST HOS SPIRER AV VÅRSKRINNEBLOM Dag Natt 24ºC 12ºC, start (1) ved lys på 12 t daglengde (vekstkammere) Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) Modellplante i plantebiologien: Langdagsplante 6
7 EFFEKT AV TEMPERATURDROPP MIDT PÅ DAGEN OG MIDT PÅ NATTEN I ERT a b a 21ºC 13ºC (4 timer dropp, 15 dager) 12 t daglengde (vekstkammere) Ert (Pisum sativum) (Konstant Temperatur) 7
8 Plantehøyde (cm) EFFEKT AV TEMPERATURDROPP PÅ ULIKE TIDSPUNKT PÅ STREKNINGSVEKST I CAMPANULA ISOPHYLLA Dagforlengelse Nattavbrudd b Kontroll 19.5ºC (gjennomsnitt) 35 ab 32 21ºC 15ºC: 5 t fra morgen a 29 21ºC 15ºC: 5 t fra midt på dag b b 20 b a 17 c 14 a a b a Hvit Rødt : mørkerødt- forhold dagforlengelse/nattavbrudd 10 t naturlig lys, 14 t dagforlengelse (2-3 µmol m -2 s -1 ) 10 t naturlig lys, 5 t mørke, 4 t nattavbrudd (2-3 µmol m -2 s -1 ) 5 t mørke
9 GA 1 -nivå (ng g -1 FV) Relativ genaktivitet) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES GA-INAKTIVERING STIMULERES AV TEMPERATUR- DROPP I LYS, IKKE I MØRKE C 09:00-21:00 21 C GA2ox2 21 C 13 C 21:00-09:00 21 C 21 C 21 C 21 C 21 C 21 C 13 C 13 C GA2ox2 GA 19 GA Control 21 C 14:00 15:00 16:00 17:00 18:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 Aktivt GA2ox2 GA 1 Temperaturdropp 6 4 Inaktivt GA :00 15:00 16:00 17:00 18:00 Stavang et al Tid (t) 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 Kontroll Dropp Ert (Pisum sativum) 9
10 RESPONS PÅ LYS OG TEMPERATURDROPP OM DAGEN ER TO SIDER AV SAMME SAK Fotomorfogeneseproteinet HY5 tilstede i lys, men ikke i mørke, stimulerer gibberellin-inaktivering og derved lavere vekstrate i lys enn i mørke (ved samme temperatur) Mutant uten HY5 reagerer lite på temperatursenking Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) 10
11 Strekningsvekst (cm) Strekningsvekst (cm) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES RESPONS PÅ LYS OG TEMPERATURDROPP OM DAGEN ER TO SIDER AV SAMME SAK Normale planter HY5-mutant Negativ DIF Positiv DIF Ingen DIF Tid (dager) Tid (dager) Ert (Pisum sativum) 11
12 Strekningsvekst (cm) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES EFFEKT AV UV-B OG TEMPERATURDROPP PÅ STREKNINGSVEKST I ERT 20 C 20 C +UV-B 21 C 13 C 21 C 13 C +UV-B (40% ) Tid (dager) 12 h daglengde, Behandlinger: 6 t midt i lysperioden UV-B: 0.3 W m -2 (dose som ikke gir skade) 20 C 20 C UVB C UVB C 12
13 EFFEKT AV UV-A/UV-B PÅ UTPLANTNINGSPLANTER UV-A/UV-B-transmitterende vekthusmateriale Petunia x hybrida Polyethylene F-Clean Polyethylene Lobelia F-Clean April-Mai, 22-28ºC, Naturlig lys Mer kllorofyll, mer intens blomsterfarge Høyde (cm) FV (g) Bladareal (cm 2 ) Høyde (cm) FW (g) Antall blomster Polyetylen 14.5 b 51.0 b 751 a F-Clean 12.9 a 42.5 a 670 a Polyetylen 16.6 b 14.5 a 25.0 b F-Clean 14.6 a 17.2 a 33.6 a Torre et al Acta Hort 13
14 Gibberellin-nivå (ng g -1 FV) Gibberellin-nivå (ng g -1 FV) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES GIBBERELLIN-INAKTIVERING STIMULERES AV UV-B Skuddspisser av ert GA 1 GA 8 GA 8 /GA 1 Behandlinger
15 KONKLUSJONER Temperaturdropp ser ut til å redusere strekningsvekst mest effektivt midt på dagen, men responsen kan påvirkes av daglengde og lyskvalitet UV-B reduserer strekningsveksten og effekten øker ved temperaturdropp Redusert strekningsvekst i respons på lys og temperaturdropp er to sider av samme sak: Begge reduserer mengden av strekningsveksthormonet gibberellin ved å øke inaktiveringen Økt gibberellin-inaktivering skyldes at mengden av fotomorfogeneproteinet HY5 øker når lyset kommer på og ved temperaturdropp i lysperioden. UV-B reduserer gibberellin-innholdet ved å øke inaktiveringen 15
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerVekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre
Vekstregulering uten kjemiske midler Sissel Torre Bonzi og Alar Genotype, planteart, sort, dyrkingsprogram, årstid Kjemisk kontroll Plantehøyde Mekainsk kontroll Klimafaktorer Temperatur, lys, lyskvalitet
DetaljerHvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre
Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker
DetaljerVeksthusDynamikk og Plantevern
VeksthusDynamikk og Plantevern Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og Plantevern 1 VeksthusDynamikk/MelduggFri VeksthusDynamikk: 2013-2016. Budsjett: 13.620.000, hvorav kr 2.226.800 fra veksthusnæringen.
DetaljerMolekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne
DetaljerEnergieffektive belysningssystemer i veksthus
Energieffektive belysningssystemer i veksthus Karl-Johan Bergstrand NMBU, Ås SLU, Alnarp, Sverige Agurkdag, Mære, 2015-09-09 Å måle lysstyrke Lux-basert på mennskens uppfattelse µmol/m 2 /s -absolut tall
DetaljerEnvironmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?
Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret? 1 Veksthusplanters forhold til temperatur (uten hensyn til gartneren) 2 Eksempler fra forsøk med: - Roser - Agurk - Tomat
DetaljerBærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås
Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerFotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå
Fotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå 1 Leiv M. Mortensen Gartnerdagen18.10.16 En viktig oppgave i prosjektet VeksthusDynamikk har vært å undersøke hvordan produktiviteten
DetaljerNår biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
DetaljerEnergieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no
Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,
DetaljerStatus i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur
Status i prosjektene: VeksthusDynamikk og MelduggFri; litt om CO2 og temperature, spalteåpning energirelasjoner, lys/fotosyntese, nattemperatur Meldugg Hans Ragnar Gislerød Status: VeksthusDynamikk og
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerUltrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar
Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre
DetaljerVekstregulering av sommerblomster Magne Berland
Vekstregulering av sommerblomster 2013 Magne Berland De siste sesongene er det gjort en del erfaringer med bruk av CCC, Alar og Bonzi i blanding, i tabellen kalt MIKS. Det er viktig at plantene er i god
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerSelection Unique VAREFAKTA
Selection Unique 20 unike sorter blomsterfrø hvorav 6 stk. som er eksklusive for Weibulls Lekker design på forpakninger og stativ Skaper inspirasjon og kjøpelyst VAREFAKTA Frøene er farget og de små frøene
DetaljerKald jord i en varm framtid
Foto: Derek Bain Kald jord i en varm framtid Line Tau Strand 2111 2005 NORWEGI IAN UNIVERS SITY OF LIFE Kald jord i en varm fram mtid PERMASOM prosjektet (2008-2010) Organisk materiale i permafrost: molekylær
DetaljerVeksthusklima og biologisk bekjempelse
Veksthusklima og biologisk bekjempelse? www.novarbo.fi Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Annichen Smith-Eriksen, Veksthusringen Figur: Tian Qian MSc.BGreenhouse Horticulture WUR Gartnerdagene 25
Detaljeren videreføring av Hans R. Gislerød
VeksthusDynamikk en videreføring av VEKSTHUS-prosjektet Hans R. Gislerød OesiktVEKSTHUSposjektmotVD Oversikt VEKSTHUS-prosjekt VD Delprosjekt på energi videreføres, både på den tekniske siden (Gjennestad)
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVirking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG
1 P.b. 641, 0106 Oslo Tlf.: 22 41 30 35 Fax: 22 42 46 64 Kontonr: 7020.05.30053 PROGRAM FOR ENERGI OG MILJØTEKNOLOGI ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG Jakobsbråtan
DetaljerFLEKSIBLE TRANSPORTLØSNINGER FOR KJØLE- OG FRYSEVARER
PROFESJONELL MOBIL KJØLING KJØLE- OG FRYSEVARER LEGEMIDLER- OG SPESIALTRANSPORT FLEKSIBLE TRANSPORTLØSNINGER FOR KJØLE- OG FRYSEVARER EUROENGEL A WORLD OF COMFORT 2 PROFESJONELL MOBIL KJØLING KJØLE- OG
DetaljerKorleis kan arbeidstrening på gard føre til motivasjon og betre psykisk helse?
Korleis kan arbeidstrening på gard føre til motivasjon og betre psykisk helse? Lina H. Ellingsen-Dalskau, stipendiat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Prosjektleder og hovedveileder:
DetaljerLyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus
Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012 Skade av veksthusmellus Livssyklus
DetaljerKildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden
Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden Arve Heistad Associate Professor. Petter D. Jenssen Professor Norwegian University of Life Sciences 2111 2005 Kildeseparerende avløpssystemer
DetaljerPlantefabrikk under bakken i Oslo
Plantefabrikk under bakken i Oslo Tåsen Microgreens Christopher Rodriguez 21.11.2018 crodriguez121@gmail.com 93058204 Hva er en plantefabrikk? Definisjon: Plant production facility with a thermally insulated
DetaljerMed hjerte for sommerblomster (nye sommerblomster for neste sesong inntrykk fra Flower Trials 2019)
Med hjerte for sommerblomster (nye sommerblomster for neste sesong inntrykk fra Flower Trials 2019) Magne Berland, NLR Viken Årets Flower Trials var intet unntak, her ble det presentert et stort antall
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerArabidopsis thaliana, vårskrinneblom
Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerUtviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerFakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og Dato: 30.10.2015 kl. 10:00 Sted: Styrerommet Cirkus Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall:
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerPopulasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.
Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger, 16.-18. april 2012 Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Paul R. Berga, Bastiaan Stara,
Detaljer«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»
«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerGranbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerTemperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA
Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur
DetaljerStorskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?
Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet? Leiv M. Mortensen (Bicotec/NMBU) Frode Ringsevjen (Wiig gartneri) I Gartneryrket s 100 års-jubileum
DetaljerLettuce treated with UV-B pre-harvest had a higher content of phytochemicals but reduced storability compared to the control.
Effekt av lyskvalitet på vekst og innholdsstoffer i salat effect of light quality on growth and phytochemical content in lettuce christopher rodriguez Institutt for plante- og miljøvitenskap Masteroppgave
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
DetaljerNEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006
NEONATAL SYKEPLEIEDAG Bodø 7. November 2006 Lise B. Lønning, Haukeland Universitetssjukehus Tove M. Norland, Stavanger Universitetssjukehus Problemstilling: Hvordan kan nyfødtsykepleieren redusere risikoen
DetaljerOM DAGEN A OM NATTEN
OM DAGEN A OM NATTEN INSPIRASJON OG MONTERINGSTIPS Integrering av våre fleksible løsninger med en enkel serie lamper og punkt som alle kan fells inn i: Belegningsstein, fasade, mur, bed, terrasse, lecablokker,
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerTERMO-Blok Med Elektronisk Panel Type C
TERMO-Blok Med Elektronisk Panel Type C Driftsinstruksjon Sept.2012 side 1 Elektronisk kontroll panel - type C. Type C ute temperatur kompensator 1. Display Visning av temperatur til + 99 o C (over +99
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerKap. 1 Fysiske størrelser og enheter
Fysikk for Fagskolen, Ekern og Guldahl samling (kapitler 1, 2, 3, 4, 6) Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter Størrelse Symbol SI-enhet Andre enheter masse m kg (kilogram) g (gram) mg (milligram) tid t
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerBrukerveiledning. DEVIreg 535. Elektronisk intelligent termostat.
Brukerveiledning DEVIreg 535 Elektronisk intelligent termostat www.devi.com Innhold 1 Innledning................ 4 1.1 Sikkerhetsinstruksjoner..... 5 2 Innstillinger............... 6 2.1 Øk/senk foretrukket
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Tor-Henning Iversen (stedfortreder for Jens Rohloff)
DetaljerKan kunnskap fra avløpshåndtering i spredt bebyggelse og landbruk avhjelpe utfordringene i urbane områder?
NORGES MILJØ OG BIOVITENSKAPLIGE UNIVERITET (NMBU) Institutt for miljøvitenskap (IMV) Avløpskonferansen, Ås 13 og 14 mai, 2014 Kan kunnskap fra avløpshåndtering i spredt bebyggelse og landbruk avhjelpe
DetaljerWP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerVinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø
Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø Oversikt Vinterskader i gress til fôr og golf Fysiologiske prosesser
DetaljerNORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)
1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme
DetaljerFåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi
FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars
DetaljerVarenr HMS-nr.: Tidsstyrt Universalsender TIDS-UNI. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 2376 A2 Dato:
Tidsstyrt Universalsender TIDS-UNI Varenr. 1515 HMS-nr.: 232764 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2376 A2 Dato: 2017.03.23 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 4 I pakken 4 Utvendig 4 Baksiden 4 Under
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerBusser, Euro VI og avgassutslipp
Busser, Euro VI og avgassutslipp EMIROAD Drivstoffer og klimapåvirkning Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser med Euro VI-dieselmotorer Busser, SCR, AdBlue og kulde Busser med Euro VI-gassmotorer EMIROAD
DetaljerEksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT
Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06
DetaljerPULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005
MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER RAD-5 MASIMOSET BÆRBAR TYPE REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER:30 08 2005 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ
DetaljerKJØLESKAP OG FRYSERE. velge mellom integrerte modeller som matcher resten av kjøkkenet eller frittstående
51 KJØLESKAP OG FRYSERE velge mellom integrerte modeller som matcher resten av kjøkkenet eller frittstående til plassering. Det er også mulig å velge mindre modeller som passer under benkeplata og frigjør
DetaljerStrømforsyning ESE 24/2 Nødstrømsforsyning til 2 x EGM100A
Strømforsyning ESE 24/2 Nødstrømsforsyning til 2 x EGM100A Sammen med spjeldmotor EGM 100 A gir ESE nødopplukksfunskjon for friskluftsventilene ved spenningsbortfall. Sentralen har utgang for 2 stk. spjeldmotorer
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
DetaljerFinansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse
Finansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse Ellen Katrine Nyhus Universitetet i Agder Kjøp nå- betal senere Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets konferanse om unge voksne og betalingsproblemer
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerProduktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 11. Februar 2019
Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning Ivar Oveland 11. Februar 2019 Produktspesifikasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Introdusjon Arbeidet har vært 2 delt: 1. Produktspesifikasjon
DetaljerVarenr HMS-nr.: Tidsstyrt Aktivitetsvarsler TIDS-UNI. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 2376 B Dato:
Tidsstyrt Aktivitetsvarsler TIDS-UNI Varenr. 1515 HMS-nr.: 232764 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2376 B Dato: 2017.06.23 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 4 I pakken 4 Utvendig 4 Baksiden 4 Under
DetaljerFaggruppe genetikk og plantebiologi. Aktiviteter Utstyr Kompetanse
Faggruppe genetikk og plantebiologi Aktiviteter Utstyr Kompetanse 2111 2005 NORWEGIAN N UNIVERSITY OF LIFE SCIEN NCES 2 Orientering faggruppe gen netikk og plante ebiologi FAST VITENSKAPELIG PERSONAL -
DetaljerStrålenes verden! Navn: Klasse:
Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser
DetaljerAvslagsbrev 2 - stilling besatt - Rådgiver HMS Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 559710107 ***** ***** ***** ***** Dok.dato: 02.03.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 07.03.2010, Dokumenttype:,, Status: J, 12.04.2010 vslagsbrev 2 - stilling besatt - Rådgiver HMS Norsk institutt for skog og landskap - st. ref. 559710107
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport
1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
Detaljer